MADE IN NORWAY. PROGIT støtter forskning for bedre programvare

Transkript

1 MADE IN NORWAY PROGIT støtter forskning for bedre programvare

2 side:// 02_03 Innhold Uten programvare stanser Norge Reportasjeglimt fra PROGIT FoU-program for IT-industri og grafisk industri Av Sigurd E. Gjertsen, bransjesjef i IKT-Norge, Tor Ulsund, seksjonsleder IT rådgiving i Bravida Geomatikk, Gunnar Sand, direktør i SINTEF Programvare har vært til stede i det norske samfunnet i 50 år. Likevel er det først i de siste ti til femten år at «alle» har kommet borti dataprogrammer eller er blitt berørt av dem. Nå er vi det imidlertid til gangs. Livet er blitt utenkelig uten. I dette magasinet kan du lese om norske bedrifter som tar i bruk nye metoder og teknikker for å utvikle ny programvare som skal brukes i alt fra brannvarlingstil regnskapssystemer. Norsk IKT-næring (Informasjons- og KommunikasjonsTeknologi) omsatte for ca 200 milliarder kroner i år Da regnes alt med, fra elektronikkindustri og telekom til databehandlingsvirksomhet og varehandel. Verdiskapingen av omsetningen ligger på mellom 55 og 65 milliarder kroner. Dette representerer ca arbeidsplasser. Programvare utgjør den største andelen av verdiskaping og antall arbeidsplasser innen den samlede IKT-næringen. IKT-næringen har stor betydning også for andre næringer og sektorer i samfunnet. Oljeindustrien gjør utstrakt bruk av IKT når den søker nye utfordringer, som f.eks. boring på dypt vann med installasjoner på havbunnen. Smelteverkindustrien anvender IKT for å optimalisere sine prosesser. Helsevesenet gjør utstrakt bruk av IKT både i sin effektivisering og i utvikling av nye behandlingsmetoder. Sterke fagmiljøer store utfordringer Norske forskningsmiljøer har bygd opp relativt sterke fagmiljøer innen de fleste av områdene som er viktige for Norge (se boksen med oversikt over offentlig støttede forskningsprogrammer innenfor IKT). Disse representerer en betydelig kunnskapsdatabase som må utnyttes av den norske næringen. I dag synes omfanget av pågående prosjekter for lite, og aktiviteter for å spre resultatene for svake. Norge har vært tilbakeholden med å satse på forskning og utvikling innenfor IKT sammenlignet med våre naboland. Både Sverige og Finland ligger milevis foran Norge. Dermed skal vi kanskje ikke undre oss over at elektronikkindustrien i Norge er liten, sammenlignet med nabolandene. Vi har ikke Ericsson og Nokia. Tjenesteytende sektor, hvor det meste av programvare ligger, er imidlertid større i Norge enn både i Sverige og Finland, sett i forhold til folketallet. Antakeligvis skyldes ikke det lave nivået på den norske satsingen en bevisst nedprioritering av sektoren, men heller uvitenhet om det omfang og den betydning som programvare har for alt som omgir oss av menneskeskapte ting. Og programvarens betydning vil bare øke. Det vil også vår avhengighet den. av Vårt sårbare samfunn Terroraksjoner, virusangrep og menneskelige feil demonstrerer fra tid til annen hvor sårbart IKT-samfunnet er. Vi tar stadig nye muligheter i bruk, vi ser hvordan bruk av ny teknologi kan gi både et bedre og et mer effektivt samfunn, men blir samtidig smertelig klar over hvor skjør teknologien er. Kompleksiteten øker, og sårbarheten med den. Bransjeorganisasjonene har rettet søkelyset mot sårbarhetsproblematikken og arbeider for å få andre med på en nasjonal satsing. Programvaresikkerhet og virksomhetskritisk programvare vil være kritiske områder for en nasjonal FoUsatsing. Vår sårbarhet er betydelig hvis programvaren ikke fungerer som forutsatt. Offentlig støttede forskningsprogrammer innenfor programvareområdet FoU-programmer innenfor programvareområdet: Norges forskningsråd har de senere år økt FoU-innsatsen innen programvareområdet. Området for industri og energi har gjennom PROGIT og noe gjennom TYIN-programmet støttet norske programvareprosjekter gjennom de siste femseks årene. Næringsorganisasjonene IKT- Norge og Abelia har organisert prosjekter som er støttet av Norges forskningsråd og SND hvor ledende norske programvaremiljøer deltar. Prosjektene tar bl.a. for seg: Programvare prosessforbedring - SPIQ og PROFIT Programvare-arkitektur og -modeller MAGMA og DAIM Samspillet programvare og maskinvare - CoDeVer REFLEKS-prosjektet fokuserer på å forbedre produktutvikling og kunderelaterte prosesser i norske programvarebedrifter gjennom spredning av kunnskap innenfor deltakende bedrifter, spredning til nye bedrifter og nedskalering av resultater fra prosjektene MAGMA, DAIM, SPIQ og PRO- FIT. Fokus er her å anvende kjent kunnskap. Prosjektet er SND-støttet. Programvare til glede og besvær PROFIT DAIM CoDeVer Lite firma flyr langt Sirkeltrening for bedre programvare God kommunikasjon bedre kvalitet! Felles forståelse Gull verd Kjapp innspurt i finalen På nett Samme spilleregler Å finne feilene Redaksjonelt arbeid: Åse Dragland, Svein Tønseth og Mari Rian Hanger SINTEF Media Design: Grafisk senter SINTEF Opplag: 5000 Trykk: Grytting AS

3 side:// 04_05 Programvare til glede og besvær De er usynlige, men uunnværlige: Dataprogram bruker du nær sagt over alt. Ikke bare når du jobber på PC-en. Men også når du slår et telefonnummer, tar ut penger i minibanken eller tråkker på bremsepedalen i en moderne bil. Du tenker ikke på dem så lenge de gjør jobben sin. Men mange av dem blir fiaskoer som aldri tas i bruk fordi de ikke dekker brukernes skiftende og på forhånd ofte ukjente behov. Slik gikk det med ett av tre dataprogram som IT-bransjen i USA skulle lage for eksterne kunder på starten av 90-tallet. O mfanget av bommertene kom for en dag med en rapport det amerikanske konsulentselskapet Standish Group publiserte i Selskapet gikk gjennom et stort antall brukerstyrte utviklingsprosjekter innenfor programvaresektoren i USA og gjorde oppsiktsvekkende funn: 31 prosent av prosjektene måtte enten skrinlegges i utviklingsfasen eller endte med programmer som ble kassert før de kom i bruk. «Dead before delivery», som det heter på bransjens eget språk. Ingen billig spøk! Rapporten anslo de årlige kostnadene for amerikanernes feilslåtte programvareprosjekter til 81 milliarder dollar. En sum som tilsvarte én prosent av USAs bruttonasjonalprodukt. Intet tilsier at vi er flinkere