Oppdragsgiver. Statens vegvesen. Rapporttype. Rapport KDP FV 717 STADSBYGD KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Rapport KDP FV 717 STADSBYGD KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

2 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (47) KDP FV 717 STADSBYGD KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: KDP Fv717 Stadsbygd Referanse: Langelo, G. F. og Gaarder, G. (2013). KDP Fv717 Stadsbygd, Rissa kommune. Konsekvensutredning tema Naturmiljø Dokument nr.: 001 Filnavn: Naturmiljø_140114_EIJA Revisjon [Tekst] Dato Utarbeidet av Geir Frode Langelo Kontrollert av Elisabet Bostrøm Godkjent av Rita Løberg Beskrivelse

3 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 3 (47) FORORD I forbindelse med planer om ny trase for fv717 fra Rørvik til Stadsbygda i Rissa kommune, er det gjort en konsekvensutredning for temaet Naturmiljø. Det er utredet konsekvenser i henhold til planprogrammet, som er fastsatt av Rissa kommune. I utredningen gjøres det rede for hvilke konsekvenser tiltaket vil gi for naturmiljøet. Utredningen er gjennomført av. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS har bidratt i feltarbeid, lokalitetsbeskrivelser og kvalitetssikring av rapporten. Vi har under arbeidet mottatt verdifull informasjon fra flere kilder, som takkes for bidragene. Dette gjelder ikke minst offentlige institusjoner som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Rissa kommune. Ramboll

4 4 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER METODE Datainnsamling Influensområdet Eksisterende informasjon Feltundersøkelser Retningslinjer Konsekvensutredning Vurdering av verdi Vurdering av omfang Vurdering av konsekvens Sammenstilling Avbøtende tiltak NATURVERDIER OG VERDISETTING Naturgrunnlaget Klima og vegetasjonssoner Berggrunn og løsmasser Overordnede karakteristiske trekk Oversikt over registrerte naturverdier Registrerte lokaliteter Rødlistearter Fugl Annet vilt Verdisetting av influensområdet VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER Alternativ Alternativ Delstrekning 1A Omfangsvurdering Delstrekning 1B Omfangsvurdering Delstrekning 2A Omfangsvurdering Delstrekning 2B Omfangsvurdering Delstrekning 2C Omfangsvurdering Usikkerhet Sammenstilling og rangering AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING Avbøtende tiltak FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVENS KAPITTEL II KILDER Skriftlige kilder... 28

5 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 5 (47) 9.2 Muntlige kilder Ramboll

6 6-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Statens vegvesen har utført en konsekvensutredning for temaet naturmiljø i forbindelse med kommunedelplan for fv717. Det er planlagt en ny trase fra Stadsbygd kirke til Vemundstad. Utbyggingsplanene Disse er i utgangspunktet redegjort for i bl.a. planprogrammet, men er noe justert i forhold til dette. Bl.a. er det utarbeidet et nytt forslag til tunell, med tunellinnslag fra vest litt nord for opprinnelige forslag. I korthet det snakk om å bygge ny veg langs sjøen mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad, da nåværende veg har dårlig vertikal- og horisontalkurvatur, stigning over minimumskravet, dårlig bæreevne og for mange avkjørsler. Nåværende veg vil også være vanskelig å utbedre. En ny veg langs sjøen mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad vil gi kortere kjørelengder og dermed kortere reisetid for trafikk mellom Rissa og Rørvik. Planstrekningen omfatter ny veg fra eksisterende rundkjøring på Fv.717 v/stadsbygd kirke til Vemundstad, og utbedring av eksisterende veg fra Vemundstad til Rørvik. Alternativene som skal utredes er alternativ 1A og 1B, begge med variantene 2A, 2B og 2C, samt alternativ 0 med en variant 0+ som innebærer en oppgradering av nåværende trase. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og ferskvann fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Konsekvensvurderingen er gjort etter metode for ikke prissatte konsekvenser beskrevet i håndbok 140 fra Statens vegvesen. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Datagrunnlag Det er utført innsamling av eksisterende data fra Naturbase og Artsdatabankens artskart, samt informasjon fra tidligere kartleggingsrapporter. I tillegg er det utført feltundersøkelser av Geir Langelo 22. august 2013 og Geir Gaarder 20. juni og 10. oktober Geografisk er arbeidet avgrenset av vegtraseene med et influensområde som kan bli indirekte berørt. Registreringer Berggrunnen er middels rik med glimmerskifer/-gneis i hele utrednings området. Landskapet er dominert av skog og kulturmark. Det sørvendte landskapet kombinert med middelsrik berggrunn gir grunnlag for et generelt artsrikt og variert naturmangfold. Det er også gode leveområder for fugl med ganske store gruntområder langs sjøen. Kulturlandskapet danner også grunnlag for flere viktige naturtyper. Helt i øst er det registrert tre hule eiker. "Hule eiker" er blant de naturtypene som i Naturmangfoldloven har status som "utvalgte naturtyper", og har derfor stor verdi. Andre naturtyper som etter hb 140 har stor verdi er Leinslia naturreservat og en strandeng og strandsump i Prestbukta. Også det foreslåtte marine verneområdet ved Prestbukta gis stor verdi. Ellers er det registrert lokaliteter med rik edellauvskog, naturbeitemark, rikt strandberg m.fl.

7 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 7 (47) Tabell 1. Forekomst av rødlistearter i influensområdet. Organismegruppe Antall Fordelt på rødlistekategori Antall arter CR EN VU NT A funn Pattedyr 1 1 Karplanter 2 2 Moser 1 1 Sopp 2 2 Fugl Sum CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; A = norsk ansvarsart. Figur 1. Kartet viser registrerte naturtypelokaliteter for Stadsbygda, Rissa kommune. (Kjelde: Egne registreringer og Naturbase)

8 8-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Figur 2. Kartet viser registrerte lokaliteter for Stadsbygda, Rissa kommune. (Kilde: Egne registreringer og Naturbase) Verdivurdering Det finnes et verneområde og et forslag til marint verneområde innenfor influensområdet for dette prosjektet. I tillegg er det registrert tre utvalgte naturtyper, hule eiker (lok. 2-4) og en med "strandeng og strandsump" (lok. 7) som har stor verdi, og 11 andre naturtypelokaliteter med middels verdi. I sum vurderes naturverdiene innen tiltakets influensområde å ha stor verdi. Konsekvenser Generelt har ingen av alternativene noen store negative konsekvenser for naturmiljøet. Anleggsperioden vil nok påføre området noe stress i forbindelse med mye menneskelig aktiviteter og støy. Det kan også være fare for nedbygging av hele eller deler av to naturtypelokaliteter ved Trongen, da vegtraseen for 1A2C og 1B2C går nær disse. Etablering av ny trase langs sjøen vil naturlig nok føre til mer støy og aktivitet i et område som tidligere har hatt lite gjennomgangstrafikk. Avhengig av hvilken trase som velges, vil vegen virke som en barriere for hjortevilt ned mot kulturmarksområdene og sjøen. Samlet er konsekvensene for alle alternativ vurdert som lite negativ.

