Hvem blir ordfører? Det er ditt valg Bruk stemmeretten! Valgdag 12. september. Kommunal informasjon. Kommune- fylkesting- og kirkevalg 2011

Transkript

1 Harald Eivind Bakke, FrP/H Kommunal informasjon Kommune- fylkesting- og kirkevalg 2011 Valgdag 12. september Guro Ihler, sv Jon Arild Sagheim, sp Odd Steinar Bækken, Big Hans O. Høistad, ap Olav Olstad, v Hvem blir ordfører? l Det nærmer seg høstens kommune- fylkesting- og kirkevalg. Det er hele tre ulike valg en og samme dag. l I Gausdal stiller seks partier som til valg og her i denne avisa kan du lese om hvilke saker de ulike partiene jobber for. Alle partiene har en kort presentasjon av sin ordførerkandidat, samt nominasjonslista med de ti øverste. l Forsøket med direkte ordførervalg som tidligere ble gjennomført, er ikke videreført ved dette valget. l Kirkevalget er viet ei side med en kort presentasjon av hva det innebærer å være medlem i menighetsrådet og hva slags saker det jobbes med. Alle fem soknene presenterer sin nominasjonsliste. les mer om dette: side 2 side 4 side 6 side 12 Det er enklere enn Du tror! Her får du svar på ofte stilte spørsmål om valg. HvorDan gikk Det sist? vi ser tilbake på forrige valg. 4 år som ordfører mona B. nicolaysen oppsummerer orførerperioden sin. kirkevalget informasjon om kirkevalget. Det er ditt valg Bruk stemmeretten!

2 2 Ofte stilte spørsmål om valg Når er valgdagen? Valgdagen for både kommunestyre- og fylkestingsvalget er mandag 12. september I Gausdal holdes det også valg søndag 11. september Hvem Har stemmerett? Norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2011, og som noen gang har vært registrert som bosatt i Norge. Det er uten betydning om de er registrert som bosatt i utlandet på valgdagen. Statsborgere i andre nordiske land som har fylt 18 år innen utgangen av 2011, dersom de ble registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge senest 30. juni i 2011 og fortsatt bor i landet på valgdagen. Andre utenlandske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2011, dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. Alle som skal stemme, må være innført i manntallet. Manntallet er oversikten over de som har stemmerett i kommunen. Du står i manntallet i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni Har du flyttet, er det fortsatt adressen 30. juni som avgjør i hvilken kommune du har stemmerett. Hvor KaN jeg stemme på valgdagen? På valgdagene den 11. og 12. september må du stemme i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni Var du registrert i Gausdal kan stemmegivningen skje på følgende steder: valgkrets stemmested søndag mandag Østre Gausdal valgkrets Gausdal kulturhus kl kl Vestre Gausdal valgkrets Forset grendahus kl kl Svatsum valgkrets Svatsum skole kl kl Vær oppmerksom på at du kan stemme i annen krets enn den du er manntallsført i. Hva gjelder som legitimasjon? Gode eksempler på legitimasjon er pass, førerkort eller bankkort med bilde. Hvorfor Har jeg ikke mottatt valgkort? Alle velgere får valgkort tilsendt i posten. Det er kommunene som produserer valgkortene og sender dem ut til velgere i egen kommune. Hvis du ikke har mottatt valgkortet, kan det være fordi det har kommet bort i posten eller du har flyttet og meldt adresseendring til Folkeregisteret etter 30. juni. Det er ikke nødvendig å ha med seg valgkortet for å stemme, men det letter arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med, og det vil gå raskere for deg å stemme. Har du ikke mottatt valgkortet i posten eller har mistet det, kan du altså møte opp i valglokalet likevel for å stemme. HvordaN endrer jeg på stemmeseddelen? Stemmeseddelen avgjør hvilket parti du stemmer på. Hvis du vil være med på å påvirke hvem av kandidatene som blir valgt inn for partiet, må du endre på stemmeseddelen. Ved kommunestyrevalget: Sett et kryss i ruten ved navnet til kandidatene du vil stemme på. Du kan gi personstemme til så mange kandidater du vil. Skriv kandidatnavnene fra andre partier/grupper i et eget felt på stemmeseddelen. Hvor mange kandidatnavn du kan føre opp, står på stemmeseddelen. Vær oppmerksom på at når du fører opp slengere, vil en del av stemmen din bli overført til det andre partiet/gruppen. Verdien av stemmen din for det partiet/ gruppen du stemmer på, blir tilsvarende redusert. Eksempel: Det skal velges 13 representanter til kommunestyret. Du fører opp 2 slengere på din stemmeseddel. Dette medfører at 2/13 av stemmen din overføres til det andre partiet. Det partiet du stemmer på, får dermed bare 11/13 stemme Ved fylkestingsvalget: Sett et kryss i ruten ved navnet til kandidatene du vil stemme på. Du kan gi personstemme til så mange kandidater du vil. Hvor og Når KaN jeg forhåndsstemme? Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet. Ordinær forhåndsstemmegivning starter 10. august og varer til og med 9. september. Sjekk med servicetorget i kommunen der du bor. I Gausdal skjer forhåndsstemmegivning på følgende steder: sted ukedager tidsrom Gausdal kommune servicetorg Mandag - fredag 10. august september kl Lørdag 03. september kl Gausdalsdagen Du kan også avgi din stemme ved følgende institusjoner: sted ukedager tidsrom Granheim lungesykehus Mandag 05. september kl Follebu omsorgssenter Mandag 05. september kl Forset omsorgssenter Tirsdag 65. september kl KaN jeg avgi stemme før 10. august? Du kan stemme fra 1. juli dersom du ikke kan stemme innenfor den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning, og heller ikke på valgdagen. Kontakt servicetorget tlf og avtal tid for stemmegivning, Hva betyr det at KaNdidater står med uthevet skrift på stemmeseddelen? Ved kommunestyrevalget kan partiene/gruppene på forhånd bestemme at enkelte kandidater skal stå sterkere enn andre. Disse kandidatenes navn står med uthevet skrift, øverst på stemmeseddelen. Partiene/gruppene har da gitt kandidatene et stemmetillegg. Dette stemmetillegget får de, uansett om velgerne gir dem personstemmer eller ikke. Stemmetillegget tilsvarer 1/4 personstemme per stemmeseddel. (Eller 25 prosent av det totale antall stemmer som kommer listen til gode. Det vil si: får listen 100 stemmer, får kandidater med uthevet skrift 25 personstemmer.) Selv om du ikke gir personstemme til en kandidat med uthevet skrift, får vedkommende altså likevel 1/4 personstemme fra stemmeseddelen din. Gir du en personstemme til en kandidat med uthevet skrift, får kandidaten 1 1/4 personstemme til sammen. Ved fylkestingsvalget er det ikke adgang for partiene/gruppene til å gi kandidater stemmetillegg. er det mulig å stemme blankt? Det er mulig å stemme blankt. I hvert valglokale finnes blanke stemmesedler som skal brukes til dette. Ved opptelling av stemmesedlene i kommunene, vil blanke stemmesedler bli forkastet, men valgstatistikken vil vise hvor mange som har stemt blankt. Hva må jeg Ha med for å stemme? Valgloven sier at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg. Ta derfor med legitimasjon når du skal stemme, det er ikke nok å oppgi navn og fødselsdato. Legitimasjon kan for eksempel være pass, førerkort og bankkort med bilde. Hvis du oppholder deg på en institusjon som sykehjem, sykehus eller fengsel, kan du få en ansatt ved institusjonen til å bekrefte din identitiet. Det er ikke nødvendig å ha med valgkort, men det letter arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med, og det vil gå raskere for deg å stemme. KaN jeg stemme på Nytt på valgdagen dersom jeg Har forhåndsstemt? Dersom du har forhåndsstemt, er det ikke mulig å stemme på nytt på valgdagen. Det er heller ikke mulig å forhåndsstemme flere ganger. gausdal KommuNe kommunevalget 2011

