Sluttrapport for prosjektet 0350

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet 0350 Ridning for alle. Rehabilitering. Hest og Helse. Ellen Trætteberg

2 Forord Rapporten gir en beskrivelse av arbeidet med filmprosjektet Ridning for alle, en film som viser at også personer med nedsatt funksjon kan ha stor glede av ridning, hvis forholdene legges godt til rette. Prosjektet ble gjennomført i 2012, med midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, gjennom Hest og Helse. Filmfaglig ansvarlig er Kreativ Strek ved fotograf Henrik Kulterud, Fagernes. Prosjektleder ridefysioterapeut Ellen Trætteberg, Beitostølen Helsesportsenter, hvor de fleste opptak er gjort. Stor takk til Beitostølens dyktige stallassistenter! Takk også til støtte og samarbeid med Grenutvalget for funksjonshemmede i Norges Rytterforbund, ridesektoren på Valnesfjord helsesportsenter og Sørum fritidsgård. Men først og fremst inderlig takk til alle ryttere og pasienter som velvillig har stilt opp og gjort filmen mulig. Sammendrag Interessen for hest og ridning for alle er i sterk vekst, og terapiridning og ridesport for ryttere med funksjonsnedsettelser har lange tradisjoner. Imidlertid synes ikke utviklingen i fritidsridning å dekke det økte behovet. Det er mangel på tilrettelagte og trygge tilbud for personer med funksjonsnedsettelser, særlig gjelder dette for voksne med bevegelseshemming. For både barn og voksne kreves det dyktige fagpersoner, både ridelærere og assistenter, som kan tilpasse opplegget for den enkelte rytter. Samtidig som det kreves tilrettelegginger og tilgang på relevante hjelpemidler. Målet med filmen er å gi inspirasjon til økt samvær med hest for barn og voksne med funksjonshemming, og bidra til større kunnskap og forståelse for tilpasning og sikkerhet i ridning. Filmen viser nødvendigheten av kompetanse i alle ledd, og vil kunne bidra til at kvalitet og tilgjengelighet økes. Kreativ Strek, Fagernes har laget filmen, mens prosjektleder har vært ridefysioterapeut Ellen Trætteberg. De fleste opptak er gjort ved Beitostølen helsesportsenter. Filmen er delt opp i selvstendige kapitler: Ryttere med bevegelseshemming, Ryttere med synshemming, Utdanning av fagpersonell, Krav til assistenter og leieteknikk, Hjelpemidler, på og avstigning, Krav til hester, Konkurranseridning. Sluttproduktet vil presenteres og være tilgjengelig på nettsiden til Beitostølen Helsesportsenter ( hvor alle kapitlene samles. Filmen vil også bli produsert på egen DVD. Filmmaterialet kan også eksporteres og benyttes i andre formater og sammenhenger om ønskelig, både samlet og hver for seg. 1

3 Innhold Forord... 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet... 3 Målsetting Prosjektgjennomføring Resultater og resultatvurdering Oppsummering/Konklusjon/Videre planer

4 1. Bakgrunn for prosjektet Interessen for hest og ridning er i sterk vekst. Norges Rytterforbunds medlemstall er tredoblet i en tiårsperiode, antall hester stiger stadig, og tilstrømmingen til kurs og utdanning i hestefag øker. Terapiridning og ryttersport for mennesker med funksjonshemming har lange tradisjoner, mens utviklingen i ridning som fritidsaktivitet ikke synes å dekke behovet. Fysioterapeut Elsebeth Bødtker ved Oslo ( ) var den første som begynte med ridning for barn med funksjonshemming, og som på 1950 tallet fikk avtaler med Rikstrygdeverket, grunnlaget for dagens terapiridning. Norsk Fysioterapeutforbund har etterutdanning og faggruppe i terapiridning. Studier om ridningens effekt intensiveres internasjonalt. Norges Rytterforbund har eget grenutvalg for ryttere med funksjonshemming, et godt etablert landslag, og interessen øker. Land med mer omfattende ryttertradisjoner har utviklet flere områder hvor hesten er tatt i bruk i forskjellige terapiformer og aktiviteter for mennesker med ulike behov. Særlig synes bruk av hest i mental helse å tilta, også i Norge. Interessen for ridning som fritidsaktivitet synes imidlertid ikke å ha økt i samme grad. Mange som begynner med ridning på helsesportsentrene, Beitostølen og Valnesfjord, ønsker å fortsette på hjemstedet, som en viktig del av videre rehabilitering, men møter vanskeligheter både i form av tilgjengelighet og kvalitet. Det er mangel på tilrettelagte og trygge muligheter for de som ønsker å utvikle sine rideferdigheter videre fra terapiridning. Ryttere med funksjonshemming må ha ridelærere som har kunnskap om individuell tilpasning, som er fag på ridelærerutdanningen. Særlig gjelder dette voksne og ungdom med nedsatt bevegelighet, som naturlig nok krever god assistanse, enkelte hjelpemidler og personell med faglig innsikt Behovet er stort for informasjon og kvalitetssikring av tilbud. Samtidig kan det være en balansegang å understreke høye krav til sikkerhet og kvalitet, uten at det skremmer potensielle aktører. Tross tradisjon og utvikling, utdanning og kursvirksomhet, synes det å være behov for informasjon. Boken Ridning som rehabilitering (Akilles, 2006), gir veiledning på en rekke områder og blir flittig brukt i de nordiske land, men ga også ideen om at en film lettere vil kunne vise muligheter og utfordringer, metoder og teknikker, som ikke så lett lar seg formidle i tekst og bilder i en fagbok. Ridning er bevegelse, som en film kan illustrere. Dessuten vil en film lettere kunne nå ut til et bredere publikum. Målsetting Filmen skal gi inspirasjon og informasjon og bidra til større kunnskap, respekt og forståelse for tilpasning og sikkerhet i ridning og samvær med hest for barn og voksne med funksjonshemming. Filmen skal bidra til at kvaliteten på ridetilbudene heves, og viser nødvendigheten av kompetanse i alle ledd. 3