enn amerikanerne her hjemme, sier Reidar Conradi, professor i datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. Han understreker imidlertid at bevisstheten omkring dette er en annen i dag enn i 1995, og at forholdene derfor trolig er blitt noe bedre. I Norge er det ikke gjort studier som den i USA. Men skulle det dreie seg om én prosent av BNP også i Norge, så ville det altså handle om et sluk på 15 milliarder kroner i året, minner Conradi om. Med dette har du fått noe av bak- teppet for de tre prosjektområdene i Forskningsrådets PROGIT-program som presenteres i dette heftet. Reidar Conradi har selv vært blant arkitektene til ett av dem. De tre prosjektparaplyene har til felles at de skal gjøre det enklere for programvareutviklere å skyte blink hos kunden. Målet er kort og godt å styrke den norske programvareindustriens konkurranseevne. Fra tannhjul til internminne I oljenasjonen Norge ble vi vant til å lese om kostnadsoverskridelser på sokkelen i 70-åra. Conradi mener programutviklere til enhver tid står overfor utfordringer som likner dem oljeselskapene måtte gi seg i kast med den gangen. Ingen hadde tidligere utvunnet petroleum under Nordsjø-forhold. På beslektet vis må en programutvikler lage systemer som aldri har vært laget før. Hver ny kunde har behov som er forskjellige fra den forrige. Samtidig er systemene blitt store og komplekse. Men hva er egentlig et dataprogram? Ser du i leksikon, får du vite at det handler om et sett med instruksjoner som gjør en datamaskin i stand til å utføre ulike oppgaver. Går du på streiftog i datamaskinens historie, og videre til dens forhistorie, havner du ved USAs folketelling i Den unge nasjonen gjennomførte slike tellinger hvert tiende år. Da 1890 opprant, var tellekorpset ennå ikke ferdig med å summere tallene fra 1880! En konkurranse om nye hjelpemidler ble utlyst. Slik ble den første mekaniske, tannhjulsdrevne regnemaskin til. Med den ble også IBM-konsernet født. Neste kvantesprang kom i 1946, da verden fikk den første regnemaskinen som kunne omprogrammeres til å løse mer enn én type oppgaver. Både denne og dens første arvtakere måtte instrueres ved hjelp av pluggbord velkjente innretninger fra bilder av gamle telefonsentraler. Løsningen innebar at de kodede instruksene måtte settes opp manuelt. Og ved skifte fra en arbeidsoppgave til en annen måtte maskinen plugges om. En svært arbeidskrevende prosess. Den virkelige data-alderen begynte tidlig på 50-tallet, da maskinene fikk et felles, utskiftbart internminne for program og data. Eller om du vil; et svært «ark» som datamaskinen kan lese, fylt med nuller og ett-tall. Øverst et felt med data. Lenger nede ligger programmet et nytt felt med linjer i hopetall. De første sifrene på hver linje forteller maskinen hva den skal gjøre. De neste sier hvor på «arket» data skal hentes og hvor de skal plasseres etter utført jobb. Så flytter maskinens hjerne «blikket» til neste linje. Hver programlinje inneholder ti maskininstruksjoner, gitt i form av 50 tegn som er skrevet i et eksternt programmeringsspråk. Til underretning er det 30 millioner slike programlinjer i programmet Windows Eller om du vil; en informasjonsmengde tilsvarende et bokverk på 1500 bind! men da en velmenende operatør dagen før la inn en endring som førte til at kommunikasjonssystemet overførte tegn og ikke linjer. Conradi mener også det er grunn til å sette spørsmålstegn ved kompetansen hos noen av dem som blir satt til å utvikle dataprogrammer. En kjent amerikansk dataprofessor fikk hjerteproblemer og måtte få pacemaker. Han ba om en samtale med produsenten og oppdaget at medarbeideren I det moderne samfunnet er vi avhengige av mange slike store programmer. Og til tross for sin kompleksitet fungerer de prikkfritt, i alle fall mesteparten av tida, sier Conradi. som hadde laget programvaren i pacemakeren var selvlært i programmeringsfaget. Sårbart samfunn Både «ark» og «hjerne» består av elektronikk, som med årene er blitt kompakt og billig en utvikling som har banet vei for datateknologien på stadig flere områder. Men dermed er samfunnet også blitt mer sårbart for feil i programmene. Reidar Conradi minner om programmeringsfeilen som nær førte til omvalg i Oslo ved stortingsvalget i Manntallssystemet brøt sam- Vei til økt treffsikkerhet Samtidig jakter skolerte programskapere på hjelpemidler som skal sikre at programmene får de funksjoner og den kvalitet kunden vil ha, innenfor avtalte tids- og kostnadsrammer. Forskere og bransjefolk verden over arbeider med å utvikle slike metoder og verktøy, og flere av hjelpemidlene får du lese om på de neste sidene. I denne verktøykassa inngår både teknologi og sosiale teknikker. Ifølge professor Conradi handler det blant annet om metoder for å kartlegge ønsker hos de mange kundene som ikke vet helt hva de vil ha og om teknologi som gjør det mulig å gruppere og splitte opp de ulike oppgavene som skal løses. Sistnevnte del av «skrinet» rommer flere typer hjelpemidler: Metoder som muliggjør tidlige prototyper av delløsninger for de viktigste kravene kunden stiller. Metoder som gjør utviklingsteam i stand til å jobbe parallelt med hver sine deler av prosjektet og dermed komme raskere i mål. Og metoder som gjør gjenbruk av eksisterende løsninger enklere på de deler av prosjektene der dette er mulig. Mange av programvareskandalene du har fått med deg gjennom mediene, stammer fra det offentlige. Før var offentlige organer pålagt å spesifisere alle krav i prosjektinnbydelsen og deretter velge billigste anbud. En vei som ofte er dømt til å mislykkes, ifølge Conradi, fordi virksomhetene som skal bruke programmene gjerne endrer seg sterkt underveis, ikke minst på grunn av endrede regler og lovverk. Nå er også det offentlige på vei over i modellen som de fleste private oppdragsgiverne forlengst har tydd til: Et partnerskap med systemleverandøren, der sistnevnte får frihet til å komme med sine forslag etterhvert som prosessen skrider fram. Det var slik NASAs Werner von Braun forberedte måneferdene. Om alle kravene skulle vært spesifisert på forhånd, ville bare anbudsrunden tatt år, sier Reidar Conradi. Da er det vel håp også for treffsikkerheten i programvareprosjekter. For til månen kom vi som kjent...

