Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskassalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Formannskassalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller pr e-post til ved forfallsmelding pr e-post vil det bli sendt en kvittering for mottak av slik melding, dersom en slik kvittering ikke kommer må dere ta kontakt pr tlf. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 4/14 RS 11/14 Referatsaker Referatsaker som er unntatt offentlighet er kun tilgjengelig under møtet. Melding om vedtak etter søknad om startlån, forhåndsgodkjenning X 2014/512 RS 12/14 Svar på søknad om avdragsfrihet på lån ***** ***** X 2009/5969 RS 13/14 Svar på søknad om avdragsfrihet på startlån gnr: ***** X 2011/1552 RS 14/14 Svar på søknad om prioritetefravikelse X 2010/1523 RS 15/14 Svar på søknad om prioritetsvikelse på gnr. ***** X 2012/1898 RS 16/14 Svar på søknad om prioritetsvikelse på gnr. ***** X 2012/1898 RS 17/14 Svar på søknad om startlån, tilskudd og etablering X 2013/3220 RS 18/14 Svart på søknad om startlån - Eiendommen 14/88 X 2014/167 RS 19/14 Søknad om debitorskifte på lånenummer X 2009/7693 RS 20/14 Søknad om debitorskifte på lånenummer X 2013/1952 RS 21/14 Søknad om prioritetsfravikelse X 2013/1952 RS 22/14 Avtale mellom Nordreisa kommune og krisesenteret for Tromsø og omegn 2010/5534 RS 23/14 Elektronisk innbyggerinitiativ 2013/434 RS 24/14 Fordeling dreneringstilskudd til kommunene i Troms /1134 RS 25/14 RS 26/14 Markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2014 Revisors beretning vedrørende kompensasjonsoppgave for merverdiavgift 6. termin / /2655 RS 27/14 Revisoruttalelse og signert regnskap fiberutbygging 2010/3938 RS 28/14 Rundskriv - Statsbudsjett Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter stortingets vedtak 2013/1635 RS 29/14 Selvkostregnskap Avfallsservice AS 2012/2441 RS 30/14 Styringsbrev , satsingsområder og styringsparametere 2012/232 RS 31/14 Tilsagn om forlengelse av kassakreditt 2010/5951 RS 32/14 RS 33/14 RS 34/14 RS 35/14 RS 36/14 Tilsagn om tilskudd over næringsrettede utviklingsmidler (RDA) til prosjektet fiberutbygging i utkanter Utbetaling av tilskudd til kommunale veterinærtjenester. Vakt- og administrasjonstilskudd for Nord-Troms veterinærdistrikt for 2014 Utbetalingsbrev, kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere -AAR Utbetalingsbrev, kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere -AAR Utbetalingsbrev, kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere -AAR / / / / /3373 PS 5/14 Omdisponering av investeringsmidler /1156 Følgende sak blir tilsendt så snart den er ferdig saksbehandlet PS 6/14 Søknad om tilleggsbevilgning til utbedring av feil på elektrisk anlegg i Nordreisa kirke Side 2

3 PS 4/14 Referatsaker Side 3

4 RAMMEAVT E FOR TROMSØ KOMMUNE Denne avtale er inngått mellom: Balsfjord kommune, Karlsoy kommune, Kvænangen kommune, Kåfjord kommune, Lyngen kommune, Nordreisa kommune, Skjervoy kommune, Storfjord kommune, Tromso kommune og Krisesenteret for Tromso og omegn Med forretningsadresse: Postboks Tromso Telefon: , Telefax: mail: krisesenteret@tromso.online.no Avtaleornråde: Kontaktperson: Styreleder / Daglig leder Kontrakten omfatter levering av krisesentertilbud til 9 samarbeidende kommuner. Avtaleperiode: Avtalens varighet er 10 år gjeldende fra tidspunkt for oppstart. I tillegg skal oppdragsgiver ha opsjon på forlengelse av avtalen i ytterligere 5 ån Som del av avtalen folger: Bilag 1: Spesielle innkjøpsvilkår Bilag 2: Konkurransegrunnlag med vedlegg Bilag 3: Leverandørens tilbud Side 4

5 SPESIELLE INNKJØPSVILKÅR FOR LEVERING AV KRISESENTERTILBUD KONTRAKTENS OMFANG Kontrakten omfatter levering av krisesentertilbud til 9 samarbeidende kommuner. Disse kommunene er Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Balsfjord, Kvænangen, Karlsøy, Nordreisa, Skjervøy og Tromsø. Avtalen gjelder i 10 år fra med mulighet for prolongering inntil 5 år. Leverandør kan ikke overdra sine rettigheter og forpliktelser etter denne kontrakt uten godkjennelse fra Kommunene. GENERELT Leverandør Krisesenteret for Tromsø og omegn er ansvarlig ovenfor eventuelle underleverandører. Avtalen suppleres av konkurransegrunnlaget med kravspesifikasjon i vedlegg 3 og tilbud fra Krisesenteret for Tromsø og omegn. Tjenesten omfatter likevel ikke tilbud til voldsutsatte kvinner i aktiv rus. VEDERLAG OG BETALINGSBETINGELSER 3.1 Generelt For driften av tilbudet far leverandøren hele sitt økonomiske vederlag fra de ni samarbeidende kommuner som er oppdragsgiver. De enkelte kommuner er ansvarlig for sin del av totalkostnaden. Fordelingsnøkkelen er basert på kommunenes folketall pr i avtaleåret, og justeres årlig i henhold til folketallet jfr. SSB. Pr. oppstart fordeles kostnadene slik i henhold til folketall pr : Anbudsbeløp (Budsjett 2012) Justering: Andel Satser Prisvekst: ,30 % Lønnsvekst: ,55 % Justering 2012 tit 2013 : Sum : Fordeling av kostnader Kommune Befolkning Andel (%) Beløp 2013 Tromsø , Balsfjord , Karlsoy , Nordreisa , Lyngen , Storfjord , Kvænangen , Kåfjord , Skjervøy , Sum , Folketall Folketallpr kommune er hentet fra SSB og er publisert Side 2 av 16 Side 5

6 KPI KPI er hentet i fra SSB er for perioden Januar 2012 til Januar 2013 og er hentet fra SSB sine nettsider Lonnsvekst Lønnsvekst er hentet fra KS og er lønnsvekst 2012 til 2013 (kap 4) alle kapitel er ikke ferdigforhandlet per dato. -persona1statistikk/arslonnsvekstramme / 3.2 Vederlag Vederlaget, enten det gjelder hoveddelen av kontrakten, opsjoner eller avtalte tillegg, inkluderer alle kostnader knyttet til den avtalte ytelsen. Utgifter til tolketjeneste dekkes likevel av oppdragsgiver. Kommunenes tolketjeneste skal brukes så langt den kan dekke behovet. Indeksregulering: Vederlaget første år av kontraktsperioden er fast. Etter 12 måneder kan det søkes om indeksregulering på bakgrunn av endringer siste 12 måneder. Vederlaget justeres det enkelte år som følger: 25 % justeres med veksten i konsumprisindeksen siste 12 måneder. 75 % justeres med beregnet (makro)virkning av lønnsoppgjøret i kommunal sektor (primærkommunene). Justering av budsjett utover indeksjustering: Ved endringer av lover, forskrifter, skatter, avgifter (herunder MVA-reglene) eller nye pålegg, har leverandøren, i den utstrekning leverandøren rar merkostnader som følge av slike forhold, krav på å få kompensert dette fullt ut av kommunene gjennom tilleggsmidler. Reduseres kostnadene som følge av slike endringer, har kommunene tilsvarende rett til å redusere overføringene til leverandøren. Justering som følge av aktivitetsendringer Endring i kostnadene som følge av aktivitetsendringer; herunder nye målgrupper, endring i antall samarbeidskommuner eller annet, gir rett til forhandling om pris. En prisøkning, skal for å bli tatt til følge, ha sin årsak i reelle dokurnenterte kostnader for leverandøren. 3.3 Betalingsbetingelser Det faste vederlaget utbetales forskuddsvis pr. kvartal. For dekning av utgifter til tolketjeneste sender leverandør faktura til oppdragsgiver kvartalsvis, basert på faktiske utgifter. Oppdragsgiver skal betale innen 30 dager etter mottatt faktura. Betaling av faktura innebærer ingen godkjenning av gnumlaget for denne. 3.4 Betalingsrnislighold Ved forsinket betaling kan leverandøren kreve forsinkelsesrente i henhold til lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr FORCE MAJEURE Partene skal i en force majeure situasjon umiddelbart komme sammen for drøftelser om og tilpasninger av utforelsen av oppdraget. Ved eventuelle tilpasninger av oppdraget har Leverandøren krav på kompensasjon for eventuelle merkostnader dette vil medføre. Side 3 av 16 Side 6

7 Dersom lokalene blir ubrukelig til sitt formål, for eksempel på grunn av brann eller lignende, eller det oppstår situasjoner knyttet til lokalene som gjør at normal og forsvarlig drift ikke kan opprettholdes, skal partene i fellesskap ta stilling til om Leverandøren skal fortsette driften på annet egnet sted med tilsvarende kontraktsvilkår, eller om oppdraget skal avbrytes helt eller midlertidig. FN'S BARNEKONVENSJON OG ILO-KONVENSJON NR. 138 Leverandøren har gjort seg kjent med tilvirkningsprosessen av de varer/produkter kontrakten omfatter, og garanterer at de er produsert med arbeidskraft i overensstemmelse med FN's barnekonvensjon og ILOkonvensjon nr Hvis det i løpet av kontraktsperioden kommer frem at det, til tross for denne forsikring, har vært benyttet ulovlig barnearbeid, vil dette bli vurdert som vesentlig mislighold av kontrakten. LØNN OG TARIFF Leverandør skal i tilbudet legge frem dokumentasjon som bekrefter at lønns og arbeidsvilkår er i samsvar med norske overenskomster, eks, tariffavtaler. Leverandør skal sørge for at ansatte og eventuelle innleide i egen organisasjon samt ansatte og eventuelle innleide hos underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtale, regulativ eller det som er normalt i det distrikt der arbeidet blir utført og for vedkommende yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne kontraktsbestemmelsen blir etterlevd. Alle avtaler Leverandør inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Dersom Leverandør ikke etterlever klausulen, har kommunene rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Kommunene kan holde tilbake et beløp tilsvarende ca. 2 ganger besparelsen for arbeidsgiveren. Leverandør skal på oppfordring fra byggherre og kontrollmyndighet legge frem dokumentasjon for de lørms- og arbeidsvilkårene som benyttes. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenører og underleverandører. UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT Leverandøren er ansvarlig for å sette seg inn i og overholde opplysningsplikten som etter ligningsloven 6-10 er pålagt kommunene, leverandøren selv og leverandørens eventuelle oppdragstakere. Leverandøren har plikt til fortløpende å sende kommunene kopi av opplysningene som blir innrapportert til skatternyndighetene etter ligningsloven Kopi kan sendes enten elektronisk via Altinn eller manuelt. Manglende overholdelse av opplysningsplikten er å anse som vesentlig mislighold av kontrakten mellom kommunene og leverandøren. KVALITET OG INTERNKONTROLL Tjenester som leveres skal være i samsvar med kvalitetsrelaterte kriterier opplistet i konkurransegrunnlagets pkt Side 4 av 16 Side 7

8 Leverandøren skal tilfredsstille kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (Internkontrollforskriften) fastsatt ved kg1.res. av 6. desember 1996 nr i medhold av lov av 17. juni 2006 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvem m.v. Videre skal leverandøren legge til rette for at kommunene kan føre lovpålagt internkontroll for å sikre at krisesentertilbudet, utfører sine oppgaver i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunene krever at det utarbeides skriftlige rutiner for internkontroll og at det etableres et kvalitetssystem for oppfølging av avvik. Dette i henhold til veileder «Internkontroll i kommunalt Kxisesentertilbud» STATISTIKK OG RAPPORTERING Leverandøren skal når oppdragsgiver ber om dette, utarbeide og levere nødvendige rapporter/statistikker for tilsyn og oppfølging, herunder: Rapporter vedrørende beboerskader, uhell, bruk av tvang og andre avvik m.v. Henvendelser og klager fra tjenestemottakere Andre statistikker/rapporter som oppdragsgiver trenger i sin rapportering til overordnet myndighet. Leverandøren skal for øvrig oversende hver av oppdragsgiverne statistikk over tjenestevolum i virksomheten, årsmelding og regnskap senest innen 1. mai hvert kalenderår. Dersom det forekommer avvik fra krav i krisesenterloven, eller forpliktelser som framkommer av kravspesifikasjonen, skal det rapporteres kvartalsvis og i mer alvorlige tilfeller fortløpende. UNDERLEVERANDØRER Dersom Leverandør i sitt tilbud inkluderer leveranser fra andre leverandører eller underleverandører, må Leverandør selv stå ansvarlig overfor disse. INNTAK AV BRUKERE Inntak til krisesenter kan skje ved at brukeren henvender seg direkte til tilbudet uten henvisning eller time avtale i samsvar med krisesenterlovens 2, 3. ledd. Inntak i til tiltak i henhold til regjeringens handlingsplaner skjer i henhold til gjeldende rutiner i dette arbeidet. Innenfor målgruppen til leverandøren er leverandøren forpliktet til å ta i mot de brukere som oppsøker tilbudet og formidles i henhold til regjeringens handlingsplaner inntil full kapasitet. I utgangspunktet skal ingen voldsutsatte bli avvist fra krisesenteret. Dersom det viser seg at en person har behov for annen hjelp enn det et krisesenter kan tilby, og/eller utgjør en fare for andre brukere eller medarbeidere, skal leverandoren sørge for at vedkommende blir vist videre til andre relevante instanser. (Hvis disse ikke tar imot er det krisesenteret som er forpliktet til å gi et tilbud). I situasjoner der det er fare for liv og helse skal nød- og beredskapsinstanser kontaktes. Leverandøren skal etablere rutiner for disse situasjonene, herunder loggføring. Ved bekymring for behov for tvungent psykisk helsevern skal Tromsø Legevakt, eller den instans som utpekes i rutiner utarbeidet i samarbeid med oppdragsgiver, varsles. Varselet skal loggfores. Side 5 av 16 Side 8

