Skogsbilveger i de tradisjonelle skogstrøk trenger vi et løft?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogsbilveger i de tradisjonelle skogstrøk trenger vi et løft?"

Transkript

1 2012 Skogsbilveger i de tradisjonelle skogstrøk trenger vi et løft? Glommen skog BA Rapport forprosjekt

2 Innhold Skogsbilveger i de tradisjonelle skogstrøk trenger vi et løft? Forprosjekt Sammendrag Innledning... 3 Bakgrunn for forprosjektet... 3 Organisering av forprosjektet... 6 Finansiering Mål for forprosjektet Rapport fra delprosjektene Delprosjekt 1 - status Delprosjekt 2 - kompetanse Delprosjekt 3 - organisering Delprosjekt 4 - forskning Oppsummering og sammenstilling Delprosjekt 1 status Delprosjekt 2 kompetanse Delprosjekt 3 organisering Delprosjekt 4 forskning Hovedprosjekt

3 Prosjektrapport Skogsbilveger i de tradisjonelle skogstrøk trenger vi et løft? Forprosjekt. 1 Sammendrag Det er investert store summer i skogsbilveger (I Hedmark opp mot km til en kostpris estimert til 300 kr/m, det tilsvarer 3.6 milliarder kr investert). Årlig investeres mill kroner i vedlikehold. Dette tilsvarer 0,4 % av investeringen. Dette beløpet er for lavt til å ivareta investeringene på en god måte. Vegene er i hovedsak bygd med stedegne masser og etter vegnormaler som ikke tilfredsstiller dagens krav til nye veger. Dette krever lokal tilpasning for å optimalisere vedlikeholdet. Det foreligger ikke nyere forskning som sier noe om hvordan dagens kjøremønster påvirker standarden, heller ikke hvordan dagens veger vil bli påvirket av et mildere og våtere klima. Organisering av vegeierne er en kritisk faktor for at nødvendig vedlikehold og ombygginger blir gjennomført. Det gir grunnlag for å si at vegforeningene blir for avhengige av ildsjelene for at de skal fungere godt over tid. Det bør initieres et hovedprosjekt som har som mål å heve den tekniske standarden på skogsbilvegnettet gjennom å: forbedre metoder for standardheving av eksisterende skogsbilveger. utarbeide vegvedlikeholdsprogrammer som tar hensyn både til lokale forhold og konsekvensene av klimaforandringer. lage gode modeller for vegorganisering som gir økt profesjonalitet og gjennomføringskraft, herunder fornyelse av vedtekter og fordelingsnøkler. 2 Innledning Bakgrunn for forprosjektet Blant våre andelseiere i Glommen Skog hører vi stadig oftere at noe må gjøres med veg. Det blir pekt på en rekke utfordringer i forhold til vegnettet. Dette har ført til at veger også er tatt inn i Glommens strategi for med formuleringen Tilby rådgivning og operativ bistand for å sikre høyest mulig kost/nytte-effekt av skogsbilveginvesteringene. På bakgrunn av dette ble det nedsatt en gruppe for å se nærmere på problematikken rundt veg. Gruppen består av Tore Holaker fra Fylkesmannen i Hedmark og Per Skaare, Jo Petter Grindstad, Yngve Holth og Lars Rundfloen fra Glommen Skog. Utbygging av skogsbilvegnettet i skogstrøkene ble en naturlig konsekvens av at fløtingen først i de små sidevassdragene og etter hvert også i andre vassdrag ble lagt ned. Det var svært stor byggeaktivitet fra 60-tallet og 35 til 40 år framover. I denne perioden var fokuset i hovedsak på å 3

4 etablere nye veger for å gjøre arealer tilgjengelige med bil. Etter hvert har det også blitt fokus på ombygging av veger som ikke holdt mål. De siste 15 år har aktiviteten både innen nybygging og ombygging vært på et betydelig lavere nivå enn før. Både byggeteknikk, mange av de gamle vegene er enkle bulldoserbygde veger, og vegnormalene har gjennomgått betydelige forandringer i perioden. Meter nybygde og ombygde skogsbilveger i Hedmark Fra 60-tallet og utover har det vært en kraftig utvikling av vogntog for bruk i skogen. Både totalvekter, vogntoglengder og aksellast har økt betydelig. År Veg Bruer tonn 10 tonn tonn 13 tonn tonn 13 tonn Vegnormalenes krav til aksellast 4

