på nett verden Redder Mer dynamiske bedrifter med mange innvandrere Side 21 Jobb som teller lommebok. med stort hjerte og slunken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "på nett verden Redder Mer dynamiske bedrifter med mange innvandrere Side 21 Jobb som teller lommebok. med stort hjerte og slunken"

Transkript

1 B-PostAbonnement Returadresse: Utrop Postboks 163 N-1319 Bekkestua Norges første flerkulturelle avis & tv 17. mai 07. juni 2012 kr 20,- årgang 9 nr. 7 med lettnorsksider! Utdanning og Karriere Redder verden Ung byråkrat Aneela Khan (25) fikk jobb hos Utenriksdepartementet kort tid etter utdanningen. Side 19 på nett Penger er ikke nødvendig for å forandre verden, mener Rahim Nicolay Ali (KrFU). Nå lager han nettsted for deg med stort hjerte og slunken lommebok. Side 23 Tekst Jobb som teller Etter 13 år i Norge fikk Sriranji Aruba en jobb hun er kvalifisert for, som regnskapsfører. Det takker hun Vålerenga Fotball for. Side 20 Mer dynamiske bedrifter med mange innvandrere Side 21

2 Norges første flerkulturelle avis & tv 17. mai 07. juni 2012 kr 20,- årgang 9 nr. 7 med lettnorsksider! Advarer mot rus på mottak Asylsøkere på mottak mangler nettverk og familie som vanligvis beskytter mot rus, sier Espen Freng. Side 10 Halal-maten inntar norske butikker Norske muslimske familier etter spør i stadig større grad halal ferdigmat og barnemat. Snart kommer en rekke nye produkter i hyllene til flere store norske matvarekjeder. Side 12 Foto: Rudy Hermann Vender hjem Pakistanske kvinner velger ofte husmorrollen etter fylte 25. Side 5 Et liv på landet Tross stor fraflytting fra bygdene, klarer noen å holde på innvandrerne. Side 8 Leder: ARS misforstår overvåkning Side 2 Ideologi på vei ut Over hele Europa vil statsledere kvitte seg med multikulturalismen. Side 6

3 Leder Are Vogt Moum Mer overvåkning? Siden 22. juli har det foregått en debatt om trusselen fra den ekstreme høyresiden. Hvor alvorlig er denne? Har vi vært blinde for den nye såkalte «kontra-jihad»-bevegelsens voldspotensial? Nå har Antirasistisk senter (ARS) meldt seg på i denne debatten med fornyet styrke. Onsdag forrige uke ga senteret ut rapporten «Høyreekstremisme i Norge». Samtidig rykket Shoaib Sultan, rådgiver ved senteret og medforfatter av rapporten, ut i Klassekampen og krevde mer overvåking av høyreekstreme nettsider. Dette er et utspill som er egnet til å skape misforståelser. Det er riktig som Sultan sier til Klassekampen at det er behov for mer kunnskap om høyreekstreme og antimuslimske nettverk og organisasjoner. Men overvåking er bare i liten grad egnet til å skaffe til veie og spre slik kunnskap. Overvåking som utføres av PST, er i stor grad hemmelig og retter seg dessuten først og fremst mot dem som kan tenkes å utføre voldshandlinger eller terrorangrep. Det er derfor viktig å skille skitt og kanel i denne saken. Ja, det er behov for økt oppmerksomhet fra PST sin side på det brede spekteret av radikaliserende tendenser på ytre høyre. Men dette dreier seg først og fremst om overvåkingsmetoder. Noe av grunnen til dette er at terrortrusselen i dag i all hovedsak kommer fra soloterrorister, ikke organiserte grupper. Dette er det nye med dagens situasjon. Motstrategiene må vi selv, altså relevante samfunnsaktører, utvikle. Vi er nødt til å undersøke nærmere hva som fører fra ord til handling. Hvor er linken mellom ideologi og terror? Dette er fremdeles i liten grad kartlagt og forstått. Sultan er selv inne på dette når han sier: Det er ikke sannsynlig at Norwegian Defence League eller Stopp Islamiseringen av Norge skal gjennomføre terrorhandlinger, men det er verdensbildet de er med på å skape som kan gi folk som Breivik en misjon. Det er godt mulig Sultan har rett i dette. Men det er lite PST kan gjøre for å motvirke at høyreekstreme og ekstremt antiislamske verdensbilder formes. Det må vi selv sørge for. Det er ikke uproblematisk når ARS skriver: PST har uttalt i media at de ikke engang har fulgt med på de mest ekstreme sidene, og at de mener slik monitorering er problematisk i forhold til ytringsfriheten. Denne tilnærmingen kan ikke vedvare. Selv om ytringsfriheten må være et sentralt hensyn, kan det ikke være en absolutt sperre mot monitorering av høyreekstreme holdninger. Utrop mener det er viktig å tenke nøye gjennom hvilken grenseoppgang vi ønsker oss mellom ytringsfrihet og legitim overvåking. Det er viktig for PST å kjenne til den ideologiske utviklingen på ytre høyre, men det er høyst usikkert om slik kjennskap fordrer en systematisk monitoriering, og det må uansatt vurderes nøye hvilke sider som kvalifiserer til å betegnes som «de mest ekstreme». Her nærmer vi oss fort grenselandet for politisk overvåking, noe Utrop er kritisk til. Den som leser rapporten til Antirasistisk senter, vil imidlertid se at andre mottiltak mot radikalisering også er viet nokså stor plass. Det er bra. Utrop ser fram til gode initiativer fra Antirasistisk senter på dette viktige feltet. «Her nærmer vi oss grenselandet for politisk overvåking, noe Utrop er kritisk til.» «Egentlig praktiserer kommunene assimilering» Mislykket distri Manglende integreringskunnskap i departementene er blant årsakene til at innvandrere flytter til storbyer. Av Majoran Vivekananthan Norge har en særegen distriktspolitikk. Staten brukte 34 milliarder i 2011 på ulike distriktspolitiske tiltak. Målet var å få flere til å bli boende i distriktene. Selv om Sp sitter ved makten og Norge aldri har brukt mer penger på distriktspolitikk, klarer ikke utkantkommuner å holde på ungdommen eller kvinnene. Differensiert arbeidsgiveravgift, styrket kommuneøkonomi, integreringstilskudd og bedre samferdseltilbud er eksempler på tiltak for å styrke distriktene. Men politikerne har ikke satt i gang riktige tiltak for å beholde innvandrere i kommunene rundt om i Norge. Nest alle flyttet Takket være innvandrere fikk hele 51 distriktskommuner en økning i antallet innbyggere, mens de andre kommunene har mistet innbyggere. Innvandrere står for 4/5 av veksten på landsbasis. Men at også innvandrere etterhvert flytter til storbyer, er kjent. Tendensen er at når boplikten opphører etter endt introduksjonsprogram, flytter innvandrere i større grad fra distriktene og bosetter seg i storbyer. For noen år tilbake hadde 10 prosent av befolkningen i Vardø personer fra Sri Lanka. Nå er det få familier igjen der, fordi de fleste har flyttet til Oslo. Årsaken var ikke bare at fiskeindustrien i nord gikk dårlig og mange mistet jobben, men det var også at de barna til dem som etablerte familier der kom i skolealder. Foreldrene ønsket at barna skulle lære tamilsk språk, kultur og mer fellesskap med sine landsmenn i tillegg til grunnskolen. Feil forståelse Norge har hatt innvandrere i mange år. I de store byene finnes det samlingslokaler for muslimer, men det må ofte en kamp til for å få lov til å bygge moské. I utrop as Besøksadresse: Postadresse: Org.nr: Annonseansvarlig: Annonser: Abonnement: Lakkegata 55 D, 3. etg. Utrop AS P.b Youngstorget, 0028 Oslo Johan Gåsvatn Daglig leder: Ansvarlig redaktør: Redaktør: Redaksjonsleder (fung.): E-post: Telefon: Sms: Faks: Majoran Vivekananthan Majoran Vivekananthan Alfredo Biamont Are Vogt Moum Layout: Forsidebilde: Avistegner: Trykk: Fora Medier Berit Roald/Scanpix. Fanney Antonsdóttir Nr1 Trykk Grefslie AS Abonnement For alle henvendelser om angående abonnement på Utrop, faktura, betaling, kreditnota osv., ta kontakt med kundeservice: (+ 47) eller Utrops publiseringsvilkår kan du lese på: utrop.no/betingelser Utrop arbeider i tråd med regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom- plakaten og Redaktørplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale kan reise klage til Pressens Faglige Utvalg, Boks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: , faks:

4 nyheter Illustrasjon: Fanney Antonsdóttir Norge blir mer kulturblandet En fersk SSB-rapport viser at annengenerasjons innvandrere i liten grad henter ektefelle fra familiens hjemland. Kanskje er vi i ferd med å gifte oss til et ekte flerkulturelt samfunn? Av Claudio Castello Siden 1990 har antallet familieinnvandrere blitt mer enn tredoblet, fra til nær i 2010, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig kan også undersøkelsen fastslå at innvandrere som kommer gjennom nye ekteskap med personer med innvandrerbakgrunn bidrar til en svært liten del av den samlede innvandringen. Folk tror det er vanligere enn det det faktisk er. I 2010 var det for eksempel bare 81 norskfødte med pakistansk innvandrerbakgrunn som hentet en ektefelle fra utlandet, forteller Kristina Andreassen, rådgiver i SSB, til Aftenposten. iktspolitikk mindre kommuner er motstanden enda større. Enkelte kommuner har som mål å ta i mot flyktninger med ulik etnisk bakgrunn og religion. Kommunene antar feilaktig at dette vil føre til raskere integrering. Egentlig praktiserer de assimilering, som har mottatt effekt. Flyktninger føler seg ensomme og har ingen sosiale nettverk av egne landsmenn. Resultatet er at de flytter til større byer. Tilgang til morsmålsundervisning, religiøse møtesteder, matvarer fra hjemlandet og muligheten for kontakt med andre landsmenn med like interesser er årsaker som oppgis av dem som flytter til større steder. Beholde identitet Etter det Utrop erfarer, er det ingen motsetning mellom det å beholde sin egen kultur, religion, språk og identitet så lenge det er i tråd med menneskerettighetene, og å bli integrert og være godt tilpasset det norske samfunnet. Integrering handler om nettopp det: Tilpasse seg selv og å bli inkludert i det store norske fellesskapet uten å miste seg selv. Tamilene i Norge er et godt eksempel på dette. Til tross for at mange tamiler bor konsentrert i Groruddalen, er både menn og kvinner i nesten like mye i arbeid som etnisk norske, ungdom tar høyere utdannelse i større grad enn etnisk norske, det er lite kriminalitet osv. Samtidig har tamiler vært flinke til å lære barna sitt eget språk som er en viktig identitetsmarkør for denne gruppen. Departementene svikter Det er ikke nok at Barne- og likestillingsdepartementet alene står for integreringsarbeidet. Både Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Næringsdepartementet og Kulturdepartementet må på banen. De to sistnevnte er verst i klassen. Kulturdepartementet har i dag ingen politikk for hvordan kultur skal bidra til integrering, men er opptatt av at personer med innvandrerbakgrunn skal innlemmes i de norske kulturinstitusjonene. Det er vel og bra, men ikke nok. Nærings departementet har rett og slett ingen politikk når det gjelder innvandrere i distriktene. Thai-koner og enslige polakker Ifølge statistikkene er også thailendere den største gruppen kvinnelige «ekteskapsinnvandrere». De gifter seg med etnisk norske menn. Mens de enslige polske mannlige arbeidsinnvandrere som kom i kjølvannet av EU og EØSutvidelsen, etterhvert har fått selskap av koner eller kjærester. Jeg synes tallene er mildt sagt oppsiktsvekkende. Et gjennomgående argument i integreringsdebatten, fra den mer skeptiske siden, går på at visse grupper vil «overta» Norge gjennom giftermål med folk fra egen gruppe og store barnekull. Tallenes tale viser at dette er høyst tvilsomt. Siste gjenlevende tabu Beregninger fra SSB og andre kilder viser også forskjeller mellom innflyttergruppene når det gjelder eksogami (det å gifte seg utenfor ens egen etnisitet) og endogami, som er det stikk motsatte. En undersøkelse fra 2006 byr på mye interessant stoff. Blant annet at tre av fire med pakistansk bakgrunn finner ektefelle i utlandet, som regel av samme kulturbakgrunn. Stadig flere tyrkere giftet seg med personer uten innvandrerbakgrunn, chilenere var en av de mest eksogame gruppene, mens vietnamesere finner hverandre i Norge. At det er stor variasjon i ekteskapsmønstre, viser at det norske samfunnet er på vei til å endre seg på et av de siste tabuområdene i flerkulturdebatten: hvem du skal dele resten av livet med. Spørsmålet er om vi åpner opp for et mangfoldig samfunn også på soverommet. Selv så jeg veldig få kulturblandende par i Norge inntil for en år tilbake, og første gang jeg observerte en person med afrokaribisk bakgrunn og en muslim fra det subindiske området gift med en etnisk europeer var på min første Englandstur på midten av 90-tallet. Gammel tankegang Fortsatt snakker vi om hvor viktig det er at at kjæresten er en «god muslim» eller «en god kristen jente fra Vestlandet». Inntil videre har vi som samfunn ikke helt turt å slippe det gamle og etterleve det kulturblandede Norge vi ofte drømmer om. Flerkultur handler nemlig ikke bare om inkluderende arbeidsliv eller diskrimineringsvern, men om den frie retten til selv å velge hvem man vil være sammen med, og etterhvert bygge et liv sammen med. Og da er det desto hyggeligere at stadig flere etterlever dette idealet. «I 2010 hentet 81 norskfødte med pakistansk bakgrunn en ektefelle fra utlandet.» Utrop.no for 5 år siden: Ny organisasjon for eks-muslimer i Norden Publisert: :34 En organisasjon med det kronglete navnet «Sentralrådet for eks-muslimenes organisasjon» ble lansert fredag den 25. mai i Stockholm. I erklæringen som ble sendt til media i forkant av pressekonferansen begrunnes initiativet slik: «Vi mennesker som har flyktet fra islamsk terrorisme, vi som kritiserer innblanding av religion i menneskenes hverdagsliv, vi ateister og sekulære mennesker som forsvarer menneskerettigheter og kvinners rettigheter, har fått nok.» Initiativtaker til kampanjen, iranskfødte Mina Ahadi, var tilstede og holdt en tale der hun fortalte om bakgrunnen for kampanjen og den store fremgangen den har hatt i Tyskland. Eks-muslimer har som mål å danne en motvekt til islamske organisasjoner, bryte tabuer og forsvare sekularismen. Dette er en ny bevegelse for sekularisme som kan kalles for en ny renessanse i Europa, sa Ahadi, som mener at islam verken kan reformeres eller moderniseres. Frafall av islam straffes fortsatt med døden i land som Iran, Saudi-Arabia og Sudan. Selv i det sekulære Vesten risikerer ateister med muslimsk bakgrunn trusler, trakassering og vold. Det er ennå ikke akseptert av det store flertallet av muslimer at noen velger å forlate religionen, hevder hun.