9 12. MORARENTER Dersom forfalne beløp ikke betales i rett tid, betales gjeldende morarente i henhold til "Lov om renter ved forsinket betaling mv." av REKLAME/OFFENTLIGGJØRELSE Leverandøren skal ikke sende ut offentlig meddelelse eller offentliggjøre noe av innholdet i denne kontrakt, med mindre kommunene har godkjent formuleringen av det som ønskes offentliggjort. 14. DOKUMENTRANG Konkurransegrunnlag med vedlegg Tilbudet Det gjøres oppmerksom på at ev. bestillere i Kommunene ikke skal skrive under på andre avtaler som går på tvers med denne avtalen 15. TVISTER Alle uoverensstemmelser som måtte oppstå i forbindelse med avtalen skal gjøres etter norsk rett og med Nord-Troms Tingrett som verneting. 16. MISLIGHOLD Mislighold fra leverandørens side gir kommunene rett til heving av kontrakten uten kostnader. Foruten leveringsforsinkelser og mangler ved produktene, skal det også regnes som mislighold at produsentens service- og forhandlernett ikke fungerer etter forutsetningene. I tillegg til heving eller prisavslag, kan kommunene kreve erstatning etter vanlige kjøpsrettslige regler. Ved mislighold av avtalen kan denne sies opp av begge parter med øyeblikkelig virkning. Oppstår det forhold i avtaleperioden som gjør avtalen urimelig for en av partene kan dette søkes løst ved forhandlinger. 17. OPPSIGELSE Avtalen kan sies opp med 6 måneders varsel ved mislighold fra den annen part. Dersom en av partene mener den annen har misligholdt avtalen på et eller flere punkter, skal underretning gis uten ugruunet opphold. Avtalen kan likevel sies opp dersom forutsetningene for avtalen har endret seg vesentlig, eller dersom virksomheten planlegger å endre vedtektene, organisasjonsstrukturen eller å legge om driften på en slik måte at formålet med avtalen ikke lenger anses oppfylt. Dette gjelder primært endring i behov og/eller virksomhetsstruktur og lignende. Svingning i budsjettøkonomi omfattes ikke. Ved eventuelle planer om omlegging av driften på en slik måte at dette kan medføre at forutsetningene for avtalen endrer seg vesentlig, plikter partene å gå i dialog. Vedvarende og gjentatte brudd på lov, forskrift, enkeltvedtak eller avtalens bestemmelser skal alltid anses som vesentlig mislighold i henhold til avtalens pkt.17 tredje avsnitt. Side 6 av 16 Side 9

10 Som oppsigelsesgrunn regnes også at leverandøren i kontraktsperioden blir rettskraftig dømt for økonomisk kriminalitet, eller der ledelsen Krisesenteret for Tromsø og omegn blir dømt for tilsvarende forhold. Vesentlig mislighold gir partene rett til heving av kontrakten med umiddelbar virkning, uten kostnader. I tillegg til heving eller prisavslag, kan partene kreve erstatning etter vanlige avtalerettslige regler. VARIGHET Avtalen opphører automatisk (fylles ut i forbindelse med kontraktskriving), underforutsetning at den ikke er forlenget ihht pkt 19. PROLONGERING En eventuell prolongering må avtales senest 3 måneder før avtalens utløp. TAUSHETSERKLÆRING OG POLITIATTEST Tilbyder skal sikre at alle som utfører tjeneste eller arbeid ved krisesentre, er kjent med og etterlever taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e og krisesenterloven 5. Tilbyder skal sikre at de som blir tilsatt eller får tildelt oppgaver som innebærer kontakt med brukere ved krisesenteret eller tilsvarende bo- og dagtilbud, framlegger politiattest i samsvar med 7 i krisesenterloven AVTALEEKSEMPLARER Denne avtale er underskrevet i 2 eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt eksemplar. KONTAKTPERSONER For leverandøren: Balsfj ord kommune: Karlsøy kommune: Kværiangen kommune: Kåfjord kommune: Lyngen kommune: Nordreisa kommune: Skjer-vøy kommune: Storfj ord kommune: Tromsa kommune: Side 7 av 16 Side 10

11 Avtalen undertegnet: Dette avtaledokumentet med vedlegg er utferdiget i to eksemplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandoren For Balsflord kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift:Underskrift: Side 8 av 16 Side 11

12 Avtalen undertegnet: i Dette avtaledokumentet med vedlegg er utferdiget i to eksemplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandøren For Karlsøy kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift:Underskrift: Side 9 av 16 Side 12

13 Avtalen undertegnet: Dette avtaledokurnentet med vedlegg er utferdiget i to eksemplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandøren For Kvænangen kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift: Underskrift: Side 10av 16 Side 13

14 Avtalen undertegnet: Dette avtaledokumentet med vedlegg er utferdiget i to eksemplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandøren For Kåfjord kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift:Underskrift: Side 11 av 16 Side 14

15 Avtalen undertegnet: Dette avtaledokumentet med vedlegg er utferdiget i to eksemplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandøren For Lyngen kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift:Underskrift: Side12av16 Side 15

16 Avtalen undertegnet: Dette avtaledokumentet med vedlegg er utferdiget i to eksemplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandøren For Nordreisa kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift:Underskrift: Side 13av 16 Side 16

17 Avtalen undertegnet: Dette avtaledokumentet med vedlegg er utferdiget i to eksemplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandøren For Skjervøy kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift:Underskrift: Side 14 av 16 Side 17

18 Avtalen undertegnet: Dette avtaledokumentet med vedlegg er utferdiget i to eksemplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandøren For Storfjord kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift:Underskrift: Side 15 av 16 Side 18

19 Avtalen undertegnet: Dette avtaledokumentet med vedlegg er utferdiget i to eksernplar hvorav partene beholder hvert sitt. For leverandøren For Tromsø kommune Sted: Sted: Dato: Dato: Underskrift:Underskrift: Side16av16 Side 19

20 Avtale mellom Tromsø Krisesenterog kommunene: " Tromsø, Nordreisa, Lyngen, Kvænangen, Skjervøy,Kåfiord, Storfjord,Karlsøy og Balsfjord Tromsø kommune som vertskommune, samt 8 samarbeidskommuneri Nord Troms inngår med dette en avtale om drift av krisesentertilbudfor kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Avtalen er behandlet av: Avtalepartens styre eller generalforsamling Tromsø kommune, formannskapet dato dato og sak Avtalens formål Avtalen skal oppfylle kommunens forpliktelsejfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner,menn og barn som er utsatt for vold.eller tmsler om yold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning og/eller et trygt og midlertidigbotilbud, I tillegg skal tilbudet omfatte kvinner som har vært utsatt for voldtekt, kommunenes nasjonale ansvarknyttet til beskyttelsesbehovfor mennesker som kan være ofre for menneskehandelog tvangsekteskap. (Ot. prop, nr. 96, om lov om kommunale krisesentertilbud). Avtaleperiode Avtalenhar varighet fra underskriffidato til og med Krisesenterets forpliktelser Krisesentertilbudet ska1gis i henhold til krisesenterlovenog krisesenterets vedtekter, Krisesentertilbudetskal driftes med helårs døgnberedskap,døgntilsynog akuttovernattingstfibud. Tilbudet skal være et helhetlig bo- og omsorgstilbud,hvor den enkelte brukers behov for trygghet og nødvendighjelp av praktisk og omsorgsmessigkarakter blir ivaretatt,.virksomhetenskal være et lavterskeltilbud,og skal kunne tilby midlertidig botilbud, omsorg og støtte, med minstmulige forhåndsprosedyrerog innsøkningskrav. Krisesenteret forp1ikterseg til å arbeidei tråd med kommunens til enhvertid gjeldende strategier mot vold, overgrep,og menneskehandel. Krisesenteretskal levere årsrapport om virksomheten, statistikk over tjenesteomfangog regnskap.rapporteringenskal foreligge senest 15.mars påfølgende år. 1 Side 20

21 Krisesenteret skal legge fiam dokumentasjonsom bekrefter at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvarmed arbeidsmiljølovenog norske overenskomster,eks tariffavtale. Dersom det forekommeravvik fia krav i krisesenterloven,eller forpliktelsersom framkommer av denne avtale, skal det rapportereskvartalsvis og i mer alvorlige tilfeller fortløpende. Tromsø kommunes forpliktelser For 2011 betaler Tromsø kommune og de 8 samarbeidskommunervederlagfor kjøp av krisesentertilbudtil Tromsø Krisesenteretut ifia oppsattbudsjett, se vedlegg 1. De ulike kommunerbetaler en andel ut ifra fordelingsnøkkelpå bakgrunn av befolkningstall. Tromsø kommune fortsettersom vertskommunei avtaleperiodenog vil foreta samlet utbetaling av vederlag fra de kommuner som innbefattesav avtalen. Vederlagetutbetales forskuddsvispr kvartal, Mislighoki Ved vesentlig mislighold kan avtalen heves, Avtalens intensjon Avtalen skal gi et godt grunnlag for innholdsmessigog økonorniskplanleggingfra begge parter. Avtalen skal bygge på dialog og omforentemål, der det må tas hensyn til både faglige og politiske mål. Vedlegg: Budsjett fra Tromsø krisesenter Andel vederlag pr kommune Underskrift fra kommunene: Nordreisakommune: It - Dato og underskrift r-~1 Nr,RDRE'aSA KOMMUNE ' DMANNEN Lyngenkommune: Dato og underskrift Side 21

22 Kvænangen kommune: Dato og underskrift Skjervøykommune: Dato og underskrift Kåfjord kommune: Dato og underskrift Storfjordkommune: Dato og "underskrift Karlsøykommune: Dato og underskrift Ba1sfiordkommune: Dato og underskrift Tromsø kommune: Dato og underskrift Side 22

23 Til alle kommunene og fylkeskommunene i Norge I dag har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) åpnet en egen nettportal for innbyggerinitiativ slik den er omtalt i 39a i kommuneloven. Nettportalen vil gjøre det mulig for innbyggerne å fremme innbyggerinitiativ elektronisk. Gjennom nettportalen kan de foreslå saker i den kommunen de bor i og samtidig samle underskrifter til støtte for saken. Med tilstrekkelig antall underskrifter har forslagsstilleren krav på å få saken behandlet i kommunestyret i kommunen eller i fylkestinget i fylkeskommunen. Når forslagstilleren har samlet inn tilstrekkelig med underskrifter vil han eller hun kunne sende listen som e-post til kommunens postmottak. Nettadressen vil bli / KRD har fram til nå tilbudt en nettversjon for innbyggerinitiativ som kommunene selv har kunnet laste ned for bruk i egen kommune. Denne er tatt i bruk i relativt få kommuner. Nettportalen som lanseres nå omfatter alle kommuner og fylkeskommuner i Norge. Bakgrunnen for lansering av nettportalen er en evaluering KRD fikk gjennomført i 2010 om ordningen, se rapporten her. Den påpekte at innbyggerinitiativordningen ser ut til å være mer kjent i kommuner som har gitt innbyggerne anledning til bruke nettet til å fremme innbyggerinitiativ. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete tok derfor initiativ til at det skulle utvikles en nettversjon som omfattet alle kommunene. KRD ønsker med denne portalen å bidra til et bedre lokaldemokrati og styrke innbyggernes muligheter til komme fram med saker i kommunen som de mener kommunen bør ta fatt i. KRD vil oppfordre kommunene til å synliggjøre denne muligheten og legge en lenke til nettportalen på kommunens hjemmeside. Vedlagt til e-posten følger en veileder. Vedlagt følger også et dokument som inneholder logo for nettsiden. Logoen kan for eksempel benyttes dersom kommunen ønsker å legge en lenke til minsak.no på sin nettside. Med hilsen Erik Kjeldstadli Ekspedisjonssjef Kommunalavdelingen Kommunal- og regionaldepartementet Saksbehandler: Dag Vestrheim Seniorrådgjevar Kommunalavdelinga Kommunal- og regionaldepartementet e-post: dag.vestrheim@krd.dep.no tlf mobil: Side 23

24 minsak.no. En brukerveiledning til kommuner og fylkeskommuner Innledning: Velkommen til Løsningen er utviklet i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Nettsiden skal gjøre det enkelt å fremme og signere elektroniske innbyggerinitiativ etter kommunelovens 39a. Du kan lese mer om 39a under menypunktet Retningslinjer på selve nettstedet. Ta minsak.no i bruk Kommunene kan benytte minsak.no på to ulike måter: 1. Som lenke fra kommunens nettside, direkte til kommunens seksjon på minsak.no. Eksempel: Stavanger kommune legger inn en lenke fra et passende sted på til Den korrekte urlen for hver kommune finner man ved å søke den opp i "Se saker fra ditt hjemsted", som er tilgjengelig på forsiden av minsak.no. 2. Som en "Application" i en "Tab" på sin egen Facebook-page. For å legge denne til, må man: 1. Være logget inn på Facebook 2. Være administrator til Facebook-pagen man ønsker å legge Facebook-versjonen av minsak.no inn på. 3. Klikke på denne lenken: s://minsak.no Du vil få opp en dialogboks som spør hvilken Facebook-page du ønsker å legge applikasjonen til. 4. Velg kommunens Facebook-page Facebook-versjonen av minsak.no er også tilgjengelig her: Lykke til! Side 24

25 Side 25

26 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Marianne Vileid Uleberg Telefon Vår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2014/ es-refr---- NOPJ3FTISAKOM1lUK1P Kommunene i Troms - landbruksforvaltningen ', s "2L MAR201/.. DC,r Fordeling dreneringstilskudd til kommunene i Troms 2014 Fylkesmannen jordbruksjord. for i Troms er for 2014 tildelt kr 1,9 mill til tilskudd til drenering av Det er kr igjen etter fordeling i 2013, så det er kr 2 mill til fordeling Om ordninga Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord gir retningslinjer for forvaltning av midlene. Vedtak om tilskudd skal fattes av kommunene og det er opp til kommunene å fastsette søknadsfrist. Søknad om tilskudd skal sendes kommunen der arealet som skal dreneres ligger, innen den fristen kommunen bestemmer. Kart, grøfteplan og miljøplan trinn 2 skal vedlegges søknaden. Søknadsskjema er utarbeidet av Statens landbruksforvaltning (SLF). Dette er tilgjengelig på nettsidene til SLF og Fylkesmannen i Troms. Fordeling Statens landbruksforvaltning har fordelt midlene mellom fylkene ut fra andel fulldyrket areal, hvor korn-, grønnsaks- og potetareal tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen i Troms har for 2014 fordelt midlene til Troms-kommunene etter følgende nøkkel: - 1,8 mill er fordelt etter SLFs fordelingsnøkkel - De siste er fordelt på de kommunene som ved innrapportering i november 2013, har meldt inn et behov over det som er tildelt kommunen etter SLFs fordelingsnøkkel. Det er holdt tilbake vel kr som er øremerket kommunene som ikke har fått tildelt midler i denne omgang direkte. Disse kommunene har ikke meldt inn behov for midler og ville etter den faste fordelingsnøkkelen, ha fått tildelt mindre enn kr For ikke å binde opp midler i flere små tilskuddspotter, mener vi at denne løsningen gir en større fleksibilitet i forvaltningen av midlene. Disse kommunene gis frist til 1. mai med å melde inn behov for midler til drenering for Melding gis til Fylkesmannen ved Steinar Salo (fintrsaa@fylkesmannen.no, ). Det er ikke gjort noen endring i fordelingsnøkkelen ut fra hvor mye midler den enkelte kommune har igjen fra 2013 da midlene ble gjort tilgjengelig sent på året For senere års Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Landbruksavdelingen Side 26