9 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 9 (47) Rangering Tabell 2. Konsekvenser og rangering av de ulike alternativene. Alt A2A 1A2B 1A2C 1B2A 1B2B 1B2C Samlet konsekvens Strekningsvis rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Liten Liten Liten Liten Middels Liten Liten Middels Denne rangeringen er gjort ut fra at det er fare for inngrep i lokalitet 15 og 16. Dersom en kan planlegge anleggsarbeidet slik at en er sikker på at det ikke gjøres inngrep i disse lokalitetene, vil delstrekning 2C foretrekkes fremfor strekning 2B, og rangeringen vil dermed endres. Avbøtende tiltak Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. En bør planlegge anleggsarbeidet slik at lokalitetene 15 og 16 ikke berøres av tiltaket. Rigg- og deponiområder må ikke legges slik at de bygger ned verdifulle naturområder. Vegetasjonen mellom strandkant og kunstmark bør bevares. Usikkerhet Datagrunnlag Datagrunnlaget for naturtyper og rødlistearter vurderes som godt i områder som direkte berøres av inngrep knyttet til vegutbyggingen. For vilt anses datausikkerheten for å være stor i den forstand at registreringene er gamle ( ) og basert på intervju og ikke systematiske feltregistreringer. Nye inngrep og ellers dynamiske endringer i økosystemene som f.eks. økning av elgbestanden siden den gang, gjør at disse dataene ikke nødvendigvis gjenspeiler situasjonen i dag. Verdisetting Grunnlaget for å verdisette naturtypelokalitetene i området vurderes generelt å være ganske godt. Omfang Kombinasjonen av forholdsvis godt datagrunnlag, liten usikkerhet mht. verdisetting og gode/detaljerte vegtraseer tilgjengelig i KU-prosessen gjør at usikkerheten i vurderingen av omfanget av de ulike utbyggingsløsningene for naturmiljøet generelt er liten. For vilt er imidlertid usikkerheten noe større. Det er også knyttet noe usikkerhet til omfanget av inngrep i lokalitetene på Trongen Konsekvenser Da det er lite usikkerhet knyttet til verdisetting av naturmiljøene og omfanget, er det lite usikkerhet knyttet til konsekvensvurderingene generelt. For alternativ 2C er det likevel noe usikkerhet knyttet til ev inngrep i lokalitetene på Trongen.

10 10-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2. INNLEDNING Rissa kommune har vedtatt planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for ny trase for fv717 fra Stadsbygd til Vemundstad. Traseene som skal utredes går langs sørsiden av Skyråsen, deler av strekningen i tunell. Hensikten er å sette av en veikorridor i kommunedelplaner for senere å kunne detaljregulere den aktuelle vegen i reguleringsplaner. I planprogrammet stilles det følgende krav til tema naturmiljø: Krav til utredning: Det må utredes om arealbeslag og nærføring gir konsekvenser for biologisk rike områder, i både anleggs- og driftsfasen. Det skal undersøkes om veganlegget skaper barrierer i forhold til trekkveger. Utredningen er basert på metodikk etter vegvesenets håndbok nr 140. I tillegg er prosjektet vurdert i forhold til naturmangfoldlovens kapittel 2 om alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Figur 3. Strandkantvegetasjon ved Vemundstad.

11 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 11 (47) 3. UTBYGGINGSPLANER Disse er i utgangspunktet redegjort for i bl.a. planprogrammet, men er noe justert i forhold til dette. I forbindelse med kommunedelplanarbeidet har Statens vegvesen i samarbeid med utarbeidet et nytt forslag til tunell, med tunellinnslag fra vest, litt nord for opprinnelige forslag. I korthet det snakk om å bygge ny veg langs sjøen mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad, da nåværende veg har dårlig vertikal- og horisontalkurvatur, stigning over minimumskravet, dårlig bæreevne og for mange avkjørsler. Nåværende veg vil også være vanskelig å utbedre. En ny veg langs sjøen mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad vil gi kortere kjørelengder og dermed kortere reisetid for trafikk mellom Rissa og Rørvik. Planstrekningen blir ny veg fra eksisterende rundkjøring på Fv.717 v/stadsbygd kirke til Vemundstad, og utbedring av eksisterende veg fra Vemundstad til Rørvik. Alternativene som skal utredes er de alternative delstrekningene 1A og 1B, som begge skal kombineres med de alternative delstrekningene 2A, 2B og 2C, samt alternativ 0 med en variant 0+, som innebærer en oppgradering av nåværende trase som inkluderer delvis utretting av svinger. Delstrekning 1A går fra krysset mellom Kjerkveien (fv717) og den kommunale veien Myrssjøen, over jordbruksarealer nord for gårdene Myr og Rein, og inn i tunnel omtrent mellom gårdene Lein og Rein. Tunellen går derifra og løper ut ved Dragdalsvegen like ovenfor Trongveien. Delstrekning 1B går fra krysset mellom Kjerkveien (fv717) og den kommunale veien Myrssjøen, i rett linje sør for gårdene Myr og Rein og inn i fjellet like sørøst for gården Rein. Tunnelen er planlagt å ende samme sted som for delstrekning 1A. Delstrekning 2A går fra den planlagte tunnelen ved Dragdalen og følger Trongveien et lite stykke, før den svinger ned mot og videre langs sjøen til den når fv717 ved Vemundstad. Delstrekning 2B går fra den planlagte tunnelen ved Dragdalen, i lia ovenfor Trongveien om lag til Trongan, der den følger Trongveien. Ved Trongen gjør vegen en sving i sørøstlig retning og kommer inn på fv717 like ovenfor Isakstun, og følger denne til Vemundstad. Delstrekning 2C går fra den planlagte tunellen ved Dragdalen og i lia ovenfor Trongveien om lag til Trongan, der den krysser Trongveien ned mot sjøen ovenfor Saltbuberget. Vegen går deretter langs sjøen til den når fv 717 ved Vemundstad.

12 12-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Kart som viser de ulike alternativene. 4. METODE 4.1 Datainnsamling Influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet, mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områdene der tiltaket vil kunne ha en effekt. For vegetasjon og flora er influensområdet først og fremst knyttet til tiltaksområdet, men det kan også tenkes at vegetasjonen kan bli påvirket i en sone rundt dette, bl.a. som følge av dreneringseffekter, avrenning osv. En hensiktsmessig buffersone kan derfor være et om lag 40 meter bredt belte på hver side av vegtraseene. Er det bratt slik som deler av strekningene her, økes sonen på nedsiden av vegen til meter. For fugl og pattedyr defineres denne sona noe bredere, da disse gruppene er mer arealkrevende. Vanligvis kan 200 meter fra tekniske inngrep være tilstrekkelig, men for enkelte grupper, spesielt rovfugl, er influensområdet mye større, kanskje opp til 1 km. For akvatisk miljø er det i stor grad de hydrologiske forholdene som bestemmer influensområdet Eksisterende informasjon Det er søkt i flere relevante, nasjonale databaser, primært Artsdatabankens tjeneste Artskart og Miljødirektoratets Naturbase. Det er i tillegg tatt kontakt med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen, samt miljøansvarlig i Rissa kommune. Det er også gjort søk etter

13 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 13 (47) støttelitteratur som utredninger, naturtypekartlegginger m.m. i området, samt tatt kontakt med ressurspersoner som har kunnskap om området. Rissa kommune har gjennomført naturtypekartlegginger som er lagt ut på Naturbase (Bratli 2002). Andre viktige eksisterende kilder har vært informasjonsskriv fra Reitan m.fl. (2012). Det ble også gjort en kartlegging av biologisk mangfold i regi av SABIMA i mai 2013, disse funnene er fanget opp gjennom Artskart. Viltområder er ikke lagt ut på naturbase, og opplysninger om hjortevilt og til dels også fugler er hentet fra Slettom 2002a og Slettom 2002b Feltundersøkelser Det er gjennomført feltundersøkelser hvor aktuelle utbyggingsstrekninger er undersøkt, naturmiljøet vurdert generelt og spesielt verdifulle forekomster nærmere beskrevet. Disse ble utført 22. august 2013 av Geir Langelo og 20. juni og 10. oktober 2013 av Geir Gaarder, Miljøfaglig utredning. Undersøkelsene er gjort under gode værforhold. Hovedvekten er lagt på undersøkelser av naturtyper og flora, inklusive lav og sopp. Virvelløse dyr er i mindre grad fanget opp. Vurderingene av vilt er først og fremst bygd på kjent kunnskap. 4.2 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn». Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 2005). Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene for naturmiljøet ved realisering av de forskjellige alternativene for utbygging. 4.3 Konsekvensutredning Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller et område. Verdien fastsettes på grunnlag av kriterier som er gjengitt i Tabell 2.1. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter, benyttes DN-håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) som metode. For verdisetting av viltområder er kriteriene og vektingen fra DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Tabell 4. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Prioriterte Områder med Naturtyper i Naturtyper i naturtyper biologisk mangfold verdikategori B eller C verdikategori A for som er for biologisk mangfold biologisk mangfold representativ for Områder med stort Områder med stort distriktet artsmangfold i artsmangfold i Områder med regional målestokk nasjonal målestokk

