Hammerfest folkebibliotek 100 år Fra boksamling til byens oase

Transkript

1 100 år Fra boksamling til byens oase

2 Fra boksamling til byens oase Hammerfest 2006

3 Copyright 2006 Redaksjonskomité: Randi Gustavsen og Inger Lise Nilsen Forsidefoto: Formgiver: typo nor as, Hammerfest Trykk: Fagtrykk Alta as

4 INNHOLD Innhold Forord 5 3 Omkring biblioteker i Hammerfest 6 og Sentralbiblioteket for Vest-Finnmark 36 Einar Bentsens tale ved åpningen av nytt bibliotekbygg i Hammerfest 43 Livet i brakker og i kinobygget 46 Nytt bygg - ny æra 62

5

6 FORORD Forord Den 28. april 1906 trådte i virksomhet og åpnet for første gang sine dører for utlån. I forbindelse med 100-årsjubileet i april 2006, gir vi ut denne boka som består av monografier, artikler, taler og beretninger som i årenes løp er skrevet om biblioteket. og Sentralbiblioteket for Vest-Finnmark flyttet den 17. november 1957 inn i nye lokaler i Strandgata 3. I den anledning skrev daværende formann i styret for biblioteket, Einar Bentsen, en fremstilling om bibliotekets historie, og han skriver bl.a.: Til åpningen av Hammerfest Folkebibliotek i egne lokaler har en fått utarbeidet en monografi om bibliotekvirksomheten i Hammerfest. Det er forfatteren av byboka, Jørgen Sivertsen, som elskverdigst har skrevet bibliotekets historie. Det er meningen å få manuskriptet trykt hvis omkostningene ikke blir altfor svære Jørgen Sivertsens manuskript Omkring biblioteker i Hammerfest har vært oppbevart i bibliotekets arkiv siden Nå ved 100-årsjubileet er vi glad for at de 23 maskinskrevne sidene omsider kan bli utgitt. Bildene som følger Sivertsens tekst, er i ettertid skaffet til veie av Hammerfest historielag. Sivertsens beretning slutter i I jubileumsåret er det naturlig å gi ut en så fullstendig framstilling som mulig om bibliotekets historie, og vi innlemmer derfor også Bentsens skrift fra 1957 i denne boka. Bentsens tekst bygger delvis på Sivertsens monografi. Vi har valgt å gjengi Sivertsens monografi i sin helhet, og har redusert Bentsens tekst tilsvarende for å unngå gjentagelser. Videre har tidligere biblioteksjef Dora Wahl gitt oss tillatelse til også å gjengi hennes artikkel som var publisert i Hammerfest historielags årbok Øyfolk for Undertegnede har til slutt beskrevet folkebibliotekvirksomheten i Hammerfest i tiden Til slutt vil jeg takke dem som har hjulpet oss med å få i stand denne boka: Først og fremst Hammerfest kommunestyre som har bevilget penger til utgivelsen. Dernest Jørgen Sivertsens familie som har lånt oss bilder av bybokforfatteren. Hans Edvard Bentsen har lånt oss bilder av sin far Einar Bentsen, og har dessuten gitt gode råd. Hammerfest historielag v/jens Berg-Hansen har skaffet til veie hammerfestbilder med tilknytning til bibliotekets tidligste historie. 5 Hammerfest, mars 2006 Randi Gustavsen biblioteksjef

7 Omkring biblioteker i Hammerfest 6 Jørgen Sivertsen. (Foto: Privat) Av Jørgen Sivertsen Omkring biblioteker i Hammerfest Hammerfest den 3 Juni 1806 Pro memoria! Da Vinterens lange og kjedsommelige Mørke, der lægger næsten uoverkommelig Hindring i Vejen for gavnlige og vederqvægende Sysler uden for Huset, lader enhver noksom føle Savnet af gode og underholdende Bøger til Læsning især i denne Tid, har jeg tænkt at denne Mangel paa interessante og nyttige Bøger til behagelig og gavnlig Tidsfordriv paa den mindst kostbare og lætteste Maade kunde afhjælpes, naar vi bleve forenede om at giøre hver et vist ligestort Pengesammenskud aarlig til Anskaffelse af de nuværende bedste Tidsskrivter, og ellers andre erkjendte gode Bøger, som da i Forhold til det giordte Sammenskud med Tiden ville udgiøre en anseelig Bogsamling til fælleds Brug blot for Abonnenterne eller de Familier, der have bidraget sin Kontingent aarlig til dette Læseselskabs Oprettelse og Vedligeholdelse. Jeg behøver til dets Anbefaling ikke at fremstille de nærmere og fjernere Fordeler, som sandsynlig vil flyde af en saadan Indretning, endog til ufødte Slægter, da jeg er tilfulde forvisset om, at enhver af mine ærede Medborgere vil kunne øine og indsee samme. Blot dette maa jeg tilføye, at der for nærværende saavel i alle større og mindre Kiøbstæder i Danmark og Norge, som og i de fleste Præstegjeld synden for, ere oprettede Læseselskaber, Tromsø, Hammerfest og Vardøhuus Kiøbstæder undtagne; denne Indretnings Almindelighet synes mig altsaa at være et talende Bevis nok for dens Gavnlighed. De av mine Herrer da, som maatte ønske at tiltræde et saadant Læseselskab her i Hammerfest, ville behage at tegne Deres Navn herpaa, samt skrive sig for et vist aarlig Bidrag til samme. Jeg mener 2 Rdlr. aarlig af hver i Førstningen skulle være tilstrækkelig til denne Hensigts Opnaaelse; længere henne i Tiden kunde vel en mindre Summa