27 Side 2 av 3 fordeling av midler, vil det sees til hvor mye den enkelte kommune har igjen etter sist år ved fordeling av nye midler. Tabell. Fordeling av midler for tilskudd til drenering til kommunene i Troms Fulldyrka jord inkl dobbel vekting korn, Fordeling potet og grønnsaker (2013) % av total Troms 2014 HARSTAD TROMSØ KVÆFJORD SKÅNLAND IBESTAD GRATANGEN LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD KÅFJORD SKJERVØY NORDREISA KVÆNANGEN TROMS Kompetanseheving Erfaringer fra 2013 viser noe mangler i en del av søknadene. Det presiseres viktigheten av å se til spesielt vilkårene under fra rundskriv (SLF): Søker skal vedlegge grøfteplan og kart i hensiktsmessig målestokk, feks. 1:1000 eller 1:2000. Grøfteplanen må beskrive hva som skal gjøres (lukkede grøfter, åpne grøfter, profilering eller omgraving). I tillegg må planen vise grøfteavstand (ved systematisk grøfting), grøftedybde, rørdimensjoner, filtermaterialer og sikringstiltak for kanaler, kummer og utløp. I den grad dette ikke fremgår av planen, kan det være aktuelt å be om slike tilleggsopplysninger før søknaden innvilges. Grøftekartet skal vise hvor det skal dreneres med omriss, slik at arealet kan bestemmes. Grøfter, kummer og utløp skal merkes av på kartet. Eventuelle kjente automatisk fredete kulturminner og biologiske verdier skal tegnes inn på kartet. Side 27

28 Side 3 av 3 I løpet av våren vil det gis tilbud om dagskurs i planlegging av drenering flere steder i fylket til rådgivingsapparatet, bønder og entreprenører. Med hilsen Berit Nergård Nyre landbruksdirektør Marianne Vileid Uleberg underdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 28

29 NORDREISA KOMMUNE DET KONGELIGE FORSVARSDEPARTEMENT 1 1 FEB2014 Statsråden Alle kommuner (egen adresseliste) Tidl. ref. Vårref. Dato 2013/ /FD V 2/MBB/032 MARKERING AV FRIGJØRINGSDAGEN OG DEN NASJONALE VETERANDAGEN 8. MAI 2014 Frigjøringsdagen 8. mai skal også være vår nasjonale veterandag. Vi skal 8. mai gjennomføre markeringer i hele landet for å hedre alle våre veteraner fra 2. verdenskrig og frem til i dag, med spesielt fokus på veteraner fra internasjonale FN- og NATOledede operasjoner. Dagen er en fin anledning til å hedre alle dem som har vært villige til å gå inn i krevende og risikofylte oppdrag på vegne av oss alle. Over nordmenn har tjenestegjort i internasjonale operasjoner siden Forsvarsdepartementet er kjent med at det er lang tradisjon for å gjennomføre gode markeringer ved de mange minnesmerker som er etablert og holdt i hevd over hele landet. Det bor veteraner i de aller fleste kommuner. Det er viktig at kommunene viser sin respekt og anerkjennelse til veteranene i sine lokalsamfunn, og uttrykker samfunnets takk for deres innsats på nasjonens vegne. Flere kommuner markerte frigjørings- og veterandagen i 2013 ved å invitere veteraner til forskjellige arrangementer. Regjeringen vil rette en stor takk til disse kommunene, og oppfordrer flere kommuner til å gjøre en tilsvarende innsats 8. mai i år. Regjeringens hovedarrangement vil finne sted på Akershus festning i Oslo, der det vil bli kransenedleggelse og medaljeseremoni. Det vil bli arrangert en «Åpen dag», hvor målet er å nå ut til flere grupper av befolkningen, og der Forsvaret, forsvarsrelaterte organisasjoner og samarbeidspartnere vil delta. Postadresse: Postboks 8126Dep, 0032Oslo Besoksadresse: Glacisgata 1 Telefon: Telefaks: Org.nr.: Side 29

30 Forsvaret har også markeringer rundt om i landet, der kommuner, militære avdelinger, institusjoner, forsvarsrelaterte organisasjoner og -grupper og det lokale kulturliv kan være involvert. Flere arrangementer vil foregå på Forsvarets festningsverk og museer. Regjeringens mål er at frigjørings- og veterandagen 2014 skal være en profilert markering av innsatsen til veteranene, og noe hele samfunnet tar del i. Frigjøringsdagen er offisiell flaggdag, og alle offendige bygg flagger derfor denne dagen. Oppfordring om flagging bør også gis til alle innbyggere. Forsvarsdepartementet ber om at adressatene, på egnet måte, bidrar til at 8. mai 2014 blir en verdig og minnerik dag for våre veteraner og deres nærmeste. Med hilsen Ine Eriksen Søreide ÇQ Kopi: Fylkesmenn Fylkeskommunene 2 Side 30

31 il Interkommunalt selska KONIREV NORD Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Telefon: Dato: 471/EB Emely Bertelsen REVISORS BERETNING VEDRØRENDE KOMPENSASJONSOPPGAVE FOR MERVERDIAVGIFT 6. TERMIN 2013 Vi har revidert Nordreisa kommunes kompensasjonsoppgave for 6. termin 2013 som viser et kompensasjonsberettiget beløp på kr Oppgaven er utarbeidet av ledelsen på bakgrunn av lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. og tilhørende forskrift. Ledelsens ansvar for oppsfillingen Ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen av kompensasjonsoppgaven i samsvar med lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. og tilhørende forskrift, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en oppgave som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om kompensasjonsoppgaven på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med god revisjonsskikk i Norge, herunder internasjonale revisjonsstandarder. Disse standardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at oppstillingen ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i kompensasjonsoppgaven. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at kompensasjonsoppgaven inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for enhetens utarbeidelse av kompensasjonsoppgaven med det formål å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av enhetens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Besoksadresse: Postadresse: Avdelingskontor: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: Sjøgt.3 Postboks823 Tromsø, Finnsnes,Narvik HARSTAD 9488 HARSTAD Sortland,Stomlett postat konwevnord no Side 31

32 Konklusjon Etter vår mening er Nordreisa kommune omfattet av kompensasjonsordningen. Det oppgitte beløpet er kompensasjonsberettiget i samsvar med lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. og tilhørende forskrift. Begrenset distribusjon Kompensasjonsoppgaven er utarbeidet for å hjelpe kompensasjonsberettigede enheter med å oppfylle Skatteetatens krav. Som et resultat av dette, anses ikke kompensasjonsoppgaven å være egnet til andre formål. Vår uttalelse er beregnet på Nordreisa kommune og Skatteetaten. Emely Bertelsen revisor Side2 av 2 Side 32

33 Post Nordreisa Fra: Emely Bertelsen Sendt: 11. februar :57 Til: Post Nordreisa Kopi: Beate Brostrørn; Rita Toresen; Espen Li Emne: Revisoruttalelse og signert regnskap fiberutbygging Vedlegg: Utg 472 Revisoruttalelse og Signert regnskap 904 Fiberutbygging.pdf; Utg 473 Oversendelse av revisoruttalelse og kommentar til regnskap.pdf Vedlagt oversendes revisoruttalelse med signert regnskap for prosjektet fiberutbygging i Øvre-Reisadalen. Vedlagt følger også oversendelsesbrev med kommentarer til regnskapet stilet til utviklingsavdelingen. Disse sendes kun på e-post til dere. Med hilsen Emely Bertelsen revisor KomRev NORD IKS Vestregata 33, 9008 TROM5Ø Tlf.: , Mobiltlf.: SAKSNR. LOPENR. NORDREISAKDMMII 12 FEB K.NR.ARK.KODE i. Side 33

34 ,11 KomRev NORD Interkommunalt selskap KOMREV NORD Troms fylkeskommune Postboks Tromsø skapsr bywhel Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Telefon: Dato: 472/EB Emely Bertelsen REVISORS UTTALELSE TIL PROSJEKTET "STØTTE TIL FIBERUTBYGGING I ØVRE- REISADALEN" V/NORDREISA KOMMUNE, BUDSJETTÅRET 2012 Nordreisa kommune, utviklingsavdelingen har bedt oss bekrefte ovennevnte prosjektregnskap. Vi viser til deres tilsagnsbrev av , deres ref. 12/ Regnskapet viser totale utbyggingskostnader kr Jf. vedlagte regnskapsoppsett. Vårt oppdrag er utført i samsvar med ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger. Vi har gjennomført kontrollhandlinger som vi har funnet hensiktsmessige og som er listet opp nedenfor. Handlingene er utført for å kunne bistå dere i vurderingen av riktigheten av rapport fra Nordreisa kommune vedrørende bruk av tilskuddsmidlene. Vi har kontrollert følgende: Regnskapet er ført på eget prosjektnummer i kommunens regnskap. Regnskapet er satt opp i henhold til kostnadsoverslaget. Oppsatte utbyggingskostnader samsvarer med kommunes regnskap. Kostnader er påløpt innenfor prosjektperioden angitt i tilsagnet. Siden de ovenstående kontrollhandlinger verken utgjør revisjon eller begrenset revisjon i samsvar med revisjonsstandardene, gir vi ikke uttrykk for noen sikkerhet for at informasjonen ikke inneholder vesentlige feil. Dersom vi hadde utført tilleggshandlinger eller hadde gjennomført revisjon eller begrenset revisjon i samsvar med revisjonsstandardene, kunne andre forhold ha kommet til vår kunnskap og blitt rapportert til dere. Vår uttalelse er utelukkende utarbeidet for det formålet som er beskrevet i tredje avsnitt, og skal ikke brukes til noe annet formål. Uttalelsen er beregnet på Troms fylkeskommune. tery&f Emely Bertelsen revisor Vedlegg: Signert regnskapsrapport Besoksadresse:Postadresse:Avdelingskontor:Telefon: Sjogt 3Postboks 823Tromsø, Finnsnes, Narvik HARSTAD9488 HARSTADSortland, Stomlett post,a komrevnord.no Organisasjonsnummer: Side 34

35 Kontol Konto(T) IRegnskapI Totalt budsjett Utbygging , , øvrige utgifter , , Ref fra fylket , , Div refusjoner ,00 0, Ymbers andel , , Statsskog , , Nordreisa kommu nes andel , , Inntekter , , Fiberutbygging 0,00 0,00 seca-so)ke;rr\ 1:51- pite,kbef.a.ix/91et,, hui (-1 Iv Side 35

36 " KOMREV NORD KomRev NORD Interkommunaltselskap Wskape Ifysyhet Nordreisa kommune v/utviklingsavdelingen Postboks STORSLETT Deres ref:vår ref:saksbehandler:telefon: 473/EB Emely Bertelsen emely.bertelsenia komrevnord.no Dato: INVESTERINGSREGNSKAPET-ANSVAR KOMMENTAR TIL BOKFØRT REGNSKAP OG OVERSENDELSE AV REVISORBEKREFTELSE OG SIGNERT REGNSKAP Vi viser til prosjektregnskapet "Støtte til fiberutbygging i Øvre-Reisadalen", ansvar 904 i investeringsregnskapet. Vi har attestert prosjektregnskapet og utstedt revisoruttalelse som følger som vedlegg. Disse bes sendt Troms fylkeskommune sammen med deres rapportering av prosjektet. Uten at det har noen betydning for vår bekreftelse av regnskapsoppsettet til Troms fylkeskommune, har vi noen bemerkninger og spørsmål til regnskapsføringen som er gjort. Dette er forhold som dere må vurdere og eventuelt korrigere før regnskapet 2013 avsluttes. Utbyggingsprosjektet er bokført i investeringsregnskapet. Vårt spørsmål i denne forbindelse er om dette er et investeringsprosjekt som Nordreisa kommune eier eller er det andre som eier det? Hvis dette er andres investeringer, skal det bokføres i driftsregnskapet. Vi registrerer også at konto overføring private er benyttet for utbyggingskostnadene til Ymber AS. I regnskapet 2012 på dette prosjektet er det inntektsført kr ,- som er avsatt til fond. Dersom avsetningen i 2012 regnskapet gjelder deler av tilskuddet til prosjektet, må dette tas hensyn til i bokføringen på prosjektet i Vi ber om deres tilbakemelding. frne-i-cd Emely ertelsen revisor Gjenpart:Økonomisjef RitaToresen Besoksadresse: Postadresse: Avdelingskontor: Telefon: Organisasjonsnummer: Sjegt 3 Postboks823 Tromss, Finnsnes, Narvik HARSTAD 9488HARSTAD Sortland, Storslett www kormevnord no post akomrevnord no Side 36

37 NOR i, DET KONGELIGEKOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEME 1-KSNR, LOPENR. DOK.NR. 12 FET2 Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/ Statsbudsjettet Det økonomiskeoppleggetfor kommunerog fylkeskommuner etter Stortingetsvedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S ( ). Regjeringen Solberg la 8. november fram tilleggsproposisjonen Prop. 1 S Tillegg 1. Stortingets finanskomité avga 28. november Innst. 3 S ( ). På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 5. desember kommunale og fylkeskommunale skattører. Stortingets kommunal- og forvaltningskomité avga 28. november Innst. 16 S ( ). På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 4. desember fordeling av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. For nærmere detaljer om budsjettopplegget for kommunesektoren 2014 viser vi til overnevnte budsjettdokumenter. Grønt hefte 2014 er beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) og viser fordelingen av rammetilskuddet på kommune- og fylkesnivå. Under pkt. 2 er det redegjort nærmere for endringene i Grønt hefte 2014 etter regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Vedlagt er tabeller som viser endringene på kommune- og fylkesnivå. I tillegg til endringene etter Stortingets vedtak, er det rettet opp feil i fordelingen av midlene til fylkeskommunene til drift og vedlikehold, investeringer og styrking frie inntekter i tilknytning til forvaltningsreformen i tabell C i Grønt hefte, samt i fordeling av midler til kommunene knyttet til barnevern, jf. pkt. 3 under. 1. Kommunesektorensinntektsrammer2014 Pnethnke R119 Flen flo7 ncln Side 37