3 3 Gausdal Arbeiderparti Program Ordfører? dette er meg! Navn: Hans Oddvar Høistad Alder: 46 år Sivil status: Gift, 2 barn Bor: Follebu Yrke: Takstmann fritidsinteresser: Fiske, ski og friluftsliv Mine hjertesaker: Gausdal skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. Nå må vi bruke tiden fremover til å synliggjøre alt det vi har å tilby. Vi har ledige næringsarealer og vi har fått et flott idrettsanlegg, flerbrukshus er under bygging og vi har ny barneskole i Follebu, og flotte rekreasjonsområder, dette skal vi profilere oss på. Det viktigste i Gausdal fremover blir og bedre økonomien. Dette er helt nødvendig for at vi skal kunne skape enda bedre læringsorienterte skoler. Vi skal ha fokus på gode helse og omsorgstjenester og bygge videre på vedtatte planer. I perioden framover vil vi få på plass et felles helsesenter på Segalstad Bru. Godt valg! VISJONER Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti som bygger på grunnverdiene: Frihet, Likeverd og Solidaritet. Prioritering av skattelette til de rikeste framfor velferd, samt sterkere vekt på privatisering og kommersielle løsninger truer fellesskapsløsningene. Vårt menneskesyn tar ikke utgangspunkt i at egoisme er menneskenes viktigste drivkraft. Vi tror samarbeid er en viktigere forutsetning for utvikling enn konkurranse. Vi ønsker ikke å gjøre menneskelige relasjoner til markeder. Frihet, Likeverd og Solidaritet Solidaritet med kommende generasjoner innebærer at vi ikke påfører dem som kommer etter oss sosiale, økonomiske eller miljømessige problemer. Arbeiderpartiet vil ikke gi videre et samfunn som er forgjeldet, forurenset eller fattig på natur. Å nå mål krever vilje til politisk styring i samhandling med administrasjon og de ansattes organisasjoner. Arbeiderparti har en slik vilje og vi vil fortsatt bruke den til å møte utfordringene i Gausdalsamfunnet også i neste kommunestyre periode. SKATTER OG AVGIFTER Velferdssamfunnet er et spleiselag, der folk yter etter evne og får etter behov. Uten skatter og avgifter, intet velferdssamfunn. Med denne erkjennelse gikk Arbeiderpartiet til valg i forrige periode, med å gå inn for eiendomsskatt i Gausdal, men at skatten i perioden ikke skulle overstige 3 promille, og dette har vi holdt. Uten skatter og avgifter, intet velferdssamfunn I løpet av forrige kommunestyreperiode har vi foretatt store investeringer innen næring, skole, idrett og tilrettelegging for ungdommen gjennom et ungdomshus. Dette har kostet penger, mer enn kommunen har hatt økonomisk ryggrad til. Dette har som konsekvens at vi står overfor to muligheter, enten øke inntektene eller redusere driften. Samtidig står vi overfor store utfordringer innen vår eldre omsorg. Arbeiderpartiet ser seg av den grunn nødt til å fortelle velgerne realitetene, slik at vi ikke kommer i skade for å seile under falskt flagg og love noe vi ikke kan holde. Arbeiderpartiet vil derfor gå inn for en økning av eiendomsskatten til maks 5 promille i perioden. Samtidig må vi gjennomføre strukturendringer og kutt i kommunens drift ut fra reelle behov og fakta. Utgangspunktet må være å skåne førstelinjetjenesten ut mot innbyggerne dvs. i pleie og omsorgstilbudet for eldre og syke og innholdet i skole og barnehage for barna våre. Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av å endre det bestående for at vi skal ende opp med noe bedre. I den situasjonen vi nå er i, blir vi tvunget til endring og nytenking raskere enn ønskelig. Vi velger likevel å stå oppreist og være ærlige overfor velgerne og si det som det er, i stedet for å henge oss på trenden i denne populismens tidsalder, der velgerne loves mer av alt og til overmål likevel skal betale mindre. SKOLE OG barnehage Et godt utbygd barnehagetilbud, en god offentlig fellesskole og skolefritidsordning med sosialt felleskap og fokus på samarbeid gir færre sosiale konflikter og foreldrene trygghet for at barna får en trygg og god oppvekst. TRYGGhET OG VELFERD Trygghet i hverdagen er grunnleggende for at vi skal ha et velferdssamfunn. Trygghet for alle sikres best ved å bygge gode løsninger som alle har mulighet til å ta del i. NATUR OG MILJø Gausdal Ap vil forvalte naturen på en måte som sikrer både dagens og framtidige generasjoner tilgang til et godt miljø og ren natur. Klimaendringene er, sammen med den internasjonale fattigdommen vår tids største utfordring. Miljø og klimabelastningen fra det norske forbruket er høyere enn det som svarer til et bærekraftig nivå. KULTUR- OG AKTIVITETSTILbUD Med flerbrukshallen og Linflåa idrettsanlegg, samt utvidelse av Gausdal videregående skole fysisk på plass, har idrett- og kulturlivet i bygda fått et gedigent løft og et helt unikt utgangspunkt for videreutvikling og samhandling. Hvert tiende årsverk i Norge blir utført i frivillig sektor GAuSdAl ArBeiderpArti - her representert ved Jan Erik Kristiansen, Hege Rundsveen, Hans Oddvar Høistad og Tone Bood. Uformelle aktiviteter og fellesskap som idrett og kultur virker forebyggende mot ensomhet, rus og ekskludering. Derfor trenger vi et stort frivillig engasjement. Hvert tiende årsverk i Norge blir utført i frivilllig sektor. Et levende kulturliv består både av profesjonell aktivitet og amatørvirksomhet. VEG OG TRAFIKK Gode og trygge veger er forutsetningen både for bosettingen og næringsvirksomhet i alle deler av kommunen. REGIONALT SAMARbEID Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner har inngått samarbeid på flere kommunale områder. AKTIV NæRINGS- OG LANDbRUKSpOLITIKK Verdiskapning skjer over hele Norge, og by og land er gjensidig avhengige av hverandre. Norge har i langt større grad enn våre naboland lykkes med å opprettholde spredt bosetting. I kommunestyreperioden vi har lagt bak oss har kommunen vært en aktiv deltaker og tilrettelagt for utvikling og nyetablering innen vårt næringsliv. Sammen med reiselivet er det lagt til rette for videre utvikling på Skeikampen og i Espedalen. Vi vil fortsette arbeidet med en satsning på reiselivet som en av våre store næringer ved siden av landbruket. Gausdal Arbeiderparti 10 første listekandidatene Fødselsår 1 Hans Oddvar Høistad Tone Bood Jan Erik Kristiansen Hege Rundsveen Roar Steinslien Tormod Rognlien Laila Engjom Toralf Trangerud Ivar Lauritsen Gunn-Aina Sønsteby 1975

4 4 Historisk tilbakeblikk / informasjon Mona B. Nicolaysen MiN tid som ordfører Min tid som ordfører er snart forbi. 4 spennende, morsomme, krevende og lærerike år er snart ved veis ende. Jeg husker den første arbeidsdagen som ordfører, da jeg kom forventningsfull og spent til ordførerkontoret, og ble møtt med blomster og kaffe. Det var en varm og koselig mottakelse. n Det som kanskje overrasket meg mest i denne nye jobben i starten var all møtevirksomheten. Jeg husker at jeg tenkte: - Hvordan i all verden skal jeg få gjort noe? Det rant inn innkallinger til møter hvor ordfører var selvskreven deltaker, og jeg forstod ganske raskt at det skulle bli mye av min jobb - nemlig å delta på møter. Mye måtte leses og mye måtte læres. Det har tatt lang tid og sette seg inn i alt. n Når jeg nå kort skal oppsummere min tid som ordfører må jeg si at dette har vært den mest spennende jobben jeg noen gang har hatt. Ingen dager har vært like. Jeg har truffet mange flinke og kunnskapsrike mennesker, og jeg har lært utrolig mye i løpet av disse 4 åra. n Det har skjedd mye i Gausdal i løpet av de siste årene: Vi fikk en ny og bedre FV255 som ble markert med en skikkelig folkefest under åpningen i oktober En av mine, mange hjertesaker er næringsutvikling. Det er viktig for en kommune å legge til rette for dette. Da Gausdal Bruvoll trengte mer plass til sin virksomhet, kastet administrasjonen og politikere seg rundt, og sørget for at de fikk det arealet de hadde behov for. I tillegg har vi lagt til rette for en industriplass med ny veg fra FV255. Den nye Follebu barneskole ble åpnet i februar Q-meieriet har bestemt seg for å bli i bygda. De holder i disse dager på å bygge ut. Norges største takstolfabrikk Pre- Tre, har etablert seg i Gausdal. Vi klarte å beholde ambulansesentralen i kommunen. Det var ikke selvsagt. Vi har fått vinmonopol, som får turistene som skal til fjells til å stoppe for å handle her, også mat. Europris har etablert seg på Segalstad Brua. Vi har bygd 2 fotballbaner og klubbhus, og er i gang med å bygge en flerbrukshall. Dette mener vi er et viktig bidrag for å beholde den videregående skolen her. Vi har lagt til rette for videreutvikling av Gausdal Næringstorg. Alt i alt har det vært en god utvikling for kommunen og det viser at politikerne har vært målbevisste og handlekraftige. n Jeg fikk spørsmål om hva jeg husker best fra disse 4 åra. Det er vanskelig å plukke ut en eller to ting, for jeg har opplevd så utrolig mye. Men hvis jeg skal nevne noe som jeg husker ekstra godt, må det være åpningen av det nyrenoverte Aulestad hvor Dronning Sonja deltok 15. mai Det var en stor dag for oss alle. Ellers var det stas at NRK var med oss hele 17. mai 2010, og det ble vist flere innslag fra Aulestad i løpet av dagen. Det gikk også flere program om Bjørnstjerne Bjørnsons liv og diktning, hvor Aulestad var med. Gausdal ble satt på kartet en gang for alle! Jeg benytter anledningen til å ønske alle gamle og nye politikere lykke til med det videre arbeidet, som skal til for å utvikle Gausdal som en attraktiv bo- og næringskommune. Mona B. Nicolaysen Ordfører (Sp) Resultater fra kommunestyrevalget 2007 Antall stemmeberettigede Antall stemmesedler Fremmøteprosent Antall blanke stemmesedler Antall forkastede stemmesedler Status for innrapporteringen ,7% % opptalt Liste Opptalte stemmer Opptelling %-vis fordeling Endring fra siste kommunestyrevalg Antall %-vis stemmer Endring fra siste stortingsvalg Antall stemmer Kommunestyremandater %-vis Antall Endring Ap , , ,6 6-3 Sv 104 3, , , Sp , , ,7 5-3 V 216 7, , , PP 9 0, ,3-3 0,0 0 0 BiG , , FrP / H , ,4 3 0 Frammøte , , , Direkte ordførervalg Navn (valglisgte) Antall stemmer Første stemmer Andre stemmer Totalt %-vis oppslutning om ordførerkandidat Mona Brattetaule Nicolaysen (Sp) ,8% Kilde:

5 5 Felleslista H/FrP Ordfører? Program dette er meg! Navn: Harald Eivind Bakke Alder: 62 år Sivil status: Gift Bor: Follebu Yrke: Brigader (P) fra Forsvaret fritidsinteresser: Filuftsliv, historie, politikk og leser mye bøker Mine hjertesaker: Jeg er først av alt opptatt av at kommunen vår skal være et godt sted å bo for alle. Skole, helse og omsorg teller blant de viktigste områdene. Jeg mener at det første tiltaket som kommunen må prioritere, er bygging av omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. I dag er dette trinnet i omsorgstrappen utilstrekkelig i Gausdal. Videre mener jeg at førstelinjen i tjenesteytingen hele tiden må være i fokus, om nødvendig på bekostning av administrasjon og annen virksomhet. Grunnleggende viktig for alt er imidlertid kommuneøkonomien. Den bygger på verdiskapningen. Derfor må det legges til rette for og inviteres til økt næringsvirksomhet og bosetning. Godt valg! Felleslista i Gausdal Ved høstens kommunevalg stiller igjen Gausdal Høyre og Gausdal Fremskrittsparti felles liste. Dette gjør vi fordi vi i åtte år har samarbeidet godt og stemt likt i de aller fleste saker. Vi gjør det fordi våre partier bygger på en klar borgerlig plattform. Det er nær åtti prosent sammenfall mellom partienes programmer sentralt. Lokalpolitisk utviskes disse forskjellene i enda større grad. Ved å samarbeide kan vi med større tyngde fremme vår politikk til beste for kommunen vår. I noen få enkeltsaker har vi stemt forskjellig og respektert hverandre for det. Dette kan komme til å skje også i neste periode. Gausdal kommune skal være en Ja-kommune Vi ønsker at Gausdal kommune skal være en ja-kommune. I det legger vi at alt regelverk skal tolkes i retning av innbyggernes og næringslivets interesser. Vi ønsker innført en ny rutine i tilfeller der en søknad gis avslag fra kommunen. Vi vil at avslaget automatisk skal medføre en politisk behandling av søknaden der administrasjonen først må forklare et negativt svar internt ovenfor de folkevalgte. Slik sikrer vi lokaldemokratiet og legger klare politiske føringer for kommuneadministrasjonen. Vi sikrer også at ansvaret legges der det hører hjemme, hos de folkevalgte. Slik får eventuell kritikk riktig adresse. Det vil ikke være mulig hverken for politikere eller den som søker å skylde på saksbehandlere i administrasjonen. Hverken FrP eller Høyre er tilhengere av eiendomsskatt, men slik situasjonen i kommunen er i dag, vil det være ansvarsløst å ta den bort. Vi vil gjøre hva vi kan for å holde denne usosiale avgiften så lav som mulig, og så snart som kommunens økonomi har stabilisert seg, ta den bort. Enkeltpersoner og familier kan komme i situasjoner hvor de er sårbare i forhold til helse og økonomi. Vi vil at Gausdal skal være en inkluderende kommune og vil arbeide for gode individuelle tilbud innen helse- og omsorg. Vi vil etablere nye dementplasser og bygge flere omsorgsboliger med tilsyn hele døgnet. Landets beste kommuner på eldreomsorg, Hvaler Gausdal skal være en inkluderende kommune og Røyken, er styrt av Høyre og FrP i fellesskap. Vi har som mål å bringe Gausdal opp mot samme nivå som disse to. Vi mener at innhold og kompetanse i skolen er viktigere enn antall skoler og hvor de er plassert. Vi vil styrke lærernes kompetanse og øke deres autoritet slik at det blir større ro i klasserommet. Vi vil arbeide for at det skal gis karakterer i basisfagene fra 7. klasse. Vi vil legge bedre til Innhold og kompetanse i skolen er viktigere enn antall skoler rette for praktiske fag som et alternativ til teori. Vi vil ha flere timer i basisfagene. Gausdal har et stort og godt drevet nett av frivillige lag og organisasjoner. En viktig del av den kulturelle utviklingen skjer i lokalsamfunnet. Vi har i siste periode vært medvirkende til at kulturhus/ ungdomsklubb blir bygget. Vi vil fortsatt støtte opp om dette arbeidet. Vi mener at kulturlivet blomstrer best når det private initiativ er drivkraften. Kommunen skal ha en tilretteleggende rolle. Kulturskolen er et viktig element i dette bildet. Kirkene våre betyr mye for oss i mange faser av livet. Vi vil at de skal gis muligheter for god og forsvarlig drift og vedlikehold. Næringslivet er basis for all samfunnsvirksomhet. Det er der verdiene skapes. Derfor må næringslivet få de best mulige forhold for etablering og vekst i kommunen vår. Vi vil derfor være med på å kort saksbehandligstid og ferdig regulerte næringstomter legge til rette for nyetableringer og utvidelse av eksisterende bedrifter i Gausdal. Vi ønsker kort saksbehandlingstid, ferdig regulerte næringstomter og en generell positiv holdning til eksisterende bedrifter og virksomhet som ønsker å etablere seg i kommunen. Vi anser det som riktig og viktig at administrasjonen for Langsua nasjonalpark legges til Gausdal. Vi er motstandere av økt byråkrati og ønsker å minske det eksisterende til det minimum som er nødvendig for å yte god service til innbyggerne. Den private eiendomsretten skal respekteres, og all unødvendig binding av eiendom i kommunale planer og regelverk skal fjernes. Dersom en person eller bedrift ønsker å selge sin eiendom, skal det være selger og kjøper felleslista H/frP - her representert ved Marie Louise Lörken, Harald Eivind Bakke, Unni Flora Sverdrup, Andreas Smith-Erichsen og Stig Audun Melbø. Fremskrittspartiet som bestemmer betingelsene uten innblanding fra det offentlige. Dette mener vi også skal gjelde landbrukseiendommer. Vi vil at tettstedene i kommunen skal få mulighet til å styrke seg videre. Dette er viktig for å opprettholde servicenivå og folketall i kommunen. Vi ønsker å fortsette 3-1-samarbeidet med Øyer og Lillehammer innen de tjenesteområdene der dette er til fordel for innbyggerne, og også utvide det til nye områder. Spesielt viktig tror vi dette vil bli i forbindelse med samhandlingsreformen som iverksettes fra Dette vil bli et tungt løft for den enkelte kommune. Det er lettere å løfte sammen. En eventuell kommunesammenslåing mener vi skal gjennomføres med basis i en rådgivende folkeavstemming som skal gis avgjørende vekt før den endelige avgjørelsen fattes av Stortinget. Vi er skeptiske til måten Naturmangfoldsloven praktiseres på. Vi vil at det offentlige skal yte full erstatning til grunneier i de tilfeller det legges vernebånd på privat eiendom. Vi ønsker lokal forvaltning av rovdyrpolitikken med kortest mulig saksbehandlingstid. Det er valget til høsten som skal bestemme sammensetningen av kommunestyre, råd og utvalg. Vi som står på valg for felleslista for Gausdal Høyre og Gausdal Fremskrittsparti, vil søke kon- struktivt samarbeide med de andre folkevalgte med utgangspunkt i vårt program. Vi erkjenner den vanskelige økonomiske situasjonen som kommunen vår har kommet i. Vi vet at skal vi komme ut av den så må vi, sammen de andre partiene, være fleksible og samarbeidssøkende. De tunge investeringene som har vært gjort, er gode, nødvendige og fremtidsrettede. Nå må vi konsolidere situasjonen og bygge oss opp økonomisk igjen. Slik sikrer vi fremtiden til kommunen vår og oss som bor der. Felleslista H / FrP 10 første listekandidatene Fødselsår 1 Harald Eivind Bakke FrP Unni Flora Sverdrup FrP Marie Louise Lörken 4 Stig Audun Melbø 5 Andreas Smith-Erichsen 6 Knut Ivar Wiegaard 7 Erik Teng 8 Harald Hammershaug 9 Ole Owren 10 Tor Arne Myhre H 1970 FrP 1961 H 1938 FrP 1958 H 1944 FrP 1942 H 1942 FrP 1966