8 Omkring biblioteker i Hammerfest udkræves. Foruden at betale en lige Kontingent med de andre af Selskabet, tilbyder jeg mig at forskrive de Bøger, som samme i sit Møde maatte blive eenigt om at bestemme til Anskaffelse, samt holde Kontrol over Bøgernes Udlevering og Modtagelse, aflægge Regnskab for Indtægter og Udgivter etc. De andre særdeles Bestemmelser og Love, som Selskabet i dets Forsamling maatte finde fornødne til at betrygge denne Indretnings Varighet, Bestyrelse og Orden blive da forfattede og undertegnede af samtlige Medlemmer, og hver beholder et Exemplar af samme. Qvale. 7 Til Samtlige Hrer Indvaanere af Hammerfest Kiøbstad. Som Interessentere have tegnet sig følgende saaledes : Med Fornøyelse giver jeg til dette nyttige Brug 2 Rdlr. aarlig. J.C. Buck, Kiøbmand. Ligesaa. M.W. Buck, Kiøbmand. Ligeledes. S. Akermand, Factor. A. Wadel, Toldcontrolleur. Kan 2 Rdlr. aarlig være nok til første Indskud? Ellers er jeg villig at betale 4 Rdlr., hvis de øvrige Interessentere vil giøre det samme. A. Outzen, Kiøbmand. I dette Selskabs Møte d. 8. Febr blev antaget, at hvert Medlem skulle give aarligt et Bidrag af 3 Rdlr. i de første Aar til Bøgers Anskaffelse; som da udgiør i Alt aarlig, mit Bidrag iberegnet, den Summa 18 Rigsdaler. For disse 18 Rdlr. blev man eenige om at forskrive følgende Bøger dette Aar, alle indbundne i vælsk Bind: Veiledning til at opdrage en sund, fornuftig, dydig og lykkelig Afkom af Bech. Knigge om Omgang med Mennesket. Knigge om Egennytte og Utaknemmelighed.

9 Omkring biblioteker i Hammerfest 8 Hammerfest omkring (Bildet tilhører Hammerfest historielag) Wolff Vademecum. Meiners Dialoger og Fortællinger. Historiske Efterretninger til Kundskab om Mennesket i dets vilde og raa Tilstand af Bastholm. Tidsskrivtet Skolevennen af Bøisen, det hidtil udkomne. Biografier eller merkværdige Menneskers Levnet af Høst, det hidtil udkomne. Archiv for Synderligheder af Wolff, det hidtil udkomne. Salzmanns merkværdige Mænds Levnets Historie. Bonapartes Liv og Levnet. Tog til Egypten, Krige etc. Hammerfest den 8. Februar Wadel. M. Buck. Jens Buck. Outzen. Akermand. Til Selskabet foræres en Protocol af Qvale.