5 År Vogntoglengde (m) Totalvekt (tonn) "70-tallet" 18, * 56 Tillatte vogntoglengder og totalvekter. * kan bli vedtatt i 2012 I tillegg har kapasiteten på hogstmaskinene og krav til høy produktivitet utviklet seg slik at det innenfor en kort tidsperiode kommer fram mye tømmer til en veg. Sett hen til industriens krav til ferskt virke stiller dette store krav til logistikken fra velte og fram til industri/terminal. Det er investert store summer i skogsbilveger (I Hedmark opp mot km til en kostpris estimert til 300 kr/m, det tilsvarer 3.6 milliarder kr investert). En hovedutfordring vil være å ivareta disse investeringene på en mest mulig kostnadseffektiv måte, og hvis det må prioriteres lage kriterier for å gjøre riktige valg. Årlig investeres mill kroner i vedlikehold av skogsbilvegene i Hedmark. Dette tilsvarer 0,4 % av investeringen. Gruppen er overbevist om at dette er for lite for å ivareta investeringen på en god måte. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hvor innsatsen bør settes inn for å få mest mulig igjen for pengene. I diskusjon i gruppen ble følgende problemstillinger nevnt: Organisering og gjennomføring av vegvedlikehold. Er organisering til stede og hvordan fungerer den? Selskapsform for vegforeninger. Problemer med registreringer i Brønnøysund. Flaskehalser som bruer, bratte bakker, velteplasser, snuplasser. Hva er nytteeffektene av veginvesteringen? Hva er tilstanden på dagens skogsbilveger? Hva er tilgangen til- og behovet for kompetanse på veg og rådgivning til vegeierne? Er det behov for klassifisering av skogbilvegnettet etter hvilken betydning de ulike vegene har? Hvordan er vegdekningen i Hedmark i dag? Hvilke utfordringer gir klimaendringene for vegnettet? Hvordan fungerer saksbehandlingen i forhold til vegbygging/ -opprusting i hvilken grad kan denne være mer strategisk? Hvilke krav til veg har dagens transport- og driftssystemer? Industriens krav til virkesflyt. Det offentlige har prioritert fellesanlegg. I hvilken grad har dette gitt skogbruket hensiktsmessige vegløsninger? Er det slik at de som har investert mye i veger må drive tømmer i teleløsningen uten at dette kompenseres? I Finland varierer tømmerprisen i forhold til vegens beskaffenhet. Best pris på tømmer som ligger til helårsveger mens det er lavest pris på tømmer som kun kan drives ut om vinteren med tele i bakken/ vegen. 5

6 Hedmarksmodellen er et hjelpemiddel for å fordele kostnader på veg (lage fordelingsnøkler). Er denne modellen god nok? Hva med andre brukere av vegen som jegere, beboelseshus, hytter i forhold til organisering og kostnadsfordeling? Er det andre fagmiljøer, eks. vegvesenet og jordskifteverket som har noe å bidra med? Det ble nevnt at vegvesenet har et annet grunnlag for fordelingsnøkkel enn hva skogbruket har. I hvilken grad blir vegvedlikeholdsutstyr utnyttet? Er det økonomi for entreprenører i å investere i eks.vis en tung høvel/ krattknuser? Eller er vi organisert vekk fra gode løsninger? Bør det etableres kravspesifikasjoner til vegvedlikeholdsutstyr? Som det framgår av listen over er utfordringene knyttet til veger og vegvedlikehold mange, og problemstillingene er i stor grad felles for skogstrøkene. Gruppen ser det som et mål å øke investeringene i veg. Med bakgrunn i hypotesen om at det investeres for lite i skogsbilvegene i dag ser vi for oss et hovedprosjekt som gir et konkret bidrag til at investeringene i veg økes i årene framover. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom bedre organisering av vegvedlikeholdet, at det satses mer på kompetanse innen rådgivning/planlegging og at det utvikles verktøy/insitamenter som bidrar til at investeringene gir størst mulig effekt (at det investeres på rett sted til rett tid) For å finne ut mer om hvor innsatsen bør settes inn og vurdere rammer for et hovedprosjekt ble det besluttet å etablere et forprosjekt. Gjennom forprosjektet ønsket vi å avdekke status på noen av problemstillingene knyttet til skogsvegnettet. Dette for å få en best mulig oversikt over hvilke tiltak det bør satses på for at økte investeringer i skogsvegnettet skal gi best mulig resultat. Vi mener eksempler fra Hedmark vil gi god overføringsverdi til andre skogstrøk. Organisering av forprosjektet Glommen Skog er prosjekteier Det ble etablert følgende prosjektgruppe: Per Skaare er prosjektansvarlig. Gruppen består videre av Tore Holaker fra Fylkesmannen i Hedmark, Jo Petter Grindstad, Yngve Holth og Lars Rundfloen fra Glommen Skog. Lars Rundfloen fungerer som prosjektleder/sekretær. Gruppen har kontaktet andre aktuelle miljøer etter behov. Eksempler er TFØ (Transportfellesskapet Østlandet), representanter for vegvedlikeholdsforeninger, skogeiere med fokus på veg, kommunal og statlig skogforvaltning og andre aktører med kompetanse på veg. Finansiering Prosjektet har en kostnadsramme på kr Prosjektet finansieres med egeninnsats og med støtte fra Skogtiltaksfondet inntil kr og med støtte fra fylkesinntrukne rentemidler inntil kr

7 3 Mål for forprosjektet Mål for prosjektet er å utrede følgende områder: Gjøre en vurdering av om dagens standard på skogsvegnettet samsvarer med det vi vurderer som de viktigste vegene for skogbruket. Dette gjøres i tre kommuner/områder. Beskrive dagens situasjon i Hedmark innen kompetanse og rådgivning for området skogsbilveg (planlegging, bygging, vedlikehold, organisering, drift) og avdekke eventuelle behov. Beskrive og analysere dagens organisering av vegvedlikehold (organisasjonsform, økonomi, drift og langsiktighet i planer). Tåler skogsbilvegene dagens kjøremønster med svært intensiv bruk over kort tid gjennom hele året? Hva skjer med vegene ved slik bruk? (Litteraturstudie) I hvilken grad styrer vegstandarden avvirkningen gjennom året? Finnes det alternative tilpasninger, som at anvendt vegklasse i større grad kobles opp mot bruksintensitet? Analysere og sammenstille resultater fra de ovenstående kulepunkter (delprosjekt 1-4). Vi valgte å se på de fem områdene som fem forskjellige delprosjekter. 4 Rapport fra delprosjektene 4.1 Delprosjekt 1 - status Gjøre en vurdering av om dagens standard på skogsvegnettet samsvarer med det vi vurderer som de viktigste vegene for skogbruket. Dette gjøres i tre kommuner/områder. Planlagt/gjennomført aktivitet: Velge ut tre kommuner/områder som til sammen gir et representativt bilde av skogbruket i Hedmark. Vi valgte å se nærmere på eksempler fra Nord-Odal, Elverum og Alvdal kommuner. Dette gir et representativt bilde av skogbruket i Hedmark. Vi får med variasjoner i bonitet og topografi, mengde tømmer på vegene og i stedegne masser brukt til vegbygging Hva finnes av skogsbilveger i kommunene med utgangspunkt i Normaler for landbruksveger. Status skal være tilgjengelig i kommunene og hentes inn for å beskrive dagens situasjon. Fra Fylkesmannen i Hedmark ble det hentet inn data over skogsbilveger i de aktuelle kommunene. Vegene er beskrevet i Økonomisystemet for skogbruket (ØKS). De er registeret med navn/nr, søknadsår, vegklasse, lengde nybygg, lengde ombygd og dato for godkjenning. 7

