Grimstad kommune. Postadresse: Postboks Grimstad. Besøksadresse: Arendalsveien 23. Telefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grimstad kommune. Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad. Besøksadresse: Arendalsveien 23. Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune."

Transkript

1 Årsmelding 2014

2 Grimstad kommune Postadresse: Postboks Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon Utarbeidet av Grimstad kommune. Bilder: Solveig Jentoft, Grimstad kommune Stian Herdal, Microsoft-illustrasjoner, Peder Austrud/Visit Sørlandet Side 2 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

3 Grimstad kommunes visjon og verdier... 4 Sammendrag... 5 Leveringstid - ordførerens innledning til årsmeldingen... 6 Politisk organisering og aktiviteter... 8 Administrativ organisering Balansekunst - rådmannens innledning til årsmeldingen Et tilbakeblikk på Satsingsområder i kommuneplan Befolkningsutvikling Økonomi Internkontroll i Grimstad kommune Likestilling og mangfold Medarbeidere Status for de store investeringsprosjektene Status IKT og mobildekning Klimaregnskap kommunal virksomhet Kultur- og oppvekstsektoren Helse- og omsorgssektoren Samfunns- og miljøsektoren Støttetjenestene Fellesområdet Finansområdet Kirke- og trossamfunn Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 3

4 Grimstad kommunes visjon og verdier Visjon: Grimstad - med viten og vilje Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. Vi vil lykkes gjennom å bli bedre til det vi allerede er best til: Vilje til samspill mellom frivillig innsats, næringsliv, kommune, stat og fylke. Dette skal gjøre Grimstad til en drivkraft i utviklingen av Sørlandet som region, og et eksempel på alt som kan oppnås med privat-offentlig partnerskap. Ved å forene krefter, skal vi klare mer enn det som forventes av en liten by. Grimstad vil kombinere småbyens opplevelse av nærhet og tilhørighet, med mangfold og valgfrihet fra større steder. For den som ønsker begge deler, er vårt mål å skape Norges beste sted å bo: En åpen og romslig skjærgårdsby med gode muligheter for utdanning, jobb og fritid. Grimstad kommune skal være en nøktern organisasjon som leverer solide tjenester til en voksende befolkning. Fellesskapet skal styre gjennom god samfunnsplanlegging - som også er åpen for at i en by med stor skaperkraft blir nye veier noen ganger til mens vi går. Etiske retningslinjer Kommunestyret har vedtatt etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Grimstad kommune. Grimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter lover og store ressurser på vegne av fellesskapet. Det er derfor viktig at holdningene og handlingene til folkevalgte og ansatte gjenspeiler en høy etisk standard. Folkevalgte og ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene. Varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige forhold. Grimstad kommune bygger sin virksomhet på verdiene: åpenhet redelighet respekt mot Side 4 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

5 Sammendrag Grimstad kommune har innbyggere per Dette er en vekst på 1,5 % i forhold til samme periode i fjor. Veksten var høyere enn landsgjennomsnittet, som var 1,1 % i Grimstad kommune har et årsresultat/udisponert resultat på +25,9 mill. kroner for Dette bør avsettes i sin helhet til disposisjonsfond for å møte framtidige økonomisk utfordringer, spesielt innenfor pensjonsområdet. Grimstad kommunes disposisjonsfond vil etter denne eventuelle avsetningen utgjøre 69,3 mill. kroner, mens det burde vært på mer enn 100 mill. kroner i Korrigeres årsresultatet for pensjonspremieavvik, er årsresultatet +9,8 mill. kroner for Netto driftsresultat er +38,4 mill. kroner, og netto driftsresultatgrad er 2,5 %. Hovedårsaken til det positive årsresultatet for 2014 var at kommunen mottok betydelige enkeltinnbetalinger på slutten av året fra enkelte personlige skatteytere. Sektorene har et samlet avvik i forhold til budsjett på -6,5 mill. kroner, mens finansområdet har et positivt avvik på +32,0 mill. kroner. Helse- og omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til justert budsjett på -13,5 mill. kroner i Støttefunksjonene og kultur- og oppvekstsektoren hadde et samlet budsjettavvik på -1,1 mill. kroner. Fellesområdet og samfunns- og miljøsektoren hadde positive budsjettavvik. Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld på 1 457,4 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån og lån til selvfinansierende tjenester (vann/avløp). Netto lånegjeld utgjør kroner per innbygger per for Grimstad kommune. Siden 2008 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 36,2 %. Kommunen hadde faste årsverk og brutto årsverk i Det er en økning på 0,5 % for bruttoårsverk fra 2013 til 2014, og faste årsverk økte ikke fra I 2014 hadde Grimstad kommune et sykefravær på 7,8 %. Dette er en reduksjon fra 2013 på 0,2 prosentpoeng. Målet for sykefravær på 5,6 % er ikke nådd i I 2014 ble det besluttet å opprette selskapet Agder kommunale støttetjenester (AKST) sammen med Arendal. Dette innebærer at funksjonene arkiv og dokumentsenter, regnskap og lønn ble lagt til selskapet. Opprettelsen av selskapet skal bidra til effektiv drift og økt kvalitet på de tjenestene som inngår i selskapet. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 5

6 Leveringstid - ordførerens innledning til årsmeldingen Kommunestyret har i denne perioden lagt stor vekt på å utarbeide overordnede planer som grunnlag for god og framtidsrettet styring. Det har også preget arbeidsåret 2014, der et nytt forslag til kommuneplan ble sendt på høring. Denne planen er kommunens aller viktigste, den bestemmer satsingsområder og hvordan arealene i Grimstad skal brukes. På nivået under har vi kommunedelplanene, som er overordnede planer for de ulike fagfeltene. I løpet av året behandlet kommunestyret utkast til slike delplaner for helse og omsorg, skole, flyktningarbeidet og friluftsliv. Selv om det er uenighet som får mest oppmerksomhet når kommunestyret har møter, er det i virkeligheten stor enighet om de store satsingene i Grimstad. Det er som regel først når plandebattene dreier seg om arealbruk, enten det gjelder bygging eller grønne formål, at klare politiske skillelinjer viser seg. Begge deler er sunt i demokratiet er likevel preget av at vi begynner å høste av systematisk planarbeid at de ønskede tiltakene settes ut i livet. Kommunens heleide selskap Grimstad Eiendomsutvikling as kom i arbeid, og det første området innenfor havneplanen ble solgt. Samtidig fikk vi grønt lys fra staten til å omdisponere havnekapitalen til byutvikling langs sjøen. En annen gjenganger i kommunestyremøtene, parkeringsanlegg i fjell, materialiserte seg også med oppstart for arbeidet med anlegget i Vardeheia, som står ferdig sommeren Etter omfattende debatt ble Post- og politigården på rutebilstasjonen kjøpt til bibliotekformål, en investeringsramme for ombygging satt og anbudskonkurranse forberedt. Grimstad bevilget også støtte til Sørilds storslåtte planer om en regional friidrettshall ved campus, og like viktig: gjennom godt samarbeid fikk vi støtte fra både Arendal og Kristiansand og de to fylkeskommunene til prosjektet. Grimstad kulturhus ble tatt tilbake i kommunal drift, og et kommunalt foretak ble etablert for dette formålet. Kultursatsingen ble også konkretisert gjennom investeringslån til Grimstad bys museer, slik at sjøfartsmuseet kan åpnes våren 2015 med utstillingen har hvide seil os bragt. Samtidig ble de nødvendige vedtakene for å lage en felles, sterk museumsorganisasjon i Aust-Agder gjort. På denne måten blir også sjøfartsmuseet Aust-Agders, ikke bare Grimstads. Samarbeidet på tvers av kommunegrensene øker på mange områder på det mer prosaiske plan ble et stort skritt tatt da kommunestyret vedtok å ha en felles organisasjon for lønn, regnskap og arkiv med Arendal kommune. For kommunereformen, som kommunestyret hadde sine første debatter om i 2014, blir det interessant å se om slike samarbeid gjør det mer eller mindre aktuelt å etablere større kommuner. Tidligere års vedtak om å gjennomføre ny taksering av alle eiendommer i Grimstad ble fullført i 2014 og ny eiendomsskatt ble skrevet ut. Dette avdekket mange feil i registrene, førte til mange klager og skapte mye Side 6 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

7 debatt. For kommunestyret ga prosessen også viktig læring om nødvendigheten av å gjennomføre store og noen ganger upopulære endringsprosesser med nødvendig tid, tilstrekkelige ressurser og kvalitet. Flere av feilene som ble gjort kunne vært unngått. Økonomisk endte 2014 med et svært godt regnskapsresultat. Også om vi ser bort fra enkelte store ekstraordinære innbetalinger av skatt, er driften i balanse. Det skyldes først og fremst dyktige medarbeidere, enten de til daglig leverer tjenester til innbyggerne våre eller holder orden på økonomi, organisasjon og prosjekter. Men også kommunestyret har fokus på kommunens krevende økonomiske situasjon og holder igjen på pengebruken. Med rimelig god orden på kommunens økonomi har det også blitt mer oppmerksomhet omkring situasjonen til enkeltmennesker som sliter og slett ikke har det bra i Grimstad. Kommunestyret har hatt store debatter om situasjonen innenfor rusomsorgen og om tjenester for spesielt hjelpetrengende innbyggere som må bli bedre. En del forbedringer er iverksatt, men mye gjenstår. Det er mitt håp at kommunestyret før perioden er omme skal sørge for at det blir leveringstid også overfor dem. Ordfører, leder av kommunestyret, formannskapet, kommuneplanutvalget og administrasjonsutvalget. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 7

8 Politisk organisering og aktiviteter Etter valget høsten 2011 ble det vedtatt følgende politiske organisering for Grimstad kommune. Gunnar Topland erstattet Lene Langemyr som leder av kontrollkomiteen i Øvrig organisering er uendret i Side 8 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

9 Utvalgsmøter og -saker Utvalg Antall møter 2014 Antall møter 2013 Antall saker 2014 Antall saker 2013 Kommunestyret Formannskapet Teknisk utvalg Helse- og omsorgsutvalget Oppvekst- og utdanningsutvalget Kultur- og miljøutvalget Barn- og unges kommunestyre Ungdomsrådet Eldrerådet Landbruksnemnda Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eierskapsutvalget Administrasjonsutvalget Kontrollnemda for alkoholomsetning Valgstyret Kommuneplanutvalget Sakkkyndig nemnd 3+19* Klagenemnda for eiendomsskatt 2+12** 177 *Sakkyndig nemnd hadde 3 møter om nye takster, alminnelig taksering med til sammen 922 saker. 19 møter gjaldt klagebehandling, med totalt 1055 saker. ** Klagenemnda hadde 2 opplæringsmøter og 12 møter med klagebehandling, hvor 177 saker ble tatt opp. Utvalgenes årsmeldinger Helse- og omsorgsutvalget Leder: Terje Stalleland (Frp) Helse- og omsorgsutvalgets arbeid har vært preget av god samstemmighet, felles forståelse av fremtidsutfordringene og stor grad av enighet om strategi for fremtiden. Det er svært få saker som har vært sendt videre fra utvalget uten politisk enstemmighet. Arbeidet med kommunedelplanen for helse- og omsorgssektoren har preget Planen er nå vedtatt, og den trekker opp målsettinger og strategier for de neste 12 årene. Tidlig innsats og forebyggende arbeid er nøkkelbegreper i planen, og det vil prege utviklingen av kommunens tjenester og organisasjon fremover. Utvalget har hatt mange gode diskusjoner, og vi har nå en god felles politisk forankring av arbeidet som ligger foran oss. Grimstad kommune har i løpet av året bygget om sine tjenester betydelig for å være forberedt på den fremtiden vi ser. I perioder har vi opplevd noen problemer med å gi forventet kvalitet på tjenester. I media har vi sett oppslag der senger er plassert på gangen, og vi har opplevd tekniske problemer med alarmer. Slike hendelser må vi arbeide for å unngå fremover. Vi må forvente at det fra tid til annen blir press på kapasiteten, og da er det viktig at vi har en kreativ organisasjon som søker de beste løsningene. Over lang tid har det utviklet seg et dårligere samarbeidsklima og svekket tillit mellom kommunen og pårørende til mennesker med store omsorgsbehov. Også dette har vært belyst i media. I 2014 har det blitt gjort grep for å rette opp i dette. Slik utvalget vurderer det, er det nå blitt et bedre samarbeid. En samarbeidsgruppe er etablert hvor problemstillinger Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 9

10 diskuteres, og hvor pårørende gir verdifulle innspill til utviklingen av kommunens tjenester. Det er utvalgets håp, og tro, at kommunens tjenester på dette området vil utvikle seg til det bedre i årene fremover. Rusomsorgen har vært et av utvalgets prioriterte områder. I året som er bak oss har vi fått vedtak om bygging av noen nye boliger for å møte et behov hos mennesker med behov for hjelp til å få sine liv på skinner, og vi har kommet langt i arbeidet med å planlegge for fremtiden. Det vil være behov for flere boliger, og disse bør i stor utstrekning være plassert spredt i etablerte boligområder. Det er utvalgets håp at Grimstads befolkning vil vise åpenhet og være imøtekommende når kommunen skal plassere nye boliger. Frivilligheten vokser i Grimstad. Svært mange deltar i frivillig arbeid, og vi er heldige i Grimstad ved at det er så mange ildsjeler som setter i gang tilbud, og drifter dem. Videre har kommunens nye tilbud 9te9 på Dømmesmoen blitt veldig godt mottatt. Her møtes mange, og fremover kan dette gi ny frivillig innsats innenfor omsorgssektoren. Etablerte organisasjoner driver et uvurderlig arbeid med å skape trygghet og glede blant våre innbyggere. Utvalget ser på den frivillige innsatsen som svært viktig for fremtiden. Det er et voksende behov for omsorgstjenester, og det er en voksende forventning til hva kommunen kan levere av tjenester. Utvalget opplever en kommune med dedikerte ansatte og ledere som gjør sitt ytterste i sitt daglige arbeid. På tross av store behov og knappe ressurser, viser de en vilje til å gjøre sitt beste, og skape trygghet og trivsel for våre innbyggere. Det gir grunn for optimisme fremover. Teknisk utvalg Leder: Per Svenningsen (Ap) Teknisk utvalgs saks- og arbeidsområde omfatter tjenesteområdene innenfor kommunens samfunns- og miljøsektor. Enhetene i sektoren produserer og leverer viktige tjenester til kommunens innbyggere og næringsliv. Disse tjenestene inneholder forvaltning av bygg og eiendom, oppmålingstjenester, kommunaltekniske tjenester innenfor vann, avløp og renovasjon, brann- og feiertjeneste, byggesaksbehandling, plan, miljø og landbrukstjenester. Teknisk utvalg har gjennom året en stor saksmengde innenfor byggesak og plansaker. Det har i flere år vært et sterkt fokus på fortetting og utbygging i sentrale sentrumsområder. Det ser ut til at denne utviklingen fortsetter. Slike saker skaper engasjement og debatt fra både naboer og øvrige innbyggere. Slike innspill og synspunkter er viktige bidrag når utvalget skal ta avgjørelser og fatte sine endelige vedtak. Utvalgets medlemmer benytter i sine vurderinger flittig de vedtatte styringsdokumentene sentrumsplan og estetisk veileder som grunnlag for sine politiske vurderinger. Kommunens planavdeling har hatt en betydelig arbeidsmengde knyttet til det pågående kommuneplanarbeidet. Det er nedlagt et imponerende arbeid i grunnlagsdokumenter for den videre behandlingen. En stor arena for medvirkning er skapt for kommunens innbyggere gjennom åtte folkemøter. Disse har igjen skapt et stort antall innspill og høringsuttalelser. Det blir en spennende sluttbehandling av kommunens viktige styringsdokument for perioden , som legges fram til behandling 18. mai Som nevnt innledningsvis har teknisk utvalg ansvar for flere deler av kommunens saksområder som berører våre innbyggere i hverdagen. Side 10 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

11 Trygg vei for våre skolebarn hører til kommunens arbeid innenfor trafikksikkerhet. Dette er et av de områdene som vi alle ønsker å prioritere og øke bevilgningene til. Likevel er vi svært glade på Fevikelevenes vegne for at de både har fått ny skole og og at Sømsveien endelig er blitt trafikksikker. Dette takket være et godt samarbeid med fylkeskommunen og økonomiske midler fra Grimstad kommune. Det arbeides nå også med å få fullført gang- og sykkelveien gjennom Roresand. Deretter prioriteres tiltak på Fjæreveien til Egra. Teknisk utvalg ferdigbehandlet også ny «vegnorm» for kommunestyret. Et slikt dokument er viktig for alle utbyggere som ønsker at kommunen senere skal overta f.eks infrastruktur i et byggefelt. Det samme gjelder en ny standard for «utomhusanlegg». Slike standarder er nødvendige for å oppnå tilfredsstillende og lik standard på uteområder og lekeplasser. Utvalgets medlemmer mottar svært mange henvendelser fra både enkeltpersoner og grupper. Igjen er det viktig å fremheve at dette er en del av politikernes ombudsrolle og en styrke for vårt lokaldemokrati. Det er viktig å understreke at dette kan gjøres uten å skjele til hvilken politisk tilhørighet man måtte ha. Økt interesse er viktig og positivt for nærmiljøet og for Grimstad. Oppvekst- og utdanningsutvalget Leder: Knut Mørland (KrF) Gjennom 2014 har utvalget fortsatt sin "rundtur" på barnehager og skoler i kommunen. Vi har sett det som svært viktig at utvalgets medlemmer har fått sett enhetene med egne øyne og møtt enhetslederne som har kunnet gitt relevant informasjon om saker som er vesentlige for dem. Utvalget bestemte at Langemyr skole måtte rehabiliteres. Det ble gjort mens lærere og elever måtte plasseres andre steder. Det var derfor svært hyggelig å komme tilbake og se at dette hadde vært svært vellykket og at alle var svært fornøyde med ombyggingen. Vi ser at i neste år vil svømmebassenget også være utbedret. Det har også blitt vedtatt at den gamle fløyen på Landvik skole skal bygges ny. Inneklima står i fokus for utvalget. Arbeidstilsynet har en landsomfattende agenda om å satse på dette området for at ansatte og elever skal ha god luftkvalitet på arbeidsplassen. På Landvik skole er dette et problem, og det jobbes med å rette på dette med strakstiltak og langsiktig med nybygg. Oppvekst - og utdanningskomiteen har ikke hatt mange politiske saker til drøfting, men desto flere orienteringssaker som vi har fått tid og ro til å gjennomdrøfte. Dette har ført til at medlemmene har kunnet bringe inn innspill til en troverdig skoledebatt som har gitt oss et bredere politisk fundament for å ta avgjørelser i saker som vedrører vårt fagområde. De fleste av sakene vi har drøftet har vært enstemmig. Vi føler at vår enighet i fagutvalget ikke blir nok hørt i formannskap og kommunestyre, og ønsker i videre politisk arbeid at det blir gjort noe med dette. Vi ser at det gjøres svært mye godt arbeid ved enhetene våre, og ønsker å uttrykke vår takk til alle som står på for våre barn i barnehager, skoler og i voksenopplæringen. Vi ønsker også å rette takk til vår administrasjon for godt tilrettelagt arbeid for oss i komiteen. Vi vil fortsatt ha fokus på opplæring og ledelse og at ingen skal mobbes i vår kommune. Dette er en sak som gjelder oss alle, både ansatte og politikere! Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 11

12 Kultur- og miljøutvalget Leder: Arnt-Gunnar Tønnessen 2014 har vært et år preget av mange saker og stor aktivitet i kultur- og miljøutvalget. Den kultursaken som skapte størst oppmerksomhet var nok diskusjonen om drift av kulturhuset. Det endte med at utvalget og kommunestyret vedtok å ta tilbake driften av kommunens kulturhus. Det er opprettet et kommunalt foretak med et svært kompetent styre som skal ha ansvaret for driften. Dette er en ordning som det lokale kulturlivet ser ut til å være svært fornøyd med. Gjennom vedtak som er gjort i utvalget har vi også lagt til rette for at Ibsen- og Hamsundagene, Sørlandets litteraturfestival, blir en festival med helårsdrift, noe som også bygger opp under Grimstad som dikternes by. I vår vedtok vi også å gå inn i konsolideringsprosessen knyttet til museene i Aust-Agder. Det betyr at vi blir en del av en større museumsenhet sammen med andre museer i fylket. Med de vedtak som er gjort, ser vi at 2015 tegner til å bli et spennende år for både kultur og miljø i kommunen kan bli året vi kommer i gang med bygging av bibliotek. Snart er det også åpning av Aust-Agder sjøfartsmuseum i Hasseldalen vil også være året da Grimstad blir en klimanøytral kommune. Kulturprisen for 2014 ble tildelt skipper på Solrik, Ben Brynildsen, som i en årrekke har vært en svært viktig formidler av vår historie og kystkultur. En annen stor og viktig sak har vært arbeidet med bygging av Campus Grimstad Arena. Politikerne i Grimstad har støttet dette tiltaket hele veien, og går inn med totalt ca. 15 millioner til det som blir en arena for friidrettsmiljøet på hele Sørlandet. Nå er også midler fra andre kommuner og staten på plass, så det ser ut til at vi i regi av Sørild skal få et flott anlegg i byen. Det er også slik at vi ikke har kommet i mål med alt vi hadde tenkt å få på plass i Kulturplanen er fremdeles ikke vedtatt, men det nærmer seg, og den bør være på vedtatt før sommeren Arbeidet med merking av plasser og smau har vært mer omfattende enn vi trodde, men dette skal være klart til byjubileet i På miljøfronten fortsetter arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering, og en rekke kommunale enheter er nå sertifisert. Arbeidet fortsetter, og i løpet av neste kommunestyreperiode vil alle enhetene ha sertifisering på plass. Side 12 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

13 Administrativ organisering Rådmann Grimstad kommune Per Kristian Vareide Administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen Ragnhild Sigurdsøn HR-avdelingen Alf Stensli Økonomiavdelingen Helge Moen Samfunns- og miljøsektoren Åge Løsnesløkken Kultur- og oppvekstsektoren Bjørn Kristian Pedersen Helse- og sosialsektoren Ivar Lyngstad 6 enheter 19 enheter 10 enheter Den administrative organiseringen for 2014 var uforandret fra Rådmannen besluttet i 2014 at stabsfunksjonene skulle organiseres i enhet for virksomhetsstyring. Nytt organisasjonskart som blir gjeldende fra 2015 er tilgjengelig på innbyggerportalen. (Se Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 13

14 Balansekunst - rådmannens innledning til årsmeldingen Grimstad kommune har hatt stramme rammer og kostnadsfokus over flere år som følge av at kommunen ble satt på listen over ROBEK-kommuner i I 2012 ble kommunen utmeldt fra registeret etter en økonomisk omstilling, og i årene etterpå har fokuset naturlig nok vært å holde kostnadene nede og ha god kostnadskontroll. Et godt år resultatmessig 2014 ble et godt år resultatmessig for kommunen. Vi har mestret store omstillinger i helse og omsorg, skapt bedre læringsresultater i skolene, og gitt innbyggerne gode kulturelle opplevelser. Også økonomisk ble resultatet godt, ikke minst takket være en ekstraordinær god skatteinngang. Dette gir kommunen muligheter til å sette av penger til framtidige behov. I budsjettet for 2014 ble det pekt på behovet for balansekunst, både i forhold til å balansere risiko mot økonomisk handlingsrom, og balansere mellom kostnadsreduksjon og innovasjon. På stram line: risiko og økonomisk handlingsrom Det overordnede risikobildet er rimelig godt balansert. Selv om sannsynligheten for overskridelser på sektorene er langt større enn at de går med overskudd, veies dette opp av konservative anslag på finansielle kostnader, herunder rentekostnader. Årets resultater viser da også at driftsunderskudd på sektorene oppveies av positive resultater på finansområdet. Stramme driftsrammer medvirker i seg selv til å holde kostnadene nede, men det øker også risikoen for at det blir avvik mellom budsjett og resultat. En konsekvens med å budsjettere med stramme rammer og uten buffer, er at det blir et behov for å justere budsjettet underveis gjennom tertialrapportene, i takt med nye behov for tjenester. Selv om dette gir større politisk innsikt, er det også en kommunikasjonsutfordring å forklare at et budsjettavvik ikke nødvendigvis skyldes manglende budsjettdisiplin. De fleste budsjettavvikene på sektorene er knyttet til endrede behov hos innbyggerne, og de er knyttet til at kommunen faktisk yter flere tjenester til innbyggerne. I de budsjetterte rammene til sektorenes drift ligger det i realiteten ingen buffere til å håndtere uforutsette kostnader og aktiviteter ut over det som er planlagt. Bemanningen er stort sett tatt ned til et forsvarlig, men lavt, nivå. Det skal derfor få uforutsette kostnader til for å overskride driftsrammene. Og uforutsette kostnader finnes det en rekke steder i en kommune. For det første har kommunen en rekke lovpålagte oppgaver som er dynamiske i sin natur. Det innebærer at kommunen ikke på forhånd kan si presist hvilke oppgaver som må leveres og til hvilken kostnad, fordi behov oppstår underveis i året. Det kan eksempelvis være omsorgsovertakelser i Side 14 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

