NY LÆREPLAN I GRUNNSKOLEN!

Transkript

1 NY LÆREPLAN I GRUNNSKOLEN! MÅL: Norges Jeger- og Fiskerforbund ønsker å gi elever i grunnskolen opplæring i bruk av naturen, å få et større innblikk i tradisjonell jakt og fiske i ferskvann og saltvann, samt gi elevene et riktig bilde av norske friluftstradisjoner. Jakt og fiskeglede til alle for alltid 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Kunnskapsløftet s. 3 Hva sier L06 og det enkelte fag om hva eleven skal kunne s. 5 Forankring til L06 s. 7 Aktiviteter knyttet til L06 s. 8 Aktiviteter fiske s. 12 Aktiviteter jakt og fangst s. 16 Aktiviteter friluftsliv generelt s. 18 Kilder, annen informasjon s. 20 2

3 Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning til hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Reformen medfører en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring(1.13.). Reformen starter høsten 2006 for elevene på trinn i grunnskolen og på første trinn i videregående opplæring. Høsten 2007 innføres reformen på 10.trinn i grunnskolen og på 2.trinn i videregående opplæring. Hvorfor ny reform i skolen? Mye er bra i norsk skole, men mye kan også bli bedre. Internasjonale studier har vist at norske elever kommer dårligere ut enn elever i land vi gjerne sammenligner oss med når det gjelder grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Evalueringer av tidligere reformer viser også at det er store forskjeller i norsk skole, og at det er systematiske forskjeller mellom elever som følge av kjønn og sosial og etnisk bakgrunn. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og den kompetansen de trenger for å klare seg i livet. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner, uansett sosial eller etnisk bakgrunn. Med Kunnskapsløftet skal vi sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring, slik at elevene får gode forutsetninger for å møte kunnskapssamfunnet. Retten til spesialundervisning skal bestå som i dag. Hva er nytt? Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet: Ny læreplan for alle fag med tydelige mål for hva elevene skal kunne Grunnleggende ferdigheter styrkes Mer vekt på tilpasset opplæring Lokal handlefrihet mht. læringsmetoder og organisering av skolehverdagen Obligatorisk 2. fremmedspråk og et nytt programfag på ungdomstrinnet Økt timetall i grunnskolen. Norsk, matematikk, kroppsøving og naturfag får flere timer, men uten at dette går på bekostning av andre fag Opptakskrav til lærerutdanningen Storstilt satsing på kompetanseutvikling for lærere, instruktører og skoleledere med en samlet ramme på tre milliarder kroner Nye lærebøker i alle fag i grunnskolen Grunnleggende ferdigheter Skolen skal legge mer vekt på å utvikle de grunnleggende ferdighetene som er grunnlaget for all annen læring: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne skrive Å kunne bruke digitale verktøy Disse grunnleggende ferdighetene er innarbeidet i læreplanen i alle fag. Alle lærere har derfor et ansvar for at elever og lærlinger får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. Lese og skriveopplæringen skal begynne fra første trinn i grunnskolen. Lokal handlefrihet For å øke mulighetene for tilpasset opplæring blir det anledning til å omdisponere inntil 25 prosent av timene i det enkelte fag. Det vil for eksempel si at en elev som er flink i samfunnsfag, men som sliter med skriving, kan få bruke inntil 25 prosent av tiden som skulle vært brukt på samfunnsfag, til å trene seg på skriving. Den samme eleven kan også få anledning til å fordype seg mer i samfunnsfag, så lenge målene i de andre fagene blir nådd. Ordningen gir både teoretiske elever og praktisk sterke elever muligheten til å få større faglige utfordringer og dermed bedre tilpasset opplæring. 3

4 En slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanen for faget blir ivaretatt og at den enkelte elev/lærling/foresatte gir samtykke til det. Kommunen som skoleeier har uansett det juridiske ansvaret for opplæring. Kompetanseutvikling Det er utarbeidet en overordnet strategi for kompetanseutvikling av lærere, skoleledere og instruktører som en del av Kunnskapsløftet. Formålet er å gi kompetanse og motivasjon til å møte de utfordringene som følger med reformen, bl.a innføringen av den nye læreplanen. Med utgangspunkt i denne strategien utarbeider den enkelte kommune og fylkeskommune konkrete planer for kompetanseutvikling av sine lærere og skoleledere. Denne ekstraordinære satsingen på kompetanseutvikling skal finansieres av staten. I tillegg kommer skoleeiernes ordinære tiltak for etter og videreutdanning. Barne- og ungdomstrinnet Oppdelingen i småskoletrinn og mellomtrinn i grunnskolen faller bort. Grunnskolen skal fra nå av ha ett barnetrinn (1.-7. trinn) og et ungdomstrinn ( trinn). Timetallet for hvert fag er fastsatt for barnetrinnet som helhet. Dette vil gi skolen større muligheter for å få til en bedre sammenheng i opplæringen. Programfag på ungdomstrinnet For å gi elevene smaksprøver på fag fra videregående opplæring, blir et nytt programfag innført på ungdomstrinnet. Alle skoler skal ha tilbud om programfag fra minimum ett studieforberedende og et yrkesforberedende utdanningsprogram. Innholdet i programfagene skal utformes ut fra lokale forutsetninger, gjerne i samarbeid med videregående skoler og næringslivet på stedet. Opplæringen kan godt legges utenfor skolen. På denne måten får elevene mulighet til å velge ut fra sine evner og interesser, og de får bedre grunnlag for å velge videregående opplæring ut fra egne erfaringer. I skoleårene og gis det som alternativ til programfag til valg mulighet til å videreføre skolens og elevens valg på ungdomstrinnet innenfor den fastsatte timerammen for programfag til valg. Programfag til valg blir obligatorisk fra skoleåret Slik blir Kunnskapsløftet innført Skoleåret Over 200 grunnskoler starter opp med hele eller deler av den nye læreplanen Skoleåret Reformen starter! trinn i grunnskolen og 1. trinn i videregående skole tar i bruk de nye Her finner du alle nye læreplaner for grunnskolen: 4