10 Omkring biblioteker i Hammerfest Foranstående aktstykker gir oss altså underretning om start av et leseselskap i Hammerfest i Nærmere opplysning om dette selskaps virksomhet har en ikke truffet på. Etterat Hammerfest var plyndret av engelskmennene sommeren 1809, forlot sokneprest Qvale byen, og foretagendet sygnet nok hen med hans bortreise. 9 Omkring år 1800 ivret i vårt land en del prester som var grepet av opplysningsideene, for å danne leseselskaper og biblioteker (almuebiblioteker, soknebiblioteker, landboksamlinger). Dette gjaldt særlig presteskapet i Kristiansands stift, med den danske biskop dr. Peder Hansen i spissen. Han oppmuntret sine embetsbrødre til å stifte leseselskaper, og han talte i kirkene til menighetene om at man burde opprette selskaper til oplysnings og gode sæders udbredelse. Ved utgangen av år 1800 kunne biskopen meddele at det i stiftet var 41 leseselskaper i gang, og at det var brakt i omløp nyttige bøker til almuelesning for rundt 600 riksdaler. Også Selskapet for Norges Vel, som ble stiftet i desember 1809, opptok arbeide for å skaffe landbefolkningen nyttig og underholdende lesning. De sokneselskaper som Selskapet opprettet, hadde til mål bl.a. å få i gang almueboksamlinger. Disse boksamlinger skulle ikke bare inneholde landbruksskrifter. Da imidlertid Selskapet for Norges Vel og sokneselskapene fra 1814 til slutten av 20-årene førte en hensygnende tilværelse, forfalt en del av de almueboksamlinger som alt var dannet, og det var få nye som ble opprettet. Men i 1830-årene ble det en stor fremgang i arbeidet for almuebiblioteker i vårt land. Fremgangen skyldtes at Selskapet for Norges Vel som i 1829 var blitt reorganisert, gikk energisk inn for arbeidet, videre at Henrik Wergeland med iver tok seg av saken, og endelig at staten begynte å yte arbeidet økonomisk støtte. Det reorganiserte Selskap satte seg som mål bl.a.: ved oppmuntring, veiledning og understøttelse å foranledige opprettet og vedlikeholdt i byer og bygder hensiktsmessige boksamlinger. Selskapet utdelte bokpakker som premier til opprettede almueboksamlinger. Selskapets

11 Omkring biblioteker i Hammerfest 10 interesse strakte seg også til Nord-Norge. For best mulig å kunne virkeliggjøre sitt mål i de vidstrakte Nordlands og Finnmarks amter, lot Selskapet disse 2 amter inndele i 7 distriktskommisjoner, nemlig: Helgeland, Salten, Vesterålen-Lofoten, Senjen, Tromsø, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark. Hver av disse distriktskommisjoner fikk tilsendt en bokpakke. Pakken skulle gis det sokn som først opprettet leseselskap eller boksamling. I 1830 utga Selskapet 1ste hefte av Henrik Wergelands skrift For Almuen. Dette heftes innhold var: I. Oppmuntring til almuen å sørge for sin opplysning, især ved gode bøkers lesning, og til å sette seg i stand hertil ved å fremme og benytte almueboksamlinger. II. Utkast til almueboksamlinger og til lover ved sådanne. III. Fortegnelse over noen bøker passende for almueboksamlinger. I sin oppmuntring til almuen skriver Wergeland bl.a.: O mine kjære medkristne, eders bestemmelse fordrer den samvittighedsfuldeste stræben efter oplysning! O mine agtværdige medborgere, fædrelandet fordrer indsigtsfulde borgere, friheden fordrer tænkende! - Medborgere! Leilighed skal gives eder til at opfylde denne skjønne trang; leilighed til at naa alle oplysningens fordele; til at paaskjønne og nyde den borgelige frihed, (hvilket den oplyste alene kan), til at fryde eder med høi følelse i aandelig frihed, til at bryde mørkets fængsler, overtroens lænker; til at blive fordomsfrie, tænkende, dygtige, sande dydige mænd; til at kjende eders rettigheder og pligter, naturen, menneskene og eder selv. Ja, leilighed skal gives eder til fornuftige, værdige glæder; til at blive mennesker i en ædlere betydning end som blotte arbeidere. Denne leilighed gives eder ved at meddele eder gode bøger, frugter af kyndige mænds arbeider for menneskeheden. Træder da sammen alle I brave mænd, som ville vinde indsigter træder sammen selv til selskaber for oplysningens fremme, til læseselskaber, til at oprette almuebogsamlinger! Det var i 1836 at stortingsmann Tvedt, kirkesanger i Evje i Aust-Agder, fremsatte forslag om et årlig bidrag på 20 spd. av Opplysningsvesenets

