INNHERRED VEKST NYSKAPING OG UMKIING. Forretningsplan for Innherred Seniorbedrift BA (Under stiftelse) Versjon nr: <1.O>

Transkript

1 INNHERRED VEKST NYSKAPING OG UMKIING Forretningsplan for Innherred Seniorbedrift BA (Under stiftelse) Versjon nr: <1.O> Konfidensiell- Kun til internt bruk

2 INNHERRED VEKST NY~M~ Innholdsforteenelse 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Initiativtakere og nøkkelpersonell Firma Forretningside, visjon og målsettinger Visjon Forretningsid Målsettinger Markedsvurdering BrØje Kunder Konkurrenter Totalmarked og antatt markedsandel Produkt-/ tjenestebeskrivelse Beskrivelse av produkt/tjeneste Patentering og rettighetsbeskyttelse Markedsføring og salg Segmentering - markedsfokus Prisstrategi/prismodell Distribusj onskanaler Salgs- og Markedsføringsaktiviteter Organisasjon og kompetansebehov Økonomi Budsjetter Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Kapitalbehov og finansiering Lønnsomhetsvurdering Risikoanalyse Kritiske faktorer Risikoevaluering av Kritiske Suksessfaktorer Kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorer Fremdriftsplan

3 11 INNHEØD VEKST Nf9WPpl90liur~ 1 Sammendrag Eldrehøgskolen i Levanger i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Levanger videregående skole utformet et større prosjekt kalt "Livsvekst gjennom medvirkning". Det ble søkt om Extra-midler til prosjektet i Søknaden ble dessverre avslått da prosjektet var for omfattende. En del av prosjektet var etablering av seniorbedrift. Det ble besluttet å gå videre med dette i et eget prosjekt Det ble våren 2006 søkt om midler til et forprosjekt hos Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innherred samkommune. Samkommunen sendte søknaden over til. Det ble fra hver av partene innvilget et tilskudd på kr I tillegg var det lagt inn en betydelig egeninnsats fra Eldrehøgskolen samt bidrag fra HINT og Levanger videregående skole. Bidraget fra HINT ble ivaretatt av prosjektgruppen da HINT ble forhindret på grunn av sykdom. En fagrapport fra prosjektet ble utarbeidet høsten 2006 og en sluttrapport oversendt. I prosjektarbeidet ble det avholdt møter i Eldrehøgskolens Seniortreff der det ble orientert om prosjektarbeidet. I det siste møtet ble spørsmålet om man ønsket å delta i seniorbedriften tatt opp. Det var her et klart ønske om å stå til disposisjon for en seniorbedrift og skaffes jobb gjennom denne. De som kunne tenke seg å starte eget firma hadde allerede etablert det Det ble også holdt møter med Arbeidslivssenteret i Levanger og NAV Nord-Trøndelag. Prosjektet ble her møtt med stor interesse. Det samme opplevde Eldrehøgskolen før prosjektet startet i kontakt med den politiske og administrative ledelse i samkommunen og fylkeskommunen. Våren 2007 ble prosjektet presentert for statsråd Bjarne Håkon Hanssen som ga en positiv tilbakemelding. Eldrehøgskolen tok tak i anbefalingene fra prosjektet og vedtok å gå videre med etablering av en seniorbedrift. Styret i Eldrehøgskolen oppnevnte såles våren 2007 et interimstyre for seniorbedriften Samtidig ble det besluttet at bedriften skulle være et andelslag kalt Innherred Seniorbedrift BA (ISB). Det tas sikte på å avholde stiftelsesmøte for seniorbedriften i juni Seniorbedriften (ISB) skal vavre et aktivt instrument for sysselsetting av personer i alderen 55+, som av ulike grunner er satt utenfor yrkeslivet Det er personer som selv ønsker å delta i yrkeslivet og som vil ha en aktiv tilværelse der sosiale, kulturelle og helsemessige forhold blir ivaretatt Disse personene registreres i en databank der kompetanse og ønsket arbeidsinnsats kommer frem. Dette markedføres overfor private og offentlige virksomheter som har behov for slik arbeidskraft. ISB formidler så arbeidskraft gjennom formidling eller utleie til oppdrag fra virksomhetene. ISB vil også kunne utføre tjenester for enkeltpersoner. I tillegg vil ISB ha egne ansatte og drive egen virksomhet Kommuner, bedrifter, lag og organisasjoner, samt enkeltpersoner, som identifiserer seg med bedriftens formål, vedtekter og retningslinjer, kan bli medlem og tegne andeler. Eldrehøgskolen vil ta arm for etableringen av bedriften og stå også som andelseier. Det tas sikte på at kommunene Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy går aktivt inn som andeleiere i 3

4 INNHERRED VEKST UU~ OG UIVn6WG bedriften. De utgjør nedslagsfeltet for bedriftens virksomhet Bedriften søkes lokalisert til Staup. I tilknytning til denne lokaliseringen vil det bli tatt initiativ til å etablere en seniorinkubator for seniorer som ønsker å starte egen virksomhet Seniorbedriften tenkes dessuten aktivt å gå inn i den fremtidige drift og vedlikehold av Staupområdet Det gjelder både drift av kantina, drift og vedlikehold av arealer og bygninger i samarbeid med partnere som har inngått en intensjonsavtale om interessefellesskap for fremtidig bruk av Staup. En felles interessemelding er oversendt fylkeskommunen. Vi mener det er et klart behov for en slik bedrift i samfunnet Det vil vane et marked for formidling og utleie av seniorer til bedrifter. I dagen stramme arbeidsmarked er dette helt klart. En slik bedrift vil også vavre i tråd med ideene i pensjonsreformen om å stå lenger i arbeid og å kunne kombinere pensjon og arbeid på en smidigere måte enn i dag. I det oppsatte driftsbudsjettet synes det klart at det er mulig å drive bedriften på en forretningsmessig måte. Det er lagt opp til at prissettingen skal være konkurransedyktig. Det er videre forutsatt at overheadkostnadene dekkes inn med 30 % av omsetningen. Det gjelder å komme i gang og lære av det man gjør. Det er et nytt arbeidsområde som her skal pløyes. 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Ideen om etablering av seniorbedrift i Levanger ble først tatt opp og utformet som en del av et større prosjekt kalt "Livsvekst gjennom medvirkning". Dette prosjektet besto av flere delprosjekter der møteplasser for ulike grupper sto sentralt Det ble høsten 2004 søkt om støtte fra helse- og rehabiliteringsmidler fra Extra-spillet Søknaden her ble avslått da den var for omfattende med for mange delprosjekter. Det ble besluttet å snevre inn prosjektarbeidet der utvikling av seniorbedrift ble gitt hovedprioritet I prosjektarbeidet ble det lagt til grunn en bred tilnærming der seniorbedrift ble vurdert ut fra seniorers yrkesdeltakelse, tilbud og etterspørsel etter seniorers arbeidskraft og de mer samfunnsmessige perspektiver. I tillegg til samfunnsperspektivet og seniorenes individuelle preferanser ble også næringsperspektivet og helseperspektivet vektlagt. Det ble søkt om midler til å gjennomføre prosjektet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innherred samkommune.. Innherred samkommune sendte søknaden over til Innhetred Vekst AS. Våren 2006 ble det fra hver av partene ytt et tilskudd til prosjektet på kr I den opprinnelige prosjektplanen var det også innarbeidet et bidrag økonomisk og bemanningsmessig fra HINT. Deres bidrag skulle ta for seg aktuell litteratur på området På ~ av sykdom ble det ikke noe av bidraget fra HNT. Deres innspill er derimot ivaretatt ellers i prosjektarbeidet Totalbudsjettet for prosjektet inkludert innsatsen fra HNf og egeninnsatsen beløp seg til kr En mer omfattende fagrapport fra prosjektet ble lagt fram høsten (Se Eldrehøhskolens hjemmeside no. I tillegg er det utarbeidet en sluttrapport til Innherred Vekst AS ut flu den prosjektplan som ble utarbeidet ved søknaden om midler. 4