5 Hva sier L06 og det enkelte fag om hva eleven skal kunne? ( her er bare de viktigste fagene tatt med, sett fra vår side) NATURFAG Formålet med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet og er på den måten en del av vår kulturarv Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknoloi, samfunn og forskning. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. HOVEDOMRÅDER I FAGET ( I L06 finner en utfyllende beskrivelser av hvert område) trinn Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknoologi og design KROPPSØVING Formålet med faget Rørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det er difor viktig å gje barn og unge føresetnader for å vere med å utvikle ferdigheiter i idrett og andre aktivitetar i rørslekulturen, og for å ferdast og opphalde seg i naturen. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, dans og friluftsliv, der elevane ut frå eigne føresetnader skal kunne oppleve meistring og meistringsglede. Det skal og vere med å gje elevane natuopplevingar og innsikt i å nytte naturen til idrett og friluftsliv på ein miljøvennleg måte. HOVEDOMRÅDE I FAGET ( I L06 finner en utfyllende beskrivelser av hvert område) 1.-4.trinn Aktivitet i ulike rørslemiljø 5.-7.trinn Idrettsaktivitet og dans Friluftsliv Idrett og dans Friluftsliv Trening og livsstil MATEMATIKK Føremål med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å utforske universet, for å systematisere erfaringar og for å beskrive og forstår samanhengar i naturen og i samfunnet. Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor viktig det er. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdighetstrening. 5

6 I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, former, strukturar og samanhengar i faget. HOVEDOMRÅDE FOR FAGET ( I L06 finner en utfyllende beskrivelser av hvert område) 1.-4.trinn Tal Geometri Måling Statistikk 5.-7.trinn Tal og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsynlighet(nn: sannsyn) trinn Tal og algebra Geometri Måling Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Funksjonar MAT OG HELSE Føremål med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velvære. Matvanane våre reflekterer både individuelle val, kulturelle uttrykk og religiøse overtydningar, og er på den måten ein sentral del av identiteten vår. I eit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur Som skapande fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering og utvikling av kritisk skjønn knytt til mat og måltid. Faget mat og helse er ein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Praktisk skapande arbeid står sentralt, der ein legg vekt på ferdigheter, utprøving og kreativitet er sentralt. HOVEDOMRÅDE FOR FAGET ( I L06 finner en utfyllende beskrivelser av hvert område) trinn Mat og livsstil Mat og kultur Mat og forbruk Norsk Formål med faget Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkeltes språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig utvikle tanker, utforske nye verdener og stå fram med egne meninger og vurderinger. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. HOVEDOMRÅDE FOR FAGET ( I L06 finner en utfyllende beskrivelser av hvert område) trinn Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur 6

