Gunnar Dehli. Dette gir årsrapporten deg mer innblikk i. I år er den delt i to en rapportdel over hele. Generalsekretær

Transkript

1 Signo Årsrapport 2007

2 Innhold n Generalsekretæren har ordet side 1 n Om Signo side 2 n Magasindel start side 4 n Signo bolig side 10 n Signo FRITID side 12 n Signo JOBB side 14 n Signo UTDANNING side 16 n Signo i verden side 18 n Malawi arbeid blant døvblinde side 19 n Rapportdel start side 20 n Tolk på arbeidsplass side 22 n Hovedstyrets årsberetning side 24 n Regnskap, tall og grafer side 28 n Personalregnskap side 34 n Kunnskap som folk har bruk for side 36 Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

3 Signo tilbud på døvblindes og døves premisser For flere år siden kom det en ungdom «med skuldrene oppunder ørene» til en av Signos virksomheter. Med tøffhet forsøkte han å kompensere for alle nederlagene han hadde opplevd i sitt unge liv. Det handlet både om skolemessig tilkortkomming og om sosial utstøtelse. Han hadde ikke benyttet tilbudet i Signo lenge før folk så fysiske endringer hos han. «Neimen, se på skuldrene hans,» lød kommentarene, «de har jo falt på plass!» Det stemte. Tøffheten skled av ham. Tryggheten vokste og han åpnet seg stadig mer. Han hadde fått et tilbud på sine premisser. Det skapte forandringen. Mennesker med annerledeshet, personer som på ett eller annet område framstår annerledes enn majoriteten, opplever svært ofte at de må prøve å være noe annet enn det de er. Dette gjelder ikke minst døve og døvblinde, folk som har sansetap i en eller annen grad. Deres virkelighet er ofte å forsøke å fungere på premisser som ikke er deres egne, tilpasse seg og kompensere for mangler. Denne problematikken møter de hele livet, i opplæringssammenheng, i arbeidslivet, i fritiden, der de bor, i egen familie og i mange sosiale relasjoner. Signo har i sin grunnlagstenkning i virksomhetsideen gjort det tydelig at alle tjenester og tilbud ved Signo skal være basert på døvblindes og døves premisser. Folk skal få være det de er få utvikle seg og få skape seg sine liv ut fra egne ønsker og forutsetninger. Når de velger å bruke Signos tjenester, vil vi bistå dem i deres prosjekt: å leve et godt liv! Dette gir årsrapporten deg mer innblikk i. I år er den delt i to en rapportdel over hele Signos virksomehet og en magasindel som forteller om Signos ulike tilbud. Fordi Signo driver arbeid både nasjonalt og internasjonalt, inneholder magasinet både stoff fra bistandsprosjekter i utviklingsland og om Signos tilbud i Norge. Vi gir noen glimt fra hovedområdene til Signo: utdanning, jobb, fritid og bolig. På hvert område er det et spekter av tjenester. De som bruker tjenestene, lever alt fra helt selvstendige liv til å ha omfattende omsorgs- eller behandlingsbehov. Du møter noen av dem i magasindelen. Vi håper at du som leser Årsrapport 2007 vil få inspirasjon og et bedre overblikk over den totale virksomheten i stiftelsen. Når vi ser tilbake på 2007, har også dette vært et godt år for Stiftelsen Signo. Selv om endringer skjer og enkelte deler av virksomheten nedbygges, utvikles samtidig nye tiltak og annen virksomhet utvides. Totalt sett er Signos virksomhet styrket, både nasjonalt og internasjonalt. Sett både innenfra og utenfra, håper og tror jeg at folk ser at Signo arbeider seriøst med å vise verdigrunnlaget vårt i praksis. Mange gir derfor uttrykk for at det er godt å høre til i Signo. Som avtroppende generalsekretær vil jeg si varmt takk for ennå et velsignet år i Signo og samtidig få uttrykke: Gud velsigne Signo og alle menneskene der! Gunnar Dehli Generalsekretær Stiftelsen Signo n Årsrapport

4 SIGNO NORGES STØRSTE ARBEIDSGIVER FOR DØVE Bergen < ASVO Bergen AS Virksomhetsleder: Mona Machin < Konows senter Virksomhetsleder: Tone Høylandskjær Trondheim < Signo Midt-Norge Virksomhetsleder: Sissi Urgård Oslo < Rycon AS Virksomhetsleder: Svein Garden < conrad svendsens senter Direktør: Rune Baardsen Vestfold < AKS Senterleder: Aud Bergerud Trondheim < Andebu døvblindesenter Senterleder: Knut Johansen < Grantoppen AS Virksomhetsledere: John Arve Knippen, Rolf Hammarsnes Bergen < Nøkkelbo Virksomhetsleder: Hilde Kari Maugesten Oslo Hovedkontor Vestfold Stiftelsen Signo Solveien Oslo Tel: Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

