Tid: under sesjon 3: Grønt skifte; attraktivitet, by- og destinasjonsutvikling

Transkript

1 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Nordlandskonferansen 2017, Stormen Konserthus Bodø By og arealutvikling Tid: under sesjon 3: Grønt skifte; attraktivitet, by- og destinasjonsutvikling Sitat, Knut H. Som siste dame ut i ettermiddag er det med en viss ydmykhet jeg ønsker å dele mine tanker rundt by- og arealutvikling i det grønne skiftet. Jeg er ydmyk fordi jeg vet at det først og fremst er kommunene som har det store ansvaret, og mange roller som skal fylles i denne sammenhengen. Fylkeskommunen skal selvsagt også ta sin rolle og sitt ansvar i kraft av å være folkevalgte for fylket Nordland. Nullutslippsamfunn Fylkesrådet jobber for at Nordland skal bli et nullutslippssamfunn. Tomas Nordvoll har allerede i sitt åpningsinnlegg pekt på hvordan vi innen blant annet samferdsel skal ha en politikk for å nå dette målet. Det er i arealpolitikken de viktigste grepene kan tas for en grønn politikk. Kommunene har både rett og plikt til å planlegge for bærekraftig utvikling. Dette er slått fast allerede i første setning i plan- og bygningsloven som sier: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» For å kunne nå denne målsettingen skal både utbyggingsmønster og transportsystem planlegges slik at vi får kompakte byer og tettsteder der vi reduserer behovet for transport så mye som mulig.

2 Riktig så enkelt er det vel ikke. De nasjonale forventningene skal settes inn i en lokal sammenheng. Virkemidlene skal finnes. Og det skal samordnes mellom alle de som har interesser i en by. Og det er mange. Folkevalgte må tørre til å ta valg på vegne av sitt lokalsamfunn. God arealpolitikk forutsetter kompetanse og ressurser hos både politikere og fagadministrasjon. Det er helt avgjørende.

3 Regional arealpolitikk Fylkestingets oppgave i denne sammenhengen er å sørge for at den regionale arealpolitikken gir klare rammer for en god og bærekraftig utvikling i Nordland. Den regionale arealpolitikken står i fylkesplanens kapittel 8. Her finner vi konkrete arealpolitiske retningslinjer som vi bruker aktivt i når vi veileder kommunene. Mine erfaringer så langt, gir meg et inntrykk av at disse retningslinjene nok kunne vært mer spisset. Jeg har stilt spørsmål om de gir en klar nok retning for politikken? Gir de en entydig retning som avveier interesser som er viktig for Nordland? Tar de nok hensyn til det grønne skiftet? Hvis ikke interessene er tilstrekkelig avveid, gir det kanskje for stort rom for lokal tilpasning? Dette er imidlertid en hårfin balanse. Regional planmyndighet skal ikke være «overkommune». Samtidig er det Nordland fylkesting sin oppgave å ivareta en arealpolitikk for Nordland, og da må vi ha noe å styre etter. Et eksempel på en slik overordnet problemstilling, som vi styrer etter, er planbestemmelsen som omhandler kjøpesenteretableringer. Den er juridisk bindende. Jeg skal komme tilbake til det. Hvilken politikk føres for grønn framtid? Så hvordan kan byer og tettsteder i Nordland planlegges for et lavutslippssamfunn? Vi har ingen byer med i de «store» nasjonale programmene som Fremtidens byer som satte et viktig fokus på transportløsninger og kollektiv. I Nordland er det er ikke mulig med kollektivdekning alle steder. Vi har ikke engang tog gjennom hele fylket. Hvordan skal vi da kunne bidra til å gjøre det store løftet mot et grønt skifte by- og arealutviklingen i Nordland? Jeg må ta en liten stopp her.

4 Det har vært nevnt før i denne hallen. Vi skal ikke la mangelen på kollektiv-løsninger der vi bor bli en unnskyldning for å tro at vi som enkeltmennesker ikke kan bidra til mindre klimautslipp. For det kan vi. Etter bensin-pris diskusjonene i sosiale media etter nyttår, skulle man tro at vi bor i bilen og at drivstoffprisene nå fører til at vi mister hjemmet vårt. Så bilavhengige virker vi. Men! Jeg vil si følgende: Nesten alle nordlenninger. Nesten alle nordlenninger kan redusere sin bilbruk, og dermed bidra til mindre utslipp. Eksempelvis kan vi 1) Samkjøre til jobben 2) Kjøre til butikken å handle en-to ganger mindre per uke 3) avtale med andre foreldre om kjøring til og fra fritidsaktiviteter for våre barn 4) bruke beina og sykkelen mer. - Jo, det er faktisk ganske enkelt å bidra dersom vi har en mer bevisst bruk av bilen! «Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel.» Kanskje vi skulle lytte til Knut Hamsun som skrev dette i Esseye. Kanskje vi hadde både nådd bedre helse og mindre utslipp ved å følge dette Men - tilbake til de større valgene på kommunenivå. Hva er grønn og god planlegging i en kommune? Når du knytter sammen byen og naturelementene fjell, hav og himmel Når du får trygge oppholdsarealer adskilt fra trafikk - Når du legger til rette for gående og syklende og har universell utforming Når du får en klar og tydelig funksjonalitet i området som gjør byen lett å lese Jeg vil vise til noen kommuner i Nordland som har gjort gode valg for byen og kommunen sin. Se på dette: Slide 2 - Kinoplassen i Mosjøen sentrum Uterom ved kulturskole, kino og kjøpesenter