7 Forankring til L06 Det meningssøkende menneske. I L06 står det blant annet å lese: Opplæringen skal ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner den hjemlige historie og de særdrag om vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. (L06 s.5) Denne delen er også sentral i NJFF sitt undervisningstilbud da mange av aktivitetene har sitt utspring fra den norske friluftstradisjonen. Jakt, fangst og fiske er eksempel på slike aktiviteter hvor elevene blir bedre kjent med vår historie både nasjonalt og lokalt. I tillegg er det mennesker, både barn og voksne som deltar i våre undervisningsopplegg som har en annen kulturell bakgrunn. Det skapende menneske. Det skapende menneske er i stor grad tilstede i undervisningstilbudet. Mange av aktivitetene krever en viss form for kreativ tenking både blant elever og veiledere. For å få til dette fokuseres det på nysgjerrighet som en metode for å oppnå det ønskede resultat. L06 sier her at nysgjerrighet er en naturkraft og således et forbilde for utvikling og læring. Opplæringen skal møte barn på deres egne prinsipper og samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. (L06 s.6) Det arbeidende mennesket I opplæringen skal elevene få innsyn i variasjon og bredden i vårt arbeidsliv, samt formidle kunnskaper og ferdigheter for aktiv deltakelse i det. Vårt mål er å fokusere på de muligheter friluftsaktivitetene har, kontra den teknologiske utviklingen som har og fremdeles foregår i vårt samfunn. Gjennom våre aktiviteter har vi muligheter til å skape gode fremtidige holdninger overfor vår natur. Tilpassa opplæring til alle er også et mål i L06 og dette tar vi høyeste grad hensyn til i vår undervisning. Erfaringene viser også gang på gang at elever som kanskje ikke utmerker seg spesielt i forhold til teoretiske oppgaver, gjennom våre praktiske oppgaver får muligheten til å vise at også de har kvaliteter som kan bidra til noe. Dette gir igjen sosiale ferdigheter som andre elever legger merke til. Det fokuseres også på læring gjennom samarbeid. Dette er et viktig mål både i L06 og i våre mål for undervisningen. En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. Læreren avgjør ved sin væremåte både om elevens interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. (L06 s.12) Det allmenndannede mennesket Konkrete kunnskaper om mennesker, samfunn og natur gir overblikk og perspektiv. Dette målet oppnås ved tverrfaglig samarbeid. Det vil i en slik sammenheng være viktig for NJFF å knytte til seg personer fra ulike miljøer for nettopp å nå dette målet. Til en viss grad blir dette gjort i vårt prosjekt. Det samarbeidende mennesket Utvikling av personlige egenskaper er viktig for våre barn. Vi er ikke like alle sammen, og dette kommer til uttrykk gjennom våre aktiviteter, både sosiale og praktiske, men ved å legge til rette for samarbeid på tvers av disse gruppene mener vi å legge til rette for at elevene utvikler disse ferdighetene sammen. NJFF mener også at det er viktig å skape relasjoner mellom generasjoner og bruker følgelig også representanter fra forelde og besteforeldregenerasjonen i noen sammenhenger. Det miljøbevisste mennesket. Siden vårt prosjekt i stor faglig grad er knyttet til dette menneskesynet er det naturlig at det blir fokusert en del på dette gjennom våre aktiviteter. Våre målsetninger henger også nøye sammen med målsetningene i L06. Vi har alle et ansvar for vårt eget naturmiljø. I sammenheng med den indistruelle revolusjonen vi har hatt og fremdeles er vitne til er det viktig for oss som jobber med disse spørsmålene å videreføre holdninger som bevisstgjør miljøproblemene lokalt og globalt. Selvfølgelig er det bra at våre helse- og levekår er hevet, men vi bør gjøre våre barn oppmerksomme på at medaljen også har en bakside som vi må passe på. Vi kan ikke fornekte at kunnskap og ny teknologi har utvidet rommet for inngrep både i menneskelivet og naturen. Bevisstgjøring av dette kan etter vår mening best gjøres ved å skape gode holdninger overfor naturen vi alle er avhengig av. Det blir i alle våre aktiviteter lagt inn en del holdnings skapende arbeid. 7

8 AKTIVITETER KNYTTET TIL L06 Opplæringen må gi rom for at alle elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg. Øvelser og praktisk arbeid må derfor ha en vektig og integrert plass i opplæringen. (L06 s.11) En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. Læreren avgjør ved sin væremåte både om elevens interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. (L06 s. 12) 8