5 Jobbfruktpakking på Rycon: Andreas Fjelde t.v. Ansatte på CSS: Bedriftshelsetjenesten på tur Ansatte steker vafler: Hilde Kari Maugesten vinker 950 ansatte Andebu Døvblindesenter AKS ASVO Bergen AS Conrad Svendsens Senter 382 millioner i årlig omsetning Grantoppen AS Konows Senter Nøkkelbo Rycon AS Landsdekkende Signo Midt-Norge Stiftelsen Signo n Årsrapport

6 Innhold Magasin n SIGNO Bolig side 10 n SIGNO Fritid side 12 n SIGNO Jobb side 14 n SIGNO Utdanning side 16 n SIGNO i verden side 18 <

7 Magasin < Signo sikrer tilbud, sier vi. Det er spennende oppgave og en stor utfordring. Noen døvblinde og døve ønsker et tilbud om BOLIG. I magasindelen får du møte én. Noen ønsker tilbud om UTDANNING. Signo tilrettelegger undervisning for døvblinde og hørselshemmede med ulike funksjonshemminger. Vi lar deg møte en elev ved AKS. Signo jobber for at alle skal utnytte sine evner og kompetanse i en JOBB. Integrering og tilrettelegging i arbeidslivet er viktige stikkord. Møt en som har kommet langt i sin karriere. Og når man kommer hjem fra skole og arbeid, ønsker man å fylle FRITIDEN med noe meningsfylt. Her møter du én med stort aktivitetsnivå.

8 Bolig Glenn Inge GroNgstad Bor på Nøkkelbo Alder: 37 Jobb: På Grantoppen AS Opptatt av: Å flytte til Oslo «Andebu er et rolig sted å bo, men jeg liker i grunnen litt mer stress.»

9 «Det er lett å være fritidssjef. Ingen andre vil være det.» Fritid Roald Christoffersen Selvoppnevnt fritidssjef Alder: 47 Bor: På Conrad Svendsen Senter i Oslo Opptatt av: Teater, bingo og andre aktiviteter

10 Jobb Bente Bjånesøy Møbeltapetserer, Driver sin egen bedrift Alder: 56 Bor: Austevoll Sivil status: Gift, tre barn «Det var helt fantastisk å starte for seg selv! Jeg har jo interesse for farger og forming og er flink til å sy.» 8 Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

11 «Best liker jeg å jobbe på kantina. Jeg elsker nye oppskrifter som prøves ut på kjøkkenet.» Utdanning Christina Jønvik Elev ved Restaurant og matfaglinja Alder: 21 Bor: Andebu Opptatt av: Rytme og dans, bilturer, matlaging, hage og blomster Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