14 14-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ stort artsmangfold i lokal målestokk Viktige viltområder Viltområder og Viltområder og Viltområder og vilttrekk med vilttrekk med viltvekt vilttrekk med viltvekt viltvekt Rødlistearter Leveområder for Leveområder for arter leveområder for arter arter i de laveste i de laveste i de tre strengeste trusselskategorien trusselnivåer på rødlistekategoriene e på regional nasjonal rødliste på nasjonal rødliste rødliste Leveområder for arter Områder med i de tre strengeste forekomst av flere kategoriene på rødlistearter i lavere regional rødliste kategorier og/eller de i strengeste kategoriene på regional rødliste Ferskvanns- Lokaliteter som er Ferskvannslokaliteter i Ferskvannslokaliteter lokaliteter representative for verdikategori B eller C i verdikategori A for ferskvannsmiljøer for biologisk mangfold biologisk mangfold i distriktet For verdisetting av ferskvannslokaliteter (i praksis fisk og elvemusling) er DN-håndbok 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2001) benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet (Kålås, 2010). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. I tillegg vil Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen, 2011) tillagt vekt ved verdivurderingen, selv om den strengt tatt ikke er en del av KU-metodikken i Statens vegvesens håndbok 140. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi Vurdering av omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0.

15 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 15 (47) Tabell 5. Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning (omfang). Viktige sammenhenger mellom naturområder Naturtyper Artsmangfold Ferskvanns forekomster Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige, og kvaliteten på ferskvannsforekomster Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Middels negativt omfang Tiltaket vil svekke viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Stort negativt omfang Tiltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Vurdering av konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 5 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser.

16 16-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Figur 4. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) Sammenstilling For hvert aktuelt alternativ angis en samlet konsekvens, i dette tilfellet bare 0-alternativet samt utbyggingsalternativene 1A, 1B, 1C og 0+. Alternativene er gitt en innbyrdes rangering etter konsekvensgrad. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres høyest (rang 1). 4.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad i byggefasen, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. 5. NATURVERDIER OG VERDISETTING 5.1 Naturgrunnlaget Klima og vegetasjonssoner I følge Moen (1998) tilhører naturen i tiltaksområdet boreonemoral vegetasjonssone. Typisk for denne sonen er edelløvskoger og annen varmekjær vegetasjon i sørvendte lier med godt jordsmonn. Ellers er det typisk barskog som dominerer. Området ligger i klart oseanisk seksjon, der vestlige vegetasjonstyper og arter dominerer, men østlige arter kan inngå. Konkret blir dette underbygget ved tilstedeværelsen av varmekjære og krevende arter nær sin nordgrense som breiflangre, svarterteknapp og vårrublom.

17 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 17 (47) Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området er dominert av glimmerskifer og glimmergneis. ( Gneis er en hard og sur bergart, som bare gir opphav til en fattig flora, mens glimmerskifer kan gi grunnlag for en stedvis litt rikere flora. Registreringer i området viser at det er ganske kalkrikt med flere kalkkrevende arter. Figur 5. NGUs kart over berggrunn viser at det er glimmergneis og glimmerskifer i området. Kilde: Figur 6. NGUs løsmassekart viser at det langs dagens E39 stort sett er havbunnsavsetninger og tynn morene i området. Kilde:

18 18-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Løsmassene i og nær tiltaksområdet(unntatt tunellen) består i stor grad av tykk havavsetning og noe marin strand. Det er i tillegg noe tynn morene øst for tunellinnslaget. 5.2 Overordnede karakteristiske trekk Utredningsområdet ligger i et sørvendt landskap i østlige deler av Trondheimsfjorden. Berggrunnen er ganske rik som følge av at glimmergneis og glimmerskifer dekker hele området. Landskapet er mosaikkpreget, men kulturlandskapet er dominerende med veglinje i dagen. Kulturlandskapet, berggrunnen og den sørvendte eksponeringen gir grunnlag for et variert naturmangfold. Figur 7. Bildet er fra edelløvskogen ved Trongen (lokalitet 16). Skogsmiljøene er for det meste fattige til middels rike furu- og lauvskoger dominert av boreale treslag og med spredt innslag av hassel. I tillegg finnes det også flere steder varmekjære edellauvskoger, med dominans av alm og hassel og spredt innslag av ask. Lokalt er det stedvis rikere innslag med rik edellauvskog og rik barskog, kanskje på grensen til kalkskog. En edellauvskog med alm og hassel er vernet innenfor utredningsområdet i tillegg til at det er registrert en naturtypelokalitet (edellauvskog) med verdi B nær tunellinnslaget ved Rein. Kulturlandskapet i utredningsområdet er i overveiende grad preget av et aktivt, moderne jordbruk, med produksjon av gress og korn. Selv om det meste av jordbruksarealene er å betrakte som artsfattig kunstmark, så finnes flere små rester av gamle, artsrike kulturmarker innen utredningsområdet.

19 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 19 (47) Prestbukta representerer et meget verdifullt gruntvannsmiljø med bløtbunnsområder og strandenger. For øvrig preges overgangssonene mellom sjø og landjorda i området stort sett av brå overganger mellom til dels rike strandnære berg eller grov rullesteinstrand. Sjøområdet utenfor Prestbukta og Grønningsbukta er foreslått som marint verneområde. Verdiene ligger først og fremst i de rike hardbunnsområdene utenfor Rødberg, men verneområdet ses også i sammenheng med strandområdene som er svært viktige biotoper for sjøtilknyttede fugler. 5.3 Oversikt over registrerte naturverdier Registrerte lokaliteter Et søk i naturbase viser at det er registrert 3 utvalgte naturtyper, 1 verneområde og 8 andre viktige naturtyper i eller i nærheten av de foreslåtte veitraseene. I tillegg er det registrert 7 MiSområder i området Ramnflauget og ned mot eksisterende veg. Under feltarbeidet ble det registrert ytterligere fem naturtypelokaliteter. Lokalitetsbeskrivelsene for disse er lagt inn i vedlegg til rapporten. Tabell 6. Registrerte lokaliteter innen planområdet. Nr Navn Kommu ne Type lokalitet Verdi/viltvekt Verdi etter H140 1 Leinslia Rissa Naturreservat Svært viktig Stor verdi 2 Stadsbygd Rissa Utvalgt naturtype-hule Svært viktig Stor verdi prestegård 1 eiker 3 Stadsbygd Rissa Utvalgt naturtype-hule Svært viktig Stor verdi prestegård 2 eiker 4 Stadsbygd Rissa Utvalgt naturtype-hule Svært viktig Stor verdi prestegård 3 eiker 5 Stadsbygd kirke Rissa Parklandskap Lokalt viktig Middels verdi 6 Stadsbygd Rissa Parklandskap Lokalt viktig Middels verdi prestegård 7 Prestbukta Rissa Strandeng og Svært viktig Stor verdi strandsump 8 Prestbukta Rissa Bløtbunnsområder i Lokalt viktig Middels verdi strandsonen 9 Rein Rissa Store gamle trær Lokalt viktig Middels verdi 10 Ramnflauget Rissa Rik edellauvskog Viktig Middels verdi 11 Ramnflauget 2 Rissa Rik barskog Viktig Middels verdi 12 Slakken Rissa Rikt strandberg Viktig Middels verdi 13 Slakken nord Rissa Naturbeitemark Viktig Middels verdi 14 Haltvollen Rissa Åpen grunnlendt Lokalt viktig Middels verdi naturmark i lavlandet 15 Trongen1 Rissa Naturbeitemark Viktig Middels verdi 16 Trongen2 Rissa Rik edellauvskog Lokalt viktig Middels verdi 17 Rødberg Rissa Forslag til marint verneområde Svært viktig Stor verdi Rødlistearter Av nyere registreringer (de siste 15 år) er det registrert to funn av en rødlistet mose, samt flere rødlistede fuglearter, bl.a. stær, tårnseiler, bergirisk, sanglerke, tyrkerdue og fiskemåke. Også ask og alm er registret innen tiltakets influensområde. Tabell 7. Registrerte rødlistearter (de siste 15 år) innen prosjektets influensområde*.