5 mangfoldige meninger Hasj og løk: Grønland i Oslo er en multikulturell møteplass. Her fra reggaekonsert i bydelen for noen år tilbake. Foto: Flickr En sang bare en sang? Kan det være at Hans Rotmo, mannen bak den utskjelte sangen «Vi fra andre», har et poeng? Av Tove A. Andersson Diskusjonen om Hans Rotmos (f. 1948) nye CD går høyt på nettet, spesielt på grunn av innholdet i sangen «Vi fra andre» som noen mener er rasistisk, andre satirisk. Hans Rotmo har vært kjent som visesangforfatter siden 1970-tallet med Vømmøl Spelemannslag. «Vi fra andre» er en ny versjon av Wergeland «Vi ere en nasjon vi med» og sammen med en knekt flaggstang på forsiden av albumet, er dette det nærmeste vi har kommet kritikk av nasjonen Norge på lang tid. Vi fra andre Vårt nye land vi frydes ved/ og aldri det forlater/ Vi er fra fjerne himmelstrøk/ men vi er ikke på besøk/ selv om vi lukter hasj og løk/ og prater rart når vi prater Det «rotvelske» må tolkes dit hen at det handler om de svært mange dialekter og sosiolekter som finnes i dette langstrakte landet. Etter flere album har Rotmo skrevet dramatikk og skjønnlitteratur og står bak publikumssuksesser som «Trekkspillkrigen» og «Bønder i solnedgang» på Trøndelag teater. Vil ikke ansette Rotmo Sjefen ved Trøndelag Teater, Kristian Seltun, har imidlertid ingen plass til Rotmo i dag. Ifølge Adressa reagerer teatersjefen på sangen der Rotmo synger «snart starter revolusjonen». Han uttaler at han ikke kunne tenke seg å ansette Rotmo. På nettet florerer diskusjonen om Rotmo bare målbærer holdninger som finnes i samfunnet, om dette er satire eller om mannen uttrykker sine egne holdninger. Det beste er å gå til kilden. Rotmo viser seg å ha vært svært frittalende tidligere, uten at det skapte den samme debatt. Norge blir jo muslimsk i løpet av 50 til 100 år, sa Hans Rotmo til NRK i «Hvis jeg skulle sagt det jeg faktisk mener om islam, så er jeg ikke langvarig på denne kloden.» Redd for å kritisere Under overskriften «Rotmo tør ikke refse islam» viser det seg at refseren, som ikke har stått tilbake for religionskritikk, har vært tilbakeholden med å kritisere islam. Han utga den kritiske juleplata «Vårres jul» i Med referanse til karikaturstriden, har Rotmo et poeng. Å bruke ytringsfriheten til religionskritikk i form av satire, har ikke blitt tatt godt i mot i flere land, spesielt land med svake demokratiske tradisjoner. På to år har imidlertid frykten hans for å uttrykke seg kritisk, også til islam, åpenbart minsket. Hvis jeg skulle sagt det jeg faktisk mener om islam, så er jeg ikke langvarig på denne kloden, nei, sa Rotmo til NRK den gangen. Et av versene på det nye albumet tyder på at Rotmo har forstått at «mer åpenhet, mer demokrati» også skal gjelde kulturkritiske tekster. Han prøver seg med noen nødrim. Vi kutter og snitter i sopper og fitter/ på gutter og jenter og nykonvertitter/ Omskjæring er vår kultur/ og vi har mer på lur Kvaliteten må bedømmes Spørsmålet er om vi ønsker et samfunn der folk er redde for å uttrykke seg kritisk, et samfunn der hva som er humor avgjøres av staten. Den Ola Nordmannske mangelen på dannethet i omgang med ytringsfriheten kan sammenlignes med hvordan vi våryre kaster klærne når sola stikker fram i april og etterpå klager på forkjølelse. Vi har frihet, men vet ikke helt hvordan den skal brukes til beste for oss selv og andre. I intervjuet med NRK hevder Rotmo at islamkritikk må komme fra muslimer og at det ikke vil bli oppfattet som særlig opplysende om det kommer fra ham. Det skal jeg holde meg langt unna, sa han den gang. Som all musikk og tekst bør også Rotmos CD «Trossetrua Band» vurderes. «Hjelpeløst elendig», skriver Dagsavisens anmelder Bernt Erik Pedersen og følger opp med at den «høres sjelden ut som noen på noe tidspunkt har spilt noe sammen, eller prøvd å synkronisere trommespor med bass og gitar, for eksempel». Pedersen hevder at felesoloen halter stygt og kaller teksten rasistisk oppgulp. Om innvandringssatire egner seg på plate, kan man konkludere med at det ikke har lykkes denne gang. Wergeland snur seg neppe i graven, ettersom teksten er flau og mangler politisk sprengstoff.

6 nyheter Foto: Asim Bharwani Ulik bakgrunn, ulik yrkesdeltakelse Innvandrere fra Irak har 48 prosent sysselsetting for menn og 32 prosent for kvinner. Blant iranere er de samme tallene 58 og 53 prosent Pakistanere og tyrkere har beholdt tradisjonelle kjønnsrollemønstre Vietnamesiske kvinner har relativt høy sysselsetting, og har forbedret sine levekår betraktelig over tid Kun kvinner fra Chile og Bosnia-Hercegovina har høyere sysselsetting enn tamilske kvinner Kulturelle forventninger gir lavere sysselsetting Norsk- pakistanske kvinner mindre yrke saktive Norskfødte kvinner med pakistansk og tyrkisk bakgrunn over 25 år er mindre aktive i utdanning og arbeid enn i første halvdel av tjueårene. Kulturelle faktorer kombinert med lavt utdanningsnivå er blant hovedårsakene. Av Claudio Castello En SSB-undersøkelse fra 2011 viser at det er langt flere menn enn kvinner som jobber blant flere innvandrergrupper. Ida Marie Andersen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har sett nærmere på tilgjengelig statistikk om innvandrerkvinners holdninger til arbeidsdeltagelse. Hun fant at holdningene til å kombinere ekteskap og barn med yrkesdeltakelse er svært forskjellige hos minoritet og majoritet. Selv om giftermål nå utsettes lengre enn før, er det fortsatt vanligere å gifte seg og få barn tidligere enn majoriteten, skriver hun i bloggen sin. Utdanningsnivået påvirker både yrkesaktiviteten blant kvinner og likestillingen hjemme. Samtidig er det store variasjoner etter landbakgrunn, for eksempel er 62 prosent av de pakistanske mennene er yrkesaktive, men bare 30 prosent av kvinnene. For Sri Lanka er tallene henholdsvis 75 prosent og 62 prosent. «Vi ser stor forskjell mellom innvandrerkvinner og norskfødte kvinner med innvandrer foreldre» Hjemmeværende Kristin Henriksen, forsker i SSB, skriver på ssb.no at innvandrerkvinner i større grad står utenfor arbeidslivet enn innvandrermennene. Kvinner i jobb er også mer likestilte og har nærmere tilknytning til et norsk nettverk. Konklusjonene baserer hun på en undersøkelse fra Rådgiver i Statistisk Sentralbyrå (SSB), Bjørn Olsen, fremhever kjønnsrollemønsteret fra hjemlandet som en del av årsaken. Forskjellen i yrkesdeltagelsen mellom menn og kvinner gjelder særlig de fra Tyrkia, Irak, Afghanistan, Somalia og Pakistan. Vi ser at mange av disse kvinnene er familiegjenforente og kan ha mange barn. I de flyktningdominerte gruppene har flere relativt kort botid i Norge, og kvinnene ser ut til å prioritere omsorgsoppgaver i hjemmet de første årene i Norge. Samtidig finner han godt etablerte grupper i Norge i samme statistikk, blant annet fra Tyrkia og Pakistan. Kort botid forklarer dermed ikke alt. Høyere blant norskfødte Og selv om norskfødte kvinner med minoritetsbakgrunn er mindre aktive i arbeidslivet, så er de oftere i arbeid enn ikke-norskfødte. Blant kvinner i 20-årsalderen har de norskfødte kvinnene en sysselsetting som ligger cirka 13 prosentpoeng over innvandrerkvinnene. I gruppen norskfødte er dessuten forskjellene mellom menn og kvinner ikke større enn i befolkningen totalt. Også holdningene er markert forskjellig mellom de to gruppene. 60 prosent av dem som selv har innvandret fra Pakistan, mener mor bør være hjemme med barn under tre år, mens bare 25 prosent av dem som er født i Norge mener det samme, påpeker Ida Maria Andersen ved HiOA. Viktig å avlive mytene Norsk-pakistanske Sana jobber fulltid som revisor og bor i Oslo. Til Utrop sier hun situasjonsbeskrivelsen til SSB kan skape myter som bør avkreftes. Jeg har selv hatt tanter og kusiner som har jobbet vettet av seg. Stadig flere av mine venniner med pakistansk opprinelse studerer og jobber mer. Hvordan vil du isåfall forklare tallene? Norsk-pakistanere har forskjellig livssituasjoner, akkurat som alle andre. Enkelte reduserer stillingsprosenten sin. Men dette har ingen ting med vår kultur å gjøre. Også mange norske kvinner jobber mindre når de får barn. Sana er fast bestemt på at dette ikke handler om «kultur» eller «undertrykking». Når jeg selv får barn, så må jeg regne med å endre jobbsituasjonen min. Det er umulig å kombinere 12-timers arbeidsdager i de mest travle revisjonsperioder i løpet av året med et normalt familieliv. Jeg vet også om norsk-pakistanske menn som har gått ned i stilling for å få mer tid til kone og barn. Her er det snakk om at begge parter inngår et kompromiss, forklarer Sana. Sammendrag på lettnorsk Mange innvandrerkvinner jobber mindre enn norske kvinner. De har ofte lavere utdanning. Men de har også andre holdninger til jobb og familie. Det viser forskning og statistikk. Men det er stor forskjell på kvinner fra forskjellige land. Kvinner fra Tyrkia og Pakistan jobber mindre enn kvinner fra Sri Lanka og Iran. Det er også stor forskjell på kvinner født i Norge og kvinner født i utlandet. Kvinner med foreldre fra Pakistan jobber mindre enn etnisk norske kvinner, men forskjellen er mye mindre. Jeg tror ikke dette handler om kultur eller undertrykking, sier Sana fra Pakistan. Hun kjenner mange kvinner som jobber mye. Ordforklaring Kjønnsroller hva folk flest mener er riktig at en mann eller en dame skal gjøre og hvordan de skal oppføre seg Omsorg det å sørge for, ta vare på, ta ansvar for Holdning tanker og meninger som gjør at du oppfører deg på en bestemt måte. For eksempel du liker ikke svarte mennesker, derfor oppfører du deg dårlig mot dem Snitt Gjennomsnitt. Eksempel: gjennomsnittet av 10, 8 og 6 er 8. 24/3=8