9 Norges Jeger- og Fiskerforbund ønsker å gi elever i grunnskolen opplæring i bruk av naturen, å få et større innblikk i tradisjonell jakt og fiske i ferskvann og saltvann, samt gi elevene et riktig bilde av norske friluftstradisjoner. Mange av våre barn og unge har i dag ikke noe tilbud på dette plan. Norges Jeger- og Fiskerforbund ønsker å gi skolene et undervisningstilbud. Vi ønsker å bruke nærmiljøet til jakt, fiske og friluftsliv og integrere dette i ulike fag, samtidig som tilbudet bygger opp under L06. Målet er at kommende generasjoner skal bli glad i naturen, og med jakt og fiske som innfallsvinkel, tilegne seg kunnskap og erfaringer som gjør dette til en livslang interesse. Hovedide`: Norges Jeger- og Fiskerforbund (fylkeslag) ønsker å tilby skoler i fylket å være med på undervisning i jakt, fiske og friluftsliv i nærmiljøet. Gjennom læring og erfaring vil barn og unge bli kjent med fiske og friluftsliv og tilegne seg kunnskap om naturen. Mål: Prosjektets mål er å stimulere til friluftsliv og gi barn og unge muligheter til meningsfylt fritid ved å videreføre våre gode jakt, fiske- og friluftstradisjoner gjennom skoleverket. NJFF (fylkeslag) vil tilby aktivitetsbasert undervisning. Undervisningen blir tilpasset, om mulig læreplanverket for det aktuelle klassetrinn og fag, samt lærerens ønsker. Bakgrunn: Utgangspunktet for denne satsingen er et ønske om at barn og unge i fylke skal oppleve naturen og dra nytte av alt det naturen kan gi oss. I en skolehverdag som stadig blir mer og mer teoretisk krevende har elevene behov for å ta til seg læring i andre omgivelser enn klasserommet. Det er også en kjent sak at barn og unge tilbringer mindre tid ute i naturen nå enn for få år tilbake. Norges Jeger- og Fiskerforbund vil ta dette på alvor, og derfor vil vi få til et samarbeid med skolen å tilby et undervisningsopplegg som går på våre kjerneaktiviteter. NJFF sitter på mye kunnskap innenfor feltene jakt, fiske og friluftsliv. Denne kunnskapen har vi lyst til å dele med elvene i skolen. Mange skoler har lærere som har stor kunnskap om friluftsliv, men ofte er problemet at skolen ikke har utstyr og ressurser nok til å gjennomføre jakt, fiske og friluftsliv i skolen. NJFF vil stille med nødvendig utstyr til undervisningen. Alt fra fiskestenger til flytevester og båt. NJFF vil samarbeide med skolen og lærerne i utarbeidelsen av undervisningsopplegg så langt som mulig for best mulig utnyttelse av opplegget. På den måten kan vi også utarbeide et prosjekt som kan strekke seg over en lengre periode om ønskelig. Arbeidsformer: Undervisningen vil i hovedsak bli lagt til nærmiljøet. Det er her mesteparten av undervisningen vil foregå. Her vil elevene få opplæring i fiske med stang (mark, sluk, flue), garnsetting, fiskeredskap, fiskemetoder, fiskebiologi, prøvefiske med mer. Kultiveringstiltak som rydding av terreng, bygge stier i marka eller langs elva er også tiltak som NJFF vil prioritere. Dette kan også legges inn som praktisk prosjektarbeid over et helt skoleår. Vi ser for oss at planleggingsfasen i en viss grad vil foregå sammen med læreren på det aktuelle klassetrinn, slik at mål i læreplanen blir fulgt. Vi vil også samarbeide nært med kjentfolk i nærmiljøet slik at vi får maksimalt utbytte av undervisningen. Hele hensikten er at elevene skal bli kjent med nærmiljøet sitt, slik at de kan bruke det både i skole- og fritid. Undervisningen vil bli tilpasset årstiden med ulike typer friluftsaktiviteter. Vi vil bruke de mulighetene som er, og følge naturens rytme. AKTIVITETER Nedenfor følger noen eksempler på aktiviteter til ulike årstider. Noen aktiviteter kan gjennomføres uansett årstid. 9

10 ÅRSTID AKTIVITETER Skolestart høst - Fiske med stang, mark, sluk, flue - Fiske med garn - Filetering av fisk - Fiskebiologi - Grilling av fangst - Generell oppførsel i naturen - Kultivering - Opplæringsjakt - Observasjon/postering med jeger - Jaktstier Vinterhalvåret - Fluebinding - Isfiske - Bål og tradisjonelt friluftsliv - Fiskeredskap og metoder - Produsere egne sluker - Opplæringsjakt - Observasjon/postering med jeger - Jaktstier Vår mot sommerferie - Prøvefiske - Bruk av garn for undersøkelser i ulike vann - Besøk på fiskeanlegg, produksjon av fisk til utsetting - Leir / lavu liv - Arbeid med gamle jakt, fiske og fangstredskaper 10

11 Instruktører: NJFF har ansatt egne instruktører til dette prosjektet. I tilegg har vi medlemmer, sportsfiske og jaktinstruktører i ulike utvalg og lokalforeninger som i visse tilfeller kan være med å bidra i undervisningen. Instruktøren står for den praktiske gjennomføringen for elevene. Instruktøren tilpasser opplegget etter skolens og lærerens ønsker så langt det er mulig. Økonomi: Dette tilbudet skal være et non profitt prosjekt. NJFF har ikke til hensikt å gjøre dette til et kommersielt prosjekt. Skolene blir fakturert med kr. - pr.time pluss kjøreutgifter. Disse inntektene skal finansiere lønn til instruktør og innkjøp / vedlikehold av utstyr. Finansiering: For skolene: Skolene kan søke støtte til finansiering av undervisningstilbudet. Mulige støttepartnere for skolene kan være kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, lokale sponsorer med flere. For NJFF: sentrale fond / stiftelser ulike departement sponsorer Fylkeslag: fylkeskommunen, kulturavdeling, helseavdeling (Fysak, Go` helse) fylkesmannen, miljøvernavdeling, landbruksavdeling fond / stiftelser lokale sponsorer (eks Statkraft) kommuner (spillemidler ifht samarbeidsprosjekt om gapahuker med mer.) 11

12 Aktiviteter fiske Fluebinding Trinn: Varighet: 3 t ( dette tilpasses etter gruppens størrelse ) Opplegg: Eleven møter på egnet sted, f.eks klasserommet. Instruktør har med alt nødvendig utstyr for aktiviteten. Instruktør tar for seg hvordan vi lager en flue og hvorfor vi utøver fluefiske som en metode for å fange fisk. Her kan det taes med ulike fluetyper, våtflue, tørrflue, nymfe med mer. Fluenes oppførsel i vannet, og fiskens matvaner er det også nyttig for elevene å kunne noe om. Elevene (to og to sammen) får deretter utlevert alt utstyr som trengs for å binde sin egen flue. Instruktøren skal bruke god til med hver enkelt elev får at de på en best mulig måte skal mestre fluebinding. Mål/resultat: Elevene får en innføring i fluebinding og hvorfor vi bruker flue som redskap i jakten på fisken. L06: - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) -beskrive kjennetegn ved virveldyr, og forklare funksjonen til de viktigste organene (mål etter 7.trinn i naturfag) Fluefiske Trinn: Varighet: 3 t (dette tilpasses etter instruktørens vurdering) Opplegg: Elevene møter på egnet sted. Her har veileder med seg utstyr som alle får prøve. Det lønner seg å starte med kasting på en stort åpnet område, slik at elevene slipper å tenke på plass til baksleng med mer. Det anbefales at det kun er små grupper som er med til enhver tid. Her er det viktig at instruktøren tenker pedagogisk riktig. Fluekasting er enkelt å prestere for noen, mens andre ikke får samme utbytte i starten. Instruktøren bruker god tid til å vise hvordan selve fluekastingen utføres, og lar deretter elevene selv få prøve. Instruktøren bruker god tid på hver elev slik at de føler de mestrer oppgaven. Viktigheten av kraftoverføring og kroppsbevegelse er viktig. Etter hvert kan elevene få kaste i vann, og deretter ha på en flue. Flua kan være den som eleven har laget i en fluebindingstime tidligere. Dette er med på å gi eleven mer status overfor seg selv og egne ferdigheter. Mål/resultat: Elevene får en innføring i et populært fiske, samt viktigheten av fokus på egen konsentrasjon for å få et bra resultat. L06: - beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg (mål etter 7.årstinn naturfag) - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner ( mål etter 10.trinn naturfag) 12

13 Stangfiske med mark og sluk Trinn: Varighet: Halv eller hel dag Opplegg: Elevene møter instruktøren på avtalt sted. Dette bør være i nærområdet til skolen, slik at det er enkelt for skolen å bruke fiskeplassen i ettertid. Sørg for at det er en god fiskeplass, der det er STORE sjanser for å få fisk!! Instruktøren har med alt nødvendig utstyr som trengs. Erfaringsmessig fungerer det best når to elever deler på en stang. Dette kan selvfølgelig tilpasses både alder og sammensetting av elevgruppen. Instruktøren gir elevene en innføring i stang og snelle oppbygging, kastemetoder, marken eller sluken sin funksjon, hvordan oppfatter fisken redskapet, gode fiskeplasser, fiskemetoder (høyt i vannet, lavt i vannet osv ), fiskens vandringsmønster (spesielt i ferskvann) med mer. All fangst bør tilberedes på stedet. Gjerne tilbered fisken på ulike måter. Dette avhenger selvfølgelig av disponibel tid. La elevene være med på sløying av fisken, helst bør de gjøre det selv. Det er alltid spennende å få vite hva som er inni fisken. Det er ikke alltid like lett å se, derfor kan det være lurt å ha med en plansje som viser fiskens indre organer i tillegg. Mål/resultat: Elevene får opplæring i en tradisjonsrik sportsfiskemetode. De får erfare hvordan dette fisket foregår og opplæring i mange punkter knyttet il fisket. Tilbereding av mat er også viktig for barna. Forhåpentligvis får barna fisk, med den positive effekten det gir. L06: - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (mål etter 2.årstrinn naturfag) -delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert (mål etter 2.årstrinn naturfag) - lage trygg mat (mål etter 4.trinn i mat og helse) - undersøke ulike matvarer (mål etter 4.årstrinn i mat og helse) - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - skape og prøve ut nye retter fra ulike råvarer (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) Isfiske Trinn: Varighet: Halv til hel dag Opplegg: Elevene møter instruktøren på avtalt sted. Instruktøren gir elevene en innføring i isfiske, der utstyr og fiskemetoder står i fokus. Instruktøren bør også fortelle om sikkerhet og forsiktighets regler på islagte vann. Her finnes det materiale som NJFF har gitt ut sammen med blant annet sikkerhetsline og ispigger i skolesettene. Instruktøren er så behjelpelig med å bore hull. Det er lurt å ha med flere bor, slik at flere kan hjelpe til. All fangst bør tilberedes på stedet. Gjerne tilbered fisken på ulike måter. Dette avhenger selvfølgelig av disponibel tid. La elevene være med på sløying av fisken, helst bør de gjøre det selv. Det er alltid spennende å få vite hva som er inni fisken. Det er ikke alltid like lett å se, derfor kan det være lurt å ha med en plansje som viser fiskens indre organer i tillegg. Aktiviteten kan gjerne kombineres med at elevene selv får være med på å lage egne pilkestikker i forkant av fisketuren. Det er en ekstra gevinst for elevene å fiske med egenprodusert utstyr. Mål/resultat: Elevene får opplæring i en tradisjonsrik sportsfiskemetode. De får erfare hvordan dette fisket foregår og opplæring i mange punkter knyttet il fisket. Tilbereding av mat er også viktig for barna. Forhåpentligvis får barna fisk, med den positive effekten det gir. L06: - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter (mål etter 4.årstrinn i naturfag) 13