12 Flytter gjerne til byen Andebu er et rolig sted å bo, men jeg liker i grunnen litt mer stress, sier Glenn Inge. Jeg har selv valgt å bo her på Nøkkelbo. Men da alle vennene mine flyttet, ble jeg ganske lei meg. Nå ønsker jeg også å flytte til Oslo. Nøkkelbo et botilbud for tegnspråkbrukere Glenn Inge Grongstad er snart 37 år, og har bodd i Andebu i ca 30 av dem. Han er døv, og kommunikasjonen går lett på tegnspråk. Nøkkelbo er ett av Signos botilbud i Andebu. I dag har drøye 50 personer tilbud ved Nøkkelbo fra alle kommuner i Norge. Det er ni ulike boenheter på Nøkkelbo, de ligger spredt rundt i Andebu, en liten koselig bygd i hjertet av Vestfold, om du spør en av de «innfødte». Glenn Inge bor på Nybo, som er fysisk knyttet til administrasjonen til Nøkkelbo og ligger i sentrum av bygda. På Nybo bor det åtte personer, og de fleste har bodd her lenge, men det er stadig noen som velger å flytte på seg. Nøkkelbo har også et botilbud i Sandefjord, hvor fire ungdommer flyttet, da de var klare for bylivet. Det er også mulig å søke seg over til Conrad Svendsen Senter (CSS) i Oslo eller Konrad Svendsen Senter, som er botilbudene til Signo i Trondheim. Vil flytte til byen Foreldrene til Glenn Inge bor på Kløfta, det er også noe av grunnen til at han ønsker å flytte til CSS. Jeg føler at jeg blir hørt når jeg ønsker å flytte. Jeg er ikke sikker på om jeg ønsker å bo helt alene eller sammen med andre. Glenn Inge tenker høyt. Nei, å bo alene er nok det beste. Da kan jeg gjøre som jeg vil! Konstaterer han. Snart skal jeg ha et møte med en dame på CSS, vi skal snakke om flyttingen. Det hadde vært fint å få bo i den nye «Skråningen», med utsikt over sjøen, ja tenker han videre vann er bra og by! Kjent i bygda Glenn Inge har gått på AKS (Andebu Kompetanse og Skolesenter) siden han var 7 år. Da bodde jeg på «guttehuset». Ja, et internat for guttene på skolen. Noen av vennene som han savner nå, fikk han på den tiden. Etter 30 år i Andebu, er Glenn Inge godt kjent i bygda. Jeg kjenner jo mange her, og kan hilse på alle jeg treffer. Han som driver trengingsstudio her nede, for eksempel, snakker jeg mye med. Jeg har et eget treningsprogram og vi diskuterer ofte. Av og til er vi ganske uenige. Glenn Inge kan godt like en real diskusjon. De er veldig hyggelige, de som jobber der, understreker han. Ellers sykler jeg til jobben, det syntes jeg er kjedelig! Slitsomt med oppoverbakker og all den treningen, men jeg skjønner jo at det er bra også, innrømmer han litt motvillig. Jeg har en ganske liten, men helt grei leilighet. Du kan gjerne få komme inn å se! En ca 30 kvadratmeter stor leilighet ligger i 3 etasje og har eget soverom, bad og kjøkkenkrok i stua. Det er lyst og trivelig. Jeg kan lage kveldsmat og slikt om jeg ønsker det, men jeg spiser stort sett i fellesrommet. Der lager de ansatte middag hver dag. Glenn Inge viser stolt frem familiebildene på veggen. Han har to brødre og én søster, og er onkel til ei jente i Larvik og en gutt i Rælin- 10 Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

13 Bolig Glenn Inge GroNgstad Bor på Nøkkelbo Alder: 37 Jobb: På Grantoppen AS Opptatt av: Å flytte til Oslo Fakta om botilbud gen. Ellers viser veggene at han er opptatt av kroppsbygning! Store muskelmenn konkurrerer om oppmerksomheten med familemedlemmene. Jo, da, drømmen er å se slik ut en dag Glenn Inge smiler lurt. TV, PC og Playstation er på plass. Se, her er parabolantenna mi! Han peker ut på verandaen hvor utsikten er en vårgrønn åker. Drømmeutsikten er sjø og by. Så får vi se om drømmer kan oppfylles i en virksomhet som har slagordet: «Brukerne tar egne valg»! Av Elisabeth Moe 1. Til hørselshemmede med ulike funksjonshemninger: Nøkkelbo gir tjenester til personer som leier egne leiligheter i Andebu og Sandefjord. Conrad Svendsen Senter (CSS) har omsorgsboliger i Oslo. Konows Senter har bo og omsorgstilbud i Bergen. AKS har botilbud på korttid i Andebu 2. Til barn og ungdom med hørselshemning og døvblindhet med ulike funksjonshemninger: AKS, som en del av skoletilbudet i Andebu. 3. Til personer født med døvblindhet : Andebu døvblindesenter, i Andebu. 4. Til døve elever på videregående skole: I Bergen: Øvsttun bofellesskap, drives av ASVO Bergen AS. I Trondheim: Signo Midt-Norge har to bofellesskap; Tegnbo i Trondheim. I Sandefjord: Topphuset og Bruhuset bofellesskap, drives av Grantoppen AS. Stiftelsen Signo n Årsrapport