4 side:// 06_07 PROFIT DAIM, PROFIT og CoDeVer er prosjekter støttet av Norges forskningsråd. Alle baserer seg på samarbeid og dialog mellom bedrifter og forskningsmiljø og har som mål å komme fram til metoder og verktøy som kan styrke konkurranseevnen til norske IT-bedrifter. For å få formidlet resultatene og spredt budskapet, arrangerer de tre prosjektene en årlig konferanse: IT-PRO. Fagfolk i ITnæringen får dermed en unik sjanse til å få innblikk i ny teknologi, anvendelse av ny metodikk og høre hvilke erfaringer andre bedrifter har vunnet. Mål PROFIT jobber med å finne metoder, teknikker og verktøy til å gjennomføre målbare forbedringer i programvareutvikling i norsk IT-virksomhet. Dette foregår gjennom eksperimentering i bedriftene som deltar fra IKT-industrien. Prosjektet fokuserer spesielt på hvordan en tar vare på og gjenbruker erfaring og kunnskap hos den enkelte bedrift, og å formidle dette videre til andre bedrifter. Hvordan jobbes det? Mellom 10 og 15 bedrifter samarbeider med forskningsmiljøer ved SINTEF, UiO og NTNU. Bedriftene gjennomfører ulike pilotprosjekter og eksperimenterer med tema de ønsker å teste ut. Forskerne er med på å definere pilotprosjekt i hver enkelt bedrift. De hjelper til med å sette mål og er diskusjonspartnere og rådgivere. De er også med på å implementere de nye metodene. Gjennom dette henter de ut verdifull erfaring. Denne erfaringen danner grunnlag for dokumentasjon i form av vitenskapelige artikler og casebeskrivelser som i sin tur gjøres tilgjengelig for hele den norske IKT-bransjen. Etter at prosjektene er gjennomført, deler bedriften erfaringer med resten av bedriftene i gruppen og med forskerne. Dette skjer på såkalte klyngemøter der alle bedriftene er samlet. Erfaringene fra bedriftene trekkes også over til universitetsauditoriet. Studentene på Informatikk og data ved UiO får f.eks. praktiske eksempler fra norsk industri flettet inn i forelesningene i stedet for kunstige lærebokeksempler. Systematisk planlegging av prosjekter er et viktig eksempel. Hovedfagsstudenter jobber ofte på prosjekter ute hos bedriftene. Doktorgradsstudenter utfører case-studier ute i bedriftene, og flere bedrifter rekrutterer studentene seinere. Dialogen mellom universitet og bedrift fungerer både som kompetanseoverføring og som nettverksbygging. CoDeVer DAIM Mål DAIM skal øke forståelsen for hvilke krav Internett og trådløs kommunikasjon stiller når det gjelder å utvikle eksisterende programvareprodukter og hvilke muligheter som skapes for helt nye produkter. DAIM skal også utnytte nye teknologier som kan utvikle og forvalte programvareprodukter som er tilpasset disse kravene. Prosjektet fokuserer på å få til en god arkitektur i distribuerte programvareprodukter som utnytter Internett og trådløs kommunikasjon. Hvordan jobbes det? DAIM er et samarbeidsprosjekt mellom åtte bedrifter og forskningsinstituttet SINTEF Tele og data. Med assistanse fra forskerne prøver hver enkelt bedrift ut ny teknologi som er aktuell for dem, i et pilotprosjekt. Forskerne følger med på hva som finnes av ny teknologi og kommer med forslag til hva den enkelte bedriften bør satse på. Basert på erfaringer gjort i pilotprosjektene og andre forskningsresultater, gjennomfører SINTEF fellesprosjekter som gir anbefalinger om arkitektur og bruk av ny teknologi. Fellesprosjektene har som mål å frembringe en referansearkitektur og et tilhørende metodeverk for utvikling av programvareprodukter som utnytter Internett og trådløs kommunikasjon. I DAIM deltar bedrifter som lager mange eksemplarer av hvert programvareprodukt og ikke jobber på oppdrag for én bestemt bedrift. Dette er også bedrifter som eksporterer sine produkter, til dels i sterk internasjonal konkurranse. Dermed blir det ekstra viktig å følge med på den nye teknologien og være klar med nye utgaver av produktene når markedet krever det. I tilknytning til DAIM er det også skapt internasjonal aktivitet gjennom prosjektet Euro-DAIM. Mål CoDeVer ønsker å etablere metoder og språk for å kunne beskrive en felles teknologiuavhengig modell av et helt system. Prosjektet vil også finne fram til verktøy og metoder for kombinerte softwareog hardware-systemer som kan effektivisere utviklingsprosessen og gi bedre kvalitet. I forhold til de to andre prosjektene jobbes det i CoDeVer vesentlig med balansen mellom maskinvare og programvare og hvilken implementasjon som gir det mest optimale produkt ut fra gitte rammebetingelser. Hvordan jobbes det? CoDeVer er et samarbeid mellom ni bedrifter, SINTEF Tele og data, SINTEF Elektronikk og kybernetikk, NTNU (fysikalsk elektronikk) og Høgskolen i Buskerud. Bedriftene får tilgang på forskning som utføres ved disse institusjonene. Forsknings- og utdanningsmiljøene har en rolle i å rettlede bedriftene. Bedriftene har hver sine prosjekt for produktutvikling. Det som er direkte produktrelatert og spesielt for den enkelte bedrift, kan holdes skjult for de andre bedriftene ut fra et konkurransehensyn, mens det som har med utviklingsprosess å gjøre, trekkes ut og danner tema for tett samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljø. I forhold til hva hver bedrift ønsker å utvikle seg på, dannes det bedriftsklynger der man utveksler erfaringer. Det foregår flere uformelle treff i disse klyngene. I tillegg kommer to samlinger i året for hele prosjektet. Prosjektet har også internasjonale aktiviteter på gang. Erfaringer som vinnes i norsk IKT-industri skal utveksles med internasjonal industri og forskningsmiljø via workshops, konferanser og seminarer.