5 Filmen skal bidra til at ridetilbudene økes, slik at flere mennesker med funksjonshemming får mulighet til å drive ridning som fritidsaktivitet under trygge forhold. Slik vil filmen også stimulere til integrering, deltakelse og aktivitet. Mennesker med funksjonshemming vil kunne få mulighet til å delta på tur i ellers ufremkommelig terreng. 2. Prosjektgjennomføring Prosjektgruppe: Ellen Trætteberg leder, Henrik Kulterud, Martin Sæbu, Anita Vestheim. Styringsgruppe: Kjell Myhre Hest og Helse, Inge Morisbak, Rolf Stalenget. Det filmfaglige arbeidet har tatt for seg følgende: Planlegging av opptak, utstyrsplanlegging og befaring av opptakssted Vurdering av behov for virkemidler, kameravinkler, utsnitt og lys Kombinasjon av informasjon, faglig innhold og noe som visuelt kan engasjere og inspirere Bruk av lyd og voice Opptakene er gjort i full HD (1920x1080) Første møte med planlegging og fremdrift ble holdt på Beitostølen Helsesportsenter med fotograf, prosjektleder og Beitostølens ledelse. Filmopptakene begynte med ridelærerkurset fra Norsk Hestesenter i uke Prosjektleder deltok på ExtraStiftelsens prosjektkonferanse på Hamar i uke 10. Barn med forskjellige synshemminger ble filmet i ukene 10, 11 og 12. Videre filming ble planlagt og avtalt ettersom pasienter ankom, egnet seg og var villig til å være med. Det ble laget samtykke erklæring med informasjon, en for voksne og en for barn, som ble underskrevet før opptak. Samtidig ble det gitt muntlig informasjon om filmprosjektet. Foruten opptak ved Beitostølen helsesportsenter var vi på Lefdals rideskole ved Tønsberg under Rytterforbundets treningssamling, og på Sørum fritidsgård under en vanlig dag med terapi og fritidsridning i grupper. Det ble filmet på Valnesfjord helsesportsenter, under etterutdanningskurs for ridefysioterapeuter. Fotograf Erik Veigård Filmopptakene har foregått over en lang periode, hvor forskjellige pasientgrupper har blitt filmet i forskjellige settinger. Planlegging og gjennomføring av selve opptakene har foregått fortløpende, da dette har tatt hensyn til både type pasienter og deres egnethet i forhold til filmens formål og innhold. Derfor har prosjektet hatt en lang planleggings og opptaksfase, som har strukket seg fra januar 2012 til november Underveis har det konkretisert seg hvilke forskjellige emner som er naturlige, og dermed har også antall filmer i prosjektet forandret seg noe, noe vi så som naturlig tidlig i prosjektet. Postproduksjon har i stor grad i tillegg til arbeidet med redigering også tatt for seg gjennomsyn av en stor mengde opptak og organisering og utvelgelse av disse mht filmens formål og ønske om hva som skal formidles. Kombinasjonen av faglig innhold og det å skape 4

6 noe som kan engasjere og inspirere har vært sentrale faktorer her. Veksling mellom ulike utsnitt og vinkler, riktig lengde på klipp m.m. underbygger dette. Kombinasjonen av informasjon og det visuelle slik at seerne får et best mulig inntrykk har også vært et viktig fokus. Råmaterialet som har ligget til grunn for redigering av filmene utgjør over 12 timer med film. 3. Resultater og resultatvurdering Filmens innhold: Introduksjon Barn og voksne med forskjellige bevegelseshemminger Barn og voksne med synshemminger Utdanning av fagpersonell Krav til assistenter, Leieteknikk Krav til hester På og avstigning Hjelpemidler Konkurranseridning De forskjellige filmene har varierende lengde og mengde innhold, da dette må tilpasses slik at filmene ikke mister engasjement og underveis, og at balansen mellom informasjon og inspirasjon beholdes. Pasienter og ryttere har vært svært velvillige og uttalte at de gjerne ville bidra til flere og bedre ridemuligheter i lokalmiljøene. Og alt i alt viser filmen et mangfold og illustrerer både muligheter og betenkeligheter. 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Filmen viser pasienter og ryttere med forskjellig funksjonshemming, først og fremst bevegelseshemming og synshemming, og hvordan ridning kan tilrettelegges og tilpasses individuelt. Det har vært et ønske å vise rytterglede og trygghet, og understreke betydningen av at sikkerheten ivaretas av personell med nødvendig fagkompetanse. Prosjektet har tatt tid og delvis blitt til underveis, idet man på forhånd ikke kunne vite hvilke personer vi ville møte. Måloppnåelse vil vise seg etter at filmen er publisert og tatt i bruk. Det er også et ønske at den kan bidra til refleksjon og diskusjon. Sluttproduktet vil presenteres på nettsiden til Beitostølen helsesportsenter (bhss.no) hvor filmene samles. Filmene vil også ligge på en DVD som kan benyttes til fremvisning. Filmene kan også eksporteres og benyttes i andre formater og sammenhenger om ønskelig, både samlet og hver for seg. 5