15 barnevernet, nye brukere i hjemmetjenesten eller brukere med behov for heldøgns omsorgstjenester, nye brukere med betydelig behov for tilrettelegging og assistanse, vedtak om ekstra ressurser til barn etter opplæringsloven i barnehage og skole. For det andre kan det være at beregninger og budsjettforutsetninger er feil. Eksempler på det er at veksten i behov for tjenester viser seg å være større enn innbyggerveksten. For det tredje kan det skje endringer i finansielle forhold, som skatteinngang, refusjonsinntekter fra staten og rentekostnader. På slak line: kostnadsfokus versus innovasjonsfokus Det er viktig å balansere kortsiktige behov for kostnadskutt (sparetiltak) mot behovet for langsiktig omstilling og innovasjon. Omlegging og omstilling har ofte en bufferkostnad knyttet til seg som gjør at den kortsiktige økonomiske effekten kan være liten og i noen grad også negativ. Samtidig er det åpenbart at det er grenser for hvor mye effektivisering som kan oppnås uten mer radikale grep og nye måter å utvikle tjenester på. Det er også alltid en risiko for at kommunen kan spare seg til fant, ved å ikke investere i de systemer og den kompetanse som kreves for å få til nødvendige endringer og innovasjon. Innovasjon handler først og fremst om å utvikle bedre tjenester til innbyggerne innenfor gitte rammer, herunder budsjett, lover og andre rammevilkår. Innovasjon handler om å utvikle noe nytt, som er nyttig, og som vi eller våre innbyggere kan nyttiggjøre seg. Året har vært preget av store omstillinger innen helse- og omsorgssektoren spesielt. Gjennom hverdagsrehabilitering og tidlig innsats har målet vært å hjelpe innbyggere til ha et bedre og mer selvstendig liv lengre. Dette er den typen innovative steg som bidrar til at vi skaper bedre tjenester på en mer bærekraftig måte for framtiden. Planlegging og vedtak om å etablere felles administrative støttetjenester med Arendal (AKST) og å samle rådgiverkompetansen i en felles enhet for virksomhetsstyring, er også viktige steg mot bedre og mer effektiv administrasjon og styring av kommunen. Framtidens utfordringer gjør at vi må levere tjenester på en radikalt annerledes måte. Utfordringene er ikke bare knyttet til at vi blir mange eldre i framtiden og at oppgavene vokser raskere enn våre inntekter, men også i vår evne til å utvikle våre tjenester på nye måter. Innovasjon er den eneste måten vi kan møte framtidens tjenestebehov på. Balansegang på lang sikt Det vil også i årene framover arbeides for å utvikle budsjetter som er gode styringsredskaper, slik at vi kan opprettholde kostnadseffektiv drift og samtidig stimulere til innovasjon. Det må derfor vurderes nærmere hvordan dynamikken i tjenesteleveransene kan håndteres i budsjettet samtidig som vi opprettholder fokus på lave kostnader og å utvikle effektivitet i tjenesteproduksjonen. Godt lederskap og medarbeiderskap Gode resultater kommer av en samlet laginnsats. Jeg vil takke alle ledere og medarbeidere for den innsats de har lagt ned for å skape gode tjenester til våre innbyggere innenfor stramme økonomiske rammer, og dermed vist at de har mestret balansekunsten. Grimstad, 31. mars 2015 Per Kristian Vareide Rådmann Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 15

16 Et tilbakeblikk på 2014 Januar Februar Mars April 6. januar var første skoledag på nye Fevik skole. Kommunen arrangerte folkemøter om den nye kommunedelplanen for grønnstruktur og friluftsliv flere steder. Ordføreren stod for den offisielle åpningen av Fevik skole 18. februar, og visningsarenaen for velferdsteknologi på Frivolltun åpnet. Arbeidet med parkeringshuset i Vardeheia startet opp. Kulturtjenesten arrangerte Ungdommens kulturmønstring. Kulturskolen arrangerte StreetArt, hvor 10 utvalgte ungdommer arbeidet mot et felles prosjekt, nemlig å sette kunstnerisk preg på egen by! Mai Juni Juli August 8. mai inviterte ordføreren igjen til veteranmottakelse på rådhuset i anledning frigjøringsdagen, med om lag 30 gjester. Kommunen ga Cafè Ibsen i oppdrag å drive gjestehavna denne sommeren, og 20. juni ble den offisielle åpningen foretatt. Kulturtjenesten var representert i Trondheim da kommunen fikk prisen årets UKM- kommune. Fastboende og gjester gledet seg stort over fantastisk sommervær. Byen fikk badebåt, og Bibben fraktet i overkant av 600 gjester til øyene rundt Grimstad denne vakre sommermåneden. Universitetet i Agder arrangerte studiestartfestival, og Grimstad kommune bidrar blant annet med opplevelsesturer. Statsråd Robert Eriksen besøkte jobbsentralen på Dømmesmoen 13. august, og ga uttrykk for at han var svært imponert over tiltaket. September Oktober November Desember Kommunestyret vedtok på møtet 1. september at Grimstad kulturhus skal drives av kommunen fra 1. januar Rådhuset ble miljøfyrtårnsertifisert, og siste salven i Vardeheia gikk av 26. september. Berge gård senter mottok IA-prisen for Kommunens kulturpris ble overrekt til Ben Brynildsen. Kommunestyret opphevet boplikten i Grimstad. 25. oktober var det sykkelløp og folkefest rundt torvet da byen hedret Thor Hushovd for hans mange bragder, og Thor fikk en plass oppkalt etter seg ved Sorenskrivergården. Feviktun bo- og omsorgssenter ble sertifisert som livsgledesykehjem. I starten av desember ble Kommuneplan og Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv lagt ut på høring. Kulturskolen holdt julekonsert 14. desember, og fredag 19. desember fikk rådhusheisen vakker utsmykning fra ungdommer på Ung Arena. Side 16 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

17 Satsingsområder i kommuneplan Grimstad kommunestyre vedtok i møte 29. august 2011 i sak 65/11 ny kommuneplan for Grimstad kommune Kommuneplanen har fire satsingsområder, med klimautfordringene som et gjennomgående tema for satsingsområdene og arealdelen. Ny kommuneplan ble lagt ut til høring i desember Næringsutvikling: I Grimstads næringsliv utvikles både ny teknologi og tradisjonelle næringer Grimstad har et attraktivt sentrum med særpreg Grimstad kommune arbeider aktivt for regionalt samarbeid og utvikling Grimstad utnytter særegne kvaliteter og muligheter Universitetsbyen: Grimstad er en anerkjent universitetsby Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby Området Campus Grimstad er et nasjonalt senter for anvendt teknologi Grimstad er kjent for godt samspill mellom universitet, forskning, næringsliv og offentlige myndigheter Levekår og folkehelse: Grimstad har en aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle Grimstad legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag Kommunen som organisasjon: Grimstad er en åpen kommune med innbyggernes tillit Grimstad kommune er en kompetent organisasjon med høy etisk standard og tilstrekkelig kapasitet Grimstad kommune er en aktiv samfunnsutvikler og lagspiller Grimstad kommune har en sunn kommuneøkonomi Grimstad kommune har en klar rollefordeling mellom folkevalgte og administrasjonen Grimstad kommune har en klimavennlig drift og forvaltning Grimstad kommune har god kvalitet på sine tjenester Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 17

18 Befolkningsutvikling Sentrale kjennetegn ved Grimstad i dag er: 600 God, stabil befolkningsvekst Sysselsettingsveksten har stagnert Relativt høy og økende utpendling Attraktiv bokommune Befolkningsvekst Innbyggertallet økte med 315 i Grimstad i 2014, med andre ord et «normalår» for Grimstad. Grimstad har hatt en bemerkelsesverdig stabil befolkningsvekst siden 60-tallet: Årlig befolkningsvekst for Grimstad kommune Årlig befolkningsvekst i kommunene i perioden Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad. Siden den gang har aldri Grimstad hatt noen år med tilbakegang eller stagnasjon i innbyggertallet. Og ser vi på befolkningsutviklingen i Grimstad og kommunene Grimstad skal vurderes i forhold til i kommunestruktursaken, viser den at Grimstad er en vekstkraftig kommune i regionen Side 18 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

19 Grimstad er ingen soveby Ifølge Store norske leksikon er en soveby et tettbygd boligstrøk i utkanten av eller utenfor en større by, og hovedsakelig bebodd av folk som har sitt arbeid i byen. Sovebyene har serviceinstitusjoner, men ellers ingen næringsvirksomhet av betydning. Grimstad er med sitt varierte næringsliv og sine 8300 arbeidsplasser altså ingen soveby. Tabellen under viser utvikling i kommunenes selvforsyning på arbeidsplasser i perioden (forholdet mellom antall sysselsatte bosatt i kommunen og antall arbeidsplasser i kommunen) (4. kv.) Vekst Grimstad 92 % 79 % 13 % Arendal 102 % 106 % 4 % Lillesand 78 % 85 % 7 % Kristiansand 115 % 119 % 4 % Nettopendling (inn- og utpendling) i regionens kommuner Soveby-metaforen, brukt den senere tid om Grimstad, beskriver utviklingstrekk og har sin bakgrunn i «misforholdet» mellom befolkningsveksten og sysselsettingsutviklingen i Grimstad siden Grimstad har nemlig ikke hatt noen sysselsettingsvekst i privat sektor siden Sysselsettingsveksten har kommet i offentlig sektor (31 %). Grimstad er en regional vekstmotor på befolkningsvekst, men ikke når det gjelder sysselsetting. Grimstad har siden 2000 blitt mindre selvforsynt med arbeidsplasser med en tilbakegang på 13 % (tabell). De andre større kommunene i regionen har i samme periode hatt sysselsettingsvekst. Det bor i dag ca sysselsatte i Grimstad. Disse jobber i områdene vist på kartet. Utviklingen for Grimstad kommer også fram på grafen her, som viser nettopendlingen for Østre Agder-kommunene og Lillesand og Birkenes. Arendal er den eneste kommunen som er selvforsynt på arbeidsplasser (positiv nettopendling), og selvforsyningsgraden har økt i perioden Grimstad har hatt den motsatte utvikling og skiller seg ut i forhold til de andre kommunene med markert økning i andelen sysselsatte som pendler ut av kommunen. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 19

20 Nær halvparten av de sysselsatte i Grimstad (4 900) arbeider i andre kommuner, flesteparten med en pendleravstand på under 45 minutter. Pendlingen vestover til Kristiansand har etter åpningen av nye E18 økt fra år til år. Innvandringen øker I perioden har innvandring (netto 1 730) utgjort en større andel av befolkningsveksten i Grimstad enn tilflyttingen fra andre kommuner i landet (netto 842). Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av alle i befolkningen utgjør 12 % av befolkningen i Grimstad (2014). Innenlandsk nettoflytting Innenlandsk nettoflytting har de senere år avtatt noe som forklaring på befolkningsveksten i Grimstad: I stor grad er inn- og utflytting mellom Grimstad og andre kommuner et «null-sum-spill», men med en liten nettogevinst for Grimstad. I gjennomsnitt har det i perioden årlig flyttet 942 personer til Grimstad fra andre kommuner i landet og disse fordeler seg på fylkene som vist i grafikken under. Nettoinnvandring for kommuner i regionen, Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Side 20 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

21 Grimstad er en attraktiv bokommune Grimstad er en attraktiv bokommune, strategisk plassert mellom Arendal i øst og Kristiansand i vest. Innbyggerne i Grimstad har tilgang på et stort arbeidsmarked i høvelig pendleravstand. Dette gir Grimstadinnbyggerne valgfrihet på arbeidsmarkedet, en valgfrihet ikke minst verdifull for unge barnefamilier hvor begge er i arbeid. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 21

22 Økonomi Finansielle mål Bygge disposisjonsfond Det er et regnskapsmessig mindreforbruk på 25,9 millioner kroner som kan avsettes til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet økte med 19,8 millioner i Kommunens samlede disposisjonsfond er 39,4 mill. i 2014, og det kan bli 65,3 mill. kroner hvis årets resultat avsettes til disposisjonsfond. Kommunen har ikke tilstrekkelig disposisjonsfond. Målet for disposisjonsfondets størrelse er ca. 100 millioner kroner for Gjeldsgrad Grimstad kommune har en nettolånegjeldsgrad på 71,0 % i Målet i kommuneplanen er å ha en gjeldsgrad på 60 %. I handlingsprogrammet er det lagt opp til en økning av gjeldsgraden. Netto resultatgrad Kommuneplanen legger opp til en netto resultatgrad på 3,0 %. I 2014 ble resultatgraden 2,5 %. Side 22 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

23 Hovedoversikt, hele kommunen. Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Endring % Budsjett 2014 Avvik % Rammetilskudd , ,2 Inntektsutjevning , ,9 Skatt , ,3 Eiendomsskatt , ,1 Andre driftsinntekter , ,2 Sum inntekter ekskl. finans , ,5 Netto lønnsutgifter* , ,1 Andre driftsutgifter , ,7 Avskrivninger , ,1 Sum utgifter ekskl. finans , ,9 Brutto driftsresultat , ,2 Motpost avskrivninger , ,1 Netto finanskostnader , ,9 Netto driftsresultat , ,4 Netto avsetninger , ,3 Årsresultat , * inkl. lønnsrefusjon , ,0 Resultat Grimstad kommune har et netto driftsresultat på +38,4 mill. kroner i Dette gir en nettoresultatgrad på 2,5 %. Revidert budsjett la opp til en netto driftsresultatgrad på 0,6 %. I 2013 var netto driftsresultatgrad på 2,6 %, mens den var 1,6 % i Netto driftsresultat er 28,8 mill. kroner bedre enn budsjettert. Årsresultatet/udisponert resultat er +25,9 mill. kroner for Grimstad kommune i Årsresultatet for 2012 var +17,4 mill. kroner, mens det var +0,4 mill. kroner i Årsresultatet vurderes som godt og det bør avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. Dette for å sikre kommunen en robust og framtidsrettet økonomi og drift. Rammetilskudd Rammetilskuddet er en del av kommunens frie inntekter, sammen med inntektsutjevning og skatteinntekter. Rammetilskuddet er innbyggerbasert, justert for en kostnadsindeks (utgiftsutjevning) som illustrerer hva kommunens kostnadsnivå burde være. I 2014 var kostnadsindeksen 98,9 %, mens den var 98,3 % i Dette betyr at inntektssystemet legger opp til at Grimstad kommune bør drives ca. 1,1 % «billigere» enn landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet var på 481,5 mill. kroner i Det er mer enn 0,7 mill. kroner mer enn budsjettert. Årsaken til dette avviket er at staten tilførte midler generelt og skjønnsmidler spesielt i løpet av året. I 2013 var Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 23

24 rammetilskuddet 450,7 mill. kroner. Økningen fra 2013 til 2014 utgjør 30,8 mill. kroner og 6,8 %. 13,5 mill. kroner av endringen er knyttet til lønns- og prisstigning (deflator), mens 6,8 mill. kroner var knyttet til befolkningsvekst (demografi). De resterende 10,5 mill. kroner knyttes til nye kommunale oppgaver gitt av staten. Inntektsutjevning Inntektsutjevning er en del av kommunens frie inntekter sammen med rammetilskuddet og skatteinntekter. Ordningen omfordeler inntekter fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter. I 2014 var det stor vekst i skatteinntektene. Grimstad var den kommunen i landet som hadde størst vekst i skatteinntektene fra 2013 til Dette førte til at skatteinntektene i Grimstad var 100,7 % av landsgjennomsnittet, og kommunen måtte derfor bidra med 9,7 mill. korner til inntektssvake kommuner i henhold til inntektsutjevningsordningen. Etter flere år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettoppleggene fra regjeringen, opplevde kommunesektoren en betydelig skattesvikt i Kommunene mottok totalt mill. kroner i skatter på inntekt og formue fra personer samt naturressursskatt fra selskaper. Dette er en økning på 1,9 % i forhold til Dette er svake nasjonale tall, når de ses mot veksten som ble skissert i statsbudsjettet for 2014 på 3,7 %. I statsbudsjettet for 2015 (regjeringens siste anslag) ble skatteanslagene revidert med en vekst på 2,4 %. Sammenliknet med Regjeringens siste anslag for skatteinntektene for 2014, fikk kommunene en mindreinntekt på 527 mill. kroner. I 2013 var skatteinntektene 91,6 % av landsgjennomsnittet og kommunen mottok et bidrag på 20,5 mill. kroner, mens det var 86,7 % i Situasjonen i 2014 var ekstraordinær, og under normale forhold vil skatteinntektene ligge på 90 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntekter Skattesystemet i Norge er innrettet slik at kommunene mottar ca. 30 % av innbetalt skatt fra personlige skatteytere (ikke selskapsskatt). Av de resterende 70 % mottar fylkeskommunene en mindre del og staten den største delen. Av kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet, inntektsutjevning og skatteinntekter) utgjør skatteinntektene om lag halvparten, generelt sett. Skatteinntektene var 553,5 mill. kroner i 2014 for Grimstad kommune, et avvik på +32,8 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 58,7 mill. kroner og 11,9 % i forhold til Grimstad kommune hadde i 2014 høyest vekst i skatteinntektene blant kommunene i Norge. Veksten i skatteinntektene for kommunen var 1,9 % samlet, dette er svakere en Regjeringens budsjett. Grimstad kommune hadde betydelige enkeltinnbetalinger på slutten av året i 2014 fra enkelte personlige skatteytere. Dette er hovedårsaken til det gode årsresultatet for kommunen. Eiendomsskatt Eiendomsskatten var 62,6 mill. kroner i Økningen fra 2013 er på 11,0 mill. kroner og 21,2 %. Årsaken til denne økningen er en omtaksering av alle eiendommer i kommunen, og det er på dette nye grunnlaget det er innkrevd eiendomsskatt. Det er likevel et avvik i forhold til budsjett på -2,0 mill. kroner for Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter var 403,6 mill. kroner i Dette er en økning på 13,0 mill. kroner (3,3 %) i forhold til Økningen er knyttet til generell prisstigning og deflator, og ansees som normal. I 2014 var det et avvik i forhold til budsjett på +12,5 mill. kroner. Dette avviket må ses i sammenheng med det negative avviket på andre driftsutgifter på -14,2 mill. kroner. Dette inntektsavviket knyttes direkte til sektorenes aktivitet og forklares i sektorenes kapitler. Netto lønnsutgifter Netto lønnsutgifter var på 867,2 mill. kroner i Dette er en økning på 52,9 mill. kroner i forhold til 2012, og utgjør 6,5 %. Lønnsoppgjøret utgjorde ca. 4 % av denne veksten, og ca 1 % relateres til en økning i antall årsverk Side 24 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

25 fra 2013 til Det resterende 1,5 % er knyttet til økte pensjonskostnader Grimstad kommune hadde fast ansatte og brutto årsverk som gjennomsnitt i I forhold til 2013 har det ikke vært noen økning i faste årsverk, mens det har vært en økning i brutto årsverk på 6,6 i forhold til Det er et avvik i forhold til budsjett på +0,8 mill. kroner. Avviket knyttes i hovedsak til pensjonskostnader som føres på kommunens finansområde og ikke på sektorenes lønnskostnader. Sektorene hadde et merforbruk samlet sett innenfor lønnsområdet. Netto lønn inkluderer lønnsrefusjoner, som utgjør 37,7 mill. kroner for Refusjonsinntektene er redusert med 1,8 mill. kroner (-4,6 %) fra En av årsakene til reduksjonen er redusert sykefravær på 0,2 prosentpoeng fra 2013 til Rådmannen jobber med å vurdere om det er andre årsaker enn redusert sykefravær som er årsaken til denne reduksjonen. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter var på 544,2 mill. kroner i Dette er en økning på 22,4 mill. kroner eller 4,3 %. Det er et avvik i forhold til budsjett på -14,2 mill. kroner. Dette negative avviket må ses i sammenheng med det positive avviket på 12,5 mill. kroner innenfor andre driftsinntekter. Disse avvikene forklares konkret under hver sektor. Avskrivninger Årets avskrivninger er på 61,0 mill. kroner. Avskrivningene er i henhold til budsjett. Dette er en økning i avskrivningene på 6,8 mill. kroner i forhold til Økningen relateres til at flere nye kommunale bygg er tatt i bruk. Avskrivningene starter året etter at bygg og anlegg er tatt i bruk. Det er derfor en forsinkelse i avskrivningskostnader. Netto finanskostnader Netto finanskostnader består av renteinntekter, rentekostnader, utbytte og avdrag på lån. Netto finanskostnader ble 41,7 mill. kroner i Dette er en reduksjon på 6,6 mill. kroner i forhold til Rentekostnadene økte med 5,0 mill. kroner i forhold til 2013 Denne økningen forklares med økt kommunal gjeld på 109 mill. kroner. Avdrag på lån er uforandret i forhold til Renteinntekter og utbytteinntekter har også vært uforandret fra 2013 til Avvik i forhold til budsjett er +19,5 mill. kroner. Dette forklares med at det er budsjettert med et høyere rentenivå enn faktisk påløpt i regnskapet. Det er også betalt mindre avdrag på lån enn budsjettert med 2,5 mill. kroner. Netto avsetninger til fond Det er i 2014 avsatt 12,5 mill. kroner til fond. Dette er i hovedsak avsetninger og oppløsninger av bundne fond. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 25

26 Årsresultat korrigert for inntektsføring av merverdiavgift på investeringer og premieavvik for pensjon Kommunens regnskapsregler legger opp til to vesentlige forhold som påvirker kostnadsføringen i forhold til likviditeten (utbetalinger): 1. Pensjonspremieavvik Kommunen regnskapsfører pensjon etter en metode som ble fastsatt og innført av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) på begynnelsen av 2000-tallet. Tidligere kostnadsførte kommunen pensjon etter kontantprinsippet, det vil si at utbetalt premie og utgiftsført premie var identiske beløp. Hensikten med å innføre ny kostnadsføringsmetode var å stabilisere kommunenes pensjonsutgifter og unngå store svingninger i pensjonsutgiftene fra år til år. En av de negative konsekvensene med denne ordningen er at det er hele tiden er kostnadsført mindre enn utbetalt pensjonspremie. Dette kalles for et premieavvik. Det akkumulerte premieavviket inklusiv arbeidsgiveravgift for alle pensjonsordninger utgjør 72,2 mill. kroner for Grimstad kommune per dette er en økning på 16,1 mill. kroner i forhold til Dette akkumulerte premieavviket på 72,2 mill. kroner må kommunen kostnadsføre i framtidige årsregnskap. 2. Inntektsføring av merverdiavgift på investeringer Kommunene hadde frem til 2014 anledning til å inntektsføre merverdiavgift knyttet til investeringer i driftsregnskapet. Dette har hatt resultateffekter i takt med det årlige investeringsnivået i kommunen. Ordningen er nå avviklet, slik at dette ikke har noen resultateffekt i Tabellen under illustrerer effekten disse to ordningene har på kommunens økonomiske resultat. Tall i 1000 kroner Årsresultat (presentert i regnskapet) Inntektsføring av MVA på investeringer Endring i premieavvik inkl. AGA Årsresultat justert for MVA og pensjon Regnskapsmessig resultat korrigert for inntektsføring av merverdiavgift på investeringer og premieavvik for pensjon er betydelig svakere enn presentert i de historiske offisielle regnskapene. Korrigert resultat for 2014 er + 9,8 mill. kroner, mot + 25,9 mill. kroner offisielt. Side 26 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

27 Økonomisk oversikt for sektorene Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Endring % Budsjett 2014 Avvik % Støttefunksjoner , ,0 Fellesområder , ,4 Helse og omsorg , ,3 Kultur og oppvekst , ,1 Samfunn og miljø , ,3 Kirke og trossamfunn , ,0 Sum drift , ,6 Finans , ,1 Resultat eks selvfinans , ,0 Selvfinansierende ,0 Årsresultat , ,0 Grimstad kommune har et årsresultat eller udisponert resultat på +25,9 mill. kroner for Sektorene har et samlet avvik i forhold til budsjett på - 6,5 mill. kroner, mens finansområdet har et positivt avvik på 32,0 mill. kroner. Støttefunksjonene hadde et samlet avvik i forhold til budsjett på -0,4 mill. kroner i Det er HR-avdelingen som har negativt avvik. De øvrige enhetene innenfor støttefunksjonene drives i balanse. Fellesområdet hadde et avvik i forhold til budsjett på +4,4 mill. kroner i Avviket i sin helhet knyttes til lønnsoppgjøret for 2014, som kostet mindre enn budsjettert. Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et revidert budsjett på 435,0 mill. kroner og et regnskapsresultat på 435,6 mill. kroner. Sektoren hadde et samlet avvik i forhold til budsjett i 2014 på -0,6 mill. kroner. Regnskapstallene for sektoren inkluderer en avsetning på 4,3 mill. kroner til fond på flyktningområdet i samsvar med kommunestyrets vedtak i juni 2013 (K-sak 91/2013). Helse- og omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til revidert budsjett på - 13,5 mill. kroner i Det ble foretatt budsjettjusteringer i løpet av året på til sammen +20,5 mill. kroner. De største avvikene forekommer i NAV (- 1,6 mill.), boveiledertjenesten (-2,1 mill.), Frivolltun (-2,2 mill.), sosial- og barneverntjenesten (-2,3 mill.) og hjemmetjenesten (-3,2 mill.). Samfunns- og miljøsektoren hadde et avvik i forhold til budsjett på +4,0 mill. kroner. Alle enheter, bortsett fra brann- og feiertjenesten, har gjennomført driftsåret 2014 med et positivt resultat. Brann- og feiertjenesten hadde et resultat tilnærmet balanse. Overskuddet i sektoren er fordelt jevnt på de øvrige enhetene. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 27