7 nyheter Multi kultura lismens død? For få år siden var multikulturalisme et honnørord blant mange fremtredende politikere og akademikere i Europa. I dag er det en politisk retning som møter kritikk fra alle hold. Hva har skjedd? Av Oskar Klaren Multikulturalisme er en ideologi eller politisk strategi som går inn for et fellesskap som inneholder flere ulike kulturer, hvor alle kulturer er likeverdige. I lang tid har innvandringskritikere og høyrepopulister kritisert multikulturalismen. Det er en misforstått doktrine som fremmer kulturrelativisme og skaper parallellsamfunn, har det blitt hevdet. Eller som Hege Storhaug skriver i sin bok Men størst av alt er friheten: «For meg framstår den multikulturalistiske ideologien som motsatsen til en utvikling mot et bedre samfunn. Ideologien beskytter maktstrukturene det rådende kollektivet og individene forsvinner.» Det politiske establishment støttet inntil for et par år siden multikulturalismen. I Sverige ble det arrangert «mångkulturår» og utarbeidet abstrakte planer for flerkulturelle utbygginger av samfunnet. Her i Norge ville man at alle skulle ha rett til å gå med sin egen flagg i 17.mai-toget, og vi fulgte opp med vårt eget Mangfoldsår i Men bare et par år etter, i 2010, opplevde Europa en helomvending. Innenfor et tidsrom på et par måneder gikk Europas mektigste politikere gikk ut i det offentlige og uttrykte misnøye med multikulturalisme som politisk verktøy. Nicolas Sarkozy og David Cameron erklærte at multikulturalismen var død, og kulturkonservative intellektuelle advarte mot dens påståtte farer. De kanskje hardeste ordene kom fra den tyske forbundskansleren Angela Merkel under en CDU-konferanse: Multikulturalismen har mislyktes totalt. Videre erklærte hun: Konseptet hvor vi lever side om side og er fornøyde med det, fungerer ikke. Vi bygger våre tradisjoner på et kristent tankesett, og det er det som definerer oss. Den som ikke kan akseptere det, befinner seg på feil plass. «Uoffisiell multikulturalisme utgjør en dominerende politisk strategisk tenkemåte i Norge.» Multikulturalisme og velferd Alle de skandinaviske landene hadde lenge en integreringspolitikk inspirert av multikulturalisme, men ble etter hvert styrt i ulike retninger. Sverige, Danmark og Norge har siden den gang beveget seg i nokså ulike retninger. I Sverige holder man til en viss grad fortsatt på den multikulturalistiske arven fra 1970-tallets sosialdemokrati. På midten av 1970-tallet fant man i multikulturalismen svaret på hvordan man skulle reformere den assimileringsdoktrinen som landets integreringspolitikk til da hadde vært styrt av. Det svenske antropologparet Jonathan og Kajsa Ekholm Friedman skriver i antologien, Bortom stereotyperna. Invandrare och integration i Danmark och Sverige, at multikulturalismen skulle skape en ny plattform for integrering. Men i dette mislyktes den fatalt. Man ville ha et pluralistisk samfunn, et samfunn der befolkningen var inndelt i mange ulike segmenter, og dette ble utrettet i multikulturalismens navn. I dag beskriver paret Friedman Sverige som et av de mest segregerte landene i Europa. En utfordring for fremtiden Danmark er sannsynligvis det landet i Skandinavia som har beveget seg lengst bort fra den opprinnelige multikulturalismen. Det hele begynte med en rapport skrevet av demografen Poul Christian Matthiessen som kom rundt årtusenskiftet. Rapporten viste at i år 2020 ville 13,7 prosent av Danmarks befolkning være første- eller annengenerasjons innvandrere. Debatten som fulgte i kjølvannet at Mathiessens rapport bidro til en radikal endring i regjeringens innstilling til innvandring og multikulturalisme. I mai 2002 introduserte Dansk Folkeparti det som skulle utmerke seg om en av Europas strengeste innvandringslover. Noe som også fått sterk kritikk, siden de nye lovene bare styrker marginaliseringen av danske innvandrere. Jonathan og Kajsa Ekholm Friedman peker på hvordan de seneste forandringen i den skandinaviske demografien har resultert i mange ulike etniske enklaver med en høy grad av vold og andre 70-tallsideal står i fare for å havne på hi st former for kriminalitet, og mener at det er den politiske multikulturalismen som hindrer disse grupper fra å på en bra måte kunne integreres inn i samfunnet. Uoffisiell doktrine Hvor står så Norge i dette bildet? Farida Ahmadi, sosialantropolog og forfatter bak boken Tause Skrik, hevder vi har en skjult multikulturalisme også i Norge. I Norge eksisterer en implisitt multikulturalisme som politisk strategi. Jeg kaller dette den uoffisielle multikulturalismen. Uoffisiell fordi Norge ikke uttrykkelig har en multikulturell politikk slik Canada har. Likevel mener jeg at en uoffisiell multikulturalisme utgjør en dominerende politisk strategisk tenkemåte i Norge som skaper og reproduserer smerte og ulikhet. I Tause Skrik konstaterer Farida Ahmadi at man i den multikulturalistiske debatten bare ser mennesker ut fra kultur, etnisitet og, i stedet for å sette seg inn i de sosiale problemene, velger multikulturalistene å forklare forskjellene med kultur. Multikulturalismen marginaliserer innvandrere og påfører dem smerte den har ekskludert dem fra beskrivelsen av nasjonen og skaper et sterkt skille mellom «oss» og «dem» Unni Wikan, professor i sosialantropologi ved UiO, argumenterer at innvandrere i Norge altfor ofte blir så avhengige av det norske velferdssystemet at det blir vanskelig at komme seg ut av det og advarer mot en kommende underklasse i Norge, hvor muslimer og andre ikke-vestlige innvandrere utgjør en uforholdsmessig stor gruppe. I sin bok, Mot en ny norsk underklasse, beskriver Wikan en situasjon der det, innenfor visse innvandrergrupper, blir begått brudd mot menneskerettighetene, og hvor dette blir ignorert av politikerne. Et definisjonsspørsmål Hva har så de gjenværende tilhengerne av multikulturalismen å si til sitt forsvar? Enkelte multikulturalister har hevdet at kritikk av multikulturalisme bare er en skjult form for fremmedfiendtlighet. Å kritisere multikulturalismen har blitt en måte å kritisere flerkultur og komme unna med det på, sier Lisa Bjurwald, svensk journalist, forfatter og tidligere medlem av den antirasistiske organisasjonen Expo. De fleste vil eller tør ikke si hva de egentlig tenker om det følsomme spørsmålene, og da blir det magiske begrepet multikulturalisme lett å angripe. Multikulturalisme er imidlertid ikke én doktrine eller ideologi. Den kan betegne helt ulike samfunnsidealer, hevder Cora Alexa Døving i sin bok Integrering: teori og praksis. Det alle former for multikulturalisme har til felles er at den opprettholder kulturforskjeller. Alt fra de europeiske kolonistyrene og apartheid i Sør-Afrika til dagen integreringspolitikk i land som Sverige og Canada er i prinsippet eksempler på multikulturalisme. Der er derimot store variasjoner i hvilken grad kulturforskjeller er utgangspunkt for samfunnsorganiseringen. I Sør-Afrikas apartheid var opprettholdelsen av etniske forskjeller en grunn-