14 Fritidssjefen Roald Christoffersen er en fyr med mye energi og et lurt smil. Han er selvoppnevnt sjef over fritidsaktivitetene på Conrad Svendsen Senter (CSS). Teatergruppa Panorama har øvelse hver onsdag. Hvorfor det heter Panorama? Nei, det er hemmelig! Trønder Roald er 47 år og midt i en søskenflokk på syv. Jeg er født og oppvokst i Trondheim, der gikk jeg på Trondheim Døveskole. I 1989 flyttet jeg til Oslo og hit til Conrad Svendsen Senter. Jeg ønsket selv å flytte, sier han og er ikke i tvil om at Oslo er best. Han er kun på besøk i Midt-Norges hovedstad til jul, og én tur om sommeren. Øvelse Hver onsdag ettermiddag har Roald det gøy sammen med teatervenner i «Panorama». Hans medlemskap i teatergruppa har vart i seks år. Det er Åge og Vibeke som bestemmer hvilke stykker vi skal spille. Det er greit sånn, synes Roald. «Panorama» har syv medlemmer, fem bor på CSS og to jobber der. Du får ikke komme og se hva vi holder på med! Nå øver vi frem mot sommerfesten, og det er hemmelig! Roalds lure smil kommer frem. Beste forestilling Teatergruppa er ofte på turné, og hvert år er de på Døves kulturdager. I fjor var vi i Bodø og fikk prisen for beste forestilling, på 5000 kr! Da hadde vi et stykke fra krigen, jeg spilte soldat med gevær i uniform og hjelm med kamuflasjefarger. Det var gøy, sier han og viser ivrig hvordan en kriger oppfører seg. Til høsten er kulturdagene i Stavanger, og jeg gleder meg. Håper vi vinner i år også! Bingosjef Det er lett å være leder, synes Roald. Det er ingen andre som vil være det, så han slipper og sloss for sin posisjon. Når det for eksempel er Bingokveld på CSS en gang i måneden, så er Roald den naturlige sjefen over alle tallene. Jeg snurrer på hjulet, og leser opp nummerne og sørger for at den som vinner, får gaven sin. Den er pakket inn, og ingen vet hva det er! Det er jeg og Ellen som har ansvaret for å holde på hemmelighetene! Bordbønn og vitser Når det én gang i måneden arrangeres «hygge-te» på CSS, så ønsker Roald velkommen. Jeg står foran alle, forteller en vits og leder forsamlingen i bordbønnen. Jeg introduserer presten, som holder en andakt. Så sier jeg «vær så god» før maten! Ikke redd Roald er hverken beskjeden eller redd for å stå foran forsamlinger. Det har han bruk for, både som skuespiller og møteleder. Et naturtalent rett og slett! Av Elisabeth Moe Roald Christoffersen Selvoppnevnt fritidssjef Alder: 47 Bor: På Conrad Svendsen Senter i Oslo Opptatt av: Hemmeligheter, teater, bingo og andre aktiviteter 12 Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

15 Fritid Fakta om fritids- og kulturtilbud Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan finne på i fritiden, men her en liste over noe av det som kan skje på en av Signos virksomheter når man ikke har faste plikter å ivareta: To teatergrupper: Panorama i Oslo, Nøkkelteateret i Andebu. Et band: Maximus i Andebu. Faste utflukter: Vinter og sommerturer til fjellet. Sydenturer. Båtturer. Faste arrangementer: PCN (Pro Communicatio Nordica) Kulturfestivaler i Norden. Ellers kan vi ramse opp: Bingo, Misjonskvelder, Hyggete, onsdagsturer, sommerfester, «Åpen gård». Hyggetreff, bocciatrening og kamper, andakter, gå-gruppe, 100-metersklubben, lysfest, 17.mai arrangement, tirsdagsklubben, teltturer, bål-samling, ridning og stell av hest og bowlinggrupper. Stiftelsen Signo n Årsrapport