5 INNHERRED VEKST Nvwna OG unn ia 2.2 Initiativtakere og nøkkelpersonell Prosjektet "Livsvekst gjennom medvirkning" ble utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Eldrehøgskolen i Levanger, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) og Levanger videregående skole (LVGS). I seniorbedriftprosjektet har prosjektarbeidet skjedd gjennom et samarbeid mellom Eldrehøgskolen og LVGS. Imidlertid har HINT, horherred samkommune og Innherred Vekst AS fulgt opp prosjektet gjennom deltakelse i styringsgruppe. Gjennom møter har man også involvert Nord-Trøndelag fylkeskommune, Levanger kommune og Verdal kommune. I Eldrehøgskolens seniortreff er det avholdt to møter over temaet. Det har dessuten vært møter med Arbeidslivssenteret (NAV) i Levanger og med NAV Nord-Trøndelag, samt møter med statsråd Bjarne Håkon Hanssen og fylkesrådsleder Alf Daniel Moen.. Hovedpådriver i prosjektet har vært Eldrehøgskolen. Eldrehøgskolen vil også være initiativtaker til etableringen av seniorbedriften. Det er i dag meget liten erfaring med tilsvarende bedrifter som man her ønsker å etablere. Men gjennom det brede samarbeidet som er lagt til grunn i prosjektarbeidet vil nødvendig kompetanse og erfaring være til stede for etableringen av bedriften. 2.3 Firma Seniorbedriften er planlagt etablert som et andelslag som "Innhened Seniorbedrift BA". (TSB). Kommuner, bedrifter, lag og organisasjoner, samt enkeltpersoner, som identifiserer seg med bedriftens formål, vedtekter og retningslinjer, kan bli medlem og tegne andeler. Bedriften vil således ha vekslende medlemstall og vekslende egenkapital. I utgangspunktet søkes det om offentlig andelsdeltakelse i bedriften, men det vil bli tatt kontakt med større aktuelle bedrifter for tegning av andeler. Eldrehøgskolen som initiativtaker til seniorbedriften vil stå for stiftelsen av bedriften og tegne andeler. En andel er prissalt til kr Bedriftens nedslagsfelt og virkeområde er definert til kommunene Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy. Disse kommunene innviteres til å tegne andeler. Nord-Trøndelag fylkeskommune har signalisert at de ikke ønsker å delta på eiersiden, men kan tenke seg å gå inn med et renteog avdragsfritt lån. Det tas sikte på å støe andelslaget på forsommeren Bedriften vil ha sitt kontor i Levanger. Staup er prioritert som lokaliseringssted for bedriften. Bedriften skal drives som et forretningsmessig foretak. 3 Forretningside, visjon og målsettinger 3.1 Visjon Innherred Seniorbedrift BA (ISB) skal være et aktivt instrument for sysselsetting av personer i alderen 55+ som av ulike grunner er utenfor yrkeslivet, men som ønsker å delta i yrkeslivet. For de i målgruppen som ønsker å starte egen virksomhet, skal seniorinkubatoren gi nødvendig oppstartshjelp Mat Forretningsplan 5

6 9NNHEAAED VEKST N~ OG Ur~ Yrkesdeltakelsen skal sikre en aktiv tilværelse, der sosiale, kulturelle og helsemessige forhold blir ivaretatt. Den skal sørge for at den enkelte selv tar ansvar for et godt liv. 3.2 Forretningside Seniorbedriften etablerer en databank over personer i målgruppen 55 + som ønsker å delta i yrkeslivet. Registreringen skjer etter innberetning fra enkeltpersoner om deres ønsker om yrkesdeltakelse ut fra kompetanse og ønsket arbeidsinnsats. ISB vil gjennom kontakt med det offentlige og næringslivet i regionen formidle og leie ut personer til bestemte oppdrag fra bedriftene. ISB vil også kunne utføre oppdrag innmeldt fra enkeltpersoner. I tillegg vil ISB kunne drive egen virksomhet og ha egne ansatte. ISB vil ta initiativ til å etablere en egen seniorinkubator. 3.3 Målsettinger Hovedmålsettingen er at seniorbedriften skal gi personer i målgruppen muligheter til å delta i arbeidslivet med den arbeidsevne de selv ønsker å delta med. Det er et mål at ISB får sitt hovedsete på Staup og at bedriftens virksomhet også er knyttet til utvikling og drift av Staup-området. ISB har følgende operative målsettinger: - I løpet av første år skal ISB formidle eller leie ut personer til oppdrag som dekker minst 30 personer eller 5 årsverk - I løpet av 5 år skal ISB gi sysselsetting til minst 100 personer eller 15 årsverk 4 Markedsvurdering 4.1 Bransje Innherred Seniorbedrift BA vil i første rekke være en formidlingsbedrift som står for formidling og utleie av personer i målgruppen Personene som er registrert i databanken dekker et bredt spekter av yrkeserfaring og kompetanse. ISB vil gjennom sin formidling og utleie kunne dekke ulike bransjer. De vil også kunne tilby arbeidsledere med bred leder- og lågkompetanse for ansatte fra andre bedrifter. Samarbeid med Innherred Produkter AS og Leva-Fro AS kan her være aktuelt. I tillegg vil ISB ha egne ansatte til å forestå formidling og utleie. ISB vil også kunne drive annen virksomhet i egen regi, som for eksempel kafevirksomhet på Staup. Det samme gjelder driften av seniorinkubator. 6