8 nyheter i storiens skraphaug struktur for hele samfunnet. Multikulturalismen i for eksempel Canada dreier seg derimot om tiltak for å fremme kulturelt mangfold, mens de økonomiske og juridiske reglene er de samme for både minoriteten og majoriteten. Thomas Hylland Eriksen, en av Norges mest produktive sosialantropologer og samfunnsdebattanter, og av mange oppfattet som en kompromissløs forsvarer av det flerkulturelle samfunnet, har imidlertid lenge argumentert for en kritisk forståelse av multikulturalismen, som er noe annet enn det flerkulturelle. Allerede i 1993 skrev han: Multikulturalismen gir ingen moralske råd. Den kan bare fortelle oss at verden ser forskjellig ut fra forskjellige ståsteder. Å gjøre multikulturalismen til moralsk rettesnor vil i siste instans innebære at man gir avkall på enhver moral: da vil man komme til å godta hva som helst, bare det kan begrunnes ut fra en eller annen «kultur». I våre dager er en slik posisjon jevngod med ingen posisjon. Ordforklaring Honnørord: et ord som vi bruker om noe vi mener er bra Kulturrelativisme læren om at samfunn er forskjellige, og vi ikke kan forstå en kultur ut fra en annen, men bare ut fra kulturen selv. Derfor kan nordmenn f eks ikke kritisere kjønnslemlestelse fordi det er en del av en annen kultur. Råde herske, ha makten Helomvending å snu helt rundt, å forandre mening fullstendig London-bydelen Tower Hamlets regnes ofte som et eksempel på hvor segregert England har blitt de siste 40 årene. Bydelen har litt under 60 prosent etniske briter. Foto: Mostaque Chowdhury Fakta Multikulturalisme er en ideologi som går inn for å institusjonalisere fellesskap som inneholder flere ulike kulturer. Ordet brukes for eksempel om den befolkningens sammensetning i skoler, firmaer, nabolag, byer eller stater. Ordet har hatt en rekke betydninger, fra det å gå inn for lik respekt for ulike kulturer i et samfunn, via det å gjøre det til et mål å opprettholde kulturelle forskjeller til det at staten betegner og behandler folk ulikt ut fra hvilken gruppe de tilhører. Kultur blir sett på som sentralt og definerende av de fleste multikulturalister. Multikulturalisme ses ofte som det motsatte av assimilering, og samfunn som preges av multikulturalisme har blitt beskrevet som «salatboller» (salad bowl) heller enn smeltedigler (melting pot). Sammendrag på lettnorsk Hva skjer med multikulturalismen? Europa har fått mange innvandrere de siste 40 årene. Før tenkte mange at innvandrere vi ikke trenger å blande kulturene. Alle må få bestemme selv hvilken kultur de skal ha. Det kaller vi multikulturalisme. Men nå er det mange som kritiserer multikulturalismen. Den fører til at folk ikke har kontakt. Alle lever hver for seg. Lederne i Tyskland, Frankrike og Tyskland vil ikke ha multikulturalisme. De vil at den europeiske kulturen skal komme først. Cora Alexa Døving er en norsk forsker. Hun mener det finnes mange typer multikulturalisme. Sør-Afrika hadde fram til 1994 en rasistisk type multikulturalisme. Men Canada har hatt en motsatt multikulturalisme som vil gi like kulturelle rettigheter til alle. Verden rundt Amerikansk terrorlov hindret mathjelp Når det krigsherjede Somalia i fjor ble rammet av tørke og sultkatastrofe, var mediene raskt ute med å skylde på den islamistiske Al-Shabaab-militsen for å blokkere humanitær hjelp fra å nå Sør-Somalia. Men ifølge Ken Menkhaus, professor i statsvitenskap ved Davidson College i North Carolina, har USAs anti-terrorlover spilt en like stor rolle, skriver nyhetsbyrået IPS. Humanitære organisasjoner suspenderte matleveransen til tørke- og sultrammede områder under kontroll av Al-Shabaab i frykt for å bryte med USAs omstridte Patriot Act. Loven forbyr enhver å ha økonomisk samkvem med land, organisasjoner eller grupper USA har på sin terrorliste. Brudd på Patriot Act kan bety straffeforfølgelse. Jeg tror det hele handler om et ønske fra Obama-administrasjonen foran det kommende presidentvalget om ikke å gi sine republikanske motstandere inntrykk av at man er «myk» overfor terrorisme, sier Menkhaus til IPS. Ville stoppe «Miss Svart Frankrike» Ultranasjonalister fra gruppen Nouvelle France i Paris protesterte utenfor lokalene hvor man avholdt den aller første «Miss Svart Frankrike»-kåringen i Paris nylig, melder Radio France International. Et gruppemedlem, som insisterte på å være anonym, fortalte radiokanalen at Frankrike bør være for franskmenn. Hvorfor skal asiater og afrikanere komme hit og ha flere rettigheter enn oss? Kan vi ikke også ha en «Miss Hvit Frankrike»? Frederic Royer, arrangør av kåringen, avviser kritikken og langer ut i stedet ut mot en «internalisert rasisme» i den franske moteindustrien. Alle de svarte modellene jeg kjenner, forteller meg at de ikke finner arbeid i Frankrike, så de reiser til London og New York. Franske blader har nesten aldri svarte kvinner på forsiden heller, sier han til RFI.

9 nyheter Tynset er en av suksesskommune når det gjelder integrering. Her fra Internasjonal kafé på Tynset, mars Foto: Marianne Konow En godmodig elg hilser innvandrerne velkommen i Tynset. Ikke-vestlige flytter til storbyene Slik kan distriktene beholde innvandrere Distrikts-Norge trenger flere innbyggere. Men flyttestrømmen av innvandrere og flykt ninger går mot storbyene, og særlig Oslo. Hva kan distriktene gjøre for å holde på «sine» innvandrere? Av Hilde Sundre I 2040 vil nær halvparten av innbyggerne i Oslo ha innvandrerbakgrunn, mange av dem vil være ikke-vestlige. På landsbasis vil 24 prosent ha innvandrerbakgrunn, men andelen ikke-vestlige vil være langt lavere i distriktene enn i Oslo. Flyktninger kan illustrere det mønsteret et flertall av ikke-vestlige innvandrere følger. Mange flyktninger blir i dag bosatt i en distriktskommune, men flytter senere til sentrale strøk. Selv om flyktninger i mindre grad flytter til byene etter innføringen av Introduksjonsordningen, velger de fortsatt oftere storbyen enn befolkningen forøvrig. Mulighet for arbeid og utdanning, og ønske om å komme i nærheten av familie og egne landsmenn er noen av grunnene til at de fleste vil bo i Oslo. Kulturelle tilbud er også viktig. I tillegg kan klima være en viktig flyttegrunn for noen, sier Henrik Cenar, seksjonsleder i IMDI Øst. Vekk fra bygda Statistisk Sentralbyrås Monitor for Sekundærflytting fra 2011 viser at flyktningers flytting er mer sentraliserende enn andres. Flest flytter til Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Rogaland. Fylkene flest flytter fra er Nordland, Troms, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Det er særlig de minste og minst sentrale kommunene som opplever fraflytting. Oslo og Stavanger hadde beholdt over 90 prosent av sine bosatte 2005-flyktninger i 2010, mens enkelte distriktskommuner mistet alle «sine» flyktninger. Tross dette lykkes noen små kommuner. Vestre Toten og Sauherad bosatte 15 flyktninger hver i I 2010 bodde alle disse fortsatt i kommunen. Hva kan være forklaringen på at enkelte kommuner viser en helt motsatt trend enn hovedtendensen? Forsker Aadne Aasland ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har i rapporten «Derfor blir vi her» sett nærmere på innvandrere i Distrikts- Norge. I rapporten nevnes barnas utdanning som en viktig grunn for flytting til byen. Mange er også opptatt av bedre å få brukt sin kompetanse i arbeidslivet. Andre vil flytte nærmere egen familie, religion og kultur. Det oppleves dessuten ofte vanskelig i distriktene at det er mangel på møteplasser, store avstander, opplevelse av isolasjon, og dessuten vær og klima, sier Aasland. Men det finnes altså distriktskommuner der innvandrere trives og der de i stor grad velger å bli. Mer enn folkemusikk Vinje i Telemark. Fjellkommunen med den nasjonalromantiske klangen i navnet er mer enn Odd Nordstoga og Myllarguten. Mer enn Aasmund O. Vinje og Tarjei Vesaas. Geita i kommunevåpenet må ha skapt gjenkjennelse i blikket hos mang en somalier. Noe har da Vinje og den somaliske landsbygda til felles! Og sannelig har det vært kraft i kraftkommunens engasjement for flyktninger. I 2008 ble Vinje tildelt Amnestyprisen for god integrering. Hassen Samahle kom til Åmot fra Somalia som 16-åring. Nå bygger han nytt hus i bygda. Frå Vinje drog eg til byen for å ta utdanning. Eg budde i Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo og Bodø, men heile tida søkte eg arbeid i Vest-Telemark. Eg ville heim att! Ungane mine skulle vera uppvaksne i Vinje, sier elektroingeniør og fembarnsfar Samahle. Solskinnshistorie Vinje kommune har ofte blitt trukket frem som en solskinnshistorie innen integrering. Kommunesenteret Åmot tok fra 1987 imot en gruppe somaliske flyktninger. De somaliske ungene, som ble trukket med i det lokale idrettslaget, snakket raskt flytende vinjemål. Somaliske elever ble brukt som ressurspersoner i skolen og hjalp andre elever i språkopplæringen. De somaliske kvinnene ble sammen med Vinje-kvinnene aktive i «Kjerringråd», en møteplass for kjerringer fra hele kloden. Det var eit bra lokalmiljø i Åmot då dei første flyktningane kom, husker Jorid Svalastog, pensjonert lærer og mangeårig leder i Kjerringråd. Hun forteller om Vinjefolk som var nysgjerrige på nykomlingene, som var flinke til å ta kontakt. Grunnskolen gjorde en kjempejobb, og lærere jobbet ekstra hardt og hadde mye kontakt med foreldrene.

10 nyheter Sammendrag på lettnorsk Småkommuner vil ha flere innvandrere Mange innvandrere fra Asia og Afrika flytter til de store byene. Der finner de folk fra hjemlandet. Det er også lettere å beholde religionen. Men noen små kommuner har mange innvandrere. De har jobbet hardt for at innvandrerne skal trives. En av disse kommunene er Vinje i Telemark. Hassen Samahle kom til Vinje fra Somalia som 16-åring. Nå bygger han nytt hus i bygda. Fra Vinje drog jeg til byen for å ta utdanning. Jeg bodde i mange forskjellige byer, men jeg søkte hele tiden jobb i Vinje. Jeg ville hjem! Jeg ville at barna mine skulle vokse opp her, sier elektroingeniør og fembarnsfar Samahle. Det vart gjort eit godt arbeid frå byrjinga, understreker Svalastog. God oppfølging Svalastog har reist land og strand rundt for å gi gode råd til andre kommuner. Det har også ordfører Arne Vinje. I takketalen til Amnesty i 2008 la han vekt på den individuelle oppfølgingen som hadde blitt gitt flyktningene, med «stor vekt på norskundervisning og samfunnsinformasjon». Han fremhevet de frivillige nettverkene, arbeidsgiverne og idrettslaget. Og ikke minst somaliernes egen innsats. I dag er alle de somaliske mennene, og mange av kvinnene, i arbeid. Ingen somaliere går på sosialstønad i Vinje. Ungdommen tar i snitt høyere utdanning enn andre. Og somaliere er underrepresentert i kriminalstatistikken. Da kommunen nylig gjorde vedtak om å ta imot flere kvoteflyktninger, understreket de at de gjerne ville ha flere somaliere. «Flytter je til Oslo får je tilgang til en moské, men je får kanskje itte jobb!» Elg og furuskog Tynset. Stoppested på Rørosbanen, to timer og 42 minutter nord for Hamar. Arne Garborgs hjemkommune. Mørk furuskog og ei forrykende vinterkulde. En godmodig elg smiler ned fra kommunevåpenet. «Kjem n te Tynset så trivs n», om en skal tro skiltet på kommunehuset. Og i 2012 er 44 nasjonaliteter representert i kommunen. Je vart veldig glad i regionen med en gang je kom hit, utbryter Mahdi Hassan, tynseting født i Mogadishu. Je har så mye å bidra med her, og je trur alle kan bidra. Tynsetmålet sitter så man skulle tro han aldri har snakket noe annet. Energiske Mahdi har bodd 16 år i Nord-Østerdal. I dag er han kultur- og miljøarbeider på Tolga skole, kommunestyrerepresentant på andre perioden, leder av en rekke komiteer og råd og har startet judoklubb. Ville livet vært annerledes om han hadde blitt bosatt i storbyen? Je er en storbygutt fra Hargeisa, men da je blei bosatt her opplevde je at det aller meste var positivt, sier Mahdi. Je har alltid sagt at det er bra for innvandrere å bosette seg i distriktet. En blir fortere integrert på den måten! Derfor blir vi her NIBRs rapport «Derfor blir vi her» forklarer også hvilke fordeler distriktene har for innvandrerne. Det handler om trygghet, gode oppvekstvilkår og et godt lokalmiljø. Å utvikle et sosialt nettverk vurderes også som svært viktig for trivselen. De som kjenner i hvert fall én nordmann, er de som ser ut til å trives aller best. Dette gjør det lettere å søke informasjon og finne fram i samfunnet. Det er også viktig å føle seg verdsatt og respektert der man bor. Invandrerne sier at de blir sett på en helt annen måte på bygda, sier forsker Aadne Aasland. Folk spør hvor de har vært hvis de har vært syke, de har samtaler med fremmede på butikken. Det er færre med deres landbakgrunn på disse stedene, noe som oppleves som et savn, men samtidig en fordel. Dette støttes av Hassen Samahle. I ein stor by er du berre eit nummer i folkeregisteret. I Vinje får du så mykje støtte. Både leksehjelp, aktiviteter og lokale venner. Helhetstenkning I «Derfor blir vi her» påpekes det at alle parter må snakke sammen for å oppnå god integrering. Det er ikke innvandrerne som skal integreres, men samfunnet som skal utvikles, hevder Aasland. Integrering må mainstreames inn i alle områder av politikken, i økonomisk utvikling og distriktspolitikk. Men på bygda er det færre med samme bakgrunn. Dette kan være et savn for mange. Er det ikke vanskelig å leve i Vinje og Tynset uten moské og halalkjøtt? Je er sjøl opptatt av å få tak i halalkjøtt, sier Mahdi, men noen utfordringer har en uansett hvor en bor. Disse tingene er viktige det første året, da er n litt firkanta. En vil ha det sånn som en har hatt det før. Religion betyr mye for meg, men det er også viktig å komme i arbeid. Flytter je til Oslo får je tilgang til en moské, men je får kanskje itte jobb! Hassen Samahle i Vinje råder alle innvandrere til å bosette på en liten plass. I Somalia må du ha overlevelsesteknikk, fortsetter Hassan. Når du kjem til ein liten plass som Vinje må du også klare deg sjøl. Du må gå langt for å kjøpe mat. Samfunnet stiller høge krav til deg. I begynnelsen er det krevande, men etter ei stund er det den beste staden å bu! Kreftforeningen mener tallene som viser at innvandrerkvinner dør oftere av brystkreft enn andre, gir grunn til bekymring. Faksimile: Utrop Kreftforeningen om Bukholms funn: Urovekkende Men vi er uenige i at vi ikke tar innvandrerkreft på alvor, sier Heidi Brorson, avdelingssjef for omsorgsavdelingen i Kreftforeningen. Nå ønsker organisasjonen at flere kvinner foretar brystsjekk. Av Kristian Mendoza I Utrops utgave 5 i år kunne vi melde om kreftforsker Ida Bukhoms oppsiktsvekkende funn av mye høyere brystkreftdødelighet hos innvandrere. Bukholm kritiserte også helsemyndigheter og organisasjoner, deriblant Kreftforeningen, for manglende interesse for temaet. Organisasjonen var kjent med dette, men ønsket ikke å uttale seg. Nå ønsker imidlertid Heidi Brorson, avdelingssjef for Omsorgsavdelingen i Kreftforeningen, å si noe om deres minoritetssatsing. Jeg er uenig med Bukholm om at vi ikke tar dette seriøst. Vi jobber mye for tiden med å bedre informasjonstilbudet til innvandrere om akkurat denne problematikken, sier hun. Vil se på Bukholms funn Hun nevner blant annet et samarbeid mellom foreningen og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og oppsøkende arbeid som eksempler på tiltak. Samarbeidet med NAKMI går blant annet ut på å finne relevant forskning rundt temaet. Kreftforeningen har en minoritetskoordinator, og de ønsker å gjøre alle sine tilbud tilgjengelige for minoriteter. Det gjelder informasjon og veiledning om hvordan forebygge kreft og hva kan folk gjøre når de har fått en kreftdiagnose. Betyr det at dere ønsker å se på Ida Bukholms forskningsresultater? Det er naturlig å se nærmere på hennes funn. Tallene jeg har blitt kjent med gjennom dere, er urovekkende. Og bekrefter at dette er viktig å jobbe videre med fremover, sier Brorson. Tror kultur spiller inn Selv ønsker ikke Brorson å gå nærmere inn på årsakene til den høye dødeligheten blant innvandrere. Men hun tror kunnskapsmangel om temaet har mye å si. Kulturelle forskjeller kan nok også være en årsak til at mange oppdager kreft for seint. Flere har også språkproblemer. Derfor har vi jobbet med en egen brosjyre på urdu og somalisk for å opplyse flest mulig, sier hun. Bukholm kommer også til å forske på krefttilfeller hos innvandrermenn. Vil dere støtte henne? Vi har et eksternt ekspertpanel som går gjennom og innstiller forskningssøknader for støtte. Fagpanelet vurderer søknader basert på ulike kriterier for forskningsmessig kvalitet. Dersom forskningsprosjektet til Bukholm når opp i konkurransen med andre forskningssøknader, vil hun få innvilget støtte, sier hun til Utrop. «Det er naturlig å se nærmere på funnene om brystkreft.»