16 Min vei til suksess Veien har vært innholdsrik og lang, men i dag er enmannsbedriften en suksess. Bente Bjånesøy har funnet sin egen vei i arbeidslivet. Hun fikk hjelp og støtte av ASVO Bergen. Jobb og hjem En bil-og fergetur fra Bergen by ligger Auste voll kommune med 4500 innbyggere. Her har Bente Bjånesøy funnet sitt gode liv. Hun har kort vei til jobben. Før hadde jeg verkstedet i kjelleren, men så bygde vi dette annekset, med god plass til hele bedriften min. Bente viser fornøyd frem arbeidsplassen hvor hun er sjefen. Jeg velger hvor mye eller lite jeg vil arbeide. Det er mer enn nok å gjøre, men jeg har funnet ut at jeg må ta litt vare på meg selv. Derfor jobber jeg fra ti til ca fem. Jeg klarer å kose meg med hagearbeid, eller ta meg helt fri også. Beviset på timebruken i hagen er ikke vanskelig å finne! Blomster, busker og gress, ja til og med et lite vannfall, viser at det ligger både omsorg og interesse i utearbeidet. Foruten mannen, Frode, er hun den eneste døve på øya. Fra nordvest til vest Jeg kommer fra Trondheim og gikk på døveskolen der. Bente er født døv og har døve foreldre. Hun legger ikke skjul på at hun savner hjembyen. Men så var det kjærligheten da På Døves Kulturdager i Ålesund en gang på 70-tallet, traff hun Frode. Han kom fra Austevoll, og resten er historie. I dag har de både barn og barnebarn ganske nær. Og selv om døvemiljøet er inne i byen, har de valgt sitt liv på landet og trives best slik. Fra attføring Veien til møbeltapetsering begynte med en sykemelding etter noen år som pendler mellom Bergen og hjemmet på Austevoll. Det ble for mye stress rett og slett. Det er lang vei til Bergen, i tillegg til at jeg hadde tre barn hjemme. Jeg ble sånn tilslutt, sier Bente og viser meg skuldre man ikke kan leve lenge med, uten å få veldig vondt. Støtte fra ASVO Bergen Jeg hadde lyst til å jobbe hjemmefra, men det var ikke lett å finne noe man kunne leve av. Jeg gikk på attføring den gangen. Så kom jeg i kontakt med ASVO Bergen. Siri Johannesen og Per Christian Ejankowski jobber i Arbeid med Bistand-avdelingen på Signo sin arbeidsmarkedsbedrift. Det er NAV sitt tilbud til hørselshemmede på Vestlandet. De hjalp meg å finne ut av det. Så kom tanken, hvorfor ikke starte sitt eget firma!? Det fikk jeg støtte på. Ut fra mine interesser kom det masse forslag på bordet, smiler Bente. Jeg kan jo bare ha én hørende kunde av gangen, og det er jo ikke mulig å få tolk hver dag. Det måtte vi ta hensyn til, dermed ble noen av forslagene avslått. Til eget firma Det var helt fantastisk å starte for seg selv! Jeg har jo interesse for farger og forming og er flink til å sy, og fikk tilbud om å starte på møbeltapetseringskurs i Bergen. Uten støtten fra Arbeid Med Bistand, hadde det ikke gått. Det er jo ikke bare å kunne et fag, jeg måtte jo lære hvordan man driver sitt eget firma også, sier Bente og viser meg kontoret med PC, teksttelefon og mobil foran permer i ulike farger fulle av tall og avtaler. Jeg samarbeidet med Siri på ASVO Bergen i to, tre år. Og i 2003 var jeg klar for å starte opp i kjelleren, hjemme på Austevoll. I dag har jeg mange 14 Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

17 Jobb Bente Bjånesøy Møbeltapetserer, Driver sin egen bedrift Alder: 56 Bor: Austevoll Sivil status: Gift, tre barn Opptatt av: Å kommunisere med kunder Fakta om jobb Signo har tre bedrifter som driver ulike arbeidsmarkedstiltak på oppdrag fra NAV; Grantoppen AS, ASVO Bergen AS og Rycon AS. Målgruppen: Hørselshemmede og døvblinde. De ulike arbeidstilbudene er: APS: Arbeid i skjermet virksomhet (tidsbegrenset) AB: Arbeid med bistand (tidsbegrenset) VTA: Varig tilrettelagt arbeid I tillegg drifter alle tre egne tolketjenester. (Se «Tolk på arbeidsplass» s. 22) kunder og en venteliste på ett halvt til ett år. Det tar lang tid å gjøre om et gammelt møbel. Av og til savner jeg noen å jobbe sammen med, men jeg har ikke råd til å ansette noen her. Jeg liker jo å bestemme selv også, medgir hun. Kommunikasjon Når man er født døv og har døve foreldre, skulle man kanskje tro at det beste er å holde seg i en døv verden, hvor man slipper å konfronteres med hindringer hver dag. Men for Bente er dette tydeligvis ikke et valg. Kommunikasjonen med kundene er jo ikke alltid lett, én av gangen går greit. Når folk snakker sakte og tydelig, oppfatter jeg. Ellers bruker vi lapper. SMS og mail er viktige hjelpemidler. Jeg bruker også teksttelefon med andre bedrifter og eldre mennesker. Bente viser hvordan teksttelefonen virker. Man ringer til 149, og kommer til en sentral. Der kan man som hørende snakke, mens sentralen skriver til meg, og jeg skriver tilbake, så leses svaret mitt opp til den hørende i andre enden. Alt i alt er Bente fornøyd med ulike kommunikasjonsformer. Jeg får jo tolk innimellom også, når jeg trenger det, avslutter Bente. Av Elisabeth Moe Stiftelsen Signo n Årsrapport