28 Kroner De selvfinansierende områdene i kommunen styres i hovedsak etter fastlagte handlingsplaner for drift og vedlikehold. Inntektene kommer inn i form av gebyrer til brukerne. Brann- og feriertjenesten har et avvik på kroner. En driftsgjennomgang viste at områdene drives kostnadsmessig og kvalitetsmessig på en god måte med effektiv og nøktern drift i Kirke og trossamfunn hadde et avvik i forhold til budsjett på -0,3 mill. kroner for Årsaken til dette er at utbetalinger til trossamfunn utenom Den norske kirke har økt som følge av økte medlemstall Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Grimstad Gruppe 13 Landet (u. Oslo) Finansiell analyse Driftsinntekter per innbygger Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter og rammetilskudd, samt salgs- og leieinntekter. Grimstad har fram til 2012 hatt lavere inntekter per innbygger enn kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13) og landet for øvrig. Fra 2012 til 2014 har kommunen lagt over kommunegruppe 13, men under landsgjennomsnittet. I 2011 var brutto driftsinntekter per innbygger 88 % av landsgjennomsnittet, mens for årene 2009 og 2010 var inntektsnivået ca 92 %. I 2012 og 2013 var brutto driftsinntekter per innbygger ca. 95 % av landsgjennomsnittet, mens i 2014 var inntektsnivået 97 % av landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til økningen i brutto driftsinntekter er økning av skatteinntektene i I årene fra 2010 til 2013 har skatteinntektene til Grimstad lagt i gjennomsnitt på 91 % av landsgjennomsnittet. I 2014 økte skatteinntektene til 101 % av lønnsgjennomsnittet var også et godt skatteår for Grimstad kommune. I den økonomiske planleggingen er det ikke grunnlag for å budsjettere med mer enn 90 % av landsgjennomsnittet og 2009 er år som er ekstraordinære, og disse bør ikke legges til grunn når en planlegger. Skatteinntekter i kroner per innbygger Grimstad Landet Grimstad av landet 103,9 % 93,7 % 92,8 % 86,7 % 91,6 % 100,7 % Driftsutgifter per innbygger Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene, inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter og interne kjøp. Brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten, og er en produktivitetsindikator. Side 28 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

29 Kroner Grimstad har siden 2012 hatt et utgiftsnivå som har vært på 96 % av landsgjennomsnittet, men ca 3 % høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13) siden Disse kommunene har et kostnadsnivå som er 7 % lavere enn landet for øvrig. I 2014 hadde Grimstad kommune et kostnadsnivå som var 4 % lavere enn landsgjennomsnittet Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Grimstad Gruppe 13 Landet (u. Oslo) Netto driftsresultatgrad Grimstad -1,0 % 1,6 % 3,2 % 1,7 % 2,6 % 2,5 % Gruppe 13 2,8 % 2,3 % 1,8 % 3,0 % 2,7 % 1,2 % Landet (u Oslo) 3,0 % 2,5 % 2,1 % 2,9 % 2,7 % 1,3 % Likviditet Arbeidskapitalens driftsdel (kortsiktig likviditet til drift) er summen av omløpsmidler (bankinnskudd, obligasjoner og kortsiktige fordringer) minus kortsiktig gjeld, bundne fond, premieavvik og ubrukte lånemidler. Det er altså alt det vi har av fri likviditet til å klare våre løpende betalingsforpliktelser. Grimstad kommune har hatt en forbedring i likviditeten fra 2009 til Arbeidskapitalen var på sitt svakeste i 2009 etter flere år med underskudd. Arbeidskapitalen var i ,7 % av brutto driftsinntekter. Dette er 0,6 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet og bedre enn kostnadsgruppe Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Grimstad 4,9 % 9,3 % 13,0 % 11,5 % 13,1 % 17,7 % Gruppe 13 20,2 % 20,9 % 19,4 % 17,2 % 17,1 % 15,8 % Landet (u Oslo) 18,2 % 18,8 % 17,3 % 16,7 % 17,2 % 17,1 % Netto driftsresultatgrad Netto driftsresultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av kommunens totale driftsinntekter. Dette indikerer hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetninger. Dersom netto driftsresultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å fremskaffe driftsmidler til investeringer. Et positivt netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer, eller avsettes til senere bruk. Kommuneplanen for Grimstad legger opp til en netto driftsresultatgrad på 3 %. Netto driftsresultatgrad for 2014 i Grimstad kommune var på 2,5 %. For årene er netto driftsresultatgrad positiv med et gjennomsnitt på 2,3 %. I forhold til landsgjennomsnittet og kostnadsgruppe 13 vurderes resultatet som godt. Kommunen har så langt ikke hatt problemer med å dekke løpende betalingsforpliktelser, men må følge nøye med på utviklingen i likvidstrømmen. Likviditetssituasjonen må følges nøye de nærmeste årene, og en må skape overskudd for å bygge disposisjonsfond for å kunne ta av for svingninger i aktiviteten. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Grimstads kommune har et disposisjonsfond i 2014 på 39,4 mill. kroner. Dette utgjør 2,6 % av kommunens brutto driftsinntekter. Å ha et disposisjonsfond på 7 % av brutto driftsinntekter må være et mål for Grimstad kommune. Dette er på samme nivå som kommuner vi Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 29

30 sammenligner oss med (KOSTRA-gruppe 13). Med denne forutsetningen burde disposisjonsfondet vært ca. 106 mill. kroner. Dersom kommunestyret vedtar å avsette årsresultatet på 25,9 mill. kroner til disposisjonsfondet, vil det bli 69,3 mill. kroner, eller 4,3 % av kommunens brutto driftsinntekter. Det er en utfordring for Grimstad kommune å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Grimstad 0,5 % 0,5 % 0,5 % 2,3 % 2,1 % 2,6 % Gruppe 13 6,4 % 6,0 % 6,4 % 7,2 % 7,3 % 7,1 % Landet (u Oslo) 5,5 % 5,5 % 5,6 % 6,0 % 6,2 % 6,2 % Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har tidligere endret regnskapsreglene i kommunen permanent innenfor feriepengehåndtering, periodisering av renter og håndtering av ressurskrevende brukere. Dette fører til at det er utbetalt 12,7 mill. kroner mer enn bokført i regnskapet. Dette betyr at det er behov for en grunnlikviditet og et fond tilsvarende disse postene. I tillegg har KRD lagt om reglene for regnskapsføringen av pensjonskostnadene. Dette betyr at kommunen har et premieavvik i balansen på 72,2 mill. kroner som ikke er kostnadsført i Meningen er at dette skal kostnadsføres i framtiden, og dette er en post som vurderes løpende i balansen fra år til år. Denne posten har fram til nå vært økende, noe som har svekker likviditeten tilsvarende. Disposisjonsfond i Grimstad kommune tall i mill. kroner Negativ likviditet 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 Premieavvik 22,7 30,0 29,9 48,5 56,0 72,2 Disp. fond behov 35,4 42,7 42,6 61,2 68,7 84,9 Disp. fond faktisk 4,2 4,6 3,0 18,8 19,6 39,4 Disp. fond diff. -31,2-38,1-39,6-42,4-49,1-45,5 I 2014 har Grimstad et behov for et disposisjonsfond på 84,9 mill. kroner. Dette for å dekke likviditeten for faktiske utbetalinger som ikke er kostnadsført. I tillegg er det behov for en ekstra reserve slik at det reelle behovet for disposisjonsfond er på mer enn 100 mill. kroner. Langsiktig gjeld Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld på 1 457,4 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån i Husbanken på 223,0 millioner kroner og lån/avskrivningsgrunnlag til selvfinansierende tjenester (vann/avløp) på 189,2 millioner kroner. Avdrag i forbindelse med forvaltningslån i Husbanken blir belastet investeringsregnskapet og skal over tid gå i balanse. Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjør per totalt kroner per innbygger i Grimstad. Siden 2008 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 36,2 %. Grimstad har i denne perioden hatt en sterkere vekst i netto lånegjeld per innbygger enn landsgjennomsnittet. Grimstad kommunes totale lånegjeld (brutto) per 31. desember 2014 tilsvarer en belastning per innbygger på kr Tilsvarende tall for 2013 var , og for 2012 var det Dette viser en betydelig satsing på investeringssiden de tre siste regnskapsår. Brutto lånegjeld per innbygger har steget med kroner, eller 43,4 % siden På landsbasis (uten Oslo) er netto lånegjeld per innbygger kroner. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Grimstad Gruppe Landet (u Oslo) Side 30 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

31 Effektivitetsanalyse KOSTRA fra Telemarksforskning Telemarksforskning har utviklet en metode som illustrerer hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med det beregnede utgiftsbehovet på aktuell delkostnadsnøkkel innenfor inntektssystemet. Metoden brukes til KOSTRA- og effektivitetsanalyser. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tas det høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter, slik at man får et fullstendig bilde av hvorvidt kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Diagrammet til venstre viser Grimstads netto driftsutgifter per innbygger (rød søyle) sammenlignet med inntektssystemets kostnadsnøkkel for Grimstad (blå søyle). Illustrasjonen viser at kostnader til barnehage og administrasjon ligger på samme nivå som kostnadsnøklene, mens grunnskole, kommunehelse og pleie- og omsorgsområdet ligger noe under det normerte nivået. Barnevernstjenester og sosialhjelp har et høyere kostnadsnivå enn inntektssystemet skulle tilsi. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 31

32 Beregnet utgiftsbehov 2014 Netto driftsutgifter 2014 Grimstad - kr per innbygger Landsgjennomsnitt - kr per innbygger Mer-/mindreutgift i forhold til: Grimstad "normert nivå" - kr per innbygger Landsgjennomsnittet i 1000 kr "Normert utgiftsnivå" i 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Pleie og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, Beregningene over viser at Grimstad kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 33,0 mill. kroner i I forhold til kommunens «normerte utgiftsnivå» er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,3 mill. kroner. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Side 32 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

33 Balanse Eiendeler Anleggsmidler 1 970, , ,2 Pensjonsmidler 1 245, , ,4 Omløpsmidler 618,8 466,0 408,4 Sum eiendeler 3 833, , ,0 Gjeld og egenkapital Egenkapital 479,3 439,2 432,2 Pensjonsforpliktelser 1 618, , ,2 Langsiktig gjeld 1 457, , ,1 Kortsiktig gjeld 278,3 223,1 207,5 Sum gjeld og egenkapital 3 833, , ,0 Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 33

34 Internkontroll i Grimstad kommune I 2014 har kommunen forsterket arbeidet med internkontrollen etter modellen fra KS som vist nedenfor. 1. Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen 2. Helhetlig styring og riktig utvikling 3. Omdømme og legitimitet 4. Overholdelse av lover og regler I 2014 har rådmannen valgt å ha fokus på å risikovurdere viktige sider ved den overordnede driften. I tillegg har rådmannen i løpet av året lagt på plass rammene for en ny organisering av stabsfunksjonene som skal gi bedre kontroll og styring av kommunen. Internkontroll er følgelig definert som en prosess, gjennomført av rådmannen, linjeledelsen og ansatte, utformet for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen følgende områder: Risikovurderinger Under budsjettarbeidet for 2015 er det gjort risikovurderinger av mulige faktorer som kan føre til avvik av økonomisk karakter. På overordnet nivå er økning av lånerenten, økte kostnader til lønnsoppgjøret, svikt i frie inntekter, omstilling innenfor pleie- og omsorgstjenestene og behov for nye ressurskrevende tjenester vurdert som risikoområder som kan føre til betydelige økonomiske avvik i forhold til budsjett. Tilsvarende vurderinger er gjort på sektor- og enhetsnivå. Rådmannens vurderinger er lagt inn i budsjett 2015/handlingsprogram Det er rådmannens vurdering at den omstillingen som gjennomføres innenfor pleie- og omsorgstjenestene er risikofylt. Omstillingen innebærer en rekke tiltak som krever stor gjennomføringskraft, og det er en viss usikkerhet knyttet til om de økonomiske effektene blir av en slik karakter Side 34 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

35 som er forutsatt. I tillegg er det en usikkerhet med hensyn til hvor raskt effektene vil komme. For å sikre god styring av omstillingsprosessen, ble arbeidet i løpet av 2014 prosjektorganisert. Prosjektet skal følge omstillingsprosessen og de budsjettiltakene som er vedtatt gjennomført. Slik kan en bedre kunne måle effektene av tiltakene, vurdere behovet for å endre tiltak, foreslå nye tiltak og eventuelt justere målene med omstillingen. Dette gir også bedre muligheter til å overvåke risikomatrisen og iverksette eventuelle tiltak for å redusere risikoer. Til enhver tid oppstår det større og mindre farer i samfunnet vi lever i. Enkelte ganger resulterer disse farene i uønskede hendelser. Dette kan være naturrelaterte hendelser som følge av ras, flom, vind eller nedbør, eller som følge av innbyggernes egne handlinger, for eksempel kriminalitet, forurensning eller brann. I sivilbeskyttelsesloven av plikter kommunen å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og sammenstille resultatet i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen har gjennomført en slik risiko- og sårbarhetsanalyse i løpet av våren Denne inngår i forslag til kommuneplan for Grimstad , og bygger på analyse fra 2011 oppgradert til dagens risikobilde. med omstilling. Det er med andre ord et behov for å styrke kommunens evne til god virksomhetsstyring. Med virksomhetsstyring menes all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksette politiske vedtak, realisere mål og sikre overholdelse av lover og regler, og å skape best mulige resultater på de områder der kommunen har en rolle som tjenesteleverandør, forvaltningsorgan og tilrettelegger for næringsutvikling, infrastruktur, arealdisponering o.a. God virksomhetsstyring omfatter alle ledelsesaktiviteter i alle sektorer og i hele kommunen. For å understøtte linjelederne i deres utøvelse av virksomhetsstyring kreves det støttefunksjoner, kompetanse, styringsdata og analyser. Videre er det viktig å se sammenhengene mellom målstyring, risikostyring, internkontroll og utvikling. Figuren under illustrerer hvilke hovedelementer som inngår i virksomhetsstyring. Ny organisering av stab I 2014 ble det besluttet å opprette selskapet Agder Kommunale Støttetjenester (AKST) sammen med Arendal. Dette innebærer at funksjonene arkiv og dokumentsenter, regnskap og lønn ble lagt til selskapet. Opprettelsen av selskapet skal bidra til effektiv drift og økt kvalitet på de tjenestene som inngår i selskapet. I tillegg styrkes IKT-funksjonene ved at kommunens tre IKT-rådgivere organisatorisk legges inn i kommunikasjons- og digitaliseringsenheten. I tillegg til disse endringene, besluttet rådmannen i 2014 at stabsfunksjonene skulle organiseres i enhet for virksomhetsstyring. Formålet med ny organisering er å styrke kompetansen og kapasiteten til å gjøre analyser, styrke internkontrollen og å bistå resten av organisasjonen Som en følge av ny organisering ansettes det en egen kommunalsjef for virksomhetsstyring. Vedkommende vil inngå i rådmannens ledergruppe sammen med de tre eksisterende kommunalsjefene og Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 35

36 kommunikasjonssjef. I tillegg er det tre fagsjefer i enheten for virksomhetsstyring: økonomisjef, HR-sjef og kvalitetssjef. Sammen med rådmannens ledergruppe vil disse utgjøre rådmannens strategiske ledergruppe. Fagsjefene skal ha et faglig systemansvar og har derfor ikke personalansvar. De skal imidlertid sikre nødvendig faglig kvalitet i prosesser og resultater. Stillingen som fagsjef for kvalitet er en helt ny stilling, og fagsjefen skal blant annet bistå ledelsen med å koordinere, utvikle og vedlikeholde internkontrollsystemet. Dette innebærer: å utarbeide en plan for kommende års arbeid med internkontroll å gjennomgå styrende dokumenter som policyer og prosedyrer for å vurdere om disse er hensiktsmessige og tilstrekkelige, og om de fungerer etter intensjonen å bistå ledelsen i gjennomføring av risikovurderinger være en støttespiller i arbeidet med operasjonalisering av internkontrollen, blant annet å utarbeide opplæringsmateriell og sørge for opplæring av ledere og ansatte å iverksette utbedring av kontroller som ikke fungerer etter intensjonen bidra til å bygge opp under en kultur for internkontroll slik gjør vi det hos oss å sammenstille, dokumentere og rapportere årets arbeid med internkontroll til rådmannen i henhold til prosedyre Tilsyn I Grimstad kommune sin plan Digitale verktøy i barnehage og skole - IKTplan , har internkontroll av skolesystemer vært et av tiltakene for Bakgrunnen for dette tiltaket er at Jappa skole i november 2013 fikk varsel om tilsyn fra Datatilsynet. Arbeidet med dette tilsynet har pågått i hele I vedtak fattet av Datatilsynet september 2014, ble kommunen pålagt å gjennomføre risikovurdering av alle datasystemer som behandler elevopplysninger innen 1. desember Arbeidet med internkontroll og ROS-analyser av systemer som behandler elevopplysninger i Grimstad kommune pågikk i perioden oktobernovember For å sikre tilstrekkelig faglig bredde, ble gjennomgangen organisert som arbeidsgrupper sammensatt av personer fra skolene, sentraladministrasjonen, PPT og IKT Agder. Hver arbeidsgruppe utarbeidet en oversikt over behandlinger av elevopplysninger i de aktuelle systemene, foretok en risiko- og sårbarhetsanalyse av disse systemene med fokus på behandling av elevopplysninger, og oppsummerte disse i noen konkrete tiltak der det ble vurdert som nødvendig. Fylkesmannen åpnet våren 2014 to tilsyn ved Holviga skole. Temaet for tilsynet var rettet mot skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (skolens kjernevirksomhet). Hovedfokus var på følgende punkter: Skolens arbeid med opplæringen i fag. Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Det andre tilsynet var et forvaltningstilsyn hvor Fylkesmannen undersøkte skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud, og er enkeltvedtak etter loven. Hovedfokus var: Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak. Side 36 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

37 Enkeltvedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Ved begge tilsynene ble det avdekket avvik. Kommunen har fått frist til midten av 2015 til å rette opp avvikene. Det er rådmannens prinsipielle vurdering at tilsyn gir en positiv mulighet til å forbedre kvaliteten innenfor viktige kjerneprosesser, og til viktig læring om hvordan ledelsen kan sikre god internkontroll i virksomheten. Læringen fra disse tilsynene vil bli benyttet til å kvalitetssikre tilsvarende områder i de andre skolene i kommunen. Møter med kontrollutvalget Rådmannen har møtt i kontrollutvalget i forbindelse med framlegging av årsmelding og regnskap. Videre har rådmannen blitt innkalt i konkrete saker. I 2014 har rådmannen vært i kontrollutvalget for å orientere om flere pågående prosesser i kommunen som er relatert til internkontroll. Blant annet har arbeidet med matrikkelen vært et gjennomgående tema. Kontrollutvalget gav tidlig i 2014 uttrykk for at de ønsker å ha særskilt oppmerksomhet rettet mot forhold knyttet til den interne kontrollen i kommunen. På denne bakgrunnen gav rådmannen utvalget en orientering om status i arbeidet med å utvikle et helhetlig internkontrollsystem i kommunen. Kontrollutvalget har bedt om å få en ny orientering om status i arbeidet med internkontroll i junimøtet Videre arbeid med internkontroll Et mer systematisk arbeid med internkontroll er blitt satt på dagsorden for rådmannens ledergruppe også i 2014, og har blant annet ført til beslutning om å omorganisere stabsfunksjoner for å styrke arbeidet med styring og kontroll. Det er etter rådmannens vurdering forbedringsbehov på flere områder, og dette vil være temaer i 2015: Utarbeide en overordnet policy for internkontroll i Grimstad kommune. I tillegg vil det bli vurdert å utarbeide policyer innenfor sentrale tjeneste- og støttefunksjoner. Styrke det systematiske internkontrollarbeidet som en del av den ordinære plan- og budsjettprosessen. Dette innebærer å fastsette ambisjonsnivået for internkontroll i kommunen sett opp mot status. Dette skal munne ut i en analyse av hvilke områder det er behov for å gi spesiell oppmerksomhet og prioritering i 2015 og i årene framover for å videreutvikle kommunens internkontroll. Gjennomføre risikovurderinger for å identifisere tjenesteområder med behov for å iverksette tiltak for å redusere risikoer. Gjennomgå internkontrollen knyttet til de inntektsrelaterte prosessene for å sikre at kommunen får sine inntekter. Gjennomføre en intern driftsgjennomgang av boveiledertjenesten. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 37

38 Likestilling og mangfold Kommunens innbyggere Tabell: Likestillingsindeks (SSB) Aktivitetsdata Landet Grimstad Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 89,7 90, ,2 92,8 95,8 Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (prosent) 38,2 38,2 38,2 37,1 37,1 37,1 Andel menn med høyere utdanning (prosent) 25, ,2 26,1 26,8 27,1 Andel kvinner med høyere utdanning (prosent) 30,7 31,6 32,3 31,2 31,8 32 Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 82,5 82,9 82,7 80,2 80,3 81 Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 76,7 76,8 77,1 73,4 74,5 75 Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (tall i 1000) Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (tall i 1000) Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid (prosent) 13,8 13,7 13,9 15,7 14,8 15,2 Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid 35,5 34,5 34, ,2 43,6 Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden 64,6 68,1 68,5 66,4 66,5 64,8 Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur (skår) 0,6 0,6 0,6 0,61 0,61 0,61 Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor 89,7 70,7 70,5 69,7 69,5 70 Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor 38,2 36,5 36,5 36,9 36,1 37 Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) 25,6 35,2 35,7 30,6 31,5 29,5 Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår) 30,7 0,66 0,67 0,67 0,66 0,65 Kapittelet tar for seg likestilling ut fra et samfunnsperspektiv. Data er for alle innbyggerne i Grimstad kommune, basert på SSB`s likestillingsindeks og beskriver i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom kvinner og menn innad i en kommune og hvordan disse forskjellene varierer i forhold til landet generelt. Indeksen omfatter offentlig tilrettelegging som barnehagedekning, næringsstruktur og utdanningsmønster, men også tidsbruk fordeling på arbeid og omsorg, politisk deltagelse og inntekt. Indeksen måler kun likestilling mellom kvinner og menn, ikke likestilling Side 38 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

39 mellom ulike grupper etter for eksempel etnisitet, funksjonsevne eller seksuell identitet. Mål Likestillingsloven har som mål å oppnå full likestilling. Kvinner og menn skal få samme muligheter, og handlinger er ulovlige dersom de stiller kvinner og menn ulikt p.g.a. kjønn. Likestillingsloven legger føringer for at det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innen sitt virkeområde. Det skal tilbys likeverdige tjenester til hele befolkningen, og tjenestene skal treffe alle med hensyn til bla. kjønn, minoriteter og funksjonsevne. Resultatene Grimstad skårer høyt på barnehagedekning, uttak av fedrekvote, kjønnsbalanse i kommunestyret, utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet. Dette er faktorer som er med å bedre likestillingsindeksen for Grimstad. Nasjonalt øker forskjellen mellom utdanningsnivå mellom kvinner og menn, hvor kvinners utdanningsnivå er høyere enn for menn. Aust-Agder har et generelt lavt utdanningsnivå. Grimstad skiller seg ut med et høyere utdanningsnivå for begge kjønn. Selv om kvinners utdanningsnivå øker i forhold til menn, gir ikke dette utslag i likere fordeling av deltidsarbeid og inntekt. Kvinners utbredte deltidsarbeid er en likestillingsutfordring for svært mange kommuner, og store forskjeller i deltidsarbeid genererer i mange tilfeller også et inntektsgap mellom kvinner og menn. I Grimstad er det stor andel av deltidsarbeid både blant kvinner og menn. Stor grad av deltidsarbeid gjør at vi finner et stort inntektsgap mellom kvinner og menn i Grimstad. Tendensen for Grimstad stemmer med tendensen for landsdelen, hvor det er en stor grad av deltidsarbeid, skjevhet i inntekt og fordeling på kjønn blant ledere, sammenlignet med majoriteten av andre kommuner Kommunens ansatte Hovedmål Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling, og sikre like muligheter og rettigheter. Videre skal man hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Område Grimstad kommune arbeider aktivt for likestilling, inkludering og mangfold. Det arbeides for å få en jevn kjønnsbalanse mellom kvinner og menn, samt å redusere ufrivillig deltid. Kommunen arbeider for å oppnå mangfold i personalet, slik at organisasjonen gjenspeiler befolkningen. Grimstad kommune har (per ) fast ansatte som dekker årsverk, med en kvinneandel på 78 prosent. Organisasjonen har et mangfold og har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange nasjonaliteter. Grimstad kommune er en IA-bedrift, hvor det arbeides med tilrettelegging og omplassering slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin restarbeidsevne fremfor uførhet. Medarbeiderundersøkelse fra 2013 viser at hovedvekten av ansatte opplever at arbeidsplassene er integrerende når det gjelder kjønn, etnisk tilhørighet og religion. Kjønnsbalanse etter sektor Fordeling mellom menn og kvinner mellom sektorene er veldig tradisjonell, med hovedvekt av kvinner både i helse- og omsorgssektoren og i kulturog oppvekstsektoren. Kjønnsfordelingen mellom sektorene er normal i en kommune og henger sammen med tradisjonelle valg av yrker. Grimstad kommune har en utfordring i å øke andelen menn i kultur- og oppvekstsektoren og i omsorgsyrkene. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 39

40 På nasjonal basis blir det stadig flere kvinnelige ledere, spesielt i mellomsjiktet. Dette gjenspeiles i Grimstad, hvor det er like mange kvinner og menn i lederstillinger når man ser enhetsledere og toppledelsen under ett. Kjønnsbalanse etter sektor i % Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Grimstad totalt Støttefunksjoner Helse og omsorg Kultur og oppvekst Samfunn og miljø Ledernivå Stillingsstørrelse Antall ansatte med deltidsstillinger i kommunen er stor. 56 % av de ansatte arbeider deltid. Av kvinner er det 76 % som arbeider deltid, mens 18 % av menn har deltidsstillinger. Det er en målsetting at ingen stillinger skal være under 60 %. I Grimstad kommune har 23 % av de ansatte stillinger under 60 %. 44 % av de ansatte har en 100 % stilling. Flere av de ansatte har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike enheter. Sammenlignet med året før er det 4 % færre som jobber deltid, og 4 % færre som arbeider i stillinger under 60 %. Grimstad har som mål at ansatte skal ha forutsigbarhet i sin arbeidssituasjon og en stillingsstørrelse til å leve av. En undersøkelse blant kommunens ansatte fra 2010 viser at deltid ofte er et bevisst valg, dvs. frivillig deltid. Det var flere som ønsket å øke sin stillingsprosent, men da innen sammen enhet, ikke ved å jobbe i ulike enheter. Forskjellene mellom gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner og menn størst i støttefunksjonene, og minst i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgssektoren er likevel den sektoren med lavest stillingsstørrelser, med et gjennomsnitt på 65 prosents stilling, en liten økning fra 2013 da gjennomsnittlig stillingsstørrelse i denne sektoren var 63 prosent. Det er en utfordring innen denne sektoren å øke stillingsstørrelsene til de ansatte. Årsaken er organiseringen av arbeidet, fordi store deler av sektoren skal være i drift døgnet rundt hele året. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte er 77 prosent. Dette er en liten økning fra i fjor, da gjennomsnitt var 76 prosent. Flere av de ansatte har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike enheter. Andel i ulike stillingsprosenter Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner 0 39 % 13 % 10 % 13 % 11 % 6 % 14 % % 14 % 5 % 18 % 12 % 3 % 16 % % 18 % 6 % 21 % 18 % 5 % 24 % % 15 % 12 % 17 % 15 % 4 % 21 % 100 % 40 % 67 % 31 % 44 % 82 % 24 % Tabell: Fordeling stillingsstørrelser Stillingsstørrelser i prosent Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Grimstad totalt Støttefunksjoner Helse og omsorg Kultur og oppvekst Samfunn og miljø Tabell: Gjennomsnittlige stillingsstørrelser Likelønn Lønnspolitikken i Grimstad kommune utøves gjennom løpende lønnsfastsettelse ved rekruttering, og tariffestede lønnsforhandlinger/lønnsreguleringer. Lønn fastsettes ved tilsetting og ved lokale forhandlinger på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen (HTA). Avtaleverket er kjønnsnøytralt, med lik avlønning uavhengig av kjønn. Grimstad kommunes lønnspolitiske plan fremhever at den lokale Side 40 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

41 lønnspolitikken skal bidra til at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement. Kvinner i Grimstad kommuner har i snitt en årslønn på kr , mens menn har en snitt lønn på kr Det er ikke et utrykk for at menn og kvinner behandles ulikt lønnsmessig. Forskjellen kommer av at menn og kvinners yrkes- og karrierevalg er forskjellige. Andelen menn er høyere i de best betalte leder- og spesialiststillinger, og dette påvirker bildet mye. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, og menn innen teknikk og naturvitenskap. Grimstad kommune er ytterst tradisjonell i forhold til kjønnsfordeling i de ulike stillingsgrupper. Hovedvekten av sykepleierne, helsefagarbeidere og førskolelærere er kvinner, mens vi finner menn i ingeniørstillinger og tekniske yrker. Menn som velger yrker som tradisjonelt er kvinnedominert, som pedagogiske eller pleiefaglige stillinger, får ikke høyere lønn fordi de er menn. Det samme gjelder andre veien også. Kvinner som velger en karriere innenfor tradisjonelt mannsdominerte yrker lønnes ikke lavere enn menn i tilsvarende stillinger. Gjennomsnittlig årslønn (Tall i 1000 kr) Alle Menn Kvinner Kvinners andel av Kvinners andel av Alle Menn Kvinner menns inntekt menns inntekt Ufaglært (kap. 4B) , ,02 Faglært (kap. 4B) , ,99 Høyere utdanning (inntil 3 år, kap. 4B) Høyere utdanning (mer enn 3 år, kap. 4B) , Undervisningspersonell (kap. 4C) , ,00 Høyere akademisk utdanning (kap. 5.) , ,96 Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 41

42 Avlønning til hoveddelen av kommunes ansatte skjer i hovedsak via innplassering i minstelønnstabell, som fastsettes via sentrale forhandlinger. Dette omfatter ufaglærte, faglærte og høyskolegrupper som sykepleiere, vernepleiere, sosionomer og undervisningspersonell. Dette er grupper som har sentralt fremforhandlede minstelønnstabeller basert på ansiennitet og stillingskategori. Vi ser at det er en jevn fordeling av lønn mellom kjønnene i forhold til utdanning og stillingskategori. Tabell: Lønn etter utdanning Lønn etter utdanning, gjennomsnittlig årslønn i 1000 Alle Menn Kvinner Kvinners andel av menns inntekt Alle Menn Kvinner Kvinners andel av menns inntekt Ufaglært (kap. 4B) , ,02 Faglært (kap. 4B) , ,99 Høyere utdanning (inntil 3 år, kap. 4B) , ,97 Høyere utdanning (mer enn 3 år, kap. 4B) , Undervisningspersonell (kap. 4C) , ,00 Høyere akademisk utdanning (kap. 5.) , ,96 Side 42 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

43 Lønn til toppledere og enhetsledere fastsettes årlig ved lokale forhandlinger, hvor all lønnsdannelse foregår lokalt. Lønn fastsettes på bakgrunn av kriteriene i Grimstad kommunes lønnspolitiske plan og gjenspeiler enhetens størrelse med tanke på antall årsverk, budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. I tillegg gjøres en individuell vurdering i forhold til innsats og resultatoppnåelse. budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. Vi finner flest kvinnelige ledere i de minste enhetene. Dette påvirker lønnsnivået blant kvinnelige enhetslederne. Den totalt lønnsdifferansen mellom kvinner og menn i lederstillinger er sunket. En årsak har vært en bevist holdning til likelønn basert på PØFImodellen. Kvinnelige enhetsledere har lavere gjennomsnittsårslønn enn menn, spesielt innen kultur- og oppvekstsektoren. Forskjellen henger sammen med enhetens størrelse, med tanke på antall årsverk, Lederlønn gjennomsnittlig årslønn (tall i 1000 kr) Alle Menn Kvinner Kvinners andel av Kvinners andel av Alle Menn Kvinner menns inntekt menns inntekt Grimstad totalt , ,91 Støttefunksjoner , ,03 Helse og omsorg , ,85 Kultur og oppvekst , ,89 Samfunn og miljø , ,94 Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 43

44 Personalpolitiske satsinger Livsfasepolitikk Kommunen skal tilrettelegge for alle livsfaser, så langt det er mulig. Det er samtidig slik at all tilrettelegging er midlertidig. Det viktigste virkemiddelet for utøvelse av livsfasepolitikk er god dialog mellom leder og medarbeider. Kommunen satser på å bevisstgjøre lederne, og videreutvikle ledernes relasjons- og dialogkompetanse. Etter- og videreutdanning Kommunen har et godt regelverk for utdanningspermisjoner, og arbeider for å utvikle en god praksis på området slik at ansatte gis mulighet for etter- og videreutdanning. Dette er med på å heve utdanningsnivået blant de ansatte. Eksempelvis har kommunen satset på å gi renholdere mulighet for å ta fagbrev, dette er et tiltak som treffer en stor andel kvinner og ansatte fra minoritetsgrupper. Tiltak i forhold til etnisitet Virksomheter som ønsker å registrere opplysninger om andel ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne må gjøre dette anonymt, og det må være frivillig å registrere opplysningene. I tillegg må slike opplysninger oppbevares som sensitive personopplysninger, og Datatilsynet skal rådføres. Grimstad kommune har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange nasjonaliteter, men har ikke registrerte opplysninger om ansattes nasjonalitet. Det er derfor ikke mulig å rapportere på antall ansatte med minoritetsbakgrunn. Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling og sikre like muligheter og rettigheter, hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Ved rekruttering oppfordres alle kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av kulturell bakgrunn, alder, kjønn og funksjonsevne. Kommunen ønsker å sikre likeverdig behandling i intervjusituasjonen, og skal alltid invitere minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju. Tilrettelegging for ansatte i forhold til religiøse høytidsdager gir arbeidstaker rett på inntil to dager fri i forbindelse med religiøse høytidsdager for sin religion, jamfør lov om trudomssamfunn og ymist. Tiltak i forhold til funksjonsevne Grimstad kommune er en IA-bedrift. Det arbeides godt med tilrettelegging og omplassering, slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin restarbeidsevne fremfor uførhet. Grimstad kommune har ansatte med nedsatt funksjonsevne, men har ikke registrert opplysninger om ansattes nedsatte funksjonsevne eller funksjonshemminger. Ved god tilrettelegging kan redusert funksjonsevne likevel innebære full arbeidsevne. Det er derfor ikke mulig å rapportere på antall. Ved rekruttering oppfordres alle kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av kulturell bakgrunn, alder, kjønn og funksjonsevne. Aktiviteter 2014 Grimstad kommune har vedtatt mål i henhold til IA-avtalen om å fremme inkludering og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Aktivitetsplikten har ellers blitt håndtert ved å oppfordre kvinner, personer med annen etnisk bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne til å søke på ledige stillinger i Grimstad kommune. I tillegg er det før utlysning av stillinger vurdert om stillingene kan brukes til å øke størrelsen på eksisterende deltidsstillinger. Arbeid med å redusere ufrivillig deltid og øke stillingsstørrelse innebærer iverksetting av retningslinjer for redusert bruk av deltid, slik at flest mulig skal få tilbud om full stilling, samt ivareta kommunens målsetting om at ingen stillinger skal være under 60 prosent uten at arbeidstaker særskilt ønsker det. Side 44 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

45 Planlagte aktiviteter Grimstad har i kommuneplanen vedtatt satsingsområde om å være et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag. Sosial tilhørighet handler om å få være deltaker i samfunnet på likeverdige vilkår, uavhengig av funksjonsevne og ressurser. For at alle skal kunne delta i samfunnslivet, må vi ta hensyn til språk- og kulturforskjeller. Dette vil være styrende i forhold til videre arbeid for å fremme likestilling og inkludering. Deltid/heltid Det arbeides videre med å redusere ufrivillig deltid og å øke stillingsstørrelser for at flest mulig skal få tilbud om full stilling, samt ivareta kommunens målsetting om at ingen stillinger skal være under 60 prosent uten at arbeidstaker særskilt ønsker det. Arbeidsgiver skal sammen med tillitsvalgte være pådrivere for å finne løsninger som både fjerner stillinger under 60 prosent og gir økte stillinger til de som ønsker det. Her skal man i særlig grad ha fokus på ansatte med stillingsstørrelser under 40 prosent, det vil si en stillingsstørrelse som ikke er pensjonsgivende. Funksjonsevne Som en del av IA-arbeidet har Grimstad kommune delmål for å bedre tilrettelegge for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Etnisitet Grimstad kommune vil arbeide med å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn slik at andel med minoritetsbakgrunn gjenspeiler kommunes befolkning innen de forskjellige arbeidsområder/nivåer. Det legges til rette for at kvalifiserte deltidsansatte kan kombinere stillinger på tvers av enhetene. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 45

46 Medarbeidere Dette kapittelet omhandler de viktigste statusrapporter og utviklingstrekk for medarbeiderne i Grimstad kommune. Definisjoner Alle årsverkstall er økonomiske størrelser fra hva som er utbetalt, ikke en summering av faktiske kontrakter. Refusjoner er ikke tatt med som motvekt for å vise faktisk bemanning. årsverk en ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til det antall medarbeidere en kan telle på arbeidsplassen. Årsverksanalyse Endringer fra 2013 til 2014 er forklart i tidligere rapporter. Antall faste årsverk har vært svært stabilt i løpet av året, og er redusert med 0,6 årsverk. Brutto årsverk har økt med 6,6 i løpet av året. Faste årsverk: Basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin gitte stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret. Tidsavgrensede årsverk: Tallet er basert på alle medarbeidere med tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være vikarer for medarbeidere ved bla. sykdom, permisjon, prosjekt- og engasjementstillinger, samt lærlinger. Variable årsverk: Dette er utbetalte timer hittil i år omgjort til årsverk. Det vil si både timelønnede omregnet til årsverk, og overtidstimer omregnet til årsverk. Med andre ord all utbetalt variabel lønn fra kommunen. For å kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til faste stillinger på en riktigst mulig måte, er disse omregnet til årsverk. Brutto årsverk: Viser totalt forbruk av årsverk i løpet av perioden. Dette inkluderer faste årsverk + tidsavgrensede ansettelser + variabel lønn (timelønnede og overtid) omregnet til årsverk. Av denne grunn er brutto Side 46 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

47 Figuren under viser utviklingen på faste årsverk for hele kommunen. Personaldata Resultater Endring % Faste årsverk 1 080, ,8-0,6-0,06 % Tidsavgrensede årsverk 161,0 158,2-2,8-1,7 % Variable årsverk 179,4 189,4 10,0 5,6 % Brutto årsverk 1 420, ,4 6,6 0,5 % Sykefraværsprosent 8,0 7,8-0,2-2,5 % Det er bevegelser i løpet av året på tidsavgrensede og variable årsverk, og det er variable årsverk som er årsaken til økningen i brutto årsverk. Kurvene under viser at disse årsverkene er i motfase. Det har vært en sterk økning i variable årsverk (innleide timer), når tidsavgrensede årsverk (midlertidige kontrakter) har vært redusert. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 47

48 Den enkelte sektor og enhet forklarer sine disposisjoner. En forklaring er at det ikke er klart nok at tidsbegrensede kontrakter kan nyttes fra ganske tidlig i et sykefravær, fremfor timebaserte vikarer. Vi ser at den mengden variable årsverk som ble benyttet i sommer tilsvarte en årsvirkning på 280 årsverk, og det er høyt. Overtidsbruken er bare en liten del av bildet som i de foregående år, og ikke tatt med i denne rapporten, fordi overtid er ikke et hovedfokus. Det betyr at timebruken i mindre grad er akutt, fordi den ikke utløser overtid. Det er viktig at ledere med personalansvar tidlig i et fravær undersøker og estimerer fraværslengden. Dermed kan innleie på timebasis fra vakt til vakt eller fra dag til dag unngås, og større stabilitet og kvalitet kan bli en effekt. Dersom vi gjør om variable månedsverk til en beregnet årsvirkning per måned, ser vi lettere omfanget av de variable årsverkene. I figuren ser vi fasemønsteret tydelig for For de to foregående år er ikke mønsteret like tydelig, blant annet fordi periodiseringen ikke var like presis da. Det er en målsetting å redusere både tidsavgrensede og variable årsverk, fordi vi ønsker at våre faste medarbeidere er i arbeid hver dag, og innenfor sin planlagte arbeidstid. På grunn av endringer i arbeidsmiljøloven kan vi fra 2015 forvente krav om utvidede faste stillinger for fast ansatte som har arbeidet i ikke navngitte vikariater og annet timelønnet merarbeid. For å holde rammene på faste årsverk må i så fall enten bemanningstilpasninger initieres, eller alternativt vil en utveksling mellom faste årsverk og variable årsverk være en løsning. Denne utvekslingen vil antagelig være billigere, sikre kvalifisert arbeidskraft til tjenesteytingen, øke stabilitet og redusere fravær, slik at effekten er bedre tjenester til en lik eller lavere kostnad. Et resultat vil altså kunne være en vridning i brutto årsverk fra variable og tidsavgrensede til faste årsverk, men uten at brutto årsverk øker. Et resultat av kravene vil være Side 48 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

49 større stillingsstørrelser for våre faste ansatte, i tråd med kommunens målsetting. Et annet resultat av kravene vil innenfor helse- og omsorgssektoren kunne være økt fleksibilitet ved at medarbeidere kontraktsfestes til å arbeide i ulike avdelinger, eller på ulike enheter. Et siste resultat av kravene er høyere kvalitet og lavere følt belastning ved helgejobbing, fordi det er fast ansatte som i større grad arbeider helg, gjennom kontraktsfestet høyere helgefrekvens enn hver tredje helg i tråd med de krav som reises. Detaljer i årsverksendringer finnes under den enkelte sektor og enhet, også hvilke tiltak som må iverksettes for Turnover og nye stillinger I løpet av året har 34 medarbeidere gått over på attføring eller uførepensjon, det er 4 flere enn året før. 12 medarbeidere har valgt avtalefestet pensjon (AFP), og 10 har gått over på alderspensjon I løpet av året er det foretatt 30 nytilsettinger mot 55 året før. Nytilsettingene fordeler seg slik på sektorene: 14 i helse- og omsorgssektoren, 8 i samfunns- og miljøsektoren og 8 i kultur- og oppvekstsektoren. Dette betyr at vi har en svært lav turnover, noe vi også registrerer på gjennomsnittsalderen for medarbeiderne. Sykefraværsanalyse Sykefraværet for 2014 er 7,8 prosent, og dermed noe lavere enn for 2013, noe som er positivt. Det kan se ut til at sykefraværet har stabilisert seg, under de rådende konjunkturer, på rundt 8 prosent. Det oppfattes fremdeles som for høyt, samtidig er det viktig å se til sammenlignbare kommuner. Sykefravær Korttid 1 16 dager Langtid 17 dager og over Januar 8,8 % 2,3 % 6,5 % Februar 9,6 % 2,7 % 6,9 % Mars 8,4 % 2,0 % 6,4 % April 7,5 % 1,4 % 6,1 % Mai 7,4 % 1,6 % 5,8 % Juni 6,6 % 2,3 % 5,3 % Juli 4,9 % 1,1 % 3,8 % August 6,2 % 1,4 % 4,6 % September 7,7 % 1,7 % 6,0 % Oktober 7,8 % 1,8 % 6,0 % November 8,8 % 1,9 % 6,9 % Desember 9,4 % 1,9 % 7,5 % Tabellen over viser sykefraværet fordelt på korttids- og langtidsfravær. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 49

50 Sykefraværsstatistikken viser at korttidsfraværet, det vil si både egenmeldt og legemeldt fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager, står for om lag 25 % av fraværet. Den relative andelen ser ut til å være en tanke lavere mot slutten av året, ved innføring av verktøyet Personaloppfølging. Det er likevel det lange fraværet som er til størst bekymring. Det er likevel grunn til å tro at ved fortsatt godt og forsterket oppfølgingsarbeid vil kommunen greie å stabilisere og forhåpentligvis holde sykefraværet på et forholdsmessig lavt nivå. på arbeidsplassen ved hjelp av tilrettelegging, kombinert med NAV-tiltak og tett oppfølging av leder. Det pågår jevnlig arbeid på de ulike arbeidsplasser for å redusere sykefraværet. Det har vært gjennomført flere risikovurderinger og kartlegging av arbeidsmiljø for å iverksette målrettede tiltak. Den komplette sykefraværsstatistikken viser at korttidsfraværet, det vil si både egenmeldt og legemeldt fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager, er 1,76 prosent. Langtidsfraværet, etter 16 dager og inn til 50 uker, er på 6,42 prosent. Fordelingen av sykefraværet på kjønn viser at kvinner har 8,73 prosent, mens menn har 5,76 prosent. Det har vært fokus på sykefraværsoppfølging også i Nytt elektronisk verktøy for sykefraværsoppfølging er innført. Opplæring av ledere er gjennomført høsten Hensikten med systemet er å gi varsler til leder på gitte oppfølgingstidspunkt, gi faglig veiledning, sikre systematikk og forenkle oppfølgingsarbeidet. Systemet varsler også i forhold til ansatte som skal følges opp forebyggende for å forhindre sykefravær Dialogplassen og den tette kontakten enhetsledere og fagledere står for, er en viktig del av oppfølgingsarbeidet. Hensikten med Dialogplassen er at vi så tidlig som mulig kan sette i verk tiltak for å forhindre sykemelding, og få den sykemeldte tilbake i jobb eller over i andre tiltak. Dialogplassen er blitt en viktig del av det bedriftsinterne attføringsarbeidet i kommunen, og bidrar til raskere avklaringer og færre medarbeidere som går over på arbeidsavklaringspenger etter endt sykepengeår. Dette betyr at folk raskere er tilbake i jobb. Dialogplassen behandler også saker før sykemelding som en del av det forebyggende arbeidet. Totalt er det behandlet 93 saker. Intern omplassering av medarbeidere på bakgrunn av helseutfordringer til nytt ordinært arbeid er 3, mot 6 året før. Det har blitt færre omplasseringer internt i kommunen. De feste sakene greier vi å løse Side 50 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

51 Sammenligning med andre kommuner Kommunens fravær sammenlignes her med andre kommuner. Det finnes ikke en presis statistikk kommuner i mellom, fordi det er ulikt hva som registreres. I Grimstad har vi over flere år arbeidet for riktigst mulig registrering av absolutt alt fravær. Dette betyr at vi kan ligge noe høyere i prosent enn kommuner som ikke har utviklet den samme systematikken. For perspektivets skyld følger en figur med sykefraværstall fra større kommuner nær oss, som likevel ikke er direkte sammenlignbare, og et tilfeldig utvalg av kommuner fra kommunegruppe 13 som er mer sammenlignbare. Tallene er ikke våre egne, men er hentet fra KS. (For enkelte målepunkt mangler data for enkelte kommuner, dataverdier er da estimert i figuren.) Det er svært interessant at kun Mandal, en kommune på cirka 2/3 av Grimstads størrelse, har lavere sykefravær. Ellers ser vi at kommunene i kommunegruppe 13 ligger mellom 2 og 5 prosent over Grimstad i sykefravær. Ved innføring av verktøyet «itet» personaloppfølging i 2014 har kommunen sørget for et mer robust oppfølgingsregime. Gjennom dette verktøyet kreves det at lederne er så tett på som de skal være. Det følger ikke merarbeid med dette verktøyet dersom lederne har gjort det de skal tidligere. Når konjunkturene endrer seg, vil verktøyet bidra til å holde fokus på oppfølging av medarbeidere, og dermed redusere påvirkningen på sykefraværet. Det er gledelig at hele 20 enheter og ansvarsområder har et sykefraværstall på under det nasjonale måltallet på 5,6 prosent. Det er kun 7 enheter med sykefravær på over 10 prosent, og det er til sammen 17 enheter som er med på å trekke gjennomsnittet over 7,8 prosent. 25 enheter har redusert sitt fravær i løpet av 2014, og kun 7 enheter økte sykefraværet med over 3 prosent mens 10 hadde en lavere økning. Det er en del sammenfall av virksomheter med høyt og stigende fravær. Det er kun to enheter med høyt fravær som har fått til en reduksjon, og det er avdeling Grom på Frivolltun og Langemyr skole. Videre for de større enhetene har hjemmetjenesten et redusert fravær på omtrent 9 prosent. Både Feviktun og boveiledertjenesten har et meget høyt og stigende fravær, og det samme gjelder Berge gård. Frivolltun, utenom Grom, har et imponerende lavt og synkende sykefravær på kun 4,9 prosent. For de mindre enhetene har både Grimstad barnehage og Eide skole et høyt og stigende fravær. En skal være forsiktig med å anvende sykefraværstall som harde måltall på små virksomheter med færre enn 50 medarbeidere, fordi et sykdomstilfelle vil gjøre stort utslag på prosenten. Det synes å være riktig og viktig at kommunens ledelse fra rådmann, via kommunalsjefer og til enhetsledere, har et fokus på oppfølging og tidlig intervensjon og tilrettelegging. Dette er muliggjort gjennom verktøyet for personaloppfølging. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 51