7 INNHERRED VEKST Mr~OG UIVUW IG 4,2 Kunder Hovedkundene vil være virksomheter i regionen, både offentlige og private. Det vil være virksomheter som har behov for innleid personell i kortere eller lengre perioder. For seniorbedriften blir oppgaven å finne fram til de personer i databanken som matcher denne etterspørselen av personell og som er interessert i å ta på seg det aktuelle oppdrag. For private kunder/enkeltpersoner vil det dreie seg om hjelp i hus, hage eller andre bistandsbehov. Det kan være alt fra vaktmestertjenester til hjelp til innkjøp / handling. ISBs egen virksomhet vil gå på å betjene de som vil være brukere av de tilbud ISB gir gjennom egne ansatte, enten det er overfor de seniorer som står i databanken eller kunder som direkte benytter ISBs egne tjenester eksempel kafekunder Konkurrenter ISB sine konkurrenter vil i første rekke være det ordinære arbeidsmarkedet og den ordinære arbeidsformidling gjennom bl a NAV. På sett og vis vil seniorene i vår målgruppe konkurrere med aktivt arbeidssøkende på det ordinære arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig å få frem et budskap om at ISB sin virksomhet er et supplement til det vanlige arbeidsmarkedet Dette er formidlet og akseptert i kontakten med NAV Nord-Trøndelag. Seniorene i ISB vil ikke gå inn i et ordinært arbeidsforhold. De vil enten leies ut til de oppdragsgivere som har et behov for midlertidig hjelp for kortere eller lengre tid. De vil da lønnes av ISB som vil ha arbeidsgiveransvaret Eller ISB kan formidle arbeidshjelp til oppdragsgiver. Oppdragsgiver vil da ha arbeidsgiveransvar. For den personlige private tjenesteytingen vil det som benevnes "svart arbeid" og vennetjenester være største konkurrent Det gjelder spesielt i forhold til prissetting av tjenestene. I Trondheim yter i dag TOBB Omsorg en tilsvarende tjeneste. Prisen er her 280 kr. timen. Tjenesten er godt etterspurt. ISB vil i utgangspunktet legge seg på en pris klart under dette. 4.4 Totalmarked og antatt markedsandel Det totale marked vil være meget omfattende. Det omfatter i utgangspunktet alle virksomheter, offentlige og private, i regionen. De vil være potensielle oppdragsgivere for registrerte seniorer i ISB. Hvor stor andel av dette markedet som vil nås er avhengig av flere faktorer. Det vil i stor grad avhenge av arbeidsmarkedssituasjonen. Med det stramme arbeidsmarked man har for tiden vil man ha mulighet til å nå bredt ut Det legges opp til bred pressedekning av ISB sin virksomhet. På det private persontjenestemarkedet oppleves det i dag en økt etterspørsel. Det er likevel vanskelig å anslå omfanget av dette markedet Men det er klart at det vil vokse betydelig i fremtiden med flere eldre og bedre økonomi. Samtidig ser vi at kommunene i større grad begrenser sine tjenester til lovpålagte oppgaver. 7