12 Omkring biblioteker i Hammerfest fond til hvert prestegjelds skolekommisjon til innkjøp av de bøker som måtte ansees mest passende til folkeopplysningen. Stortinget bifalt ikke Tvedts forslag, men henledet regjeringens oppmerksomhet på spørsmålet om det var hensigtsmessig å yte bidrag for å få opprettet boksamlinger. Kirkedepartementet undersøkte saken gjennom biskopene. Resultatet ble kgl.res. av 20. februar Denne resolusjon bemyndiget Kirkedepartementet til av Opplysningsvesenets fond å anvende inntil 2000 spd. til fordeling mellom almuene i de landdistrikter hvor almuebiblioteker var opprettet. Resolusjonen inneholder regler for benyttelsen og bestyrelsen av bibliotekene. Det skulle betales en viss årlig kontingent for å få låne bøker. Bevislig fattige skulle dog få låne bøker uten godtgjørelse. Overoppsynet med boksamlingen føres av soknepresten og 2 av prestegjeldets formenn. Som bibliotekar skulle antas en sentralt boende mann, helst kirkesangeren eller en lærer ved en fast skole. Prost og biskop skulle ved visitasene undersøke om de nevnte regler ble fulgt og hvordan boksamlingen ble benyttet. Beretning skulle sendes hvert år til departementet. I februar 1841 utdelte Kirkedepartementet 1695 spd. til 77 distrikter og i mai 1843 resten, 305 spd., til 18 distrikter. På grunnlag av kgl. resolusjoner av 30. november 1846 og 27. desember 1849 fordelte departementet ytterligere 220 spd. til 14 distrikter. 11 På denne tid ble det gjort en del forsøk på å få i stand almueboksamlinger i Finnmark. Forsøk ble således gjort av kommandanten på Vardøhus festning og av verkslæge Brock ved Kåfjord kobberverk. Begge henvendte seg til Henrik Wergeland, og han utvirket at det ble sendt bokgaver nordover fra Kirkedepartementet. Av Wergelands kvittering av 6. april 1841 til Kirkedepartementet fremgår at til en oprettendes Garnisonsbogsamling paa Vardøhus var sendt: Magazin for Naturvidenskaberne, 8 Hefter; Wolffs Folkesange, 2 Expl.; Fattig Richards Tankesprog, 10 Expl.; Udvalg af Psalmer, 2 Expl.; Psalmebog, 2 Expl.; Welhavens Psalmeværk, 2 Expl.; Fayes Udtog av Norges Historie, 2 Expl. I en søknad om bidrag i 1852 heter det at det i Vardø er en boksamling på 92 bind. Denne boksamling var opprettet i 1850 ved frivillige bidrag.

13 Omkring biblioteker i Hammerfest 12 I brev av 21. juli 1841 til Kirkedepartementet skrev Wergeland: Anmodet af læge Brock i Alten-Talvig om at see Bogsamling oprettet sammesteds, andrager Undertegnede om at en Gave dertil, bestaaende af det samme Udvalg af Bøger, som for en Tid siden gjennem Hr. Bureauchef Borchsenius bleve mig overladte til en Bogsamling paa Vardøhus. - Av søknader om bidrag i 1852 erfarer vi at det var almuebiblioteker i Lebesby og i Kistrand-Kjelvik. Om biblioteket i Kistrand-Kjelvik heter det at det var opprettet for 10 år siden, hvortil der ydedes 20 spd. av det offentlige og bidrag av en del almuesmenn. Det hadde i de senere år tapt de fleste av bidragsyderne, som det syntes mest på grunn av uorden, likegyldighet fra bestyrelsens side. I Hammerfest prestegjeld var det ennå ikke på tale å opprette almuebibliotek. I visitasberetning for 1840 heter det således: Almuebibliotek savnes fremdeles, da den nye kirkes oppførelse har kostet så meget at det ansees forgjeves nå å oppfordre til å yte bidrag til biblioteket. I visitasberetningen 1842 heter det kort og godt: Almueboksamling ennå ikke opprettet. De styrende i Hammerfest hadde dog øye for at man måtte søke å opplyse almuen ved bøker og skrifter. Vi merker oss her at da man i brennevinsavgiften fikk en betydelig inntektspost, bevilget man for spd., for spd. og for spd. til formannskapets disposisjon til innkjøp av nyttig lesning til gratis utdeling blant almuen. Man innkjøpte en del eksemplarer av Kjeld Andresens Afholds-Katekismus, 50 eksemplarer av løytnant Anthon Bangs Kortfattet geografisk-historisk verdensbeskrivelse for folket, og man abonnerte i 3 år på en del eksemplarer av Anthon Bangs blad Menigmands Ven. I forbindelse med utdelingen av bidrag i 1841 anførte Kirkedepartementet at man ikke hadde sporet den iver og varme for dette almennyttige anliggende som man med grunn kunne ha ventet. Det kunne således vel endog være tvil underkastet om man ikke i det minste for øyeblikket hadde gjort rettest i å utsette med å tilstå noe som helst bidrag til det omhandlede øyemed. Også ved de senere, mindre