20 20-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Artsgruppe Navn Status Funn i området Fugl Stær NT Stadsbygd kirke, Prestelva, Prestegårdshagen, Lein, Slakken, Dal, Stadsbygd Tårnseiler NT Stadsbygd kirke, Prestelva, Prestegårdshagen, Stadsbygd Vipe NT Stadsbygd kirke, Stadsbygd Bergirisk NT Prestelva Sanglerke VU Prestelva, Slakken Tyrkerdue VU Prestelva Fiskemåke NT Prestelva, Stadsbygd Strandsnipe NT Prestegårdshagen, Slakken Konglebit NT Slakken Varsler NT Slakken, Stadsbygd Hønsehauk NT Slakken Hettemåke NT Slakken, Stadsbygd Storspove NT Stadsbygd Makrellterne VU Stadsbygd Pattedyr Oter VU Stadsbygd Karplanter Alm NT Flere steder Ask NT Vemundstad Moser Vortesvøpmose VU Rein Sopp Hasselkjuke NT Rein Musserongvokssopp NT Trongen *Det meste av registreringene av fugl er registrert på artsobservasjoner.no, og trolig er flere av registreringene tilfeldige observasjoner som ikke er knyttet direkte til hekkested. Det er imidlertid sannsynlig at noen av artene kan tenkes å hekke i nærheten, se kapittel under Fugl Når det gjelder fugl, så hekker trolig fiskemåke spredt i utredningsområdet, men uten spesielt store konsentrasjoner noe sted. Vipe, sanglerke, tårnseiler og storspove blir jevnlig observert i området, da særlig i området ved Grønningsbukta, og vi antar at de hekker i området. Både Grønningsbukta og Prestbukta er regnet som viktige områder for sjøtilknyttet fugl. Langs sjøen kan nærliggende strandenger/kulturmark være hekkeplass for storspove og strandsnipe. Stær er fremdeles en ganske vanlig hekkefugl i kulturlandskapet innenfor området, mens status for arter som bergirisk, konglebit og tyrkerdue er mer usikker. En må regne med at en rovfuglart som hønsehauk bruker området fast til næringssøk, og kattugle blir jevnlig observert. Ut fra at det er gjort hyppige observasjoner er det trolig at kattugla hekker i nærheten. Det er tidligere registrert hekkested for tårnfalk i nærheten, men en kjenner ikke status for denne i dag. Det er ellers ikke registrert hekkesteder for rovfugl i området. En havørn ble observert under feltarbeidet 20. juni. Lauvskogsområdene i Leinslia og Skyråsen er viktige områder for spurvefugl.

21 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 21 (47) Figur 8. Kartet viser de alternative vegtraseene samt verdien på registrerte lokaliteter i og i nærheten av utbyggingsområdet Annet vilt Det er få nyere systematiske opplysninger om vilt fra området, og siste kjente kartlegging av hjortedyr er fra Slettom (2002a) og Slettom (2002b). Områdene ved Leinslia og Skyråsen er viktige vinterbeiteområder for elg og rådyr, til dels også for hjort. Også de sjønære kulturmarkområdene i Stadsbygda, og da spesielt ved utløpet av Prestelva, er vinterbeiteområde for rådyr. Det er registrert oter ved Prestbukta, og en må regne med at oter benytter området til næringssøk og trolig også har ynglested i nærheten. 5.4 Verdisetting av influensområdet Det finnes et verneområde og et forslag til marint verneområde innenfor influensområdet for dette prosjektet. Verneområdet er Leinslia naturreservat med rik edellauvskog. Det foreligger også et forslag til marint verneområde, der verneformålet bl.a. er å beskytte en rygg med verdifulle korallforekomster i sjøområdet utenfor Rødberg (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 2009) I Prestbukta er det også registrert en naturtypelokalitet med strandeng og strandsump (lok. 7) som har stor verdi. På Stadsbygd prestegård er det registrert tre utvalgte naturtyper, hule eiker (lok. 2-4). Utvalgte naturtyper har automatisk stor verdi, og har i tillegg enkelte bestemmelser i forhold til PBL og NML knyttet til forvaltningen av dem. Det er i tillegg registrert 11 andre naturtypelokaliteter med middels verdi inne influensområdet.

22 22-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ I sum vurderes naturverdiene innen tiltakets influensområde å ha stor verdi. 6. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER Omfanget av anleggsfasen beskrives som virkninger av inngrep som gjøres under anleggsperioden. I mange tilfeller vil slike virkninger opphøre når anleggsfasen er over, f.eks. støy fra anleggsmaskiner og tunelldriving, riggområder, midlertidige deponier m.m. Andre inngrep som f.eks. permanent nedbygging av naturområder beskrives også som en del av anleggsfasen. Figur 9. Utsnitt av området der delstrekning 1B er planlagt. I driftsfasen vil forholdene være mer stabile og forutsigbare enn i anleggsfasen. Omfanget som beskrives her er positive eller negative forhold som blir permanent opprettholdt etter at anleggsfasen er over. Omfang og konsekvens for verdier som ble permanent ødelagt under anleggsfasen vurderes ikke i driftsfasen, da disse verdiene ikke lenger kan sies å eksistere i driftsfasen. 6.1 Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold uten ny veitrase. Alternativet brukes som referanse ved vurdering og sammenstilling av omfang og konsekvenser av ny vei. 0-alternativet settes uansett pr definisjon til intet omfang. Med intet omfang vil også konsekvensen av 0-alternativet for naturmiljøet bli ubetydelig.

23 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 23 (47) 6.2 Alternativ 0+ Anleggsfasen En oppgradering av dagens fv717 vil ikke føre til noen inngrep i registrerte naturverdier. Vegen er i dag trafikkert, og en antar at anleggsarbeid på strekningen ikke vil påføre viltet mer stress enn det som allerede er tilstede. Driftsfasen En utretting av svinger vil gi bedre oversikt og kan slik sett gi mindre påkjørsler av vilt. På den andre siden kan en eventuell fartsøkning motvirke dette, slik at det er vanskelig å vurdere om tiltaket samlet sett vil ha positiv eller negativ virkning på viltet. Samlet omfang: Omfanget for alternativ 0+ vurderes til å være intet omfang. 6.3 Delstrekning 1A Omfangsvurdering Anleggsfasen Vestlig del av traseen og frem til tunellinnslaget vil gå over landbruksarealer uten å komme i konflikt med spesielle naturverdier i form av viktige naturtyper. Det er registrert forekomst av alm (NT) og hasselkjuke (NT) i nærheten av tunellinnslaget, men ut fra slik traseen er planlagt vil ikke tiltaket berøre disse. Bløtbunnsområdene i Prestbukta (lok. 7 og 8) brukes som beiteområde for sjøfugl, og enkelte arter hekker trolig i nærheten. Høyere aktivitetsnivå i nærområdet som følge av veibygging og tunelldriving kan virke inn på beiteaktivitet og hekking. Det er vanskelig å kvantifisere slike virkninger, men det finnes lignende beite- og hekkeområder i nærheten (Grønningsbukta) som kan fungere som midlertidig erstatningsområde. En ev utbygging på vårparten vil kunne få noe negativt omfang for arter som hekker på kulturmark, f.eks. vipe, sanglerke og storspove. Anleggsarbeid i den perioden vil kunne redusere antallet mulige hekkesteder for disse artene. Kulturmarksområdene ved Prestbukta fungerer som vinterbeiteområde for rådyr. Anleggsarbeid vil trolig føre til at området ikke brukes like aktivt så lenge dette arbeidet pågår. Driftsfasen En omlegging av fv 717 vil føre til større trafikk forbi Prestbukta. Dette vil i seg selv ikke ha noen store negative følger for bukta som beiteområde og ev hekkende sjøfugl. En kan imidlertid tenke seg at økt biltrafikk vil generere økt trafikk til museet, og dermed mer menneskelige forstyrrelser som følge av økt ferdsel til fots langs sjøkanten. Samlet omfang: Omfanget for alternativ 1A vurderes til å være lite negativt. 6.4 Delstrekning 1B Omfangsvurdering Delstrekning 1B er i omfang ikke veldig ulik delstrekning 1A. Den største forskjellen ligger i at 1A går nærmere strandområdene enn 1B. Anleggsfasen Vestlig del av traseen og frem til tunellinnslaget vil gå over landbruksarealer uten å komme i konflikt med spesielle naturverdier i form av viktige naturtyper.

