MØTEINNKALLING Viltnemnda

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Viltnemnda Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Torunn N. Guleng / Mette Toftaker tlf eller på e-post til postmottak@balsfjord.kommune.no Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Leder Jan Einar Johnsen ønsker tatt opp i møte: - Målsetting/rammer - Flere jegere inn i ettersøksring - Arealberegning - Hvem drar på Naturdatas viltkonferanse SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/8 Godkjenning av møteprotokoll PS 16/9 Revisjon av Balsfjord kommunes fallviltavtale K40 PS 16/10 Godkjenning av areal for vald 5 Midtre og Nedre Tamok K40 PS 16/11 Mål og visjoner for viltnemnda K40 PS 16/12 Klage på tildeling av areal for Kjusakdalen vald 22 K40 PS 16/13 PS 16/14 PS 16/15 Klage på enkeltvedtak om godkjent vald Framnes- Langvassli Metodikk for oppmåling av tellende areal elgforvaltning i Balsfjord kommune Eventuelt K40 K40

3 PS16/8Godkjenningavmøteprotokoll

4 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Magne Haugstad, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/ K40 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 16/9 Viltnemnda Revisjon av Balsfjord kommunes fallviltavtale Vedlegg: 1 Fallviltsavtale fra Lenvik kommune sin avtale Saksopplysninger: Dagens avtale med ettersøksringen i Balsfjord er inngått i Det er i den forbindelse behov for en revisjon og gjennomgang av. Leder av ettersøksringen, Karl Bernt Olsen, er innkalt til møte i Viltnemnda for å redegjøre for dagens avtale og behov for presiseringer. Målet er å få laget ny revidert avtale på det nivået som kreves i dag, og være på samme nivå som andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Vedlagt er fallviltavtale til Lenvik kommune. Målselv kommune med viltansvarlig er forespurt om å se deres avtale, men har foreløpig ikke fått svar. Vurdering: Det er behov for revidering og presisering av fallviltavtale. Det er pr. i dag ingen vaktordning og det er uklare regler om avlønning på kvelds/natt og helligdager. Rådmannens innstilling: Viltnemnda drøfter ny fallviltavtale med ettersøksringen i Balsfjord. Ellen Beate Lundberg rådmann Jørgen Bjørkli

5 Enhetsleder landbruk

6

7

8

9

10

11 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Magne Haugstad, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2013/699 - K40 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 16/10 Viltnemnda Godkjenning av areal for vald 5 Midtre og Nedre Tamok Vedlegg: 1 Oversikt grunneiere - Elgvald 5 Midtre & Nedre Tamok Saksopplysninger: Vedtak i Viltnemnda ble vald 5, Midtre og nedre Tamok tildelt fellingstillatelse med økt areal på til sammen dekar, med forutsetning av eiendommene Steinvoll 43/43, Solbakken 43/177 og økt areal på statsgrunn. Tildelingen ble da på 8 dyr. Under utarbeiding av grunnlag for årets tildeling ble tidligere godkjent areal benyttet, dvs som ga grunnlag for tildeling av 6 dyr. Det ble i samme omgang etterlyst søknad om utvidet vald fra vald nr. 5. Søknaden ble funnet, ubehandlet i saksbehandlingssystemet til Balsfjord kommune og registrert inn til kommunen 15. februar Etter regodkjenning er følgende eiendommer med: 43/1, 43/23, 43/43, 43/44, 43/53, 43/56, 43/62, 43/88, 43/105, 43/106, 43/107, 43/111, 43/140, 43/176, 43/177, 43/179, 43/187, 43/189, 43/202, 43/203, 43/209 og 43/215. Etter kartverket AR5 er omsøkt areal på 28223,3 dekar. Noe som tilsier 7 fellingstillatelser på elg.

12 Kart: Kartene viser oppmålt areal. Det nederste kartet viser eiendom 43/1 Statskog. Vurdering: Oppmålt areal tilsier tildeling av 7 dyr. På møte i Viltnemnda ble arealet satt til dekar og tildelt 8 dyr, dvs et dyr for mye ut fra tilgjengelig areal.