18 Lærerne er strenge av og til Best liker jeg å jobbe på kantina. Christina elsker nye oppskrifter som prøves ut på kjøkkenet i kantina på AKS hver fredag. Ja, også dans! Ja, og forming! Vi skjønner at Christina er et ja-menneske. Hun smiler og lyser opp når jeg spør henne om yndlingsfagene. Fra Brasil Christina Jønvik er 21 år til sommeren. Hun er født døv på ett øre og har et sterkt hørselstap på det andre. Hun bruker både tegn og tale. Fødelandet er Brasil, men hun kom til Norge da hun var tre år. Foreldrene mine bor på Ski, jeg reiser dit i helgene, men ikke hver helg. Grunnskolen tok Christina på Skådalen skole i Oslo. Da bodde jeg hjemme hos mamma og pappa. Skådalen er en større skole og det var også døve lærere der. Ja, forresten, det har vi jo her også, kommer hun på når vi har tegnspråk på mandager! Lager mat Christina har gått på Resturang og Matfag-linja i tre år. Det er grunnen til at du treffer henne bak disken i kantina på AKS sitt administrasjonsbygg hver fredag. Kantina er selvfinansierende, og selger mat til Signo-ansatte i Andebu. Overskuddet tas ut i «lønn» til elevene. Lønningspose er flott trenging til arbeidslivet, sier Ruth Fjørtoft, som blant annet er lærer i kantinefaget. Hun forteller at elevene har ansvaret for å planlegge menyen, handle inn samt lage overslag på utgifter og inntekter. De gjør alle forberedelsene selv, skryter Ruth. Neste gang har Christina bestemt seg for pai og salat! Jo da, av og til er lærerne strenge, men stort sett synes Christina at de er snille og hyggelige Hun elsker rytme og dans. Og hver torsdag kan man ikke unngå å høre rytmene fra gymsalen. Høy musikk og vibrasjon er viktig. Hun koser seg også når hun er på biltur sammen med Camilla som er russ i år. Camilla er støttekontakten til Christina, og ingenting er så stas som å ragge rundt i Andebu med musikken på fullt! Russebussen overgår det meste. Hun har fått være med i den også. Og i morgen (17. mai) er ikke Christina tvil om hvor hun skal, til Tønsberg og se på russetoget! Blir i Andebu Kommunen har sagt ja til ett år til på AKS. Christina føler seg ikke helt klar for arbeidsog voksenlivet enda. Det er også avklart at hun skal flytte til Nøkkelbo, og blir dermed boende i Andebu. Hun vet hva hun har lyst til å jobbe med etter hvert. Jeg kan for eksempel klippe gress! Jeg ønsker meg en liten leilighet med hage og blomster! Ellers kan jeg vaske, jobbe på Vevkroken, lage mat, eller kanskje jobbe med fruktpakking på Grantoppen! Ja det hadde vært fint! Den friske, blide jenta holder de fleste muligheter åpne. Greit å vite for en fremtidig arbeidsgiver. Av Elisabeth Moe Christina Jønvik Elev ved Restaurant og matfaglinja Alder: 21 Bor: Andebu Opptatt av: Rytme og dans, bilturer, matlaging, hage og blomster 16 Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

19 Utdanning Fakta om utdanning AKS (Andebu Kompetanse og Skolesenter) er Signos tilbud innen utdanning. AKS er en del av det statlige pedagogiske støttesystem og er landsdekkende både når det gjelder Opplæring og Utadrettede Tjenester. 1. Til hørselshemmede elever med ulike funksjonshemninger: AKS gir tilpasset opplæring på grunn- og videregående nivå. 2. Til voksne hørselshemmede med ulike funksjonshemninger: Voksenopplæring på hel-og deltid. 3. Til foreldre med døve barn, samt til alle interesserte: Tegnspråkopplæring. 4. Til myndigheter, andre instanser og enkeltpersoner: Konsultative tjenester etter søknad fra kommuner og andre instanser. 5. Til døvblinde og hørselshemmede med ulike funksjonshemninger: Forskning, forsøk og utviklingsarbeid. Stiftelsen Signo n Årsrapport