24 24-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Bløtbunnsområdene i Prestbukta (lok. 7 og 8) brukes som beiteområde for sjøfugl, og enkelte arter hekker trolig i nærheten. Høyere aktivitetsnivå i nærområdet som følge av veibygging og tunelldriving kan virke inn på beiteaktivitet og hekking, men trolig i mer begrenset grad enn for delstrekning 1A. En ev utbygging på vårparten vil kunne få noe negativt omfang for arter som hekker på kulturmark, f.eks. vipe, sanglerke og storspove. Anleggsarbeid i den perioden vil kunne redusere antallet mulige hekkesteder for disse artene. Kulturmarksområdene ved Prestbukta fungerer som vinterbeiteområde for rådyr. Anleggsarbeid vil trolig føre til at området ikke brukes like aktivt så lenge dette arbeidet pågår. Driftsfasen En omlegging av fv 717 vil føre til større trafikk forbi Prestbukta. Dette vil i seg selv ikke ha noen store negative følger for bukta som beiteområde og ev hekkende sjøfugl. En kan imidlertid tenke seg at økt biltrafikk vil generere økt trafikk til museet, og dermed mer menneskelige forstyrrelser som følge av økt ferdsel til fots langs sjøkanten. Samlet omfang: Omfanget for alternativ 1B vurderes til å være lite negativt. 6.5 Delstrekning 2A Omfangsvurdering Anleggsfasen Med unntak av en ask ved sjøen på Vemundstad, er det ikke registrert spesielle naturverdier i direkte konflikt med denne traseen. Den går for det meste gjennom triviell blåbærskog og dyrkamark. Infrastrukturen i anleggsfasen kan imidlertid påvirke registrerte verdier i nærheten. En tenker da spesielt på lokalitet 15 og 16 på Trongen. En forutsetter at disse områdene blir tatt vare på i anleggsfasen, men setter likevel liten negativt omfang på grunn av nærføringen og muligheten for at den kan bli berørt. Langs deler av traseen, spesielt i øst, vil den gå nær sjøkanten. Bortsett fra en ung ask er det ikke registrert spesielle forekomster der. Støyende anleggsarbeid vil føre til at fugl og vilt vil trekke unna under anleggsperioden. Driftsfasen Traseen vil ikke ha noen negative effekter på registrerte naturverdier i driftsfasen om dette alternativet realiseres. For hjortevilt vil tiltaket kunne få et svakt positivt omfang ved at trafikken langs 0-alternativet vil bli lavere og dermed minske tendensen til fragmentering av beiteområdene som dagens fv717 representerer. Samlet omfang: Omfanget for alternativ 2A vurderes til å være lite negativt. 6.6 Delstrekning 2B Omfangsvurdering Anleggsfasen Det er ikke registrert spesielle naturverdier i direkte konflikt med denne traseen. Den går for det meste gjennom triviell blåbærskog, dyrkamark og langs eksisterende veg. Støyende anleggsarbeid vil føre til at fugl og vilt vil trekke unna under anleggsperioden. For hjortevilt vil det bety at den i mindre grad vil benytte kulturmarksområdene ned mot sjøen som beiteområder.

25 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 25 (47) Driftsfasen Traseen vil ikke ha noen negative effekter på registrerte naturverdier i driftsfasen om dette alternativet realiseres. Samlet omfang: Omfanget for alternativ 2B vurderes til å være lite negativt. 6.7 Delstrekning 2C Omfangsvurdering Anleggsfasen Det er registrert en edelløvskog og en naturbeitemark (lok. 15 og 16) som blir liggende nær den planlagte vegen. Selve traseen passerer helt inn til edelløvskogen, og det er sannsynlig at deler av denne derfor vil bli berørt av inngrep under anleggsperioden. Naturbeitemarken (lok 15) like nord for edelløvskogen (lok. 16) vil trolig ikke påvirkes. Støyende anleggsarbeid vil føre til at fugl og vilt vil trekke unna under anleggsperioden. For hjortevilt vil det bety at den i mindre grad vil benytte kulturmarksområdene ned mot sjøen som beiteområder. Langs deler av traseen, spesielt i øst, vil den gå nær sjøkanten. Bortsett fra en ung ask, er det ikke registrert spesielle forekomster der. Det vil likevel være en fordel for naturmiljøet at strandkantvegetasjonen beholdes intakt. Driftsfasen Ut over ev inngrep som blir gjort under anleggsfasen, kan en ikke se at en realisering av alternativ 2C vil gi noen negative effekter på de registrerte naturverdiene i nærheten. Samlet omfang: Omfanget for alternativ 2C vurderes til å være lite negativt. 6.8 Usikkerhet Datagrunnlag Datagrunnlaget for naturtyper og rødlistearter vurderes som godt i områder som direkte berøres av inngrep knyttet til vegutbyggingen. For pattedyr anses datausikkerheten for å være stor i den forstand at registreringene er gamle ( ) og basert på intervju og ikke systematiske feltregistreringer. Nye inngrep og ellers dynamiske endringer i økosystemene som f.eks. økning av elgbestanden siden den gang, gjør at disse dataene ikke nødvendigvis gjenspeiler situasjonen i dag. For fugl er datagrunnlaget godt med systematiske registreringer over flere år. Verdisetting Grunnlaget for å verdisette naturtypelokalitetene i området vurderes generelt å være middels. Fordi området stedvis er ganske kalkrikt og med edelløvsarter som f.eks. hassel, hadde det vært ønskelig med registreringer av sopp over flere år for en god verdivurdering. Verdien i slike miljøer settes i stor grad av registreringer av truete arter, og dagens verdier kan være undervurdert. Omfang Kombinasjonen av middels datagrunnlag og middels usikkerhet mht. verdisetting og gode/detaljerte vegtraseer tilgjengelig i KU-prosessen gjør at usikkerheten i vurderingen av omfanget av de ulike utbyggingsløsningene for naturmiljøet også blir middels. Det er også knyttet noe usikkerhet til omfanget av inngrep i lokalitetene på Trongen, samt plasseringer av riggområder og deponier. Konsekvenser

26 26-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Da det er noe usikkerhet knyttet til verdisetting av naturmiljøene og omfanget, er det også noe usikkerhet knyttet til konsekvensvurderingene generelt. For alternativ 2C er det spesielt knyttet usikkerhet til ev inngrep i lokalitetene på Trongen. 6.9 Sammenstilling og rangering Tabell 8 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-alternativet og utbyggingsalternativet i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirkningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensvifta (se Figur 3) er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 5. Sammenstilling av omfangsvurdering samt samlet konsekvensvurdering av alternativene. Verdi Alternativ 0 0+ Alternativ 1A2A Alternativ 1A2B Alternativ 1A2C Alternativ 1B2A Alternativ 1B2B Alternativ 1B2C Lokalitet 1 Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 2 Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 3 Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 4 Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 5 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 6 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 7 Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 8 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 9 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 10 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 11 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 12 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 13 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 14 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 15 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Lokalitet 16 Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Middels negativt Ubetydelig Ubetydelig Middels negativt Lokalitet 17 Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Fugl Stor Ubetydelig Ubetydelig Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Annet vilt Middels Ubetydelig Ubetydelig Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Samlet konsekvens Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ Liten negativ Liten negativ Liten negativ Liten negativ Rangering Beslutningsre levant usikkerhet Liten negativ Ingen Liten Liten Liten Middels Liten Liten Middels Denne rangeringen er gjort ut fra at det er fare for inngrep i lokalitet 15 og 16. Dersom en kan planlegge anleggsarbeidet slik at en er sikker på at det ikke gjøres inngrep i disse lokalitetene, vil delstrekning 2C foretrekkes fremfor strekning 2B, og rangeringen vil dermed endres. Forskjell i avstand mellom strandområdene gjør at delstrekning 1B generelt foretrekkes fremfor delstrekning 1A. Dette gjør at kombinasjoner med delstrekning 1B rangeres foran kombinasjoner med delstrekning 1A, der delstrekning 2 A, B eller C ellers er lik. 7. AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING 7.1 Avbøtende tiltak Generelt Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. Rigg- og deponiområder må ikke legges slik at de bygger ned verdifulle naturområder.