5 side:// 08_09 DAIM Foto: Werner Juvik Lite firma flyr langt Ugla med det kloke blikket flyr langt. Du kan se den på flytogreklamene, og på dataskjermen til tusenvis av bedrifter i Europa. Til og med i Japan har den landet. Den er SuperOffice sitt varemerke. Utviklingsdirektør Guttorm Nielsen (t.v.) og produktutvikler Màrek Vokác mener SuperOffice har hatt stor nytte av å delta i forskningsprosjektet DAIM. Vi er et kundeorientert firma, sier Guttorm Nielsen og viser til alle reklamekampanjene. Fokus på brukervennlighet og kundenes behov har betalt seg. Super- Office har brukere rundt omkring i verden. Selskapet, med hovedkontor i Oslo, har fem datterselskaper og samarbeider med firmaet Sharp i Japan. Vi har virkelig lyktes i å selge til utlandet, og har hatt en fantastisk utvikling siden vi startet opp i 1990, sier Nielsen og legger ikke skjul på at han synes det er moro å være med i et raskt voksende firma som ennå har med seg gründeren i teamet, Une Amundsen. SuperOffice lager programvare som primært skal støtte opp under alle kunde- og salgsorienterte prosesser i en bedrift, såkalt CRM-programvare (Customer Relationship Management). Firmaet har ca. 60 prosent eksportandel, og en andel på rundt 60 prosent av CRM-markedet her hjemme. Brukervennlighet SuperOffice CRM 5, som produktet heter, strukturerer informasjon om alle møter, telefonsamtaler og aktiviteter som de ansatte i et firma har med sine kunder. Det er i tillegg et effektivt og sikkert dokumentarkiv. Programmet integrerer og lagrer automatisk alle brev, notater og all e-post som sendes til firmaets kunder, samarbeidspartnere og leverandører. Viktig informasjon om både potensielle og eksisterende kunder lagres på et sentralt og lett tilgjengelig sted. Ut over dette tilbyr løsningen også funksjonalitet innenfor salgsstyring, salgsplanlegging, marketing og ledelsesrapportering. Det viktigste satsingsområdet for SuperOffice er brukervennlighet. Mange er mest opptatt av å utvikle antall funksjoner i en programvare. Men undersøkelser viser at man ofte ikke bruker mer enn noen få prosent av de tilgjengelige funksjonene. For oss er brukervennlighet viktigere, altså designen på programvaren. Målet vårt er at kunden skal være tilfreds, sier Nielsen. Han blir ivrig og krummer den høyre hånda i lufta: Det er som med et dørhåndtak, man skal med én gang se hvordan det skal brukes. Det skal ikke være noen fancy knott, der du må prøve deg fram flere ganger for å få åpnet døra, det skal være funksjonelt. Dyrekjøpte tabber SuperOffice har hatt stor nytte av å delta i forskningsprosjektet DAIM. I internasjonal sammenheng er vi fortsatt et forholdsvis lite firma, og det er krevende å holde seg oppdatert på ny teknologi. Stadig må vi ta nye valg på teknologisiden, og feil kan få enorme konsekvenser. Dersom vi først har begynt på en vei, er det ikke bare å snu og gå tilbake igjen. Det er ofte veldig dyre operasjoner vi utfører. Vi får mye raskere og bedre konklusjoner gjennom å delta i forskningsprogrammer av typen DAIM, enn om vi skulle prøvd oss fram på dette selv, sier Nielsen. Gjennom DAIM kan SuperOffice komme med forslag til forskerne om hvilke områder de ønsker forskning på. Firmaet har i flere tilfeller videreutviklet programvaren etter råd fra forskerne. Felles mål Ett av områdene som SuperOffice har fått hjelp på, er adaptivt brukergrensesnitt. Det vil si at man skal kunne bruke programvaren uansett hva slags terminal man benytter, enten man vil bruke den på en stor dataskjerm eller på en wap-telefon. Vi som er med i DAIM, er på mange måter forskjellige og har mange ulike utfordringer. Det vi har felles, er ønsket om å utvikle teknologien og arkitekturen på programvaren. Nielsen griper tak i en blypenn og trykker hektisk for å få fram mer bly. Sånn Her har vi en server Og over her finner vi arkitekturen på programvaren. Og så over der igjen kommer brukergrensesnittet. Dersom de som jobber med brukergrensesnittet kan gjøre sin jobb, altså lenke opp til de ulike terminalene uten å bekymre seg over om grunnlaget er i orden, blir det mye enklere. Det er arkitekturen i programvaren vi er opptatt av å utvikle i DAIM. Samarbeid I Norge er det altfor lite samarbeid mellom teknologibedriftene. Hver enkelt bedrift sitter på sin egen lille tue, og når det dukker opp noe nytt innenfor teknologi, gjør alle akkurat det samme. Gjennom DAIM får vi mulighet til å prøve ut forskjellige ting, og vi får relevant feedback. Nielsen synes det er lærerikt å høre på andre bedrifters erfaringer og å diskutere med SINTEFs forskere. Han innrømmer at han i starten var litt skeptisk. Jeg tror mange er skeptiske til å delta i offentlig støttede prosjekter. Kanskje er de litt redde for å bli tvunget til å bruke tid på noe som ikke er så viktig. Jeg var nok også sånn i starten. Men jeg ble positivt overrasket. Dette er et flott tiltak som har hjulpet oss til riktigere og raskere beslutninger i SuperOffice. Sier Guttorm Nielsen smilende, mens den store ugla på veggen skuer like fornøyd utover sitt voksende område.

6 Foto: Werner Juvik Sirkler. Rundt og rundt. Slik lærer Genera bort sin suksessoppskrift på systemutvklingsprosesser. Utviklingssjef Jon Skandsen (t.v.) og direktør Erik Amundrud setter sirkler høyt på dagsordenen. Sirkeltrening for bedre programvare Se her nå, slik jobbet vi før. Trappetrinnsmodellen. Én ting av gangen, og så var vi ferdige med den biten. Nå, derimot... Erik Amundrud står oppe ved flipover n og tegner store sirkler som henger sammen bortover arket. Lage noe, gå tilbake og se på det man har gjort, lære, forandre, lage litt mer. Slik er Genera sin modell for å utvikle programvare. Tilpasset norske forhold Genera er blant landets største konsulentfirma innen systemutviklingsprosesser og deltar i forskningsprosjektet PROFIT. Firmaet er en del av Software Innovation, som har avdelinger i alle de nordiske landene, Nord-Amerika og Singapore. Genera forklarer andre bedrifter hvordan de bør arbeide for å gjennomføre systemutviklingsprosesser best mulig. Genera har kunder som Telenor, NSB, Oslo Børs og Braathens. Firmaet tilbyr konsultasjon i alle deler av en prosess for å lage programvare. Det vil si under samtale med kunden, under designen og under programmeringen. Firmaet har laget et programvareverktøy for disse prosessene; Genova. I dette verktøyet inngår sirkelmodellen. Gjennom samarbeid med et firma i USA har vi lært mye om prosessutviklingsarbeid. Vi har tilpasset den amerikanske metoden til norske firma, vi har trukket ut det viktigste og skrellet vekk unødvendige ting. Produktet ble Genova. Gjennom forskningsprosjektet PROFIT har vi gjort Genova bedre, sier Jon Skandsen. Formålet med Generas PROFIT forbedringsprosjekt er å definere og evaluere en ny versjon av Genovaprosessen som er bedre tilpasset utviklingsprosjekter på Internett. Målet er en prosess som gir praktiske retningslinjer for hvordan webutviklingsprosjekter bør gjennomføres. Slike prosjekter krever andre aktiviteter og leveranser i forhold til det som er definert i den eksisterende Genovaprosessen, for eksempel design av brukergrensesnittet på Internett. side:// 10_11 Kjøretøyregister Når vi skal lage en programvare må vi i startfasen ha en problemstilling; hva vil kunden at programvaren skal utføre? Verktøyet Genova beskriver problemstillingen abstrakt, og da er det ofte enklere å se hva problemet er på et tidlig tidspunkt. Det er viktig å ikke bare lage produktet riktig, men å lage det riktige produktet! Vi jobber tett opp mot kundene og får tilbakemeldinger veldig tidlig. Var det slik kunden hadde tenkt seg programvaren? Tidlig i prosessen er det mye lettere å forandre på ting uten at det får store konsekvenser. Så jobber vi videre og kommer tilbake for nye tilbakemeldinger. Det går i sirkler, forklarer Skandsen og blir avbrutt av Amundrud som står og tripper foran flip-over n. La oss si at vi skal lage et kjøretøyregister for Biltilsynet. Da sitter vi slik som dette og prater. Nå er dere liksom Biltilsynet. Hva er det vi trenger? Amundrud ser oppfordrende på oss som på en tungnem ungdomsskoleklasse, og må, som lærere ofte må, svare selv. Jo, vi trenger én rubrikk for kjøretøy; registreringsnummer og type, og vi trenger én for eieren. Navn og ja, hva mer? Adresse, mumler fotografen litt usikkert, og presiserer at det har sine grunner at han ikke jobber i Biltilsynet. Godt, da sier vi at det er nok, og så lager vi en modell som viser hvordan løsningen blir, før vi kommer tilbake til kunden igjen. I etterkant vil kunden se at vi trenger to linjer for å skrive inn adressen i stedet for én. Kunden vil også se av modellen at det mangler både totalvekt på kjøretøyet og telefonnummer på eieren. Og fordi dette er på et såpass tidlig tidspunkt, er manglene lette å rette opp, sier Amundrud. Læring Et spørsmål melder seg: hva kan et firma som er så dreven i å lære bort, lære av andre? Vi er nok et atypisk medlem av PROFIT. De andre som er med, ønsker å lære forbedring av prosessen for utvikling av egen programvare. Vi vil forbedre de prosessene vi lærer bort, sier Amundrud. Likevel mener han at PROFIT har gitt Genera mye. Blant annet har en doktorgradsstipendiat forsket på tidsforbruket i Genera, og resultatet viste at de ansatte ikke brukte tiden slik de trodde. PROFIT Vi lærte oss selv mye bedre å kjenne, og vi så klart hva vi kunne forbedre. Vi kommer også med forslag til forskningsprosjekter og samarbeider med 15 hovedfagsstudenter ved NTNU og UiO. De jobber med temaer som er interessante for oss. Vi ser stor verdi i det tette samarbeidet med forskningsmiljøet i PROFIT, forklarer Skandsen. Det viktigste Skandsen mener også at PROFIT er en glimrende anledning til å sette forbedring av utviklingsprosessen på agendaen i en travel hverdag. Dessuten har Genera nytte av å høre hvordan andre bedrifter har arbeidet med områder som firmaet ennå ikke jobber med selv. Ettersom markedet forandrer seg, kan det variere hvilke områder som er viktig å fokusere på. Men sirkelmodellen, den vil alltid være viktig. Og så går Amundrud bort til flip-over n. Se her nå, slik jobbet vi før. Trappetrinnsmodellen. Én ting av gangen, ferdig med det. Nå, derimot... Erik Amundrud står oppe ved flipover n og tegner store sirkler med en rød tusj. Og dette synes du kanskje du har lest før. Det er fordi denne reportasjen går i sirkler, rundt og rundt og tilbake igjen. Det er nemlig det som gir de beste resultatene.