11 nyheter på lettnorsk Asylsøkere får problemer med rus Faren for at beboere på asylmottak begynner å drikke alkohol, er større jo lenger de bor på mottaket. De har også større fare for å begynne med narkotika. Det viser en ny rapport om asylsøkere i Norge. Av Aon Naqvi Jeg har jobbet ganske mye med rus på sykehus. Jeg så at mange begynte med alkohol eller narkotika når de kom til Norge. Men de hadde ikke slike problemer før. Jeg ville vite hvorfor de fikk problemer. Det sier Espen Freng. Han har skrevet en rapport om rus på asylmottak. Den heter «Freeland» ventefasen, rus og livsinnhold. Rapporten har han skrevet sammen med Simen Jørgen Lund. Begge jobber for Kompetansesenter rus Oslo under Velferdsetaten. For å skrive rapporten snakket de med mange mennesker på mottak. De ville finne ut om asylsøkere begynner å ruse seg på grunn av livet de har på mottakene. De sendte også spørreskjema til 115 asylmottak. 79 av mottakene svarte. Tall fra rapporten Livet på asylmottak fører til at beskyttelsefaktorene mot rus svekkes, viser ny rapport. Foto: Mario Antonio Pena Zapatería 85 prosent svarte at det var rusbruk på mottaket. 26 prosent sier at det er et pro- blem med rus på mottaket. 23 prosent sier at det har vært salg av narkotika på mottaket. 83 prosent har tiltak for rusrela- terte problemer ved mistanke om lovbrudd, meldes dette til politiet. Beskyttelse mot risiko Folk ruser seg fordi de er triste og redde. De har dårlig psykisk helse. Når vi lever vanlige, trygge liv, er det mye som beskytter oss mot rus. Familie, religion, venner og gode naboer får oss til å føle at vi kan klare oss og har det bra. Det beskytter mot rus, forklarer Espen Freng. Rapporten viser at ventetiden på mottak er en sterk belastning for mange asylsøkere, en belastning som i enkelte tilfeller kan bli et rusmisbruk. De kan ikke kontrollere sitt eget liv. Mange kan ikke ha kontakt med familie og venner fordi mottakene ofte ligger langt fra byene. Asylsøkere får ofte dårlig selvbilde. Det kan være et resultat av en lang ventetid med usikker fremtid. De vet ikke hva som skal skje i fremtiden og er veldig redde for avslag på asylsøknaden. Over halvparten av asylsøkerne fikk avslag i første halvdel av Den lange ventetiden gjør at mye av det som vanligvis beskytter dem mot rusmisbruk, blir svakere. Det viser rapporten. Dessverre viser undersøkelsen at mottakene ikke har noen klar veileder i forhold til å håndtere rusutvikling. De ansatte sjekker de fysiske skadene, men ikke de mentale. Vi møtte folk som hadde vært på mottak i ti år og som fortalte at de ikke hadde fått ordentlig hjelp for de mentale belastninger de sliter med. Når da ventefasen for enkelte er så lang, er det mange problemer som blir verre, forklarer Freng. Religion og tradisjon Deltagelsen i undersøkelsen var frivillig og det var ikke en eneste kvinne som deltok. Dette kan ha noe med tradisjon og religion å gjøre. I islam er rusmidler haram, altså ulovlig, sier han. Selv troende muslimer blir usikre på sitt forhold til rus etter en lengre tid på mottak. Freng har selv sett diskusjoner der muslimer begynner på å tvile på om det er feil å drikke alkohol eller ta narkotika. Det er utrolig å se hvor fort folk forandrer seg. Mange begynner med selvmedisinering. Det kan være fordi de har traumer fra krig eller forfølgelse. Det er «Folk ruser seg fordi de er triste og redde. De har dårlig psykisk helse» også vanskelig å finne mening i livet på mottaket. Bare litt over halvparten av mottakene svarer at asylsøkerne har en meningsfull hverdag. Forskere med en løsning Forskerne ønsker å vise at problemet finnes. De vil at mottakene skal sjekke asylsøkernes psykiske helse. De finnes mange lokalsamfunn som har et godt miljø for asylsøkerne i området sitt. Men det er et problem at asylmottaket må gjøre alt selv. Det finnes ikke ordentlige retningslinjer for hvordan asylmottakene skal jobbe med rus. Mange mottak ringer UDI eller politiet når en asylsøker ruser seg. Men da svekkes tilliten mellom asylsøkeren og mottaket, mener Freng. Det kommer en ny rapport i år. Her skal forskerne intervjue folk som har blitt narkomane for å se om det er en sammenheng mellom oppholdet på asylmottak og utviklingen av rusmisbruket. Staten må ta ansvaret for å lage regler for hvordan asylmottak skal jobbe med rusproblemer, mener Espen Freng i Velferdsetaten. Foto: Henrik Beckheim Ordforklaring Undersøke finne ut noe, finne ny informasjon. Undersøkelse: arbeid for å finne ny informasjon om et tema Rus det å være påvirket av for eksempel alkohol eller narkotika Svekke gjøre svakere

12 Sende penger hjem? Sendepengerhjem.no er en gratis og offentlig nettjeneste, som hjelper deg å finne den beste og billigste måten å sende penger trygt fra Norge til utlandet. Besøk nettsidene og se hvordan! Vi viser deg den beste måten Tjenesten er levert av det offentlige nettstedet finansportalen.no, og er gratis å bruke.

13 Halalprodukter når nye h Kultur & Samfunn Flere og flere norsk-muslimske ektepar bryter med tradisjonelle kjønnsrollemønstre og deltar på lik linje i arbeidslivet. Det utløser et voksende behov for halalprodukter. Og etterspørselen er langt fra begrenset til mat. Av Tanveer Hussain Gründerduoen Tabassum Idris og Khalid Rashid i Basegroup Norge er blant dem som tar norske muslimers nye levevaner på alvor. De er som første leverandør i Norge nå i gang med å lansere halal barnemat. De har fått tilslag hos Norgesgruppen, noe som innebærer at halalproduktene deres vil bli å finne i butikker som Kiwi, Joker, Spar, Ultra og Deli Deluca. Idris og Rashid hevder det ikke er snakk om halalprodukter for produktets skyld, men hva som er sunt for forbrukerne. Vi kan dokumentere at barnematen vi lanserer, er bedre enn annen barnemat. Den har en større prosentandel råvarer og er glutenfri. Barnemat integrerer Idris mener barnematen deres vil hjelpe muslimske familier hvor begge ektefeller er i jobb. Det vil fremme integreringen i Norge. Istedenfor å syte over den lave andelen innvandrerkvinner i arbeidslivet bør en heller ta tak i underliggende faktorer. På den måten vil en finne ut at det er helt naturlige forklaringer som ligger bak, og ikke nødvendigvis kulturforskjeller og kvinnesyn. Faktum er at det fortsatt er mange mødre som blir hjemmeværende fordi de lager all mat for hånd. Våre produkter vil derfor være et effektivt virkemiddel for å endre denne praksisen. Snop, sminke og hurtigmat Den nye norske virkeligheten er at halal ferdigmat og andre halalprodukter er ettertraktet. Idris og Rashid er klar over dette og har klare ambisjoner. De har ikke tenkt å begrense seg til halalkjøtt og halal ferdigmat. Snart tilbyr de alt fra godteri og sminke til vin i sitt sortiment. Ingenting er umulig så lenge en er opptatt av å se forbi begrensninger, mener Rashid. De satser også på en halal hurtigmatkjede kalt Jaldi Jaldi, som de vil lansere i Norge i løpet av høsten. Produktene varierer fra halal sandwicher og panini via burgere, pizza, karri-retter til grill-retter. Blant drikkevarene vil du finne lassi (youghurt-basert indisk drikk, red.anm), chai og til og med vanlig kaffe. Jaldi jaldi: urdu for «fort fort». Sikter til hurtigmat. Klaging fra barna Shahid Hussain er produktansvarlig i Pak Matsenter på Tøyen i Oslo. Butikken er en referanse blant halalmat-entusiaster. Hussain var en av de første i Norge til å lansere halal ferdigmat. I dag distribuerer firmaet halalmat over store deler av Norge, deriblant Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø. Ideen om halal kjøttpålegg fikk han av sine egne barn. Ungene spurte om de kunne få noe annet av og til enn kun jordbærsyltetøy og brunost på matpakka. Det uskyldige spørsmålet skjulte et behov som lenge har vært der, men få har gjort noe med. For seks år siden lanserte vi derfor halal kjøttpålegg. Det ble en braksuksess. Senere har vi utvidet halalsortimentet med pizza, pølser og kyllingburger. Snart kommer det også leverpostei inn i våre butikkhyller. Mye kan sies å ha skjedd siden og 80-tallet. Nå er det ikke bare barna, men også unge fremadstormende muslimske arbeidstakere som etterspør større utvalg av halalprodukter. Den travle arbeidshverdagen fører til at halalmat har blitt en formidabel forretning. «Mange mødre blir hjemmeværende fordi de lager all mat for hånd.» Toro mangler halal Mens slakterigiganten Nortura har opprettet Alfathi, et eget forretningsområde som produserer halalmatprodukter, og Basegroup Import satser på halalmatsegmentet, henger ikke ferdigmateksperten Toro med på notene. Lisbeth Hope Frugård, markedsdirektør i Toro kan ikke se at de har registrert noen etterspørsel etter halal ferdigmat av markedsmessig betydning. I og med at vi ikke har registrert noen etterspørsel, er dette ikke med i våre nærliggende lanseringsplaner, men vi er alltid åpen for nye trender. Skulle det bli stor nok etterspørsel, er vi selvsagt interessert i å følge forbrukernes ønsker. Ordforklaring Etterspørsel behov for å kjøpe en vare. Eksempel - det er høy etterspørsel etter olje (mange vil kjøpe olje) Syte klage Ettertraktet som mange liker, som mange vil ha Å være med på notene å følge med (i tiden, i det som skjer) Sammendrag på lettnorsk Unge muslimer i Norge lever moderne liv. I mange familier jobber både mor og far. Det betyr at flere familier trenger halal ferdigmat og barnemat. Tabassum Idris og Khalid Rashid er gründere. De er de første som importerer halal barnemat til Norge. De skal også lage et firma som selger hurtigmat. Det skal selge sandwicher, pizza, karri og mye mer. Nortura er et firma som leverer kjøtt til butikkene. De har en egen avdeling for halal. Men det har ikke Toro. Det er det største firmaet for ferdigmat i Norge. Vi ser ikke noen etterspørsel etter halal, sier Lisbeth Hope Frugård i Toro. Nytt firma importerer halal barnemat Halal-pizza. Foto: Tanveer Hussain Halal ferdigmat er etterspurt og kan snart få kjøpt i flere norske dagligvareforretninger. Foto: Mumtaz Leverandøren hevder barnematen kan få flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet. Foto: Mumtaz Halal-produkter i flere varianter kommer snart til Norges-gruppens butikker. Foto: Wikimedia Commons

14 Kultur & Samfunn høyder Multinorsk scene Det Norske Teatret har nylig startet opp utdanningen «Det Multinorske». Målet er øke mangfoldet på scenen i tiden framover, ifølge sjefen for prosjektet, Erik Ulfsby. Av Aon R. Naqvi I september i fjor ble det klart at regjeringen ville bevilge 13,7 millioner kroner ekstra til nynorsktiltak over statsbudsjettet. Den største påplussingen gikk til Det Norske Teatret (DNT) som fikk sju millioner til integreringsprosjektet Det Multinorske. Vi skal gi fire utvalgte skuespillere en undervisning i teater på tre år, altså en bachelorgrad. Og på slutten av utdanningen skal de få spille med ensemblet på scenen. De vil være en del på scenen på forestillinger iløpet av utdanningen også, forteller Erik Ulfsby, sjef for Det Norske Teateret. Det nyoppstarta teaterkonseptet «Det Multinorske» er et tiltak som skal gjøre den norske teater-scenen mer mangfoldig. Av 53 søkere var det disse fire som trakk det lengste strået: Kadir Jalal, Thomas Bipin Olsen, Judy Nyambura Karanja, Sara Khorami. Selve navnet, Det Mulitnorske, er noe teatret har funnet på selv. Begrepets betydning er ifølge Ulfsby at det norske også er fargerikt og mangfoldig. Det å være norsk er ifølge han ikke bare en enkel ting, men en blanding av mange ting. Det er mange sider ved å være norsk, hva som er norskt og ikke er vel veldig udefinert. Multi betyr jo mange. Så prosjektet er retta mot de med en annen bakgrunn, forteller han. Få flerkulturelle søkere Det er veldig få flerkulturelle som søker teaterutdanning, noe som ifølge teatersjef Ulfsby kan ha noe med at det er dyr utdanning med usikre fremtidsutsikter. Man har i mange tilfeller én lærer per elev. Av gjennomsnittlig 700 søkere er det et fåtall av 7-8 stykker som kommer inn på studier i Oslo. Det er få som søker på de profesjonelle teaterutdanningene, jeg tror det er en eller to prosent innvandrere. Vi prøvde å nå ut på andre måter, blant annet drevet med god informasjonsarbeid og gjort tlibudet kjent, forteller han. Skuespillerne får et praksisår, i tillegg til å utdanningen sin godkjent av lånekassen. Vi er veldig fornøyd med nivået på de utvalgte, sier han. Muslimske foreldre får nå tilgang til halal-mat til barna ferdig fra butikken. Foto: Flickr Oslo kommune Bydel Grünerløkka Enhet for mangfold og integrering Følg oss på: https://twitter.com/#!/mangfold Halal-barnematen som nå skal importeres, kommer i mange ulike varianter. Foto: Are Vogt Moum Enhet-for-mangfold-og-integrering/ Halal-kylling. Foto: Tanveer Hussain Er du halalentusiast og planlegger fest i helga er dette en sikker vinner. Foto: Halal Champwine Besøksdresse: Markveien 57 Postadresse: Postboks 2128 Grünerløkka, 0505 Oslo E-post: Telefon: Telefaks:

15 Kultur & Samfunn Fremtiden er et ord uten mening Ingen vet hvor mange som prøver å ta livet sitt i norske asylmottak. Norge har ingen instans som registrerer dette, og ingen er villig til å ta ansvar. Utrop møtte Yaser fra Libya, som selv har slitt med selvmords tanker på mottak. Av Tuva Rosenlund Bare i år har det vært to antatte selvmord på Dale mottak. Politiet fikk i begynnelsen av mars inn melding fra et vitne som så en død person i vannet like utenfor kaien ved Dale asylmottak utenfor Sandnes i Rogaland. Det meldte Aftenposten. I slutten av april ble mottaket på nytt åsted for en lignende sak da en mannlig asylsøker tok livet sitt. På Facebook skrev et medlem i gruppen «Flyktning i Norge: Menneskehistoriene bak Norges asylsaker»: Enda en flyktning har valgt å forlate livet sitt, etter sju års avvisning i Norge. Det krever en umenneskelig styrke å leve i årevis i avvisning [...] Hans selvmord vil ikke bli registrert i norske selvmordsstatistikker. For oss var han ingen. Han var en sak, et nummer, en returnekter. Utrop har møtt Yaser, som selv har prøvd å ta sitt eget liv på mottak. Når jeg stresser mye, kommer selvmordstankene tilbake. Jeg tenker at jeg kan bli sendt tilbake til hjemlandet hvor det er krig og hvor jeg kan bli fengslet og drept. Å ha levd som asylsøker i snart ti år, er umenneskelig. Kanskje kommer politiet i morgen. Da tenker jeg at det er bedre å kjøpe en billett til Gud, hvor jeg kan treffe familien min igjen og slippe alle problemer. Slik oppsummerer Yaser de tunge tankene han har slitt med på asylmottak. Men ingen sentral instans i Norge ønsker å ta på seg ansvaret for å få vite hvor mange som har det som ham. Norsk Folkehelseinstitutt mener UDI og Helsedepartementet har ansvaret, mens UDI peker på Folkehelseinstituttet. Yaser kom til Norge fra Libya i 2003, etter opphold i transittmottak ble han sendt til et mottak i Brønnøysund, der bodde han fram til Det første negative svaret fra UDI kom i 2003, og to år etter fikk han avslag hos UNE. Yaser mistet moren og tre søstre i krigen i Libya. På asylmottak i Norge slet han lenge med selvmordstanker. Foto: Tuva Rosenlund Til Svalbard Yaser kom til Norge etter en konflikt med regimet i Libya og Gaddafis familie. Han blir hjulpet til Norge etter å ha sittet fengslet og blitt torturert i hjemlandet, forteller han. Etter endelig avslag fra UNE, bestemmer Yaser seg for å reise til Svalbard. Jeg hadde hørt at det var mulig å flytte til Svalbard. Ellers ville politiet returnert meg. Etter to år på Svalbard hvor han jobber med renhold og driver en kafé, bestemmer Yaser seg for å flytte til England for å delta i motstandsarbeidet mot Gaddafiregimet. Når krigen bryter ut i februar 2011, deltar Yaser i en demonstrasjon for demokrati. Politiet pågriper han og fordi han ikke har papirer, blir han fengslet. Etter 35 dager i fengsel velger UDI å hente Yaser tilbake til Norge etter Dublin-konvensjonen. Jeg trodde at hvis jeg søkte asyl i England, ville jeg bli sendt direkte tilbake til Norge etter Dublin-avtaler. Yaser kjente ikke til loven om at utenfor Schengen kunne han søke asyl på nytt. Tilbake ved start Yaser er tilbake på transittmottaket hvor han hadde sittet åtte år tidligere, han prøver å kontakte UDI for å høre saken sin. Men ingen klarer å gi et klart svar. I fjorten dager går han uten penger og mat mellom UDI og politiet. Jeg sov i moskeer, i en kirke og hos personer jeg blir kjent med på gaten. Til «UDI sjekker ikke hva som skjer på mottakene, de kommer én gang i året og ser på det peneste rommet.» slutt fikk jeg mye helseproblemer, jeg fikk resepter hos legen, men hadde ikke penger til å kjøpe medisiner. Desperasjon Etter hvert var det eneste jeg tenkte på at jeg ville ta livet mitt. Jeg hadde mistet moren min og tre søstre i krigen i Libya, og vet at jeg vil bli fengslet og antagelig drept hvis jeg blir sendt tilbake. Han bestemmer seg for å kjøpe tennvæske å sette fyr på seg selv. Men først vil han fortelle om sin håpløse situasjon til noen politikere han føler skulle tatt ansvar. Yaser går til Stortinget. Jeg var så frustrert. Etter årevis uten å bli sett, ønsket jeg bare å få prate med noen som er ansvarlige, som kunne høre på historien min. Jeg får komme inn i resepsjonen og får snakke med noen der. Jeg forteller at jeg trenger hjelp og spør hvem som har ansvaret. Men ingen kan gi noen svar. Politiet kommer etter en stund til Stortinget, og kjører ham tilbake til PU, som igjen forteller at han må snakke med UDI om saken. Tilbake hos UDI Denne gangen må han vente utenfor UDI. En dame kommer ut og sier at ingen kan nekte han å søke asyl på nytt. Dette var merkelig fordi jeg hadde Folkehelseinstitutt et flere ganger spurt om å søke asyl etter at jeg hadde blitt hentet til Norge, men hadde ikke fått lov til dette. Etter hvert blir han sendt til Kåfjord i Nord-Norge, hvor han får stadig større psykiske problemer. Igjen prøver han å ta livet sitt. Man blir gal av å bo i asylmottak. Nesten alle har de samme problemene, og det er nesten ingen aktiviteter, forteller Yaser. Det siste brevet Siste selvmordsforsøket kommer etter at han prøver å søke ny arbeidstillatelse og får avslag. Jeg skriver et siste brev til politikere og organisasjoner. Jeg forteller om mitt liv, hvordan det er å leve som asylsøker. Etter at han har sendt brevet tar han med seg et laken og går til byen for å henge seg. Så begynner han å tenke på barna som kanskje vil se ham, som kanskje aldri vil glemme det de har sett. Han bestemmer seg for å gå tilbake til rommet sitt på asylmottaket. Utenfor mottaket hilser han på kjente. Så kommer politiet. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje noen av politikerne jeg hadde sendt brev til hadde ringt politiet. Politiet kjører ham til sykehuset, der han får snakke med en lege og en psykiatrisk sykepleier. Han får til slutt med