8 5 Produkt4 tjenestebeskrivelse innhehned VEKST OG 5.1 Beskrivelse av produktffjeneste ISB sin primære oppgave er å formidle og leie ut seniorarbeidskraft til virksomheter i regionen. ISB er således i første rekke et arbeidsformidlingsorgan. I tillegg vil ISB ha virksomhet i egen regi. Det gjelder servicetjenester av ulike slag og da spesielt rettet inn mot ISB sin egen virksomhet Men også amen service kan være aktuelt, så som drift- og vedlikeholdsarbeid på Staup og drift av kafe. 5.2 Patentering og rettighetsbeskyttelse Det er ikke nødvendig å beskytte produktet/tjenesten med patenter eller varemerker. 6 Markedsføring og salg Markedsføring av bedriften og dens produkter vil skje gjennom annonsering og presseomtale. En viktig markedsføringskanal vil være den direkte kontakten som knyttes til de virksomheter som oppsøkes for andelstegning og oppdrag. 6.1 Segmentering - markedsfokus Det viktigste kundesegmentet vil være virksomheter som tildeler ISB oppdrag. Det gjelder for alle typer oppdrag som ISB kan påta seg. Det er dessuten viktig å etablere gode relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere der man sammen kan påta seg oppdrag. I tilknytning til interessemelding for fremtidig bruk av Staupområdet er det inngått en intensjonsavtale om interessefellesskap som kan dame ramme for felles oppgaveløsning. 6.2 Prisstrategi/prismodell Et vesentlig utgangspunkt har vært at prissettingen må skje ut fra forretningsmessige prinsipper. Samtidig må pris på tjenestene være konkurransedyktig i markedet. I den prismodellen som er lagt til grunn har man tatt utgangspunkt i at betalingen til seniorene settes til kr. 130 pr time. Det er dessuten lagt til grum at overheadkostnadene for å drive ISB skal utgjøre 30 % av omsetningen. I modellen gir det en pris ut på kr. 220 pr time. Det kan her nevnes at TOBB Omsorg opererer med en timepris på kr Tidligpensjonerte og uføretrygdede vil ha begrensninger når det gjelder inntekt ut over trygden uten at trygden blir redusert. 6.3 Distribusjon Tjenestene vil bli distribuert etter avtaler med oppdragsgiverne. I tillegg kommer de tjenester ISB yter direkte både internt og eksternt som for eks kafevirksomhet 8

9 INNHERRED VEKST NYB,% % ur~ 6.4 Salgs- og Markedsføringsaktiviteter Markedsaktivitet Mål med aktiviteten Tidsperiode Sum kroner Kontakt med kommunene Andelstegning Juni Presseomtale ved stiftelse av ISB Seniorregistrering/ bred annonsering Kontakt med bedrifter / virksomheter Gjøre det kjent at bedriften blir etablert Etablere databank for yrkesdeltakelse fra seniorene Andelstegning / henting av oppdrag Ultimo juni Aug/sept Sept/okt Igangsette virksomhet på Staup Oppdrag i egen regi for ISB Sept/okt Annonsering av ISB sine tilbud Skaffe oppdrag og nye kunder Okt Diverse, reserve Sum markedsføringskostnader Tabell 1: Markedsaktiviteter / Markedsføringsbudsjett 7 Organisasjon og kompetansebehov ISB etableres som et andelslag som Innherred Seniorbedrift BA. ISB vil ha et eget styre på fem medlemmer inkludert styreleder. Styret skal ha den daglige ledelse av bedriften ut fra årsmøtets vedtak. Årsmøtet er bedriftens øverste myndighet. Styret foretar ansettelser og engasjement av personer for å administrere den daglige drift. Til å forestå de administrative oppgaver, ansettes en daglig leder 8 Økonomi 8.1 Budsjetter Realistiske og gode budsjetter er veldig viktige i en etableringsfase.. 9

10 INNHEØED VEKST Driftsbudsjett Driftsbudsjettet skal vise samlet forventet omsetning, kostnader og resultat for de første driftsårene. 3 første år i hele 1000 kroner Driftsbudsjett - Inntekter minus kostnader i år 2 år 3 år Salgsinntekter Andre inntekter SUM SALGSINNTEKTER Variable kostnader: Råvarer, komponenter Lønn til ansatte, inkludert sosiale kostnader Andre variable kostnader SUM VARiABI.E KOSTNADER DEKNINGSBIDRAG (DB) (s mntøkter -sumvmiahle kosmsder) Faste kostnader: Faste lønnskostnader inkl. sosiale kostnader Husleie Strøm Telefon/porto Markedsføring Reiser Forsikring Regnskapsføring Revisjon Avskrivninger Andre faste kostnader SUM FASTE KOSTNADER DRIFTSRESULTAT (oeknmgsbidreg- fntckostnad&) Ruinherred Vekst AS 10