14 Omkring biblioteker i Hammerfest utdelinger av bidrag i 40-årene fremholder departementet at interessen for boksamlingene ikke var synderlig stor. I 1845 trodde derfor departementet ikke å burde foreslå noen ny alminnelig bevilgning til almueboksamlinger. Man henviste samtidig til at dubletter fra Universitetsbiblioteket med det første skulle utdeles ved departementets foranstaltning. Av disse bøker ville visstnok et meget betydelig antall komme almuebibliotekene til gode. Vedkommende stortingskomite bemerket: Komiteen tror å kunne innskrenke seg til bare å henvise til departementets foredrag, idet komiteen hverken har noen erfaring eller er i besiddelse av opplysninger som kan begrunne noen fra departementet avvikende formening eller noe selvstendig forslag fra komiteens side. Noen ny bevilgning fra statens side til almuebiblioteker ble det ikke før i I 1851 fremsatte Søren Jaabæk forslag i Stortinget om at det som bidrag til almuebibliotekers opprettelse av Opplysningsvesenets fond skulle bevilges 4000 spd. årlig i budsjetterminen, - altså spd. Kirkekomiteen mente at det ikke var nødvendig med en så stor sum som Jaabæk foreslo. Den innstilte derfor at 3000 spd. ble stilt til regjeringens disposisjon i terminen for å anvendes som bidrag til almuebiblioteker. Komiteens innstilling ble vedtatt av Stortinget. I reglene for bibliotekene ble gjort den endring at det ikke skulle betales kontingent for å få låne bøker. Bevilgningen gjaldt almuebiblioteker så vel i landdistrikter som i kjøp- og ladesteder. Også for terminen bevilget Stortinget 3000 spd. Derimot ble intet bevilget for For ble bare bevilget 1200 spd. Fra 1863 falt denne bevilgning bort som post på budsjettet, og den kom først igjen i I en innstilling fra 1859 uttalte Kirkedepartementet at det antok at det offentliges medvirkning til almuebibliotekene vesentligst bør innskrenke seg til bidrag til deslike bibliotekers grunnleggelse, idet de beløp som kan påkreves til deres fortsettelse, i regelen ikke vil være større enn at de uten vanskelighet kan tilveiebringes av vedkommende distrikter selv, når saken finner deltakelse, og man, hvor denne betingelse ikke inntrer, må anse ytterligere offentlige tilskudd som spilt. BIB-2

15 Omkring biblioteker i Hammerfest 14 Den nye statsstøtte og den intense virksomhet som Eilert Sundt utfoldet, gjorde at 1850-årene og begynnelsen av 60-årene var en oppgangstid for almuebibliotekene. På sine mange reiser omkring i landet la Sundt et godt ord inn for almuebiblioteket. Ved en utstrakt brevveksling ga han veiledning i hvordan man skulle få i stand og innrette et bibliotek. Av stor betydning var hans mange artikler i Folkevennen om almuebiblioteker. I 12. årgang, 1863, gir han en meget opplysende oversikt over bibliotekenes daværende tilstand, et utdrag av beretninger som Sundt hadde fått fra 117 biblioteker. Sundt kom også med fordomsfrie merknader om bibliotekenes bokutvalg. Bokutvalget var i alminnelighet meget ensidig, enten i retning av det religiøst-oppbyggelige eller av det nyttige (jordbruksskrifter). Sundt hevdet også den underholdende litteraturs berettigelse og våget endog et forsvar for romanen og skjønnlitteraturen overhodet. Under disse forhold fikk også Hammerfest kjøpstad sitt almuebibliotek. Den 29. april 1852 innsendte Hammerfest bys formannsskap gjennom sokneprest Aars søknad om bidrag av staten til å opprette almuebibliotek for byen. Søknaden lyder så: Hammerfests Byes Formandskab ansøger underdanigst om at erholde Bidrag til Oprettelse af et Almuebibliothek i denne Bye af de ved Storthingets Beslutning af 12te August f.a. til dette Øiemed bevilgede 3000 Spd. af Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond. Paa Grund af den af Storthinget under 12. August f.a. fattede, af Deres Majestæt naadigst bifaldte Beslutning, hvorefter som Bidrag til Almuebibliothekers Oprettelse er bestemt at skulle anvendes af Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond et Beløb af 3000 Spd., og ifølge den fra det kongelige Departement for Kirke- og Undervisningsvæsenet udgaaede Opfordring, tillader Hammerfests Byes Formandskab underdanigst herved at fremkomme med Ansøgning om, at denne Bye naadigst maatte tildeles et Bidrag af ovennevnte Beløb til dermed at grundlægge et Almuebibliothek.