52 Kostnader ved sykefravær Sykefravær er en kostnad for kommunen. Nøyaktig hva sykefravær koster finnes det mange beregningsmåter for, og det er mange forutsetninger som påvirker resultatet. Vi har valgt å vise beregning ved hjelp av modellen til KS. Det er lagt inn tall relativt til sykefraværet i 2013 på 8,0 prosent og 2014 med 7,8 prosent. Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført. Den tar utgangspunkt i at verdien av et dagsverk er lik summen arbeidsgiver er villig til å betale for dagsverket. Et dagsverk er da verdt alt arbeidsgiver betaler, det vil si lønn, tillegg, feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Det antas at arbeidet ikke blir utført ved fravær, og modellen regner ut verdien av dagsverkene som ikke blir utført. Tallene som framkommer er altså verdien av produksjonstapet, og er et reelt tap. Det er ikke et tall som framkommer i kommunens regnskap. Vi ser at det er kostnadsbesparelser å hente ved en reduksjon av spesielt korttidsfraværet. Igangsetting av Itet Personaloppfølging, med varsler og systematikk på all sykefraværsoppfølging, er blant annet et tiltak for reduksjon av fravær. Årlige kostnader av sykefravær (overslag) KS beregningsmodell Kommunenummer/-navn 0904 Grimstad kommune Årsverk: 1240 Sektor Alle Sykefravær i Totale kostnader Kostnader for arbeidsgiver Pensjonspremie(ekskl.AFP) 21,0 % prosent innenfor og i utenfor Arbeidsgiveravgift 12,6 % utenfor arbeidsgiverp arbeidsgiver arbeidsgiverperioden erioden. perioden Sykefravær i alt i % 7,80 % Sykefravær i alt i kr. (arbeidsgiver og staten) 58,4 mill. kr. Kostnader for arbeidsgiver 22,6 mill. kr. 14,1 mill. kr. 8,5 mill. kr. Kostnader for staten 35,8 mill. kr. 35,8 mill. kr. Sykefravær i arbeidsgiverperioden 1,88 % Kostnader Sykefravær utover arbeidsgiverperioden 5,92 % Kostnader Kostnadene gir et anslag på de økonomiske kostnadene av sykefravær - men er ikke nøyaktig. Modellen tar ikke hensyn til grupper med egne refusjonsregler under Folketryglovens 8-20, at staten bare betaler feriepenger for 48 fraværsdager og at ansatte over 60 år og ansatte med over 6G i inntekt kan ha en annen sykefraværsprosent enn gjennomsnittet. Opplysningene baserer seg på data fra PAI-registeret (lønns-og pers.data) 14,1 mill. kr. Kostnader for staten pr. år i millioner kroner. 8,5 mill. kr. 35,8 mill. kr. Kostnader som ikke blir refundert: -pensjonskostnader -arbeidsgivertavgift av feriepenger og pensjon -sykepenger utover 6g -feriepenger av lønn utover 6g -feriepengeavsetning av lønn inntil 6G utover 48 sykefraværsdager Årlige kostnader av sykefravær (overslag) KS beregningsmodell Kommunenummer/-navn 0904 Grimstad kommune Årsverk: 1240 Sektor Alle Sykefravær i Totale kostnader Kostnader for arbeidsgiver Pensjonspremie(ekskl.AFP) 21,0 % prosent innenfor og i utenfor Arbeidsgiveravgift 12,6 % utenfor arbeidsgiverp arbeidsgiver arbeidsgiverperioden erioden. perioden Sykefravær i alt i % 8,00 % Sykefravær i alt i kr. (arbeidsgiver og staten) 59,9 mill. kr. Kostnader for arbeidsgiver 23,1 mill. kr. 14,4 mill. kr. 8,7 mill. kr. Kostnader for staten 36,7 mill. kr. 36,7 mill. kr. Sykefravær i arbeidsgiverperioden 1,93 % Kostnader 14,4 mill. kr. Kostnader for staten pr. år i millioner kroner. Sykefravær utover arbeidsgiverperioden 6,07 % Kostnader Kostnadene gir et anslag på de økonomiske kostnadene av sykefravær - men er ikke nøyaktig. Modellen tar ikke hensyn til grupper med egne refusjonsregler under Folketryglovens 8-20, at staten bare betaler feriepenger for 48 fraværsdager og at ansatte over 60 år og ansatte med over 6G i inntekt kan ha en annen sykefraværsprosent enn gjennomsnittet. Opplysningene baserer seg på data fra PAI-registeret (lønns-og pers.data) 8,7 mill. kr. 36,7 mill. kr. Kostnader som ikke blir refundert: -pensjonskostnader -arbeidsgivertavgift av feriepenger og pensjon -sykepenger utover 6g -feriepenger av lønn utover 6g -feriepengeavsetning av lønn inntil 6G utover 48 sykefraværsdager Regnestykkene i modellene viser at med en reduksjon i sykefraværet på 0,2 prosent har kommunen spart kroner. Side 52 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

53 Det vil være feil å forskuttere store innsparinger knyttet til sykefravær de kommende år. Det er riktigere å se på fraværet som rimelig stabilt, og at ressurser som medgår til personaloppfølging og utøvelse av ledelse er en lav alternativ kostnad til et langt høyere sykefravær. Følgelig vil det å senke kravene til oppfølging av medarbeidere kunne føre til langt høyere kostnader for kommunen. Det er kostnadsbesparelser å hente ved en reduksjon av spesielt korttidsfraværet. Igangsetting av verktøy for sykefraværsoppfølging, med varsler og systematikk på all sykefraværsoppfølging, er blant annet et tiltak for reduksjon av fravær. Kjønns- og alderssammensetning Det er svært stabile tall på både fordeling mellom kjønns- og alderssammensetningen for kommunens medarbeidere. Dette gir seg utslag i at vi øker i lønnsutgifter på grunn av ansiennitet og opprykk i minstelønnstabellen. HMS Godt og systematisk HMS-arbeid er et viktig forebyggende tiltak. AMU fungerer godt og er revitalisert over de siste årene, og en fullstendig HMSrapport er behandlet der. Det er 40 ulike verneområder i kommunen, og et aktivt hovedverneombud som arbeider meget godt. Vernerunder er gjennomført i alle enheter i løpet av året. Det har vært gjennomført grunnopplæring i HMS-arbeid ( 40-timers kurs ) for ledere og verneombud, i tillegg til temakurs innen HMS og arbeidsmiljø. Det er meldt om 27 yrkesskader/-sykdom i løpet av 2014, hvorav 9 saker er sendt til NAV. Heldigvis er det ingen alvorlige ulykker. Samtidig er det meldt inn mange uønskede hendelser i kommunens HMS-kvalitetssystem, og det er bra fordi vi da får mulighet til å iverksette korrigerende tiltak. Det er flest meldinger om vold og/eller trakassering, med hele 941 hendelser. De aller fleste av disse gjelder forhold våre medarbeidere er utsatt for fra våre brukere. Dette viser også betydningen av kommunens betydelige satsning på håndtering av utfordrende atferd (HUA). Meldingene omfatter alt fra spytting og munnbruk mot medarbeidere, til skremmende opplevelser. Helse- og omsorgssektoren, spesielt boveiledertjenesten, har flest hendelser, selv om de også forekommer i de andre sektorene. Alle rapporterte uønskede hendelser blir fulgt opp med tiltak på egen arbeidsplass. Ledere og medarbeidere har blitt fulgt opp, og vernetjenesten har vært involvert. Det er blitt gitt opplæring, veiledning og oppfølging av bedriftshelsetjenesten og andre i forhold til utfordringene medarbeiderne står overfor. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 53

54 Status for de store investeringsprosjektene Landviktun 16 Byggearbeidene på Landviktun 16 ble avsluttet høsten 2013, og bygget ble deretter overlevert og tatt i bruk. En mindre reklamasjonssak pågikk våren I desember 2014 ble prosjektet Landviktun 16 avsluttet med et byggeregnskap på kr ,- inkl. mva. Dette er et mindreforbruk på kr ,- inkl. mva i forhold til budsjett. Fevik skole Nyttår 2014 kunne Fevik skole flytte inn i nye lokaler etter en periode i midlertidige lokaler. Byggearbeidene ble avsluttet før jul 2013, og dette er det største investeringsløftet som er tatt i Grimstad kommune. Prosjektet ble sluttført til riktig tid og innenfor vedtatt kostnadsramme. 11. mars 2014 ble den nye skolen utsatt for betydelig vannskade, etter at liter vann rant ut fra en brannslange som løsnet i 3. etasje. Forsikringssaken kom på om lag 10 millioner kroner. Sluttrapport for prosjektet ble fremlagt for kommunestyret i februar Prosjektet ble avsluttet med et byggeregnskap på kr ,- inkl. mva. Dette er et mindreforbruk på kr ,- inkl. mva i forhold til budsjett. Parkering i fjell Kommunestyret vedtok i møte 27. august 2012 at parkeringshuset i Vardeheia skal bygges ut og driftes i kommunal regi. Anbudskonkurransen ble utlyst våren Entreprenør ble valgt i oktober 2013, og arbeidene i Vardeheia startet opp i februar Prosjektet følger økonomi- og framdriftsplan, og skal etter denne planen være fullført sommeren Nytt bibliotek I februar 2014 gjorde kommunestyret vedtak om kjøp av post/politigården, Storgata 3. I møte den 1. september 2014 vedtok kommunestyret totalrammen til nytt bibliotek på 75 millioner kroner. Arbeidet med konkurransegrunnlag ble gjennomført høsten 2014, og utlysning av totalentreprise på prosjektet ble utsendt i november Fristen for anbud går ut i mars Kommunestyret gjorde i sak 112/12 og senere i sak 23/14 vedtak med sikte på at nytt bibliotek skulle være på plass til Grimstads 200 årsjubileum i Ved utgangen av 2014 ble kommunestyret orientert om at en slik fremdrift ikke lenger ville være oppnåelig. Dømmesmoen ombygging Vedtaket om kjøp av Dømmesmoen i budsjett 2012 innebar et ombyggingsprosjekt for å tilpasse lokaler til kommunal bruk. Ombyggingen ble vedtatt i budsjettet for 2013, med en ramme på 7,5 mill kroner. Side 54 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

55 Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt i henhold til fremdriftsplanen, og bygget er tatt i bruk. Prosjektet hadde en budsjettramme på kr 7,5 mill. Endelig sluttrapport utarbeides innen 1. tertialrapport Ibsenhuset - rehabilitering Det ble avdekket store råteskader i bærende konstruksjoner i bygget, og etter befaring ble det anbefalt å utføre en antikvarisk rehabilitering. Investeringen ble vedtatt i budsjettet for Det ble også budsjettert med et forventet tilskudd fra staten til dette prosjektet. Formannskapet ba i sak PS 15/14 om at arbeidet ble påbegynt innenfor netto ramme etter tilskudd. Etter dette ble arbeidende igangsatt. I rådmannens forslag til budsjett ble det orientert om at det har blitt søkt om midler gjennom Norsk Kulturminnefond. Søknaden ble ikke innvilget, og kommunen må dermed stå for finansieringen av prosjektet. Arbeidene startet i november Ibsenhuset vil på grunn av rehabiliteringsarbeidene holdes stengt i sommersesongen Kvalifiseringstjenesten innvendig ombygging, ny løfteplattform og offentlige pålegg Innvending ombygging ble ferdigstilt sommeren Noen brannpålegg gjenstår, og prosjektet blir endelig ferdigstilt innen våren På grunn av manglende midler i prosjektet, er utbedring av ventilasjonsanlegget utsatt, og tas som eget investeringsprosjekt. Langemyr skole basseng Kontrakt for riving av eksisterende basseng er inngått. Skisser av nytt bassenganlegg er godkjent i AMU. Prosjektet er under planlegging for anbudsutslysning. Boliger til bostedsløse Anbudskonkurransen er avgjort og det er valgt leverandør. Kommunestyret vedtok i møte (PS 14/136) at fire nye boliger plasseres på kommunal grunn ved rådhuset. Den tiltenkte plasseringen måtte endres i KS møte , men en arbeider fortsatt for en løsning på kommunal grunn i nærheten av rådhuset. Fremdriften på prosjektet går så raskt som mulig, samtidig som en tar hensyn til lovens krav i forbindelse med søknadsprosesser osv. Alternativ energi, Levermyr Kommunestyret vedtok i møte at det skal brukes flis til oppvarming av kunstgressbanen, Grimstad skole og Jappa skole. Kostnadsrammen for prosjektet ble i budsjettet for 2014 redusert med kr. 1,5 mill. Lokalisering for flisfyringsanlegget er valgt, og frist for anbudskonkurransen er satt til 1. april Prosjektet skal etter framdriftsplanen være gjennomført i Grunnvarmeanlegg, Landvik Som det ble meldt i rådmannens budsjettforslag for 2015, har grunnvarmeanlegget på Landvik blitt skjøvet noe ut i tid. Prøveboring/prøvepumping vil bli gjennomført våren Dette vil kunne gi viktige svar både på kapasitet på et framtidig anlegg og kostnader ved etablering. Rammen for prosjektet er i budsjettet satt til kr. 7 mill. Grimstad kulturhus, lydanlegg og stoler Nytt lydanlegg var ferdig installert før kortfilmfestivalen. Oppgradering av Catilina inkludert nye stoler er gjennomført i henhold til fremdrift. Det er dukket opp noen overskridelser i prosjektet grunnet LED-belysning, belysning på trappeneser, lerret og høytaleroppheng. Prosjektet har mottatt 2 millioner kroner i spillemidler fra fylket. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 55

56 Status IKT og mobildekning IKT-strategisk plan for perioden ble vedtatt i kommunestyret i desember Selve planen ligger tilgjengelig i kommunens internettportal 1. Denne statusrapporten tar utgangspunkt i mål definert i IKT-planen. Planen er delt inn i følgende hovedelementer: 1. Tjenester til innbyggere og næringsliv 2. Intern effektivisering 3. Kvalitetsutvikling Status gjelder for desember Tiltak som medfører kostnader er innarbeidet i budsjettplan for kommende periode. Tjenester til innbyggere og næringsliv MÅL: Grimstad kommune skal utvide og forbedre det digitale tjenestetilbudet. Innbyggere og næringsliv skal få tilgang til kvalitetssikret informasjon gjennom et bedre og raskere møte med kommunen. Tiltak: Det digitale tjenestetilbudet skal utvikles videre gjennom fellesprosjekt innenfor IKT Agder-samarbeidet. Status: Det arbeides med nye løsninger for e-dialog og automatiske svartjenester. Som en del av dette arbeidet planlegges det innkjøp av ny publiseringsløsning i Tiltak: Prosjektet Mine eiendommer skal gi en hensiktsmessig og samlet oversikt over planer, kart, gebyrgrunnlag og saksbehandling knyttet til egne eiendommer. Status: Mine eiendommer ble videreutviklet i 2014, og det planlegges lansering av ny versjon med utvidet funksjonalitet våren Tiltak: Det skal gis innsyn i fulltekstdokumenter i kommunes postjournal via internett (per 2013 er det kun tilgang til emne/tittel på sakene). 1 IKT-strategisk plan, se: Side 56 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

57 Status: Før dette kan settes i drift må det etableres bedre sikkerhet rundt sensitive dokumenter, f.eks. elevinformasjon. Deler av dette kom på plass høsten Det arbeides videre med en løsning for dette i MÅL: En elektronisk kommunikasjonsform skal være førstevalget for innbyggere og næringsliv i Grimstad kommune. Tiltak: Innføre flere elektroniske skjema og søknadsløsninger. Status: Det pågår et kontinuerlig arbeid med dette. Tiltak: Videreføre arbeidet med forbedring av innhold og sideoppsett på kommunens internettsider. Status: Det pågår et kontinuerlig arbeid med dette. MÅL: Det skal være en brukervennlig og sikker pålogging til kommunes IKT-løsninger for innbyggere og næringsliv. Tiltak: Elektroniske nett-tjenester kobles til nasjonal standard for innlogging, som MinID, bankid eller tilsvarende (ID-porten). Status: MinID er i bruk for enkelte tjenester i Grimstad kommunes webportal, eks. "Mine eiendommer". MÅL: 25 % av alle byggesaker skal håndteres via automatisert saksbehandling. Tiltak: Utvikle kommunens fagsystemer for automatisert saksbehandling. Status: Dette er i planleggingsfasen. Tiltak: Utvikle og forbedre kommunens innbyggerportal på internett. Status: Det pågår et kontinuering arbeid med dette. Sentraladministrasjonen ved kommunikasjons- og digitaliseringsavdelingen har overordnet redaktøransvar for webportalen. Den enkelte enhet har ansvar for innhold på websider knyttet til enheten. Tiltak: legge til rette for bruk av digital postkasse for innbyggere, etter modell av f.eks. svar-ut -prosjektet. Status: Svar-UT 2 ble i desember 2014 tatt i bruk i test. Svar-UTløsningen leveres av KS og har følgende prinsipp: innbygger/bedrift mottar SMS fra Altinn 3 om at det er kommet et brev fra kommunen. Man må så logge inn på Altinn.no for å lese meldingen/brevet. Er ikke meldingen åpnet i Altinn innen en gitt tid, vil det automatisk bli sendt ut et brev i papirformat til mottakeren. Det arbeides videre med innføring av denne løsningen i Hva er Svar-Ut: forum/kommit/ks-kommit-legger-til-rette-for-digital-post-gjennom- SvarUt/ 3 Altinn: https://www.altinn.no/no/ Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 57

58 Tiltak: E-faktura fra Grimstad kommune skal etableres som standard løsning. Det skal være mulig å få faktura i papir for de som ønsker det. Status: Følgende løsning ble innført i 2014: kunden mottar i første omgang en papirfaktura. På denne gis det tilbud om e-faktura. De fleste betaler faktura selv i nettbanken, og vil da få nytt tilbud om e- faktura-avtale og avtalegiro. Kunden bestemmer altså selv hva slags løsning som skal benyttes. Velges e-faktura faller løsning for papirbasert utsending bort. Velger man avtalegiro uten e-faktura blir det sendt et varsel i papir, men selve betalingen går automatisk. Dette var standard for banktjenester per Det arbeides videre med mulige løsninger fra Intern effektivisering MÅL: Antall telefonhenvendelser til kommunen skal reduseres med 25 %, og antall oppmøtehenvendelser til kommunens sentralbord skal reduseres med 25 %. Tiltak: Videreutvikle og utvide innhold og tilbud i innbyggerportalen på internett. Legge til rette for elektronisk kommunikasjon med innbyggere. Proaktiv informasjon om kommunens web-baserte tilbud til innbyggere. Status: Det arbeides konkret med e-kommunikasjon i plansaker og saker knyttet til plan- og bygningsloven, som står for en stor del av kommunens henvendelser. Det legges opp til bruk av epost og «Svar- UT», se tiltak over. MÅL: Kostnader til reise og opphold skal reduseres med 25 %. Tiltak: Innføre IKT-baserte løsninger for videokonferanse og samhandling/dokumentdeling. Status: Løsning for videokonferanse og samhandling ble innført Tiltak: Utvide bruk av e-læringsløsninger. Status: Det planlegges utskifting/oppgradering av flere større fagsystem i perioden fra Ved innføring av disse vil e-læring være et sentralt element. MÅL: Kostnader til utskrift/trykk/kopiering skal reduseres med 50 %. Tiltak: Behovsvurdering av maskinvare for utskrift og kopiering. Utarbeide en plan for reduksjon av antall print/kopi-maskiner. Status: Gjennomført for Rådhuset Kostnadsreduksjon blir i hovedsak hentet ut i form av redusert antall utskrifter/kopier og omlegging av rutiner. Tiltak: Plan for redusert papirforbruk. Dette skal sees i sammenheng med kommunens arbeid med miljøfyrtårnsertifisering. Status: Tiltaket følges opp som del punktet over. Side 58 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

59 MÅL: Grimstad kommune skal synliggjøres som en innovativ kommune. Grimstad kommune skal ta initiativ til å etablere en lokal arena som legger til rette for innovasjon. Tiltak: Innovasjonsdagen videreutvikles internt i organisasjonen. Status: Fokus på innovasjon og nyutvikling er sentralt i arbeidet både internt og innenfor IKT Agder-samarbeidet. Tiltak: Grimstad kommune arrangerer IKT-innovasjonsdag på regionalt nivå (Agder). Status: Planlegges Tiltak: Utvide samarbeidet med Universitetet i Agder (UiA), IKT Agder, Østre Agder og det lokale IKT-fagmiljøet i næringslivet med tanke på nytenking og innovasjon. Status: Det samarbeides med UiA i forhold til studentoppgaver. Delmål: Skolene har utstyr, programvare og infrastruktur som legger til rette for god pedagogisk bruk av digitale verktøy. Status: Arbeid med anskaffelse av nytt fagsystem for skolens administrasjon startet opp i 2014, dette videreføres i Det foreligger en egen plan for utskifting og oppgradering av elev- og lærer-pc er. Det ble i 2014 gjennomført en oppgradering av løsninger for trådløst nettverk på skolene. Driftssituasjonen er stabil, og det er lite feilmeldinger. Det er ekstra beredskap mht. IKT-løsninger i forbindelse med heldagsprøver og eksamen. Delmål: Skoleansatte er trygge og kompetente brukere av digitale verktøy, pedagogisk programvare og IKT-baserte skolesystemer. Status: Det har også i 2014 vært avholdt samlinger og workshops for ulike roller ved skolene (IKT-koordinatorer, superbrukere i It s Learning, skolesekretærer), for bruk av It s Learning, skoleadminstrativt system og Feide (nasjonal løsning for innlogging på skolenes ressurser). MÅL: Elever ved skolene i Grimstad utvikler gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger til bruk av digitale verktøy. Delmål: Skolene i Grimstad har en felles strategi for utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Status: Plan og verktøy for arbeidet med digitale ferdigheter i skolen ble anskaffet og tilpasset høsten Se løsningen her: MÅL: IKT skal legge til rette for automatisering og effektivisering av arbeidsrutiner. Tiltak: Ved innføring av nye IKT-løsninger skal det benyttes modeller som tydelig beskriver arbeidsflyt og ansvarsfordeling, såkalt prosessmodellering. Status: Dette er standard for alle fellesprosjekt innenfor IKT Agdersamarbeidet. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 59

60 Tiltak: Vurdere fellesløsninger innenfor IKT Agder-samarbeidet. Kommunene er etter en lengre prosess nå relativt sett like på IKTfaglig løsning på større fagsystem, og samarbeidet på flere fagområder kan utvides med tanke på å hente ut gevinster i forhold til drift og arbeidsrutiner. Status: Et 27-samarbeid med Arendal kommune på funksjoner innenfor sak/arkiv, regnskap og lønn ble utredet i Samarbeidet, kalt Agder kommunale støttetjenester (AKST), gikk i drift januar 2015, og er lokalisert i Terje Løvåsvei 1 i Grimstad. MÅL: Grimstad kommune skal ha kostnadseffektive, stabile og funksjonelle driftsløsninger for IKT Tiltak: Det skal gjennomføres markedsvurdering av kostnader knyttet til IKT Agders leveranser ( benchmark ). Status: Det ble gjennomført IKT-benchmark i 2013, ref. egen sak 4 til kommunestyret. Ny benchmark vil bli gjennomført i løpet av planperioden Tiltak: Grimstad kommunes driftskostnad per IKT-enhet (dvs. PC, IKT-brukertilgang eller andre enheter som dette beregnes ut fra) skal reduseres årlig med 3 %. Status: IKT Agders stykkpris på drift per PC/enhet har gått ned tilsvarende målsetningen. Totale IKT-driftskostnader er ikke redusert tilsvarende. Dette har bl.a. med at antall driftsenheter (dvs. PC-er, antall brukere totalt sett, og antall brukere per fagsystem) har økt. En nærmere utredning rundt kostnadsnivå er naturlig å ta som del av en ny «benchmark», se tiltak over. Tiltak: Vurdere bruk av skytjenester i samarbeid med IKT Agder og IKT Agders eiere. Status: Generelt benyttes det skytjenester i liten grad i dagens driftskonsept. En tjeneste for datalagring i skyen benyttes i skolene (It s learning) 5. Løsningen gjør at elever kan få tilgang til løsningen via internett, og også foreldre kan logge seg på It s learning hjemmefra. Fra 2015 er det aktuelt å vurdere bruk av skytjenester for kontorstøtte (f.eks. Office 365) 6. Dette må sees i sammenheng med vedtak i kommunestyret desember 2014 på en utredning av mulig bruk av annen programvare enn Microsoft. Dette blir besvart som egen sak i løpet av I løpet av 2015 vil det bli arbeidet med kravspesifikasjoner for oppgradering og evt. utskifting av flere større fagsystem: sak- og arkivløsninger, lønn/økonomi (ERP) 7 og portal. Leverandører vil bli forespurt om skybaserte løsninger for dette. Tiltak: Innen utgangen av 2014 skal det foreligge en vurdering av tekniske og økonomiske utfordringer knyttet til at det på alle enheter i kommunen skal være mulig for besøkende, ansatte og brukere å 4 IKT-benchmark 2013; se tredje kvartalsrapport 2013, side 23: pporter/2013/3%20kvartal% pdf 5 It s learing, for nærmere info se: 6 Nærmere info: 7 Definisjon se Side 60 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