8 Eksempel fra ØKS ØKS gir en god og nærmest komplett oversikt over hvilke skogsbilveger som finnes i kommunene. Oversikten gjelder veger med tilskudd. Det kan finnes enkelte skogeiere som har bygd veger uten tilskudd og mindre sideveger som ikke er fanget opp i ØKS. Vi av den oppfatning at dette utgjør en liten prosentandel i forhold til total skogsbilveglengde i Hedmark. I tillegg er offentlige veger med betydning for skogbruket ikke med her. 8

9 Eksempel på kart over veger i Fylkesmannens databaser (Arc-GIS) Dataene viser at en overveiende del av de vegene som i dag framstår som de viktigste vegene for skogbruket er bygd etter eldre vegnormaler enn de vi har i dag. Dataene i ØKS sier heller ikke noe om med hvilken standard vegene framstår i dag Etablere kriterier for å prioritere hvilke veger som er viktigst for skogbruket (klassifisering/grad av viktighet/virkesstrøm) Skogsvegnettet i Hedmark er i all hovedsak ferdig utbygd. Det er lite nybygging av skogsbilveger. Utfordringen blir å søke etter objektive størrelser og tallmateriale som kan si noe om vegens viktighet for skogbruket. Gruppen kom fram til at skogsbilvegens betydning for skogbruket i hovedsak er bestemt av årlig transportmengde. De vegene som har størst transportmengde er viktigst. Videre hadde vi en hypotese om at bonitet i vegens nedslagsfelt sier noe om tømmertilgang over tid. Veger som løser ut arealer med høy bonitet vil over tid ha større transportmengde enn tilsvarende veger som løser ut arealer med lavere bonitet. Transportfellesskapet Østlandet (TFØ) har hovedansvar for virkestransporten fra vegkant til industri i vår geografi. Samtaler med TFØ viser at det ikke finnes objektive data for transportmengden på de enkelte skogsbilvegene. Det finnes imidlertid klare oppfatninger basert på lokalkunnskap om hvilke veger som har størst transportmengde hovedveger. 9

10 Samtaler med skogbruksledere og kommunal skogforvaltning bekrefter ovennevnte. God lokalkunnskap fra disse aktørene peker også på de samme vegene som hovedveger. Vi har også vurdert om det er mulig å få uttrykk for vegenes viktighet og plassering i forhold til produksjonsgrunnlag. Vi har gjennomført noen enkle GiS analyser for å illustrere bonitetsvariasjoner i nedslagsfeltet til enkelte veganlegg. Kart side I tabellene under vises sammendraget av GiS analysene for hhv Søndre Elverum skogsbilveger(ses) og Østmosetervegen i Nord-Odal Søndre Elverum skogsbilveger Østmosetervegen Boniteten i nedslagsfeltene til de forskjellige veganleggene kan si noe om hvilke veger som over tid vil ha størst transportbehov. Vegtettheten ser også ut til å øke med bedre bonitet. SES har eksempelvis ca 30 % av arealet i høy bonitet og en vegtetthet på 1,6 meter veg/daa skog, mens Østmosetervegen har ca 5 % av arealet i høy bonitet med en vegtetthet på 1,1 meter veg/daa skog. Enkelte veganlegg kan ha flere tilknytningspunkter til offentlig veg. Her kan transportstrømmen variere over tid både med hensyn til standarden på offentlig veg (totalvekt) og til plassering av industri/tømmerterminaler. Vi har ikke kommet opp med noe entydig kriteriesett for å vurdere hvilke veger som er viktigst for skogbruket. God lokalkunnskap gir en god pekepinn på hvilke veger som er de viktigste for skogbruket i dag. Kombinert med en vurdering av produksjonsevnen i vegens nedslagsfelt vil dette gi en rimelig korrekt oversikt over hvilke veger det er viktigst å holde i god stand. 10