16 Kultur & Samfunn Det er for få tilbud på asylmottakene og UDI vet for lite om hva som skjer der, mener Yaser fra Libya, som selv har slitt med selvmords tanker. Foto: Tuva Rosenlund Sammendrag på lettnorsk Ingen registrerer selvmord på mottak Det er vanskelig å sitte i asylmottak. Det er lite å gjøre og mange asylsøkere har psykiske problemer. Noen har det så vondt at de tenker på å ta sitt eget liv. Men ingen vet hvor mange som prøver å ta selvmord i norske asylmottak. Det er fordi ingen registrerer dette. Det finnes ingen statistikk. Det er heller ingen i staten som vil ta dette ansvaret. Yaser kommer fra Libya. Han har hatt problemer med Muammar Gaddafi. Han har sittet i fengsel og blitt torturert. Han har ventet lenge på svar fra UDI. Til slutt ble han så desperat at han prøvde å ta livet sitt. Du blir gal av å bo i asylmottak. Nesten alle har de samme problemene, og det er nesten ingen aktiviteter, sier han. t et: Selvmordsatferd blir ikke registrert seg medisiner til asylmottaket så han skal klare å sove. Ansvaret Men det er altså ingen som registrerer historier som Yasers. I 2009 gikk Johannes Wiik, daværende leder av Folkehelseinstituttets avdeling for selvmordsforebyggende arbeid, ut og sa at Folkhelselseinstituttet skulle kartlegge mulighetene for å lage en nasjonal statistikk over selvmordsatferd i norske asylmottak. Etter det har ingenting skjedd. Hvem har ansvar i Norge for registreringen av selvmordsatferd i norske asylmottak? Jeg mener UDI og Helse- og omsorgsdepartementet har spesielt ansvar i Norge for registreringen av selvmordsatferd i norske asylmottak, sier Henrik Zahl, nåværende leder for selvmordsforebyggende arbeid hos Folkehelseinstituttet. Har noe ansvarlig departement tatt initiativ til registrering? Slik registrering er ikke lovpålagt. Dermed blir den ikke gjort. For å kunne gjøre noe, må vi dokumentere problemet, vite omfanget, sier Zahl. Zahl forteller at det ikke har kommet noe initiativ fra noe department om et samarbeid mellom FHI og UDI eller andre instanser på dette området. Et ord uten mening Tilbake sitter Yaser, fremdeles uten noe svar. Det er lett å si at du må vente. Kanskje det ikke er nok å vente i ti år. Man blir psykisk skadet av så mye usikkerhet over så lang tid. For meg er framtiden et ord uten mening, sier Yaser. Han mener UDI bør ansette flere i asylmottakene med helsefaglig bakgrunn, og følge opp asylsøkerne bedre. UDI sjekker ikke hva som skjer på mottakene, de kommer én gang i året på tilsyn, og ser på det peneste rommet. Etter å ha ventet ti måneder til, får Yaser en beskjed hos UDI. En dame sier: «Et øyeblikk», så sjekker hun på maskinen sin og sier: «Det står ikke noe sted i systemet hvor saken din er, om den er hos UDI eller UNE. Det er kanskje derfor du ikke har fått noe svar». Ordforklaring Instans myndighet, institusjon Returnekter person som ikke vil reise tilbake selv om UDI og UNE ikke vil gi opphold Selvmordsatferd det at en person ønsker eller prøver å ta sitt eget liv, ønsker eller prøver å drepe seg selv Tilsyn overvåking, kontroll, inspeksjon Ingen vil ta ansvar for registrering Senest i januar i år satte en kvinne fyr på asylmottaket der hun bodde sammen med sønnen på et og et halvt år. Begge døde. Men UDI har ingen oversikt over selvmordsatferd i asylmottakene. Danmark startet kartleggingen av selvmordsforsøk og selvmord i mottak allerede i Det er viktig å understreke at det er helsemyndighetene som har ansvaret for asylsøkeres helsetilbud også når det gjelder psykisk helse, skriver avdelingsdirektør i UDI Gry Aalde i en e-post til Utrop. Hva gjør UDI konkret når de får tilbakemeldinger om selvmord og selvmordsforsøk fra asylmottakene? Mottakene informerer UDI om alle alvorlige hendelser i mottakene, også om selvmord. Vi har imidlertid ikke anledning til å registrere personsensitive helseopplysninger. Derfor kan vi heller ikke hente ut statistikk, skriver hun. Hva gjør UDI konkret for å forebygge selvmordsatferd i norske asylmottak? Mottakene skal varsle lokale helsemyndigheter når beboere har behov for helseoppfølging. Alle mottak skal dessuten ha et aktivitetstilbud til beboerne, noe som er viktig for det psykososiale miljøet. UDI understreker at de i tillegg har egne tilbud for beboere med spesielle behov. For noen år siden opprettet vi det vi kaller forsterkede avdelinger. Avdelingene er et tilbud til mennesker som er for friske til å innlegges, men som likevel har behov for oppfølging. Avdelingene har personale med helseutdanning og bakgrunn fra psykiatri

17 Kultur & Samfunn Hun kan redde utdanningen din Thea Myhrvold (22) gjorde om etter-skoletidsjobben til en mobilapplikasjon. Foto: Privat Hjalp studenter med dysleksi og ADHD Thea Myhrvold kan få strykstudenter til å stå med glans. Kunnskapen har hun lagt inn i sin egen app. Av Aon R. Naqvi Thea Myhrvold er 22 år gammel og allerede ferdig med en bachelor i internasjonal politikk og økonomi fra Geneve. Deler av barndommen tilbrakte hun i Saudi- Arabia, ungdomstiden på privatskolen Skagerak videregående. Den harde disiplinene hun møtte på skole og universitet gjorde at hun ble nødt til å finne fram til effektive studiemetoder. Nå deler hun sine innsikter fra studietiden med andre Applikasjon: Slik ser det ut rett før du starter quiz-spillet som stiller spørsmål fra pensum. gjennom en egenutviklet app. Etter jeg var ferdig med studiene i Geneve, jobbet jeg som privatlærer for studenter som slet med økonomi. Jeg innså fort at tradisjonell læring fungerte dårlig. Derfor utviklet jeg undervisningen til et spill. Dette var studenter som lå an til å stryke, men når læringen ble gjort mer spennende, kom motivasjonen tilbake, forteller hun. Privatlærer Myvolds første to studenter hadde sine utfordringer i tillegg; den ene dysleksi, den andre ADHD. Etter to måneder fikk de begge gode karakterer, fem av syv på den sveitsiske karakterskalaen! Foreldrene gråt, og alle var glade. Metoden min var å gjøre alt gøy og relatere læringen til ting de likte. Ikke det at jeg er en fotballekspert, men det var mye lettere å gjøre seg forstått ved å bruke fotball som eksempel. Lærere bruker «Flere akademikere burde se denne trenden med digital læring» Sammendrag på lettnorsk Hun lærer deg å lære Thea Myhrvold er bare 22 år gammel, men har allerede en bachelorgrad. Hun lærte å studere hardt på privatskolen Skagerak videregående. Etterpå studerte hun økonomi i Geneve i Sveits. Etter studiene laget hun et program til mobiltelefoner. Programmet hjelper studenter å lære økonomi. Det er viktig å gjøre læringen morsom, mener Myhrvold. Det er også lettere å studere når du har et program på telefonen. Da trenger du ikke bok og kan studere på bussen eller andre steder. Flere lærere bør forstå at dette er noe unge folk liker, mener hun. ofte unødvendig kompliserte ord, men elevene må jo forstå konseptet. Selve programvaren fungerer som et spill der du kan konkurrere mot dine tidligere rekorder eller mot venner. Spillet går blant annet ut på at du skal slå tiden. Tidspress gjør deg fokusert, du kan til og med utfordre folk på Facebook. Det finnes to versjoner av appen; en med bare et par kapitler, og en full versjon med alt du trenger å lære. I be smart Hun har skrevet alt fagstoffet selv. Utviklingen av applikasjonen var en heltidsjobb som tok tre måneder. Det krever jo litt arbeid, men jeg holder på med en til om avansert engelsk vokabular. Den er utviklet spesielt for dem som vil bli bedre i muntlig engelsk. En tekniker har hjulpet henne med å utvikle applikasjonen og tilpasse den til iphone, itouch og ipad. Flere akademikere burde se denne trenden med digital læring. Om du har fem minutter og venter på bussen, er det mindre sannsynlig at du drar fram en tung og kjedelig bok enn mobilen din. Dette tar ikke over for tradisjonell læring, det bare bidrar, sier den unge gründeren. Ordforklaring Med glans med meget bra resultat App et lite dataprogram, særlig til mobiltelefon. (Engelsk - application) Innsikt forståelse Stryke her - ikke klare eksamen

18 Kultur & Samfunn Masha Vahdat fikk The Freemuse Award i Her sammen med gospelsangeren Sam McClain. Foto: Tove Andersson Folkemusikk møter blues på norsk plate Persisk musikk med norsk suksess Nå blir det persisk-norsk-amerikanske samarbeidet på Kirkelig Kulturverksted til et nytt album: «A deeper tone of longing». Av Tove Aysha Andersson Persere har vært en del av norsk musikkliv i mange år. En av de mest kjente er santoormesteren Javid Afsari Rad i KORK (santoor strengeinstrument med persisk opprinnelse, red. anm). Den persiske sangerinnen Mahsa Vahdat står bak det nye albumet fra Kirkelig Kulturverksted. Hun bor ikke i Norge, men utgir musikken sin her. Hvilke typer sanger blir det denne gangen? Det blir både persiske folketoner og noen jeg har skrevet selv, sier Mahsa Vahdat. Med seg på albumet har hun sterke navn. Både Sigvart Dagsland, Jarle Bernhoft og Mathias Eick har en finger med «Drømmene vi har i dag er de samme som ble uttrykt for 800 år siden» i spillet, mens Erik Hillestad og Mohammad Ibrahim Jafari har skrevet poetiske tekster, og Knut Reiersrud, som gjennom flere år har deltatt på prosjekter som involverer en eklektisk tilnærmingsmåte. Hans gitarfingre tilfører et skjær av blues. På bølgelengde Først spilte den persiske folkesangeren Mahsa Vahdat inn en nydelig kjærlighetsduett «Scent of Reunion» med soulsangeren Sam McClain og gitaristen Knut Reiersrud i regi av Kirkelig kulturverksted. Nå har de kommet så godt på bølgelengde at det ble et nytt samarbeid. Erik Hillestad, leder i KKV synes poesien fra den persiske hagen egner seg godt til å spre kjærlighetsbudskap som sprenger tradisjonelle grenser. Mahsa Vahdat studerte tradisjonell persisk sang i Teheran, mens Sam McClain vokste opp i en gospeltradisjon i USA. Skepsisen han møtte i sitt eget miljø mot å delta i et iransk-amerikansk prosjekt, forsvant da han traff Mahsa. Sammen skaper de to magi med stemmer som avløser hverandre på farsi og engelsk, og sammen skaper en følelse av fred. Eldgamle følelser Mahsa mottok organisasjonen Freemuse utmerkelse for sitt arbeid for kvinnelige stemmer i Freemuse, som arbeider for ytringsfrihet for musikere og komponister, ble opprettet for 10 år siden av journalisten Ole Reito. Hun forteller at drømmene vi har i dag er de samme som ble uttrykt for 800 år siden, gjennom poeter som Hafez ( ). Hun beklager at hun ikke kan formidle på engelsk, hva de persiske tekstene formidler av følelser. Men, det er akkurat det hun kan. Ved hjelp av McClain, som synger på engelsk, formidles både følelser og ord. McClain har lenge vært involvert i humanitært arbeid, ikke minst for å øke bevisstheten rundt hjemløse. De to artistene møtes ikke bare gjennom tonene, men gjennom en felles forståelse. Rasisme og kvinneundertrykkelse har mye felles. På turné Nå reiser trioen til Harstad for uroppførelsen under Festspillene 26. juni, mens Knut Reiersrud og Sam McClain spiller fra deres samarbeid «One drop is Plenty» rundt i Norge. Første sjanse fikk publikum på Hr. Nilsen vis a vis Tinghuset 11.mai, noe som ga en dobbelt bunn for publikum denne kvelden. Sammendrag på lettnorsk Blander musikk fra Iran og USA Mahsa Vahdat er sangerinne. Hun kommer fra Iran. Nå gir hun ut plate i Norge. Platen har hun laget sammen med den amerikanske musikeren Sam McClain. De gir ut platen på Kirkelig Kulturverksted. På platen blander de amerikansk blues og persisk folkemusikk. Snart reiser de på turné med konserter. Den første konserten var i Oslo 11. mai. De skal også spille Festspillene i Harstad 26. juni.