6 6 Kommunestyre- og fylkestingsvalg n FylkEstingEt er det øverste, folkevalgte organ i fylkeskommunen. Det er fylkestinget som angir rammene for den fylkeskommunale virksomheten. Dette skjer gjennom vedtak om fylkesplan, økonomiplan og årsbudsjett. Fylkestinget har røtter tilbake til Amtsformandskabet (senere Amtstinget) som ble etablert i henhold til formannskapslovene i Fra 1976 er representantene valgt ved direkte valg hvert 4. år, samtidig med kommunevalget. n Kommune- og fylkestingsvalg er allmenne valg til kommunestyrer og fylkesting i Norge. Slike politiske valg for alle med stemmerett blir avholdt en mandag (og eventuelt søndagen i forkant) i september hvert fjerde år. Samme dato (er) gjelder for alle kommuner og fylker. Før andre verdenskrig var det valg hvert tredje år. n Det skal i år gjennomføres kommunestyre- og fylkestingsvalg søndag 11. og mandag 12. september. Ved dette valget blir det også gjort forsøk med elektronisk stemmegivning (e-valg) og nytt valgadministrativt system i ti ulike kommuner. Gausdal kommune er ikke med på noen forsøksordninger i år. n Valgbar og pliktig til å ta i mot valg er personer som har stemmerett ved valget, og som på valgdagen er folkeregistrert som bosatt i vedkommende kommune eller fylkeskommune, og som ikke er utelukket eller fritatt. n Utelukket fra valg til kommunestyret/fylkestinget er fylkesmannen og assisterende fylkesmann, administrasjonssjefen i henholdsvis kommunen og fylkeskommunen og dennes stedfortreder samt leder av forvaltningsgren i henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen; dog er ikke leder av enkeltstående virksomheter utelukket. Man kan heller ikke velges hvis man er sekretær for henholdsvis kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen i henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen eller foretar revisjon for henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen. n Man kan kreve seg fritatt fra valg til kommunestyret eller fylkestinget dersom man har vært medlem av henholdsvis kommunestyret eller fylkestinget de siste fire årene, har rett til fritak etter andre lover, er medlem av et annet politisk parti enn det listen utgår fra, eller man ikke vil kunne skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet. Historisk tilbakeblikk / innformasjon n ForsøksordningEr ved valg 2011 forsøk med elektronisk valg i 10 kommuner, der det vil være mulig å avgi forhåndsstemme over internett forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år (født i 1995 eller før) i 20 kommuner n E-valg I ti kommuner vil det være mulig å avgi forhåndsstemme over internett. I alt 56 kommuner blei invitert til å delta, og 35 av disse ønsket å delta. Av disse ble Bodø, Bremanger, Drammen, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Tynset, Vefsn og Ålesund samt en bydel i Oslo plukket ut. Oslo og Drammen trakk seg senere med begrunnelse i manglende hemmelighold rundt stemmegivning. I stedet ble Sandnes tatt inn som forsøkskommune. n Forsøk med stemmerettsalder nedsatt til 16 år I 20 kommuner vil også 16- og 17-åringer ha stemmerett ved valget i Alle landets kommuner ble invitert til påmelding, og 143 kommuner søkte om å få delta. Blant disse ble Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest og Kautokeino plukka ut til å delta, basert på kommunestørrelse (innbyggertall), geografi, politisk sammensetning, lokalisering, alderssammensetting og kommunens politikk for å involvere ungdom. I tillegg vil dette forsøket gjelde valget til Longyearbyen lokalstyre på Svalbard. Valget der foregår i oktober n direkte ordførervalg Forsøkene med direkte ordførervalg, som ble gjennomført i enkelte kommuner ved kommunevalgene fra 1999 til 2007, blir ikke videreført ved dette valget. n kirkevalg Samtidig som kommune- og fylkestingsvalget arrangeres, avholder Den norske kirke kirkevalg for sine organer. Kilder: og Kirkevalg i et historisk år for kirken I 2011 er et godt år å arrangere kirkevalg. De nærmeste årene skal rammene for det nye kirkestat-forholdet bestemmes. En ny kirkeordning skal vedtas. Nye liturgier skal gjøres kjent og tas i bruk i kirken. 11. og 12. september 2011 velges medlemmene til menighetsråd og bispedømmeråd (Kirkemøte) i Den norske kirke for perioden De 9000 medlemmene i menighetsrådene og de 115 medlemmene i bispedømmerådene (Kirkemøtet) styrer utviklingen av Den norske kirke. Endringene som skjer i kirken nå har ikke bare betydning for kirkens aktive, indre kjerne. Det nye vi har foran oss, vil påvirke hvordan kirken fremstår både i lokalsamfunnet, på det nasjonale plan og internasjonalt. Kirkevalget i september 2011 skal bygge videre på den økte interessen Kirkevalget 2009 skapte. Velgeroppslutningen økte fra 4,2% av de Kilder: stemmeberettigede i 2005 til 13% i Follebu menighet Valget i sammendrag Antall stemmeberettigede: 1395 Avgitte stemmer: 251 (18% valgdeltakelse) Avgitte forhåndsstemmer: 0 Stemmegivere under 18 år: 4 Urettede stemmesedler: 161 Rettede stemmesedler: 90 SvatSum menighet Valget i sammendrag Antall stemmeberettigede: 255 Avgitte stemmer: 121 (47% valgdeltakelse) Avgitte forhåndsstemmer: 3 Stemmegivere under 18 år: 0 Urettede stemmesedler: 39 Rettede stemmesedler: 82 vestre GauSDal menighet Valget i sammendrag Antall stemmeberettigede: 1144 Avgitte stemmer: 278 (24% valgdeltakelse) Avgitte forhåndsstemmer: 4 Stemmegivere under 18 år: 0 Urettede stemmesedler: 197 Rettede stemmesedler: 81 slik gikk det ved menighetsrådsvalget 2009 ØStre GauSDal menighet Valget i sammendrag Antall stemmeberettigede: 1789 Avgitte stemmer: 386 (22% valgdeltakelse) Avgitte forhåndsstemmer: 6 Stemmegivere under 18 år: 2 Urettede stemmesedler: 164 Rettede stemmesedler: 222 aulstad menighet Valget i sammendrag Antall stemmeberettigede: 154 Avgitte stemmer: 55 (36% valgdeltakelse) Avgitte forhåndsstemmer: 1 Stemmegivere under 18 år: 1 Urettede stemmesedler: 24 Rettede stemmesedler: 31

7 7 Følg oss på vår Facebookside! Bygdalista i Gausdal Ordfører? dette er meg! Navn: Odd Steinar Bækken Alder: 61 år Sivil status: Gift, 3 barn Bor: Svatsum Yrke: Gardbruker på Åsen fritidsinteresser: Jakt og fiske Mine hjertesaker: Som ordførerkandidat ønsker jeg å være synlig, lydhør og bindeledd for kommunens befolkning til administrasjon og politikere. Som ordfører for Gausdal vil jeg innføre ordførers time, og på den måte vise at jeg ønsker en dialog for saker folk brenner for. Jeg vil jobbe for at kommunens ansatte får en garanti for et godt trepartssamarbeid Kommende periode gir utfordringer, og våre målsettinger og hovedsaker i vårt valgprogram, vil vi aktivt forsvare. Vi trenger deg og din stemme på valgdagene for å få til dette. Håper vårt valgprogram gir deg trygghet for ditt valg, og at vi sammen kan påvirke positivt Gausdals framtid. Bruk stemmeretten din! Med hjerte for hele Gausdal! Bygdalista i Gausdal er en sammenslutning av samfunnsengasjerte mennesker fra alle deler av Gausdal, som ønsker å delta i utformingen og utviklingen av Gausdal kommune. Bygdalistas representanter er kvinner og menn, ungdom og eldre, som er kjent for å være aktive og engasjerte på mange områder, også utenfor kommunestyresalen. Her er det personer med ulik partipolitisk bakgrunn og enda flere som aldri har vært medlem av noe politisk parti. Det viktigste for Bygdalista er hva som tjener kommunen og Gausdals innbyggere, ikke hva en sentral partiledelse mener. Bygdalista ønsker å samle gausdølene rundt viktige saker i lokalmiljøet på tvers av partiskiller. Vi er opptatte av at beslutninger blir tatt etter samspill med andre. Bygdalista samarbeider både med andre partier, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv og ikke minst etter innspill fra samfunnsbeviste og engasjerte personer fra «grasrota». Saker skal behandles i åpenhet i politiske utvalg, etter grundige og inkluderende saksfremstillinger. Bygdalista ønsker åpenhet og debatt! Valget i 2007 gjorde Bygdalista til den største gruppen i kommunestyret, ved siden av AP, med 6 representanter hver. Flinke representanter med inngående kunnskap om Gausdals-bygdene, har tatt initiativ og vist samarbeidsvilje til gode løsninger på mange politiske vedtak. Bygdalista holder stø kurs og god økonomisk kontroll. Hvert år har en budsjettkomité utarbeidet og framlagt et reelt, alternativt kommunebudsjett. Bygdalista i Gausdal har på alle måter bidratt til vekst og utvikling i Gausdals-samfunnet. Gi oss fornyet tillit til å fortsette dette arbeidet! Hjertesaker presentert av utvalgte listekandidater Gunn SyverSen 45 år fra Follebu. Utdannet sykepleier, arbeider som fagkonsulent i Lillehammer kommune. Arbeidet de siste 10 år ved ambulansetjenesten i Gausdal. Listekandidat på 6. plass. Hvorfor skal velgerne stemme Bygdalista? Bygdalista står fram for heile bygda, gjør et godt inntrykk og en god innsats. Vi har en god skolepolitikk. Å ha en skole i nærmiljøet er viktig,- det er sundt for ungene å ha en grendeskole i rimelig gangavstand. Bare se hvor bra det har blitt i Follebu! Denne perioden må grendeskolene beholdes og prioriteres. Ambulansetjenesten i kommunen er meget viktig, og mitt innrykk er at Bygdalistas betydelige kunnskap og innsats var det som avgjorde at Gausdal beholdt denne viktige helsetjenesten. Hva er din hjertesak? Det er viktig å ha en god eldreomsorg og et godt helsetilbud til alle i kommunen. I forbindelse med det, så vil sikkert de tanker som er gjort med hensyn til et lege- eller helsesenter komme opp i neste kommunestyreperiode. I den diskusjonen er det viktig at de politiske prosesser er åpne og inkluderende. Her må alle få komme med innspill, for eksempel med hensyn til beliggenhet og hva slags fagmiljø det er behov for. Godt å bo i Gausdal? Det er et godt sted å vokse opp og å bli gammel. Her er det områder og idrettsanlegg som gjør deg i godt humør, men også i god form for dem som ønsker det. Gjennom mange år i ambulansetjenesten er jeg blitt godt kjent i Gausdal, og blitt klar over mangfoldet og mulighetene. Det er derfor viktig å TA HELE BYGDA I BRUK! Ivar Wold 68 år fra Østre Gausdal. Utdannet adjunkt, arbeidet mange år ved Gausdal videregående skole. Politisk erfaring: Flere år i ulike kommunale utvalg. Varaordfører fra Listekandidat på 11. plass. Hva er din hjertesak? Bevare nåværende skolestruktur, bedre helse- og omsorgssektoren og ingen kommunesammenslåing. Det er også viktig med et oppegående næringsliv, jord- og skogbruk. Gausdal er ei landbruksbygd. Mye av arbeidslivet er knyttet opp til landbruket med kjøtt- og melkeproduksjon, og skogbruket med ringvirkninger til transport, håndverksbedrifter, Gausdal Bruvoll, PreTre, Tine og Q-meieriene, forretninger og turisme. Dette skaper arbeidsplasser med store og positive ringvirkninger og skattepenger. Penger må «skapes» før de kan brukes. Hva med eiendomsskatten? Hvis kommunestyret i neste periode kan ha streng budsjettdisiplin og i hovedsak prioritere de lovpålagte områdene, så mener Bygdalista at målsettingen om å senke eiendomsskatten er realistisk. Målet er selvsagt å fjerne denne «boligskatten» som er så usosial og rammer hardest de som har minst å rutte med. Godt å bo i Gausdal? Ja, jeg er gausdøl,- og stolt av BYgdAliStA i gausdal - her representert ved Odd Steinar Bækken, Marit Flutuen Ringen, Inge Jostein Findalen, Gunn Syversen, Viggo Haugen og Anne Helene Sagbakken. det. Gjennom mange år i skolesektoren har jeg blitt kjent med store deler av Gausdals befolkning. Her er så mye kjekk og flink ungdom. Her er et kultur- og idrettsmiljø som blomstrer. Nå må vi alle spille på lag for å beholde det som er skapt, - vi er alle like viktige i dette samarbeidet uansett hvor vi bor i Gausdal. Derfor er Bygdalistas valglogo MED HJERTE FOR HELE GAUSDAL. TorGunn HolM MaurSeT 72 år fra Follebu. Utdanna lærar og arbeidet 37 år ved Gausdal ungdomsskole. Politisk erfaring: 8 år i kommunestyret, 4 år i kulturstyret og fjellstyret. Listekandidat på 19. plass. Noen av våre hovedsaker R Opprettholde grendeskolene. Ingen utredning om ny skolestruktur. R Sikre eldre en trygg og verdig alderdom. Helse- og omsorgssektoren skal styrkes. R Opprettholde Gausdal som egen kommune. R Lovpålagte oppgaver skal prioriteres først. R Pleie og omsorg, og skolesektoren skal skjermes for nedskjæringer. Kva er di hjartesak? I Gausdal er vi så heldige å ha heile fem kyrkjer. Dei er i bra stand, men treng vedlikehald til kvar tid, da dei blir bruka til messe, dåp, konfirmasjonar, brudlaup og gravferder. Det har synt seg mange gonger at bygdafolket er takksame for å ha kyrkja i glede og sorg. Bygdalista vil gjerne taka vare på kyrkjene våre, men og gje prestane og medarbeidarane deira gode arbeidstilhøve. Kristendomen er ein gamal kulturarv som vi pliktar å føre vidare til nye generasjonar. Samstundes vil vi at alt frivillig kulturarbeid skal få støtte, slik at unge og eldre kan få gode opplevingar i eit triveleg bygdemiljø. Vi må taka vare på vår eigen kultur og verdsetja den, men óg ha respekt for andre kulturar og trusretningar. Gausdalsbygda har rike tradisjonar i samband med høgtidene og høgtidsdagane, og her vil vi at kommune, kyrkje og skule skal samarbeida til felles beste. Vær med og hjelp Bygdalista i dette viktige arbeide! R Kommunens administrasjon- og delegasjonsreglement må gjennomgås for å gi politikerne tilbake makta. R Redusere eiendomskatten med målsetting om å fjerne den. R Sørge for at Gausdal kommune drives effektivt med en fast politisk og økonomisk styring. Bygdalista er et resultat av samfunnsengasjerte personer som er beredt til å ta ansvar, både i kommende og senere kommunestyreperioder. Kandidatene er bundet til valgprogrammet som er kontrakten med våre velgere. Bygdalista i Gausdal 10 første listekandidatene Fødselsår 1 Odd Steinar Bækken Marit Flutuen Ringen Viggo Haugen Anne Helene Sagbakken Inge Jostein Findalen Gunn Synnøve Syversen Gunnar Slåsletten Randi Noreng Jens Ringen John Birger Skansen 1947 Stem Bygdalista ved kommunevalget sammen kan vi gjøre Gausdal offensiv og spennende!

8 8 Gausdal Venstre Program Ordfører? dette er meg! Navn: Olav Olstad Alder: 54 år Sivil status: Ugift Bor: Follebu Yrke: Jordbruker / frilanser fritidsinteresser: Bridge, friluftsliv, organisasjonsarbeid Mine hjertesaker: I dagens situasjon må Gausdal kommune tenke rasjonelle og langsiktige løsninger med vekt på helhet for hele bygda. Stor lånegjeld vil prege økonomien vår framover. Det viktigste i kommende år blir at politikerne har evne og vilje til å prioritere, og at vi tør å stå for at ikke alt kan bli slik mange ønsker. Gausdal skal være et trygt og godt fellesskap for alle. Jeg har tro på at kommuner som tilpasser seg endringer i samfunnsutviklingen vil utvikle seg positivt. Frykt for omstillinger skaper stagnasjon og negative ringvirkninger. Godt valg! Folk først! Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn, hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi kan ta ansvar for hverandre og miljøet. Venstre tar utgangspunkt i enkeltmennesket, uansett sosial status, nasjonalitet, bosted, hufarge eller legning. Frihet skal gjelde for alle. Vi ønsker et mangfoldig samfunn hvor forhold mellom mennesker bygger på toleranse og respekt. Flere grunner til å stemme Venstre Oppvekst / skole GAuSdAl VeNStre - her representert ved Olav Olstad, Britt Tryggeset, Jan Ingar Toft og Tor Helge Grimstad. Miljø Stor lokalkunnskap likt og respektert løsningsorientert ordførererfaring nytenkende jordnær klar til innsats Derfor bør Olav Olstad bli ordfører i Gausdal Stem VENSTRE ved kommunevalget 2011 Gausdal Venstre vil gjenreise respekten for læreren legge vekt på videreutdanning av lærere bruke mest mulig av ressursene i skolen direkte på elevenes læring videreutvikle samarbeide mellom skole og arbeidsliv i bygda videreutvikle kulturskolen Velferd Gausdal Venstre vil at tiltakene i omsorgsplanen gjennomføres så raskt som mulig prioritere forebyggende helsearbeid skape gode forhold for alle som vil bruke det nye flerbrukshuset stimulere til fysisk aktivitet for gausdøler i alle aldre og livssituasjoner sikre gode tilbud innen Grønn Omsorg Næring Gausdal Venstre vil at primærnæringene fortsatt skal være bærebjelke i bygdas næringsliv ha fortgang i vegprosjektet Perhus Lium og Olstad Skei at forsøkene med bedre kollektivtransport i bygda blir permanente at Gausdal skal være attraktiv for gründere og nyetablerte stimulere til økt turisme i fjellet at Gausdals næringsarealer blir attraktive for eksisterende og nye virksomheter Gausdal Venstre vil ha fokus på gjennomføring av kommunens klimaplan at det legges vekt på en miljøvennlig kommunal bilpark legge til rette for bruk av fornybare energikilder i kommunale bygg tilby ungdom sommerjobb til vedlikehold av kulturlandskapet Gausdal Venstre 10 første listekandidatene Fødselsår 1 Olav Olstad Jan Ingar Toft Britt Tryggeset Tor Helge Grimstad Eva Lundemo Terje Dannemark Werner Øverli Synnøve Volehaugen Hans Martin Graedler Lars Petter Sveen 1968 FOLK FØRST - GAUSDAL VENSTRE! Vil du ha Olav Olstad som ordfører stem Venstre!

9 9 Gausdal SV Program Ordfører? dette er meg! Navn: Guro Ihler Alder: 30 Sivil status: Gift, 3 barn Bor: Svingvoll Yrke: Barnevernpedagog fritidsinteresser: Politikk, håndarbeid, matlaging og sosialt samvær med gode venner og familie. Mine hjertesaker: For meg har Gausdal vært en fantastisk kommune å vokse opp i, ha ungdomstiden i og bli voksen i. Jeg ønsker å gi alle i Gausdal samme muligheten; muligheten til å finne tilhørighet, trygghet og stabilitet. Jeg ønsker å bruke samfunnsengasjementet mitt på noe som kommer fellesskapet til gode. Jeg ønsker et Gausdal uten store forskjeller i makt og ressurser, vi er alle ulike- men det betyr ikke at mulighetene skal være ulike. Gausdal trenger politikere som kan opptre ansvarlig og ta langsiktige valg på vegne av hele kommunen jeg ønsker å være med å finne de gode tiltakene som kan gjøre Gausdal til en enda bedre kommune å bo og jobbe i for alle, også i framtida. Bruk stemmeretten og godt valg! Åpent og sterkt demokrati Gausdal SV vil ha et åpent og sterkt lokaldemokrati og sier nei til statlig fjernstyring. Angrepene på lokaldemokratiet fra sentralt byråkrati, EØS / EU og private profittinteresser må reduseres. SV sier nei til utsalg av kraftaksjer, vannrettigheter og andre langsiktige felles verdier. Byråkratiseringen av kommune-norge må bremses, og kommunen må bruke et språk folk forstår. Kommunale ressurser skal brukes i innbyggernes interesse. De sterkeste skuldrene må bære de tyngste børene: p Kommunen må sikres nødvendige midler til drift fra de som har nok Privat rikdom skal ikke vokse på bekostning av det nødvendige fellesskapet: p sv ja til eiendomsskatt med sosial profil Kommunen må satse på en bærekraftig og miljøvennlig drift Barn og unge først Skolen q Barn og unge skal ikke være salderingspost på kommunebudsjettet oppretthold nasjonal standard q Stopp veksten i byråkratiet, bruk pengene på undervisning og opplæring q God grunnleggende undervisning framfor overdreven spesialundervisning (Stryn-modellen) Ungdom skal ikke oppdras til sosialklienter. q Flere lærlinger på kommunale arbeidsplasser. q Regjeringa må sørge for nok midler til kommunal skoledrift: Skolen er et bedre norsk forsvar enn amerikanske jagerfly til overpris! q Demokratiser skoler og barnehager. Det må utvikles gjensidig respekt mellom elever, ansatte og skolens ledelse. q Styrk ungdommens muligheter for friluftsliv og idrett, støtt den lokale idretten og friluftsliv og idrett i skolen q Kommunen må støtte forsøk med sekstimersdag for småbarnsforeldre og foresatte en inkluderende Kommune Møteplasser og organiserte fritidsaktiviteter q Kommunen må åpne seg bedre for offentligheten, ta både fastboende og de som ellers jobber her mer med på råd q Alle må sikres rimelige møteplasser i fritiden og lett adgang til idrett og friluftsliv begrens unødig biltrafikk - styrk offentlig transport og bygging av gang- og sykkelveger q Befolkningens egne initiativer må støttes, og kommunen må fremme økt lokal stolthet og sjølbevissthet brede og åpne lokale nettverk må støttes aktivt q Kommunen må arbeide aktivt for økt bosetting her for eksempel ved å styrke barnehage-, skole- og friluftstilbud og det lokalbaserte forenings- og næringslivet q Kommunen må aktivt motarbeide tilløp til passivisering og nedbygging av lokaldemokratiet og til økt sentralisering av beslutningsmakt, både privat og offentlig ny og grønn VeKst EL-biler, gang- og sykkelstier. LED-belysning GAuSdAl SV - her representert ved Guro Ihler og Trond Ove Ørslien. Husk flomkatastrofen: Bedre føre var enn etter snar kommunen skal ikke bidra til økt russisk rulett med natur og klima q Naturen er vårt livsgrunnlag naturen må behandles med varsomhet og innsikt q Nei til unødig fossildreven trafikkvekst, ja til bedre forhold for miljøvennlige trafikanter - kommunal satsing på el-biler, sykkelstier og gangveier q Nei til unødig motorisert ferdsel i naturen ja til bedre folkehelse og naturvern q Nei til økt privat monopolisering og kommersialisering av naturen ja til bedre naturopplevelser friluftsaktiviteter og næringsinteresser må respektere og ta vare på natur- og kulturlandskap i Gausdal og bevare dem for ettertida q Grønt lys og grønn energi: Kommunen må drive en framtidsrettet energipolitikk: økt satsing på energisparing, LED-belysning på veiene, støtte energisparing og miljøvennlige og bærekraftige energiformer overalt q Kommunen må støtte nødvendig tilpasning til klimaforandringene: bedre forskningsbasert kartlegging av lokale klimatiske framtidsproblemer må sikres (eks: flom- og rasskader forebygges, vanningsbehov ved tørkeperioder vurderes) q Kommunen må aktivt arbeide for at framtidsrettet miljøbevisst og miljøvennlig næringsliv etableres her ved spesielt å legge til rette for dette tid til omsorg Heltidsstillinger. Støtte opp om frivillighet Nei til private-/profittbaserte aktører innen omsorg og helse q Kommunen må arbeide for at eldre og pleietrengende så lenge det er mulig kan bo hjemme, og når det ikke lenger er mulig få nødvendig og tilstrekkelig omsorg q De ansatte i kommunale omsorgsyrker må motiveres ved gode ansettelsesforhold heltidsstillinger så langt det er mulig og ønsket, forutsigbare forhold ved institusjonene må sikres demokrati på arbeidsplassen q Nei til bestemor og bestefar på anbud - omsorg er til for brukerne, ikke for spekulantene! q Ja til brede, åpne og demokratiske frivillige organisasjoners innsats i omsorgen q Stopp omsorgsbyråkratiets knoppskyting: juristeri, toppstyring og skjemavelde må erstattes av innsikt, sjøltillit og individuell dømmekraft hos alle ansatte Gausdal Sosialistisk Venstreparti 10 første listekandidatene Fødselsår 1 Guro Ihler Trond Ove Ørslien Liv Røe Karsten Vendel Johansen Torlaug Marit Haugen Atle Bjerke Grete Hokstad Leif John Ihler Erik Engebråten Trond Ivar Bækken 1987

10 10 Hva tenker en Hva tenker en Hva tenker en Hva tenker en førstegangsvelger Pensjonist ENEFORSØRGER gårdbruker om valget? om valget? om valget? om valget? Guro Hårstad Alder: 18 år Bor: Follebu Skole: Fullført Gausdal vdg skole, studiespesialisering. Studerer sosiologi på Holtekilen folkehøgskole i Bærum fra høsten. Jan Thomsen Alder: 64 år Bor: Haugeng, Østre Gausdal Yrke: Pensjonert forlagsdirektør fra Danmark. Bodd i Gausdal siden Elizabeth Wold Alder: 39 år Bor: Segalstad Bru Sivil stand: Ugift. En sønn på 8 år Yrke: Lærer i barneskolen. Ole Seielstad Alder: 37 år Bor: Segalstad Bru Yrke: Gardbruker med 58 melkekyr på bås. Skal du bruke stemmeretten din? Ja, jeg tror det. Jeg synes jeg bør gjøre det. For hvis jeg ikke er med og gir min stemme, kan jeg heller ikke være med å klage over ting jeg er misfornøyd med etterpå. Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på? Nei, det har jeg over hode ikke gjort. Hvis noen partier kommer med noen treffende argumenter som jeg synes er viktig, skal de få min stemme. Hva er viktigst for deg, politiske saker eller personer i partiet? En kombinasjon. Begge deler er avhengige av hverandre. Hvis jeg ikke liker personen som fremmer et godt forslag, kan det være at det går til partiets disfavør, og jeg stemmer noe annet. Hva er viktige politiske saker for deg? Ungdom- og skolepolitikk. Det skulle vært gjort mer for å bedre tilbud til studentboliger for dem som må flytte på grunn av skolegang, og det bør samtidig være økt studiestøtte. Men, dette hører kanskje mer hjemme i stortingspolitikken, spør Guro. Synes du det fremdeles skulle vært direktevalg på ordfører? Nei, det har jeg ikke gjort meg opp noen formening om. Jeg visste ikke at det hadde vært det ved forrige valg heller. Hvem tror du vinner valget i år? Det har jeg absolutt ikke peiling på, eller forutsetning for å tippe på. Hvor mye vet du om fylkestingsvalget? Ingen verdens ting. Vet ikke om jeg har tenkt å finne ut så mye heller. Hvor mye vet du om kirkevalget? Det vet jeg enda mindre om enn fylkestingsvalget. Skal du stemme ved fylkestingsvalget? Vet ikke. Hvis jeg har skaffet meg nok kunnskap om det, så kanskje. Nå vet jeg alt for lite om det til at jeg kan ta stilling til det. Skal du stemme ved kirkevalget? Nei, det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg har ikke noe forhold til kirken utenom konfirmasjon, dåp etc. Jeg bruker kirken kun for tradisjonelle grunner, og har ikke gjort meg opp noen mening om kirken utenom det. Skal du bruke stemmeretten din? Ja, det skal jeg, selv om jeg er dansk statsborger. Nordiske statsborgere har også stemmerett ved kommunestyreog fylkestingsvalg dersom vi ble registrert som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret. Men vi har ikke stemmerett ved stortingsvalg. Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på? Ja, det har jeg. Selv om jeg synes det er veldig vanskelig. Hva er viktigst for deg, politiske saker eller personer i partiet? De politiske sakene. Det viktigste for meg er grunnholdningen i partiet, og ikke enkeltsaker. Hva er viktige politiske saker for deg? Økonomi! Jeg ønsker at Gausdal kommune skal være en attraktiv kommune å bo i. Som innflytter ser jeg kanskje sakene med litt andre øyne. Føler at mye er bygget på at alle skal ha offentlig støtte. Synes du det fremdeles skulle vært direktevalg på ordfører? Nei! Det var et tåplig system. Det er ikke riktig at en ordfører skal kunne sitte uten makt og partistøtte i ryggen. Hvem tror du vinner valget i år? Det har jeg ingen formening om. Det er helt åpent sånn jeg ser det i dag. Jeg tipper nok at Venstre kan få økt oppslutning på grunn av Olav Olstad sin lange erfaring i politikken. Men de går nok ikke helt til topps. Sp kan kanskje få seg en smell på grunn av at samme person ikke er med lenger. Hvor mye vet du om fylkestingsvalget? Ingenting. Har ingen interesse av det heller. Jeg synes hele systemet med fylkeskommuner skulle vært avskaffet. Enten skulle det vært statlig, eller så kunne det vært større kommuner. Skal du stemme ved fylkestingsvalget? Ja, det skal jeg trolig gjøre. Men jeg vet enda ikke hva jeg skal stemme på. Hvor mye vet du om kirkevalget? Ingenting. Meldte meg ut av statskirken allerede som 20-åring. Skal du stemme ved kirkevalget? Nei. Det har jeg hverken lyst eller lov til. Skal du bruke stemmeretten din? Ja, ved kommunevalget skal jeg det. Ved fylkesting- og kirkevalget er jeg ikke helt sikker ennå. Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på? Ja, nesten. Jeg skal følge litt med i valgkampen framover nå, og se hva de ulike partiene har fokus på. Er det et parti du har fast tilhørighet til? Nei, det er det ikke. Hva er viktigst for deg, politiske saker eller personer i partiet? Sakene er egentlig viktigst for meg, men i en såpass liten kommune som Gausdal blir personene synlige og viktige på en helt annen måte enn i rikspolitikken. Det er lett å knytte sak til person, men jeg prøver å sette sakene først. Hva er viktige politiske saker for deg? Skolepolitikken! Tildeling av ressurser i forhold til stadig flere pålagte oppgaver og større behov, er viktig for meg. Det er en sak som kommer til å bli avgjørende for hvilket parti som skal få min stemme. Synes du det fremdeles skulle vært direktevalg på ordfører? Nei, det synes jeg ikke. Det er mest riktig at det politiske partiet som får flest stemmer ved valget også har ordføreren. Hvem tror du vinner valget i år? Det er jeg usikker på. Vil ikke gi meg ut på noe gjetting av det. Hvor mye vet du om fylkestingsvalget? Det vet jeg lite om, og jeg kommer nok ikke til å sette meg så mye inni det heller. Skal du stemme ved fylkestingsvalget? Nei, det tror jeg ikke. Det blir ikke riktig for meg å stemme når jeg ikke har satt meg inn i det, synes jeg. Hvor mye vet du om kirkevalget? Ingenting egentlig. Skal du stemme ved kirkevalget? Kanskje. Hvis jeg får tak i noe mer informasjon om hva det faktisk innebærer. Skal du bruke stemmeretten din? Ja, jeg skal kanskje det. Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på? Nei, jeg har ikke det. Jeg har ikke hatt noen stor interesse for politikk, og har ikke satt meg godt nok inn i hva de ulike partiene står for. Hva er viktigst for deg, politiske saker eller personer i partiet? Sak, er viktigst for meg. Offentlig personfokusering synes jeg ikke hører hjemme i politikken. Er det en god sak, så er det viktig å jobbe fram saken i fellesskap, uavhengig av hvem som har fremmet forslaget. Hva er viktige politiske saker for deg? Barn og unge. Jeg synes de har vært flinke til å få fram gode tilbud til barn og ungdom denne perioden, med flott idrettsanlegg, ny barneskole og den nye flerbrukshallen som har kommet igang nå. Om det kanskje ikke har vært økonomisk lønnsomt, så håper jeg dette bærer seg. Synes du det fremdeles skulle vært direktevalg på ordfører? Det har jeg ikke noen formening om. Men jeg synes at en ordfører uansett skal gjøre en god jobb og vise interesse for hele bygda, og ikke glemme at vi faktisk bor en stor landbrukskommune. Hvem tror du vinner valget i år? Vanskelig å vite det nå, så tidlig på sommeren (redaksjonen ble avsluttet 13. juli - red. anm). Det har ikke vært noen synlig valgkamp enda, og da er alle like anonyme. Regner med vi ser og hører mer til alle partiene utover høsten. Hvor mye vet du om fylkestingsvalget? Det vet jeg ingenting om. Skal du stemme ved fylkestingsvalget? Kanskje. Må se valglister og materiell før jeg tar stilling til det. Hvor mye vet du om kirkevalget? Vet lite om det etter at den nye reformen ved kirkevalg trådde i kraft. Skal du stemme ved kirkevalget? Nei.

11 11 Gausdal Senterparti Program Ordfører? dette er meg! Navn: Jon Arild Sagheim Alder: 54 år Sivil status: Gift, 2 barn Bor: Svingvoll Yrke: Snekker / jordbruker fritidsinteresser: Passiv sportsidiot Mine hjertesaker: I foregående periode fikk vi bygget en fin idrettsplass vi alle er stolte av. Det er viktig at alle skal få benytte seg av den. Jeg vil også jobbe for at gang- og sykkelveien mellom Forset og Segalstad Bru blir realisert. Storskole betyr ikke nødvendigvis god skole, alle barneskolene i bygda skal bestå. Grunnbemanningen i pleie og omsorg skal styrkes, de pleietrengende i Gausdal skal få den hjelp de har behov for. Vi vil arbeide for nyetablering i Steinsmoen industriområde. Sp er imot kommunesammenslåing. Godt valg! Fortsatt Sp-ordfører i Gausdal Nei til kommunesammenslåing Beholde dagens skolestruktur Prioritere bemanninga i pleie og omsorg Vegsamband Olstad - Skei Gangveg Forset - Segalstad Bru HelSe, Pleie OG OmSOrG Pleie og omsorg er den største sektoren i kommunen, med store framtidige utfordringer. Antall eldre vokser, og vi får økende behov for kommunale tjenester framover. Det er viktig å utvikle et fleksibelt tjenestetilbud tilpasset den enkelte brukers ønsker og behov, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Dette krever et variert tilbud av institusjonsplasser, varierte botilbud og en fleksibel hjemmetjeneste. Pleie- og omsorgssektoren har mange tunge og krevende arbeidsoppgaver. Det er viktig å gjennomføre tiltak som letter arbeidet, og skaper godt arbeidsmiljø og reduserer sykefraværet. 7 å styrke fagbemanningen innen hjemmetjeneste og institusjon, i forhold til omsorg å legge til rette for å sikre en god legedekning/legerekruttering 7 å arrangere fag- og undervisningsdager for ansatte i pleie og omsorg 7 å tilpasse omsorgstilbudet best for den enkelte bruker 7 at demensplanen blir fulgt opp 7 å styrke skolehelsetjenesten 7 å skape gode rehabiliteringsmuligheter 7 et godt tilbud innen psykiatriomsorgen 7 å støtte opp om det rusforebyggende arbeidet i kommunen 7 å gi ansatte i pleie- og omsorgssektoren gode arbeidsvilkår 7 å legge til rette for å tilpasse oss samhandlingsreformen SkOle OG BarNeHaGe Gausdal Senterparti mener at en god skole er av avgjørende betydning for at barn og ungdom skal fungere godt i samfunnet som voksne. Vi må legge forholdene best mulig til rette for gode oppvekstvilkår. Barn og unge må ikke bli offer for sektortenking, men helheten må ivaretas. Sp mener at opprettelse av oppvekstsjef vil være en styrke i dette arbeidet. Dette vil gi en mer rasjonell administrasjon der den enkelte skole kan frigjøre ressurser til undervisning. 7 å beholde dagens skolestruktur 7 at barna får trygge og gode oppvekstvilkår i nærmiljøet 7 at barna skal være i sentrum for et helhetlig opplegg fra de begynner i barnehagen til etter fullført ungdomsskole. 7 at private og kommunale barnehager sidestilles 7 at det blir lettere for foresatte å forholde seg til hjelpeapparatet i forhold til barn med spesielle behov. Sakene bør utredes raskt og barna må få tildelt ressursene de har krav på 7 at vi fortsatt skal ha en attraktiv og populær videregående skole med et variert linjetilbud UNGdOm Gausdalsungdommen er framtida for Gausdal. Gausdal har den siste perioden fått nye fine idrettsanlegg og ny hall med ungdomshus er vedtatt bygd. Dette vil være med å skape gode aktiviteter for barn og unge, og det gjøres mye bra arbeid i de forskjellige lagene for å skape aktivitet. Disse anleggene gir idretten i Gausdal nye økonomiske utfordringer. Gausdal Sp er opptatt av at idretten i Gausdal må få rammer som gir økt aktivitet, og ikke at økonomi blir en faktor som begrenser aktivitetene. 7 å øke rammene for kulturmidler, der økningen øremerkes barneidretten 7 å få etablert et ungdomshus med ungdomsklubb og andre aktiviteter 7 å legge tilrette for å beholde et aktivt ungdomsråd som har reell innflytelse 7 å videreutvikle satsinga på UFOarrangement (ungdom, forestillinger, opplevelser) 7 et aktivt samarbeid med det lokale næringslivet for å gi ungdom et jobbtilbud 7 at antall lærlingeplasser opprettholdes 7 at ungdom som ikke er i skole eller jobb skal få tettere oppfølging NæriNG Gausdal er ein typisk landbruks- og reiselivskommune. Ei positiv utvikling i desse næringar er heilt avgjerande for framtidig sysselsetting og bosetting i alle delar av bygda. I det siste har det og vore ei positiv utvikling når det gjeld etablering av industriarbeidsplassar. 7 Kommunal tilrettelegging for satsing og utvikling av det tradisjonelle landbruket 7 At kommunen er ein aktiv pådriver i praktisering av rovdyrpolikken, mellom anna med krav om uttak av bjørn på vårsnø, større makt til rovviltnemdene, gode erstatningsordningar for husdyrhaldaren og full dekking av kommunale utgifter til rovdyrforvaltninga GAuSdAl SeNTerpArTi - her representert ved Paul Kristian Lillelien, Jon Fjeldet, Kari Wiegaard, Ola Mæle Kleiven, Jon Arild Sagheim og Ole Kristian Klåpbakken. 7 At turist- og reiselivsnæringa får gode rammevilkår til å utvikla seg videre 7 At det blir arbeidd aktivt frå kommunen si side for å skaffa ny industrietablering på område som er tilrettelagt for dette 7 At kommunen arbeidar aktivt for etablering av anlegg for bioenergi der dette er praktisk mogleg 7 At Gausdal fortsatt skal vera eigen kommune, og såleis kunne nyte godt av gunstige regionale støtteordningar for landbruk og anna næringsliv ØkONOmi Politisk engasjement er viktig for demokratiet. Gausdal kommune har foretatt store investeringer og opparbeidet seg en høy lånegjeld. Gausdal SP mener det må legges til rette for at tillitsvalgte blir aktive medspillere sammen med politikere og administrasjon. Dette for å finne best mulige løsninger på de økonomiske utfordringene Gausdal står ovenfor. Partsammensatt utvalg kan være en sentral arena i dette arbeidet. 7 å sikre fortsatt kommunalt eierskap til kraftressursene våre, og medvirke til at energibransjen skal være en offentlig eid utviklingsaktør 7 at handlingsregelen for bruk av kraftinntektene følges 7 god økonomisk oversikt og budsjettdisiplin SamFerdSel OG kommunikasjon 7 at gang og sykkelvei mellom Forset og Segalstad Bru blir realisert 7 at planene for ny veg mellom Olstad og Skei blir realisert 7 opprusting av det kommunalt vegnett 7 at tilskudd til private veger økes BOSettiNG Det er viktig at Gausdal har en positiv befolkningsutvikling. Ikke minst har dette betydning for kommuneøkonomien og derigjennom muligheter for å utvikle et godt tjenestetilbud 7 å sikre nok attraktive boligtomter rundt tettstedene i Gausdal 7 at vi har full barnehage dekning i rimelig reiseavstand 7 at Gausdal har et trygt og aktivt oppvekstmiljø 7 at spredt boligbygging kan gjennomføres uten store byråkratiske hindringer 7 byggeklare tomter i alle deler av kommunen interkommunalt SamarBeid Gausdal kommune samarbeider med andre kommuner på mange områder, bl.a Glør. 7 fortsatt samarbeide med andre kommuner der det er naturlig miljø 7 å videreutvikle GLØR til fortsatt å være ledende med hensyn til avfallshåndtering 7 å legge til rette for økt bruk av bioenergi som energikilde, både i kommunens lokaler og i Gausdal generelt kirken I Gausdal har vi 5 kirker. Kirken skal fortsatt være et naturlig samlingspunkt i lokalsamfunnet i ulike anledninger. 7 å bevare statskirken, som en åpen og inkluderende folkekirke 7 at kirkene holdes i god stand Gausdal Senterparti 10 første listekandidatene Fødselsår 1 Jon Arild Sagheim Kari Wiegaard Ole Kristian Klåpbakken Eystein Fære Forseth Nina Kristin Nilsen Ola Mæle Kleiven Malene Sønstegård Ole Erik Aulstad Anne-Marit Knutrud Sørum Jon Fjeldet 1978

12 12 Presentasjon kirkevalget 2011 Hva gjør menighetsrådet? Menighetsrådet leder menighetens virksomhet der du bor. Som medlem i menighetsrådet kan du ha stor innflytelse på de lokale oppgavene og utfordringene i din kirke. Menighetens arbeid spenner over mange temaer bl.a. miljø og rettferdighet, gudstjeneste, musikk, misjon, barne- og ungdomsarbeid, samt jus og økonomiforvaltning. Her er noen eksempler på menighetsrådets ansvarsområder: n Trosopplæring blant døpte mellom 0 og 18 år n Diakonalt arbeid (kirkens omsorgstjeneste) n Gudstjenester n Kirkemusikk n Ofringer n Utleie av kirken n Uttalerett ved ansettelser av prest, prost og biskop n Samarbeid med frivillige n Langsiktig planlegging av menighetens arbeid Hvem er med i menighetsrådet? Ulike mennesker med ulike meninger samles i menighetsrådene for å gjøre kirken tydelig, synlig og relevant i lokalsamfunnet. Det er 4 10 medlemmer i menighetsrådet. Medlemmene har ulik utdannings- og yrkesbakgrunn og mange er også aktive på andre arenaer i lokalsamfunnet. I tillegg deltar presten fast på rådsmøtene. Hva kreves av deg? For å kunne stille til valg må du være medlem av Den norske kirke, altså døpt, og du må minst fylle 18 år i år. For at velgerne skal få vite mest mulig om kandidatene må du gi en presentasjon av deg selv og din bakgrunn når det gjelder arbeidserfaring og interesser. Det er også viktig å si fra om hvilke saker og arbeidsområder du vil prioritere i menigheten din. Hvor mye arbeid innebærer dette? Menighetsrådet møtes 2-5 ganger i halvåret. Antall møter kan avhenge av hvilke og hvor mange saker som er aktuelle i menigheten. Arbeidet krever ikke mye av fritiden din; de fleste bruker mindre enn en time i uka på vervet. Medlemmene velges for fire år. Kan jeg gjøre en forskjell? Som medlem i menighetsrådet får du mulighet til å fremme saker du selv synes er viktige, og påvirke kirkens arbeid i ditt lokalsamfunn. Du kan engasjere deg på felt du interesserer deg for. En undersøkelse blant sittende menighetsrådsmedlemmer viser at et stort flertall trives og opplever det som meningsfylt å være med i menighetsrådet. 85 prosent synes vervet er mer eller like tilfredsstillende som de hadde forventet. Follebu menighetsråd år 1 Ivar Bø 40 2 Randi Aassveen 50 3 Hans Houm 51 4 Stina Stenseth 31 5 Dagbjørg Øistad Jacobsen 60 6 Trond Prestrud 33 7 Nina Sofie Bakkenget 33 8 Liv Staum 46 9 Anita Sigrun Lederer Taklo Hildegunn Rønningen Harald Landheim 42 Østre Gausdal menighetsråd år 1 Jøran Magne Bergum 54 2 Grethe Voldbakken 63 3 Simen Jan Volden 47 4 Ann Kristin Martinussen 31 5 Heidi Merete Løype 52 6 Odd Arne Nustad 48 7 Hanne Sæterbø Syversen 34 8 Ådne Kjernli 34 9 Miriam Thunæs Ellefsen Knut Pighaug Gunhild Sæther Kveine Aina Nustad Anne Angard Seielstad 60 Kirkens råd - hvem er de og hva gjør de? Menighetsråd De første menighetsrådene trådte i funksjon i Det er i alt 1280 menighetsråd, ett i hvert sokn. På landsbasis sitter 7500 kirkemedlemmer i menighetsråd. Hvem sitter i menighetsrådet? 4-10 valgte medlemmer, samt soknepresten. Rådet velges av alle soknets stemmeberettigede kirkemedlemmer for en periode på fire år. Hvilke oppgaver har menighetsrådet? Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet (kirkeloven 9). Menighetsrådet tar avgjørelser på vegne av soknet/menigheten. Rådet skal legge til rette for det lokale menighetslivet med trosopplæring, omsorgsarbeid og kirkemusikk. Videre skal det bestemme om det skal tas opp offer i kirken, og forvalte midlene som kommer inn. Rådet skal samle de ansatte i soknet til drøftinger om forholdene i menigheten og aktuelle oppgaver, og ellers orientere menigheten om det kristelige arbeidet i soknet. Aulstad menighetsråd år 1 Ivar Amund Aulstad 54 2 Marte Stine Skålenget 43 3 Åge Asgeir Haugen 53 4 Randi Noreng 52 5 Ola Mo 60 6 Tone Husom Bakken 39 7 Simen Aulstad 47 8 Turid Grethe Mosenget 45 Vestre Gausdal menighetsråd år 1 Thordis Johansen 60 2 Jo-Inge Sævik 43 3 Randi Skrivlien Myhre 30 4 Knut Roger Gulbrandsen 53 5 Sølvi Bergset 48 6 Tordis Margrethe Hammershaug 64 7 Marit Mestvedthagen Dalane 40 8 Ole Ingvar Ringen 53 9 Kirsten Ingunn Seiertun Gina Brumoen Mona Stubberudlien Gro Anita Leine Kari Reidun Høistad 49 Kirkelig fellesråd Kommuner med mer enn ett sokn skal ha et kirkelig fellesråd. I kommuner med bare ett sokn utøver menighetsrådet fellesrådets funksjoner. Menighetsrådet tiltres da av et medlem valgt av kommunen. Hvem sitter i det kirkelige fellesrådet? 1 2 medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd. I tillegg kommer et medlem valgt av kommunen og en prost eller annen prest oppnevnt av biskopen. Fellesrådet velges i likhet med menighetsrådet for fire år. Hvilke oppgaver har de? Kirkelig fellesråd ivaretar de administrative og økonomiske oppgavene på vegne av soknene, herunder opprettelse og nedleggelse av stillinger. Kirkebudsjettet fra fellesrådet skal legge grunnlaget for kommunens budsjettforslag. Kirkelig fellesråd har også ansvar for drift og vedlikehold av menighetens kontorer, kirker og andre bygninger. Fellesrådet har ansvar for å skaffe til veie utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæringen. Kirkelig fellesråd utarbeider mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, arbeider for å forbedre samarbeidet mellom menighetsrådene, og fremmer soknenes interesser overfor kommunen. Svatsum menighetsråd år 1 Inger Elisabet Aulie Myklebø 55 2 Olaf Gustav Sønstegård 50 3 Laila Iren Vilhelmsen 40 4 Birte Elise Norgården 47 5 Espen Midtenget 26 6 Marit Stubberud 60 7 Oddbjørn Aulstad 30 8 Brita Veisten 24 9 Odd Steinar Bækken 61 Kari Elisabeth 10 Hammervoll Findalen Leif Arne Kvisberg 50 Anne Margrethe 12 Mastervik Kvisberg Erland Forseth Margit Juve Biørn Hermod Brumoen Jan Bjørner Ekerhaugen Audhild Mari Bergseth 51 idè og grafisk design: igt.no foto: tanja kristin staum & miriann sæther, location; aulestad trykk: avis-trykk hamar opplag: distribueres til alle husstander i Gausdal kommune IGT står ikke til ansvar for det partipolitiske innholdet