13 Rådmannens innstilling: Viltnemnda godkjenner arealet på valdet med 28223,3 dekar tellende areal. Pga. sakspapirer var på avveie opprettholdes vedtak om tildeling av 8 dyr for årets jaktsesong jf. vedtak i Viltnemnda Ellen Beate Lundberg rådmann Jørgen Bjørkli Enhetsleder landbruk

14 5 =-'= P r21.3 /i, GNR/BNR.173 Sw-Eke's I 2) 3 s6z EIENDOMSHAVER eke-æ o k fr A'41,,kf cfr-fle- exe z /3/72o Sekakvv j2 &LÅ-(, /71 // e 7-a4e,i4)16 (--- 11;14:444) «rred )49 / v i -)I14k L,Le., 4.1" Te4.1 ;414 4,14M6 i-1;;/ G 71:7 q3/7/ 37 -f3(i,21 `7:51/ R»7ary r;lc9 93 //06 K-;f v yr ttict _

15 Lete,,7 /1. 26./ /I,4 ~-ir , Widg-

16

17 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Magne Haugstad, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/ K40 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 16/11 Viltnemnda Mål og visjoner for viltnemnda Vedlegg: 1 Foreløpig notat utarbeidet av Leif Arne Krokmo Saksopplysninger: Leif Arne Krokmo har laget et utkast til Mål og visjon for Viltnemnda i Balsfjord kommune. Dokumentet er ikke ferdig, men fremmes som et arbeidsdokument til møtet for innspill. Vurdering: Krokmo har laget et bra utgangspunkt for mål og visjoner for viltnemnda. Rådmannens innstilling: Dokumentet ferdigstilles i møtet som viltnemndas mål og visjoner. Adminstrasjonen får i oppdrag å sette i gang en prosess med å lage til mål og rammer for elgforvaltningen i Balsfjord kommune for Ellen Beate Lundberg rådmann Jørgen Bjørkli Enhetsleder landbruk

18 Notat Ma l og visjon for Viltnemda i Balsfjord kommune. Viltnemdas formål Viltnemda skal være kommunens organ som forvalter viltet i kommunen på en bærekraftig og forsvarlig måte, slik at viltet som en ressurs tas vare og på og høstes av i nært samarbeid med jaktlag, jegere internt i kommunen men også med nabokommunene under den erkjennelse av at viltet er en felles ressurs. Elgjakt Bærekraftig elgstamme som skal reguleres slik at uttaket er i balanse med næringsgrunnlag og erkjenne at store deler av kommunen får trekk-elg, som har vinterbeite i Målselv og Tromsø kommuner. Påhviler ansvar i å forvalte en interkommunal felles ressurs. God dialog med samtlige jaktlag og Driftsplanområder. Delta i telling i samarbeid med Målselv og Tromsø viltnemd. Ettersøks gruppe Gruppen må forsterkes og være så robust at vi unngår unødig dyrelidelser, samt at medlemmene får økonomisk korrekt kompensasjon for vakt og utrykninger. Arealdisponering Tellende areal for elgjakt, skoggrensen, dyrket mark inngår, små vann mindre enn 0,5 km2 beregnes som tellende areal. Rovvilt Balsfjord kommune har et relativt stort antall husdyr og tamrein på beite. Rovviltet bør reguleres slik at vi sikrer godt grunnlag for spedd bosetting og gode beitearealer uten mye rovdyr. Ørn, Jerv, gaupe og Bjørn. Jordbruk og reindrifta skal sikres gjennom uttak av rovvilt, slik at dyrevelferden opprettholdes Reindrift og Jordbruk Sikrer fortsatt kulturlandskap og er en viktig næring i kommunen, noe som bør være ledende i vårt arbeid med å forvalte alt vilt på en forsvarlig måte

19

20 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Magne Haugstad, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2012/ K40 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 16/12 Viltnemnda Klage på tildeling av areal for Kjusakdalen vald 22 Vedlegg: 1 Klage på vedtak i viltnemda 6. juli 2016 Saksopplysninger: Balsfjord kommune er underinstans i klager på viltsaker og Fylkesmannen er klageinstans, jfr FOR nr Rettslig grunnlag for Balsfjord kommune som underinstans er forvaltningslovens 29 første ledd første punktum, 33 annet ledd og 33 fjerde ledd første punktum: 29 første ledd første punktum: «Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.» 33 annet ledd: «Underinstansen skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. Dog 31» 33 fjerde ledd første punktum: «Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt.» Problemstillingen blir om klagen kom inn til kommunen innen klagefristen og om saken inneholder nye momenter som gjør at kommunen bør endre sitt vedtak. Tolkningsspørsmålet blir ordet «kan» i forvaltningslovens 33 annet ledd. Det åpner i utgangspunktet for skjønn om at kommunen selv velger om de endrer vedtaket eller ikke. Men det må nok tolkes som «skal» dersom klagens begrunnelse viser at vedtaket var feil, dette ut fra hensynet til partens rettsikkerhet og hensynet til forvaltningens effektivitet. Det fremgår av forvaltningsloven 28 første ledd at «parter og andre som har rettslig klageinteresse i saken» kan klage på enkeltvedtaket. Hvem som er å anse som part, er nærmere definert i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav e: «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder». Valdet klager på tildeling av areal og mener det er minst 3000 dekar mer en oppmåling. Ole Bakkevold er valdansvarlig, er part i saken og har klagerett. Klagen er mottatt 23. august av Balsfjord kommune og er innenfor fristen på 3 uker. Klager er vald 22 Kjusakdalen v/ole Bakkevold. Momenter i klagen: - Mener utregning er for liten - Areal utenfor økonomisk kartverk er 9312,5 dekar og ikke 5900 som kommunen har regnet ut. - Mener valdet blir forskjellsbehandler i forhold til andre vald. - Ønsker befaring.

21 Kart: Arealberegning fra kommunen på vald 22 Vurdering: Vald 22 klager på tildeling av areal og mener det er minst 3000 dekar mer en oppmåling. I møte med Stig Larsen, som er leder i grunneierlaget, mandag kunne Larsen ikke påvise mer tellende areal enn det som allerede har blitt godkjent. Et viktig moment for de er at splitting av valdet medføre et mindre dyr til sammen på begge vald. Dette er en konsekvens av oppdelingen og arealfordelingen. Det gir mer uttelling å ha store vald enn små. Tromsøregionens landbruksforvaltning kan ikke se at klagen inneholder nye momenter i saken som gjør at opprinnelig vedtak bør endres. Oppsummering: Det må gjøres en vurdering om Vald 22 skal gis medhold og innvilges tellende areal på 9312, dekar inne i Kjusakdalen på fellesareal, eller om vedtaket skal opprettholdes og saken videresendes til Fylkesmannen i Troms for endelig avgjørelse.

22 Rådmannens innstilling: Klagen er fremmet i tide, jf. forvaltningslovens 29, og klagen tas derfor til realitetsbehandling. Viltnemnda tar ikke klagen til følge, og opprinnelig vedtak står. Saken sendes til fylkesmannen i Troms for endelig avgjørelse. Ellen Beate Lundberg rådmann Jørgen Bjørkli Enhetsleder landbruk

23 Til Magne Haugstad saksbehandler Balsfjord kommune referanse:2012/ arkivkode:k40 3 AU31016 Klage på vedtak i viltnemda : Kfr)si/9v 0:9 Le (14 29, Vi mener utregningen er for lav i forhold til nåværende forhold. Kartverk og faktiske forhold viser et klart avvik, spesielt på vestsiden av Kjusakdalen. Vi mener vår søknad på 9312,5 dekar er et mere realistisk tall etter deres utregningsmetode. Det virker som om at de nye valdene blir forskjellsbehandlet av kommunen etter de nye utregningene. Vi er åpen for ei befaring i Kjusakdalen for å vise dere skogsarealet som går høyere opp, og det som mangler i forhold til kartverket. Blant annet i alle de tidligere bekkedalene som er laget av stein/snø og jordras, hvor skogen er blomstret opp. Mvh Ole Bakkevold Valdansvarlig 1