11 11

12 12

13 13

14 4.1.4 Undersøke om det er samsvar mellom standarden og beliggenheten på eksisterende veger og hvilke veger som er viktigst for skogbruket ut fra dagens logistikkløsninger. ØKS gir objektive data om byggeår, eventuell ombygging og vegklasse, her er det imidlertid et forbehold om at vegene ikke er bygd etter de normalene som gjelder i dag. Vi kan lese av ØKS at de vegene som lokalkunnskap utpeker som hovedveger er av eldre dato og bygd etter andre normaler enn de som blir brukt i dag. ØKS gir ingen informasjon om vedlikehold. Ut over dette finnes ingen objektive data som sier noe om dagens standard. Det er en kjensgjerning at vegene er bygd med stedegne masser. Dette påvirker i stor grad vegenes standard i dag. Det er gjennomført samtaler med TFØ, skogbruksledere, kommunal skogforvaltning og vegeiere. Konklusjonen fra denne lokalkunnskapen er at hovedvegene i grovt har brukbar standard. Det beskrives likevel en situasjon der det forekommer hyppige situasjoner der f.eks tømmerbiler må omdirigeres eller at transporten på en eller annen måte blir vanskeliggjort pga av forhold knyttet til mangelfull standard på vegen eller mangelfullt tilrettelagte velteplasser. Skogbruksleder i Nord- Østerdal gjennomførte en enkel undersøkelse knyttet til drifter de siste fire mnd i Ved 70 % av driftene kunne det noteres forhold ved veg/velteplass som ble oppfattet som problematisk i forhold til transportør eller Statens vegvesen (velteplasser langs offentlig veg) Standarden oppfattes som god på nybygde sideveger med liten trafikk. Generelt er standarden svært varierende på sidevegene. Det er en erkjennelse at vegstandarden styrer aktiviteten gjennom året. Det er krav fra industrien om jevn virkesflyt gjennom året. De beste vegene får størst press i de vanskeligste periodene, f.eks i teleløsningsperioden. For kortere perioder kan virke lagres ved veg, noe som gjør at selve avvirkningen i mindre grad styres av vegstandarden. Enkelte veger er så dårlige at de prioriteres for vinterdrifter. Brøytekostnader vurderes selvsagt i forhold til vinterdrifter. Det finnes i dag ingen økonomiske insitamenter for å holde en god veg. De som har helårsveg får ikke ekstra betalt for tømmeret. Prosjektgruppa ønsket å finne ut hvor mye som faktisk blir brukt på sommervedlikehold pr meter veg pr år. Kilder her er skogfondstall fra Hedmark og regnskap fra enkelte veganlegg i de tre kommunene Nord-Odal, Elverum og Alvdal. I en studie fra 2007 konkluderer Bjerketvedt m/flere at jevnt vedlikehold er billigere enn skippertak. I den samme rapporten konkluderes det med at det må brukes 5 kr/m/år for å kunne si at vegen har godt vedlikehold (2007-tall) Skogfondstallene fra Hedmark viser at det i perioden ble brukt 1,30 kr/m/år til vedlikehold. 14

15 Å bruke skogfondstall i denne sammenhengen er beheftet med enkelte feilkilder. Offentlig eid skog og allmenninger avsetter ikke skogfond. I tillegg er det slik at flere veganlegg har kombinert bruk der inntekt fra f.eks bomkasser og vegavgift blir brukt til vedlikehold uten at skogfond belastes. I tillegg er det opp til den enkelte skogeier om han ønsker at vegvedlikeholdet skal dekkes av skogfond. I tabellen under er det satt opp tall for hvor mye som blir brukt til årlig vedlikehold/m veg i eksempelkommunene. Tall er hentet fra skogfondsregnskapet og fra vegregnskap fra veger som er godt organisert og som videre er av de viktigste vegene for skogbruket i kommunen. Kommune Skogfond kr/m/år Regnskap hovedveger kr/m/år Nord-Odal 2,3 4-5 Elverum 1,7 3-4 Alvdal 0,3 1-2 Regnskapstallene fra hovedvegene støtter opp om at disse tilsynelatende er godt vedlikeholdt. Vi ser likevel at beløpet brukt til vedlikehold ligger klart i underkant av anbefalingen fra undersøkelsen til Bjerketvedt m.fl. Videre er det også slik at det er størst vedlikeholdsaktivitet på de viktigste vegene og tilsvarende lite aktivitet på sidevegene. 4.2 Delprosjekt 2 - kompetanse Beskrive dagens situasjon i Hedmark innen kompetanse og rådgivning for fagfeltet skogsbilveg (planlegging, bygging, vedlikehold, organisering, drift) og avdekke eventuelle behov. Planlagt/gjennomført aktivitet: Lage en oversikt over det som finnes av kompetanse (fagpersoner, fagmiljøer) i dag. Beskrive nødvendig kompetanse de ulike ledd har behov for. Vurdere dette i forhold til det vi oppfatter å være behov både faglig og geografisk. Kompetanse er vurdert i forhold til planlegging av nye veger og ombygginger. Da skogsbilvegbyggingen startet opp og etter hvert ekspanderte ble det bygd opp nødvendig kompetanse knyttet til det offentlige veiledningsapparatet. Fylkesskogkontorene sto opprinnelig for planlegging og stikking av skogsveger. Dette fagmiljøet gjennomførte både teknisk planlegging og forvaltning av økonomiske virkemidler som tilskudd. Omorganisering av offentlig forvaltning førte etter hvert til at planleggingsrollen ble faset ut og overtatt av privat vegledningstjeneste og konsulenter. I Hedmark skjedde dette først ved at kompetansemiljøet hos Fylkesmannen reorganiserte seg som et privat konsulentselskap som tilbød de samme tjenestene. Til en viss grad har også andre etablert seg innenfor samme nisje. Forvaltning av de økonomiske virkemidlene, som tilskudd, er fortsatt ivaretatt av Fylkesmannen. Det stilles ikke formaliserte krav til kompetanse hos den som skal planlegge skogsbilveger. Formaliserte krav er knyttet til vegplanen som kommunen og fylkesmannen skal godkjenne knyttet til veganlegg som mottar tilskudd til vegbygging. Kommunene har mulighet til og stiller i noen grad i vedtaket generelle vilkår om vegplan til landbruksveger. 15