5 Møteplass Synliggjør byens identitet som treby Slide 3 - Offentlige arealer i Mosjøen sentrum Godt tilrettelagt med grøntanlegg og møblering Gang- og sykkelvei adskilt fra øvrig trafikk Opprydding av parkeringsområde Tydelig byrom Klar bystruktur Slide 4 - Stedsutviklingsprosjekt ved kulturminnet Pålgarden utenfor Mosjøen sentrum Visuell kobling mellom industribyen Mosjøen og den tradisjonelle fløting av tømmer Aktivitetspark gratis og tilgjengelig for alle Gang- og sykkelvei fra sentrum Grøntanlegg Rom for refleksjoner Kulturminne som formidler historien knyttet til tømmerfløting i Vefsnavassdraget Her er en mindre kommune som også har valgt dette: Slide 5 - Beiarn - Opprustning av areal utenfor kommunehuset Grøntareal som bidrar til fordrøying av overflatevann Estetisk oppgradering av området knyttet til offentlig virksomhet Slide 6 - Beiarn - Tilrettelagt sti ved Beiarelva Reiselivstilbud

6 Folkehelsetiltak Forskjønnelse av mye brukt uteområde Møtested ved vannet Dette er gode eksempler på prosjekt fylkeskommunen har gitt økonomisk støtte til gjennom «Stedsutviklingsmidlene» våre. Men nå tilbake til kommunene. Jeg må si litt om handel og kjøpesenter. Som fylkesråd med ansvar for plansaker, opplever jeg en stadig debatt om lokaliseringer i fylket. For min del merker jeg dette spesielt innen etableringer av handel. I 2013 vedtok fylkestinget dagens fylkesplanen. Den omfatter en delt juridisk bindende regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, som jeg har nevnt. I utgangspunktet skal planleggingen av lokalisering av handel skje i overordnede planer; kommuneplanens arealdel eller kommunedelplaner. Dersom vi ser at kommunene i sin arealdel legger til rette for mye mer handel enn det som analyser viser at det er behov for, kan vi fremme innsigelse. Dette har skjedd i flere saker. Ved innsigelser har jeg gode erfaringer med kommunene. Jeg mener vi får tette gode dialoger i slike saker. Jeg har den siste tiden vært gjennom flere slike prosesser. Før jul har jeg vært i dialog med en rekke kommuner - Fauske, Sortland og Vestvågøy. Kommunene er løsningsorienterte og bringer ofte inn nye forslag som langt på vei gjør at løsninger er lette å finne. Vi trenger bare å tenke oss om sammen og gjerne med næringsaktører og utbyggere til stede.

7 Politisk engasjement Jeg mener det er svært viktig med politikere som er engasjert i planlegging og at det er god dialog mellom politikere og administrasjon. Felles forståelse for planleggingen er alfa og omega for gode kommuneplaner. Slide 7 - Skolekvartalet på Sortland offentlig torg og park mellom skoleanlegg. Aktivitetspark for allmennheten Torg og park mellom skoleaktiviteter Satsing på syklende og gående Aktivitetspark skaper glede og helse i hverdagen Styrker integrering Bidrar til å utjevning av sosiale forskjeller Møteplass for beboere og besøkende Slide 8 - Kulturfabrikken på Sortland Arkitektoniske kvaliteter Samler bibliotek, kulturskole, kino, kulturhus, voksenopplæring, sosiale møtested Styrker stedsidentitet gjennom kobling til tidligere fabrikklokaler Styrker integrering Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Som vi ser gir gode planer gode resultater. Det er helt avgjørende at kommunene har tilstrekkelige ressurser, kompetanse og politisk eierskap til planarbeidet. Og dette er bakgrunnen for at vi i samarbeid med kommunene har arrangert byromseminar hvert år siden Sist i Sandnessjøen i september i fjor.