20 Signo i verden Nordvest Russland (avsl 2005) Makedonia Palestina Egypt (avsl 2005) Kina Fillipinene (avsl 2004) Eritrea (avsl 2003) Uganda (avsl 2006) Kenya (samarbeid med DMI og Deaf Aid) Malawi Signo jobber i dag i Makedonia, Malawi, Kina og Palestina for at døvblinde og døve skal få lik rett og mulighet til utdanning, arbeid og samfunnsgoder og at de som trenger ekstra hjelp skal få det. Signo har tidligere hatt prosjekter i Egypt, Russland, Uganda, Kenya, Eritrea og Fillipinene. Årsaken til Signos internasjonale engasjement er vårt verdisyn og engasjement. Signo bidrar med kompetanse på tospråklighet og tokulturell utdanning basert på tegnspråk og inkluderingsprinsippet. Møter store utfordringer Mange steder i verden er funksjonshemmede fremdeles sett på som mindreverdige: de er ofte stigmatiserte og undertrykte. Den nærmeste familien kan oppleve å bli utestengt fra lokalsamfunnet. Mange funksjonshemmede blir også ofre for sin egen familie. De kan skjule sine funksjonshemmede barn i husene sine for å unngå at familien blir utestengt av lokalsamfunnet. Derfor er holdningsendring kjernen i Signos arbeid. Signos bidrar på områder som: Døve, døvblinde og døve med ulike funksjonshemminger Arbeid for døves rettigheter utdanning av døvetolker og utvikling av tolketjenester tegnspråk i utdanningen, inkludert trening av døvelærere Arbeidstrening for døve og døvblinde utvikling av inntektsgenererende aktiviteter for døve politisk påvirkningsarbeid Bistand til utvikling av døveorganisasjoner Prosjektene er støttet av NORAD, UD, Barentssekretariatet og Kirkens Nødhjelp. Signo er i med i de Atlas-Alliansen og bidrar i det bistandsfaglige samarbeidet i paraplyorganisasjonen. Signo samarbeider også med flere norske og internasjonale kompetansemiljøer. 18 Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

21 Internasjonalt Malawi arbeid blant døvblinde Argathe er fem år og døvblind. Hun bor i Malawis hovedstad Lilongwe. Da vi traff henne første gang, satt hun på en stråmatte med våt bukse. Hun hadde ikke fått hjelp til å gå på do. Hun kunne heller ikke gå selv. Ingen hadde lært henne det. Foreldrene til Argathe er svært fattige. Når foreldrene arbeider i steinbruddet, må Argathe være hjemme alene hele dagen. Igjen og igjen slår hun seg i hodet med en flaske med litt grus. Dette gir henne litt sansestimulering. Før 2004 var det få som visste at det fantes døvblinde i det lutfattige Malawi. Ingen døvblinde gikk på skole. Å være funksjonshemmet betyr skam. Derfor holder ofte familien funksjonshemmede barn skjult. Og jentene har det verst: de er ofte dobbelt diskriminert både som kvinne og funksjonshemmet. Liten kunnskap om døvblinde Historien om Argathe er dessverre en av mange i Malawi. Det er ingen som vet hvor mange døvblinde det finnes i Malawi. Nå får Argathe og familien hjelp fra Chisombezi Deafblind Centre. Senteret gir opplæring og botilbud til 17 barn og unge som bor på senteret og til 34 som bor hjemme hos familiene sine. Senteret ble opprettet i 2004 med tilskudd fra Kirkens Nødhjelp og med faglig støtte fra Signo. Målet med senteret er å kartlegge, registrere og gi opplæring til døvblinde barn og å gi veiledning til pårørende. Nylig startet arbeidet med å utdanne mer kvalifisert personale gjennom samarbeid med det lokale universitet. Får hjelp Chisombezi gir Argathes familie opplæringen de trenger for at Argathe skal kunne utvikle sine ferdigheter.den lille døvblinde jenta vil få tilbud om oppfølging og flere kurs. Og hvis familien tillater det, kan kanskje Argathe få plass på Chisombezi etter hvert. Tekst: Knut Rune Saltnes og Kenneth Verngård Stiftelsen Signo n Årsrapport

22 Innhold rapport n Tolk på arbeidsplass side 22 n Hovedstyrets årsberetning side 24 n Økonomisk rapport side 28 n Personalregnskapet side 34 n Kunnskap som folk har bruk for side 36 <

23 Rapport < Regnskap kan fortelle mye. Det handler ikke bare om tall, men også om mennesker og kunnskap. I denne delen av Signos årsrapport finner du det formelle innholdet, slik som hovedstyrets årsberetning og det økonomiske regnskapet. I tillegg har vi valgt å trekke ut én sak vi har jobbet med politisk, nemlig Tolk på arbeidsplass-ordningen. Vi har gjort noen refleksjoner rundt ansatte i hele Signo under overskriften Personalregnskap. Til slutt kan du se eksempler på hva Signo bidrar med når det gjelder å spre sin kompetanse. Under «Kunnskap som folk har bruk for» finner du en oppramsing av eksterne kurs, foredrag og presentasjoner Signo har hatt både nasjonalt og internasjonalt.