16 Planlegging og bygging av skogsbilveger krever spesiell kompetanse. Vegene skal trafikkeres med de lengste og tyngste kjøretøy som går på norske veger, samtidig som de skal bygges lett i terrenget på en slik måte at terrenginngrepene ikke blir unødvendig store. Samtidig har det vært vektlagt bruk av stedegne masser for oppbygging av vegen. Det krever kunnskap om geologi for å oppnå en så bæresterk veg som mulig. Det fordrer at aktiviteten er på et visst nivå for å erverve og vedlikeholde de nødvendige ferdigheter. Nasjonalt hevdes det at planleggingskompetanse for nye skogsbilveger langt på veg er fraværende. I Hedmark er situasjonen bedre enn det. Det finnes kapasitet for å planlegge nye veger i det omfang som bygges i Hedmark i dag. Kapasiteten utgjøres av: Uthushagen plan. Konsulentfirmaet er videreføringen av fagmiljøet som var hos Fylkesmannen i Hedmark. Kompetansen er ubestridt god, men virksomheten er etter hvert noe seniorpreget. PAN kompetanse. Ole Arne Hagen har kompetanse, erfaring og interesse knyttet til planlegging av skogsbilveger. Hagen er skogbrukssjef i Stor-Elvdal og er for tiden ikke aktiv innenfor planlegging av skogsbilveger. Miljøene er små og sårbare og sett over en periode på 5 10 år vil tilgjengelig kapasitet til å planlegge nye veger være vesentlig mindre om det ikke gjøres noen strategiske grep. Østerdalen og Midt-fylket vil kunne være dekket med kapasitet med Ole Arne Hagen, om det frigjøres tid hos arbeidsgiver. Alternativt må det etableres ny kapasitet. Det vil videre være naturlig å stimulere til at det bygges opp ny kapasitet i Glåmdalen. Planlegging av ombyggingsobjekter er enklere med bakgrunn i at det eksisterer en vegkorridor som i stor grad skal følges. Det er noen flere som har kompetanse til å planlegge ombygging av veger. Blant aktuelle miljøer med kompetanse nevnes: Uthushagen plan. PAN kompetanse. Stange og Romedal allmenninger Stor-Elvdal kommuneskoger Det vil være vesentlig enklere å lære opp noen til å planlegge ombygging av skogsbilveger. Naturen er dynamisk og et hvert byggeprosjekt har behov for vedlikehold. Behovet oppstår umiddelbart etter at et vegprosjekt er ferdigstillt. Skogsbilvegene er utsatt for slitasje av både bruk og naturelementene. For mange sentrale veger er det etablert rutiner for organisert vedlikehold. For mange veger mangler organisering og systematikk i vedlikeholdet. Organiseringen kan være at veger er slått sammen i et stort og rasjonelt prosjekt som driftes som en enhet. Andre har organisert det som vegvedlikeholdsforeninger (VVF) hvor hver veg fortsatt er en enhet med en koordinerende overbygning. Det finnes også eksempler på mer uformelle samarbeidsformer om vedlikehold. 16

17 Sett hen til utviklingen i samfunnet generelt og skogbruket spesielt vil det være nyttig og viktig å utvikle og implementere organisasjonsformer for vegvedlikehold og drift som er robuste over tid, og ikke nødvendigvis personavhengige. Problemer knyttet til vedlikehold og drift er at det i stor grad er knyttet til enkeltpersoners engasjement. Det gjør at kontinuiteten i vedlikeholdet er sårbar over tid. Arbeidet med å systematisere vegvedlikehold er organisert i vegvedlikeholdsforeninger (VVF) eller i organiseringer der flere veger er slått sammen. Kunnskap og erfaring med dette er knyttet til et fåtall personer: Pål Øyeren, Kongsvinger kommune Rolf Kvile, Trysil Per Bækkemoen, Elverum kommune Glommen Skog Disse vil også kunne være viktige i prosessen med å iverksette aktuelle ombyggingsprosjekter. Kunnskap og erfaring knyttet til å organisere vedlikehold på enkeltstående vegprosjekter finnes rundt om lokalt hos mange med interesse og kunnskap om å vedlikeholde sin veg. Parallelt med behovet for veger i skogen etablerte det seg et entreprenørkorps som spesialiserte seg på bygging av skogsbilveger. Etter hvert som bygge- og ombyggingstakten av skogsbilveger har avtatt har det blitt færre som har dette som spesialområde. Det er gjort en undersøkelse av hva som finnes av aktuell maskinkapasitet som kan brukes til å bygge skogsbilveger i Hedmark. Den viser at det finnes bra med maskiner rundt om, men at mange av dem naturlig nok er knyttet til andre anleggsarbeider i større eller mindre grad. Det er et relativt lite antall som i hovedsak bygger skogsbilveger. 4.3 Delprosjekt 3 - organisering Beskrive og analysere dagens organisering av vegvedlikehold (organisering, økonomi, drift og langsiktighet i planer) Aktivitet: Utarbeide grunnlag for innhenting av informasjon. Med utgangspunkt i de tre eksempelkommunene/områder gjennomføre intervjuer for å innhente opplysninger om dagens status (vegeier, vedlikeholdsansvarlig, regnskapsfører). Analysere opplysningene og beskrive eventuelle behov og suksessfaktorer. Det er gjennomført samtaler med kommunal forvaltning og representanter for vegforeninger og vegeiere i de tre kommunene. Det er videre gjennomført samtaler med personer med kunnskap om og interesse for veg i andre kommuner. Status organisering Det ble stilt spørsmål vedr. organisering i kommunen generelt og om hovedvegene spesielt. I grovt kan vi si at hovedvegene er organisert. Organiseringen er mer tilfeldig når det gjelder sideveger. 17