61 koble seg på kommunens åpne nett med eget utstyr (BYOD) 8. For skole skal det også utredes om ansatte og elever kan bruke løsningen til å logge på sin brukerkonto og få tilgang til sine ressurser med eget utstyr når de er på skolen. Status: Trådløst gjestenett er tilgjengelig på i hovedsak alle kommunale enheter og bygg. Flere enheter har full dekning med hensyn til gjestenett (rådhuset, Feviktun, og de fleste skolene). På gjestenettet får man kun tilgang til internett. Skal ansatte logge på kommunens fagsystemer må man enten logge på ansattnettet, eller gå via en egen sikker pålogging som krever lisens og programvare. Ansattnett er av sikkerhetsgrunnet ikke åpnet for privat utstyr. Elever og ansatte på skolene: Alle skoler har trådløse nett for ansatte, elever og gjester. Gjestenettet for skolene er i dag først og fremst tiltenkt utstyr som ikke kan få tilgang i ordinært elev- eller ansattnett: Nettbrett, private hjelpemiddelpc-er, pc-er tilhørende studenter i praksis, samt gjester som trenger tilgang til nett i forbindelse med leie av lokaler på ettermiddags-/kveldstid. Elever skal etter lovverket ha dekket skolemateriell og utgifter til undervisning av skoleeier, og det er derfor i dag svært få private hjelpemiddelpc-er i bruk. Med dagens driftsløsning knytter det seg også en del både tekniske og pedagogiske utfordringer til utstrakt bruk av private elevpc-er på skolene, blant annet er det ikke mulig å styre Internett-tilgangen på disse under prøver m.v. slik en kan med ordinære elevpc-er, og det er ikke all skoleprogramvare som er lisensiert til bruk på private pc-er. Skolene har ut fra pedagogiske hensyn valgt ulike tilnærminger til elevers bruk av mobiltelefoner på skolen. De trådløse nettene på skolene ble kraftig oppgradert og utvidet for et par år siden, men de er 8 BYOD = Bring your own device, altså: ta med ditt eget utstyr. Prinsippet for BYOD er at det må være mulig å koble seg på et trådløst nett og få tilgang til de nødvendige ressursene, normalt via internett. fortsatt ikke dimensjonert for en utstrakt bruk av privat utstyr i tillegg til skolens pc-er. Det vil derfor også være et kostnadsspørsmål om en skal gi fri tilgang til trådløst gjestenett på skolene for både private pcer, nettbrett og mobiltelefoner. Alle lærere har bærbar pc gjennom kommunen. En nærmere utredning om bruk av privat pc for lærere i kommunens åpne nett anses derfor ikke som nødvendig. Ansatte kan logge inn på kommunens nett hjemmefra, men dette krever en egen lisens, som ikke er standard. Alle lærere har epost-tilgang hjemmefra (Microsoft webmail). Brukerkonto: Både elever og ansatte kan logge inn på nettbaserte læringsressurser kommunens epost med privat utstyr hjemme og utenfor kommunens nett. De får i dag ikke tilgang til hjemmeområder/fellesområder på server hos IKT Agder uten å bruke kommunens utstyr i kommunens nett. Dagens driftsløsning i elevnettet er under utredning, og det vil i løpet av 2015 bli utredet muligheter for fremtidige løsninger innenfor IKT Agder-samarbeidet. Dette vil kunne gi nye muligheter for pålogging og tilganger, både i kommunens nett, og hjemmefra. Intern effektivisering MÅL: Ledelsen skal ha IKT-verktøy som leverer tydelige styringsdata på økonomi, kvalitet, produktivitet og måloppnåelse. Dette skal bidra til gode planleggings- og beslutningsprosesser. Tiltak: innføre IKT-løsninger som gir ledere god oversikt og styringsmulighet. Grunnlagsdata skal hentes ut fra ulike fagsystem og presenteres helhetlig på en overordnet og oversiktlig måte. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 61

62 Status: Det ble i 2014 påbegynt evaluering av dagens fagsystem for økonomi, lønn og HR (personal). Det arbeides videre med dette i Det kan være aktuelt å videreføre dagens system (Agresso) og eventuelt oppgradere dette til en nyere versjon, eller å bytte system. Dette blir en kost-nytte-vurdering. Tiltak: IKT-kompetanse hos nytilsatte skal kartlegges, og det skal tilbys en tilpasset opplæring i de fagsystem kommunens benytter. Status: Ved tilsettinger er IKT-kompetanse et sentralt element som blir vurdert. Det gjennomføres opplæring i fagsystem for nye tilsatte. MÅL: Kommunen skal videreutvikle tilgjengelighet på medisinsk dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten. Tiltak: Videreføre meldingsutvekslingsprosjektet i samarbeid med Østre Agder og SSHF. Status: Det ble i 2014 tatt i bruk elektroniske meldinger som standard mellom kommunens omsorgstjeneste og legekontorer/sykehus. Det arbeides videre med en løsning for andre kommunale avdelinger i Løsning med håndholdt dataenhet (mobiltelefon) for ansatte i omsorgstjenester gikk fra prosjekt til drift i Løsningen fungerer godt og vil bli videreutviklet. Det planlegges flere nye IKTinnovasjonsprosjekt innenfor helse- og omsorgssektoren i 2015 i samarbeid med UiA, SSHF og Østre Agder. Tiltak: Etablere kursrom for IKT på Dømmesmoen. Status: Etablert og tatt i bruk Tiltak: E-læringskurs skal benyttes for ansatte. Status: Dette ble i noen grad tatt i bruk i Tiltak: Bevisstgjøring i forhold til informasjonssikkerhet, årlig informasjonskampanje. Status: Informasjon knyttet til informasjonssikkerhet distribueres jevnlig på e-post og i ansatteportalen. Informasjon blir også gitt på enhetsledermøter. MÅL: Ansatte i Grimstad kommune skal besitte god IKT-kompetanse Tiltak: Det skal utarbeides en plan for kurs i viktige fagsystem. Status: På bakgrunn av utarbeidet plan ble det gjennomført kurs i basis IKT-ferdigheter i 2014; Word, PowerPoint, Excel. Innenfor helse og omsorg gjennomføres det jevnlig kurs for ansatte i fagsystemet (Gerica). MÅL: Innbyggere og næringsliv skal ha tillit til at Grimstad kommune behandler informasjon på en sikker og korrekt måte. Tiltak: Kurs i informasjonssikkerhet for ansatte. Tiltak: Informasjon på ansatteportalen om sikkerhet. Tiltak: Risiko- og sårbarhetsanalyser årlig av sentrale fagsystem Side 62 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

63 Tiltak: Innføre sertifiseringsordninger i IKT-opplæring som gis til ansatte. Status: Dette er et kontinuerlig pågående arbeid, som også er knyttet til tilsyn og revisjon. I forbindelse med tilsyn fra Datatilsynet ble rutiner og prosedyrer knyttet til behandling av personinformasjon for elever gjennomgått spesielt i Tiltak: Studentnett skal være tilgjengelig i Grimstad sentrum. Status: Studentnett ble i 2014 tilgjengelig på enkelte steder i Grimstad sentrum. Prosjektet er rapportert som egen sak til kommunestyret. MÅL: IKT-samarbeidet med Universitetet i Agder skal videreutvikles Tiltak: Det skal legges til rette for at UiA kan teste ut nye e-løsninger på kommunens institusjoner. Tiltak: Det skal legges til rette for at studenter kan delta i praksis- og opplæringsøyemed i Grimstad kommune. Tiltak: UiA skal inviteres til å delta i nye e-læringsprosjekt. MÅL: Grimstad kommune skal bidra i arbeidet med IKT-standarder for offentlig sektor. Tiltak: Grimstad kommune skal være representert i regionale og nasjonale fora hvor IKT er tema, på politisk og administrativt nivå. Status: Grimstad kommune var i gjennom IKT Agdersamarbeidet - delaktige i KS digitaliseringsarbeid for kommunal sektor: KommIT. Se Status: Det er et tett samarbeide med UiA innenfor helse- og omsorgssektoren, for eksempel innenfor velferdsteknologi. Det legges opp til at dette samarbeidet videreføres og utvides. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 63

64 Temperatur Klimaregnskap kommunal virksomhet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall for alle sektorer og satt opp i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHGprotokollen). Dette er en internasjonal standard for beregning av klimagassutslipp. Alle utslipp av klimagasser regnes om til CO2- ekvivalenter og oppgis i tonn CO2. Summen av alle utslipp kalles organisasjonens fotavtrykk. I klimaregnskapet deles utslippene i tre nivåer. Nivå 1 omfatter alle direkte utslipp fra kilder som kommunen eier eller disponerer. Dette er for eksempel forbruk av drivstoff til egne biler, maskiner, osv, samt forbruk av fyringsolje til oppvarming. Nivå 2 omfatter indirekte utslipp som er knyttet til innkjøp av energi. Dette er for eksempel strøm til oppvarming, til lys og teknisk drift. Strøm fra fornybare energikilder (Grimstad kommune bruker strøm med opprinnelsesgaranti) skal i henhold til GHG-protokollen ikke belastes klimaregnskapet. Nivå 3 er indirekte utslipp fra kilder som kommunen ikke har kontroll over, men som likevel er et resultat av kommunens aktivitet. Eksempler på dette er utslipp knyttet til jobbreiser og utslipp fra leverandører. Klimaregnskapet er i stor grad basert på faktisk forbruk av drivstoff, fyringsolje, propan, elektrisk kraft, transportvolum i km osv. I regnskapet benyttes det omregningsfaktorer for å beregne CO2-utslippet for de ulike postene. Omregningsfaktorene har svært stor betydning for resultatet av beregningen og dermed for beregnet CO2-utslipp. For å beregne CO2- utslippet er omregningsfaktorer fra klimaløftet og KLIF tatt i bruk. Grimstad kommune har siden 2010 ført et klimaregnskap for kommunen sin virksomhet. Dette gir oss verdifull informasjon, da vi kan sammenligne tall 4 år tilbake i tid. Dette letter arbeidet ved å konkretisere tiltak som vil være med på å begrense fotavtrykket til kommunen. Grimstad kommune rapporterer til CO2Focus hvert år, men i 2015 skal Grimstad kommune bli klimanøytral ved å kjøpe klimakvoter av CO2Focus. Gjennomsnittstemperatur i Grimstad kommune 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00-5,00 Gjennomsnittstemperatur Måned Side 64 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

65 Nedbør i milimeter Gjennomsnittnedbør i Grimstad kommune Gjennomsnittsnedbør Måned Klimaregnskap 2014 Post Kategori Beskrivelse Enhet Forbruk Faktor Fotavtrykk Andel % 1 Drivstoff egne transportmidler Diesel, store biler/maskiner liter ,23 48,07 2 Drivstoff egne transportmidler Diesel/bensin små biler liter ,47 16,19 3 Drivstoff private kjøretøy i tjeneste Små biler km ,14 11,91 4 Fyringsolje/parafin Oljekjeler liter ,7 11,49 5 Propan Undervarme fotballbane kg ,09 9,84 Sum direkte utslipp (Scope 1) 803,6 97,50 6 Elektrisitet (Med opprinnelsesgaranti) Oppvarming, gatelys, teknisk kwh Elektrisitet Undervarme fotballbane kwh ,7 0,69 Sum indirekte utslipp innkjøpt energi (Scope 2) 5,7 0,69 8 Flyreiser Kun innenlands km ,2 1,72 9 Togreiser Langdistanse km ,1 0,01 9 Bussreiser Langdistanse km ,6 0,07 Sum indirekte utslipp (Scope 3) 14,9 1,81 Sum utslipp (totalt) 824, Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 65

66 Klimaregnskap fotavtrykk Post Kategori Beskrivelse Enhet Fotavtrykk 2011 Fotavtrykk 2012 Fotavtrykk 2013 Fotavtrykk Drivstoff egne transportmidler Diesel, store biler/maskiner liter 426,7 441,7 394,2 396,23 2 Drivstoff egne transportmidler Diesel/bensin små biler liter 152,7 106,8 139,4 133,47 3 Drivstoff private kjøretøy i tjeneste Små biler km 84,3 99,92 92,5 98,14 4 Fyringsolje/parafin Oljekjeler liter 132,9 28,2 51,1 94,7 5 Propan Undervarme fotballbane kg 79, ,1 81,09 Sum direkte utslipp (Scope 1) , ,63 6 Elektrisitet (Med opprinnelsesgaranti) Oppvarming, gatelys, teknisk kwh Elektrisitet Undervarme fotballbane kwh 5,7 3,6 6,7 5,7 Sum indirekte utslipp innkjøpt energi 6,7 5,7 (Scope 2) 6 3,6 8 Flyreiser Norden km 28,4 28, ,2 9 Togreiser Langdistanse km 0,1 0,1 0,1 0,1 9 Bussreiser Langdistanse km 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum indirekte utslipp (Scope 3) 29 29,1 23,7 14,9 Sum utslipp (totalt) , ,23 Side 66 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

67 Tallene fra CO2Focus varierer litt fra de som vi i Grimstad kommune regner ut. Grunnen til dette er faktorene som tas i bruk for å beregne antall km, liter etc. om til tonn CO 2 ekvivalenter, er forskjellige. Vurderinger Det totale fotavtrykket til Grimstad kommune i 2014 viste et utslipp på 824 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er litt mindre enn hva som var tilfelle for Sammenligner vi 2013 og 2014 er det veldig mye likhetstrekk, hovedforskjellen er at forbruket av propan på Levermyr er tilnærmet halvert. Ved å sammenligne de totale utslippene til Grimstad kommune fra 2011 til 2014, så er det noen variasjoner. Det at 3 forskjellige personer har laget klimaregnskap for Grimstad kommune sin kommunale virksomhet de siste 3 årene (2011, 2012 og 2013), kan være en faktor som er med på å gjøre forskjellen større enn hva den egentlig er. Som nevnt i tidligere klimaregnskap har det vært forskjellige saksbehandlere på innhenting av data til klimaregnskapet. For 2013 og 2014 har samme saksbehandler samlet inn data og bearbeidet klimaregnskapet, det er derfor grunn til å tro at å sammenligne disse tallene vil gi en god pekepinn på hvordan Grimstad sitt fotavtrykk varierer. Vinteren 2013 hadde vi mye nedbør i form av snø og den lå ganske lenge, noe som gjorde forbruket av propan på Levermyr høyt. I 2014 kom det mye snø, men perioden var relativt kort og ekstrem. Dette er nok grunnen til at bruken av propan er halvert i Bruken av propan i 2014 er litt høyere enn forbruket i 2011 og 2012, men forskjellen er minimal. Kommunen kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, dvs. strøm produsert fra fornybare energikilder. Dette innebærer at strømforbruket ikke belaster klimaregnskapet og det føres 0 tonn CO2-ekvivalenter for denne posten. Scope 3, de indirekte påvirkningene, som betyr bruk av fly, tog og buss her generelt liten effekt på klimaregnskapet. CO2Focus har besluttet å fjerne dette punktet. Dessverre var det ikke mulig å oppdrive tallene på bruk av fly og tog for 2014, derfor er fjorårets tall brukt. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 67

68 Kjøring med private kjøretøy i tjeneste økte litt i 2014 sammenlignet med andre år. Satsen på kilometergodtgjørelse har variert litt fra 2010 (3,65 per km) til 2014 (4,05 per km), dette kan gjøre noen utslag. Etter energi- og klimaplanen er en av målsetningene å motivere/drive holdningsskapende arbeid blant de ansatte. Kanskje kunne vi kutte ned på dette punktet ved å ta i bruk sykkel, el-sykkel eller kollektivtrafikk til og fra møter og befaringer. Ser man bort fra Levermyr og forbruket av propan til oppvarming, er forskjellen på klimaregnskapet for 2013 og 2014 relativt liten. Avfallsmengden har hatt en liten økning totalt fra 2013 til 2014 (se tabell) Problemet med avfallsrapporteringen er at det rapporteres ved frekvensmåling, dvs. hver gang avfall hentes og ikke når avfallsdunkene er fulle. Dermed får vi et høyere tall på avfallsmengden enn hva som er reelt. Konklusjon Med bakgrunn i klimaregnskapet kan Grimstad kommune sette i verk tiltak som kan redusere det totale fotavtrykket. Klimaregnskapet for 2014 viser nok en gang hvilken stor effekt propanfyring på Levermyr har på klimaregnskapet, selv om bruken av propan var halvert i 2014 sammenlignet med Grimstad kommune er i gang med å erstatte propan som brensel på Levermyr med et flisfyringsanlegg. Plasseringen av anlegget er bestemt, men vi er fortsatt i prosjekteringsfasen. Anbudsprosessen og kontrakten er planlagt ferdig 1. april. Grimstad kommune har bestemt at de skal bli klimanøytrale i løpet av Klimaregnskapet for 2014 er utgangspunktet for hvor mange klimakvoter vi må kjøpe for å bli klimanøytrale. Det ville blitt en kostnad på rundt kroner å bli klimanøytral i Kostnaden for å bli klimanøytral i 2015, basert på klimaregnskapet fra 2014, vil nok være litt lavere. Side 68 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

69 Avfallsmengder i 2014 Avfallsmengder (snittvekter i kg) Grimstad kommune Bygg/eiendommer Restavfall Matavfall Papp/papir Glass/Metall Plast Totalt Grimstad rådhus Fevik skole Grimstad barnehage Jappa skole Landvik skole Holvikaboligen Gundersholmen Omsorgsbolig Holtevn Homborsund renseanlegg Eide skole Eide barnehage Grimstad ungdomsskole Kulturskolen Langemyr skole, Markvn Frivoll skole Charlottenlund, Fevik Feviktun Sorenskrivergården Bergetun Bibliotek Storgata barnehage Tønnevoldskogen barnehage Berge gård Hausland barnehage Holviga skole Grimstad brannstasjonen Fjære barneskole Fjære ungdomskole Grimstad havnevesen Dømmesmoen Grimstad kommune Langemyr skole, Østerhus Landviktun Sum Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 69

70 Avfallsmengder sammenlikning 2013 og Avfallsmengder i Grimstad kommune for 2013 og Avfallsmengder (snittvekter i kg) Grimstad kommune Avfallsmengder (snittvekter i kg) Grimstad kommune Side 70 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

71 Kultur- og oppvekstsektoren Sektorleder Bjørn Kristian Pedersen Økonomi-, personal- og aktivitetsdata Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett Endring % Opprinnelig Revidert Avvik % Inntekter , ,1 Netto lønnsutg , ,4 Andre utgifter , ,5 Netto resultat , ,1 Personaldata Resultater Endring % Faste årsverk 462,3 469,5 479,8 10,3 2,2 Brutto årsverk 571,5 577,9 581,2 3,2 0,6 Nærværsprosent 92,8 93,2 92,7-0,5 - Aktivitetsdata Resultater grunnskole Endring % Antall elever ,3 Spesialund.ped ,4 Spesialund. ass ,3 Aktivitetsdata Resultater barnehage Endring % Barn på heltid ,6 Barn på deltid ,1 Barn 3-5 år ,7 Barn 1-2 år ,3 Sum barn ,6 Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 71

72 Kultur- og oppvekstsektoren består av 19 tjenesteenheter, hvorav fem barnehager og ni grunnskoler i tillegg til kvalifiseringstjenesten, Langemyr skole, veilednings- og utviklingstjenesten, kulturtjenesten og bibliotektjenesten. Grunnskolene inkluderer to ungdomsskoler, to 1-10 skole og fem 1-7 skoler. Den nye 1-10 skolen på Fevik med plass til 750 elever innebar endring i skolestrukturen i østre deler av kommunen fra høsten Høsten 2014 hadde den minste skolen 87 elever (Eide) og den største 548 elever (Fevik). Kvalifiseringstjenesten inkluderer voksenopplæringen og flyktningtjenesten. Regnskap: Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et revidert budsjett på 435,0 mill. kroner og et regnskapsresultat på 435,6 mill kroner. Sektoren hadde et samlet merforbruk i 2014 på 0,6 mill. kroner. Inntektene er 4,5 mill. kroner høyere enn budsjettert, dette skyldes i hovedsak økt integreringstilskudd for flyktninger. At andre utgifter er 3,6. mill. kroner høyere enn budsjettert skyldes primært økte utgifter til barn med behov for ekstra ressurser i barnehagene. Regnskapstallene for sektoren inkluderer en avsetning på 4,3 mill. kroner til bufferfond på flyktningområdet i samsvar med kommunestyrets vedtak i juni 2013 (K-sak 91/2013). Kommunestyret vedtok at ubrukte midler fra integreringstilskuddet for 1. tilskuddsår skulle settes av på fond for bruk i siste tilskuddsår. De private barnehagene vil i 2015 få etterbetalt 4,1 mill. kroner for fordi kommunens samlede kostnader til drift av egne barnehager ble høyere enn budsjettert. Etterbetalingen til de private barnehagene er regnskapsført i 2014, hvorav 1,1 mill. kroner er regnskapsført i kultur- og oppvekstsektoren (veilednings- og utviklingstjenesten). Fellesområdet til kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 en revidert budsjettramme på 31,5 mill. kroner. De største postene på fellesområdet er kommunens utgifter til egne elever på Langemyr skole, skoleskyss, kostnader til elever ved Hesnes Montessoriskole med vedtak om spesialundervisning, kostnader til elever fra Grimstad som bor og går på skole i andre kommuner og kostnader til videreutdanning av lærere. I 2014 hadde fellesområdet et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Kostnadene til Langemyr ble 1,9 mill. kroner høyere enn budsjettet. Kostnadene til skoleskyss ble som budsjettert, mens kostnadene til gjesteelever i andre kommuner ble 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Kostnadene til elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole ble 0,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Organisering: Åge Krogelien overtok som enhetsleder ved Fjære ungdomsskole primo Hilde Weidemann var enhetsleder for kvalifiseringstjenesten første halvår, mens Ingrid Tønnesen hadde permisjon. Tønnesen var tilbake som enhetsleder ved skolestart på høsten. Årsverk og sykefravær: Kultur- og oppvekstsektoren hadde i ,2 brutto årsverk, en økning i brutto årsverk på 3,2 årsverk fra Brutto årsverk inkluderer alle faste årsverk og timelønte omregnet til årsverk, i tillegg til overtidstimer omregnet til årsverk. Brutto årsverk er en ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til det antall medarbeidere som kan telles på en arbeidsplass. Sykefraværet i sektoren økte noe fra 6,8 Side 72 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

73 % i 2013 til 7,3 % i I 2012 var sykefraværet 7,2 %. Det vises til enhetenes årsmeldinger for ytterligere informasjon. Miljøfyrtårnsertifisering: Kommunestyret har vedtatt å miljøfyrtårnsertifisere alle kommunale formålsbygg senest innen Dette arbeid ivaretas av et prosjektstyre som er nedsatt av rådmannen. Eide barnehage og Eide skole var pilotprosjekter høsten De øvrige barnehagene og skolene er sertifisert i løpet av 2014: fem skoler på våren og fem på høsten, samt fire kommunale barnehager. Dessuten er Fagskolen (kulturskolen og Ung Arena) og Sorenskrivergården sertifisert. Ved hver tjenesteenhet er det en miljøkontakt og en miljøgruppe. Hvert år skal det utarbeides en miljørapport. Denne skal vise miljøprestasjoner på bl.a. områder som håndtering av avfall, energibruk, transport, innkjøp (produkter og tjenester med miljøprofil), arbeidsmiljø, fysisk aktivitet. Grunnskolene De ni kommunale grunnskolene hadde elever ved årsskiftet 2014/2015. I tillegg hadde Langemyr skole 18 elever fra Grimstad, og Hesnes Montessoriskole hadde 55 elever. Ved skolestart høsten 2014 ble Fevik skole en 1-10 skole ved at elever fra Fjære ungdomsskole hjemmehørende på Fevik begynte på den nye skolen. Elevtallet på Fevik skole økte fra 370 til 548 fra høsten 2013 til høsten Elevtallet ved Fjære ungdomsskole ble redusert tilsvarende fra 318 til 138. Fjære barneskole har fått bedre plass ved at skolen disponerer ledige undervisningsarealer på Fjære ungdomsskole. Regnskap: De ni grunnskolene hadde i 2014 et samlet revidert årsbudsjett på 203 mill. kroner og et samlet merforbruk på 1,4 mill. kroner (0,7 %). Lærerstreiken ved skolestart på høsten medførte at lærerne fikk et forsinket virkningstidspunkt for lønnsoppgjøret i forhold til andre arbeidstakere (fra 1. mai til 1. september). For Grimstadskolene medførte dette anslagsvis 2 mill. kroner i reduserte lønnskostnader. Det reelle merforbruket i skolene i 2014 er dermed tilsvarende høyere enn det regnskapstallene viser. Tabellen under viser avvik mellom budsjett og regnskap for skolene (i tusen kroner). For mer informasjon vises til årsmeldingene for hver enkelt skole. + - Fjære ungdomsskole 685 Grimstad ungdomsskole 623 Fevik skole Fjære barneskole 916 Frivoll skole 431 Eide skole 544 Landvik skole 429 Jappa skole 739 Holviga skole Sum avvik Læringsresultater: Resultatene i skolene måles i hovedsak ved nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Da måler man lesing, regning og engelsk. For alle skolefag måles resultatene ved standpunktkarakterene og eksamenskarakterene som elevene får etter endt 10. klasse. I tillegg måles resultater gjennom en rekke obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver gjennom hele skoleløpet. Resultatene på nasjonale prøver varierer fra år til år og fra skole til skole. Det samme gjelder for summen av standpunktkarakterer og karakterer gitt ved eksamen, det som omtales som grunnskolepoeng. I 2014 skåret elevene i Grimstad bedre enn gjennomsnittet for Aust-Agder på 5. trinn i nasjonale prøver, men noe lavere enn gjennomsnittet for landet. På 8. trinn skåret elevene i Grimstad bedre enn gjennomsnittet både i Aust-Agder og landet. Grimstad hadde i 2013 bedre resultater for grunnskolepoeng enn gjennomsnittet både Aust-Agder og nasjonen, men i 2014 skåret Grimstad noe lavere. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 73

