4 Metode. 4.1 Satellittbildekart
|
|
- Malin Simensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 4 Metode Metode for prosessering og klassifikasjon av satellittdata bygger på produksjonslinjer som er etablert ved de samarbeidende institusjoner. Disse har tidligere bare i liten grad arbeidet spesifikt med naturtypene relatert til håndboka, men har betydelig erfaring innenfor bl.a. vegetasjonskartlegging og arealklassifikasjon. Vitenskapsmuseet har også deltatt i utviklingsarbeidet omkring naturtypekartlegging og miljøovervåking. SK har i særlig grad arbeidet med utvikling av satellittbildekart. For de ulike områdene er følgende typer satellittdata og metoder benyttet; 1. Nordreisa - Landsat TM fra Automatisk metodikk. Kartdata fra N250. Dyrka mark fra N Levanger - SPOT 4 (PAN+XI) opptak fra Visuell tolking og automatisk metodikk. Kartmateriale N50, terrengmodell DTED. 3. Follo - IRS -1C (LISS og PAN) fra SPOT (XS+PAN fra 1995) har også vært tilgjengelig for prosjektet, men fargekodet IRS-1C ble foretrukket fordi geometrisk oppløsning var bedre. Visuell tolking sammen med generalisert DMK i kartprogrammet FYSAK. 4. Grenland - IRS-IC (LISS og PAN) fra Automatisk metodikk («clustring») supplert med visuell tolking. Kartdata fra N Satellittbildekart Om satellittbildekart Satellittbildekart er både bilde og kart, d.v.s. bilder av terrengoverflaten som er geometrisk korrigert og tilpasset en kartprojeksjon. De kan bestå av rene bildedata (rasterdata) eller de kan bestå av en kobling mellom bildedata og kartdata, f.eks veier, administrative grenser og navn. Satellittbildekartet er gitt en fargekoding som i dette tilfellet prøver å fremheve ulike arealbruksklasser og naturtyper best mulig. Fargene er imidlertid "kontinuerlige" (uten grenselinjer) og bildet er egnet som oversiktsbilde som kan oppfattes umiddelbart og intuitivt, men det inneholder også en mengde nyanser som er egnet for visuell tolking av naturtyper og avgrensning av disse. Prosessering av satellittbildekart Rådata eller systemkorrigerte satellittdata er i utgangspunktet bare matriser med tallverdier for hvert bildeelement (piksler) for de ulike spektrale båndene fra satellittopptaket, koblet med noen opplysninger om opptakssituasjonen. For å kunne bruke bildet sammen med kartdata, altså lage et satellittbildekart, må det korrigeres geometrisk. Passpunkt som refererer seg til veier eller andre gjenkjennelige objekter i bildet velges ut. Referansekoordinater for passpunktene hentes ut fra kart. Man retter så bildet opp geometrisk, helst sammen med en høydemodell. Den geometriske nøyaktigheten Satellittbildekartet får er avhengig av oppløsningen til høydemodellen og kvaliteten til passpunktene. For å gi Satellittbildekartet farger som brukeren forbinder med ulike naturforhold, må de opprinnelige fargene som satellitten leverer forandres. Skogen opptrer i utgangspunktet 28
2 med en rød farge i bildene, og den røde fargen forandrer man derfor til grønt for den delen som representerer bartrær og rødgul for løvskog. Myr og dyrka mark er det ønskelig å gjengi slik at disse kan skilles fra skogen. Etter at bildet er geometrisk opprettet og fargejustert, skorper man opp den multispektrale delen av bildet med den pankromatiske. Den multispektrale delen av bildet gir informasjon om naturforhold, mens den mer høyoppløselige pankromatiske delen i første rekke viser tekstur og infrastruktur. Slik får man et bilde med både farger og detaljer. Denne kombinasjonen av lav- og høyoppløselig informasjon er nødvendig for å kunne vise satellittbildekartet i relativt store målestokker, for eksempel M l : for IRS-1C. Fig. 12 Fargekoding av satellittbilder. Fargene i det multispektrale bildet (bilde 11.v.) fargetransformeres og justeres (bilde 2). Deretter settes det sammen (oppskarpes) med det pankromatiske bildet (bilde 3) til et fargekodet satellittbildekart (bilde 4 t.h.). 3D-visualisering av satellittbildekart En del mennesker har problemer med persepsjon av tradisjonelle kart. 3D-visualisering med satellittbilder gjør det mulig å forstå naturforhold på en ny måte. Ved å se en modell av landskapet på skrå ovenfra, forstår brukeren lettere terrengforhold og arealtypenes fordeling i terrenget. I kombinasjon med en digital terrengmodell er det enkelt å lage en tredimensjonal landskapsmodell av et satellittbildekart. Se figur 4, 6 og Geometrisk nøyaktighet - GIS-integrering GIS-datakilde DMK 1 : IRS-1C (5 m) SPOT4 (10 m) N50 Landsat 7 (15m) Middelfeil 2-5 m 5-15 m* m* m m* Tabell 4. Geometrisk nøyaktighet. * = middelfeilen avhenger av prosesseringen, jfr. 4.1 Er satellittbildet tatt opp med høv skråvinkel (jfr. kap. 3.1), kan man forvente noe lavere geometrisk nøyaktighet. Et digitalt satellittbildekart vil kunne brukes i et GIS-system som bakgrunnsbilde ved tolking, presentasjon eller digitalisering. Satellittbilder brukes på samme måte som ortofoto i digital form. Dagens Windows-baserte GIS-system har normalt muligheter for visning av raster- og vektordata samtidig. Programmene Fysak, V/G-innsyn, ArcView rn.fl. er de mest benyttede i Norge i dag. 29