18 Sidevegene har i flere tilfeller kun en eier. Hovedvegene framstår også med noe bedre standard enn sidevegene. Sammenheng mellom organisering og utført vedlikehold Her ble det stilt spørsmål om hva som er kritiske faktorer for at vegvedlikehold skal bli gjennomført. Flere har gitt uttrykk for at organisering er en kritisk faktor for at vedlikehold i det hele tatt blir gjennomført. Videre er mange av vegforeningene sårbare når ildsjeler trekker seg. God drift i foreningen blir fort personavhengig. Dette gjør at vedlikehold/ombygginger kan bli utført i mindre grad enn ønskelig selv om organiseringen tilsynelatende er på plass. Sidevegene har svært varierende standard. Organiseringen her er også mer tilfeldig. Det kan se ut som kombinasjonen få eiere og begrenset/ujevn aktivitet gjør at beslutninger uteblir og det blir vanskelig å opprettholde et jevnt vedlikehold. Det finnes flere modeller for å profesjonalisere organisering og gjennomføring av vedlikehold og ombygginger. Elverum kommune har en ordning med skogsbilvegkoordinator i halv stilling. Stillingen finansieres med lokale rentemidler og avgift fra vegforeningene. Koordinatoren sørger for at årsmøter med nødvendig budsjettering blir gjennomført. Andre merkantile og vegfaglige tjenester blir også tilbudt. En slik koordinator er med på å gjøre organiseringen mer uavhengig av enkeltpersoner i vegforeningene. Vegvedlikeholdsforening (VVF) er et annet verktøy. Her kan det være flere modeller. En er at de enkelte vegforeningene slår seg sammen i en vedlikeholdsforening. Vedtak om vedlikehold gjøres i vegforeningen som så melder behovet til vedlikeholdsforeningen. VVF koordinerer og gjennomfører vedlikehold over større områder. Tanken er at dette da skal bli billigere og profesjonelt utført. Utfordringer i en vegforening Vegeiere og representanter for kommunal forvaltning i de tre kommunene ble bedt om å beskrive hva som er utfordringene i vegforeningen. Her er det aktuelt å dele innspillene i fire hovedgrupper. Kontinuitet ( personuavhengighet ), organisasjonsform, merkantile forhold og bestilling av tiltak. Utfordringene i forhold til kontinuitet gjelder både den formelle driften av vegforeningen og den praktiske delen i forhold til at noen må ta et ansvar i forhold til å følge opp behov for vedlikehold og ombygginger. Organisasjonsform har vært et tilbakevendende tema. Ikke fordi dette oppfattes som et problem i det daglige. Mer fordi henvendelser fra Brønnøysundregistrene og bankene de siste årene har krevd formalisering i forhold til vedtekter og organisasjonsform. Dette har flere oppfattet som belastende merarbeid. 18

19 Gode rutiner for regnskap og innkreving/betaling er viktig. Her varierer praksis mye. Det kreves både kompetanse og ryddighet i budsjettering og beslutningsevne for å gjennomføre bestilling av de aktuelle tiltak. Denne prosessen er avhengig både av person og av selve organiseringen. En skogsvegforening må ha en fordelingsnøkkel som bygger på rimelig oppdaterte forutsetninger og som er respektert. På 50 og 60-tallet var det svært vanlig å avholde vegskjønn (typisk lensmannsskjønn), mens det i nyere tid (80-tallet og fremover) var mer vanlig å forankre fordelingsnøkkelen i et flertallsvedtak på årsmøtet. Dette hadde nok sammenheng med at man på 80-tallet fremdeles hadde personell hos Fylkesmannen som hadde kompetanse på fordelingsnøkler og at man hadde utviklet en metode for slike beregninger. De siste 20 årene er det svært få veger som har fått fornyet sine nøkler. Dette svekker over tid tilliten til nøklene. Det er regelmessig behov for revurdering av fordelingsnøkler etter en del år. Bakgrunnen for dette kan være. Det har skjedd eiendomsomsetning i området som utløser behov for justering/omfordeling Fordelingsnøkler laget på 80-tallet etter Hedmarksmodellen var tungt vektet på stående kubikkmasse i h.kl. IV og V som i stor grad nå er avvirket. Fordelingsnøkler har ofte et lite bevisst forhold til vintervedlikehold. Strategier for vintervedlikehold har endret seg vesentlig de siste år og det er derfor ofte ikke lenger samsvar mellom premissene for fordelingsnøkkelen og faktiske forhold. For veger med ulike brukergrupper (skogeiere, jordbruk, fast bosetning, hytter mv), vil en fordelingsnøkkel alltid bygge på gitte forutsetninger av de ulike gruppers transportvolum, bruksmønster etc. Ettersom tiden går får man ofte kunnskap om at slike forutsetninger bør justeres. Annen vegbygging i området kan ha endret behovet for noen av vegeierne. Sammenslåing med tilstøtende vegforeninger, innlemming av sideveger eller annen justering av vegforeningens geografi. I vegforeninger rundt omkring er det liten kunnskap om at et korrekt flertallsvedtak om ny fordelingsnøkkel i gyldig innkalt årsmøte har samme rettsvirkning som rettskraftig skjønn. Når man først har en rettskraftig fordelingsnøkkel, vil et gyldig vedtak om utlikning av årsavgift danne tvangsinndrivelsesgrunnlag. En suksessfaktor ved drifting av vegforeninger er å ha en ordentlig økonomi. Verktøyet for å få dette til, er å ha en gyldig fordelingsnøkkel som praktiseres konsistent der alle betaler inn etter utstedt faktura (andel av utliknet sum med tillegg av moms). En klar erfaring er at der denne forretningsførselen hakker, vil også vedlikeholdstiltakene bli mer forsømt. Det er også viktig å gjøre dette på en ryddig måte for å sikre at andelseierne får dekket tiltakene med skogfond med skattefordel. De opplevde problemstillingene rundt fordelingsnøkler i dag er: 19