11 INNHERRED VEKST W(W2Q~ OG UWUWW Finanskostnader/finansinntekter (NB! ikke avdrag) RESULTAT (overskudd eller underskudd) Tabel! Z: ØiJtabudsjett Investeringsbudsjett Hvilke investeringer er påkrevd for å realisere forretningsideen? Når må de ulike investeringene foretas? Dato Type investering Kroner S t 2007 Kontorutst dagh_g leder Nov 2007 Innredning og utstyr seniorinkubator Sum kapitalbehov Tabell 3: Investeringsbudsjett innherred Vekst AS 11

12 4V INNHERRED VEKST NYB(PPPIØ OG II1\ QG 8.2 Kapitalbehov og finansiering Hvordan er kapitalbehovet tenkt finansiert? - egeninnsats, egne penger, private investorer, lånefinansiering fra banker, offentlig støtte fra SND el lignende. Langsiktige investeringer bør finansieres med langsiktig kapital (egenkapital, pantelån, eventuelle tilskudd og lignende). Egenkapitalen bør dekke deler av driftskapitalbehovet (se likviditetsbudsjettet), eks. den faste delen av varelageret. Kapitalbehov til Kroner Finansiering Kroner Investeringer (s$ investeringsbudsjett) Egenkapital Tilskudd Egenkapital Drift (fra likviditetsbudsjett Kassakreditt SUM SUM Tabell! 5: Kapitalbehov og Finansiering 8.3 Lønnsomhetsvurdering ISB skal drive forretningsmessig. Det er derfor lagt opp til at bedriften balanserer og helst med et lite overskudd. I det oppsatte driftsbudsjett er dette ivaretatt. Det er ikke lagt opp til noe utbetaling av utbytte. 9 Risikoanalyse Det er alltid en mulighet for at fremtiden blir annerledes enn forventet og budsjettert. I tillegg til å identifisere de kritiske suksessfaktorene for etableringsfasen bør risikoanalysen også ta for seg hvordan det vil gå om inntektene blir lavere enn forventet og utgiftene høyere enn forventet. 9.1 Kritiske faktorer En kritisk faktor er en faktor som vil påvirke gjennomføringen av etableringen eller forhindre at etableringen går som planlagt Enten delvis eller helt I^rifia;c f^l:forcr S K RV Mulige tiltstl:/ans^.rrli^ 1 I Kommunene tegner ikke andeler Bedre markedsføring 2 Problemer med lokalisering 3 6 Utrede flere alternativer 3 Manglende oppdrag Mer aktiv markedsføring

13 Tabell 6: Kritiske faktorer 0 ID PNNHEMED VEKST Niffi4PPØOGIIN6 AID S-S wzvynighet. Hvor smmrynltg vil dm være at dele ~er.m Skala 1-5 (5 er matsa mrynlig) K- Kritisk Hvor brisk vadetre vane hvis det inni effer. Skala 1-5 (5 er mest kattsk) RF- Risikojakter (S lp. 15 elter høyere vil måtte tilase en aksion baæn en stu dato. 9.2 Risikoevaluering av Kritiske Suksessfaktorer De faktorene som har høyest Risikofaktor og hvor det ikke finnes gode mottiltak, betegnes for Kritiske Suksessfaktorer. Vi antar at sannsynligheten ikke er så veldig høg for at disse inntreffer. 10 Fremdriftsplan Det er viktig med en fremdriftsplan som forteller hvilke mål som skal nås og når man skal nå de. En fremdriftsplan som er realistisk med milepæler og strategiske beslutningspunkter. Gantdiagram er benyttet til skjematisk fremstilling av fremdriftsplanen. Aktiv iteter Tidsplan ( uke/and) Ress.bruk juni juli an t okt nov I Møte med kommunene x 8 2 Stiftelse ISB x 16 3 Kontakt bedrifter x x 30 4 Seniorinkubator x x 20 5 Kafeetablerin x Sum dagsverk: 90 Mil ler Strategiske l -It beslutnin s unkter Tabell 7: Fremdrifisplan 13