27 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 27 (47) Ved flytting eller tilførsel av masser må en være oppmerksom på utilsiktet spredning av uønskede arter og at det må settes i verk tiltak tilpasset de uønskede artene som måtte være tilstede for det valgte alternativ. Skråninger og vegkanter bør revegeteres naturlig og utformes slik at de får naturengpreg og kan slås. Alternativ 0+ Ved opprusting av eksisterende veg bør en vurdere hvor en ønsker viltet skal trekke over vegen, og legge til rette for dette ved hjelp av gjerder og viltunderganger/-overganger. En kan ellers ikke se at det skulle være behov for andre tiltak en de generelle nevnt ovenfor. Delstrekning 1A Områdene ved Grønningsbukta og Prestbukta blir benyttet som vinterbeiteområder for hjortedyr. En bør vurdere tiltak for å hindre påkjørsler for dyr som trekker til disse områdene. Delstrekning 1A ligger i og nær områder som er viktige hekkesteder for fugl. Selv om det ikke forventes noen store negative effekter av anleggsarbeidet, vil det likevel være en fordel om arbeidet utføres etter hekketiden, dvs fra 1. juli og utover. Delstrekning 1B Områdene ved Grønningsbukta og Prestbukta blir benyttet som vinterbeiteområder for hjortedyr. En bør vurdere tiltak for å hindre påkjørsler for dyr som trekker til disse områdene. Delstrekning 1B ligger i og nær områder som er viktige hekkesteder for fugl. Selv om det ikke forventes noen store negative effekter av anleggsarbeidet, vil det likevel være en fordel om arbeidet utføres etter hekketiden, dvs fra 1. juli og utover. Delstrekning 2A Vegetasjonen mellom strandkant og kunstmark bør bevares. En kan ellers ikke se at det skulle være behov for andre tiltak en de generelle nevnt ovenfor. Delstrekning 2B En må vurdere hvor en ønsker viltet skal trekke over vegen, og legge til rette for dette ved hjelp av gjerder og viltunderganger/-overganger slik at de kan nå beiteområdene ned mot sjøen uten fare for påkjørsler. Delstrekning 2C En må vurdere hvor en ønsker viltet skal trekke over vegen, og legge til rette for dette ved hjelp av gjerder og viltunderganger/-overganger slik at de kan nå beiteområdene ned mot sjøen uten fare for påkjørsler. En må planlegge anleggsarbeidet slik at lokalitet 15 og 16 ikke blir berørt av fysiske inngrep. 8. FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVENS KAPITTEL II Kunnskapsgrunnlaget ( 8) for dette prosjektet er vurdert som middels for naturmangfoldet generelt, men svakt for viltområder. Områdene var fra før ganske godt kartlagt, og det ble i tillegg gjort undersøkelser der vegtraseene går utenom eksisterende veg, og dels også langs traseer som sammenfaller med eksisterende veg. Området har på grunn av sin popularitet som turområde og på grunn av et rikt artsmangfold vært gjenstand for interesse over lang tid. Dette gjelder både flora og fugl. I mai 2013 ble floraen i deler av området også undersøkt av en rekke svært kompetente personer fra Sabima, Norsk botanisk forening (Trøndelagsavdelingen) og

28 28-(47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ andre interesserte. De fleste verdifulle naturområdene som kan tenkes å bli berørt av tiltaket er derfor trolig fanget opp og vurdert. Registreringene for hjortedyr er imidlertid lite detaljert og en har ikke kartfestede viltområder å forholde seg til i KU-arbeidet. Når det gjelder delstrekning 2C og lokalitetene på Trongen, så har en i selve konsekvensvurderingen forutsatt at lokalitet 15 ikke berøres, og at lokalitet 16 kun får noen, kanskje bare marginale inngrep på grunn av nærføringen av vegen. Selv om den planlagte traseen ikke skulle berøre lokalitetene direkte, vil infrastruktur og aktiviteter under anleggsperioden likevel kunne føre til inngrep i lokalitetene. Derfor er føre var prinsippet i NML 9. benyttet, og omfanget for denne delstrekningen vurdert som middels negativ. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jfr NML 10. Generelt vil ikke dette tiltaket påvirke naturverdiene i distriktet i stor grad. Viltbarrieren som dagens fylkesvei utgjør vil bli mindre om tiltaket gjennomføres, og områdene sør og nord for dagens fylkesveg vil bli knyttet bedre sammen. Naturbeitemarker og slåttemarker og de artene som er avhengig av slike er under stort press, og tiltaket kan føre til en ytterligere nedbygging av slike områder. Spesielt gjelder det delstrekning 2C. Dette er da også de to alternativene som inneholder denne delstrekningen som blir rangert som minst foretrukne i denne utredningen. NML 11. fremholder prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Dette betyr at tiltakshaver er ansvarlig for å frembringe den kunnskapen som er nødvendig for å hindre eller begrense skadene på naturmiljøet som tiltaket volder så langt det er rimelig ut fra tiltakets- og skadens karakter. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (NML 12), så er det i kapittelet om avbøtende tiltak beskrevet flere tiltak som kan redusere de negative virkninger av tiltakene. 9. KILDER 9.1 Skriftlige kilder Artsdatabanken Tjenesten Artskart. Bratli, H. (2002). Biologisk mangfold i Rissa kommune. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS rapport 10/2002. ISBN: Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Miljødirektoratet, Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Nasjonal marin verneplan Oppstartsmelding for Rødberg. Feil! Hyperkoblingsreferansen er ugyldig. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor.

29 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 29 (47) Rissa kommune (2013). Fylkesveg 717. Stadsbygd kyrkje Vemundstad Rørvik. Planprogram for ny veg langs fjorden. Slettom, Lars (2002a). Trua og sårbare arter i Rissa kommune. Utgitt av Rissa kommune, Slettom, Lars (2002b). Viltet i Rissa kommune. Utgitt av Rissa kommune, Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. 9.2 Muntlige kilder Tore Solli, Rissa kommune Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

30 30 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ VEDLEGG VERDIFULLE NATUROMRÅDER Under følger beskrivelsene av naturreservater og naturtypelokaliteter. 1 Leinslia Naturreservat

31 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 31 (47) 2 Stadsbygd prestegård 1 Ramboll

32 32 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 3 Stadsbygd prestegård 2

33 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 33 (47) 4 Stadsbygd prestegård 3 Ramboll

34 34 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 5 Stadsbygd kirke

35 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 35 (47) 6 Stadsbygd prestegård Ramboll

36 36 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 7 Prestbukta

37 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 37 (47) 8 Prestbukta Ramboll

38 38 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 9 Rein 10 Ramnflauget rik edellauvskog (Naturbase: BN ) Naturtype Rik edellauvskog Utforming Gråor-almeskog, lågurthasselkratt, diverse (10%) Verdi Viktig - B Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , dels basert på eksisterende kilder (Flatberg 1975, Holten 1978), men supplert med eget feltarbeid Sistnevnte kartlegging ble utført på oppdrag fra i forbindelse med konsekvensutredning for ny fylkesveg 717. Dette er en tidligere registrert naturtypelokalitet (NaturbaseID BN ), som her har fått oppdatert sin beskrivelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for Rein og sør for Lein i Stadsbygd. Den ligger i ei sørvestvendt bratt li med en del bergvegger i øvre del, som går over i skogkledt rasmark og i nedkant ungskog og dyrket mark. Til dels finnes også storsteinet ur. Lokaliteten grenser litt utydelig mot sterkt påvirket skog i sørvest (trolig gammel, gjengroende kulturmark) og dels sør og nordvest, mot slakere terreng med gjerne fattigere skog i nordøst, samt mot egen naturtype (rik barskog) i sørøst. Sammenlignet med tidligere er avgrensningen litt redusert mot vest som følge av ganske ung og kulturpåvirket skog der, men til gjengjeld utvidet litt mot sørøst, da de rike hasselkrattene går omtrent bort til hyttetomtene. Berggrunnen består av biotittskifer og virker til dels ganske kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er en rik edellauvskog ut fra gammel håndbok 13. Etter utkast til ny håndbok er det overgang mot kalkedellauvskog her som følge av