16 Omkring biblioteker i Hammerfest Ifølge vedlagte Afskrift af Formandskabets Forhandlingsprotocol har Formandskabet i Møde den 17de Januar d.a. vedtaget at modtage det Bidrag som naadigst maatte forundes denne Bye i det tilsigtede Øiemed, paa de Betingelser, som indeholdes i den af det kongelige Kirke- og Undervisnings-Departement udstedte Bekjendtgjørelse, hvorhos det bemærkes, at denne Commune, hvis Erhverv udelukkende bestaar i det Udbytte Fiskerierne kaster af sig, er i oeconomisk Henseende gaaet meget tilbage paa Grund af mislykkede Fiskerier, den eier intet Bibliothek, hvorimod der af Communerepresentationen i de trende sidste Aar af den heri Staden fallende Brændevinsafgift anvendt til Bøgers Anskaffelse til Uddeling blandt Almuen, saavel i Byen som i Landsognet et Beløb tilsammen stort 95 Spd., hvorav omtrendt 32 Spd. endnu ikke ere anvendte, men som agtes at henlægges til Oprettelsen af et Bibliothek i Forening med hvad der forhaabentlig fra Statens Side vil ydes. Ligesom den fattige Mand yttrer Lyst til Læsning, saa forhaabes at den Interesse, hvormed denne Sag omfattes av Communen, vil opfordre Communalbestyrelsen ogsaa for Fremtiden af de Midler, der staar til dens Raadighed at afgive passende Bidrag til et saadant Bibliotheks Vedligeholdelse og Udvidelse. 15 Det gikk ikke mindre enn 7 år før Hammerfest mottok bidrag av staten til almuebibliotek. Den 16. april 1859 sees soknepresten i Hammerfest å ha sendt prostiet kvittering for bidrag, 20 spd., til almuebibliotek i Hammerfest by, samt bidrag, 20 spd., til samme formål i landsoknet. Den 2. mai 1859 erkjenner byens formannskap å ha mottatt 20 spd. til et almuebiblioteks opprettelse i Hammerfest by. Og det gikk ytterligere 3 år før biblioteket trådte i virksomhet. Biblioteket ble åpnet i januar Til starten disponerte man rundt 90 spd. Formannskapet hadde blant annet foranstaltet en subskribsjon i byen. Man kjøpte 182 bøker. Av disse bøker var ikke mindre enn 82 av religiøst innhold, så kom 33 historiske, 29 alminnelige folkeskrifter, 26 folkelige læreskrifter, 10 geografiske og statistiske skrifter og 2 bøker, henhørende til sang. Skolebestyrer Johannes Olsen var fra begynnelsen bibliotekar. I løpet av år var det 125 personer som lånte bøker, og der ble utlånt omtrent

17 Omkring biblioteker i Hammerfest bind. Reglement for biblioteket ble først approbert i juni Fra 1864 bevilget bystyret årlig 20 spd. til biblioteket, til bibliotekarlønn 5 spd. og til anskaffelse av bøker 15 spd. Hammerfest almuebiblioteks regnskap for 1873 så slik ut: I 1860-årene fikk Hammerfest by foruten almuebiblioteket 3 andre biblioteker. Det var Hammerfest Arbeiderforenings bibliotek, Leseselskapets Leiebibliotek og borgerskolens bibliotek. På borgerskolens budsjett ble gjennom 60-årene årlig oppført 15 spd. til skolens bibliotek. Byens kondisjonerte sluttet seg sammen i et leseselskap. Leseselskapets bibliotek ble i 60-årene ledet av lærer og bokhandler Krohn og i slutten av 70-årene av undertollbetjent Randby. Dette bibliotek fikk i årenes løp et ikke ubetydelig antall bøker. I 1890 sees sakfører O. Lund å avertere Hammerfest eldre leiebiblioteks bøker, over 2000, billig til salgs under ett. Alt fra starten i 1865 arbeidde Arbeiderforeningen energisk for å få et godt bibliotek. Samtlige årganger av Folkevennen ble innkjøpt, 14 årganger av Skilling-Magazin og noen andre bøker ble forært biblioteket. I 1872 hadde dette bibliotek 200 bind, i bind, i bind og i bind.