38 Det anslås å bli en reell vekst i kommunesektorens inntekter på om lag 7,3 mrd. kroner i 2014, eller 1,9 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for Av veksten er 5,5 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en reell vekst i frie inntekter på 1,7 pst. Stortinget har i tråd med regjeringens forslag vedtatt følgende maksimalskattører for personlige skattytere i 2014: Kommuner: 11,4 prosent (ned 0,2 prosentpoeng fra 2013) Fylkeskommuner: 2,65 prosent (uendret fra 2013) Stortinget har vedtatt øremerkede bevilgninger til kommunesektoren for 2014 ved behandlingen av fagkomiteenes budsjettinnstillinger. Vedlagt er en oversikt over statlige overføringer til kommunesektoren. 2. Endringeri rammetilskuddetetter regjeringenstoltenbergsbudsjettforslag Kommuner økt pris- og kostnadsvekst I Prop. 1 S ( ) ble pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I tilleggsproposisjonen er anslaget oppjustert til 3,1 pst. Kommunene blir kompensert med 250,3 mill. kroner. økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Ikke-kommunale barnehager mottar i dag tilskudd tilsvarende 96 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. I tilleggsproposisjonen foreslo regjeringen å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 pst. med virkning fra 1. august Kommunene blir kompensert for merutgiftene med en økning i innbyggertilskuddet på 69 mill. kroner. Maksimalpris for barnehageplass I Prop. 1 S ( ) ble det foreslått å redusere maksimalprisen for en barnehageplass reelt med 45 kroner per måned med virkning fra 1. januar I tilleggsproposisjonen foreslo regjeringen å videreføre maksimalprisen på samme reelle nivå som i Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass settes til kroner per måned og kroner per år fra 1. januar Sammenlignet med Prop. 1 S ( ) vil endringen gi en reduksjonen i innbyggertilskuddet til kommunene på 163 mill. kroner som vil motsvares av økt foreldrebetaling. Opptrapping mot to barnehageopptak I Prop. 1 S ( ) ble det foreslått 241 mill. kroner i økt rammetilskudd til kommunene for å starte en opptrapping mot innføring av to barnehageopptak. I tilleggsproposisjonen trakk regjeringen forslaget, og innbyggertilskuddet reduseres derfor med 241 mill. kroner. Avvikle kulturskoletime i skole/sfo Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen å avvikle ordningen med en uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo på barnetrinnet (1.-4. trinn) med virkning fra skoleåret 2014 Side 2 Side 38

39 2015, og innbyggertilskuddet til kommunene reduseres med 71,1 mill, kroner som følge av reduserte utgifter. Avvikling av ordningen med gratis frukt og grønt Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn med virkning fra skoleåret Endringen innebærer reduserte utgifter til kommunene på 107,2 mill. kroner. Innbyggertilskuddet reduseres tilsvarende. Redusert egenandel for personer på dobbeltrom Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Innbyggertilskuddet økes med 15 mill, kroner som delvis kompensasjon for halvårsvirkningen. øremerking av midler til kommunalt rusarbeid I statsbudsjettet for 2013 ble midlene til kapasitetsvekst i kommunene over kap. 763, post 61 Kommunalt rusarbeid innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen at midlene til kommunalt rusarbeid gis som øremerket tilskudd i Som følge av dette reduseres innbyggertilskuddet med 343 mill. kroner. Styrket tilsyn med barn ifosterhje,n Det ble i Prop. 1 S ( ) foreslått å øke innbyggertilskuddet med 15 mill. kroner som kompensasjon for endringer i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem. Kompensasjonen tok utgangspunkt i at endringene skulle tre i kraft 15. juli Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen å framskynde iverksettelsen til 1. februar 2014, og kommunene foreslås derfor kompensert med ytterligere 15 mill. kroner. økt kontantstøtte Stortinget har vedtatt å øke kontantstøtten med 1000 kroner for ettåringer til 6000 kroner med virkning fra 1. august Dette vil redusere etterspørselen etter barnehage. Derfor blir innbyggertilskuddet redusert med 344 mill. kroner. økt innbyggertilskudd som følge av reduserte skatteinntekter En del av endringene som Stortinget har vedtatt (gjeninnføring av skatteklasse II, økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, rentereduksjon i Husbanken og økt bunnbeløp i reisefradraget) innebærer netto reduserte skatteinntekter til kommunesektoren. Kommunene kompenseres for de reduserte skatteinntektene med økt innbyggertilskudd på 65,9 mill. kroner. Fylkeskommuner økning ifrie inntekter til opprustning og fornying av fylkesveier I Prop. 1 S ( ) ble det foreslått å sette av 500 mill, kroner til opprustning og fornying av fylkesveier. I tilleggsproposisjonen foreslo regjeringen å øke rammen med 280 Side 3 Side 39

40 mill. kroner, slik at samlet ramme ble 780 mill. kroner. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen. økt pris- og kostnadsvekst I Prop. 1 S ( ) ble pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I tilleggsproposisjonen er anslaget oppjustert til 3,1 pst. Fylkeskommunene blir kompensert med 55,1 mill. kroner. økt lærlingtilskudd Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen å øke basistilskuddet med om lag kroner per lærekontrakt med en anslått budsjetteffekt i 2014 på 69 mill. kroner. For å stimulere til flere lærlingeplasser ble det videre foreslått 10 mill. kroner til å innføre et stimuleringstilskudd på kroner til lærebedrifter som tegner lærekontrakt for første gang. Fylkeskommunene kompenseres over innbyggertilskuddet. økt innbyggertilskudd som følge av reduserte skatteinntekter En del av endringene som Stortinget har vedtatt (gjeninnføring av skatteklasse II, økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, rentereduksjon i Husbanken og økt bunnbeløp i reisefradraget) innebærer netto reduserte skatteinntekter til kommunesektoren. Fylkeskommunene kompenseres for de reduserte skatteinntektene med økt innbyggertilskudd på 15,3 mill. kroner. Tabell 1 oppsummerer endringene i innbyggertilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter framleggelsen av budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg. Tabell 1 Endringeri innbyggertilskuddetift. Prop. 1 S ( ) Kommuner økning i frie inntekter som følge av endret deflator Likeverdig behandling kommunale og private barnehager Endring, i 1000kr Side 4 Side 40

41 Reversere redusjon/nominellvidereføring maksimalpris To barnehageopptak Avvikling én time kulturskole i SFO, halvårseffekt Avvikling gratis frukt og grønt i skolen, halvårseffekt Redusert egenandel for personer på dobbeltrom Øremerking av rustilskuddet Styrket tilsyn med barn i fosterhjem Økt kontantstøtte Økt rammetilskudd pga. reduserte skatteinntekter Sum endringeri innbyggertilskuddet,kap Fylkeskonununer Endringer, i 1000 kr. Økning frie inntekter til opprustning og fornying av fylkesveier Økning i frie inntekter som følge av endret deflator Økt lærlingtilskudd Økt rammetilskudd pga. reduserte skatteinntekter Sum endringeri innbyggertilskuddet,kap I tilleggtil endringenei innbyggertilskuddet(kap.571, post 60), økes skjønnstilskuddetil kommunene(kap. 571, post 64) med 16mill. kronerknyttettil psykiskhelsearbeidi kommunene. Kommunal-og moderniseringsdepartementetog Helse- og omsorgsdepartementetvil kommetilbaketil den konkretedisponeringenav midlene, jf. Innst. 16 S ( ). 3. Feil i Grønthefte 2014 Rammetilskuddet til fylkeskommunene Særskilt fordeling (Tabell C-fk) til drift og vedlikehold, investeringer og styrking frie inntekter i tilknytning til forvaltningsreformen. I Prop. 1 S ( )ble det foreslåttendringeri fordelingenav tabellc midlenetil drift og vedlikehold,investeringerog styrkingfrie inntekter.ved en feiltakelsehar det i Grønt hefte 2014 blitt lagt inn uriktigefordelingerav midlene.dettegjelderkolonne 1, 2 og 3 i Tabell C-fk. Stortingetog fylkeskommuneneer orientertom sakeni egne brev. Rammetilskuddet til kommunene økt kommunal egenandel ved plassering av barn i statlige barnevernsinstitusjoner. I statsbudsjettetfor 2014 øker den kommunaleegenandelenved plasseringav barn i statlige barnevernsinstitusjoner.kommuneneer kompensertfor dette med en økningi rammetilskuddetpå 160,2mill. kroner.midleneer fordelt til kommuneneetter kostnadsnøkkelen.ved en feil er det i fordelingengitt midlertil Oslokommune.Oslo har selv ansvaretfor den delen av barnevernetsom ble gjort statligi 2004, og vil derforikke ha utgiftertil økt egenandeli det statligebarnevernet.totalt har Oslo fått 22,6 mill. kroner av de Side 5 Side 41

42 160,2 mill. kronene. 22,6 mill, kroner som ble tildelt Oslo blir overført til de andre kommunene. Stortinget og Oslo kommune er orientert om saken i egne brev. Inntektsutjevnendetilskudd Negativtrammetilskudd Dersom en kommune en termin på grunn av høy skatteinngang får et negativt inntektsutjevnende tilskudd som er større enn det øvrige rammetilskuddet, blir kommunens rammetilskudd negativt. Kommunen får da ikke utbetalt rammetilskudd i den aktuelle terminen. Det negative rammetilskuddet blir avregnet mot neste terminutbetaling. For 2014 forventer ikke departementet at noen kommuner vil få et negativt inntektsutjevnende tilskudd som er større enn det øvrige rammetilskuddet, men departementet vil i 2014 foreta en løpende vurdering av behovet for å holde tilbake utbetaling av rammetilskudd for kommuner med høy skatteinngang. Regnskapsmessigføring Det inntektsutjevnende tilskuddet skal føres etter anordningsprinsippet. Ved utbetaling av rammetilskuddet i januar og februar 2014 må det inntektsutjevnende tilskuddet henføres til den perioden utbetalingen gjelder for (oktober, november eller desember 2013), mens det øvrige rammetilskuddet henføres til perioden som utbetalingen skjer (januar eller februar 2014). Departementet tar sikte på at det inntektsutjevnende tilskuddet for 2013 vil være ferdig beregnet ca 1. februar 2014, når endelige skattetall for 2013 foreligger. Tallene blir lagt ut på departementets internettsider for løpende inntektsutjevning. Tidspunktfor utbetalingav rammetilskudd2014 Rammetilskudd for 2014 vil være på mottakers konto på følgende datoer: januar, 5. februar, 5. mars,4. april, 5. mai, 5. juni, 4. juli, 5. september, 3. oktober og 5. november. Terminutbetalingene av rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner dokumenteres på Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmesider regjeringen.no/kmd. Med hilsen Side 6 Side 42

43 Thor Bernstrøm avdelingsdirektør e.f. Melissa Laanela seniorrådgiver Vedlegg: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2014 Endringer i rammetilskuddet til fylkeskommunene, saldert budsjett Statlige overføringer til kommunesektoren 2013 og 2014 Dette dokumentet er elektromsk godkjent og sendes uten stgnatur. Side 7 Side 43

44 Statlicieoverforincier til kommunesektoren i 2013oa kr. - bremerkedetilskudd Kap.Post Navn Kunnskapsdepartementet 225Tiltak i grunnopplæringen 60 Tilskuddtil landslinjer 62 Tilskuddtil de kommunalesameskolenei Snåsaog Målselv 63 Tilskuddtil samiski grunnopplæringen 65 Rentekompensasjonfor skole-og svømmeanlegg(kap i 2013) 66 Tilskuddtil leirskoleopplæring 67 Tilskuddtil opplæringi finsk 68 Tilskuddtil opplæringi kriminalomsorgen 69 Kompensasjonfor investeringskostnaderved grunnskolereformen 226Kvalitetsutvikling 227Tilskudd 231Barnehager 258Tiltak i grunnopplæringen 60 Tilskuddtil kommunerogfylkeskommuner 62 Tilskuddfor økt lærertetthet til særskilteskoler 60 Tilskuddtil Moskvaog Murmanskskolen 61 Tilskuddtil voksenopplæringi Andebukommune 62 Tilskuddtil Fjellheimenleirskole 61Investeringstilskudd 64 Tilskuddtil midlertidigelokaler for livslanglæring 60 Tilskuddtil karriereveileding 287Forskningsinstitutter Kulturdepartementet og andretiltak 60 Regionaleforskningsfond,tilskuddtil forskning Nysaldert budsjett Saldert budsjett Sum Tilskuddtil trossamfunnm.m. 320Allmenne 342Kirkebygg 60 Tilskuddtil livssynsnøytraleseremonirom(kap i 2013) kulturformål 60 Kulturkortfor ungdom og gravplasser 60 Rentekompensasjon- kirkebygg(kap i 2013) Sum Justis- og beredskapsdepartementet 430Kriminalomsorgsdirektoratet 60 Refusjonertil kommunene,forvaringsdømtemv. 440Politidirektoratet - politi-og lensmannsetaten 60 Tilskuddtil kommunertil SLT-tiltak Sum Kommunal - og moderniseringsdepartementet 551Regional utviklingog nyskaping Tilskuddtil fylkeskommunerfor regionalutvikling Næringsrettedemidlertil regionalutvikling,kompensasjonfor økt arbeidsgiveravgift 63 Tilskuddtil utbyggingav bredbånd Side 44

45 552Nasjonalt samarbeidfor regionalutvikling 62 Nasjonaletiltak for lokalsamfunnsutvikling Nasjonale minoriteter 60 Tiltakfor rom (kap i 2013) Ressurskrevende tjenester 60 Toppfinansieringsordning Bolig- og bomiljøtiltak 61Husleietilskudd Byutvikling og planlegging 61Bærekraftig byutvikling(delav kap i 2013) Områdesatsingi byer (kap Groruddaleni 2013) Sum Arbeids- og sosialdepartementet 621Tilskudd til sosialetjenesterog sosialinkludering 63 Sosialetjenesterog tiltak for vanskeligstilte Arbeidsmarkedstiltak 60 Tilskuddtil arbeids-og utdanningsreiseri Oslokommune Sum Helse- og omsorgsdepartementet 718Rusmiddelforebygging 63 Rusmiddeltiltak Annet folkehelsearbeid 60 Kommunetilskudd msorgstjeneste 60 Kommunalekompetansetiltak Vertskommuner Dagaktivitetstilbud Investeringstilskudd(kap i 2013) Kompensasjonrenterog avdrag(kap i 2013) Brukerstyrtpersonligassistanse Utviklingstiltak Primærhelsetjeneste 763Rustiltak 60 Forebyggendehelsetjenester Fengselshelsetjenesten Øyeblikkelighjelp Allmennlegetjenester Kommunaltrusarbeid Psykisk helse 783Personell 60 Psykiskhelsearbeid Turnustjeneste Sum Barne- og likestillingsog inkluderingsdepartementet 840Krisetiltak 61 Tilskuddtil incest-og voldtektsentre Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskuddmv. 60 Tilskuddtil likestillingsarbeidi kommunalsektor Tiltak i barne-og ungdomsvernet 60 Kommunaltbarnevern Side 45