19 utdanning & karriere Lozan Balisany er en ung og fremadstormende politiker fra Sandefjord. Foto: Privat Ansikt i fokus: Personlig politiker Hun er lokalpolitiker og drømmer om en karriere innen internasjonal politikk. Lozan Balisany (19) er ikke redd for å være personlig fra talerstolen. Av Kjetil Hegna Da bystyret i Sandefjord skulle avgjøre hvor mange flyktninger som skulle få lov til å flytte til byen, gikk den unge og nyvalgte arbeiderpartipolitikeren Lozan Balisany uredd på talerstolen og holdt et følelsesladet innlegg der hun snakket om sine egne erfaringer som flyktning. Reisen til Norge Lozan Balisany kom til Norge sammen med foreldre og sju søsken da hun var åtte år gammel. Familien flyktet fra den kurdiske delen av Irak. Saddam Hussein hersket i Irak, og faren hennes så ingen fremtid for familien der. Den vesle jenta skjønte ikke helt hva som skjedde. For meg var det bare noe nytt. Jeg skjønte ikke at vi flyttet fra Kurdistan for alltid. Selv om det var tungt å forlate mennesker man var glad i, fantes det ingen annen løsning, sier Lozan i dag. «Ap har vært kjempe flinke til å ta vare på AUF-erne.» På besøk Siden har hun vært tilbake én gang. Det var i Da hadde byen hun kom fra, Arbil, forvandlet seg til å ligne på en hvilken som helst europeisk by. Lozan følte en tilhørighet i form av felles språk, kultur og mat. Men samtidig savnet hun Norge. Det blir litt rart. Jeg vet ikke helt hvor jeg hører til, sier Lozan. Hun kunne tenke seg å jobbe i den kurdiske delen av Irak, men vet ikke om hun noen gang ønsker å flytte til landet for godt. Akkurat nå er fremtiden i Norge. Sterk oppfordring Fra talerstolen takker Lozan Balisany for at hun fikk muligheten til å leve i et trygt samfunn og ber om at andre får en tilsvarende sjanse. For hva med dem som har fått oppholdstillatelse i Norge, men som kanskje blir sittende på asylmottak fordi det er vanskelig å finne kommuner som vil ha dem? Hun oppfordrer de andre politikerne i Sandefjord til å si ja til anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta imot 40 flyktninger. Populær kandidat Lozan Balisany ble politiker for å gi noe tilbake til Norge og for å ha mulighet til å påvirke og utgjøre en forskjell. Hun har vært engasjert i AUF i flere år og rykket frem tre plasser på Ap s liste i Sandefjord ved valget i fjor høst. For tiden studerer hun økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo. Hun vet ikke hva hun vil bli, men vet at hun vil fortsette med politikk. Jeg jobber gjerne med internasjonal politikk, kanskje en jobb innen FN-systemet hadde vært noe, sier tenåringsjenta. Ble nedstemt Den unge Ap-jentas appell om å legge partipolitikk til side og stemme etter egen overbevisning fører ikke frem. Høyreflertallet i bystyret er ikke til å rikke. Avgjørelsen blir at Sandefjord skal ta imot 20 personer. Lozan Balisany depper ikke over at hun ikke fikk flertall. Selv om forslaget ble nedstemt, stopper ikke det mitt engasjement for solidaritet. Møtet med lokalpolitikken har vært spennende. Ap har vært kjempeflinke til å ta vare på AUF-erne. De oppfordrer oss til å mene noe og holde innlegg, sier hun. Politisk familie Lozan Balisany kommer fra en samfunnsengasjert familie. Selv om alle stemmer Ap, blir det likevel mange friske debatter når de samles. Lozan har blant annet en storebror som er veldig opptatt av politiske spørsmål. Vi har mange gode diskusjoner hjemme. Det fikk meg til å bli interessert i politikk, sier hun. Sammendrag på lettnorsk Ung politiker Lozan Balisany er 19 år. Hun er politiker i Sandefjord og medlem av AUF. Det er ungdomspartiet til Ap. Hun flyttet til Norge fra Kurdistan i Irak da hun var åtte år. Nå synes hun det er rart å reise tilbake. Mye har forandret seg i byen hennes Arbil. Hun synes det er viktig å jobbe for flyktninger. Derfor snakker hun om det når hun holder taler for partiet. Hun vil at hjembyen Sandefjord skal ta imot flere flyktninger. Ordforklaring Avgjøre bestemme Herske ha makten, bestemme (over et land) For godt for alltid, for resten av livet Rikke bevege, ikke til å rikke som ikke vil ombestemme seg

20 utdanning & karriere Ny UD-medarbeider: Aneela Khan fikk jobb hos Utenriksdepartementet kort tid etter utdanningen sin. Foto: Aon Naqvi Ansikt i fokus: Siktet høyt og traff en jobb i UD Aneela Khan (25) fikk jobb i Utenriksdepartementet rett etter utdanningen. Der har den norsk pakistanske jenta jobbet siden En super jobb, sier hun. Av Aon R. Naqvi Khan ville studere etter videregående, og hun valgte noe som kunne gi henne muligheter i det internasjonale jobbmarkedet. Hun kunne ikke ha valgt et bedre studium, mener hun selv. Jeg studerte engelsk og internasjonal markedskommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Rett etter utdanningen fikk hun jobb i Utenriksdepartementet i seksjon for nordområdeprosjektet, polarsaker, energi og ressurser. Med 221 søkere og 12 stil- «Med 221 søkere og 12 stillinger var hun ikke alene om interessen for jobben.» linger var hun ikke alene om interessen for jobben. Søknadsprosessen var lang, og et år etter første innkalling til jobbintervju, fikk hun jobben. Jeg var litt annerledes enn de andre søkerne, som flerkulturell kvinne og mye yngre enn de andre kandidatene. Likevel var det overraskende og overveldende å få jobben, jeg tenker at de var ute etter mangfold, sier Aneela. Akademisk familie I studiet var det obligatorisk å ta et semester i utlandet; jeg trivdes så godt i England at jeg forble der til utdanningen min var ferdig. Jeg var fortsatt utenlands da jeg først ble kalt inn til intervju, forteller Aneela Khan. Familien var veldige stolt den gangen, og feiret stillingen hennes med entusiasme og glede. Familien Khan er ifølge henne ganske karrierefiksert. De er seks søsken som alle studerer og jobber. Hva går jobben din i UD ut på? Vi bevilger 45 millioner kroner årlig til forskning og prosjekter fra vår tilskuddsordning til arktisk samarbeid. Det er utrolig spennende å jobbe med Norges strategisk viktigste satningsområder, sier Khan. Avdelingen til Aneela jobber med å videreføre og iverksetter regjeringens nordområdepolitikk, står for oppfølging av Nordområdestrategien og «Nye byggesteiner i nord». De arbeider med polare spørsmål, Svalbard og samarbeidet i Arktisk råd. Det er mye internasjonalt samarbeid om forvaltning av levende marine ressurser og energispørsmål i en sikkerhets- og utenrikspolitisk sammenheng i arbeidet også, ifølge UDs nettsider. Ordforklaring Forvalte styre, administrere Polarsaker her - saker som har å gjøre med områder helt nord i verden, Nordpolen/Arktis. Overveldende veldig sterkt, som påvirker deg veldig, imponerende Fiksert veldig opptatt av Sammendrag på lettnorsk Aneela Khan jobber i Utenriksdepartementet. Der jobber hun med polarsaker. Det er saker som gjelder NordNorge og områdene rundt. Hun fant tidlig ut at hun ville jobbe med noe internasjonalt. Derfor studerte hun engelsk og markedskommunikasjon. Hun er veldig fornøyd med studiene. Familien var veldig glad da hun fikk jobben i UD. Da hadde de en stor feiring. Familien er veldig opptatt av jobb og utdanning, og alle de seks søsknene hennes studerer eller jobber, forteller hun.

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Aadne Aasland Seniorforsker, NIBR Bygdesamling Fresvik, 10. mai 2012 Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Oppdraget: Hva er det som får innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til å bli boende i

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Grimstad 26 april 2012 Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon)

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) 1. I det store og hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer? Meget bra Ganske bra Verken bra eller Ganske Meget 2. Hvor

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Erfaringer fra innvandring, og plantiltak

Erfaringer fra innvandring, og plantiltak Erfaringer fra innvandring, og plantiltak Innlegg på 20.09.06 Rita Kumar Leder, KIM 1 Mitt ståsted Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) et regjeringsoppnevnt rådgivende utvalg

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET 2013 Holdninger til integrering og mangfold 2005-13

INTEGRERINGSBAROMETERET 2013 Holdninger til integrering og mangfold 2005-13 INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold 2005-13 TABELLRAPPORT - BEFOLKNINGSUTVALG Ref. no 13101570 09.11 2014 1 INNLEDNING Denne rapporten

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Brukersamlinger et delprosjekt

Brukersamlinger et delprosjekt Brukersamlinger et delprosjekt 3 Brukersamlinger for etnisk minoritetsspråklige foreldre til barn med hørselstap Hvor? Stavanger, Oslo, Trondheim, Porsgrunn Gjennomføring og innhold Stavanger (Statped

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Hvordan? Gülay Kutal Leder for SVs etnisk likestillingsutvalg og sentralstyremedlem 29.11.2009

Hvordan? Gülay Kutal Leder for SVs etnisk likestillingsutvalg og sentralstyremedlem 29.11.2009 Hvordan? Hvordan skal vi forholde oss til en debatt som i stor grad foregår på Frps premisser? Hvordan setter vi dagsorden i innvandrings-og inkluderingsspørsmål? Gülay Kutal Leder for SVs etnisk likestillingsutvalg

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9. Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.mars 2015 Disposisjon Flyktningsituasjonen i Syria - eksempler Eksiltilværelsen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Samling i plannettverket for Sunnmøre og Romsdal og Nordmøre Susanne Søholt Sjøholt 29. januar Kristiansund 30. januar Innvandringens bidrag til befolkningsveksten

Detaljer

Truer religionene verdens beste land å bo i?

Truer religionene verdens beste land å bo i? Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS UTFORDRINGEN IDAG 3 829 flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Et inkluderende språk

Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk. Ordvalg har betydning for den som omtales, men det påvirker også folks holdninger. I sin ytterste

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Brukere med. innvandrerbakgrunn

Brukere med. innvandrerbakgrunn Brukere med innvandrerbakgrunn Hvem er innvandreren i mottaket? Asylsøker Bosatt av Imdi og gjennomført introduksjonsprogram med oppfølging fra INN Familiegjenforent med tidligere bosatte Familiegjenforent

Detaljer