7 Foto: Rune Petter Ness side:// 12_13 A Ommund Øgård (t.h.) tegner og visualiserer på papiret, mens Ola Lökberg (t.v.), Ahmad Shakeri, Stig Norvik og Bjørn Tore Torvaldsen følger nøye med. Når Autronica skal lage ny software til sine brannvarslingsystemer i skip, setter de involverte seg ned ved bordet og prøver å snakke samme språk. God kommunikasjon bedre kvalitet! utronica Fire and Security AS i Trondheim er ekspert på brannvarslingssystemer. Systemene er komplekse og funksjonene er mange med detektorer, klokker og paneler. Det samme er kravspesifikasjonene fra kundene. En kunde fra Sverige skal f.eks. ha et system som passer inn i det svenske regelverket, andre kunder vil ha tilleggsfunksjoner eller ønsker små endringer på produktet. Et generelt problem for alle som produserer komplekse ting er å lage produktet riktig første gang. For å greie det, er det helt grunnleggende å skjønne hva kunden ønsker og tenker. Hvis ikke, går bedriften i gang med å lage feil produkt og sløser dermed med både penger og tid. Jo bedre kunden greier å kommunisere sine krav til oss, dess lettere glir produksjonen. De første samtalene er selve fundamentet for utviklingsprosessen, sier Ommund Øgård og Ahmad Shakeri. Sistnevnte leder CoDeVer-prosjektet ved Autronica der man prøver ut nye metoder i utviklingen av software. Kravene om god kommunikasjon begrenses ikke bare til kundeforholdet; også innenfor bedriftens egne vegger må det kommuniseres entydig og nøyaktig. I Autronica har vi avdelinger med ansatte som har god teknisk bakgrunn og andre avdelinger med folk som har markedsbakgrunn. Flere ulike utdannelser gjør at det er lett å snakke forbi hverandre. Jo mer nøyaktig og spesifikk vi greier å gjøre kommunikasjo- nen mellom vår egen utviklingsseksjon og de som produserer, dess bedre blir produktet, sier Øgård. Metoden Den nye metoden som nå prøves ut på Autronica er et «grafisk språk» som kalles UML (Unified Modelling Language). Et slikt språk er felles, og kompliserte data blir forstått av alle på tvers av avdelingsskiller. Systemet blir tegnet opp og visualisert på papiret via piler og bokser mens alle involverte sitter rundt bordet. Ved å gå gjennom prosessen på papiret, blir både behov, krav og ideer konkretisert og tydeliggjort. Dialogen rundt bordet tydeliggjør dette ytterligere, og det dukker lett opp ting vi ikke har tenkt på før, forteller Shakeri. Vi har også ei sjekkliste vi følger som kan avdekke feil. Bedriften har stor tro på at dette skal bidra til å korte ned utviklingstiden og bedre kvaliteten på produktene. I dag utsetter flere bedrifter uttestingen av et produkt til etter at det er designet eller i verste fall gjort ferdig. Verktøyet Det kan virke som et langt skritt tilbake til steinalderen å bruke papir og blyant som verktøy, men det viktigste er å visualisere produktet med alle krav og løsninger. Hvis man i tillegg flytter boksene og pilene tilbake til datamaskinen og bruker elektroniske verktøy, får man en mulighet til å modellere produktet og teste det ut i form av en simuleringsmodell på PC. Ved hjelp av CoDeVer dette visualiseringsverktøyet kan altså uttestingen av produktet flyttes langt fram i prosessen, og mye vil være vunnet. Vi kan da verifisere om produktet er utviklet i samsvar med kravene som er satt, og dernest om dette systemet virkelig er til nytte for sluttbruker, sier Shakeri. Godt resultat Bedriften har allerede kjørt et prosjekt der den nye metodikken er prøvd ut, og resultatet viste tydelig at man slipper unna de store rundene med oppretting til slutt. Foreløpig er metoden bare brukt i spesifikasjonsfasen, men den kan med hell også benyttes i senere faser. Det spesielle med metodikken er at den også kan utvides til å gjelde for den spesialutviklede maskinvaren som denne softwaren skal kjøres på, slik at man får et bedre totalprodukt til slutt. Finansieringen fra CoDeVer-programmet har i to år hjulpet bedriften til å kunne sette seg inn i og prøve ut kommunikasjonsmetoder som er i fremste front internasjonalt. Det vi gjør er derfor ikke revolusjonerende, men det er svært nyttig for bedriften å få slike metoder inn i egen utviklingsprosess og tilpasset våre egne krav. Fortsatt ser vi at vi har litt å gå på og at vi kan forbedre oss i starten. Vi prøver nå å få etablert metoden i samtlige prosjekter som kjøres her på huset, avslutter Øgård og Shakeri. Felles forståelse På Eltek i Drammen jobbes det med språket. Bedriften vil bedre kommunikasjonen i hver avdeling og mellom avdelingene. Eltek utvikler, produserer og selger kraftforsyninger primært rettet mot telekommunikasjonsutstyr. På teknisk avdeling har de ansatte begynt å prøve ut det grafiske språket UML for å skape en bedre forståelse av hvordan produktet skal virke. Her jobber det hardware-, software- og systemutviklere. Gjennom CoDeVer-prosjektet har noen av de ansatte gjennomgått kurs i UML, og det har blitt gjort forsøk med dette språket på små biter av prosjektene. Dersom prosjektet i Drammen blir vellykket, skal UML innføres i flere prosjekter. Teknisk avdeling utvikler produktet. Produktavdelingen, som er bindeleddet mellom teknisk avdeling og salg, har i samarbeid med kunden kommet fram til hva produktet skal utføre. Dermed blir det viktig at også disse to avdelingene har en felles forståelse av hvordan produktet egentlig skal virke, sier kontaktperson for CoDeVer, Ole Morten Lunden. Gjennom å lære seg UML prøver avdelingene å oppnå denne forståelsen. UML består av definerte symboler. Framgangsmåten kommer til å bli at teknisk avdeling tegner ned hvordan de har oppfattet produktbeskrivelsen. Så kan produktavdelingen bekrefte eller avkrefte. Med UML vil mer av utviklingstiden gå med til systematisk spesifikasjonsar- beid, mens mindre tid brukes til tradisjonell kodeskriving. Forhåpentligvis vil dette også bedre sikre at det ferdige produktet svarer til kundens forventninger. Vi har kommet et stykke på vei i prosessen og vil bedre den etterhvert, sier Lunden. Han er positiv til prosjektet og mener det er sunt å eksperimentere rundt nye ting. Å utveksle erfaringer med andre bedrifter på møtene til CoDeVer setter han også pris på. Målet med at vi lærer oss UML er å lage ting raskere og med bedre kvalitet. Vi skal lage det produktet kunden vil ha. Etterhvert som vi får gjennomført bruken av UML, tror vi det vil få positive følger for gjennomføring av prosjektene, sier Lunden.

8 side:// 14_15 CoDeVer DAIM Gull verdt Å komme ut med et produkt til riktig tid og med riktig kvalitet, er gull verdt for oss, sier Jakob Gakkestad i Tandberg Data. Han berømmer midlene fra CoDeVer og nettverksamarbeidet med de andre deltakerne i prosjektet. Tandberg Data konstruerer, produserer og selger såkalte streamere. Disse brukes til å ta backup av store datasystemer og består av avansert elektronikk og bevegelige deler som kontrolleres og styres av programvare bygd inn i enheten, såkalte embedded systems. CoDeVer-prosjektet fokuserer på metoder som kan få til en raskere og mer effektiv utviklingsprosess av slike systemer, bruke verktøy der fysiske modeller ikke lenger er tilstrekkelig, og kunne verifisere produktet på alle stadier i utviklingsprosessen. Vi bruker bl.a. prosjektmidlene til å få kunnskap rundt å integrere en mikroprosessor og flere andre funksjonskretser inn i en ny stor digital krets i stedet for å ha dette som enkeltkomponenter ved siden av hverandre. Dette fører til at vi sparer plass på kretskortet og at komponentkostnadene blir lavere, sier Gakkestad. Steg to blir å verifisere at dette virker. Siden det koster mange millioner å få laget en prototypbrikke, må vi være sikre på at kretsene er riktige, at elektronikken er koblet riktig og at den virker sammen med programvaren. Brikken er så miniatyrisert at vi må drive debugging og feilfinning på modellene ved hjelp av avanserte simuleringsverktøy. Siden det så å si er umulig å forholde seg til alle de små delene på brikken, kjøper vi inn modeller (software) fra andre bedrifter og simulerer bare overbygningen signalføringen og forbindelsene mellom modellene. Steg tre blir å samle erfaringene med disse verktøyene og formidle dem til andre deltakere i vår klynge, sier Gakkestad. Ved hjelp av programmerbare, logiske kretser (FPGA) kan Tandberg Kjapp innspurt i finalen Julestria er verre for firmaet Finale enn for folk flest. Når skattereglene endres rett før jul, er stressfaktoren høy i Tromsø. Finale er landets ledende leverandør av årsoppgjørs- og skatteregnskapssystem og selger programvare til omtrent brukere. Vi lever av endringer i skattereglene. Når politikerne gjør ferdig de nye skattereglene før de tar juleferie, blir det travelt. Da må vi lage ny programvare på kort tid. For noen uker etter nyttår skal regnskapsførere og revisorer foreta årsoppgjør i henhold til de nye reglene, forklarer Frank Mikalsen, utviklingssjef i Finale. Ekstremt I denne perioden er det hektisk hos firmaet. Under utviklingen av ny programvare benytter Finale seg av en ny filosofi som kalles extreme Programming. Det vil si at firmaet setter seg kortsiktige mål og jobber tett opp mot brukerne hele tiden. De ansatte beregner nøye hvor lang tid hver del av programmeringen vil ta, ofte i underkant av en uke. Et av virkemidlene i extreme Programming er parprogrammering. Det vil si at to stykker sitter sammen og programmerer. Dette er effektivt fordi den som skriver vil tenke kortsiktig og passe på rettskrivingen, mens den som sitter ved siden av kan konsentrere seg om å tenke mer langsiktig. Dessuten vil to stykker få kunnskap om akkurat denne enheten i programvaren. Det er en fordel dersom noen slutter i firmaet, og det gjør det også lettere å spre kunnskapen blant de ansatte, sier Mikalsen. Programvaren blir foreløpig solgt på vanlig måte, men det er en utfordring for Finale å nyttiggjøre seg nettet etterhvert. Dersom deler av eller hele programvaren blir tilgjengelig via Internett, vil vi spare verdifull tid i den mest hektiske perioden. Oppdateringer vil på denne måten kunne være tilgjengelig for kundene i samme øyeblikk som Finale har dem klare, sier Mikalsen. Mikalsen setter pris på at Finale del- Data også bruke gamle hardware plattformer til å utvikle ny funksjonalitet på, både på maskin- og programvare. Neste generasjons produkter bygger på forrige produkt, men skal ha bedre ytelse og/eller utvidet funksjonalitet. Tandberg kan da bruke den samme plattformen, men lodder på en ekstra krets som kan programmeres med ny funksjonalitet. Ved hjelp av den gamle plattformen er det deretter enkelt å teste ut hele det nye produktet. Ekstern finansieringsstøtte gjennom CodeVer er viktig når vi tester ut de forskjellige metodene, sier Gakkestad. At vi kan drive verifisering av produktet på forhånd, er enormt viktig. Oppdages en feil for sent, er det fatalt. Én ting er å lage selve kretsen opp igjen det koster millioner. Men forsinkelse av et nytt produkt ut til markedet kan koste enda mer! tar i DAIM-prosjektet. Med samarbeid er det større sjanse for å overleve. Vi som er med i DAIM selger alle et stort antall enheter av programvare. Det er ekstra viktig for oss å være raskt ute med teknologiskifte når det skjer forandringer, ellers mister vi kundene våre. Gjennom forskningsbiten av DAIM kan vi holde oss oppdatert, sier Mikalsen. Finale jobber nå med et pilotprosjekt som dreier seg om å få raske tilbakemeldinger fra brukerne. Der får de anledning til å gi karakterer til programvaren. Vi lar programmet hente spørsmål fra en tjeneste som vi gjør tilgjengelig på Internett. Svarene kommer inn fortløpende, og vi kan ta dem raskt til etterretning, sier Mikalsen. DAIM PROFIT På nett Icon Medialab hjelper bedrifter med å utnytte Internett best mulig. Vi som jobber ved Icon Medialab har sammensatt kompetanse, slik at vi tilsammen kan gi kundene et helhetlig tilbud. Vi hjelper dem med alt fra forretningsrådgivning til grafisk utforming og implementasjon av webbaserte løsninger, sier Jarle Gjengedal, som er firmaets PROFITansvarlige i Oslo. Icon Medialab innfører nå en utviklingsmetodikk for programvare som kalles RUP (Rational Unified Process). Den tar for seg hele prosessen, fra analyse av kundens behov og helt fram til programvaren er satt i drift. Gjennom RUP lærer de ansatte å kommunisere på en annen og bedre måte, både seg imellom og med kundene. Målet er å lage nøyaktig den programvaren kunden vil ha til avtalt tid og pris. Vi i Icon Medialab Norge har fått god hjelp av forskerne i PROFIT til å evaluere innføringen. Forskerne har også bidratt til evaluering av andre pilotprosjekter vi har hatt. PROFIT EDB 4tel ble skilt ut fra Telenor i Bedriften har i dag 720 ansatte, med hovedkontor i Oslo. I tillegg har firmaet innenlands kontorer i Bergen, Lillehammer og Bodø, og utenlands i England, Irland, Spania, Sveits og USA. EDB 4tel leverer sine produkter til telekomoperatører som Ameritech, Belgacom, MCI Worldcom, Pacific Bell, Swisscom og Telenor. Firmaet har to hovedproduktlinjer. Den ene er 4tel CCB (Customer Care and Billing) som hjelper telekomoperatørene med områdene kunde, ordre og fakturering. Den andre produktlinjen er 4tel Mediation, som dreier seg om innsamling av data fra sentralene, blant annet som underlag for fakturering. I DAIM har EDB 4tel jobbet mye med å forstå kravene som Internett og mellomvare vil stille til arkitektur i programvareprodukter. Selskapets systemer inngår i en sammensatt verdikjede hos kunden og kommuniserer følgelig alltid med andre systemer hos brukeren. hjelper oss med å holde fokus på forbedring av prosessen ved utvikling av programvare, sier Gjengedal. Icon Medialab har hovedkontor i Brüssel og kontorer over hele verden. Osloavdelingen får dermed impulser fra mange land, og spesielt fra USA. På internasjonal basis er Icon Medialab igang med en videreutvikling av RUP. RUP er egentlig laget for å utvikle vanlige software-applikasjoner. Nå skal vi innføre en skreddersydd variant av RUP som går spesielt på nettløsninger, sier Gjengedal. Vi er nå midt i prosessen med å innføre denne skreddersydde varianten av RUP. PROFIT-forskerne skal være med på å evaluere prosjektet. Nå har forskerne også kommet i kontakt med våre internasjonale partnere i USA som jobber med nettvarianten av RUP. Gjennom dette samarbeidet vil hjelpen vi får fra PROFIT bli enda mer aktuell og konkret, sier Gjengedal. Hjelper telekombransjen Norske EDB 4tel leverer programvare for administrative støttetjenester på det internasjonale telekommarkedet. Bedriften er opptatt av at beskrivelser av grensesnitt programmenes «kontaktflater» mot andre program klart må dokumentere funksjonaliteten, bruksmåten og de dataene som utveksles. Gjennom DAIM har bedriften fått en mer systematisk måte å beskrive grensesnitt på. Enkelt forklart betyr dette at grensesnittene blir sydd over samme lest, de har et felles rammeverk. Dette gjør det enklere å tilpasse våre produkter til kundens eksisterende programvare, forklarer Hans Petter Dahle, kontaktperson for DAIM i EDB 4tel. Det er viktig for oss å få impulser utenfra, slik vi gjør gjennom DAIM. EDB 4tel er også aktivt med i det nyoppstartede prosjektet Euro-DAIM, som er et søsterprosjekt til DAIM. Her er store europeiske firma som Bosch, Nokia, Philips og Siemens med, og vi lærer mye om effektiv utvikling av programvareprodukter ved å delta her, sier Dahle. Å finne feilene Det kan være mange årsaker til at en programvare blir mislykket. Gjennom PROFIT og forløperen SPIQ kan Kongsberg Defence Communications få oversikt over hvilke feil bedriften gjør og hvilken effekt tiltakene har. Kongsberg Defence Communications lager sikre kommunikasjonssystemer for militær bruk. Under utviklingen av programvare legger KDC stor vekt på kommunikasjon, for å unngå at det skal oppstå misforståelser. Vi deltok også i forløperen til PROFIT, SPIQ. I det prosjektet fikk vi oversikt over hva slags feil vi gjorde og årsakene til dem. En stor gruppe av disse feilene var knyttet opp til spesifikasjonene for programvaren, sier kvalitetssjef Rolf Westgaard. Bedriften ønsket å bli kvitt disse feilene, og å finne ut hva den skulle gjøre i spesifikasjonsfasen. Vi har svært gode erfaringer fra SPIQ, det å få oversikt over feilene vi gjorde har gitt oss muligheten til å forbedre oss når det gjelder utviklingsprosesser. Vi synes det er viktig å være med i oppfølgeren PROFIT også, og har stor interesse av å få hjelp og tips fra forskerne, sier Westgaard. Erfaringene fra SPIQ satte igang det prosjektet bedriften nå er i startfasen av. KDC vil innføre et eget «språk», UML (Unified Modelling Language), under utviklingen av programvare for å unngå at det skal oppstå misforståelser mellom avdelingene. UML skal gjøre spesifikasjonene så entydige at de er umulige å misforstå. Bedriften har i samarbeid med SINTEF gjennomført kurs i UML. Gjennom PROFIT skal forskerne undersøke om bruk av grafiske modeller i spesifikasjonsfasen fører til en bedre utviklingsprosess. Vi er nå i ferd med å utvikle en lett feltradio for det norske forsvaret, og er ivrige på å ta i bruk UML. Vi er også åpne for å forsøke andre metoder hvis de kan være til hjelp, sier Westgaard. Her vil PROFIT og PROFITs forskere spille en sentral rolle. PROFIT

9 Området for industri og energi C- blad Returadresse: Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo PROGIT FoU-program for IT-industri og grafisk industri Programmets styre og administrasjon Programstyret : Erik Solhjell (styrets leder). Ernst Kristiansen Gaute Hartberg Gunnel Berdal Wullstein Hilde Lovett J. Cato Halsaa Kari Broberg Lars R.Falch Marie Haavardtun Ole-Jacob Moldestad Sigurd E. Gjertsen Trond Heier Programadministrasjon Jan E. Marthinsen (programkoordinator) Erik Kampenhøy Harald Reed Lill E. Kjøllesdal Ole Chr. Bendixen Siri Hammer Strømman Sissel Øverlie Steinar H. Kvitsand Tron Espeli Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon: Faks: ISBN: Bedrifter som deltar i prosjektene: CoDeVer Alcatel Telecom Norway Autronica Fire and Security Dolphin Interconnect LCC Eltek Fire & Safety Eltek Energy Kongsberg Defence Communications Nordic VLSI Tandberg Data SUN Microsystem DAIM AKVAsmart Finale SuperOffice VISMA EDB 4tel DNV Software SpecTec Group B.V. Software Innovation PROFIT Bravida Geomatikk EDB 4tel ErgoSolutions Ericsson Firm Genera Icon Medialab Kongsberg Defence Communications Kongsberg Spacetec Manamind Mogul Nera TV 2 Interaktiv