3 N50-kartdata kan være noe unøyaktige og generaliserte til bruk sammen med IRS-IC. Små lokaliteter, for eksempel et 30 meter bredt skogholt på N50, kan i verste fall bomme helt når den legges oppå satellittbildekartets gjengivelse av skogholtet. Minste arealstørrelse i et kart man ønsker å framstille, må derfor tilpasses den minst nøyaktige/detaljerte datakilden. Satellittdataenes antatte eller beregnede geometriske middelf eil bør være dokumentert ved levering. 4.3 Visuell tolking/klassifikasjon Metoden for tolking av satellittbildedata i Folio ble basert på bruk av satellittdata som rasterbilde, kartdata frå digitalt markslagskart (DMK), visuell tolking, digitalisering og redigering på skjerm i programmet FYSAK (Anon. 1999). De tolkede arealene ble lagret i SOSI-format. Satellittbildet ble lagt inn som rasterbilde (Tiff-format) i bakgrunnen på skjermen. Temadata frå DMK ble deretter lagt over satellittbildet. Polygoner for myr, barskog og løv- og blandingsskog ble valgt som basis for videre tolking. I satellittbildene vil det kunne forekomme overlappende fargekombinasjoner, for eksempel er frodig grønn grasmark ofte svært lik frodig lauvskog. Struktur og mønster i bildene vil være noe forskjellig, men feilklassifikasjon kan lett inntreffe. Det ble foretatt en vurdering av tolkingspotensial med og uten DMK. Innledningsvis ble det slått fast at tolkbarhet og presisjon ble såpass mye forbedret ved bruk av DMK, at påfølgende tolking er foretatt med DMK som tilleggsinformasjon. Dette sikrer presisjon i tolkingen da man er sikker på hvilken naturtype man tolker og kan konsentrere seg om variasjon innen denne typen. Ved tolkingen ble kjennskap til aktuelle lokaliteter utnyttet og noe feltarbeid for kalibrering av tolking foretatt. Feilregistreringer vil supplere tolkingen og benyttes til å verifisere klassifisering som er usikker. Ulike typer biologiske data kan også benyttes. Dersom ikke DMK er tilgjengelig for et område, vil markslag fra N50 utgjøre viktig supplerende informasjon (benyttet for Grenlandsområdet). Ved arealklassifikasjon ut frå satellittdata, avgrenses naturtypeklassene i første rekke ut frå fysiqgnomiske forhold, men ved kombinasjon av informasjon fra bilder og kart, lokalkunnskap og generell økologisk kunnskap er det mulig å avlede informasjon om oversiktlig fordeling av naturtyper og vegetasjon. For en god del av de aktuelle naturtyper vil det ikke være mulig å fastslå den eksakte utbredelsen av forekomsten, men det er mulig å utelukke store areal som ikke vil være aktuelle områder for denne naturtypen. Avgrensningen viser da "potensielt" forekomstområde og feltarbeid eller nærmere undersøkelser basert på f.eks oppdaterte flybilder er nødvendig for en mer eksakt avgrensning. 30
4 4.4 Automatisk metodikk Ved automatisk metodikk er det vanlig å dele bearbeidingsprosessen i tre arbeidsoperasjoner - pre- og postklassifikasjon, samt kartframstillmg. I preklassifikasjonen inngår valg av klassifikasjonsmetode, gjennomføring av klassifikasjon og analyse av det spektrale innholdet i utskilte klasser. Klasser som er nærstående med hensyn på spektralt likhet, blir slått sammen i nye spektrale enheter. Ved framstilling av vegetasjons- og naturtypekart basert på satellittdata, har det vist seg at enkelte vegetasjonsenheter vanskelig lar seg identifisere og skille ut kun ved bruk av spektrale karakteristikker. For å gi en mer presis identifikasjon og avgrensning av slike enheter, er det nødvendig å bruke tilleggsinformasjon. Prosessen med å integrere tilleggsinformasjon til spektralt klassifiserte data, går ofte under betegnelsen post-klassifikasjon. Preklassifikasjon - billedbehandling Multispektral klassifikasjon omfatter gruppering av bildeelementer i såkalte klynger eller «clusters». Denne grupperingen tar utgangspunkt i et mål for likhet mellom elementer. Likhet mellom bildeelementene beregnes gjerne etter formelen Euklids distanse. To elementer føres til samme klynge når likheten mellom disse er innafor en bestemt avstand. Er avstanden større føres elementet til en annen klynge, eller det opprettes nye klynger. Klyngene spres ut i et multidimensjonalt rom. Basert på denne tilnærmingen er det vanlig å tilordne pikslene etter avstand fra senterpunktet til nærmeste «cluster». Multispektral klassifikasjon kan utføres etter to ulike tilnærmingsmåter - styrt og ikkestyrt klassifikasjon. Ved styrt klassifikasjon velges det ut treningsområder basert på kjent informasjon om området. Det spektrale innholdet innen treningsområdene brukes i neste omgang til å klassifisere hele studieområdet. Ved ikkestyrt klassifikasjon deles datasettet inn i et gitt antall spektralklasser. Tolking og verifisering av klassene som opprettes i denne prosessen, skjer i ettertid. Viktige hjelpemidler i tolkingsarbeidet er analyse av det spektrale innholdet i hver klasse, feltbefaring, integrering av tilleggsinformasjon og visuell inspeksjon av utskilte klasser. Resultatet av denne prosessen er et klassifisert bilde og ulike typer statistisk informasjon om utskilte klasser. En tilfredsstillende inndeling av et satellittbilde i spektrale klasser kan kun oppnås når to klasser er numerisk adskilt fra hverandre. Dersom det er en betydelig spektral overlapp mellom klassene, vil dette generere usikkerhet ved klassifikasjonen. Ulike algoritmer kan brukes for å teste om to klasser lar seg skille fra hverandre basert på gitt spektral innhold. Første ledd ved beregning av spektral likhet omfatter beregning av likhetskoeffesienter mellom klassene. Likhetene framstilles gjerne som en likhetsmatrise. Basert på informasjonen i matrisa er det vanlig å framstille likhet mellom klasser som et dendrogram. Dette gir en framstilling av spektral likhet mellom klasser og grupper av klasser. Det finnes flere algoritmer som bestemmer hvordan de ulike klassene skal slås sammen i dendrogrammet. En vanlig måte er å gjøre sammenslåingen ved bruk av metoden «average linkage». Denne metoden omfatter beregning av gjennomsnittlige likhet mellom par av klas- 31
5 ser. Klasser med størst gjennomsnittlig likhet blir slått sammen til en enhet. Etter sammenslåingen beregnes nye gjennomsnittsverdier og sammenslåingen fortsetter til alle klassene er plassert i en trestruktur. Trestrukturen gir et bilde av klasser som står hverandre nær med hensyn på spektral likhet og klasser som er klart adskilt fra hverandre. Informasjon om spektral likhet og spektral separabilitet er vanlig å bruke i vurderingen om klasser med stor likhet skal slås sammen eller ikke. f f Preklasslftkasjon Satellittdata Klassifikasjon Postklassifikasjon * visuell tolking * automatisk -styrt -Ikke styrt * segmentering spektral likhet spektra! separabllltet Tolkning / validering EM Naturtema Feltdata Geologi Andre Første o kartproc r ir 1 * * + Arealanalyser Arealstatistikk: - forekomst Innen gitte temaklassør - forekomst høyde over havethelningsretning, helnlngsvl nket - forekomst feltpunkt -forekomst geologi Beslutningstre - kontekstuell korreksjon SOSI-konvertering / database Vektorlsering - polygrid - eliminate - dissolve - generalize Naturtema som vektoriserte lag Standardisert legend SOSI-format x"-^ l Vegetasjonskart J Fig 13. Produksjon av vegetasjonskart ved NORUT IT. Postklassifikasjon Mye informasjon om ulike natur- og arealtyper kan utledes basert på spektralinformasjon frå satellittdata. Likevel kan en ikke underslå at kun spektral informasjon i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig for å gi en entydig og presis identifikasjon av gitte natur- og vegetasjonstyper. Ved bearbeiding av satellittdata har det vist seg at vegetasjonstyper med totalt forskjellig floristisk innhold og forekomst i ulike høydebelter, opptrer innen samme 32
6 spektralklasse. For å korrigere for slike feil i materialet, er det nødvendig å trekke inn data frå andre informasjonskilder. Naturtema frå topografiske kart og digitale terrengmodeller har her vist seg som et nyttige hjelpemiddel for å korrigere kartprodukt som kun baserer seg på spektra! informasjon. Postklassifikasjon kan deles inn i flere ulike deloperasjoner. I første trinn i denne prosessen er det nødvendig å gjøre en analyse av det preklassifiserte produktet mot tilgjengelige tilleggsdata. Ved bruk av naturtema frå topografiske kart er det nyttig å gi en oversikt over forekomst av hver spektralklasse innen hvert temalag (tettsted, dyrka mark, skog, myr, vann, fastmark). Denne informasjonen kan summeres i en todimensjonal tabell. På samme vis kan en sammenfatte terrenginformasjonen (helningsvinkel, retning, høyde over havet) om hver av de utskilte spektralklasser. Disse tabellene gir viktig informasjon ved formulering av beslutningsregler om hvordan korreksjonen av de ulike klassene skal gjennomføres. Beregning av statistisk sannsynlighet ved de ulike spektralklassene er et bærende element i formuleringer av beslutningsregler. Beslutningsreglene definerer om en klasse skal betraktes som en egen enhet elles splittes opp i nye klasser. Videre kan deler av en klasse føres til allerede eksisterende klasser. To eller flere klasser kan slås sammen. Selve postklassifikasjonen utføres ved bruk av GRID-modulen i Arclnfo. Frå topografiske kart skilles ulike temalag ut som egne "cover" og bearbeides videre til egne klasser. En god samregistrering av kart og det preklassifiserte bilde, er nødvendig for å få ut gode statistiske data. I GRID-modulen er det nå mulig å formulere kommandoer som utfører korreksjonen. For å få til en effektiv bearbeiding av datasettet programmeres det hele i AML (Arclnfos makro-språk). Kartframstilling - Arealberegninger - statistikk Sluttfasen i bearbeidingsprosessen, er her gitt betegnelsen kartframstilling. Arbeidsoperasjonene som inngår her, omfatter transformering av utskilte klasser til vektor form, bestemming av minste arealstørrelse, utarbeiding av tegnforklaring, fargesetting av vegetasjonsklasser som inngår i materialet og bestemming av målestokk for det endelige kartproduktet. Et viktig ledd i kartframstillingen er å relatere sluttproduktet til et gyldig system vegetasjonskartlegging i området. 4.5 Temakartproduksjon - databaseetablering Det er etablert temadatabaser for de ulike områdene som Arclnfo cover med polygoner for naturtyper/potensiell forekomst. Temadata er koblet mot utvalgte kartdata fra N50 for produksjon av temakart for de ulike områdene. Kartene er produsert som fargeplott i M 1: / 1: Arclnfo programvare er benyttet ved temakart-produksjonen. Dersom data foreligger med ferdig topologi (polygonstruktur) er det mulig å generere arealstatistikk for de klasser som er registrert. 33
7 i i l i 4.6 Verifisering av klassifikasjonen Det har ikke vært mulig (innenfor prosjektets rammer) å gjennomføre en systematisk verifisering eller evaluering av klassifikasjonen i de ulike områdene (f.eks. basert på rutenettsanalyse). Verifisering og kontroll er i første rekke gjennomført ved bruk av innhentede bakkedata, feltkontroll av utvalgte lokaliteter og sammenholding med informasjon basert på andre kilder; bl.a. detaljerte vegetasjonskart og tidligere registreringer knyttet til biologisk mangfold i området. Erfaringene herfra er for en stor del beskrevet i kapitlet om resultater. Under arbeidet i Follo har NIJOS lagt opp til at en person foretok tolking på skjerm, mens kontroll av resultatene ble foretatt av en annen person, mest mulig basert på feltkontroll. Dette ble gjort fordi den som hadde ansvar for feltkontroll og evaluering også foretok kartlegging av biologisk mangfold i Ås kommune og følgelig visste «fasiten». Denne fordelingen var derfor nødvendig for å få en mest mulig nøytral klassifikasjon. Det var viktig at den som tolket på skjerm og den som utførte feltkontroll var samkjørte og hadde en felles forståelse av innholdet i håndboka. Evalueringen baserte seg på en kombinasjon av eksisterende kunnskap om kjente lokaliteter, den pågående kartleggingen av biologisk mangfold i Follo, og selektiv oppsøking av et utvalg tolkete lokaliteter i felt. 34
5 Resultater - diskusjon
5 Resultater - diskusjon 5.1 Produkter Satellittbildekart Nordreisa: Landsat 5 opptak med pikselstørrelse 30 m. Data foreligger digitalt i tiffformat. Se fig. 14 (forminsket). Levanger: Det er produsert
DetaljerBølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde.
3 Datagrunnlag 3.1 Satellittdata Generelt Kartlegging av naturlig vegetasjon ved hjelp av optiske data har vært gjennomført siden den første Landsat-satellitten ble skutt opp tidlig på 70-tallet. Videre
DetaljerNOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5
NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene
DetaljerSom en oppfølging av dette arbeidet ønsker DN å se på mulighetene for å bruke satellittdata for å identifisere naturtypene som skal kartlegges.
l Innledning 1.1 Bakgrunn Kartlegging og overvaking av biologisk mangfold Norge har gjennom undertegning av Konvensjonen om biologisk mangfold, forpliktet seg til å bidra til vern og bærekraftig bruk av
DetaljerSatellittdata til kartlegging av biologisk mangfold
Utredning for DN Nr. 2000-5 Sallittdata til kartlegging av biologisk mangfold Utprøving av sallittdata i naturtypekartlegging og overvåking av biologisk mangfold Avgitt til Direktorat for naturforvaltning
DetaljerITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.
overgår tradisjonelle metoder Detaljert skogkartlegging basert på ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. TerraNor Boks 44, 2713 Roa Tlf: +47 6132 2830 Fax: +47 6132 2829 Automatisk skogkartlegging
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerHvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.
AR5 metadata: Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. Det kan være opplysninger om hvilken metode som er brukt i kartlegginga, hvilken nøyaktighet stedfestinga
DetaljerUtprøving av CORINE Land Cover i tre utvalgte delområder i Norge
Utprøving av CORINE Land Cover i tre utvalgte delområder i Norge Arnold H. Arnoldussen Ivar J. Jansen Bernt Johansen Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging Statens Kartverk NORUT IT Norsk institutt
DetaljerMetodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren
Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner
DetaljerBruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer
Seminar GIS i vassdrag, Trondheim, 20.-21. januar 2010 Bruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer Liss M. Andreassen 1 Jon Endre Hausberg 2, Frank Paul 2, Astrid Voksø 1, Solveig H.
DetaljerNy oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.
Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell. Geomatikkdagene 2018 14. mars 2018 Jostein Frydenlund Skogsdrift før og nå Foto: Skogmuseet Foto:
DetaljerSOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag
SOSI standard - versjon 2.21 2-159 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-160 Denne side er blank 2-160 SOSI standard - versjon 2.21 2-161 1 Historikk og status Spesifikasjon av markslagsdata
DetaljerMiljøvariabelkart mobilisering av kartlag gjennom datafangst fra ulike kilder. Lars Erikstad
Miljøvariabelkart mobilisering av kartlag gjennom datafangst fra ulike kilder Lars Erikstad Økologi / natur: «Alt henger sammen» Naturens mangfold : «Mangfoldig» Forvaltning: «Utfordrende» Kunnskapsbehov:
DetaljerAjourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer
Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Åpning av DMK-base og ortofoto... 3 Redigering... 5 Rediger markslagsgrenser...
DetaljerOvervåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt.
Seminar i Kraftverkshydrologi, 18-19. november 2008 Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt. Liss M. Andreassen 1,2 Jon Endre Hausberg 1, Frank Paul 3, Andreas Kääb 2, Astrid Voksø
DetaljerBilder i offentlig forvaltning og prosjektering
Bilder i offentlig forvaltning og prosjektering Det pågår mange prosjekt i Norge for å etablere bildedekning med flybilder, laserskannere, ortofoto og satellittbilder med ulik spektral oppløsning (måling
DetaljerKvalitet og utfordringer:
Krav til kvalitet på digitale bildedata for automatiske analyser. Nils Erik Jørgensen i TerraNor har arbeidet med programvare for GIS og bildebehandling siden 1985. Nå arbeider TerraNor med et nytt system
DetaljerVeileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon 2015-02-05. Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås
Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 Manuskart versjon 2015-02-05 Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. KLARGJØRE MANUSKART... 3 2.1. Skrive
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIB 6005 GEOMATIKK-1. Torsdag 25. november 1999 Tid: 0900-1500
NORGES TEKNISK-NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET (GM1-99h) side 1 av 5 INSTITUTT FOR KRT OG OPPMÅLING EKSMEN I EMNE SIB 65 GEOMTIKK-1 Torsdag 25. november 1999 Tid: 9-15 Faglig kontakt under eksamen: Oddgeir
DetaljerSør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:
DetaljerSatellittdata til kartlegging av arealdekke
Utredning 2006-5 Satellittdata til kartlegging av arealdekke Utprøving av tilgjengelige kartdata for klassifisering av Sør-Trøndelag Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv
DetaljerSkogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:
DetaljerRessursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand
Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald Strand Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald
DetaljerNIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen
NIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5 Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen INNHOLD: 1. INNLEDNING...3 2. KLARGJØRE MANUSKART...3 2.1. SKRIVE UT MANUSKART FRA GISLINE...4 2.2. SKRIVE
DetaljerHøgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag
1 Høgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 5704 Fjernanalyse 10/5/2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: Vedlegg: 4 timer Bokmål 05 (inkludert denne) Kalkulator
DetaljerKurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018
Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018 juni 2018 TerraNor har gleden av å invitere til kurs i bruken av ecognition Developer fra Trimble, verdens mest avanserte program for objekt analyse
DetaljerNIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen
NIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5 Manuskart versjon 2017-03-01 Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen INNHOLD: 1. INNLEDNING...3 2. KLARGJØRE MANUSKART...3 2.1. SKRIVE UT MANUSKART
DetaljerVeileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon 2014-10-24. Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås
Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 Manuskart versjon 2014-10-24 Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. KLARGJØRE MANUSKART... 3 2.1. Skrive
DetaljerKartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter M. NB Rana Deootblblloteket
Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter M NB Rana Deootblblloteket Forord SatNat-programmet ble formelt etablert den 12. februar 2001 i et samarbeidsprosjekt mellom Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerDen spektrale skogen og byen
Den spektrale skogen og byen Kombinasjon av lidar og hyperspektrale data for lønnsom skogsdrift og optimal verdiutnyttelse bykartlegging og andre mulige anvendelser Alle ønsker å bli sett også trærne Vi
DetaljerKilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund
Kilden landbrukets ressursdatabase Jostein Frydenlund jof@nibio.no NIBIO Instituttet forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings-
Detaljer2017/01/26 09:04 1/8 Håndtering av vegkanter
2017/01/26 09:04 1/8 Håndtering av vegkanter Håndtering av vegkanter Nordisk beregningsmetode er laget for at man manuelt skal kunne kjøre beregningene. Det innebærer at det ikke er tenkt på at dataene
DetaljerKartlegging av granbarkborre skader i skog
Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse
DetaljerRapport. Testprosjekt laserskanning. - Hvordan bestilt punkttetthet og skannetidspunkt påvirker antall bakketreff og nøyaktighet
Rapport Testprosjekt laserskanning - Hvordan bestilt punkttetthet og skannetidspunkt påvirker antall bakketreff og nøyaktighet 15.05.2013 Innhold 1. Innledning... 3 2. Punkttetthet på bakken... 5 3. Andel
DetaljerArealstatistikk fra SSB. Kart, metoder og formidling. Margrete Steinnes Geomatikkdagene, 18 mars.
Arealstatistikk fra SSB. Kart, metoder og formidling. Margrete Steinnes Geomatikkdagene, 18 mars. Arealstatistikk for Norge Arealressurser Arealbruk Første årgang 2011 Ny arealstatistikk, bakgrunn Bedre
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
Detaljer3Q TEST AV FLYBILDETOLKING FRA IR-BILDER
Rapport 03/2013 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3Q TEST AV FLYBILDETOLKING FRA IR-BILDER -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerEKSEMPELSAMLING til VEILEDER for ADMINISTRATIVT AJOURHOLD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK)
EKSEMPELSAMLING til VEILEDER for ADMINISTRATIVT AJOURHOLD av DIGITALT MARKSLAGSKART (DMK) NIJOS-dokument nr 2b/2003 Versjon 10 (bokmål) NIJOS 1 FORORD Denne eksempelsamlingen inneholder praktiske eksempler
DetaljerBeitekartlegging - hvordan gjør vi det i dag?
Beitekartlegging - hvordan gjør vi det i dag? Av Leif Kastdalen; Høgskolen i Hedmark/Norsk Romsenter Kort om artikkelforfatteren: Kastdalen ledet programmet Sat- Nat, en satsning Norsk Romsenter og Direktoratet
DetaljerProgramområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag
Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i
DetaljerBRUK AV DRONE I OPPMÅLING OG PLAN
BRUK AV DRONE I OPPMÅLING OG PLAN Kjell Magne Søvde Geovest AS Kjetil Gjesdal Powel Construction AS Stort spenn Fokus på data fra drone DATAKILDER Gemini Terreng DATAGRUNNLAG FOR 3D TERRENGMODELL Punktdata
DetaljerAJOURFØRING AV DMK I FYSAK G 1.32
Veileder fra Skog og landskap -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- AJOURFØRING AV DMK I FYSAK G 1.32 Gårdskarthåndboka kokebok,
DetaljerVeileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
DetaljerArealressurskart i liten målestokk
Arealressurskart i liten målestokk Svein Ola Moum Svein Ola Moum: Small Scale Maps of Land Types. KART OG PLAN, Vol. 59, pp. 000-000, P.O.B 5029, N-1432 Ås, ISSN 0047-3278 The article presents a mapping
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
Detaljer5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll
*HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet
DetaljerNye trender i fjernmåling
Nye trender i fjernmåling Floris Groesz Geomatikkdagene 2018, Stavanger Komponenter av fjernmåling Platform Sensor Prosessering? Analyse Ikke glem spørsmålet! Hvilket problem skal vi løse? For godt til
DetaljerProduktark: DTM 10 Terrengmodell (UTM33)
Produktark: DTM 10 Terrengmodell (UTM33) DTM 10 Terrengmodell (UTM33) BESKRIVELSE Terrengmodellen er egnet til ulike former for terrengvisualisering, som for eksempel for produksjon av høydekurver og fjellskygge.
DetaljerPLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL
PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL Fagdag, Energi Norge 17. mars 2010 Erik Trømborg og Rune W. Forsberg 18.03.2010 www.nettskog.no 1 Innhold DEL 1 PLANLEGGING Omfang av skogrydding i el-nettet
DetaljerFjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?
Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018 Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som:
DetaljerHVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder
DetaljerEKSAMEN. GIS og kart
EKSAMEN 5708 GIS og kart 06.06.2017 Tid: 4 timer (9:00-13:00) Målform: Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: Vedlegg: Norsk 5 (inkludert denne) Sensuren finner du på StudentWeb. Bokmål Generelt: Oppgavesettet
DetaljerMARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN 978-82-311-0036-2 Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer,
DetaljerSOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL
SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 22 DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING Denne side er blank 22 SOSI standard - versjon 2.2 Side 23 DEL 1 GENERELL DEL
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerSTORTUSSEN / SNØTIND VEGETASJONSKART
Norut Tromsø Rapport nr. 17/2009 ISSN 1890-5226 ISBN 978-82-7492-223-5 STORTUSSEN / SNØTIND VEGETASJONSKART Av Bernt Johansen og Stein Rune Karlsen November 2009 Tittel Stortussen/Snøtind - vegetasjonskart
DetaljerRegistering av bygningsdata i GIS/LINE
Registering av bygningsdata i GIS/LINE Samspill mellom FKB Tiltak, Matrikkel og FKB Bygning Arne Brucksch NORKART AS 1 Registrering av Tiltak Samtidig ajourhold av Tiltak, matrikkel og Bygning Registrering
DetaljerSkogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Aurskog-Høland kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:
DetaljerUtvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark
Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk
DetaljerNaturkunnskap i forvaltninga statusgjennomgang og grunnlag for arealplanlegging og utredninger
Naturkunnskap i forvaltninga statusgjennomgang og grunnlag for arealplanlegging og utredninger Plansamling Trondheim 22.9.2010 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, DN Temadata i planlegging Grunnlag for kunnskapsbasert
DetaljerRapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng
Rapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng Dette er en rapportmal som må følges om man skal utføre en skredfarevurdering/faresonekartlegging i bratt terreng i henhold til bransjestandarden.
DetaljerSatellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer - en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper
Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer - en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Hanne Sickel Det Kgl. Selskap
DetaljerInformasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.
Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk
DetaljerPeriodisk ajourføring av AR5 Ski, Ås, Frogn, Nesodden. Avslutningsmøte - Skog og landskap - 4.12. 2014
Periodisk ajourføring av AR5 Ski, Ås, Frogn, Nesodden Avslutningsmøte - Skog og landskap - 4.12. 2014 Periodisk ajourføring Ski, Ås, Frogn, Nesodden Hvor er vi nå? Oppstartbrev Kontakt i forkant Kontakt
Detaljer25 år fra Larvik Fem års utdannelse fra Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås Studert geomatikk med fordypning innafor fotogrammetri
Halvard Bjerke 25 år fra Larvik Fem års utdannelse fra Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås Studert geomatikk med fordypning innafor fotogrammetri Leverte masteroppgaven like før sommeren
DetaljerPATENTKRAV. - før filtreringen per se av etterspørselskurven:
1 PATENTKRAV 1. Fremgangsmåte for å analysere det elektriske forbruket til en flerhet av elektriske apparater som opererer på et forbrukssted, ved filtrering av en etterspørselskurve som representerer
DetaljerErfaringer med 3Dvisualisering
Gemini Brukerkonferranse, 10. Februar 2004 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Erfaringer med 3Dvisualisering Bruk av fotografier fra luftskip til å 3D-modellere kompleks bygningsmasse med mer. v/ Bjørn
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3
DetaljerKARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap
Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerX, Y og Z Bruk av laserdata og høydemodeller til simulering av vannveier = flomveimodellering. Nazia Zia
X, Y og Z 2018 Bruk av laserdata og høydemodeller til simulering av vannveier = flomveimodellering Nazia Zia nazia.zia@bergen.kommune.no Tema Urbane avrenningslinjer Datagrunnlag: Laserdata GKB (grunnkart
DetaljerSatellittbilder til kartlegging av arealdekke
Utredning 2005-8 Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Satellittbilder
DetaljerNettmøteom ajourføringavar5 16.06.2014 Vikna
Nettmøteom ajourføringavar5 16.06.2014 Vikna Hvemer vi? Anna Bjørken Regionleder Midt-Norge Kurs, nettmøter, gårdskart mm Jørn Petter Storholt Senioringeniør i Areal og eiendom Kurs og support i AR5-ajourføring
DetaljerAjourhold av Ar5. Oppgave-oversikt. Norsk institutt for Skog og landskap
Ajourhold av Ar5 Øvingsoppgaver for GIS/LINE Norsk institutt for Skog og landskap Oppgave-oversikt Oppgave 1: Forberedelse til ajourføring Hva skal vi gjøre? Gjøre klart et nytt GIS/LINE-prosjekt for AR5-ajourhold
DetaljerMetoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.
Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Del 1 Lars Erikstad Bakgrunn: Analyse av eksisterende verktøy for kartlegging og/eller analyse av landskap. NIKU Oppdragsrapport 14/2015 Oppdraget:
DetaljerVidere i notatet problematiseres de mest sentrale prinsippene og FKB-datasett som bryter med et eller flere av disse.
NOTAT Emne Sak 8/18 Hva skal FKB-data være i fremtiden? FKB-prinsipper Til Geovekst-forum Fra Geovekst-sekretariatet v/ Nils Ivar Nes Dato 22.03.2018 Kopi til Bakgrunn Geovekst-forum er dataeier for FKB
DetaljerOppgave-oversikt. Ajourhold av FKB-AR5 versjon 4.5
Ajourhold av FKB-AR5 versjon 4.5 Øvingsoppgaver for FYSAK Oppgave-oversikt Oppgave 1: Forberedelse til ajourføring Hva skal vi gjøre Ta inn data i Fysak Riktige innstillinger før ajourføring Kommandofil
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert
Mandal kommune Kommuneplan 2018 2030 TEMAKART Oppdatert 18.12.18 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 2 Temakart - Viktige friluftsområder... 3 Temakart Barnetråkk... 4 Temakart -
DetaljerFordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse
Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse Frank Haugan 11.12.2013 NGU støtter initiativet om å etablere en høydemodell med høy oppløsning, inklusive grunne sjøområder. Jeg
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerNaturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
DetaljerIntroduksjon Bakgrunn
1 Introduksjon Den foreliggende oppfinnelsen beskriver en metode for å presentere visuell informasjon relatert til et objekt eller struktur. Mer spesifikt er oppfinnelsen beskrevet ved en metode for å
DetaljerDigitale bilder har mange ansikter
Digitale bilder har mange ansikter En oversikt over teknologi, egenskaper og muligheter Ivar Maalen-Johansen, IMT, UMB Kilder: TerraTec AS + sensorleverandører Innhold Digitale bilder før og nå Kamera
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerKartlegging av habitater til hjort i deler av 4 kommuner i Telemark
HiT skrift nr 2/2006 Kartlegging av habitater til hjort i deler av 4 kommuner i Telemark Utprøving av objektbasert klassifikasjon på Landsat 5 satellittdata Arne Hjeltnes Avdeling for allmennvitenskapelige
DetaljerKontroll av DTM100 i Selbu
Rapport Kontroll av DTM100 i Selbu DTM100 DTM10 26. mai 2009 Side 1 av 26 Innhold Kontroll av DTM100 i Selbu 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING AV KONTROLLEN... 3 2.1 KONTROLLOMRÅDET... 3 2.2 PRØVEFLATER...
DetaljerInf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.
Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014
DetaljerUndervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon
Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon Av: Bente Skartveit Introduksjon I dette undervisningsopplegget viser vi hvordan det å lese slike tekster som forelesningen i økt 2 løfter
DetaljerForvaltning av dronedata. Håkon Dåsnes Kartverket
Forvaltning av dronedata Håkon Dåsnes Kartverket - Litt om droner og regelverk - Mulige bruksområder - Testprosjekt: Kartlegging med drone - Behov for standardisering Kjært barn mange navn Hver mann sin
DetaljerDET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET. FAGDAG OM TEMADATA, 6. juni 2017
DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FAGDAG OM TEMADATA, 6. juni 2017 TILGANG TIL DOK-DATA PÅ ULIKE MÅTER Tilgang via WMS i GISLINE - Fra dataeier Mulig å abonnere på vektordata som Quadri/PostGIS eller annet
DetaljerMatematisk morfologi V
Matematisk morfologi V Lars Aurdal Norsk regnesentral Lars.Aurdal@nr.no 4. desember 2003 Copyright Lars Aurdal, NTNU/NR Oversikt, kursdag 5 Segmentering: Watershedtransformen. Copyright Lars Aurdal, NTNU/NR
DetaljerSTATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon
420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som
DetaljerFORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE
FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse
DetaljerKontinuerlig forvaltning, drift og vedlikehold av AR5
Side 1 av 5 Kontinuerlig forvaltning, drift og vedlikehold av AR5 Bakgrunn Mange kommuner har lagt ned mye arbeid i forbindelse med gårdskartprosessen. For å sikre fortsatt god kvalitet på kartene, er
DetaljerOversikt, kursdag 5. Matematisk morfologi V. Hva er segmentering. Hva er segmentering. Lars Aurdal Norsk regnesentral
Matematisk morfologi V Lars Aurdal Norsk regnesentral Lars.Aurdal@nr.no 4. desember 2003 Segmentering: Watershedtransformen. Oversikt, kursdag 5 Copyright Lars Aurdal, NTNU/NR Copyright Lars Aurdal, NTNU/NR
DetaljerVEGETASJONSKART FOR NORGE BASERT PÅ LANDSAT TM/ETM+ DATA
VEGETASJONSKART FOR NORGE BASERT PÅ LANDSAT TM/ETM+ DATA Bernt E. Johansen Northern Research Institute Tromsø 2009 Tittel Vegetasjonskart for Norge basert på Landsat TM/ETM+ data Forfatter(e) Bernt E.
DetaljerStatistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014
Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
Detaljer