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002 NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 2002 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015. Jan Olsen

Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015. Jan Olsen Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015 Jan Olsen Anbefaling (Skogeierforbundet 2012) «Prinsipielt mener Skogeierforbundet at eier- og ansvarsrollene bør tydeliggjøres gjennom valget av organisasjonsform

Detaljer

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01.

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01. NOTAT Saksbehandler: Dag Okkenhaug Bævre Sak: 2013/6641 Dato: 30.01.2014 Tlf. direkte: 74 16 81 99 E-post: fmntdob@fylkesmannen.no Avdeling: Landbruksavdelingen Arkivnr: 531.5 Overordna retningslinjer

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Her vil du finne spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. Vi vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp. Klikk

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Lønnsomme investeringer i skogsveibygging

Lønnsomme investeringer i skogsveibygging Lønnsomme investeringer i skogsveibygging Jan Bjerketvedt Forsker «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer.» (Samset 1974) Lønnsomme investeringer i skogsveibygging Tidsrom Diskontert

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET U.off - offl 14 FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET 11. mars 2013 Line Bøe (Søndre Land), Kari-Anne Røste (Vestre Toten), Arne Raddum (Østre Toten), Kari Bjørkeli (Nordre

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/06 Formannskapet 26.01.

OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/06 Formannskapet 26.01. SORTLAND KOMMUNE Myndighet Arkiv: Q15 Saksmappe: 05/02733-1 Saksbehandler: Karl Peder Haugen Dato: 12.12.2005 OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG Utvalgssaksnr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK. Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine

TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK. Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine Bakgrunn for registreringsprosjektet i Oppland I embetsoppdraget til Fylkesmannen: «Følge opp og bistå kommunenes

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Skarsdalen veilag SA Org.nr. 915 633 617

Skarsdalen veilag SA Org.nr. 915 633 617 Skarsdalen veilag SA Org.nr. 915 633 617 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE Tid: onsdag 2. september 2015 kl 19.00. Sted: Korsvollhuset, Langåsveien 14, Oslo Styret innkaller herved alle hytteeiere

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksframlegg Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNRLG 67/20 - KONSESJON MIDTENGET SKOG Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5000 Brev fra Ivar Steine til Planutvalget

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert

Detaljer

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 «Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 jeg; NLH 1977 Skogbrukskandidat (ikke jurist eller regnskapsfører) Fra Stjørdal Har arbeidet i 3 kommuner og FMNT Off. forvaltning i 25 år Skogsveier

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen

Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen Gjøvikregionen, ca 70 000 innbyggere, korte fakta Ca

Detaljer

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Prosjektets målsettinger: Hovedmål: Øke aktiviteten og verdiskapinga

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761 ORGANISERING AV SØR-HELGELAND REGIONRÅD (SHR) OG HELGELAND REGIONRÅD (HR) Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK.

UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK. UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK. Honne 24.nov. 2010 Nils Olaf Kyllo Norsk institutt for skog og landskap UTFORDRINGENE. Teigblanding, mange skogeiere og bratt terreng Mangel på folk Mangel

Detaljer

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger Leif Bakløkk og Nils Uthus Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold 1. Bakgrunn og målsettinger 2. Resultater 3. Nytteverdi 4. Implementering 5. Videre

Detaljer

Mulighetene framover for transportørene. Svend Bøhler 7. Februar 2015

Mulighetene framover for transportørene. Svend Bøhler 7. Februar 2015 Mulighetene framover for transportørene Svend Bøhler 7. Februar 2015 Utvikling i frakting av tømmer 2 Leverandørmerking. Viktige prinsipper for arkitektur og teknologi i modernisert KO 3 Klar for neste

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

ORIENTERING 5/12. Skogsbilveger og endring av organisasjonsform

ORIENTERING 5/12. Skogsbilveger og endring av organisasjonsform DSK/ R1205-08-133 Oslo, 2012-02-20 Stikkord: ORIENTERING 5/12 Til: Skogeierandelslagene Fylkesmennene, Landbruksavdelingen Tema: Skogsbilveger og endring av organisasjonsform Dette orienteringsskrivet

Detaljer

Behov for byggemasseri Hedmark

Behov for byggemasseri Hedmark Behov for byggemasseri Hedmark Statens vegvesen Region øst Veganlegg i perioden 2015-23 Riksveganlegg i perioden 2015-23 Rv. 3/25 Løten/Elverum E6 Kolomoen Moelv E16 i Sør-Odal Rv. 3 i Østerdalen Programområdetiltak

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Britt Rakvåg Roald 05.09.2014

Britt Rakvåg Roald 05.09.2014 ROMSDAL REGIONRÅD Prosjektplan Hovedprosjekt: Kommunestruktur og samfunnsutvikling i Molderegionen Britt Rakvåg Roald 05.09.2014 Dokumentet er en prosjektplan for hovedprosjektet. Innhold Kap. 1. Innledning/bakgrunn...