18 Omkring biblioteker i Hammerfest Til illustrasjon av Arbeiderforeningens bokinnkjøp i 80-årene refererer vi innholdet av regning av 10. januar 1885 fra Hagens bokhandel til Hammerfest Arbeiderforening: 17

19 Omkring biblioteker i Hammerfest 18 Noe tilsvarende til det liv som i 80-årene preget Arbeiderforeningens bibliotek, finner vi ikke innen almuebiblioteket i byen. Visstnok fikk almuebiblioteket fremdeles et årlig bidrag på 80 kr., fra 1882 utredet av Samlagets overskudd. Og der ble fra år til annet innkjøpt en del nye bøker. Ved utgangen av 1879 hadde biblioteket 508 bind. Årene fikk biblioteket 119 nye bøker, slik at bokfortegnelsen i juli 1885 viser i alt 627 bind. For å belyse bokvalget nevner vi de skrifter som biblioteket ble forøkt med i 1884 og Skolebestyrer Johannes Olsen var bibliotekar like til sin død i Skolebestyrer Lorents Holmgren overtok også bibliotekarstilingen. Det var nok på denne tid mindre bra orden i bibliotekets affærer. Fra Holmgrens hånd foreligger fra denne tid en fortegnelse over Titler paa Bøger, Hammerfest Almuebibliotek tilhørende, der ere bortkomne. Fortegnelsen omfatter ikke mindre enn 210 bøker. Almuebiblioteket gikk inn. I Hammerfest folkeskoles 5-års beretning heter det: Skolen har også en boksamling på ca. 300 bind, opprinnelig benyttet

20 Omkring biblioteker i Hammerfest som almuebibliotek, men overgått til folkeskolen. Den vedlikeholdes og utvides ved en årlig bevilgning av 100 kr. 19 Ved en bevilgning av Samlaget ble i nevnte 5-år grunnen lagt til et lærerbibliotek ved folkeskolen. Ved byens brann i 1890 gikk hele det elevbibliotek som middelskolen hadde skaffet seg, tapt. En del av middelskolens lærerbibliotek ble derimot reddet. Til nytt elevbibliotek ved middelskolen ble alt i skoleåret 1890/91 innkjøpt 79 bind. Det var ikke bare i Hammerfest at almuebiblioteket gikk inn. Også flere andre steder var det ikke noe særlig liv i almuebibliotekene. Det var forskjellige ting ved selve almuebibliotekene som gjorde dem mindre livskraftige. Vi siterer noen uttalelser fra Stortinget i 1876 da man atter begynte å bevilge bidrag til disse biblioteker. Det var representanten Braadland som fremsatte forslag om at staten atter skulle yte bidrag til almuebibliotekene. Han uttalte bl.a.: At almuebibliotekene for det meste er kommet til å ligge i dødvannet eller i dvale, kan ikke nektes. Der trenges en vekkelse, en spore, og det tror jeg nærmest vil bevirkes ved en statsunderstøttelse hvorved man kan bringe friskt liv inn i saken igjen. Om årsakene til det påfallende tilbakeslag uttaltes forskjellige meninger. Representanten Bergesen ytret: jeg tror at saken den gang (i 50-årene) ble tatt altfor tidlig. Det var hos vår almue den gang ikke den tilstrekkelige leselyst og ennu mindre den tilstrekkelige lesedyktighet. Man bevilget en stor sum penger, og så skulle der med en gang fremtrylles almuebiblioteker; men det gikk altsammen på en kunstig måte, og derfor ble også disse almuebibliotekene til dels bare drivhusplanter som på mange steder, i all fall etter noen tids forløp, kom til å føre en noe sykelig tilværelse. Professor Aschehoug mente at skylden vesentlig måtte tilskrives et uheldig bokvalg. Det var et ensidig utvalg av oppbyggelsesskrifter, kjedelige agronomiske bøker og dårlige romaner. Han ville støtte saken, men mente at en del av pengene burde brukes til billige utgaver af rigtig gode Bøger. Han antydet også at det var ønskelig at det ble ført noen kontroll med anskaffelsen av bøkerne.

21 Omkring biblioteker i Hammerfest 20 Braadlands forslag om bevilgning av 2000 spd. for ble vedtatt. Fra da av har Stortinget hvert år bevilget bidrag til almuebiblioteker eller folkebiblioteker som snart ble det alminnelige navn på disse biblioteker. Fra 1876 til 1885 bevilget Stortinget 8000 kr. årlig, og de følgende år noe stigende beløp, slik at bevilgningen i 1897 utgjorde kr. Under disse forhold var det visstnok flere og flere kommuner som søkte om og som fikk statsbidrag til sine folkebiblioteker. Tallet på de biblioteker som fikk statsbidrag steg således fra 98 i 1876 til 116 i 1882 og til 269 i Men der skjedde liten eller ingen forandring i vårt primitive bibliotekstell. Det var først fra århundreskiftet av at det inntrådte vesentlig bedring i bibliotekstellet i vårt land. Menn som H. Tambs Lyche og Haakon Nyhuus hadde vært i USA, og der hadde de lært å kjenne et høyt utviklet bibliotekstell. H. Tambs Lyche, ingeniør og unitarprest, kom i 1892 tilbake til hjemlandet og ble redaktør av tidsskriftet Kringsjaa. I dette tidsskrift viste Tambs Lyche seg straks som en fanatisk biblioteksvenn: Biblioteker er vel så viktige som skoler Stat og kommune har ikke gjort sin skyldighet forinnen hver bygd har sitt lille bibliotek hvor alle og enhver kan få låne tidens beste verker. Ved beskrivelser av utenlandske biblioteker søkte han å åpne sine landsmenns øyne for at her var et felt hvor vi sto langt tilbake. Med de amerikanske biblioteker som forbilde skulle de norske folkebiblioteker reises. Først gjaldt det å modernisere hovedstadens bibliotek, det Deichmanske bibliotek. Sammen med bibliotekar J.B. Halvorsen og amanuensis Karl Fischer ved Universitetsbiblioteket sendte Lyche i november 1896 forslag til Kristiania formannskap om at Deichmans bibliotek burde omordnes og utvides. I mai 1898 vedtok bystyret at Deichmans bibliotek skulle reorganiseres. Til å gjennomføre reorganisasjonen ble utsett Haakon Nyhuus. Nyhuus var nettop kommet hjem fra USA hvor han i en del år hadde arbeidd ved folkebiblioteker i Chicago. Ved Tambs Lyches agitasjon og ved nyordingen av Deichmans bibliotek ble oppmerksomheten vakt for manglene ved vårt bibliotekvesen overhodet. Den 1. februar 1901 anmodet kirkestatsråd Wexelsen byråsjef J.V. Heiberg, Haakon Nyhuus og Karl Fischer om å tre sammen i en

22 Omkring biblioteker i Hammerfest komite og å avgi uttalelse om hva der burde gjøres for å fremme folkebiblioteksaken i vårt land. Alt den 23. september s.å. hadde komiteen ferdig sin uttalelse til departementet. Uttalelsen foreligger i et særtrykk med titelen Folkebogsamlinger i Norge, deres historie, nuværende tilstand samt forslag til en nyordning (Kra 1901). Den er også trykt som bilag til St.prp. nr.1, IV, 8, (Stort.Forh., , I,a.) Som de mest betydningsfulle mangler fremholder komiteen: Bibliotekene har ikke noen veiledning ved kjøp av bøker, de savner kjennskap til ordning av en boksamling, det føres ikke noen kontroll med bibliotekenes benyttelse, det er ikke noe samarbeide mellom bibliotekene. Komiteen foreslår at det utarbeides en katalog over bøker som passer for folkebibliotekene, og at det kontor i Kirkedepartementet som arbeider med folkebibliotekene, får til assistanse en bibliotekkyndig mann. Komiteens uttalelse vakte stor oppmerksomhet. Kirkedepartementet og også Stortingets kirkekomite ga komiteen sin støtte. I 1902 vedtok Stortinget enstemmig forslag om sakkyndig hjelp til departementet i biblioteksaker. Samme år ble Haakon Nyhuus ansatt som bibliotekkonsulent for Kirkedepartementet. Han ble i 1906 etterfulgt av Karl Fischer. De synsmåter som bibliotek-komiteen av 1901 fremholdt, ble grunnlaget for utviklingen av bibliotekvesenet i vårt land til vi fikk bibliotekloven av Det ble lagt vekt på å skaffe bibliotekene bedre bøker og bedre stell. En stor katalog for folkebibliotekene ble sendt ut i Samme år traff departementet overenskomst med bokbinderfirmaet J.M. Stenersen i Oslo om innbinding og ekspedisjon av bøker til bibliotekene og om lager av bibliotekmateriell. Vi fikk Folkeboksamlingenes Ekspedisjon. 21 Også i Hammerfest begynte man nå å røre på seg for å få i stand et folkebibliotek for byen. I 1902 sendte overlærer Torkildsen m.fl. søknad til Hammerfest Sparebank om bidrag til folkebibliotek. Men opptakten til folkebibliotek i byen markeres ved følgende skriv av skoledirektør Thomassen: I møde i dag besluttede ordfører Hansen, overlærer Bødtker og