14 - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (mål etter 2.årstrinn naturfag) -delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert (mål etter 2.årstrinn naturfag) - lage trygg mat (mål etter 4.trinn i mat og helse) - undersøke ulike matvarer (mål etter 4.årstrinn i mat og helse) - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - skape og prøve ut nye retter fra ulike råvarer (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) Garnfiske (+tynningsfiske, prøvefiske) Trinn: Varighet: Halv til hel dag Opplegg: Elevene møter instruktøren på avtalt sted. Kvelden før har NJFF event. I samarbeid med noen av elevene satt ut garn. Mengden garn som settes vil avhenge av vannets kapasitet og antall elever. Det er viktig at alle elevene får bli med å dra garn. Erfaringsmessig er det noe av det mest spennende for elevene. Garnfiske er en aktivitet der det er veldig greit å ha med seg flere instruktører, eller å ha lærere tilgjengelig som kan bistå. Når garna er kommet på land, blir elevene med på å ta ut fisken. Om det er tid til det, foretas måling av lengde, vekt, studere fiskens indre organer med mer. Denne aktiviteten egner seg godt som en prosjektoppgave for elevene, som kan følges opp over tid. Tilberedning av fisk på ulike måter med ulikt tilbehør er noe som hører med. Overskuddsfisk kan for eksempel taes med på skolen til bruk i faget mat og helse. Mål/resultat: Elvene får bli med å fiske med garn, se økologiske faktorer som påvirker fisken, tilberede mat (vise at også småfisk er en matressurs) L06: - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (mål etter 2.årstrinn naturfag) -delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert (mål etter 2.årstrinn naturfag) - lage trygg mat (mål etter 4.trinn i mat og helse) - undersøke ulike matvarer (mål etter 4.årstrinn i mat og helse) - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - skape og prøve ut nye retter fra ulike råvarer (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tallstørrelser (mål etter 2.årstrinn matematikk) - utvikle å bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret (mål etter 4.årstrinn matematikk) - bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner (mål etter 4.årstrinn matematikk) - velge egnede måleinstrumenter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke å vurdere måleinstrument og måleintstrumenter i praktisk måling, og drøfte presisjon å måleusikkerhet (mål etter 10.årstrinn i matematikk) - lage sammensatte tekster med bilder (mål etter 7. årstrinn i norsk) - skrive fortellinger, dikt og sakpreget tekst (mål etter 4.årstrinn i norsk) - ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning (mål etter 4.årstrinn i norsk) 14

15 Oterfiske Trinn: Varighet: 3 timer Opplegg: Elevene møter NJFF på avtalt sted. Instruktøren har alt av utstyr som er nødvendig. Så lenge båt er nødvendig er det alltid lurt å be skolen sjekke ut muligheter i nærområdet for å låne. Elevene får først en innføring i selve fiskemetoden. Dette er ikke et enkelt fiske og resultatet avhenger av elevenes innsats og disiplin. Oterfiske er en naturlig oppfølging til fluebindingsaktiviteten. Fangst tilberedes på den måten som passer inn i tidsbruken. Undersøkelse av fiskens indre bør også legges inn i aktiviteten om tiden strekker til. Mål/resultat: Oterfiske er et spennende fiske med lange tradisjoner i Norge. Dette er en form for fiske som krever det meste av eleven innen konsentrasjon og tålmodighet, men som er meget morsomt. Elevene får også en innføring i praktisk fiske og fiskens bevegelsesmønster. L06: - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (mål etter 2.årstrinn naturfag) -delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert (mål etter 2.årstrinn naturfag) - lage trygg mat (mål etter 4.trinn i mat og helse) - undersøke ulike matvarer (mål etter 4.årstrinn i mat og helse) - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - skape og prøve ut nye retter fra ulike råvarer (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tallstørrelser (mål etter 2.årstrinn matematikk) - utvikle å bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret (mål etter 4.årstrinn matematikk) - bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner (mål etter 4.årstrinn matematikk) - velge egnede måleinstrumenter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke å vurdere måleinstrument og måleintstrumenter i praktisk måling, og drøfte presisjon å måleusikkerhet (mål etter 10.årstrinn i matematikk) - lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (mål etter 2.årstrinn i norsk) - lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres (mål etter 7.årstrinn i norsk) - planlegge å gjennomføre friluftsaktiviteter og praktisere trygg ferdsel under varierte værforhold (mål etter 7.årstrinn kroppsøving) - praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø (mål etter 10.årstrinn kroppsøving) - ferdes på og ved vann og redegjøre for ulike farer (mål etter 4.årstrinn kroppsøving) - fortelle fra egne opplevelser med ulike aktiviteter (mål etter 4.årstrinn kroppsøving) Orientering Trinn: Varighet: Halv dag, alt etter omfanget på aktiviteten Opplegg: NJFF har ansvaret for orientering tilknyttet kroppsøvingstimene for eksempel. Instruktør har utarbeidet eget materiale tilpasset området og klassetrinnet. Elvene får opplæring i bruk av kart og kompass, GPS om dette er tilgjengelig. På hver koordinat kan det være ulike praktiske oppgaver som elevene skal utføre. Det kan være presisjonskasting med fiskestang, tenning av bål med mer. Mål/resultat: Elevene får testet egne ferdigheter innen orientering i terreng. Samarbeid med hverandre i valg av retning med mer. L06: - vise evne til samhandling i ulike aktiviteter (mål etter 4.årstrinn kroppsøving) - lage å bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet (mål etter 4.årstrinn kroppsøving) 15