24 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Magne Haugstad, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/372 - K40 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 16/13 Viltnemnda Klage på enkeltvedtak om godkjent vald Framnes-Langvassli Vedlegg: 1 Klage på enkeltvedtak i Viltnemda - datert Klage av på godkjenning av ny valdstruktur for vald 28 felt 40 Langvassli - Framnes 3 Fylkesmannens behandling av klage på Balsfjord kommune sitt vedtak i sak 2016/607 - Klage på godkjenning av ny valdstruktur for elgvald 28 felt 40 Langvassli - Framnes Saksopplysninger: Balsfjord kommune er underinstans i klager på viltsaker og Fylkesmannen er klageinstans, jfr FOR nr Rettslig grunnlag for Balsfjord kommune som underinstans er forvaltningslovens 29 første ledd første punktum, 33 annet ledd og 33 fjerde ledd første punktum: 29 første ledd første punktum: «Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.» 33 annet ledd: «Underinstansen skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. Dog 31» 33 fjerde ledd første punktum: «Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt.» Problemstillingen blir om klagen kom inn til kommunen innen klagefristen og om saken inneholder nye momenter som gjør at kommunen bør endre sitt vedtak. Tolkningsspørsmålet blir ordet «kan» i forvaltningslovens 33 annet ledd. Det åpner i utgangspunktet for skjønn om at kommunen selv velger om de endrer vedtaket eller ikke. Men det må nok tolkes som «skal» dersom klagens begrunnelse viser at vedtaket var feil, dette ut fra hensynet til partens rettsikkerhet og hensynet til forvaltningens effektivitet. Det fremgår av forvaltningsloven 28 første ledd at «parter og andre som har rettslig klageinteresse i saken» kan klage på enkeltvedtaket. Hvem som er å anse som part, er nærmere definert i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav e: «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder». Valdet klager på valdstruktur og henviser til tidligere sak 12/607. Klagen er datert mottatt 30. august i kommunen. Utsending av tildeling feilet i saksbehandlingssystemet til kommunen så en del vald mottok brev lenge etter utsendelse. Klager er vald Langvassli-Framnes med Odd S. Langvassli. Klager er part i saken og klagen må ansees innenfor klagefrist.

25 Momenter i klagen: - Klager på enkeltvedtak i Viltnemnda fra Begrunnelse viser til sak 12/607 fra tidligere i år hvor valdet klager på valdstrukturen. Klagen ble sendt til fylkesmannen og endelig avgjort. Fylkesmannen sier klart at dette er innenfor skjønnet Balsfjord kommune kan utøve i saken. Siden Viltnemda godkjente arealet i møte er dette og så et enkeltvedtak som kan påklages. Langvassli benytter regodkjenningen i Viltnemnda til å påklage samme vedtak på nytt. Kart: Tellende areal fra kommunen Vurdering: Fylkesmannen sier klart at dette er innenfor skjønnet Balsfjord kommune kan utøve i saken jf. Vedlagt sak. Det ble sendt inn et brev til Balsfjord kommune hvor de er uenige i jaktretten til flere små eiendommen som er under jaktvaldet på Takvatn. Sak nr. 12/1316.Denne saken er ikke behandlet enda. Arealet det strides om er på ca. 110 dekar og ansees ikke å ha relevans i denne saken pr i dag. Tromsøregionens landbruksforvaltning ønsker å kalle partene inn til et avklaringsmøte før en går videre i denne saken. Det er fremmed et forslag fra Langvassli på ny grense for jaktvaldene. Enkeltvedtaket til Viltnemda kan påklages og klagen er innenfor fristen. Klagen inneholder de samme elementer som ble behandlet i sak 12/607. Dvs. hvilke arealkategorier som legges til grunn for utregning av areal. Dette har fylkesmannen sagt at ligger til kommunens skjønn og dette er ikke urimelig. Jf. sak 2016/372.

26 Arealet til Langvassli Framnes er beregnet etter samme metode som de andre valdene i Balsfjord kommune. Oppsummering: Det må gjøres en vurdering om Valdet på Langvassli skal gis medhold klagen godkjennes og saken videresendes til Fylkesmannen i Troms for endelig avgjørelse. Klagen inneholder ingen nye momenter men viser direkte til vedlagt brev. Rådmannens innstilling: Klagen er fremmet i tide, jf. forvaltningslovens 29. Klagens kjerne er fastsatt i brev fra Fylkesmannen, og klagen tas derfor ikke til realitetsbehandling. Viltnemnda tar ikke klagen til følge, og opprinnelig vedtak står. Saken sendes til Fylkesmannen for endelig avgjørdelse. Ellen Beate Lundberg rådmann Jørgen Bjørkli Enhetsleder landbruk

27

28 2 9 FEB2016 cf4t,t.i2j3me, 2(9,04,Ch t bo7- Licy6kiy,wm.,:" a,t)- Lfr ki-44)&vass444k)c-..-s Q 17 (31,44,:<.(42M el(44cnæi fr-ann4,14,,, erneia4ce-e. fox, t, ue'r.t.at. cd-t. om- ( ,* O c4l9v't k.«4 csk(, <dar-k 1,a,szfk C4444 leicetiz4 ki fca, 1,2(14i. Serm 5e. ~-1, 4 j2(1 Q., (444, eyym46-ts240, 1.5afz.0Z,/~.(... Ce t4eize- QA,0 GQ-eivv, (4,0-CC12.4 «,&.1vv%,t_ck JZ 42SZ, ktikem LS<-;49... QsvitiLio.aee..,.4" (,4fir-e...1i glilet. 1, t,t4,q-k.. (3-- ir 44--V(t4-4, LkAjc X33-14 cka 44-tiz. ( Zok,erati.czci Ivtn" Aktaver,leZk QC-tjA4M441,Cittk g4-tek, 2) (6'.t14g4Å, rae-"cylxk cq iq i, 00. ce2.q._2 4ithtQ,Lk 4bzi-- ir*ikackl.kockikcact(;#, &Lufi/ Glelk f;3 zfmlack,.(3qaa,,v,7 [sri&,.bc~ (i221'5koak.1- Gfteel,bGtkk.i4 ht,l. ()&9.-e-c. G.4 Cf2AJVA (0`'" (147el." A.C.-ni - cm_y Ski'Vk cf2:) "c.s '2.;" LdL, --jakt.e4-oze,v, hi~,~44 717ii414~,~ Vaut U626?

29 Fylkesmannen i Troms RomssaFyIkkamånni Saksbehandler Gøril Einarsen TelefonVår datovår ref.arkivkode / Deres datoderes ref /372 Balsfjord kommune v/landbruksforvaltning Rådhuset 9050 Storsteinnes Fylkesmannens behandling av klage på Balsfjord kommune sitt vedtak i sak 2016/607. Klage på godkjenning av ny valdstruktur for elgvald 28 felt 40 Langvassli - Framnes Fylkesmannen i Troms viser til brev fra Balsfjord kommune, datert 21. april 2015, der det meldes om Tromsø landbruksforvaltning sin behandling av klage fra vald 28 felt 40 Langvassli Framnes. Tromsøregionens landbruksforvaltning har sett på klagen, og sier de ikke finner feil i saksbehandlingen. Balsfjord kommune oversender derfor klagesaken for endelig avgjørelse av Fylkesmannen. Viser også til vårt foreløpige svar, datert 29. april 2016, der vi har meldt om at saken ville bli vurdert i løpet av juni- juli. Vi beklager det har tatt tid før dere har fått svar. Fylkesmannen fatter slikt: Vedtak 1medhold av forskrift av 01. januar 2016, om forvaltning av hjortevilt 8, samt lov av 10. februar om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 34 opprettholdes Balsfjord kommune sitt vedtak i sak 2012/607. Klage fra elgvald 28 Langvassli- Framnes, tas ikke til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Bakgrunn I et brev til Balsfjord kommune, datert 1. februar, ber Hermod A. Johansen og Odd Langvassli, representanter for vald Langvassli Framnes, Balsfjord kommune om å legge til eiendom Nyheim til vald 28, jaktfelt 40. Nyheim har et areal på 695 da. I tillegg ber de også om at Sagnesset, Rabben, Myreng og Ryesætra, med 235 da til sammen, legges til samme vald. I brevet skriver de at disse eiendommene er utgått fra Langvassli. Den 23. februar 2016, i sak 2012/607 godkjente Balsfjord kommune ny valdstruktur for elgvald nr 28, Langvassli Framnes. I sammendraget av saken sies det: «Elgvald nr. 28, Langvassli-Framnes, er i dag et godkjent elgvald i Balsfjord kommune med et godkjent tellende areal på 7477 daa. Det søkes om ny valdstruktur, med.flere nye eiendommer. Kommunen må vurdere om de omsøkte endringer kan godkjennes, jf Hjorteviltforskrifiens krav til godkjenning av vald. Eventuelle endringer vil kunne medføre endringer i valdets tellende areal.» Omsøkt utvidelse omfatter Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

30 2 av 3 følgende eiendommer: 43/136, 152, 192, 206, 268, 269 Haakon Bredrup, 43/110 Arthur Mack, 43/76 Jens Michal Rye-Holmboe & Jon Rye-Holmboe. Kommunen foretok en ny arealvurdering og viser til 8 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Etter endring ble tellende areal vurdert til 7453 daa. Klagen I brev, datert 16. februar 2016, klager Hermod A. Johansen og Odd S Langvassli på vedtaket til kommunen. I klagen sies det at de mener alt av terreng er brukbart og jaktbart område for elg i deres vald. Klager viser til areal som er trukket ut; Fulldyrket jord (27,9 da) og innmarksbeite (36,1da) på jorddekt fastmark (34,4da) og skrinn fastmark (402,7 da), bebygd, samferdsel og vann bre (403,3 da). Når det gjelder fulldyrket jord og innmarksbeite, sier klager at det er elgens biologi og et nydelig beite for elgen. Videre at det skytes på innmark i hele Norge. Klager ønsker å vite hva jorddekt og skrinn fastmark er, og hva kotehøyden i Balsfjord er. Til slutt mener klager at det er viktig at areal som «bebygd, samferdsel og vann bre», utnyttes som jaktareal, og viser til at det er stor tetthet av elg i dette området. Kommunens behandling av klagen Balsfjord kommune sier de har sett på klagen, og skriver at de ikke finner noen feil i saksbehandlingen. Balsfjord kommunen har derfor sendt saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannens vurdering av klagen Etter forvaltningsloven ledd kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Klageinstansen kan, etter forvaltningsloven ledd, selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det, og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Når det gjelder hva som skal regnes som tellende areal for elg, hjort og rådyr sies det i 8 i forskriften; For elg, hjort og rådyr skal kommunen som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensa som tellende areal. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som tellende areal der disse er av stor betydning for vedkommende art. Områder som er omdisponert slik at arealet ikke lenger benyttes av vedkommende viltart skal trekkes ut av tellende areal. Miljødirektoratets veileder M-478/2016 utdypes dette. Det sies at i tillegg til skogareal og myr under skoggrensa, kan jaktrettshaver søke om å få godkjent andre arealtyper som tellende areal. Det står: «Areal som vurderes som tellende areal, vil primært være områder som etter plan- og bygningsloven er lagt ut som LNF(R)-områder. I mange kommuner felles for eksempel en stor andel av dyrene på innmark. I slike områder vil det være helt naturlig at kommunen godkjenner hele eller deler av innmarksarealet som tellende areal. Bestemmelsen sier ikke noe om fradrag av vann fra det tellende arealet. Det framgår at vann i utgangspunktet ikke er tellende areal, og det skal være en enhetlig håndtering av dette innenfor kommunens grenser, for eksempel at vann over en størrelse kommunen bestemmer skal trekkes fra det tellende arealet. Areal som ikke lenger naturlig benyttes av arten, skal trekkes ut av tellende areal. Dette innebærer at areal som omreguleres fra LNF(R)-område,