39 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 39 (47) berggrunnen (kalkrike hasselkratt). I tillegg er det innslag av kalkrike bergvegger og dels kalkrik furuskog og kalkrik grunnlendt naturmark (disse siste tre typene utgjør til sammen trolig under 10% av arealet). Artsmangfold: Alm (NT) og hassel er varmekjære treslag som spiller en viktig rolle i busk- og tresjiktet. Ask (NT) forekommer også, men det er uklart om den er stedegen eller har spredt seg fra gamle plantinger rundt gårdsbrukene. I tillegg finnes en del boreale lauvtrær som bjørk, osp, selje og rogn, samt også litt furu i berghamrene. I følge Flatberg (1975) er flere kravfulle og regionalt interessante arter påvist her, som berggull, bergskrinneblom, blåveis, enghavre, krattfiol, myske, piggstarr, stortveblad, svarterteknapp, trollbær, tårnurt og vårerteknapp. Holten (1978) oppgir i tillegg tannrot. Ellers er også en god del fuglearter observert her og fuglelivet virker rikt (se Artskart, samt hovedfagsoppgave m.m. til Ole Reitan 1978, 1985, 1986). Under eget feltarbeid i 2013 ble arter som bergfrue, rundbelg, vill-løk, kransmynte og dunhavre funnet i bratte skrenter og berghamre i sørøst. I tillegg kommer noe sanikkel og breiflangre nede i hasselkrattene. Potensialet for flere kravfulle og også flere rødlistearter vurderes som stort, ikke minst knyttet til sopp, men kanskje også moser, lav og insekter. Bruk, tilstand og påvirkning: Hasselkrattene er til dels ganske grove og må være gamle. Trolig har det ellers vært hogd ut noe tidligere i lia, da det er mest skog i optimalfase, men med innslag av eldre trær oppe i berga og på kanten (bl.a. av osp). Det har i sør rast ut noe i nedkant av lokaliteten, noe som gir grense der. Fremmede arter: Ingen observert. Verdibegrunnelse: Flatberg (1975) gav lokaliteten regional verneverdi. Lokaliteten oppnår ut fra dagens verdsettingssystem høy verdi på størrelse (40 daa), middels verdi på rødlistearter, middels til høy verdi på edellauvskogsplanter, middels verdi på sjeldne og truede naturtyper, habitatkvaliteter og påvirkning. Samlet sett gir dette verdien viktig (B), på grensa mot svært viktig (A). Figur 10. Deler av lia har i sør tette og ganske velutviklede hasselkratt. Potensialet for sjeldne og dels rødlistede marklevende sopp knyttet til hassel er her stor. Foto: Geir Gaarder Ramboll

40 40 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 11 Ramnflauget 2 rik barskog (Naturbase: Ny) Naturtype Rik barskog Utforming Lågurtgranskog Verdi Viktig - B Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Kartleggingen ble utført på oppdrag fra i forbindelse med konsekvensutredning for ny fylkesveg 717. Det har sannsynligvis også vært andre som har kartlagt her før, men ingen funn virker så presise at de er valgt å benyttes her. Lokaliteten er praktisk talt identisk med en MiS-figur (Livsmiljø-ID 77222, forvaltningsareal-id 24105). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ovenfor gamlevegen øst for Stadsbygd, i sørøstkant av Ramnflauget og ovenfor Slakken. Den omfatter et sørvendt skogsparti og avgrenses dels tydelig mot en berghammer med rik edellauvskog (egen naturtypelokalitet) i vest, påvirket areal rundt veg og hyttetomt i sør, samt mer diffust mot gradvis fattigere skog på oversiden av en sti i nord og øst. Berggrunnen består av biotittskifer og virker til dels ganske kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er et barskogsdominert parti med overveiende lågurtskog. Denne virker for det meste veldrenert og er trolig ut mot berga i overgang mot kalkskog (MiS-figuren er da også betegnet som kalklågurtskog). Artsmangfold: Dette er en barblandingsskog med både gran og furu, selv om førstnevnte virker dominerende. I tillegg finnes ganske mye hasselkratt, samt at det er innslag av boreale lauvtrær som bjørk, osp og rogn. Feltsjiktet er preget av vanlige lågurtarter som teiebær, hengeaks, markjordbær og fingerstarr, samt en god del blåveis helt ut mot den bratte skrenten. Det er et godt potensial for nokså kalkkrevende marklevende sopp her knyttet til furu og gran, kanskje også til hassel, og dette gjelder også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen må overveiende betegnes som å være i sein optimalfase til en tidlig aldersfase. Det er innslag av eldre trær med stagnerende vekst, men lite virkelig biologisk gamle trær og lite dødt trevirke. Fremmede arter: Ingen observert. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får liten til middels verdi på artsmangfold, middels verdi på habitatkvalitet, middels verdi på størrelse (10 daa) og middels verdi på påvirkning. Samlet gir dette en klar verdi som viktig (B).

41 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 41 (47) Figur 11. Parti langs stien oppover lia i kanten av lokaliteten, der det også er innslag av hasselkratt i lågurtskogen. Foto: Geir Gaarder 12 Slakken Ramboll

42 42 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 13 Slakken nord (Naturbase: Ny) Naturtype Naturbeitemark Utforming Lågurtbeiteeng Verdi Viktig - B Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Kartleggingen ble utført på oppdrag fra i forbindelse med konsekvensutredning for ny fylkesveg 717. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter noen små plenarealer tilknyttet ei hytte som ligger rett på oversiden av gamlevegen mellom Reitan i Stadsbygd og Trongen. Det er grunnlendt mark og miljøet virker ganske kalkrikt (berggrunnen består av biotittskifer). Den ligger i ei sørvendt li, men selve terrenget på lokaliteten er ganske flatt. Den avgrenses av skog på de fleste kanter og omfatter av arronderingsmessige grunner også selve hytta og vegen til denne (areal med kulturmarkseng beregnes til 50%). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Innslaget av naturengplanter er så høyt at kulturmarkseng virker korrekt som hovedtype her, selv om dette helst har vært delvis opparbeidet hage opprinnelig. Det er snakk om veldrenert og ganske kalkrik eng, dvs lågurtkulturmarkseng. Det kan diskuteres om plassering som naturbeitemark er mer korrekt enn slåttemark. Artsmangfold: Plenen og kantsoner til denne har etter forholdene en ganske rik flora med til dels krevende arter. Her vokser bl.a. rundbelg, tiriltunge, kattefot, rødknapp, engfiol, bråtestarr, tepperot, blåstarr, blåklokke, stedvis mye antatt bakketimian (i det minste ikke kryptimian/norsk timian), hårsvæve, prestekrage, blåknapp, engfrytle, jonsokkoll og legeveronika. Det er stort potensial for beitemarksopp her, nok også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Brukshistorie er ikke nærmere sjekket opp, men den forvaltes som del av plenarealet på ei hyttetomt, trolig dels med plenklipper (men kantsoner sikkert mer uregelmessig og på andre måter). Engpartiene virker ugjødslet. Fremmede arter: Ingen ble notert, men det er plantet inn enkelte hageplanter rundt hytta. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får bare lav verdi på størrelse (0,7 daa), potensialet fra rødlistearter tilsier også bare lav til middels verdi, rødlistestatus for naturtype og hevd tilsier middels til høy verdi, antall habitatspesialister og tilstand tilsier middels verdi. Samlet sett medfører dette trolig at lokaliteten får verdien viktig (B).