24 Tolk på arbeidsplass hvorfor det? En hørende skal kunne fungere på en arbeidsplass sammen med en døv kollega- og omvendt! For å få til dette, må en så grunnleggende ting som kommunikasjon være på plass. Å ha tilgang til tolk, slik at døve kan delta i møter og andre faglige fora sammen med hørende som ikke kan tegnspråk, vil være en rettighet som likestiller den døve med den hørende på jobben. For at begge skal ha rask og pålitelig tilgang til tolk, ble Tolk på arbeidsplass opprettet som et prosjekt i Den ble permanent innført fra Hva er Tolk på arbeidsplass? Tolking er komplisert. Man skal ikke bare tolke ord for ord, konteksten og kjennskapet mellom tolk og tolkebruker er viktig. En tolk er avhengig av kunnskap til sammenhengen for å gjøre en god jobb. Kompetanse, trygghet og kunnskap må være på plass for å få til en god tolking. Tolk på arbeidsplass ordningen gir disse fordelene. Tolkebrukerne blir kolleger, blir kjent, og omfattes av den samme bedriftskulturen. En slik kjennskap gjør det smidig å samhandle. Om man derimot må bestille tolk via Hjelpemiddelsentralen, blir dekningsgraden langt lavere. Det blir en distanse til tjenesten, og en tolk blir redusert til noe teknisk man bestiller på en hjelpemiddelsentral. Fjerne en godt fungerende ordning? Ordningen hadde frem til 2006 fungert veldig bra. En evaluering ble gjort på oppdrag fra Rikstrygdeverket og konklusjonen var klar: «Brukerne er meget fornøyd med ordningen og den bidrar til en bedre og mer effektiv arbeidssituasjon.» Til tross for dette foreslo Arbeids- og sosialkomité å fjerne ordningen Tolk på arbeidsplass i Ordningen og rettigheten i seg selv skulle bestå, men døves rett til å overføre sin rettighet til egen arbeidsgiver ble foreslått fjernet. Signo og andre organisasjoner og institusjoner gikk sammen for å få komiteen til å endre sitt syn. Det var urimelig at den døve arbeidstakeren ikke skulle få ha en rettighet som så tydelig bidrar til at flere døve arbeidstakere blir mer likestilt. De satte spørsmålstegn ved hvorfor man skulle fjerne en allerede godt fungerende ordning: Hvorfor skal døves situasjon på arbeidsplassen gjøres så spesiell at tolketjenesten må knyttes til en hjelpemiddelsentral? Signo ønsket å fortelle at det ikke er luksus å få tolk når man faktisk trenger det. Det er en nødvendighet for å kunne fungere godt, og det er en rettighet døve har. Komiteens medlemmer lyttet. Seier Det var en ekstra utfordrende kamp for Signo og de andre organisasjonene, fordi Statsbudsjettet kom fra en flertallsregjering i Mye lobbyvirksomhet og aktiv politisk innsats fra flere personer, gjorde likevel at politikerne endret sitt syn. Den politiske seieren var et faktum i desember Kampen fortsetter Men da tema finansiering kom på bordet i begynnelsen av 2007, viste det seg at kampen ennå ikke var helt over. Da revidert statsbudsjett ble lagt frem den 15. mai, viste det seg at fullfinansieringen ikke lå i budsjettrammene. Uten fullfinansiering, oppfylles ikke ordningens intensjon om å gi døve like muligheter i arbeidslivet. Dessuten taper arbeidsgiveren penger på å benytte seg 22 Stiftelsen Signo n Årsrapport 2007

25 av Tolk på arbeidsplass ved å ansette tolk. Konsekvensen blir at det koster arbeidsgiver ekstra å ansette en døv person. Er dette likestilling? Sammen med Norges Døveforbund, bad Signo om å få delta på høringen til finanskomiteen i mai. Likestilling mellom døve og hørende Signo, med over 120 døve ansatte, er Norges største arbeidsplass for døve. Fra og med 2006 og frem til i dag er det jobbet jevnt og trutt med å få Stortinget til å forstå hvorfor ordningen tolk på arbeidsplass i bunn og grunn handler om likestilling mellom hørende og døve. Saken har blitt en viktig prinsippsak for Signo. Laila Gustavsen, statsråd i Arbeidsog inkluderingsdepartementet, takket ja til en omvisning og et møte på Rycon AS i mars Det var viktig at statssekretæren fikk sett en arbeidsplass som Rycon, nettopp fordi det finnes mange tolkebrukere der, og fordi en av Signos tolkeavdelinger har sin arbeidsplass i dette miljøet. Tolketjenesten for døve og døvblinde Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal ha en helhetlig gjennomgang av tolketjenesten for døve og døvblinde i Signo er svært opptatt av å ha en godt fungerende tolkeordning. Vi venter spent på resultatet. Stiftelsen Signo n Årsrapport