46 61 Utviklingi kommunene Statlig forvaltningav barnevernet 60 Tilskuddtil kommunene Barne- og ungdomstiltak 60Barne- og ungdomstiltaki størrebysamfunn Nasjonaltilskuddsordningmot barnefattigdom Sum Nærings- og fiskeridepartementet 919Diverse fiskeriformål sotilskuddtil kommuner Sum Landbruks- og matdepartementet 1143Statens landbruksforvaltning 60 Tilskuddtil veterinærdekning Sum Samferdselsdepartementet 1320Statens vegvesen 61 Rentekompensasjonfor transporttiltaki fylkene Skredsikringfylkesveger Særskilte transporttiltak 60 Særskilttilskuddtil kollektivtransport Belønningsordningenfor bedrekollektivtransportmv Kystverket 60 Tilskuddtil fiskerihavneanlegg(kap i 2013) Sum Klima- og miljødepartementet 1400Klima- og miljødepartementet 61 Framtidensbyerog bærekraftigbyutvikling(jf. kap ) Den naturligeskolesekken Miljødirektoratet 60 Tilskuddtil lokalt utviklingsfond Oppryddingstiltak Riksantikvaren 60 Kulturminnearbeidi kommunene Sum Olje- og energidepartementet 1820Norges vassdrags-og energidirektorat 60 Tilskuddtil flom- og skredforebygging Hjemfalte anlegg 60 Overføringertil kommuner 350 Sum Folketrygden 2755Helsetjenester i kommunenemv. 62 Fastlønnsordningfysioterapeuter Sum Sumøremerkedetilskudd(kommuneopplegget) Øremerkedetilskuddtil flyktningerogasylsøkere(utenforkommuneopplegget)l) 225Tilskudd i grunnopplæringen 64 Tilskuddtil opplæringav ungeasylsøkereog barnav asylsøkere Side 46

47 231 Barnehager 63 Tilskuddtil tiltak for å bedrespråkforståelsenblantminoritetsspråklige barni førskolealder 490 Utlendingsdirektoratet 60 Tilskuddtil vertskommunerfor statligemottakfor asylsøkereog flyktninger 821 Bosettingav flyktningerog tiltakfor innvandrere Integreringstilskudd Særskilt tilskuddved bosettingav enslige,mindreårigeflyktninger 62 Kommunaleinnvandrertiltak Opplæringi norskog samfunnskunnskapfor voksneinnvandrere 60 Tilskuddtil opplæringi norskog samfunnskunnskapfor voksne innvandrere Tiltak i barne-og ungdomsvernet 65 Refusjonav kommunaleutgiftertil barneverntiltakknyttettil enslige mindreåriqeasylsøkereon flyktninner Sum Andreposterutenforkommuneopplegget 1632 Kompensasjonfor merverdiavgift 61 Tilskuddtil kommunerog fylkeskommuner Sum Sumøremerkede tilskuddutenforkommuneopplegget Rammeoverforinger til kommunesektoren 571 Rammetilskuddtil kommuner 60 Innbyggertilskudd DistriktstilskuddSør-Norge Nord-Norge-og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Veksttilskudd Storbytilskudd Sum rammeoverføringerkommuner Rammetilskuddtil fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd Nord-Norge-tilskudd Skjønnstilskudd Sumrammeoverføringertylkeskommuner Sumrammeoverføringer ) Øremerkede tilskudd utenfor kommuneopplegget medregnes ikke ved beregning av vekst i kommunesektorens inntekter Side 47

48 Vedlegg 2: Endring i rammetilskuddet til fylkeskommunene, saldert budsjett 2014 Tahellffirklaring: Kolonne I: Kolonne 2: Kolonne 3: Kolonne 4: Kokmne 5: Kolonne 6: kolonne 7: Kolonne 8: Kolonne 9: Ralmnetikkudd 2014 fta Grønt hefte Endring i sainferdselsinidler knyttet drir og vedlikehold som følge av feil Gront helle 2014 Endring i samferdselsmidler til invemeringer som følge av feil i Grønt helle 2014 Endring i sanderdselsmidler til styrking av frie inntekter som folge av ru i Gront hefte 2014 økning i frie inntekter som følge av endret dellator økning i frie inmekter som MIge av økt kedingtilskudd økt rammefilskudd pga. skatteendringer Sum av kolonnene 2-6 Rammetilskudd saldert hudsjett 2014 Forvaltningsreformen sainferdselsområde Fylke Rammetilskudd Grønt helle Endrini g drift og vedlikehokl EncIring i investeringer Enring dty i srking fde inntekter Fillegg,,pprusting og Ibrnying av fylkesvernettet Økning i frie inntekter som lølge av endret dellator Okt herfingdiskudd Okt rammetilskudd pga. ska«eendringer Sum endringer i filleggsprop RammetiIskudd salden hudsjell 2014 (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1)80 kr) (101)0 kr) (1)1410 kr) (1000 kr) (1000 kr) østl6k1 I Akershus k) I Hedatark I Oppland Buskerud I Vesifokl I Telenurk Aust-Agder Vest-Agder II Rogaland I ( Hordaland I Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sor-Trøndelag I I Nt64-"I4øndelag Nordland I I Troms I Itinnmark Fordeles gjentintri årel 100( (8%) Hele landet Il Il Side 48

49 Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2014 Tabellforklaring: Kol. 1: Rammetilskudd etter Prop. 1 S ( ) Kol. 2: Økning i frie inntekter som følge av økt deflator og skatteendringer Kol. 3: Endringer i innbyggertilskuddet som følge av økt likebehandling kommunale og ikke-kommunale barnehager (69 mill.), reversert reduksjon makspris (-163 mill.), reversering av opptrapping mot to barnehageopptak (-241 mill.) og redusert etterspørsel etter barnehage som følge av økt kontantstøtte (-344 mill.) Kol. 4: Endringer i innbyggertilskuddet som følge av avvikling av kulturskoletime i SFO (-71,1 mill.) og avvikling av ordningen med frukt og grønt i grunnskolen (-107,2 mill.) Kol. 5: Endringer i innbyggertilskuddet pga. styrket tilsyn av barn i fosterhjem (15 mill.) og korreksjon for feil i beregningen av komp. for økt kom. egenandel i barnevernet i Grønt hefte Kol. 6: Reduksjon innbyggertilskudd pga. utlemming av rustilskuddet (-343 mill.) Kol. 7: Økt innbyggertilskudd som følge av redusert egenandel for personer på dobbeltrom på sykehjem (15 mill.) Kol. 8: Sum endringer i rammetilskuddet saldert budsjett 2014 (sum av kolonne 2-7) Kol. 9: Rammetilskudd etter saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- tilskudd Grønt hefte 2014 (1 000 kr) Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog økning pga. skatte- endringer og deflator (1 000 kr) Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 EndringerEndringerEndringerUtlemming barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) Dobbelt- rom sykehjem (1 000 kr) Sum endringer saldert budsjett (sum kol. 2- kol. 7) (1 000 kr) Rammetilskudd etter saldert budsjett 2014 (1 000 kr) Side 49

50 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (I 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Side 50

51 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)( kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Side 51

52 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- Økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Side 52

53 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- Økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (/ 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Horten Holmestrand Side 53

54 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- Økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Side 54

55 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- Økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (/ 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Side 55

56 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Marnardal Aseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Side 56

57 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)( kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Side 57

58 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Side 58

59 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (/ 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda ørsta ørskog Side 59

60 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (/ 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Trondheim Side 60

61 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- Økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(i 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Side 61

62 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)( kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Side 62

63 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- Økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (/ 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Side 63

64 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø øksnes Sortland Andøy Moskenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland lbestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Side 64

65 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd tilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (/ 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr)(1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Side 65

66 Endring i innbyggertilskuddet saldert budsjett 2014 Kommune Ramme- økning pga. EndringerEndringerEndringerUtlemming Dobbelt- Sum endringer Rammetilskudd skatte- barnehagegrunnskolebarnevernrus-tilskudd rom saldert budsjett tilskudd etter Grønt hefte endringer og sykehjem (sum kol. 2- kol. saldert 2014 deflator 7) budsjett 2014 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)( kr)(1 000 kr)( kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) I Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Sum eksl. fordelt gj. året Pros.skjønn, forskudd Fordeles gj. året m.m Sum Side 66

67 Post Nordreisa Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Øyvind Mikalsen 10. februar :39 Post Kafjord; Post Kvænangen; Post Lyngen; Post Skjervoy; Post Storfjord; Post Nordreisa Håkon Jørgensen; Rita Toresen; Hilde Henriksen; Rolf Hjellnes; Dag Åsmund Farstad; Hallgeir Rundberg; Viggo Døhl Selvkostregnskap 2013 Skjema 26C 2013.pdf; Skjema 21C 2013.pdf; Selvkost kommunal slam 2013.pdf; Selvkost kommunal renovasjon 2013.pdf Hei! Vedlagt følger selvkosttall for 2013 for renovasjon og slam. NORDREISA Skjema 21C og 26C er rapportert inn av oss. 12 FEB2D14 SAKSNR. -t Med vennlig hilsen Avfallsservice AS LOPENR. ARK Øyvind Mikalsen økonomisjef E-post: Tlf.sentralbord: Tlf.direkte: Side 67

68 AVFALLSSERVICE AS Fordeling selykost (beløp i tusen kr) SLAM KOM Sluttbehandlingsavgift 0 Varekostnad 0 Lønnskostnader Totalt -herav kommunal 937 Avskrivninger Totalt -herav kommunal 637 Driftskostnader Totalt -herav kommunal Renter Total faktisk rente Grunnlag alternativ kostnad *kalkylerente 2,63 % 87 Sum kostnader Inntekter Husholdning 0 Periodisering 0 Slam Refusjon/annen inntekt ,3 % dekningsgrad Resultat 43 tusen kr) Pr abonnement i kroner: Standard Mini Mini kompost Storab Fritid Slam årlig Slam 2-årig Slam 3-årig Slam 4-årig Totale abonnement Ant Omregnet til slam årlig Pris Kostnad pr abonnement: Snittinntekt pr abonnement: Resultat pr abonnent FORDELING PR.KOMMUNE: Prosentfordel Ing: Antall abonnenter - omregnet LYNGEN STORFJ KAFJ SKJERV NORDR KVÆN SUM 20,9 % 16,0 % 19,0 % 0,9 % 29,1 % 14,1 % 100,0 % A+B. Direkte og indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske renter. Avskrivninger: =F. Gebyrgrunnlag (selvkost) Gebyrinntekter Arets resultat L. Selvkostfond pr. 1.1 N. Selvkostfond (i tusen kr) Side 68

69 AVFALLSSERVICE AS Fordeling selvkost (beløp i tusen kr) RENOVASJON 2013 Sluttbehandlingsavgift Varekostnad Lønnskostnader Totalt -herav kommunal Avskrivninger Totalt -herav kommunal Driftskostnader Totalt -herav kommunal Renter Total faktisk rente Grunnlag alternativ kostnad * kalkylerente 2,63 % 382 Sum kostnader Inntekter Husholdning Periodisering 0 Slam 0 Refusjon/annen inntekt ,8 % dekningsgrad Resultat tusen kr) -250 Pr abonnement i kroner: Ant Omregnet til std.ab Pris Standard Mini kompost Mmi Storab Slam årlig Slam 2-årig Slam 3-årig Slam 4-årig Fritid Totale abonnement Kostnad pr abonnement Snittinntekt pr abonnement: Resultat pr abonnent FORDELING PR.KOMMUNE: Prosentfordeling: Antall abonnenter - omregnet LYNGEN 18,3 % STORFJ 11,7 % 791 KAFJ SKJERV NORDR 13,5 % 16,9 % 30,3 % KVÆN SUM 9,2 % 100,0 % A+B. Direkte og indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske renter Avskrivninger =F. Gebyrgrunnlag (selvkost) Gebyrinntekter Arets resultat L. Selvkostfond pr. 1.1 N. SeNkostfond (i tusen kr) Side 69

70 Page 1 of 3 21C. Husholdningsavfall i interkommunal renovasjon 1 Opplysninger om selskapet og ansvarlig for rapporteringen IKASnr 1192 Selskapets adresse 1Hovedvegen 62 Navn skjemaansvarlig 1Sigleif Pedersen Selskapets navn Bedriftens org.nr 1AVFALLSSERVICEAS Postnr 9152 Stilling 1Daglig leder Poststed 1SØRKJOSEN E-post skjemaansvarlig Tlf nr isigleif avfallsservice.no Medlemskommuner Er det feil i opplysningene om medlemskommunene? Skriv inn riktige opplysninger 2.1 Kommunenavn Lyngen Storfjord Gaivuotna Kafjord S kjer voy Nordreisa Kvænangen 2.2 Har du gjort endringer i opplysninger om medlemskommunene? Nei 3 Mengder husholdningsavfall og behandlingsmåte av avfallet Hvor mye husholdningsavfall oppsto i medlemskommunene samlet? Før opp mengdene i tabellen under. Ta også med avfall som oppsto i fritidsboliger, studentboliger, pleie- og omsorgsboliger og andre bostedstyper. Materialtypene beskrives nærmere under "i"-knappen over. Med husholdningsavfall menes avfall fra normal virksomhet i en husholdning (matrester, emballasje, papir, kasserte møbler, avfall fra oppussing/rehabilitering mm). Vær oppmerksom på at større gjenstander fra husholdningene også er husholdningsavfall. Avfall fra storhusholdninger, spisesteder, skoler, militærleire mm og fra utplasserte søppelkasser i det offentlige rom regnes som næringsavfall og skal ikke rapporteres. Utsortert husholdningsavfall er f.eks. fra kildesortering, gjenvinningsstasjoner og direktelevert fra husholdningene til deponier, forbrenningsanlegg Utsortert husholdningsavfall og restavfall fordelt på fraksjoner. Avfall i alt. Tonn Hvor mye av dette gikk til materialgjenvinning? Tonn 631,00 631,00 Hvor mye av dette ble levert ti I kompostering? Tonn Hvor mye av dette ble levert til biogass- produksjon2 Tonn Hvor myehvor mye ay detteav dette ble gikk tillevert til forbrenning? deponi? TonnTonn Hvor mye gikk til annen behandling? Tonn Hvor mye ble levert til ombruk? Defineres ikke som avfall og er derfor ikke med i "Avfall, i alt" Tonn Side 70