8 Det er også bakgrunnen for at fylkeskommunen, sammen med de ti regionsenterkommunene, har utarbeidet en regional plan for by og regionsenterpolitikk som ble vedtatt av fylkestinget i desember. Vi har valgt å sette fokus på tre temaer som rammer for bypolitikk for våre regionsenterbyer: 1.Vekstkraft, 2.attraktivitet og 3.regionforstørring. Da kommer vi inn på næringsutvikling, byplanlegging og samferdselsløsninger. Store viktige tema. Rollen som regionsenterkommune betyr per definisjon at regionsenteret er «et senter med betydning for flere kommuner i regionen». Da snakker vi om offentlig og privat service som dekker handels- og tjenesteomlandet til flere kommuner, og kollektivtilbud og kulturtilbud som gjør at byen blir et knutepunkt. Her er vi ved en kjerne i hvordan fylkeskommunen tenker om utviklingen i Nordland: Noen byer og tettsteder må trekke lasset. Hvordan tørre å ta de riktige valgene? Jeg vil hevde at for å lykkes med å utvikle fylket på en bærekraftig og grønn måte må vi tørre å ta de rette valgene. De rette valgene er etter min mening å kunne se en langsiktig utvikling og samtidig kanskje måtte ta noen upopulære avgjørelser. Jeg opplever en stadig debatt om lokaliseringer i fylket. For min del merker jeg dette spesielt innen etableringer av handel. Og hva ønsker vi i Nordland? Hva ønsker kommunene? Er det et mål å styrke sentrum i våre byer og tettsteder, slik at sentrum kan være en attraktiv møteplass for innbyggere, turister, næringsliv og andre, eller spiller dette ingen rolle? Er enhver ny handelsvirksomhet verdifull uansett hvor den ligger? Altså: I eller utenfor sentrumskjærnen? Jeg vil påstå at (og her kommer et nytt ord) dispensasjons-arealplanlegging der en har sagt jatakk til alt og alle, har ført til mange halvtomme sentrum i byer i Norge. Uansett: For meg er det å tørre å ta de riktige valgene å være tro mot sine planer (plantro).

9 Forutsigbarhet i planlegging er kommunens vilje til å være tro mot sine egne planer. Hvor lett er det å stå imot nye arealdisponeringer som ikke er i tråd med egen plan? Her kan det være snakk om store etableringer som kan gi store ringvirkninger, som for eksempel etablering av en større kjedebutikk, som Biltema, XXL el liknende. En utbygger har ofte sett seg ut et område de ønsker etablere seg i. Dette kan være områder hvor kommunen egentlig ikke har åpnet for slike etableringer i sine planer. Kan kommunen styre utbyggere og investorer i en annen retning? Og tør de styre dem i en annen retning? En retning som er mer i tråd med kommunens opprinnelige planer? Det finnes eksempler på kommuner som har greid dette, Alta er et godt eksempel. Det er tross alt disse planene som ble utarbeidet i fellesskap og som skal gi forutsigbare rammer både for øvrig næringsliv, men også befolkningen. Her tror jeg graden av politisk eierskap til vedtatte planer er viktig. Er man aktivt med å utarbeider planene; ikke bare vedtar dem, er nok sjansene for at de følges senere større. Veien videre Jeg vil oppsummere med å peke på den nylig vedtatte regionale planen for by- og regionsenterpolitikk. Her har vi en visjon om at byene i Nordland skal bevege seg videre mot det grønne skiftet. I denne planen er vi blitt bevisste på at kommune og fylkeskommune har ulike roller, og at det er en rekke aktører som må inviteres inn i prosessene. Det omfatter alle som har en aksje i byutviklingen: næringslivet, utdanningsinstitusjoner og universiteter, frivillig sektor, kulturlivet, byborgere og tilreisende. Nå starter jobben med å utøve bypolitikken. Handlingsprogrammet for 2017 er klart. Eksempelvis skal vi etablere bynettverk, bidra til kompetanseutvikling innenfor byplanlegging og vi skal styrke satsningen på gründere. Dette handlingsprogrammet skal være et dynamisk dokument. Målet er å ha en «skreddersøm» for alle de ti byene sine behov og utfordringer. Min kollega Mona Fagerås, fylkesråd for næring og regional utvikling, har snart klar møteplanen med alle bykommunene utover våren hvor hun vil ta imot gode innspill.

10 Arealpolitikk skal ikke begrense, men gi retning. Prioriteringer for fellesskapet krever forutsigbare rammer som gir klare konkurransebetingelser for privat sektor. Å være tro mot egne planer er et valg. Det valget tas ved hver eneste dispensasjonssøknad. Summen av valgene man da gjør former kommunen din, og fylkest vårtø. Det er det viktig å være bevisst på. Så hvordan skal vi klare å nå målet om et grønt skifte i Nordland? Jeg vil slå et slag for den politiske viljen. Det vil kreve vilje og klare prioriteringer for å nå målet. Skal det bli et grønt skifte i Nordland, MÅ vi politikere, lokalt og regionalt, gjøre gjennomtenkte valg i arealplanleggingen, og etterpå stå for disse - også når det blir krevende! Takk for oppmerksomheten!