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje

Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje Transport & Logistikk 2015 Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje Trond Foss Seniorrådgiver SINTEF Transportforskning 1 Kabotasje Kabotasje er nasjonal transport mot vederlag

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Dette er Vegforum Trøndelag Vegforum Trøndelags hovedoppgave er å sikre økt satsing på vegutbygging

Detaljer

OU 2012. Presentasjon for styringsgruppa 03.10.12. OU2012 - sluttrapport 03.10.12 - Øystein Lunnan, prosjektleder

OU 2012. Presentasjon for styringsgruppa 03.10.12. OU2012 - sluttrapport 03.10.12 - Øystein Lunnan, prosjektleder OU 2012 Presentasjon for styringsgruppa 03.10.12 1 Styringsgruppas hovedoppgave Gi prosjektansvarlig (Ola Stene) råd om hva og hvordan han skal legge fram prosjektet på høring. 2 Fra mandat Prosjektgruppa

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen

Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen Etter adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 12/1197-1 06.07.2012 Saksbehandler: Simen Grønn Kleveland Dir.tlf: 46 81 80 63 Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen 1. Innledning

Detaljer

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta Definisjon og klassifisering av landbruksveier Kartverket og landbruksforvaltningen har forskjellige mandat og behov når veiene i Norge skal registreres og beskrives. For Kartverket er det for eksempel

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Dokumentets dato: 29. 06.2010 Saksnummer: 2010126433 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

såkalte brukergruppa.

såkalte brukergruppa. PDA Framtid Framtid Skogdata fikk etter hvert behov for å modernisere sine systemer, og dette kom til å berøre datasystemene for transport og tømmermåling. Tømmermåling og transport ble skilt fra hverandre,

Detaljer

Møtereferat fra styremøte i Holmsåsen huseierforening

Møtereferat fra styremøte i Holmsåsen huseierforening Møtereferat fra styremøte i Holmsåsen huseierforening Dato for møte: (Møte 1) 20:00 21:00 (Hos Govind) Neste møte (Møte 2) 01.06.10 20:00 21:00 (hos Gundrosen) Deltagere Govind Joshi Eivind Borg (ref)

Detaljer

Alternative driftskontrakter - erfaringer

Alternative driftskontrakter - erfaringer Alternative driftskontrakter - erfaringer Magne Berg Statens Vegvesen Temaer Bakgrunn Mål, virkemidler Vesterålens driftskontrakter Erfaringer Andre alternative kontraktsmodeller i SVV Oppsummering 1 Bakgrunn

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Saken legges fram til politisk behandling med følgende ulike forslag til vedtak, med tilhørende begrunnelse:

Saken legges fram til politisk behandling med følgende ulike forslag til vedtak, med tilhørende begrunnelse: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Terje Ravatn Tlf: 75 10 18 86 Arkiv: N10 Arkivsaksnr.: 12/1224-1 STATUSVURDERING AV KOMMUNALE/ PRIVATE VEGER. FORSLAG TIL OMKLASSIFISERING. Rådmannens forslag til vedtak: Saken

Detaljer

Innkalling til årsmøte i TRONDRUDMARKA VEGSAMVIRKE SA. NB! MERK DATO (Se side 2 for info!) Lørdag 1. August 2015 kl. 14.00

Innkalling til årsmøte i TRONDRUDMARKA VEGSAMVIRKE SA. NB! MERK DATO (Se side 2 for info!) Lørdag 1. August 2015 kl. 14.00 Innkalling til årsmøte i TRONDRUDMARKA VEGSAMVIRKE SA NB! MERK DATO (Se side 2 for info!) Lørdag 1. August 2015 kl. 14.00 Møtested: Nystølkroken Kafe. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling, valg av referent

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Aktuell informasjon fra Norge

Aktuell informasjon fra Norge Aktuell informasjon fra Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Finland Rovaniemi 8-9 februar 2011 Bjørn Skaar (bjorn.skaar@vegvesen.no) Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen I innlegget kommer jeg

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF. Begrenset gjennomgang av regnskap pr 30. september 2003

Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF. Begrenset gjennomgang av regnskap pr 30. september 2003 Begrenset gjennomgang av regnskap pr 30. september 2003 1 03.08.2010 Arbeid utført Begrenset gjennomgang gjennomgangen er foretatt av to personer i løpet av en dag (mandag 20. oktober) og er derfor nødvendigvis

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Tor Erik Jensen Fylkesråd for samferdsel og miljø Værnes, 24 mars 2014 Hvordan er det hele organisert? Hvem eier vegene i Nord-Trøndelag?

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Prosjekt: Rekrutter til skogs!

Prosjekt: Rekrutter til skogs! Kontaktutvalgene i Kongsvinger og Eidskog Prosjekt: Rekrutter til skogs! Uten mat og drikke duger rekruttene ikke! SLUTTRAPPORT 2010 1 Sluttrapport 2010 PROSJEKTETS HOVEDMÅL Bedre rekrutteringen til skogbruket

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer

Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Plan for

Detaljer