16 - orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjente terreng ( mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter som en kan orientere seg på (mål etter 10.årstrinn i kroppsøving) - praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø (mål etter 10.årstrinn kroppsøving) Aktiviteter jakt og fangst Møte med jeger og hund Trinn: Varighet: Halv dag Opplegg: Elevene møter opp på angitt sted. Der venter instruktør fra NJFF sammen med jeger og hans/hennes hund. Jegeren forteller om hvorfor han/hun jakter, hvilken jakt som bedrives og hva jegeren synes er viktig å tenke på i forbindelse med utøvelsen av jakten. Hundens oppgaver tilknyttet jakten, og demonstrasjon av ulike oppgaver hunden har blir også vist. Jeger demonstrerer geværet, sikkerhet rundt skyting med mer. Mål/resultat: Jakt har lange og viktige tradisjoner i Norge. Ved at elevene får dette møtet med jeger og hund, vil de få et innblikk i hvorfor vi jakter i dag, og forskjellen på matauk og høstingsprinsippet. Et viktig resultat er også at elevene får gjøre seg opp sin personlig mening om jakt gjennom møtet med jeger og hund. L06: - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (mål etter 2.årstrinn naturfag) - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) -samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene natur og miljø, IKT og samfunn (mål etter 7.årstrinn i KRL) - føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn (mål etter 10.årstrinn i KRL) - føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (mål etter 4.årstrinn i KRL) - skrive fortellinger, dikt og sakpreget tekst (mål etter 4.årstrinn i norsk) - ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning (mål etter 4.årstrinn i norsk) Jaktsti Trinn: Varighet: Halv dag Opplegg: Elevene møter opp på avtalt sted. Instruktøren har på forhånd lagt ut oppgavene. Oppgaver kan være artskunnskap, sportegn, skyting med luftgevær, bueskyting med mer. Mål/resultat: Elevene får prøvd sin kunnskap knyttet til skyting, våpenhåndtering, natur og jakt. L06: - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (mål etter 2.årstrinn naturfag) - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) -samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene natur og miljø, IKT og samfunn (mål etter 7.årstrinn i KRL) - føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn (mål etter 10.årstrinn i KRL) - føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (mål etter 4.årstrinn i KRL) 16

17 Snarefangst rype Trinn: Varighet: Hel dag Opplegg: Elevene møter opp på avtalt sted, der de møter instruktør fra NJFF og eventuelt lokal JFF. Alle går i samlet flokk inn til området hvor snarene skal settes opp. Hver elev får sette opp sin snare. Dette kan også kombineres med å se etter sportegn, arrangere en natursti eller annet. Dette avhenger av hvor lang tid man har disponibel. Etter et par dager drar elevene tilbake, Alle elevene får være med å sjekke ut sin snare. Til dette må det også settes av en hel skoledag. Fangsten bør tilberedes slik at elevene får et innblikk i rypa som matressurs også. Mål/resultat: Snarefangst av rype er en jaktform med lange tradisjoner i Norge. Ved å ta med elevene på denne aktiviteten får de selv erfare hvordan dette gjøres. Å ha med lokalkjente folk kan også elevene få et innblikk i dette stedet sine tradisjoner med snarefangst. L06: -samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene natur og miljø, IKT og samfunn (mål etter 7.årstrinn i KRL) - føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn (mål etter 10.årstrinn i KRL) - føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (mål etter 4.årstrinn i KRL) - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (mål etter 2.årstrinn naturfag) - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) - orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter som en kan orientere seg på (mål etter 10.årstrinn i kroppsøving) - praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø (mål etter 10.årstrinn kroppsøving) -delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert (mål etter 2.årstrinn naturfag) - lage trygg mat (mål etter 4.trinn i mat og helse) - undersøke ulike matvarer (mål etter 4.årstrinn i mat og helse) - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - skape og prøve ut nye retter fra ulike råvarer (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) Fellefangst Trinn: Varighet: Halv til hel dag Opplegg: Elevene møter opp på avtalt sted, der de møter instruktør fra NJFF og eventuell lokal JFF. Alle går i samlet flokk inn til området hvor fellene skal plasseres. Instruktøren(e) går igjennom hvordan fellene virker og sikkerhet rundt plassering med mer. Instruktørene forteller også om ulike feller, hvilken arter som kan fanges på denne måten, tider på året og lignende. Dagen kan også kombineres med andre aktiviteter om tiden strekker til. Etter en uke (dette vil variere etter art) drar de samme elevene ut med instruktørene for å sjekke fellene. All fangst bør behandles med elevene tilstede. Tilberedning av fangst anbefales også. Mål/resultat: Elevene får en del artskunnskap, innføring i denne fangstformen og hvorfor fellefangst! L06: -samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene natur og miljø, IKT og samfunn (mål etter 7.årstrinn i KRL) - føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn (mål etter 10.årstrinn i KRL) - føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (mål etter 4.årstrinn i KRL) - fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (mål etter 4.årstrinn i naturfag) - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen (mål etter 2.årstrinn naturfag) 17

18 - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) - orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter som en kan orientere seg på (mål etter 10.årstrinn i kroppsøving) - praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø (mål etter 10.årstrinn kroppsøving) -delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert (mål etter 2.årstrinn naturfag) - lage trygg mat (mål etter 4.trinn i mat og helse) - undersøke ulike matvarer (mål etter 4.årstrinn i mat og helse) - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - skape og prøve ut nye retter fra ulike råvarer (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) Aktiviteter friluftsliv generelt Overnattingstur Trinn: Varighet: 2 dager Opplegg: Elvene sammen med lærer og instruktør samarbeider om planleggingen av en overnattingstur. Elevene får selv være med på å bestemme aktivitetene på turen. NJFF har med alt utstyr som trengs til aktivitetene. Instruktørene blir enige med elevene på forhånd hva de trenger av annet utstyr. Pakking av sekk, bekledning, turtips med mer er noe som også er en viktig del av planleggingen. Aktiviteter som kan inngå på turen kan være fiske med stang, garnfiske, orientering, padling, klatring, leirdueskyting, luftgeværskyting osv. Mål/resultat: Elevene får lære seg å planlegge en overnattingstur med alle de positive opplevelse det gir. Samtidig får de lært mye om forskjellige jakt, fiske og friluftslivsopplevelser. L06: - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - skape og prøve ut nye retter fra ulike råvarer (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - orientere seg ved hjelp av kart og kompass (mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - planlegge og gjennomføre friluftslivsaktiviteter og praktisere trygg ferdsel under varierte værforhold (mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - planlegge og gjennomføre overnattingsturer, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy (mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - utføre enkel førstehjelp (mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - planlegge å gjennomføre turer til ulike årstider, innberegnet overnattingsturer (mål etter 10.årstrinn i kroppsøving) Leirskole Trinn: Varighet: 1-5 dager Opplegg: Her må det bli opp til hver enkelt skole i samarbeid med NJFF og eventuelt andre organisasjoner om å tilby elevene massevis av friluftsaktiviteter i løpet av flere dager. Dette blir et mer krevende opplegg og må selvfølgelig planlegges i god tid. Aktivitetene som tilbys kan være fiske med stang, garnfiske, orientering, padling, klatring, førstehjelp, leirdueskyting, rifleskyting, fellefangst med mer. Til dette tilbudet bør det utarbeides et mer beskrivende hefte over aktivitetene, turtips, program for turen med mer. Mål / resultat: Elevene får oppleve en leirskole med mye aktivitet med ulike innfallsvinkler. De får samtidig leve tett sammen med naturen over en lengre periode som kan gi de mange tett på opplevelser. 18

19 L06: - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktiviteter har påvirket et som kan verne naturen for fremtidige generasjoner (mål etter 10.trinn naturfag) - vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - skape og prøve ut nye retter fra ulike råvarer (mål etter 10.årstrinn i mat og helse) - orientere seg ved hjelp av kart og kompass (mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - planlegge og gjennomføre friluftslivsaktiviteter og praktisere trygg ferdsel under varierte værforhold (mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - planlegge og gjennomføre overnattingsturer, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy (mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - utføre enkel førstehjelp (mål etter 7.årstrinn i kroppsøving) - planlegge å gjennomføre turer til ulike årstider, innberegnet overnattingsturer (mål etter 10.årstrinn i kroppsøving) 19

20 Kilder: Kunnskapsløftet læreplaner for grunnskolen NJFF M&R sitt aktivitetshefte NJFF Telemark sitt aktivitetshefte Heftet Med barn på fisketur, utgitt av NJFF Mer informasjon finnes på: Dette dokumentet er utarbeidet av Roger Hustad, NJFF Møre og Romsdal på oppdrag fra Norges Jeger- og Fiskerforbund. For spørsmål ta kontakt med Roger Hustad Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. Møre og Romsdal Per Amdams vei 1a 6413 Molde Tlf: Mob: E-post: 20