74 Diagrammene under viser resultatene (gjennomsnitt) i 2014 på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn og i regning på 8. trinn. Fevik nye skole: Første skoledag i 2014 kunne elevene på barnetrinnet flytte inn i nye Fevik skole. Prosjektet ble fullført til riktig tid og innenfor den budsjetterte kostnadsrammen. I mars 2014 ble den nye skolen utsatt for en betydelig vannskade. Det var lenge usikkert om utbedringsarbeidene etter vannlekkasjen ville bli ferdige tidsnok, men oppstarten av ungdomstrinnet gikk som planlagt, og ved skolestart på høsten var Fevik 1-10 skole i full drift. Skolen er nå kommunens største og hadde 548 elever høsten Ungdomsskolesatsingen, skolebasert kompetanseutvikling (SKU): I 2014 startet Grimstadskolene arbeidet med det nasjonale satsningsområdet Motivasjon og mestring for bedre læring for skoler med ungdomstrinn. Intensjonen er at skolene skal arbeide med kollektiv kompetanseutvikling mest mulig rettet mot praksisfeltet, slik at elevene får økt motivasjon og opplevelse av å mestre i læringsprosessene. Staten er sterkt inne i arbeidet ved at man har egne utviklingsveiledere på fylkesnivå. I Grimstad er utviklingsveilederen knyttet til samarbeidet mellom kommuneledelse og skoleledelse. I 2014 hadde man flere nettverkssamlinger for denne målgruppen. Universitetet i Agder tilbyr lederopplæring for skoleledere og ressurslærerne (2-3 lærere som velges på skoler med ungdomstrinn). Når opplæringen er over våren 2015, er veiledere og lærere fra UiA ute på skolene. Sammen med skoleledelse, ressurslærere og utviklingsveileder skal hver skole videreutvikle sin utøvende praksis i klasserommene. De prioriterte emnene i prosjektperioden er klasseledelse, regning, lesing og skriving. SKU-satsingen i Grimstad startet opp i 2014 og fortsetter som prosjekt frem til høsten Kommunalt foreldreutvalg (KFU): Høsten 2014 gjenopprettet man kommunalt foreldreutvalg (KFU) i Grimstad kommune etter at utvalget hadde vært uvirksomt 1-2 år. KFU hadde fire møter høsten En gjennomgående sak på møtene høsten 2014 var innspill til og samarbeid med andre aktører som arbeidet med den nye kommunedelplanen for skolesektoren. Spesialundervisning: I 2012 hadde mer enn 10 % av elevene i Grimstad vedtak om spesialundervisning. I 2014 (august) var prosentandelen sunket Side 74 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

75 til ca 6 %. Målet som Grimstad kommunestyre har satt for 2016 var 6 %, og dette ble nådd allerede i Antall elever med vedtak om spesialundervisning varierer noe over året. Ved GSI-rapporteringen i oktober 2014 var antall elever med vedtak noe høyere enn ved skolestart i august. Diagrammet under viser andel elever som hadde vedtak om spesialundervisning i Grimstad sammenlignet med andre kommuner de siste fem årene (KOSTRA-tall fra SSB). Tallene for 2014 er foreløpige tall fra SSB presentert 16. mars Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Grimstad 8, ,9 7,7 7,6 Gruppe 13 7,5 8 7,9 7,7 7,6 Aust-Agder 10,2 10,8 10,5 9,0 8,9 Landet (u oslo) 8,2 8,6 8,6 8,4 8,1 Svømmetilsyn: Fylkesmannen gjennomførte høsten 2013 tilsyn med Grimstad kommune ved Jappa skole, Landvik skole og Holviga skole. De foreløpige rapportene ble oversendt kommunen I første kvartal av 2014 ble det satt av tid til å rette de påleggene som kom. Nye retningslinjer ble utarbeidet, gjøremål knyttet til temaet ble lagt til i skolenes nye internkontrollsystem, og det ble redegjort for tilsynsarbeidet i oppvekstog utdanningsutvalget. Påleggene som kom i varselbrevet fra fylkesmannen ble rettet og tilsynet ble avsluttet uten endelige lovbrudd i september Nasjonalt tilsyn: Fylkesmannen har i løpet av høsten 2014 gjennomført tilsyn med kommunen v/holviga skole. Det nasjonale tilsynet har tre temaområder: skolens arbeid med elvenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. I Grimstad er det gjennomført tilsyn med de to første temaområdene. I de avsluttende rapportene fant fylkesmannen lovbrudd, og har gitt kommunen/skolen frist til 1. juni 2015 med å rette disse. En arbeidsgruppe er etablert for å rette de nevnte påleggene. Tilsynet har høsten 2014 vært oppe som en orienteringssak i oppvekst- og utdanningsutvalget, og vil i løpet av våren 2015 komme som sak til kommunestyret. Datatilsyn: I 2013 varslet Datatilsynet tilsyn med Grimstad kommune med tanke på sikker data- og dokumentbehandling knyttet til personopplysninger for elever i skolene. Tilsynet avdekket flere avvik. Disse er det arbeidet med i Kommunen etablerte egen arbeidsgruppe, og hadde samarbeid med ledelsen ved Jappa skole og med mange medarbeidere i skolene ellers med tanke på å utarbeide rutiner og retningslinjer for å lukke avvikene. Ved utgangen av 2014 gjenstod ett avvik, og det er sannsynlig at dette siste avviket lukkes tidlig våren De nye rutinene og retningslinjene for personopplysninger knyttet til elever innføres for administrative systemer, læringsplattformer, og alle arkivsystemer i skolene og i kommuneadministrasjonen i løpet av Langemyr skole: Langemyr skole hadde i 2014 et positivt regnskapsresultat på 2,2 mill. kroner. Resultatet er avsatt i balansen og netto resultat for Langemyr skole fremkommer derfor som et nullresultat i enhetens regnskapsrapport. De avsatte midlene skal tilbakebetales til brukerkommunene. Skolen betalte i 2014 også ned siste del av tidligere års akkumulerte underskudd på 0,2 mill. Skolen hadde ved årsslutt 2014 til sammen 36 elever: 18 elever fra Grimstad, seks elever fra Lillesand, fire elever fra Birkenes, fem elever fra Froland, én elev fra Åmli, én fra Arendal og én fra Aust-Agder fylkeskommune. Hovedbygget stod ferdig oppgradert i januar 2014, og elevene flyttet avdelingsvis tilbake fra midlertidige skolelokaler. Det restaurerte bygget er godt tilpasset skolens elever. Ved bruk av lyddempende materiale i gulv og tak er lydnivået vesentlig redusert. Lysforholdene er bedret, og nytt ventilasjonsanlegg er montert og satt i drift. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 75

76 Elevtallsutviklingen ved Langemyr skole H- H- H- H- H- H År Elever fra Grimstad Elever fra andre kommuner H- 07 H , ,4 26, Sum ,4 42, KOSTRA-tall grunnskole: Tabellen under viser gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn i Grimstad og sammenlignbare kommuner. Gruppestørrelsen er en parameter som viser forholdet mellom elevtimer og pedagogtimer. Lærertettheten i Grimstad har økt hvert år de siste fem årene og var i 2014 for første gang høyere enn lærertettheten i sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13). Det har vært et mål for Grimstad å øke lærertettheten spesielt på trinn. H- 09 H- 10 H- 11 H- 12 H- 13 H- 14 Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler i kroner per elev. Kostnader til skoleskyss og skolelokaler er ikke inkludert i kostnadene. Grimstad har høyere netto driftsutgifter til grunnskolesektoren enn sammenlignbare kommuner i forhold til kommunens samlede netto driftsutgifter. Foreløpige KOSTRA-tall for 2014 viser at Grimstad hadde litt høyere brutto driftsutgifter enn kommunene i kommunegruppe 13, men lavere kostnader per elev enn sammenlignbare kommuner. Grimstad har forholdsvis flere innbyggere 0-15 år enn sammenlignbare kommuner. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, kroner per elev Grimstad Gruppe Aust-Agder Landet (u oslo) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Grimstad 15,7 15,3 14,6 14,4 14,1 Gruppe ,9 14,0 14,3 14,6 Aust-Agder ,1 13,3 13,5 Landet (u oslo) 13 12,9 13,1 13,3 13,3 Side 76 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

77 Barnehage Grimstad har full barnehagedekning. Høsten 2014 var det til sammen barn som gikk i barnehage. De fem kommunale barnehagene hadde til sammen 262 barn og de 27 private barnehagene hadde til sammen 1085 barn, hvorav 51 gikk i familiebarnehager og i ordinære private barnehager. I Grimstad går mer enn 80 % av barnehagebarna i private barnehager. Tabellen under viser antall barn i barnehagene i Grimstad fra 2010 til Antall barn i barnehage Ordinær privat barnehage Kommunal barnehage Privat familiebarnehage Totalt antall barn i barnehage Regnskap: De fem kommunale barnehagene hadde i 2014 et samlet revidert budsjett på 24,4 mill. kroner. Barnehagene hadde til sammen et merforbruk på kroner (1,0 %). De to minste barnehagene hadde merforbruk, mens de tre andre hadde mindreforbruk. Tabellen under viser avviket mellom budsjett og regnskap for de kommunale barnehagene. (Tall i 1000 kr) + - Hausland barnehage 126 Tønnevoldskogen barnehage 41 Grimstad barnehage 93 Eide barnehage 11 Storgata barnehage Totalt for barnehagene 268 Kommunens samlede kostnader til driften av de kommunale barnehagene danner grunnlaget for størrelsen på tilskuddet til de private barnehagene. Tilskuddet til de private barnehagene skal også for 2014 etterregnes og justeres i samsvar med de samlede kostnadene til de kommunale barnehagene. De private barnehagene vil i 2015 få etterbetalt til sammen 4,1 mill. kroner, hvorav 1,1 mill. kroner skyldes merforbruk i forhold til budsjett i de kommunale barnehagene. Resten av etterbetalingen skyldes økte kostnader til pensjonsutgifter og FDV. Den delen av etterbetalingen til private barnehager som skyldes økte driftskostnader i de kommunale barnehagene er regnskapsført i veilednings- og utviklingstjenesten, resten er belastet kommunens finansområde. Veilednings- og utviklingstjenesten hadde i 2014 et samlet merforbruk på 1,2 mill. kroner. Merforbruket skyldes økte kostnader til barnehagebarn med spesielle behov (med vedtak etter opplæringsloven og barnehageloven) i private og kommunale barnehager. Merforbruket er varslet i regnskapsrapportene for 1. og 2. tertial. Prognosen etter 2. kvartal var et merforbruk knyttet til økte kostnader til barn med spesielle behov på 2,5-3,0 mill. kroner. Årsresultatet ble et merforbruk på 4,0 mill. kroner. At det samlede merforbruket til VUT likevel ikke ble større enn 1,2 mill. kroner skyldes at den samlede utbetalingen av tilskudd til de private barnehagene i 2014 ble mindre enn budsjettert på grunn av et noe redusert barnetall. I tillegg var det et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner innenfor PPtjenesten, først og fremst knyttet til vakanser i stillinger gjennom året. Tilsyn: Fylkesmannen varslet i november 2014 tilsyn med Grimstad kommune etter barnehageloven. Hovedtema for tilsynet var å kontrollere om kommunen ivaretar sine oppgaver med å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Tilsynet var avgrenset til å vurdere hvordan kommunen bruker virkemidlene veiledning og tilsyn. Rapport etter tilsynet er ventet i løpet av første tertial Lov om barnehager sier at kommunen selv skal føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen. I 2014 ble det gjennomført lokalt, stedlig tilsyn i ni barnehager hvorav sju private og to kommunale. I tillegg ble det gjennomført web-basert tilsyn i samtlige barnehager i kommunen høsten Oppvekst- og utdanningsutvalget får årlig en orienteringssak om gjennomførte tilsyn og funn i barnehagene. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 77

78 KOSTRA-tall barnehage: Diagrammet under viser andel barnehagebarn med ekstra ressurser til styrket tilbud i forhold til alle barn i barnehage. Fra 2010 til 2013 økte andelen barn med ekstra ressurser i Grimstad fra 8,5% til 15,1 %. Andelen barn med ekstra ressurser i Grimstad var likevel lavere enn i sammenlignbare kommuner (gjelder både minoritetsspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne). Datainnsamlingen ble endret fra og med 2014, slik at antall barn som får ekstra ressurser ikke er direkte sammenlignbart med foregående år. Kostnadene til barn med behov for ekstra ressurser har økt betydelig i Grimstad de siste årene. Grimstad bruker en større andel av ressursene i barnehagene til barn med ekstra behov og en mindre andel til ordinær drift (grunnbemanning) enn sammenlignbare kommuner. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager Grimstad 9,1 12,3 13,4 15,1 11,9 Gruppe 13 15,1 15,6 16,9 17,9 16,8 Aust-Agder 13,1 14,9 15,9 15,7 13,6 Landet (u oslo) 13,4 14,3 15,4 16,4 15,3 Tabellen under viser forholdet mellom barn som går i kommunale og private barnehager i Grimstad og i sammenlignbare kommuner. Grimstad har flere barn i private barnehager enn sammenlignbare kommuner. 19,5 % av barna i Grimstad gikk private barnehager i 2014 mens gjennomsnittet i landet var 50,1 %. Forholdet mellom barn som går i kommunale og i private barnehager har endret seg lite de siste fem årene. Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Grimstad 20,6 18,6 19,3 19,3 19,5 Gruppe 13 43,3 42,5 42,3 42,2 41,3 Aust-Agder 40,3 39,9 40,3 38,3 37,9 Landet (u oslo) 51,4 50,9 50,8 50,4 50,1 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Grimstad 7,5 7,3 6,6 6,7 7,1 Gruppe 13 6,3 6,3 6,3 6,3 6,2 Aust-Agder 6,4 6,4 6,3 6,2 6,1 Landet (uten Oslo) 6,3 6,3 6,2 6,2 6,1 Tabellen over viser antall barn korrigert for alder (ett og toåringer teller som to barn, treåringer teller som 1½ barn) per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager. Antall barn per årsverk økte noe fra 2013 til 2014 og er høyere i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner. Her er det viktig å være klar over at tallene baserer seg på barnetall per 15. desember og ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av situasjonen gjennom året. En forklaring på at Grimstad har flere barn per årsverk er sannsynligvis også at Grimstad bruker mer ressurser på barn med spesielle behov og dermed må drive med lavere grunnbemanning. Brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager var relativt likt i Grimstad og i sammenlignbare kommuner i Tabellen under viser antall barn korrigert for alder per årsverk i private barnehager. De siste fem årene har antall barn per årsverk i private barnehager i Grimstad vært relativt stabilt, også sett i forhold til sammenlignbare kommuner, men gikk opp i 2013 og lå også i 2014 høyere enn i sammenlignbare kommuner. Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Grimstad 7 6,7 6,7 7,0 6,9 Gruppe 13 6,6 6,6 6,5 6,4 6,3 Aust-Agder 6,5 6,5 6,5 6,4 6,3 Landet (uten Oslo) 6,6 6,6 6,5 6,4 6,3 Side 78 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

79 Kultur og bibliotek Kulturtjenesten består av kulturkontoret (3,2 årsverk), ungdomsklubben Ung Arena (1 årsverk), kulturskolen (7,5 årsverk) og turistkontoret (2,6 årsverk). Bibliotektjenesten har sju årsverk til sammen, inkludert filialen på Fevik. Regnskap: Kulturtjenesten hadde i 2014 et revidert årsbudsjett på 17,1 mill kroner. Resultatet ble et mindreforbruk på kroner (1,4 %). Bibliotektjenesten hadde et revidert årsbudsjett på 5,3 mill. kroner. Årsresultatet ble et merforbruk på kroner (0,1 %). Grimstad kulturhus: Grimstad kulturhus ble offisielt åpnet i desember i Fram til mai 2005 sto Grimstad kommune selv for driften av kulturhuset. Høsten 2003 vedtok kommunestyret å iverksette et prosjekt som hadde som formål å redusere kommunens utgifter til kulturhusdriften gjennom å sette bort driften til andre aktører. Kristiansand Kinodrift AS/KinoSør AS overtok driften av kulturhuset våren 2005 gjennom en leieavtale med kommunen. I møte 1. september 2014 vedtok kommunestyret at kommunen igjen skulle overta driften av kulturhuset gjennom etablering av et kommunalt foretak. Vedtekter for Grimstad kulturhus KF ble vedtatt senere på høsten sammen med etablering av nytt styre. Grimstad kulturhus KF overtok ansvaret for driften av kulturhuset fra 1. januar En hovedutfordring for Grimstad kulturhus fremover vil være å finne sin plass blant Sørlandets kulturarenaer som både gir Grimstads innbyggere og tilreisende gode kulturtilbud hele året, men som også har god balanse mellom kulturtilbud som kan og bør fremføres på eget kulturhus og forestillinger som like gjerne eller med fordel kan oppleves andre steder i regionen. Aust-Agder museum og arkiv IKS: I mai 2014 vedtok kommunestyret etablering av Aust-Agder museum og arkiv IKS. Det betyr at dagens konsoliderte museer, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Setesdalsmuseet IKS og Stiftelsen Grimstad bys museer inngår i det nye selskapet som var være operativt 1. januar Det nye selskapet er i oppstarten organisert som skissen under viser. AA A Stab AA M Repres entants Styret kap Direkt ør GB M Leder grupp Set a esd Avtal epart I henhold til vedtatt selskapsavtale og samarbeidsavtale mellom alle kommunene i Aust-Agder fylkeskommune vil Grimstad kommune yte al tilskudd til det nye selskapet tilsvarende det som kommunen i 2014 ga i driftstilskudd til Grimstad bys museer og til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, dvs. 1,82 mill. kroner med tillegg for statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Alle ansatte i stiftelsen Grimstad bys museer er fra 1. januar 2015 tilsatt i Aust-Agder museum og arkiv IKS og stiftelsen er under avvikling. Sjøfartsmuseet i Hasseldalen: I februar 2013 godkjente kommunestyret avtalen mellom kommunen på vegne av Grimstad bys museer og Hasseldalen AS om etablering av sjøfartsmuseum i Hasseldalen. Kommunestyret har bevilget til sammen 2,1 mill. kroner i etableringstilskudd til det nye museet, og også gitt et lån på 2,0 mill. kroner til de nye utstillingene. Det er ikke budsjettert med kostnader til Sjøfartsmuseet over Grimstad kommunes budsjett ut over løpende tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS. Avtalen mellom Grimstad kommune, Grimstad bys Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 79

80 museer og Hasseldalen AS vil imidlertid medføre økte kostnader på sikt til vedlikehold av bygning og parkeringsplass. Det nye sjøfartsmuseet åpnes 1. april Anbud for bibliotekprosjektet ble sendt ut på totalentreprise i november Politiet planlegger å flytte til nybygg like øst for rådhuset. Byggestart for nytt bibliotek vil skje så snart politiet er på plass i nybygget. Sannsynlig byggestart for nytt bibliotek er vår/sommer Fevikhallen: Fevikhallen ble utbedret i Kommunestyret bevilget 4,0 mill. kroner til utbedring av de vesentligste manglene ved hallen. I løpet av 2014 er det gjennomført rehabilitering av vegger, etablert nye rømningsveier, utført innvendig maling, satt inn nye lysarmaturer og økt lagerplass for utstyr til skole og idrettslag. Campus Grimstad Arena: I oktober 2014 vedtok kommunestyret å gi investeringstilskudd på 15 mill. kroner til bygging av Sørilds nye friidrettshall/ flerbrukshall Campus Grimstad Arena. Tilskuddet er fordelt med 5,0 mill. kroner hvert år i 2015, 2016 og Kommunen har også, i likhet med Arendal kommune, garantert for et årlig driftstilskudd på 5 % av samlede driftskostnader for anlegget. Budsjetterte driftskostnader utgjør ca kroner per år. Campus Grimstad Arena skal være et regionalt senter for innendørs friidrett i hele Agder. Det er sannsynlig at bygging av friidrettshallen vil starte opp i 2015, og at hallen kan ferdigstilles i Nytt bibliotek: Kommunestyret vedtok i februar 2014 å kjøpe eiendommen Storgaten 3 til nytt bibliotek (post-/politigården), og ba rådmannen innarbeide kostnadene i investeringsbudsjettet for Kommunestyret ba også rådmannen om å arbeide videre med detaljplan og prosjektering av nytt bibliotek med sikte på åpning i forbindelse med Grimstads 200- årsjubileum i I september 2014 vedtok kommunestyret en samlet brutto investeringsramme for nytt bibliotek på 75 mill. kroner. Kommunestyret besluttet også finansieringsplan for det nye biblioteket med 60 mill. kroner i låneopptak, 8,5 mill. kroner i momskompensasjon, 4,0 mill. kroner fra salget av Rosslands hus og 2,5 mill. kroner i forventet tilskudd fra Aust-Agder fylkeskommune. Grimstad dikternes by: Arbeidet med Grimstad som dikternes by ble omorganisert i Kultur- og miljøutvalget har et overordnet ansvar for satsingen og for fordelig av budsjetterte midler. Museet fikk kroner med hovedansvar for å formidle Hamsun og Ibsen, Ibsen- og Hamsundagene, Sørlandets litteraturfestival, fikk kroner, og Grimstad bibliotek fikk De tre institusjonene skal samarbeide og har som mål å gi kommunens innbyggere og tilreisende mange litterære opplevelser og bidra til at Grimstad videreutvikler seg som litteraturby. Grimstad bibliotek har ved hjelp av disse midlene kunnet tilby et langt større antall arrangementer som forfatterbesøk, litterære samtaler, kåserier og foredrag. Det har også gitt oss mulighet til å samle alt i egen brosjyre med oversikt over tilbudene. Ubetjent bibliotek og automatisk utlån: Biblioteket fikk bevilget midler i 2014 til å legge om registreringen av sin samling til RFID-teknologi (radiofrequency identification). Dette vil gjøre utlån og innlevering lettere og mer automatisk, noe som vil være en nødvendighet rent personalmessig med tanke på nytt bibliotek. Det har vært viktig at denne prosessen er ferdig i god tid før nytt bibliotek bygges. Teknologien gir også store muligheter på sikt med hva slags informasjon som kan leggs i radiobrikkene, enklere hyllerydding, og mulighet for at biblioteket kan være meråpent. Meråpent bibliotek innebærer at man med sitt lånekort kan benytte biblioteket selv utenom ordinær åpningstid. Gjennom dette prosjektet etableres Fevik filial som et meråpent bibliotek. Det betyr at alle i Grimstad som inngår avtale med biblioteket, fritt vil kunne bruke biblioteket også når det ikke er betjent. Systemet ble bestilt og levert i 2014, men vil først bli installert og komme i funksjon i løpet av 1. halvår Side 80 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

81 Gratis kulturlørdag på Fagskolen Kulturlørdagene på Fagskolen er lavterskelarrangementer hvor barn og unge får gode kulturopplevelser, kan utvikle sine talenter og utforske nye møtearenaer på tvers av økonomisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Tilbudet inkluderer forestillinger, kunstverksted, sirkusaktiviteter, sangstund og ukulelekurs 7 lørdager i året. Hver lørdag har åpningstid fra kl I løpet av dette tidsrommet deltar de besøkende på flere ulike workhops og forestillinger. Gratis kulturlørdag blir annonsert i aviser, gjennom ranselpost og på bibliotek og kafeer i Grimstad og Arendal. Arrangementene gjennomføres i regi av kulturskolen. Tilbudet er ganske unikt både lokalt og nasjonalt. Lørdagene er blitt populære i det internasjonale miljøet i Aust-Agder, og fungerer som møteplass og åpner for dialog mellom mennesker fra ulike grupper. Målet med kulturlørdagene er å nå flere barn og voksne enn de som vanligvis oppsøker kunst og kultur, og å skape en møtearena hvor alle kan kjenne seg velkomne og trygge. Kulturlørdagene lykkes med å lage kunstprosjekter der barn føler stolthet og mestring, enten det er som deltakere i sangstund, som publikum til en forestilling, på sirkusloftet eller i kunstprosjekter der de selv er skapende kunstnere. Kulturlørdagene startet i 2011 med tilskudd fra UDIR, og ble senere finansiert med midler fra ordningen med gratis kulturskoletime for deler av grunnskolen. Begge finanseringsordningene er nå opphørt. KOSTRA-tall kultur Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Grimstad Gruppe Aust-Agder Landet (u oslo) Tabellen over viser netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i Grimstad og sammenlignbare kommuner. Grimstad har noe lavere driftsutgifter til kulturområdet enn sammenlignbare kommuner. Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Grimstad Gruppe Aust-Agder Landet (u oslo) Tabellen over viser netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge per innbygger i Grimstad og sammenlignbare kommuner. Etableringen av Ung Arena høsten 2013 har bidratt til at forskjellen mellom Grimstad og sammenlignbare kommuner nå er betydelig mindre enn de foregående årene, men fremdeles bruker Grimstad noe mindre på aktivitetstilbud til barn og unge enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og landet. Tabellen under viser at Grimstad har relativt få elever i den kommunale kulturskolen sammenlignet med andre kommuner. Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, antall barn i alderen 6-15 år i prosent Grimstad 11,6 10,6 9,6 10,0 9,2 Gruppe 13 11,5 11,8 11,8 12,0 11,0 Aust-Agder 14,1 14,1 13,1 12,2 11,2 Landet (u oslo) 15,5 15,6 15,6 15,5 14,5 Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 81