31 Side 3 av jf plan- og bygningsloven 11-7, trekkes ut av tellende areal. Uttrekkingen trenger imidlertid ikke skje før arealet ftsisk endres. Når kommunen trekker ut et omdisponert areal fra det tellende arealet i et godkjent vald, er dette et vedtak som kan påklages etter vanlige regler. Vedtaket gjøres så tidlig som mulig og senest 1. april av hensyn til planlegging av kommende jakt. Tildeling av fellingstillatelser og eventuell bestandsplan må justeres i henhold til endringen.» Elgvald 28, felt 40 Langvassli Framnes hadde i utgangspunktet et tellende areal på 7477 daa. Under behandling av søknad om å godkj enne ny valdstruktur gjorde kommunen en ny arealvurdering, og godkjente tellende areal på 7453 daa. Klagen går ut på at en ønsker at alt areal i valdet skal bli godkjent som tellende. Fylkesmannen presiserer at forskriften viser til at skogareal og myr under skoggfensa som hovedregel skal bli godkjent som tellende areal, annet areal kan bli godkjent. Det er kommunen som har best lokalkunnskap, og i størst grad kan vurdere hva som kan regnes som tellende areal ut over skogareal og myr under skoggrensa. Hva som kan regnes som tellende areal ut over dette, ligger innenfor kommunens skjønn. Så lenge kommunen har godkjent det som skal godkjennes, er det opp til kommunen å vurdere om annet areal også skal være tellende areal. Balsfjord kommune har gjort en ny vurdering av tellende areal etter at de har lagt til nytt areal. Kommunen har sett på klagen og sagt de ikke kan se at de har gjort noen feil i saksbehandlingen. Fylkesmannen er forsiktig med å overprøve kommunens skjønn såfremt det faktisk er gjort en skjønnsmessig vurdering. Fylkesmannen kan ikke se at vi har grunnlag for å overprøve kommunen i denne saken. Konklusjon Fylkesmannen har undersøkt om kommunens vedtak er innenfor hjorteviltforskriften. Fylkesmannen mener det ikke er grunnlag for å si at kommunens skjønn i dette tilfellet er urimelig. Vedtaket er i tråd med gjeldende regelverk, og er innenfor kommunens skjønnsrom. Balsfjord sitt vedtak 2016/607 stadfestes. Klage fra vald 28, felt 40 ved Johansen og Langvassli tas ikke til følge. Med hilsen Per Kristian Krogstad fung. miljøverndirektør Heidi-Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Odd Severin Langvassli, Takvatn, 9050 Storsteinnes Hermod Johansen, 9050 Storsteinnes

32 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Magne Haugstad, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/ K40 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 16/14 Viltnemnda Metodikk for oppmåling av tellende areal elgforvaltning i Balsfjord kommune Saksopplysninger: I tildeling for 2016 ble det lagt til grunnlag dekar tellende areal og 4000 og 6000 dekar som minsteareal for tildeling pr. dyr. Viltnemda har i sak PS 16/7 sagt at alt areal skal tas med unntatt vann over en hvis størrelse. Forskrift om forvaltinga av hjortevilt sier at for elg skal kommunen som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensa som tellende areal. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som tellende areal der disse er av stor betydning for vedkommende art. Områder som er omdisponert slik at arealet ikke lenger benyttes av vedkommende viltart skal trekkes ut av tellende areal. I Balsfjord finnes det dekar med dyrket jord, 309 dekar overflatedyrket jord og dekar med innmarksbeite. Til sammen dekar som ikke tidligere har vært regnet med som tellende areal. Ved å legge til dette areal vil totalarealet øke ca. 8,3 %. Arealtyper i AR5: - Fulldyrka jord - Overflatedyrket jord - Innmarksbeite - Skog særs høg bonitet - Skog middels bonitet - Skog lav bonitet - Uproduktiv skog - Myr - Jorddekt fastmark - Skrinn fastmark - Bebygd, samferdsel, vann og bre. - Ikke klassifisert Forskrift om forvaltning av hjortevilt 8.Tellende areal for elg, hjort og rådyr For elg, hjort og rådyr skal kommunen som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensa som tellende areal. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som tellende areal der disse er av stor betydning for vedkommende art.

33 Områder som er omdisponert slik at arealet ikke lenger benyttes av vedkommende viltart skal trekkes ut av tellende areal. 9.Krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for vedkommende hjorteviltart. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal. Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig representant som opptrer på vegne av valdet overfor kommunen. Vurdering: Det anbefales at kartverket AR5 benyttes i elgforvaltningen. Kartene er tilgjengelig for alle og er derfor etterprøvbare av alle. For areal som ikke dekkes av AR5 benyttes kartlag for skoggrense i Norgeskart. Vann og vassdrag foreslåes ikke som tellende areal, da dette ikke er elgens naturlige leveområde. Rådmannens innstiling: Viltutvalget i Balsfjord godkjenner følgende arealkategorier i kartverket AR5 som tellende areal for elgvald: Fulldyrka jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite, skog særs høg bonitet, skog middels bonitet, skog lav bonitet, uproduktiv skog og myr. Dette er i tråd med forskrift om forvaltinga av hjortevilt. For areal utenfor økonomisk kartverk brukes skoggrensen i AR5 som øvre grense for å beregne areal. Kartverket A5 «Gårdskart på internett» brukes som verktøy for oppmåling av tellende areal. Ellen Beate Lundberg rådmann Jørgen Bjørkli Enhetsleder landbruk

34 PS16/15Eventuelt