43 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 43 (47) Figur 12. Hyttetomta sett mot øst. Både kantsoner, men også selve plenarealet er stedvis artsrikt med høyt innslag av naturengplanter. Foto: Geir Gaarder 14 Haltvollen (Naturbase: Ny) Naturtype Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet Utforming Grunnlendt lågurtmark utenfor Oslofeltet Verdi Lokalt viktig - C Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Kartleggingen ble utført på oppdrag fra i forbindelse med konsekvensutredning for ny fylkesveg 717. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter et mindre parti nær noen hytter ned mot sjøen ved Haltvollen øst for Stadsbygd. Det er snakk om et litt ruskete område med glissen skog som dels er ryddet vekk inntil hyttetomtene og grunnlendt mark rett på oversiden av strandbergene. Berggrunnen består av biotittskifer og virker til dels ganske kalkrik. Det er flere åpne bergflåg og små bergskorter ned mot strandbergene. Lokaliteten grenser utydelig og gradvis mot mer skogkledt mark og sterkere kulturpåvirkede areal inntil hyttene i nord, samt mer skogkledte og dels fattigere partier langs strandbergene i øst og vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er et barskogsdominert parti med overveinde lågurtskog. Denne virker for det meste veldrenert (dels overgang mot xxmark) og kan muligens stedvis være i overgang mot kalkskog. Artsmangfold: Floraen kan ikke betegnes som spesielt rik, men flere ganske krevende arter knyttet til grunnlendt og kalkrik mark og enger finnes. Dette omfatter bl.a. vårrublom, vill-lin og rundbelg, i tillegg til hårsvæve, storblåfjær, gulmaure, kattefot, blåklokke og hvitmaure. Ellers litt kratt med hassel og einer og spredte furutrær. Ramboll

44 44 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Bruk, tilstand og påvirkning: I forbindelse med hyttene og aktiviteter knyttet til disse er det i nyere tid bl.a. hogd ned litt hassel og furu her. Det er også litt fysiske inngrep i marka inntil hyttene. Fremmede arter: Tilknyttet hyttene er det plantet inn enkelte hageplanter. Dette inkluderer bl.a. en bergknappart (kanskje helst gravbergknapp) som kan spre seg og utgjøre en trussel mot de naturlig hjemmehørende artene på grunnlendt mark her. Verdibegrunnelse: Lokaliteten har middels verdi på størrelse (1,3 daa). Den har videre middels til lav verdi på tilstand, og lav verdi på habitatspesialister og rødlistearter, mens nærheten til andre åpne kalkmarker er usikker. Dette gir samlet sett verdi lokalt viktig (C). Figur 13. Miljø ved den østre hyttetomta. Foto: Geir Gaarder 15 Trongen 1 (Naturbase: Ny) Naturtype Naturbeitemark Utforming Lågurtbeiteeng Verdi Viktig - B Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid og Kartleggingen ble utført på oppdrag fra i forbindelse med konsekvensutredning for ny fylkesveg 717. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nedenfor gården Trongen, øst for Stadsbygd. Den ligger i ei sørvendt li ned mot fjorden og avgrenses litt ujevnt mot ei hagemark/rik edellauvskog i nedkant samt noe skarpere mot mer oppgjødslet kunstmarkseng i overkant. Det er for det meste grunnlendt mark her, der berget stikker opp i dagen flere steder. Berggrunnen består av biotittskifer og virker litt kalkrik.

45 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 45 (47) Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Jorda virker veldrenert og vegetasjonen nokså kalkrik, dvs at det er snakk om ei lågurtbeitemark (dels tørrbakkepreg og dels litt mer frisk eng). Artsmangfold: Et par hasselkratt og noen einerbusker er inkludert i lokaliteten. Ellers er karplantefloraen ganske artsrik, med en del engplanter som gulmaure, rødknapp, dunhavre, gulaks, engfrytle, hårsvæve, gjeldkarve, storblåfjær, prestekrage, rundbelg, legeveronika, villlauk (kantsoneart), blåklokke, prikkperikum (kantsoneart), fløyelsmarikåpe, tiriltunge, smalkjempe, engfiol, lodnebregne (knyttet til berg), sølvmure, tepperot, bråtestarr, kattefot, jonsokkoll og blåknapp. Under høstbesøket ble det funnet et ti-talls arter beitemarksopp. Dette inkluderer rødlistearten musserongvokssopp (NT) og det er potensial for flere rødlistede beitemarksopp her. Ellers ble det funnet krittvokssopp, engvokssopp, seig vokssopp, kjeglevokssopp, mønjevokssopp, gul vokssopp, liten vokssopp, grønn vokssopp og elfenbenshette. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av storfe og beitetrykket virker ganske godt. Nedre deler virker helt ugjødslet, mens den øvre delen trolig har mottatt litt gjødsel (og da i økende grad oppover). Fremmede arter: Ingen observert. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får middels verdi på størrelse (1,8 daa), potensialet fra rødlistearter tilsier middels verdi, rødlistestatus for naturtype og hevd tilsier middels til høy verdi, antall habitatspesialister tilsier middels verdi og tilstand høy verdi. Samlet sett medfører dette at lokaliteten får verdien viktig (B). Forvaltningsråd: Dagens hevd bør fortsette på minst like høyt nivå framover, men det er da samtidig viktig å unngå gjødsling (og en bør være varsom med tilleggsforing, særlig i nærområdet). Litt fjerning av kratt og busker er positivt, men da i første rekke boreale treslag, mens en bør være mer varsom med å ta vekk for mye hassel og alm. Figur 14. Grunnlendte, men artsrike og ganske kalkrike engpartier i nedre deler av lokaliteten, i overgang mot den rike edellauvskogen. Foto: Geir Gaarder Ramboll

46 46 (47) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 16 Trongen 2 (Naturbase: Ny) Naturtype Rik edellauvskog Utforming Gråor-almeskog (40%) og lågurthasselkratt (60%) Verdi Lokalt viktig - C Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Kartleggingen ble utført på oppdrag fra i forbindelse med konsekvensutredning for ny fylkesveg 717. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nedenfor gården Trongen, øst for Stadsbygd. Den ligger i ei sørvendt li ned mot fjorden og avgrenses litt ujevnt mot ei naturbeitemark i overkant samt skarpere mot kunstmarkseng på andre kanter. Det er dels grunnlendt mark her, der berget stikker opp i dagen. Berggrunnen består av biotittskifer og virker litt kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypevalg kan diskuteres. Det er her valgt rik edellauvskog, da det antas å være størst verdier knyttet til trærne. Samtidig tilsier høy grad av kulturpåvirkning i form av husdyrbeite at også hagemark er svært relevant betegnelse. Trolig er det overveiende lågurtskog, dels grunnlendt og dels på noe dypere mark (som kanskje egentlig er en overgang mot høgstaudeskog). Artsmangfold: Det er mye kraftige hasselkratt her, samt spredt med alm. Feltsjiktet er ganske artsfattig, sikkert som følge av langvarig beite, men i det minste finnes typiske edellauvskogsarter som kratthumleblom og myske. Det er potensial for kravfulle marklevende sopp, kanskje også rødlistearter, knyttet til hasselkrattene. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne er stort sett i sein optimalfase, men en del av hasselkrattene virker ganske kraftige og gamle. Fremmede arter: Ingen observert. Verdibegrunnelse: Lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse (6,5 daa), mens den bare får lokal verdi på andre parametere (muligens middels også på påvirkning). Ut fra dette vil lokaliteten samlet sett få verdien lokalt viktig (C), men i overgang mot verdi viktig (B). Det ble ikke observert noe lokalt som tilsier endring av denne verdivurderingen.

47 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 47 (47) Figur 15. De rike engpartiene i nedre deler av lokalitet Trongen 1, med hasselkratt og almetrær innenfor edellauvskogen i lokalitet Trongen 2 nedenfor. Foto: Geir Gaarder Litt. Flatberg, K. I Botanisk verneverdige områder i Rissa kommune, Sør-Trøndelag. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : Holten, J. I Verneverdige edellauvskoger i Trøndelag. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : Ramboll