71 Page 2 of Papir, papp, kartong og drikkekartong 1300 Glass 1700 Plast 1400 Metaller 1500 EE-avfall Våtorganisk Treavfall 1131 Park- og hageavfall 1911 Tekstiler avfall 9913 Utsortert brennbart avfall 7000 og 8000 Farlig avfall Annet Annet Utsortert i alt 9999 Restavfall Husholdningsavfall i alt 120, ,00I 77, ,00 149,00 140,00 140,00 946,00I 946,00 197,00I 197,00 70,00 70, i I I 2330,00I 1067,00I 946, ,00 i I i 1737,00 I 1737,00 1 I 4067, ,00 946, ,00 120,00 120,00 i 120, Spesifiser annet materiale Spesifiser annen behandling deponi 120 tonn 3.3 Hvor mye restavfall ble i alt eksportert til utlandet? 0,00 Tonn 4 Kontrollspørsmål. Vi er kjent med at avfall fra offentlig virksomhet og annet næringsliv mange steder samles inn sammen med husholdningsavfallet. Slikt avfall er etter definisjonen næringsavfall. Hensikten med følgende kontrollspørsmål er bl.a. å få en skjønnsmessig vurdering av mengden næringsavfall som er innsamlet sammen med husholdningsavfallet i regionen. 4.1 Ble avfall fra næringslivet samlet inn sammen med husholdningsavfallet? o Ja Nei Er dette næringsavfallet inkludert i tallene oppgitt som husholdningsavfall? OJa ONei 4.2 Anslå mengde avfall fra næringslivet som ble samlet inn sammen med husholdningsavfallet, enten i tonn eller prosentandel. Tonn 1 Prosent 4.3 Mange steder blir grovavfall fra husholdningene levert direkte til gjenvinningstasjon eller avfallsanlegg. Forekom slik levering? Er grovavfall tatt med i husholdningsavfallet i tallene oppgitt under felt 3, "Utsortert avfall og innsamlingsordningar"? 0 0 Ja Nel Ja Nei 4.4 Oppgi mengde grovavfall fra husholdningene: Oppgi hvor mye av restavfallet som kom fra gjenvinningsstasjonene: 380,00 380,00 5 Kontroll mot forrige år Side 71

72 Page 3 of 3 Vi gir dere her mulighet til å gjøre en sammenligning mot forrige år. Hvis endringene er store, ber vi dere ta en ekstra sjekk av årets tall. Tall for indikatorene kan avvike noe fra de endelige tallene ved publisering fordi innbyggertallet kan bli justert, og beregningene i skjemaet er noe forenklet. Husholdningsavfall i alt 1 Kilo avfall pr innbygger 1 Utsorteringsgrad Gjennomsnitt for hele landet, kg pr innbygger 6 Kommentarer og merknader i 4447,00 268, ,29 Oppgi den tiden det tok å fylle ut skjemaet (ta med tiden det tok å hente fram dataene). Minutter Hva er ditt inntrykk av skjemaet (ting som er uklare, type opplysninger som innhentes, omfang, utforming av skjemaet, osv.)? Side 72

73 Page 1 of 2 26C. Behandling og disponering av avløpsslam 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kornmunenr Kommunens navn 1 Nordreisa Navn skjemaansvarlig 1Sigleif Pedersen Tlf nr E-post skjemaansvarlig I sigleif@avfallsservice.no 2 Behandlingsanlegget og drift Navn på anlegg Anleggsnummer 1Avfallservice AS 11942SL05 o Kalktilsetting til avvannet slam Rankekompostering o Reaktorkompostering Hvilken slambehandlingsprosess benyttes? OTermisk hydrolyse + anaerob stabilisering o Våtkompostering o Langtidslagring og enkel rankekompostering OAnaerob stabilisering + termisk tørking o Anaerob stabilisering + vakuumtørking o Pasteurisering foran anaerob stabilisering OTermofil, anaerob stabilisering o Aerob, termofil forbehandling + anaerob stabilisering 03a Nedlagt Nedlagt år Nei Oppstartsår for behandling av avløpsslam 1" "" 3 Mengde slamtørrstoff produsert og/eller mottatt fordelt på kvalitetsklasser Slammengder mottatt på anlegget skal oppgis før eventuell innblanding av strukturmateriale som bark e.l. Kvalitetsklasser er med henspeiling mot tungmetallinnhold i slammet og er nærmere beskrevet i Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav: Kvalitetsklasse 0, I Kvalitetsklasse Overholder ikke krav til eller II III klasse III Totalt Tonn (tonn slamtørrstoff TS) 264,00 264,00 4 Innhold av tungmetaller i produsert og/eller mottatt slam (tørrstoff) Det skal rapporteres innholdet av tungmetaller i avløpsslammet som mottas ved anlegget. Prøvene må være tatt ved renseanlegget, og tas før det eventuelt tilsettes kalk eller strukturmateriale. Analyseresultater fra prøver skal alltid gis til behandlingsanleggene ved leveranse av slam til behandling. Tungmetall Konsentrasjon - gjennomsnitt (mg/kg TS) Kadmium (Cd) Bly (Pb) Side 73

74 Page 2 of 2 Kvikksølv Kobber (Cu) (Hg) Sink Nikkel Krom (Zn) (Ni) (Cr) 5 Disponering av slam fra behandlingsanlegg Her ønsker vi å vite hvor mye ferdig stabilisert og hygienisert slam som slambehandlingsanlegget har disponert til ulike formål i løpet av rapporteringsåret. Mengdene som føres opp skal utgjøre ublandet slam, uten innblanding av annet strukturmateriale som bark, torv e.l. Formål/disponert Jordbruksarealer Grøntarealer til: Mengde i tonn tørrstoff (tonn TS) Levert til jordprodusent Toppdekke på avfallsfylling 264,00 Deponi som sluttbehandling Forbrenning/energigjenvinning Eksport til utlandet - spesifiser formål i merknadsfeltet! Annen disponering - spesifiser formål i merknadsfeltet! Sum 264,00 6 Kommentarer og merknader 7 Tidsbruk Vennligst oppgi et estimat på den tiden det tar å fylle ut ett eksemplar av dette skjemaet (i minutter): Side 74

75 'Lcy c Skatteetaten Saksbehandler BeritPettersen Deresdato Vårdato 25.februar2014 Telefon Deresreferanse Vårreferanse 2013P Skatteoppkreverne i Nordland, Troms og Finnmark Sendes per epost U. Off. Oftl. -24 "nrp.,p,eisa 2 / FE3 DDK Styringsbrev , satsingsområder og styringsparametere Regionene har nå mottatt Skattedirektørens styringsbrev for Skatteetatens virksomhet i Skatteoppkrevernes virksomhet inngår i Skatteetatens forvaltningsområde, og styringsbrevet til regionene omtaler også skatteoppkrevernes virksomhetsområde med mål, styringsparametere og resultatkrav. Skattedirektørens styringsbrev m/resultatkrav og styringsparametere er tilgjengelig på SKO-nett. Dette brevet omtaler styringspararnetere og satsingsområder hvor dere har direkte bidrag og områder der dere blir involvert via regionens satsingsområder. Tallmessige resultatkrav på innkrevings- og arbeidsgiverkontrollområdet framkommer av vårt styringsbrev , datert 21.januar d.å. Brevet er sendt dere per epost og lagt ut på SKO-nett>Skatt nord>styringsdialogen. Resultatkravene på innkrevingsområdet fra styringsbrev fastholdes, i brevet ble de omtalt som foreløpige krav. På regionnivå er resultatkravene på innkrevingsornrådet de samme som for Finansdeparternentet har fastsatt følgende flre hovedmål for etatens virksomhet: Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid Skattene skal betales til rett tid Folkeregisteret skal ha høy kvalitet Brukerne skal få god service 1 Arbeidsgiverkontroll, informasjon og veiledning Å redusere skatte- og avgiftsunndragelser er ett av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Skatteoppkrevernes kontrollvirksomhet og behandling av grunnlagsdata er et viktig bidrag i dette arbeidet. Arbeidet mot skatteunndragelser må også sees i sammenheng med annet arbeid som stimulerer til økt etterlevelse. Det er viktig å fokusere på informasjon og veiledning slik at det blir enklere for skattyterne å forstå regelverket, og handle riktig, uten bruk av kontrolltiltak. Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks6310 Sewwwskatteetaten.no Tromsø ellerring Telefaks Org.nr: Side 75

76 Skatteetaten 2013/934298/ Side4 av9 Erfaringen fra prosjekt "Nærstående leie av lokaler" som ble gjennomført i 2012/2013, viser at det er mulig å oppnå høyere etterlevelseseffekter ved kombinert bruk av virkernidlene informasjon og kontroll. Objekter som ikke ble plukket ut til kontroll i 2013 på dette området, bør vurderes for kontroll i Virkemiddel: Kontroll, herunder avdekkingskontroller. I konkurser: nekting godskriving forskuddstrekk Kontroll av kontanthandel og personallister Fra 2014 er området "kontroll av kontanthandel" utvidet til også å gjelde kontroll av personallister. Fra I. januar i år, er det krav om føring av personallister for serveringssteder, frisører og skjønnhetspleie samt bilverksteder og bilpleiebransjen. Skatteetaten og skatteoppkreverne skal ha en koordinert og målrettet innsats mot berørte bransjer. I tillegg skal vi samarbeide med Arbeidstilsynet, NAV og politiet. Skatt nord har et samlet kontrollkrav på kontroller. Årsaken til at kontrollkravet ikke er nøyaktig tallfestet, er blant annet at det må gjennomføres oppfølgingskontroller i bedrifter som ikke hadde tilfredsstillende personalliste ved første kontroll. Innen utgangen av mars vil dere få mer informasjon om antall kontroller dere skal være med å gjennomføre. Det vil primært bli gjennomført kontroller i byer og større tettsteder. For å underbygge effekten av disse kontrollene, er det viktig med rask saksbehandling etter gjennomført kontroll. Både Skatteetaten og skatteoppkreverne må planlegge ressursene slik at rapport, varsel og vedtak om gebyr sendes fortløpende etter kontrollen. Det samme vil gjelde for innkrevingen av gebyr. Det er Innkrevingsavd. i Skatt nord som har ansvar for innkrevingen av gebyr ilagt virksomheter i regionen. Rapportene behandles av avd. Kontroll- og rettsanvendelse på Leknes, samme gruppe som behandler de øvrige kontrollrapportene fra skatteoppkreverne. I styringsbrev , og på SKO-nett, finner dere mer informasjon om regelverket, berørte bransjer m.m. Det er opprettet en egen side på SKO-nett/Arbeidsgiverkontroll vedr. kontroll av personallister. Her finner dere blant annet maler og rutiner for kontrollmetodikk. Utplukk av kontrollobjekter gjøres av Skatteetaten i samarbeid med skatteoppkreverne. Det gjennomføres dagskurs i kontroll av personallister, i Bodø 11. mars og i Tromsø 13. mars. Virkemiddel: Kontroll herunder formalkontroll Kontroll av personallister inngår i skatteoppkrevernes 5 % -krav på kontrollområdet. Kontroller telles som formalkontroll Utland og næringsutvikling i nord Stadig fiere utenlandske arbeidstakere arbeider i regionen, og det er viktig at Skatteetaten og skatteoppkreverne tilbyr god informasjon til denne gruppen, slik at de får mulighet til å etterleve regelverket som øvrige grupper. Skatteetaten vil blant annet bedre det digitale tilbudet til internasjonale skattytere. Informasjon på Skatteetaten.no vil bli oversatt til engelsk. Side 76

77 1r* Skatteetaten 2013/934298/ Side5 av9 Det er viktig å få beskattet utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere på en riktig og effektiv måte. Det samme gjelder for innkreving av, og evt. utbetaling av for mye betalt skatter og avgifter. Skatteoppkreverne må ha et bevisst forhold til hvilke næringer og bedrifter i kommunen som bruker utenlandsk arbeidskraft. Utenlandske arbeidstakere må blant annet få informasjon om skattekort, lønns- og trekkoppgave, skatteoppgjør og Skatteetaten som klageinstans. Virkemiddel: Informasjon og veiledning Bygge- og anleggsbransjen skal ha et særskilt fokus. Det er stor bruk av utenlandske underentreprenører og arbeidstakere i deler av denne bransjen, og det er definert stor risiko for svart avlønning og unnlatt innrapportering av omsetning. I tillegg til informasjonstiltak og kontroller er bruk av ansvarsbestemmelsene i kapittel 16 i skattebetalingsloven et virkemiddel Oppfølging av oppgavegivere sikre kvalitet og rettidighet Skatteetaten har som prioritert mål å redusere antall oppgavegivere som: leverer for sent. har feil og mangler i innberetningen, for eksempel manglende f.nr./d.nr. sender mange endringsoppgaver etter innleveringsfrister. ikke leverer i det hele tatt, slik at det resulterer i skjønnsfastsettelser. Med oppgaver menes både lønns- og trekkoppgaver, terminoppgaver og selvangivelser. Området er prioritert fordi manglende etterlevelse i forhold til innlevering og betaling medfører både omdørnmetap, provenytap og unødig ressursbruk for fiere funksjonsområder. Det er et mål å redusere ressursbruken per oppgavegiver i alle ledd i verdikjeden. Samarbeidet med skatteoppkreverne er svært viktig for å nå fiest mulig av oppgavegiverne. Informasjon, veiledning og oppfølging av oppgavegivere skal gjennomføres som tidligere år. Blant annet gjelder det samarbeid om virksornhetsavklaringer og purring av manglende selvangivelser fra næringsdrivende. Virkemiddel: Informasjon og veiledning Opp gjennom årene har Skatt nord og andre regioner gjennomført ulike tiltak inn mot nevnte gruppe. Før det planlegges evt. nye tiltak, ønsker Skatt nord å evaluere tidligere gjennomførte tiltak mht. hvilke som har medført bedre etterlevelse. Det er satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra ulike avdelinger i Skatt nord samt skatteoppkreversiden. Side 77

78 <øø Skatteetaten 2013/934298/ Side6 av Tips og saksbehandlingstid rapporter Tips/impuls Skatt nord mottok ca. 500 tips i 2013 fra eksterne og interne brukere. Herunder tips/kontrollirnpulser fra dere skatteoppkrevere. Skatt nord jobber systematisk og analytisk med tips/irnpulser og hvitvaskingsmeldinger. Skatteoppkreverne har lokalkunnskap og kjennskap til skattytermassen i egen kommune, og tips/kontrollirnpulser fra dere anses verdifulle. Forhold som er avdekket ved kontroll, men som er utenfor deres kontrollhjemmel er relevant. Dere kan sende inn tips/kontrollimpulser i eget tipsskjema som finnes på SKO-nett/Skatt nord/arbeidsgiverkontroll/maler og rutiner. Bokettersynsrapporter fokus på fremdrift og saksbehandlingstid En del skatteoppkreverkontor når ikke resultatkravene på kontrollområdet fordi kontrollarbeidet ikke er godt nok planlagt. Det er dessverre en opphopning av rapporter som ferdigstilles helt på slutten av året. Skatteforvaltningens legitimitet og omdømme blir redusert dersom påbegynte kontroller ikke blir sluttført med rapport, og evt. vedtak om endringer innen rimelig tid. Skatteetaten har krav om at 80 % av rapportene med endringsforslag, skal være saksbehandlet innen ett år etter påbegynt kontroll. Det er derfor viktig at skatteoppkreveren ikke bruker opp den samlede saksbehandlingstiden, men har fokus på egen fremdrift og saksbehandlingstid i kontrollarbeidet Målrettet valg av virkemiddel Skatteetaten bruker mye ressurser til analyse av ulike bransjer, blant annet for å segmentere skattytermassen mht. virkemiddelbruk. Gjennom systematisk arbeid skal vi øke kunnskapen om hva som endrer adferd. Risikoanalyser, årsaksanalyser og effektmålinger ligger til grunn for valg av virkemidler. Skatteetaten planlegger og gjennomfører sin kontrollvirksomhet basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Det samme skal ligge til grunn for skatteoppkrevernes kontrollvirksomhet. Der dere velger å bruke avdekkingskontroll som virkemiddel, er det satt krav til avdekking i 50 % av disse kontrollene. Avdekking av beløp som er lavere enn gitte vesentlighetsgrenser for endringsvedtak fra Skattekontoret, regnes også som avdekking. Slike tilfeller skal resultere i egenretting fra arbeidsgivers side Utplukkslister fra Analyse- og kontrollstøtte Bruk av utplukkslister kan hjelpe dere i arbeidet med valg av kontrollobjekter og kontrolltype. Dere har lenge hatt mulighet til å bestille utplukkslister fra Analyse- og kontrollstøtte (AKS) i Skatt nord basert på forhåndsdefinerte spørringer i Skatteetatens datavarehus. Nytt fra 2014 er at vi nå har lagt ut utplukkslister med forhåndsdefinerte spørringer på SKO-nett /Skatt nord. Dere har mottatt epost med orientering om listene, og et passord som må brukes for å åpne listene. Dere kan fremdeles få bistand og bestille utplukkslister på egendefinerte spørringer fra AKS. Side 78

79 * Skatteetaten 2013/934298/ Side7 av9 Utplukkslistene er et tilbud for å forsøke å bidra til bedre treff der hvor avdekkingskontroll er et virkemiddel. En evaluering som er gjort basert på forslag om endring i arbeidsgiveravgiftsgrunnlag viser at listene totalt sett har en bedre relativ effektivitet (kombinasjon av treffprosent og gjennomsnittlig avdekkingsbeløp), enn øvrige utplukk. Vi anbefaler derfor at listene brukes i arbeidet med utplukk av arbeidsgivere for avdekkingskontroller KOSS KOSS skal tas i bruk av flere grupper i Skatteetaten og enkelte skatteoppkreverkontor i løpet av våren De skatteoppkreverkontor som skal gjennomføre sluttbrukeropplæring 1. halvår, er allerede informert om dette. Beslutning om det videre innføringsløpet tas av Skattedirektoratet i løpet av sommeren Systemet skal bidra til at alle kontroller blir planlagt med riktig omfang, og skal tilrettelegge for økt tverrfaglig samarbeid og lederoppfølging. KOSS skal bidra til økt likebehandling ved at alle kontroller gjennomføres etter en felles rutine. Systemet skal også bidra til bedre kvalitet og sporbarhet fordi all dokumentasjon knyttet til kontrollen(-e) struktureres og samles på ett sted. KOSS vil også bidra til bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom skatteoppkreverne og skattekontorene. For å oppnå dette, må alle brukere av KOSS lære seg systemet godt og bruke det fullt ut i kontrollarbeidet. Dette krever at skatteoppkreverne må sette av tid til opplæring og utprøving av systemet. 2 Innkrevingsområdet Det er kun på skattearten Restskatt person at det er en liten endring i resultatkravet i forhold til f.å. For de øvrige skatteartene er resultatkravene de samme som per Regionen vurderer at oppnådde resultater på innkrevingsornrådet har vært tilfredsstillende de to siste årene. Vi har tro på at fokus på forebyggende tiltak, og målrettet virkemiddelbruk, har bidratt til at andelen rettidig innbetaling har økt fra 2012 til 2013 på skattearten Restskatt person. Skatteoppkreverne må være observante med tanke på utviklingen i næringslivet. Forsinket innlevering av oppgaver og innbetalinger kan være signal om økonomiske problemer. Manglende innbetaling av spesielt forskuddstrekk skal følges raskt opp, og skatteoppkreveren skal bruke virkemiddel som utlegg i bankkonto og utestående fakturaer. Virksomheter som ikke har midler til å betale skal i samarbeid med Innkrevingsavd. i Skatt nord begjæres konkurs. 2.1 Innkrevingstiltak som virkemiddel mot økonomisk kriminalitet I innsatsen mot økonomisk kriminalitet er det viktig at de kriminelle ikke får økonomisk gevinst av sine handlinger, og at alle virkemidler blir tatt i bruk. Et av virkemidlene er å sikre og innkreve skatte- og avgiftskrav samt bruk av arrest i de riktige sakene. Skattedirektoratet har fastsatt nye retningslinjer for å sikre god samhandling og avklart rollefordeling i arbeidet med utlegg- og arrestsaker. "Retningslinjer om samarbeid ved bruk av utlegg og arrest i forbindelse med kontroll", opprettet Side 79

80 Skatteetaten 2013/934298/ Side8 av 9 Innkrevingsmyndighetene skal ha et aktivt forhold til de mulighetene regelverket gir til å rette ansvar mot andre enn den skatte- og avgiftspliktige selv. Skatteoppkreveren skal bruke ansvarsbestemmelsene i skattebetalingsloven kapittel 16. Anmeldelse skal vurderes der det foreligger brudd på forskuddstrekkpliktene, jf. bestemmelsene i skattebetalingsloven kapittel 5 og 18. Det er kommet ny instruks for anmeldelse av overtredelser på skattebetalingsområdet. Instruksen trådte i kraft fra og har tittel "Instruks for anmeldelse til påtalemyndigheten av overtredelser på skattebetalingsområdet". 3 Innføring av a-ordningen (EDAG1-prosjektet) EDAG-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, SSB og Skatteetaten, og skal utvikle og iverksette a-ordningen. A-ordningen innebærer forenkling av arbeidsgivernes innrapportering til myndighetene. For arbeidsgiverne betyr a-ordningen at de rapporterer i én melding tilnav, SSB og Skatteetaten. For etatene er dette informasjonsgrunnlaget for NAVs inntektsavhengige ytelser, for SSBs lønns- og arbeidslivsstatistikk og for Skatteetaten; selvangivelsen, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk. A-ordningen iverksettes fra januar er et år med prøvedrift og testkjøringer. I tillegg skal det gjennomføres omfattende informasjons- og innføringstiltak. Når EDAG-prosjektet avsluttes , er det linjen i Skatteetaten som skal overta forvaltnings- og driftsansvaret. Det er planlagt opplæring i a-ordningen for skatteoppkreverne høsten Det vil bli gitt mer informasjon om a-ordningen på SKO-konferansen som Skatt nord arrangerer 13. og 14. mai i Tromsø. 4 Internkontroll For å redusere risikoen for saker som svekker tilliten til skatteforvaltningen, er det viktig å ha fokus på rutiner som ivaretar kravene til god internkontroll. I begrepet internkontroll inngår også vurdering av habilitet. Offentlige forvaltningsorgan taper omdømme og tillit i omverdenen dersom det blir reist spørsmål om kontoret eller saksbehandler har gjort en tilstrekkelig vurdering av habilitet. Skatteoppkreverne bes sikre at de har tilstrekkelig internkontroll i sitt arbeid. I Elektronisk dialog med arbeidsgivere Side 80

81 Skatteetaten 2013/934298/ Side9 av9 Med hilsen Gøril Heitmann Kristoffersen Avdelingsdirektør Innkreving Skatt nord Marita Ryeng Kopi til: Rådmannen i kommunen Vedlegg: 1 Skatt nord innsatsplan for og 2a Oversikt styringspararnetere og resultatkrav som skal rapporteres per Side 81

82 NORDRESA KOMiriVUNE I+ FE3Lu'14 SpareBank NORD-NORGE Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Tromsø, 18. februar 2014 Tilsagn om forlengelse av kassekreditt Vi takker for henvendelsen og har gleden av å kunne tilby forlengelse av kassekreditt: Rammelån kr ,- er innvilget i henhold til gjeldende bankavtale. Kassekreditten utløper eller utløper når bekreftet regnskap for 2014 foreligger. Etableringsomkostninger på kr vil bli belastet. Med vennlig hilsen for SpareBank 1 Nord-Norge Offeritlig marked og Cash management Per Kjølaa Banksjef 1 N"i-. i\: Ag ethe Tønseth Solberg seniorrådgiver AKSEPT. Lånetilsagn og betingelser som beskrevet ovenfor aksepteres. Sted/ dato: Kundens Lkidertkrift NORDRFIS Vi ber vennligst om bekreftet kopi av godkjent legitimasjon (pass/førerkort utstedt etter 1989/bankkort m/bilde og fødselsnummer) fra den/de som undertegner på dokumentene. SpareRank I Nord-Norge Postalresse: Posiboks 6300 Langnes Tre[nsO Besoksadresse. Sj,leato 3 Direktenutniner: (-47) Telefon: ( Org.nr: N Swifi:SNOWN022 I! 0-post. agnethe.tonseul.solherew,son.no Side 82

83 ROMSSA fylkkasuohkan Næringsetaten UTROMS fylkeskommune Nordreisa kommune Postboks STORSLETT p ṆORDRE!SA IK,Jum 1L13it,;--)iciy-i 4 MAR2014a 31' 1~-.f5Le+list. c \ ----, Vår ref.: 13/ Løpenr.: 9513/14 Saksbehandler: Kjetil Helstad Tlf. dir.innvalg: Arkiv: 243 SAKSARKIV Deres ref.:dato: TILSAGN OM TILSKUDD OVER NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSMIDLER (RDA) 551,61TIL PROSJEKTET FIBERUTBYGGING I UTKANTER NORDREISA KOMMUNE - HAMNEIDET, STORNES-STORBERGET OG FLATVOLL-TANGEN V/NORDREISA KOMMUNE Tilsagnsnummer Tilsagnsbeløp Kontaktperson Prosjektperiode TFK ,- Nordreisa Kommune KRDs hovedkategori Geografisk nedslagsfelt Programområde Tilsagnet er gyldig til 0510 Nordreisa Bredbånd Vedtak: Vi viser til Deres søknad innsendt Fylkesrådet har i sak 47/14 i møte vedtatt følgende: Fylkesrådet har behandlet søknad fra Nordreisa kommune oppdatert om kr støtte til bredbåndsutbygging - NGA-nett, i områdene Hamneidet, Stornes- Storberget og Flatvoll-Tangen. Fylkesrådet innvilger inntil kr over Kap , Post 61 Næringsretta midler til næringsutvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Bredbånd, til NGA-nett i områdene Hamneidet, Stornes- Storberget og Flatvoll-Tangen. Det forutsettes åpent nett, dvs, at andre innholdsleverandører ikke nektes å levere tjenester i nettet. Prosjektmål: Fiberdekning med TV, Internett og telefoni i resterende områder i kommunen. Denne investeringen vil gi fiber til alle husstander i kommunen. Aktiviteter: Utbygging av fiber Besoksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Telefaks Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Bankgiro Org.nr NO Internettadresse Side 83

84 2 Tidsplan: Prosjektperiode: Oppstart 2014 Ferdigstilles Budsjett Kostnader kr Flatvoll-Tangen Hamneidet Stornes-Steinsvik SUM Finansiering omsøkt godkjent Egenandel Nordreisa Kommune TFK bredbåndsmidler Ymber SUM Fylkeskommunen støtteandel54,2 % VILKÅR FOR TILSAGN GITT OVER NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSMIDLER (RDA) Tilskuddsmottakermå innen 3 uker bekrefte, på vedlagt akseptskjema,at vilkår er forstått og akseptert. Dersom akseptskjemaikke mottas innen fristen faller tilbud om finansiering bort. Prosjektet må gjennomføres i tråd med tilskuddsbrevet. Det skal føres eget regnskap for prosjektet, som er satt opp slik at det kan sammenlignes med kostnadsoverslaget i tilskuddsbrevet. Verdi av eget arbeid må føres inn i prosjektregnskapet, og egeninnsats skal dokumenteres med timelister. Tilskuddsmottaker må søke dersom det gjøres prosjektendringer i forhold til tilskuddsbrevet. Endringerskal ikke iverksettesfør Troms fylkeskommunehar samtykketskriftlig. Dersom arbeidet ikke blir utført i forutsatt omfang, eller til oppgitt kostnad, vil tilskuddet bli tilsvarende redusert. Dersom anmodning om sluttutbetalingikke er mottatt innen ,vil tilskuddetbli trukket tilbake. Troms fylkeskommunekan etter søknad forlenge tilsagnets gyldighet med inntil 1 år. Det tas forbehold om adgang for Troms fylkeskommune, Riksrevisjonen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningen, jfr. forskrift for distrikts og regionalpolitiske virkemidler (FSDRV) 14 og Stortingets bevilgningsreglement 10. Ved omtale av prosjektetskal det opplyses om at Troms fylkeskommune har støttet prosjektet. Fylkeskommunens logo skal synliggjøres i prosjektets presentasjonsmateriell mv. Grafisk datafil med logo finnes på tromsfylke.no - logoer. Utbetaling og rapportering: Tilskuddet forvaltes gjennom regionalforvaltning.no (RF). Delutbetaling skal inneholde skriftlig rapport og regnskap som registreres i RF. Utbetaling beregnes på bakgrunn av finansieringsandel (%) og medgåtte prosjektkostnader. Inntil 75 % av tilskuddet kan delutbetales. Forskuddsbetaling av fremtidige kostnader må omsøkes særskilt. Sluttutbetaling skal inneholde skriftlig rapport og regnskap som registreres i RF. Utbetaling beregnes på bakgrunn av finansieringsandel (%) og medgåtte prosjektkostnader. Revidert og revisorbekreftet prosjektregnskap kreves for tilskudd over kr, unntatt fra dette er: Ikke revisjonspliktige tilskuddsmottakere, kan få regnskapet bekreftet av autorisert regnskapsfører. Institusjoner underlagt Riksrevisjon er unntatt revisjonsplikt. Regnskapsattestasjon skal inneholde følgende kontrollhandlinger: Side 84

85 Kontroll av at det er ført timer for egeninnsats i prosjektet, og at oppgitte kostnader tilhører prosjektet. Kontroll av at kostnader er påløpt innenfor prosjektperioden angitt i tilsagnet, totalbeløp oppgis. Eventuelle avvik fra budsjetterte hovedposter godkjent av Troms fylkeskommune skal kommenteres. 3 Reduksjonav tilskuddog krav om tilbakebetalingav midler: 11. Tilskuddet kan bli redusert eller krevd tilbakebetalt, helt eller delvis, ved brudd på tilskuddsvilkår pkt eller om tilskuddsmottaker ikke rapporterer i henhold til andre særvilkår som fremgår av tilskuddsbrevet. Jfr. FSDRV 16, kan følgende forhold også medføre reduksjon av tilskudd eller krav om tilbakebetaling: Dersom prosjektkostnader som tilskuddet er ment å dekke er påbegynt før tilsagnet er innvilget. Dersom prosjektet har endret seg slik at forutsetning for innvilgelse ikke lengre er til stede, eller at tilskuddet helt eller delvis ikke er brukt etter forutsetningene. Dersom tildelingen bygger på uriktige opplysninger fra søker eller om tilskuddsmottaker ikke leverer pliktig rapportering Dersom departementet, fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere finner at tilskuddet er i strid med EØS-avtalen. Tilskuddsmottaker har kontrollansvar i forhold til utbetalt beløp og plikter å betale tilbake tilsagnsbeløpet helt eller delvis dersom det er utbetalt for mye eller på feil grunnlag. Henvendelser angående tilsagnet kan rettes mot spesialrådgiver Kjetil Helstad i næringsetaten, telefon nr.: , e-post: kjetil.helstad@tromsfylke.no. Med vennlig hilsen Anne Hjortdahl Ass. næringssjef Kjetil Helstad Spesialrådgiver Dene dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: - Bredbåndsfylket Troms AS, Terminalgata 68, 9019 TROMSØ./. Vedlegg: - "Bekreftelse på aksept av vilkår", som skal returneres underskrevet til næringsetaten innen 3 uker. Side 85

86 4 UER5707 -; o "Vi KES k BEKREFTELSE PÅ AKSEPT AV VILKÅR FOR TILSAGN Tilsagn: TFK Prosjekt: Fiberutbygging i utkanter Nordreisa kommune Prosjekteier: Nordreisa Kommune Organisasjonsnummer: Beløp: Arkivsak: 13/9491 Jeg bekrefter på vegne av Nordreisa Kommune at det fortsatt er aktuelt å gjennomføre prosjektet, og at tilskuddet mottas på de vilkår som er satt. Sted og dato Signatur Side 86

87 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Alf Bjerkås Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Deres dato --- ritrms"tef. NiOnn.fri FT,,- C'VliVIUNT- Nordreisa kommune Postboks Storslett SAKSNR. c( +C"'266'1, viar2014,. -LbV G15 LOPK.NR DOK.NR. I ARK.KODE UTBETALING AV TILSKUDD TIL KOMMUNALE VETERINÆRTJENESTER Vakt- og administrasjonstilskudd til Nord-Troms veterinærdistrikt for 2014 Nord-Troms veterinærdistrikt som omfatter Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Gåivuona suohkan/kåfjord kommune, skal i henhold til rundskriv fra Statens Landbruksforvaltning, ha kr ,- i vakt- og administrasjonstilskudd for Kr utbetales til Nordreisa kommune som er ansvarlig for å administrere tilskuddet. Org.nr og kontonr Utbetalingen merkes Vakt- og administrasjonstilskudd Med hilsen Berit Nergård Nyre landbruksdirektør Alf Bjerkås avdelingsingeniør Kopi til: Hanne Britt Haugan, her Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Landbruksavdelingen Side 87

88 IDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nordreisa kommune 1942 Postboks STORSLETT E-post: Deres ref: odd-arne gabrielsen, Nordreisa kommune SAKSNR LOPENR DOKNR. NORDREISA KOMMUNE 25 MAR2014 I ARKKODE Bilagsnr Bilagsdato Fakturanr Fakturadato Søknadsref Postadresse: Pb 8059 Dep Oslo Besøksadresse: Tollbugt. 20 Oslo Internett: epost: posttaimdi.no Sentralhord: Telefaks: Org.nr.: Utbetalingsbrev. Kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1MDi ber om at mottaker av brevet sørger for at det sendes en kopi til kommunens økonomiavdeling. Vi viser til kommunens søknader gjennom NIR om statstilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. Kriteriene for tilskudd er gitt i rundskriv 4/14 fra IMDi og "Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten". Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene iverksetter opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som gir tilstrekkelig kunnskaper til videre utdannings-, yrkes- og samfunnsdeltakelse. I henhold til ovennevnte rundskriv skal det utbetales et tilskudd til kommunene for hver person i kommunen som omfattes av tilskuddsordningene i rundskrivet. For ordningen "norskopplæring for asylsøkere i mottak" må kommunen, dersom den mottar tilskuddet, sørge for at alle i målgruppen får tilbud om opplæring. Dersom norskopplæring for asylsøkere ikke er gjennomført som forventet, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebetalt. For ordningen "persontilskudd" skal kommunen så snart som mulig, og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse er fremsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til Introduksjonslovens 17. Dette gjelder for personer som er bosatt i kommunen eller som bor midlertidig på asylmottak i kommunen, jfr. 18 første ledd. Tilskuddsbeløpet framkommer slik: Sammendrag Ordning AAR1 Totalt År Antall personutbet Sum totalt kr ,00 kr , mars 2014 Side 1 av 3 Side 88

89 Fylkesmannen og/eller Riksrevisjonen kan i henhold til økonomireglementet for staten, foreta kontroll med at tilskuddet er brukt i samsvar med intensjonene for tilskuddet, jf. Bevilgningsreglementets 10. Brudd på forutsetningene kan medføre at utbetalt beløp blir krevd tilbakebetalt. Med vennlig hilsen Dulo Dizdarevic Karen Haugland Regiondirektør Rådgiver IMDi Nord IMDi Nord (Dette brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen signatur) 24. mars 2014 Side 2 av 3 Side 89

90 Detaljspesifikasjon for bilagsnummer Ordning AAR1 År 2013 Termin 4 Listen er godkjent av Karen Haugland (kjh@imdi.no), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet DufNr Sats Satskode Godkj kommentar Korrigeringstekst Utbetalt beløp ,00 H , ,00 L ,00 Sammendrag for 'AAR' = 2013 (2 poster) Sum ,00 Sammendrag for 'ordning = AAR1 (2 detaljposter) Sum , mars 2014 Side 3 av 3 Side 90

91 NORDREISA KOMMUNE 11;11Di Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nordreisa kommune1942 Postboks STORSLETT E-post: Deres ref: odd-arne gabrielsen, Nordreisa kommune 25 MAR2014 SAKSNR. LOPFMR Bilagsnr Bilagsdato Fakturanr Fakturadato Søknadsref Postadresse: Pb 8059 Dep Osio Besoksadresse: Tollbugt. 20 Oslo Internett: epost: post(a)imdi.no Sentralbord: Telefaks: Org.nr.: Utbetalingsbrev. Kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere IMDI ber om at mottaker av brevet sørger for at det sendes en kopi til kommunens økonorniavdeling. Vi viser til kommunens søknader gjennom NIR om statstilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. Kriteriene for tilskudd er gitt i rundskriv 4/14 fra IMDi og "Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten". Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene iverksetter opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som gir tilstrekkelig kunnskaper til videre utdannings-, yrkes- og samfunnsdeltakelse. I henhold til ovennevnte rundskriv skal det utbetales et tilskudd til kommunene for hver person i kommunen som omfattes av tilskuddsordningene i rundskrivet. For ordningen "norskopplæring for asylsøkere i mottak" må kommunen, dersom den mottar tilskuddet, sørge for at alle i målgruppen får tilbud om opplæring. Dersom norskopplæring for asylsøkere ikke er gjennomført som forventet, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebeta It. For ordningen "persontilskudd" skal kommunen så snart som mulig, og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse er fremsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til Introduksjonslovens 17. Dette gjelder for personer som er bosatt i kommunen eller som bor midlertidig på asylmottak i kommunen, jfr. 18 første ledd. Tilskuddsbeløpet framkommer slik: Sammendrag OrdnIng AAR2 Totalt År Antall personutbet Sum totalt kr ,00 kr , mars 2014 Side 1 av 3 Side 91

92 Fylkesmannen og/eller Riksrevisjonen kan i henhold til økonomireglementet for staten, foreta kontroll med at tilskuddet er brukt i samsvar med intensjonene for tilskuddet, jf. Bevilgningsreglementets 10. Brudd på forutsetningene kan medføre at utbetalt beløp blir krevd tilbakebetalt. Med vennlig hilsen Dulo Dizdarevic Karen Haugland Regiondirektør Rådgiver IMDi Nord IMDi Nord (Dette brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen signatur) 24. mars 2014 Side 2 av 3 Side 92

93 Detaljspesifikasjon for bilagsnummer Ordning AAR2 År 2014 Termin 1 Listen er godkjent av Karen Haugland (kjh@imdi.no), integrerings- og mangfoldsdirektoratet DufNr Sats Satskode Godkj kommentar Korrigeringstekst Utbetalt beløp ,00 H , ,00 L ,00 Sammendrag for 'AAR' = 2014 (2 poster) Sum ,00 Sammendrag for 'ordning' = AAR2 (2 detaljposter) Sum , mars 2014 Side 3 av 3 Side 93

94 I Di Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nordreisa kommune 1942 Postboks STORSLETT E-post: Deres ref: odd-arne gabrielsen, Nordreisa kommune NORDREISAKOWLNE 25 MAR2014 SAKSNR. LOPENE. DOK.NR. tir.._. Bilagsnr Bilagsdato Fakturanr Fakturadato Søknadsref Postadresse: Pb 8059 Dep Oslo Besøksadresse: Tollbugt. 20 Oslo Internett: epost: Sentralbord: Telefaks: Org.nr.: Utbetalingsbrev. Kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1MDi ber om at mottaker av brevet sørger for at det sendes en kopi til kommunens økonomiavdeling. Vi viser til kommunens søknader gjennom NIR om statstilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. Kriteriene for tilskudd er gitt i rundskriv 4/14 fra IMDi og "Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten". Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene iverksetter opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som gir tilstrekkelig kunnskaper til videre utdannings-, yrkes- og samfunnsdeltakelse. I henhold til ovennevnte rundskriv skal det utbetales et tilskudd til kommunene for hver person i kommunen som omfattes av tilskuddsordningene i rundskrivet. For ordningen "norskopplæring for asylsøkere i mottak" må kommunen, dersom den mottar tilskuddet, sørge for at alle i målgruppen får tilbud om opplæring. Dersom norskopplæring for asylsøkere ikke er gjennomført som forventet, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebetalt. For ordningen "persontilskudd" skal kommunen så snart som mulig, og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse er fremsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til Introduksjonslovens 17. Dette gjelder for personer som er bosatt i kommunen eller som bor midlertidig på asylmottak i kommunen, jfr. 18 første ledd. Tilskuddsbeløpet framkommer slik: Sammendrag Ordning AAR3 Totaft År Antall personutbet Sum totalt kr ,00 kr , mars 2014 Side 1 av 3 Side 94

95 Fylkesmannen og/eller Riksrevisjonen kan i henhold til Økonomireglementet for staten, foreta kontroll med at tilskuddet er brukt i samsvar med intensjonene for tilskuddet, jf. Bevilgningsreglementets 10. Brudd på forutsetningene kan medføre at utbetalt beløp blir krevd tilbakebetalt. Med vennlig hilsen Dulo Dizdarevic Karen Haugland Regiondirektør Rådgiver IMDi Nord IMDi Nord (Dette brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen signatur) 24. mars 2014 Side 2 av 3 Side 95

96 Detaljspesifikasjon for bilagsnummer Ordning AAR3 År 2014 Termin 1 Listen er godkjent av Karen Haugland (kjh@imdi.no), integrerings- og mangfoldsdirektoratet DufNr Sats Satskode Godkj kommentar Korrigeringstekst Utbetalt beløp ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H ,00 Sammendrag for 'AAR = 2014 (23 poster) Sum ,00 Sammendrag for 'ordning' = AAR3 (23 detaljposter) Sum , mars 2014 Side 3 av 3 Side 96

97 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 159 Saksbehandler: Roy Jørgensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/14 Nordreisa formannskap Omdisponering av investeringsmidler Rådmannens innstilling Formannskapet omdisponerer bevilgning på kr fra Hjellnes dypvannskai til grunnlagsinvestering og klargjøring av områder for deponering av steinmasser fra tunell. Tiltakene iverksettes etter plan som må godkjennes av driftsutvalget. Saksopplysninger Nordreisa kommune vedtok i budsjetthandling for 2014 bevilgning av kr til Hjellnes kai. Bevilgningen var fremmet som et tiltak i forbindelse med deponering av tunellmasser. Bevilgningen var en del av grunnlagsinvesteringene. Utbygging av Hjellnes er et viktig prosjekt for å imøtekomme behov for dypvannskai, men ikke i forbindelse bruk av tunellmasser. Dette prosjektet er i utredningsfasen. Midler til klargjøring av områder for tunellmasser er mer påkrevet andre steder. Vurdering Utredning av Hjellnes industriområde m/dypvannskai er under utredning. Det er ikke behov for tilkjøring av masser utenfra, bortsett fra til forsterkning av veg. Grunnkjøp er ikke påkrevet før det er klarlagt at prosjektet skal realiseres. Området er avsatt i kommunens arealplan som industri / næringsformål. Det må utarbeides reguleringsplan for det utbyggingsarealet inkl. veger. Det er neppe aktuelt med fysiske tiltak i Derimot er det flere områder som er mer aktuell for bruk av steinmasser fra tunellen. Disse må avklares i løpet av våren 2014 og ut over resten av året. I dag deponeres steinmasser fra fjellskjæringen mellom Sørkjosen og tunellåpningen v/møllerelva ved å lukke et gammelt grustak på Tømmernes og i midlertidig depot på industriområdet i Sørkjosen. Flere områder må klareres snarest. Dette er områder som i hovedsak eies av kommunen eller at kommunen har planer for utbygging. Klargjøring består i hovedsak av grunnboringer, rydding av skog og evt. grunnkjøp. Alle områdene er i arealplanen definert som Side 97