82 Voksenopplæring og integrering Kvalifiseringstjenesten består av flyktningtjenesten og voksenopplæringen. Tjenesten har som overordnet mål å gi mulighet for kunnskap og vekst, og å være brobygger mellom enkeltmennesker og kulturer. Voksenopplæringen har ca. 240 elever fordelt på norskopplæring for innvandrere, grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne, samt kurs i basiskompetanse i arbeidslivet. Flyktningtjenesten bosetter det antallet flyktninger kommunestyret vedtar, samt familiegjenforente med disse. Kvalifiseringstjenesten søker integreringstilskudd umiddelbart etter bosetting, og tilskudd til norskopplæring for innvandrere søkes til faste tidsfrister kvartalsvis. Øvrige tilskudd som er tilgjengelige fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) søkes også for å kunne tilby så god oppfølging og tilrettelegging som mulig, blant annet ekstratilskudd til funksjonshemmede Antall bosatte flyktninger Familiegjenforeninger Enslig mindreårige Bosetting totalt Kommunestyret vedtok i oktober 2013 at Grimstad skulle ta i mot 55 flyktninger i 2014, 45 flyktninger i 2015 og 45 flyktninger i Enslige mindreårige flyktninger er inkludert i kvoten. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Kvalifiseringstjenesten har bosatt 57 flyktninger i 2014 hvorav to på familiegjenforening og tre enslige mindreårige (EM). I tillegg ble sju personer på kvoten for 2015 bosatt i desember 2014, slik at det reelle bosettingstallet for 2014 er 64. Diagrammet under viser antall bosatte flyktninger i Grimstad fra 2006 til Regnskap: Kvalifiseringstjenesten hadde i 2014 et regnskapsmessig mindreforbruk på 2,4 mill. kroner. Revidert budsjett viser betydelig høyere inntekter enn opprinnelig budsjettert, bl.a. som følge av ekstratilskudd for fem funksjonshemmede flyktninger og utbetaling av førsteårstilskudd i 2014 for noen flyktninger bosatt sent i I tråd med kommunestyrets vedtak i juni 2013 er det i regnskapet for 2014 avsatt 4,4 mill. kroner til et bufferfond på flyktningområdet. Kommunestyret vedtok at ubrukte midler fra integreringstilskuddet for 1. tilskuddsår skulle settes av på fond til bruk i siste tilskuddsår. Mentorprogram for unge flyktninger: 10 unge flyktninger (mentees) fikk i 2014 sin egen mentor. Mentorene er unge voksne personer med norsk bakgrunn. Mentor og mentee møtes tre ganger i måneden, 2-3 timer per gang. Mentorparene står hovedsakelig fritt til å velge hvordan de skal disponere tiden, men mentorene har forpliktet seg på å introdusere sine mentees for minst to lokale organisasjoner/klubber samt at de skal produsere en digital fortelling sammen. Et viktig formål med Side 82 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

83 mentorprogrammet er at flyktningene skal bli bedre integrert i lokalsamfunnet, og få økte norskkunnskaper. Mentorene får opplæring/veiledning en gang i måneden av tre mentortrenere, som er lærere ved kvalifiseringstjenesten. Tema for opplæringen er: Hva er en god mentor, tverrkulturell forståelse, etikk, traumeforståelse og hvordan lage en digital fortelling. I løpet av 2014 har det vært tre felles sosiale samlinger med alle mentorparene, der vi blant annet har grillet, hatt julefest og vært på curling. Mentorprogrammet er en del av EUs Grundvig program Learning to be a good mentor, og avsluttes våren Fra høsten 2015 startes et nytt mentorporgram som har unge flyktninger og arbeidslivet i fokus. Det er en del av EUs Erasmus+ program Mentor power. Kommundelplaner i kultur- og oppvekstsektoren I samsvar med vedtatt planstrategi for valgperioden har kulturog oppvekstsektoren gjennom hele 2014 arbeidet med følgende kommunedelplaner. Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for barnehage Kommunedelplan for skole Kommunedelplan for flyktningområdet Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober Planprogram vedtatt av kommunestyret i februar 2014 Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober Det har vært, og vil bli, utfordrende for sektoren å sette av ressurser til så mye planarbeid. Samtidig er det åpenbare fordeler med å arbeide parallelt med planer som griper inn i hverandre både innen sektoren og i forhold til planarbeid på andre sektorer. Alle de fire kommunedelplanene vil bli lagt fram for kommunestyret i mai- eller junimøtene Etter en formell høringsrunde kommer planene til endelig behandling i de to siste møtene til sittende kommunestyre. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 83

84 Sektorens målsetninger for budsjett 2014 Nr Mål Beskrivelse Status 1 Nærvær: Kultur- og oppvekstsektoren skal i 2014 ha et samlet nærvær på minst 93 %, og bidra positivt til at kommunens samlede nærvær blir høyere i 2014 enn i Miljøsertifisering: 15 av 19 tjenesteenheter i kultur- og oppvekstsektoren skal være miljøfyrtårnsertifisert i løpet av Innovasjon: Innovasjon er å nyttiggjøre seg noe nytt som er nyttig. I løpet av 2014 skal tjenesteenhetene gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og ha prøvd ut vertkøyet på et konkret prosjekt 4 Etikk: Alle tjenesteenheter skal i løpet av 2014 ha fokus på etikk (kommunens etiske retningslinjer) gjennom jevnlige drøftinger i personalet av aktuelle, etiske problemstillinger. 5 Beredskap: Alle barnehager og skoler har oppdaterte krisepermer (beredskapsplaner), en aktiv beredskapsgruppe og gjennomført minst én beredskapsøvelse i løpet av Tidlig innsats: Skoler og barnehager har gode verktøy og rutiner for tidlig innsats. 7 Nasjonale prøver: Grunnskolen i Grimstad har i 2014 færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et nærvær på 92,7 % %. Dette er 0,5 prosentpoeng lavere enn i Eide skole og Eide barnehage var pilotenheter i I løpet av 2014 er samtlige kommunale barnehager og skoler miljøfyrtårnsertifisert. Flere tjenesteenheter har gjort seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og også prøvd ut verktøyet på konkrete prosjekt. Se også enhetenes tertialrapporter. Tjenesteenhetene rapporterer at de jevnlig har drøftinger i personalet om aktuelle, etiske problemstillinger. Skolene og barnehagene har oppdaterte krisepermer og har gjennomført øvelse i løpet av Kvellomodellen ble gjennomført i fire barnehager i 2. tertial. Overgangsrutiner fra barnehage til barnetrinn og fra barnetrinn til ungdomstrinn er godt innarbeidet. Tidlig innsats er gjennomgangstema i alle kommunedelplanene som har vært under utarbeidelse i På 5. trinn hadde Grimstad kommune gjennomgående flere elever på det laveste mestringsnivået og færre på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. På 8. trinn er tendensen den motsatte. Der har Grimstadelevene bedre læringsresultatet på nasjonale prøver enn gjennomsnittet i landet. 8 Spesialundervisning: Antall vedtak om spesialundervisning i Grimstadskolen skal være tre prosentpoeng lavere i oktober 2014 enn i oktober Læringsmiljø: Elevene i Grimstadskolen trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i landet. Færre elever opplever mobbing på skolen høsten 2014 enn høsten Grunnskolepoeng: Grimstadskolen har grunnskole-poeng våren 2014 på samme nivå som gjennomsnittet i landet. 11 Eksamensresultater: Grimstadskolen skal i 2014 ha resultater på skriftlig eksamen i engelsk, norsk og regning som er minst på nivå med gjennomsnittet i landet. 12 Kommunedelplan grunnskole: Kommunedelplan for grunnskolen skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av Tilsyn barnehage: I løpet av 2014 skal det gjennomføres minst ti tilsyn etter barnehageloven i barnehagene. 14 Kommunedelplan barnehage Kommunedelplan for barnehagene skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 3. kvartal Side 84 Antall vedtak om spesialundervisning er redusert fra 10,2 % i august 2012 til 6,1 % i august Målet om en reduksjon på 3 prosentpoeng er nådd. I følge elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn er det færre elever i Grimstad som opplever mobbing høsten 2014 enn det var høsten Trivselen hos elevene er tilnærmet som gjennomsnittet i landet. Grunnskolepoeng regnes ut som snitt av standpunkt og eksamenskarakterer i alle fag på 10. trinn. Grimstadskolen oppnådde samlet 38,7 grunnskolepoeng våren 2014 mot et gjennomsnitt for landet på 40,4. Ingen av ungdomsskolene nådde gjennomsnittet for landet. I norsk skriftlig ble målet oppnådd. Her hadde Grimstad et snitt på 3,5 mot 3,4 for landet. I matte skriftlig var resultatet 2,8 for Grimstad og 3,0 for landet og i engelsk skriftlig hadde Grimstad 3,5 mot 3,7 for landet. I engelsk og matte muntlig hadde Grimstad bedre resultat enn snittet for landet. Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren Det er gjennomført ni stedlige tilsyn i barnehagene i to tilsyn i 1. tertial. I tillegg er det gjennomført web-basert tilsyn i samtlige kommunale og private barnehager. Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren Årsmelding 2014 Grimstad kommune

85 15 Kommunedelplan kultur: Kommunedelplan for kultur skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av Sjøfartsmuseum: Nytt sjøfartsmuseum i Hasseldalen åpnes sommeren Biblioteket: Gjennomføre automatisert inn-/utlån av media ved hovedbiblioteket i Storgata i løpet av Kommundelplan for flyktningområdet: Revidere mål og strategier for kommunens flyktningarbeid innen utgangen av Bosetting av flyktninger: Ta imot og bosette 55 flyktninger i løpet av 2014 i tillegg til familiegjenforeninger. Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren Grimstad bys museer har utsatt åpningen av nytt sjøfartsmuseum til 1. april Ombyggingen av Hasseldalen 3 ble gjennomført som planlagt og ferdigstilt høsten Nødvendig utstyr er kjøpt inn i.h.t budsjett. Montering av utstyr er gjennomført. Merking av media er omfattende, og automatisert utlån vil ikke være klar for igangsetting før våren Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren I 2014 er det bosatt 57 flyktninger hvorav 55 er i.h.t vedtatt kvote og to er kommet som familiegjenforente. I tillegg er det bosatt sju flyktninger på kvoten for Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 85

86 Helse- og omsorgssektoren Sektorleder Ivar Lyngstad Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett Endring % Opprinnelig Revidert Avvik % Inntekter , ,5 Netto lønnsutg , ,9 Andre utgifter , ,3 Netto resultat , ,3 Personaldata Resultater Endring % Faste årsverk 400,9 422,0 410,5-11,5-2,7 Brutto årsverk 566,6 603,8 605,0 1,2 0 Nærværsprosent 92,4 90,4 90,6 0,1 0 Aktivitetsdata Resultater Endring % Sykehjemsplasser ,8 Brukerrettet tid ,6 Antall brukere ,5 Helse- og omsorgssektoren er organisert i 10 enheter. Frivolltun bo- og omsorgssenter er sykehjem, heldøgns omsorgsboliger (Grom) og dagsenter. Sykehjemmet har to spesialavdelinger, lindrende avdeling og ressursavdeling for personer med demens og utfordrende adferd. Feviktun bo- og omsorgssenter er sykehjem med nyetablerte korttidssenger. Berge gård omfatter tre boligområder: Berge gård, Berge Tun og Vossgate, og har 6 avdelinger som er hjemmetjeneste, nattjeneste, avdeling for tekniske Side 86 hjelpemidler, dagsenter, servicekontor og boliger for psykisk helse og rehabilitering. Hjemmetjenesten har baser på Feviktun og Frivolltun, og skal utføre tjenester hos hjemmeboende brukere. Helsetjenesten består av helsesøster- og jordmortjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten, innsatsteamet, familiesenteret, kommunepsykolog, psykisk helsetjeneste, kommuneoverlegen, miljørettet helsevern (alle disse inngår som tjenester i Årsmelding 2014 Grimstad kommune

87 Familiens hus), allmennlegetjenesten, Brannstasjonen legesenter og folkehelsearbeid. Antall senger ved sykehjemmene skal reduseres fra totalt 118 per til totalt 99 per slik at sengene fordeles slik: Sosial- og barneverntjenesten er fram til én enhet, men ny enhetsleder for barnevern ble tilsatt i 2014, og fra blir enheten delt i to fagenheter: sosialtjeneste og barnevern. Boveiledertjenesten yter tjenester/hjelp til mennesker som på grunn av sin utviklingshemming/autisme har behov for tilrettelagt hjelp for å kunne fungere i dagliglivet. NAV Grimstad er et partnerskap mellom NAV Aust- Agder og Grimstad kommune. Kjøkkentjenesten leverer mat til alle institusjoner, til kantiner og til hjemmeboende. Bestillerenheten består av en saksbehandlerdel og FoU-avdelingen (fag- og utvikling), som også omfatter Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Aktive helse- og omsorgstjenester I 2014 ble kommunedelplan for helse og omsorg utarbeidet. Planen har tittel Fra passiv hjelp til aktiv mestring, og angir retning for tjenestene de neste 12 år. Selv om planen først ble vedtatt i januar 2015, har hovedtenkningen om å dreie fokus fra reparasjon og behandling til forebygging og tidlig innsats vært førende for arbeidet i sektoren i Fire strategiske perspektiver skal prege utviklingen: tidlig innsats, aktiv brukerrolle, kunnskapsbasert praksis samt kvalitet og innovasjon. Mål for omstilling innen pleie og omsorg Overordnet mål: Det overordnede målet for omstillingen er å flytte tjenester til et lavest mulig omsorgsnivå, slik at tjenestene flyttes fra sykehjem og omsorgsboliger til hjemmeboende. Delmål: 1. Flere skal bo hjemme lengre og mestre sin egen hverdag. 2. Realisere de økonomiske resultatkrav som er vedtatt i budsjett 2014 og handlingsprogram langtidsplasser 27 korttidsplasser 2 visningsleiligheter Aktiviteter og resultater Følgende aktiviteter ble gjennomført i henhold til målsettingene i omstillingsprosjektet for 2014: Stenging av rehabiliteringsavdelingen på Berge gård. Innføring av hverdagsrehabilitering, med økt satsing på brukernes egne ressurser og brukernes ønske om selvstendighet og mestring av egen hverdag. Innsatsteam ble opprettet med personalressurser fra rehabiliteringsavdelingen på Berge gård. Teamet fikk henvist færre pasienter enn planlagt, men effekt av hverdagsrehabilitering var til gjengjeld større enn forventet. Økonomisk effekt var 1,05 mill. kroner, som ble lavere enn målsettingen på 2 mill. kroner, hovedsakelig p.g.a. forsinket oppstart. Forebyggende hjemmebesøk ble et fast tiltak, og det ble opprettet 50 % fast stilling. Feviktun har lagt ned 7 plasser. Hjemmetjenestens budsjett er redusert som en følge av hverdagsrehabilitering Pleiefaktor på 0,8 i sykehjemsavdelingene (lindrende og ressursavdeling ikke medregnet) opprettholdes. Status for sengeplasser per : Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 87

88 Antal brukerrettede timer JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Timer 76 langtidsplasser (mål: 70) 21 korttidsplasser (mål: 27) 2 visningsleiligheter (mål: 2) Utvikling i brukerrettet tid i perioden viser en pukkel-effekt en periode i 2014, som følge av omstilling fra høyere til et lavere omsorgsnivå Bestilt direkte brukerrettet tid i perioden Aktivitetsøkning innen hjemmetjenesten har medført behov for å dele inn i funksjonelle grupper, og tjenestene med base på Feviktun ble i 2014 delt inn i to grupper. De tre gruppene med base på Frivolltun har etter hvert så høy aktivitet at det planlegges for utvidet fast bemanning og inndeling i til sammen fire grupper våren Økonomi og regnskap Sektoren hadde et samlet merforbruk på 13,5 mill. kroner i 2014 (-3,3 %). Det ble foretatt budsjettjusteringer i løpet av året på til sammen kroner GROM 2014 GROM 2013 HJEMMETJENESTEN 2014 HJEMMETJENESTEN 2013 Avvik fra revidert budsjett fordeler seg slik per enhet: Avvik fra budsjett BERGE GÅRD 2014 BERGE GÅRD 2013 Korrigert for denne effekten, ligger aktiviteten ved utgangen av året markant høyere enn i januar 2014, og følger en forventet vekst på ca 7 % årlig Utvikling i brukerretted tid Hjemmetjenesten Gruppe 1 Fevik Gruppe 3 Frivoll ute Gruppe 4 Frivoll ute Gruppe 5 Frivoll ute Årsak til de største avvikene: NAV (-1,6 mill.): merforbruk skyldes utgifter til sosialhjelp samt utgifter til lønn arbeidsleder på Jobbsentralen. Boveiledertjenesten (-2,1 mill.): merforbruk skyldes i hovedsak lønn, både p.g.a. høyt sykefravær og mange vakante stillinger. Side 88 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

89 Prosent Frivolltun (-2,2 mill.): merforbruk skyldes vikarinnleie p.g.a. omstilling samt sykefravær, samt økning i andre driftskostnader (medisinsk forbruksmateriell og vaskeriavtale). Sosial- og barneverntjenesten (-2,3 mill.): merforbruk skyldes i hovedsak kjøp av private tjenester innenfor rus samt kjøp av juridisk bistand. Hjemmetjenesten (-3,2 mill.): merforbruk skyldes lønn og økning i brukerstyrt personlige assistenttimer som følge av økt antall vedtakstimer. Fellesområdet (-3,9 mill.): skyldes medfinansiering av sykehusinnleggelser/polikliniske konsultasjoner, krisesenterkostnader utover budsjett samt IKT-kostnader (Gerica). Årsverk og sykefravær Antall faste årsverk i sektoren er redusert med 11,5 årsverk (2,7 %) i 2014, til 410,5 årsverk, mens brutto årsverk er tilnærmet uendret på 605 årsverk. Reduksjon i årsverk er i hovedsak knyttet til boveiledertjenesten. Omstillingsprosessen innen pleie- og omsorgstjenestene har ført til at noen årsverk er flyttet fra rehabiliteringsavdelingen på Berge gård til innsatsteam for hverdagsrehabilitering i helsetjenesten. Samlet sykefravær i sektoren var 9,6 % i Målet var 8 %. Variasjonen mellom ulike enheter er svært stor, og tiltak er iverksatt der hvor fraværet er høyt. sammenlignes med (kommunegruppe 13, Aust-Agder samt hele landet uten Oslo) Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Grimstad Gruppe 13 Aust-Agder Hele landet (u/oslo) Grimstad har i flere år hatt lavere netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13, Aust-Agder og landet. Grimstad hadde størst nedgang fra 2012 til 2013, men trenden ble snudd i 2014, slik at Grimstad hadde størst relativ vekst. Boveiledertjenesten, Berge gård og Feviktun hadde alle over 10 % sykefravær, mens kjøkkentjenesten utmerket seg med et fravær på bare 2,5 % i KOSTRA-tall KOSTRA-tall for 2014 viser at det har skjedd endringer i pleie- og omsorgssektoren, både i forhold til aktivitet og kostnadsnivå. Kostnadsnivået ligger fremdeles lavere enn de gruppene det Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 89

90 Kr Prosent Kr Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Grimstad har lavere netto driftsutgifter per innbygger over 67 år til pleie- og omsorgstjenester enn Aust-Agder og landet, men ligger i 2014 bare 1 % under gjennomsnittet for kommunegruppe Grimstad Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere år (prosent) Gruppe 13 Aust-Agder Hele landet (u/oslo) Grimstad Gruppe 13 Aust-Agder Hele landet (u/oslo) Grimstad har lavere netto driftsutgifter per innbygger for pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13, Aust-Agder og landet. Det er en noe større relativ økning fra 2013 til 2014, selv om nivået fremdeles ligger under de øvrige gruppene Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger 67 år og over Grimstad Gruppe 13 Aust-Agder Hele landet (u/oslo) Andelen mottakere av hjemmetjenester per innbyggere år i Grimstad økte betydelig fra 2012 til 2013, til et nivå noe over landgjennomsnittet (uten Oslo). I 2014 faller kurven, og følger parallelt med Aust-Agder og landet (uten Oslo), men nivået ligger mellom disse to gruppene. Samhandlingsreformen Bruk av sykehustjenester økte i 2014 på alle områder, både i forhold til DRG-poeng, innleggelser (akutte og elektive) samt polikliniske konsultasjoner. Ordningen med kommunal medfinansiering opphørte fra Utskrivningsklare pasienter: kommunen kjøpte 27 døgn i 2014 for å håndtere overgangen til nye pasientforløp. Side 90 Årsmelding 2014 Grimstad kommune

91 Litt mer om arbeidet innen sektoren i 2014 Familiens hus 2014 er første år med helårsdrift av Familiens hus på Dømmesmoen. Alle helsetjenestene er samlokalisert på Dømmesmoen og PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) og barnevern er til stede en fast formiddag hver uke. Formålet er å utvikle et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til barn, unge og familier, og det arbeides med samarbeidsrutiner, arenaer, faglige satsningsområder, tilbud samt etablering av god praksis. Det ble opprettet kommunepsykologstilling i Familiens hus i Kommunepsykologen jobber primært med kvalitetssikring av kommunens psykososiale tilbud for barn, unge og familier. Familiens hus skal være et lavterskeltilbud til barn, unge og familier, og tilgjengeligheten for brukerne er sentralt. Det er mulig - og sannsynlig - at enkelte som kunne hatt nytte av tilbudene på Dømmesmoen uteblir som følge av den geografiske plassering og fraværet av kollektivt transporttilbud. Det har vært noen enkeltepisoder som viser at dette forekommer, men en antar at dette gjelder svært få personer. Transportutfordringene må kunne sies å være mindre enn fryktet. Utviklingssenteret Samhandlingsreformen utfordrer enhetene innen helse og omsorg på mange områder når det gjelder kompetanse. Utviklingssenteret er en pådriver for å fremme fag- og kompetanseutvikling i alle enheter i sektoren. Utviklingssenteret drifter flere prosjekter både internt i kommunen og på tvers av kommunegrensene. I 2014 ble det igangsatt et forskningsprosjekt knyttet til forebyggende hjemmebesøk, i samarbeid med Senter for omsorgsforskning. Sammen med Korus-sør (Borgestadklinikken) ble det gjennomført et opplæringsprogram om eldre og rusbruk. Dette følges opp i Arbeid med kompetanseutvikling innen demensomsorg og lindrende omsorg prioriteres fortsatt, da dette vil være områder med høye krav til kompetanse- og tjenesteutvikling når det gjelder fremtidige helse- og omsorgstjenester. Ansvar for innføring av velferdsteknologiske løsninger ligger bl.a. til Utviklingssenteret. Senteret mottar kompetansemidler for å arbeide med velferdsteknologi. Et spleiselag mellom Østre Agder og utviklingssenteret gjorde det mulig å ansette e-helsekoordinator i 100 % stilling (midlertidig) i Sektoren ser prosjektmidler og kommunale investeringsmidler i sammenheng for å utvikle dette området best mulig. Velferdsteknologi Grimstad kommune arbeider i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og prioriterer: Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. Årsmelding 2014 Grimstad kommune Side 91

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Innhold. Grimstad kommune årsrapport 2013 3

Innhold. Grimstad kommune årsrapport 2013 3 Årsmelding 2013 Forsidebildet Bildet på forsiden er fra Binabben. Lokalitetsanviseren som er avbildet, er en gave til Selskapet for Grimstad bys vel fra Den norske Creditbank (DnC) i 1997, i forbindelse

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Grimstad kommune. Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad. Besøksadresse: Arendalsveien 23. Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.

Grimstad kommune. Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad. Besøksadresse: Arendalsveien 23. Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.no Utarbeidet av Grimstad kommune. Bilder: Solveig Jentoft,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Personalbudsjett og faste årsverk 2016

Personalbudsjett og faste årsverk 2016 Personalbudsjett og faste årsverk 2016 Grimstad kommune Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.no Utarbeidet av Grimstad kommune.

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

årsmelding 2012 i det vi sier i det vi gjør

årsmelding 2012 i det vi sier i det vi gjør årsmelding i det vi sier i det vi gjør 3 5 6 10 11 14 18 19 22 26 28 30 38 46 50 56 86 98 100 106 116 V M A F K K Rådmannen Sammendrag Befolkningsutvikling visjon og verdier kommuneplan mål og resultater

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Budsjett 2015. Handlingsprogram 2015-2018. Rådmannens forslag 12. november 2014

Budsjett 2015. Handlingsprogram 2015-2018. Rådmannens forslag 12. november 2014 Budsjett 2015 Handlingsprogram 2015-2018 Rådmannens forslag 12. november 2014 Side 2 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram 2015-2018 Sikkert lederskap i en usikker framtid...

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer