Fagsamling Aktivt sinn aktiv kropp (ASAK) Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Transkript

1 Fagsamling Aktivt sinn aktiv kropp (ASAK) Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Lillehammer, 27. august 2015, Henning Klafstad og Ann-Helen Odberg, Seniorrådgivere

2 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet samarbeid helse og utdanning

3 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Opprettet høsten 2013 Eies av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Etablert som en oppfølging av tre stortingsmeldinger:

4 10 Nasjonale sentre som jobber med pedagogiske ressurser til skole/barnehage Oversikt over nasjonale sentre i Utdanningsdirektoratet: Kunst og kultursenteret Matematikksenteret Skrivesenteret Nynorsksenteret Mat, helse og fysisk aktivitet Lesesenteret Læringsmiljøsenteret Naturfagsenteret Senter for flerkulturell opplæring Fremmedspråksenteret

5 Senterets primære målgrupper Myndigheter/eiere/ledere/personell ved: 1) Barnehager 2) Skoler (grunn- og videregående) 3) Helsestasjonstjenesten 4) Skolehelsetjenesten Bygge bro mellom helsesektor og barnehage- /skolesektor og fremme gode samhandlingsmodeller 5) Universitet/høgskoler med relevante utdanninger Satse på kompetanseutvikling

6 Senterets oppgaver Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter Bidra til at det lokalt arbeides på tvers av sektorene med å fremme faglig, personlig, sosial og helsemessig utvikling for barn og unge Bidra til at gode erfaringer fra praksisfeltet blir tilgjengelig Synliggjøre/formidle: 1) God ernæring (og matglede) 2) Regelmessig fysisk aktivitet (og bevegelsesglede) Være en ressurs for og styrke livsmestringsfagene mat og helse og kroppsøving i skolen

7 Mandat for senteret Bidra til at den nasjonale utdannings- og helsepolitikken blir iverksatt og gjennomført, slik at alle barn og unge gis et likeverdig barnehagetilbud og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap Bidra til styrke barnehagers/skolers rolle som forebyggende og helsefremmende arena Ha fokus på tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse Sette søkelys på hvordan sunt kosthold og fysisk aktivitet kan være naturlig integrert på tvers av fag

8 Sentrale styringsdokument for senterets virksomhet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Retningslinjer og anbefalinger innenfor helsesektoren

9 Hvordan arbeider senteret? Formidlingen skal i hovedsak være nettbasert: Pedagogiske læringsressurser, relevante artikler, rapporter, st.meld., anbefalinger, forskning, eksempler på god praksis etc. Senteret skal utvikle veilednings- og støttemateriell og andre tjenester av høy kvalitet og gjennom sin virksomhet støtte målgruppene Formidle hvordan det kan skapes gode pedagogiske, sosiale og fysiske rammer for fysisk aktivitet Bidra til samordning mellom ulike aktører på nasjonalt og lokalt nivå og løfte frem synergieffekter som oppstår ved erfaringsutveksling og samhandling Virksomheten skal være landsdekkende

10 Nettbasert formidling Undervisningsressurser Relevant forskning og rapporter Eksempler på «god praksis»

11 Byråkratikrøll fra Giske I Aftenposten søndag 16. august promoterer Trond Giske sin nye bok La læreren være lærer veien til en skole der alle barn kan lykkes. I boken tar han til orde for å legge ned Utdanningsdirektoratet, og setter spørsmålstegn med opprettelsen av de nasjonale sentrene som er underlagt samme direktorat. Giske mener kompetansen som disse sentrene sitter på i altfor liten grad kommer skolene og elevene til gode. Trond Giske vil slanke skolebyråkratiet. De nasjonale sentrene er ikke byråkrati. De er forsknings- og faglige ressurssentre. Det er nettopp slike ressurser de nasjonale sentrene gir til skolene. Den enkelte lærer har ikke interesse av, eller behov for, å ha oversikt over skolebyråkratiet, uavhengig av om det er stort eller lite. De nasjonale sentrene lager gratis, og ofte nettbaserte ressurser for skolene. Disse kan være undervisningsopplegg, forskningsbaserte fagartikler, konferanser, kurs, forelesninger, prøvemateriell eller omtale av kvalitetssikrede ressurser som er tilgjengelig hos andre. Alt basert på ledende forskning innen hvert enkelt fagområde. De nasjonale sentrene bidrar allerede i dag i storstilte etter- og videreutdanningstilbud til lærere. Dette må videreutvikles og hele tiden gjøres oppdatert etter gjeldende forskning. Men enda viktigere er det nok at lærerne blir gitt anledning til å benytte seg av det. Den korte veien fra forskning til praksis, evnen til raskt å implementere forskningsresultater i tilgjengelige ressurser.. Utdrag fra svar fra Lesesenteret, UIS

12 Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel Folkehelsearbeid i kommunene: «.tiltak for å styrke foreldreferdigheter, helsefremmende skoler og fritidsaktiviteter knyttet til skole og SFO». «Skolen favner alle barn og unge og kan derfor gi alle elever gjennom tilpasset opplæring muligheter til fysisk aktivitet og bevegelseserfaring, og dermed grunnlag for helse og læring»

13 Ludvigsen-utvalget: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanse Folkehelse og livsmestring Styrking av folkehelseperspektivet gjennom faglig nydanning, bygget rundt kompetanse i å mestre livet Skolen skal bidra til at elever utvikler bevegelseskompetanse, og gi barn og unge muligheter til å utvikle sin individuelle motorisk-fysiske bevegelseskompetanse. Det har betydning for elevenes personlighetsutvikling, allmenndannelse og varige bevegelseslyst. (NOU 2015:8)

14 Bevegelseskompetanse og fysisk aktivitet (NOU 2015:8)

15 Fysisk aktivitet og kroppsøving Er fysisk aktivitet og kroppsøving det samme?

16 Fysisk aktivitet Betegnelsen fysisk aktivitet er et overordnet begrep I dette inngår mange andre termer knyttet til fysisk utfoldelse, f.eks. arbeid, mosjon, idrett, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøving og fysisk fostring I internasjonal faglitteratur benyttes ofte definisjonen enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå (Bouchard C, Shephard RJ, Stephens T. Physical activity, fitness and health. Concensus statement. Champaign, IL: Human Kinetics Publishers, 1993) Nasjonale retningslinjer for fysisk aktivitet

17 Kroppsøving I Læreplanen Kunnskapsløftet er sentrale deler av kroppsøvingsfaget omtalt som bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og friluftsliv, og medvirkende til felles dannelse og identitetsskaping Opplæringen skal ta vare på og utvikle tradisjonelle og nye bevegelsesaktiviteter og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse Et gjennomgående praktisk og estetisk fag i skolen Arbeider med bevegelseskultur, der progresjon og kontinuitet skal gi et godt grunnlag for dybdelæring Bredden skal gi mulighet for at flest mulig skal kunne bli kjent med, sette pris på, og ønske å være i bevegelse og fysisk aktivitet

18 Kroppsøving og fremtidens skole Møter forskjellighet via kroppsøvingsfaget: Ulike kroppslige forutsetninger Ulike normer, verdier og forskjellighet Ulik oppførsel og væremåte Ukjente regler og bevegelsesformer Ulik kroppskultur og ukjente eller uvanlige idretter og aktiviteter

19 Kroppsøving, fysisk aktivitet og læring Læring I bevegelse? Læring GJENNOM bevegelse? Læring OM bevegelse? P. Arnold 1988, 1991

20 Brobygging og samhandling? Fysisk aktivitet er ikke et eget fag Skal daglig fysisk aktivitet ses helt uavhengig av faget kroppsøving eller skal det ses i sammenheng med opplæringen i faget? Kan det å se fysisk aktivitet i sammenheng med Kroppsøving styrke læringsutbyttet i faget og styrke elevenes forståelse og opplevelse av verdien av fysisk aktivitet? Skape en helhet?

21 Eksempler på ressurser under utvikling Fysisk aktivitet - Produksjoner høsten 2015 Oppgaver Form Kommentarer Fiskesprell + Frukt og grønt Video NGV Hele skolen i bevegelse Video I samarbeid med Nordal Grieg videregående Bruk av utemiljø Video I samarbeid med Høgskolen i Telemark Formidle kunnskap om gode modeller for daglig fysisk aktivitet og måltider i skolen for alle. Div eksempler Video www Motivasjonspakke Spill/ www Design Thinking Dans Video www I samarbeid med Høgskolen i Bergen Aktivitetsbanken www I samarbeid med Høgskolen i Hedmark Spesielt tilrettelagt undervisning i kroppsøving Video www I samarbeid med Nordal Grieg videregående Fotspor App Lage flere eksempler på flere tverrfaglige aktiviteter basert på bruk av GPS Klasseledelse i kroppsøving Video www Eksisterende ressurs

22 Fotspor Fotspor baserer seg på bruk av GPS som nå finnes i de fleste nettbrett og smart telefoner. Programmet gjør det mulig å legge inn tekster, bilder eller videoer og knytte det til GPS koordinaten til aktuelle steder. Når en kommer til det aktuelle stedet vil innholdet komme automatisk opp på mobilen.

23 Ulike presentasjonsformer

24

25

26 Kobling til mobil og blogg

27 Dans på ungdomsskoletrinnet Dans i kroppsøvingsfaget handler om skapende bevegelsesuttrykk, motorikk, koordinasjon, kroppslig hukommelse og ferdighet, og gir innblikk i kulturer og tradisjoner gjennom norske og internasjonale bevegelsesaktiviteter Foto fra Viste Barnehage

28 Kroppen kan mer enn det tanken vet Det finnes en vakker fabel om et tusenben som hver morgen gledet alle dyrene i skogen med sin utrolig grasiøse og virtuose dans. Den eneste som ikke gledet seg, var naboen til tusenbenet, padden, som syntes det ble altfor mye ståk med all denne tilstrømmingen hver morgen. Derfor gikk den en gang bort til tusenbenet og sa: Siden jeg er en stor beundrer av dine danseferdigheter, er det en ting jeg må få klarhet i: Når du skal til å sette ned fot nr. 1000, gjør du det da samtidig med at du løfter fot nr. 999, eller løfter du den akkurat litt før eller litt etter? Og det gikk nøyaktig slik padden hadde beregnet: Når tusenbenet ble tvunget til å tenke igjennom hva hun egentlig gjorde, ble hun forvirret, og da hun neste morgen skulle utføre sin dans, gikk alt i stå. Ifølge fabelen danset hun aldri mer. Frøydis Hertzberg

29 Hvordan senteret kan bidra til mer dans i skolen Utvikle ressurser om hvordan skape trygghet og danseglede i danseundervisning (intervjuer/minidokumentar) Intervjuer av lærere, elever, dansepedagoger og forskere om bruk av ulike metoder for å skape gode rammer for danseaktiviteter Minidokumentar om tverrfaglig danseopplegg Film om tverrfaglige skoleprosjekter med danseforestilling som utgangspunkt.

30 Eksempler på eksisterende filmer innen dans Reinlender Breakdance Kreativ dans Hip Hop Andre aktuelle ressurser

31 Utvikle ressurser om hvordan skape trygghet og danseglede i danseundervisning En lavterskel inngang til dans Trygghetsøvelser Progresjon Danseglede/Bevegelsesglede Foto fra Viste Barnehage

32 NASJONALT SENTER FOR MAT, HELSE OG FYSISK AKTIVITET ARRANGERER JEVNLIG KONFERANSER Høst 2016: Konferanse om helsefremmende skoler

33 TAKK FOR OSS! mhfa.no Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev