Psykisk helse etter 2008 et politisk ansvar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykisk helse etter 2008 et politisk ansvar"

Transkript

1 Psykisk helse etter 2008 et politisk ansvar Psykisk helse etter et politisk ansvar 1

2 Alle kan få psykiske problemer Er din kommune forberedt? For at vi skal ha det bra som mennesker er vi avhengige av noen grunnpilarer i livet. Det å ha det godt med våre nærmeste, et sted å bo, nok penger å leve for og noe meningsfylt å gjøre, utgjør de viktigste grunnsteinene. Alle har det vanskelig iblant, og for de fl este går problemene over av seg selv. Men tall fra Folkehelseinstituttet viser at i løpet av livet vil halvparten av oss oppleve psykiske problemer som er for vanskelige å håndtere alene. Når en får slike problemer, er det avgjørende at en får tidlig hjelp. Det meste av denne hjelpen må fi nnes i de kommunale tjenestene. Gjennom de siste ti årene har norske kommuner bygget opp mange gode tilbud og tjenester, både for å forebygge, støtte og behandle mennesker med psykiske problemer og lidelser. Pengene har de dels fått gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse som har dekket omtrent to tredjedeler av økningen i tilbudet. Den siste tredjedelen har kommunene fi nansiert selv. Til sammen er det nå mer enn ansatte i kommunenes psykiske helsearbeid. Sammen med kommunenes helsestasjoner og landets fastleger er hjelpetilbudet styrket vesentlig. Kommunene har et viktig ansvar. Til neste år vil ikke lenger tilskuddene til kommunene være øremerket psykisk helsearbeid, men det er viktig å fortsatt styrke tilbudet. I noen kommuner er tilbudet godt, mens det i andre kommuner er sårbart. For å gi folk det tilbudet de trenger er det nødvendig med fortsatt satsing på dette feltet. Det er også viktig å se det psykiske helsearbeidet som en del av den øvrige satsningen innen helse- og omsorgsfeltet i kommunen. For å sikre god kvalitet i det psykiske helsearbeidet er det avgjørende å ha et godt samarbeid og dialog med bruker- og pårørendeorganisasjonene i din kommune. I dette heftet vil du få en oversikt over de hovedoppgavene som utgjør kommunenes psykiske helsearbeid. Vi vil også vise frem informasjonskampanjen som vi starter i disse dager, og som vil fortsette utover høsten. Målet for kampanjen er økt åpenhet og kunnskap om psykisk helse i befolkningen. Vi vil benytte anledningen til å takke for det fi ne arbeidet som er blitt gjort i kommunene til nå. Vi har mange eksempler på mennesker som har fått et nytt liv og en ny sjanse, på grunn av det nye tilbudet som er bygget opp. Noen av disse har sagt ja til å være våre ambassadører, og forteller sin historie i annonser og på fi lm på Psykisk helsearbeid - hva er det? Mennesker med psykiske problemer bør få et individuelt tilpasset tilbud. Dette kan omfatte: Bolig med tilstrekkelig bistand Meningsfylte aktiviteter, om mulig arbeidstiltak Nødvendig bistand til å delta i sosiale fellesskap Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester. Her inngår forebygging, vurdering, utredning, behandling og rehabilitering Kommunenes innsats må også omfatte arbeid på systemnivå. Eksempler på dette er folkehelsearbeid og deltakelse i annen forebygging, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. I mange kommuner er befolkningen fl erkulturell. Det er viktig at også dette fanges opp i planleggingen og driften av tjenestene. Bjørn-Inge Larsen Direktør Helsedirektoratet Mette Kammen Generalsekretær Mental Helse Norge 2 Psykisk helse etter et politisk ansvar

3 Et godt liv i kommunen I løpet av et år opplever prosent av befolkningen å ha alvorlige psykiske problemer, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. For en kommune med innbyggere utgjør dette årlig rundt av innbyggerne. Mange av disse vil greie seg selv, men mange vil ha behov for bistand fra fastlege eller fra annet fagpersonell i kommunen. Ansvaret for å gi dem god hjelp ligger i vesentlig grad hos den enkelte kommune. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse, som nå er inne i sitt siste og avsluttende år, har staten bidratt med tilskudd slik at kommunene skal kunne bygge opp et godt tilbud. Disse midlene vil bli videreført også etter at opptrappingsperioden er over. Ulike behov Det er i kommunene vi lever våre liv, det er her vi skal få støtte og hjelp hvis vi har behov for det. Det er viktig at hver enkelt som sliter psykisk, opplever å få sine elementære behov dekket enten det gjelder en trygg og god bolig, noe meningsfylt å fylle tiden med, tilgang på et sosialt nettverk eller riktig behandling. Målet for det psykiske helsearbeidet i kommunene er å fremme selvstendighet og tilhørighet, og bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne mestre sitt eget liv. Arbeidet skal også motvirke diskriminering og negativ stempling av mennesker med problemer. Når selvtillit og selvfølelse er lav, og angsten lammer, blir dagliglivets gjøremål vanskelige å mestre. I en slik situasjon kan vi ha svært ulike behov for tjenester og aktiviteter. Dette krever at de som skal yte tjenestene ser, spør og tilpasser tjenestene til den som trenger bistand, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Helsedirektoratet. Et lederansvar Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har behov for et bredt spekter av tjenester, med krav til mange ulike typer kompetanse. Dette gir kommunene store utfordringer med hensyn til organiseringen av det psykiske helsearbeidet. Helt avgjørende er også et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten som skal tilby nødvendig utredning og behandling, og veilede kommunene om behandling og oppfølging etter utredning. Kommunene har ansvar for at mennesker med psykiske lidelser får et tilbud som er i tråd med nødvendige helse- og sosialtjenester og et behandlingstilbud i kommunen i henhold til norsk lov, sier Major. Psykisk helse etter et politisk ansvar 3

4 På egenhånd Annenhver nordmann trenger hjelp for psykiske problemer i løpet av livet. Er din kommune forberedt? Helsedirektoratet lanserte i juni en kampanje for å øke kunnskapen om psykisk helsearbeid i kommunene. Kampanjen vil fortsette utover høsten. Budskapet er enkelt: Det er vanlig å få psykiske problemer. Den beste hjelpen bør fi nnes nær der folk bor. Bedre rustet De siste ti årene har norske kommuner bygget opp et omfattende tilbud til innbyggere som sliter med psykiske problemer, og til deres pårørende. Mye godt arbeid har vært gjort, og mange mennesker har fått en bedre hverdag, men mye arbeid gjenstår. Mens vi beveger oss midtveis inn i Opptrappingsplanens siste år, kan kommunene la seg inspirere av alt det gode arbeidet som har vært gjennomført. Samtidig må hver enkelt kommune fortsette å strekke seg mot det som fremdeles gjenstår. Er din kommune beredt? Med kampanjen som ble sluppet i juni, ønsker Helsedirektoratet å vise frem det gode arbeidet som gjøres, men samtidig også minne om at ansvaret for å tilby gode tjenester til mennesker som sliter, ligger nettopp hos kommunene. Annonsene på disse sidene er et ledd i arbeidet med å motivere til videre innsats. Kommunene har fått overført rekordstore beløp til psykisk helsearbeid, men fra nyttår vil ikke midlene lenger være øremerket. Da innlemmes midlene i rammetilskuddene til kommunene, som dermed får en ny utfordring i å prioritere psykisk helsearbeid når det oppstår en kamp om ressursene. Ikke glem ansvaret! 4 Psykisk helse etter et politisk ansvar

5 De viktigste resultatene i Opptrappingsplanen Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) har bidratt til et bredt utbygd hjelpetilbud. Her er noe av det som er oppnådd: Til sammen er det nå mer enn ansatte i kommunenes psykiske helsearbeid. Sammen med kommunenes helsestasjoner og landets fastleger er hjelpetilbudet styrket vesentlig. Norske kommuner får om lag 3,4 milliarder øremerkede kroner til psykisk helsearbeid i Utbygging av ny desentralisert spesialisthelsetjeneste gjennom distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). 75 DPS er etablert og BUP er styrket. Kompetanseløft innen psykisk helsearbeid: Nye tverrfaglige utdanninger i psykisk helsearbeid for voksne og psykososialt arbeid med barn og unge, og videreutdanning for ansatte ved helsestasjoner. Det er også etablert fl ere kompetansesentre, både nasjonalt og regionalt. For eksempel regionssentre for barn og unges psykiske helse (RBUP), regionssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (NKVTS), og kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Flere får behandling. Nesten barn og unge fi kk behandling i det psykiske helsevernet i Dette er mer enn dobbelt så mange som i Tall fra Sintef Helse (2006) viser i tillegg at det er omtrent barn og unge og voksne som mottar kommunale tjenester relatert til psykisk helse. KAMPANJEN Helsedirektoratet vil i kampanjen vise frem menneskene. At de er forskjellige og at de trenger ulike, men tilpassede tjenester. Noen får hjelp fra fastlege, noen trenger støttekontakt, andre får hjelp fra NAV og støtte for å komme i arbeid. Det er mange tjenester der psykisk helse inngår som en del av helheten. Takk til våre ambassadører som deler sine historier med oss. 5

6 6 Psykisk helse etter et politisk ansvar

7 Psykisk helse etter et politisk ansvar 7

8 Viktige oppgaver i 2008 Økt vekt på kvalitet, tiltak rettet mot barn og unge, tiltak mot pårørende og informasjon til befolkningen er viktige stikkord for kommunene i I Opptrappingsplanens siste år oppfordres kommunene til å legge stor vekt på det kvalitative innholdet i tjenesten. Godt psykisk helsearbeid er: et helhetlig og koordinert tjenestetilbud et godt fagmiljø slik at brukerne får et kvalitativt godt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende at brukeren behandles med respekt, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å bli tatt med på råd kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner med fagfolkene og færrest mulig å forholde seg til at personer som har behov for hjelp, får hjelp at det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok både innad i organisasjonen og i presentasjonen av dette utad Fastlegens rolle i det psykiske helsearbeidet De fleste pasienter med lettere og moderate psykiske lidelser blir behandlet og fulgt opp av fastlegene. Det er også hit de fleste kommer først. Fastlegene har også medisinsk oppfølgingsansvar for de fleste pasienter med alvorlige psykiske lidelser. En viktig utfordring for fastlegene er at det settes av nok tid til arbeid med alvorlig psykisk syke. Dette betyr blant annet å kunne være fleksibel i å tilby hjelp når brukeren ber om det. Støtte til pårørende er en del av legens oppgave i denne sammenhengen. Fastlegen har en sentral rolle som medisinskfaglig koordinator. Det forutsettes at fastlegen har et nært samarbeid med andre aktører i kommunenes psykiske helsearbeid og med spesialisthelsetjenesten. Brukermedvirkning Det er viktig at det utarbeides rutiner for kvalitetssikring av brukermedvirkningen innen psykisk helsearbeid. I arbeidet med plan for psykisk helsearbeid i kommunen skal brukerrepresentasjon inkluderes. Erfaringsmessig fungerer samhandlingen mellom brukerorganisasjonene og kommunen best ved oppretting av brukerutvalg. Den ansvarlige for planarbeidet og brukerrepresentantene i den enkelte kommune vil sammen vurdere og prioritere viktige satsingsområder. 8 Psykisk helse etter et politisk ansvar

9 Kommunene satser videre Etter en ringerunde til ti ordførere og rådmenn er trenden klar: Alle ser behov for fortsatt satsing på psykisk helsearbeid, selv om det blir slutt på å øremerke midler til dette arbeidet. Jeg frykter ikke for vårt tilbud. Sunndal kommune er klar til å ta over, sier ordfører Tove-Lise Torve i Sunndal kommune. På spørsmål om det vil få konsekvenser for kommunenes tilbud til psykisk syke innbyggere at det blir slutt på å øremerke midler til psykisk helsearbeid fra og med neste år, er svaret gjennomgående at kommunene vil jobbe hardt for å unngå det. Imidlertid viser det seg at mange frykter å få dårligere råd uten øremerkede midler. Det er viktig å ha klart for seg at det ikke blir slutt på de øremerkede midlene. Disse blir videreført, men går nå inn i de ordinære rammetilskuddene til kommunene, sier Ellinor F. Major, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Normen er satt Ingen av de ti kommunene meldte om konkrete planer om å kutte i tilbud bygget opp på øremerkede midler. Samtlige ordførere og rådmenn ser behov for videre satsing, og når det fra neste år er opp til den enkelte kommunen å prioritere fordelingen av pengene, er kommunetoppene sitt ansvar bevisst. Opptrappingsplanen har lagt en god mal for kommunen. Nå er vi klare til å ta over. Derfor har det heller ingen konsekvenser for oss i Lørenskog kommune at øremerkingen av midler til psykisk helse tar slutt. Det spiller rett og slett ingen rolle. Vi vil videreføre tiltakene, sier rådmann Arne Heilemann i Lørenskog. Ordfører Tove-Lise Torve ser heller ingen grunn til å frykte at andre sektorer vil bli prioritert foran tjenester innen psykisk helsearbeid i Sunndal. Dette området var nedprioritert da øremerkingen startet, men er det ikke mer. I Sunndal har vi bygget opp gode tilbud til de psykisk syke, og er rede til å videreføre disse, sier hun. Varaordfører Christel Meyer i Hamar er enig. Ti år tilbake var psykisk helse ikke posisjonert. Nå er området synliggjort og vi trenger ikke lenger begrunne hvorfor det er et viktig satsningsfelt, sier hun. Stram økonomi Hvorvidt videre satsning vil la seg gjennomføre i praksis, stiller imidlertid mange kommuner seg spørrende til. Behovet for fortsatt satsning på psykisk helsearbeid i kommunene er stort. Nå er vi på god vei, men for at vi skal kunne fortsette å skape gode tjenester for våre innbyggere er vi avhengige av at staten følger opp og øker rammene tilsvarende, sier Meyer. Mange kommuner er inne i en økonomisk stram situasjon. Da må staten i det minste sørge for at vi får like store overføringer på rammen som vi har fått i øremerkinger, sier hun. Alle de store byene får kutt i budsjettene fra neste år. Med de utfordringene vi har for eksempel innen skole og eldreomsorg, er jeg redd også psykisk helse vil oppleve et kutt. Oftest er jeg for minst mulig øremerking for å styrke det lokale selvstyret, men ikke i denne spesielle saken. Jeg er veldig bekymret, sier byrådsleder Monica Mæland i Bergen kommune. Mæland får støtte fra ordføreren i Asker kommune når hun mener at øremerkingen burde fortsette en stund til. Jeg frykter at staten er fem år for tidlig ute med å trekke seg ut, sier Lene Conradi og utdyper: Vi trenger en fortsatt styrking av det psykiske helsetilbudet i kommunen, men jeg er redd det kan drukne i kampen om midlene. Derfor er jeg stygt redd for at slutten på øremerkede midler vil bety mindre penger til psykisk helsearbeid i kommunene fremover, sier Asker-ordføreren. Ordføreren i Eigersund kommune mener kommunene er klare til å ta over ansvaret. Jeg er generelt stolt over at vi har fått bygget opp et ganske godt tilbud innen psykisk helse i Eigersund kommune, og tenker om øremerkingen at det er på tide at vi kommuner får ansvaret for å fordele midlene der behovet er størst, sier ordfører Terje Jørgensen jr. i Eigersund. 9

10 10 Psykisk helse etter et politisk ansvar /Apeland. Foto: Finn Ståle Felberg

11 Når livet er vanskelig Psykiske problemer er vanlige. Heldigvis fi nnes det god hjelp, og for de aller fl este løser problemene seg. I tillegg er det mye man kan gjøre selv, både for å styrke egen og andres psykiske helse. Dette er de viktigste budskapene i Helsedirektoratets kampanje som starter i midten av september. Målet er økt kunnskap og åpenhet om psykisk helse i befolkningen. Det å ha noen å snakke med kan være avgjørende for håndteringen av problemene, og om man søker hjelp. For pårørende og andre som kjenner noen som sliter med psykiske problemer, kan det være vanskelig å vite hvordan man kan være en god støttespiller. Den 10. oktober er det Verdensdagen for psykisk helse. Organisasjonen Mental Helse jobber sammen med Helsedirektoratet for å inspirere til arrangementer og markeringer over hele landet i tiden rundt denne dagen. I fjor var temaet ungdom og psykisk helse, og halvparten av alle ungdoms- og videregående skoler markerte dagen. Det ble registrert rundt 1700 små og store arrangementer. I år er det den voksne delen av befolkningen som er målgruppen. Målet er å gjøre folk bedre i stand til å håndtere problemer både hos seg selv og andre. Det er også viktig at folk vet hvor de skal henvende seg hvis de trenger hjelp. Helsedirektoratet jobber i tillegg med å utvikle informasjonsmateriell og informasjon på nettsiden og oppfordrer frivillige organisasjoner til å bidra med sin kompetanse og sine nettverk for å sette psykisk helse på dagsorden. Psykisk helse etter et politisk ansvar 11

12 12 Psykisk helse etter et politisk ansvar /Apeland. Foto: Finn Ståle Felberg

13 KAMPANJEN Helsedirektoratet vil i denne kampanjen vise befolkningen at det er vanlig å få psykiske problemer, og også øke kunnskapen om hjelpetilbudet og om hva man kan gjøre for å styrke sin egen og andres psykiske helse. Annonsene skal rykkes inn i aviser, ukeblader og på ulike nettsteder til høsten. Det blir også laget fi lm. Kampanjen starter i midten av september. 13

14 l 8 ng BUP ell 1301 m, IS-1302 BOKMÅL AD/HD IS-1468 Tvangslidelser IS-1469 Rettssikkerhet IS-1467 Informasjon om psykisk helse på 17 språk Informasjon om psykisk helse på 17 språk Informasjon om psykisk helse på 17 språk AD/HD IS-1468 Tvangslidelser IS-1469 Rettssikkerhet IS-1467 BUP Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 м, английском, польском, сомалийском, Невроз оз навязчивых зчивых состояний Tvangslidelser/Obsessive-Compulsive gslidelser/obsessive-compulsive disorders disorders навязчивых lidelser 69 BUP Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 Rettssikkerhet IS-1467 Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 BUP Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 айта ateriell. ежском, английском, рани, польском, ком, сомалийском, Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 RUSSISK ть с сайта jonsmateriell. норвежском, английском, м/сорани, польском, ватском, сомалийском, ysning Невроз навязчивых состояний Tvangslidelser/Obsessive-Compulsive disorders ( Rettssikkerhet ved tvang/ Legal protection Tvangslidelser/Obsessive-Compulsive disorders ( Rettssikkerhet ved tvang/ Legal protection Rettssikkerhet ved tvang/ Legal protection ( ) FARSI e, IS-1303 forstyrrelser 470 ( ) ( ) Rettssikkerhet IS-1467 Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 oo degayaa Ka eeg qoraallada ahay luuqadaha bokmål, nynorsk, ingiriis, i boolan, punjabi, ruush, samisk, urdu iyo af fiyetnaam. Welwel Angst/Anxiety het Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 P Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 SOMALI Ka eeg qoraallada y luuqadaha bokmål, nynorsk, ingiriis, ani, boolan, punjabi, ruush, samisk, ish, turki, urdu iyo af fiyetnaam. Welwel Anxiety Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 psykisk.no Ka eeg qoraallada daha bokmål, nynorsk, ingiriis, olan, punjabi, ruush, samisk, rki, urdu iyo af fiyetnaam. Welwel Angst/Anxiety Depresjon/Depressionepression Psykose/Psychosis for voksne - hjelp i Norge Mental health care En veiviser til tjenester for mennesker med psykiske lidelser hjelp i Norge Mental health care Psykisk helse hjelp i Norge Mental health care En veiviser til tjenester for mennesker med psykiske lidelser En veiviser til tjenester for mennesker med psykiske lidelser BOKMÅL Minoriteter: Psykisk helse på eget språk Etniske minoriteter er en gruppe med økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Nå kan de bli møtt på eget språk. God informasjon er en pasientrettighet. Pasientrettighetsloven sier at pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Informasjonen skal være så god at pasienten har et tilstrekkelig grunnlag til å medvirke og ta valg om egen helse. Den må tilpasses pasientens forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Å bedre den psykiske helsen til etniske minoriteter har vært et viktig satsingsfelt under Opptrappingsplanen for psykisk helse. Blant annet har det vært jobbet mye med å bedre informasjonen ut til minoritetene. De siste to årene har Helsedirektoratet derfor utarbeidet brosjyrer om psykisk helse på 17 ulike språk. Enklere å forstå Brosjyrene forklarer i korthet hvordan helsehjelpen er organisert i Norge, og hvor man kan få hjelp for psykiske problemer. Det er også utarbeidet egne hefter med informasjon om de vanligste lidelsene som angst, depresjon, AD/HD, tvangslidelser, spiseforstyrrelser og psykoser. Totalt er det produsert 195 brosjyrer på 17 språk. På grunn av språkbarrierer er det en utfordring å få en felles forståelse mellom helsepersonell og pasient om hva psykiske lidelser er, og hvordan man kan behandle dem. Da er det godt å kunne gi pasientene skriftlig informasjon de kan ta med seg hjem, som er skrevet på et språk de forstår. En informasjonsmappe sendes ut til alle landets fastlegekontor i juni. 14 Psykisk helse etter et politisk ansvar

15 Kommuner vil forbedre nettinformasjon Interessen for å forbedre informasjonen om psykisk helse på nett, er stor blant norske kommuner. Så langt har over 250 kommuner takket ja til gratis hjelp fra Helsedirektoratet, men fortsatt gjenstår mye av arbeidet. Kommunene må selv legge inn informasjonen på sine nettsider og gjøre den tilgjengelig. Hvor langt har din kommune kommet? Helsedirektoratet har gjennomgått samtlige 430 kommuners hjemmesider, for å se i hvilken grad og på hvilken måte det gis informasjon om kommunale tjenester og tilbud innen psykisk helse. I Oslo er også sidene til de 15 bydelene gjennomgått. Hjemmesidene er vurdert ut i fra en nettbrukers ståsted, og hvor lett det er å fi nne informasjonen. Gjennomgangen viser at noen få kommuner/bydeler informerer bra, mens de aller fl este kan ta grep for å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og forståelig for brukerne. Direktoratet har derfor utarbeidet forslag til en mal for hvordan kommunene kan presentere tilbud og tjenester innen psykisk helse på sine hjemmesider. Malen omfatter både struktur, kategorier, samt tekst og innhold. En bildebase med illustrasjonsbilder er også tilgjengelig for kommunene. Interessen og engasjementet for prosjektet er stort, og stadig fl ere kommuner tar kontakt med direktoratet for bistand. For mange er det nok med å få tilgang på malen som er utarbeidet. Andre får veiledning og råd per e-post eller telefon. I noen tilfeller arrangeres det også møter med kommunene. Du fi nner mer informasjon, samt malen for hjemmeside om psykisk helse på Helsedirektoratets nettside psykisk Ønsker din kommune hjelp: send e-post til psykisk@helsedir.no Det er nå det begynner! I Lørenskog kommune har vi hele tiden sagt at det er i 2008, når Opptrappingsplanen avsluttes, at det hele begynner. Det er i årene fremover vi må bevise at vi mener alvor med å satse på bred kunnskapsformidling rundt psykisk helse, sier Lasse Stoltenberg. I Lørenskog i Akershus fylke, er det bred politisk og administrativ enighet om at informasjonsarbeid skal være et viktig satsingsområde også etter Opptrappingsplanen. Både brukere, ansatte i kommunen, pårørende og befolkningen generelt er målgrupper for kunnskapsspredningen. Opplæringspakker for ansatte For de ansatte har vi en egen opplæringspakke som blant annet inneholder fagsamlinger, kurs, kontakt med brukere og systematisk spredning av informasjon. For eksempel har vi kjøpt inn fagbøker som er delt ut til ansatte, sier Lasse Stoltenberg, leder av Prosjektet psykisk helse i Lørenskog kommune. Det er også holdt et til to folkemøter i året om psykisk helse. Gjennom disse møtene har man nådd rundt av kommunens innbyggere. For å nå bredt ut rustes også kommunens hjemmesider opp. Nettet er en viktig kanal for kunnskapsformidling. For mange brukere er det lettere å tilegne seg informasjon over internett enn ved å måtte ta direkte kontakt med noen i kommunen. Bruk av nettet er dessuten en enkel måte å nå ut til fl ere målgrupper samtidig: både brukere, ansatte, pårørende og befolkningen generelt, sier Stoltenberg. Utvide språkbruken I Lørenskog ser man informasjonsarbeidet som en nøkkel i arbeidet med å alminneliggjøre og ufarliggjøre psykiske vansker. Selv om du sliter med psykiske vansker, er vi opptatt av at du blir møtt med verdighet og kan føle deg som en vanlig samfunnsborger. For å oppnå dette må både brukere og andre ha tilgang til informasjon og kunnskap om psykisk helse, sier han. Informasjonen må være forståelig og preget av åpenhet, mener Stoltenberg. Han synes det ofte brukes et begrenset og vanskelig språk i forbindelse med psykisk helse. Vi må trene på å benytte språket slik at alle mennesker, også de som har psykiske helseplager, får respekt for oss som formidlere og seg selv som menneske. Vi må formidle kunnskaper, erfaringer, historier om det alminnelige mennesket som gjør at vi alle beholder verdighet, realisme, håp og forventning. Ved å utvikle språket og øke repertoaret av begreper vi bruker, kan vi forsterke effekten av informasjonen og vi når fl ere. Et enkelt og forståelig språk kan ha en selvhjelpende effekt overfor en bruker. Og skal politikerne kunne ta riktige beslutninger innenfor fagfeltet psykisk helse, så må de møte et språk og formuleringer som de forstår. 15

16 16 Psykisk helse etter et politisk ansvar Redaksjon, design og produksjon: Apeland Informasjon. Trykk: Allkopi

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å

Detaljer

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid?

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Kommunaldirektør Tor Åm NSH, kommuner og psykisk NSH-konferanse; Kommuner og psykisk helse, Oslo 12 februar 2007 helsearbeid, Oslo 12.2.07, Tor Åm Utfordringer

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Dagfinn Bjørgen Daglig Leder KBT Midt-Norge 30.11.2016 side nr 1 www.kbtmidt.no 30.11.2016 side nr 2 KBTs arbeidsområder

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi psykisk helse. Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet

Kommunikasjonsstrategi psykisk helse. Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet psykisk helse Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet Avklaringer Helse- og omsorgsdep har delegert til Sosial- og helsedirektoratet å følge opp Opptrappingsplanen for psykisk

Detaljer

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) 1.Om kulturen og historien

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Jubileumskonferanse: Trender og utviklingstrekk

Jubileumskonferanse: Trender og utviklingstrekk Jubileumskonferanse: Trender og utviklingstrekk Verktøy for god kvalitet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v. generalsekretær og rådsmedlem Randi Talseth Mine hatter Generalsekretær i Voksne for

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Sandro Moe Melgalvis Nettverkssamling rus/psykisk helse i Geiranger 25. mai Rus og

Detaljer

Vil gi kommunene ansvar for DPS

Vil gi kommunene ansvar for DPS Vil gi kommunene ansvar for DPS Helsedepartementet ønsker bedre samhandling og koordinering i helsesektoren og vil prøve ut en reorganisering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykologforeningen er

Detaljer

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap V/ Ordfører Kjell Neergaard Friskliv i Kristiansund Hvorfor ville kommunen ha Frisklivssentral? Vi kom dårlig ut på Folkehelseprofilen - mange røykere - stor

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag Oppfølging etter kommunebesøk Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten 2018. Fylkesmannen i Trøndelag Metode Dialogmøter med 47 kommuner Fordelt på 11 møter med i underkant

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

«Noe å snakke om...?» Overordnet informasjonsstrategi

«Noe å snakke om...?» Overordnet informasjonsstrategi «Noe å snakke om...?» Overordnet informasjonsstrategi God psykisk helse er ingen selvfølge Alle møter motgang - i en eller annen form - en eller annen gang i livet. God psykisk helse er viktig for å håndtere

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

De viktigste resultatene for voksne

De viktigste resultatene for voksne De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017 Pakkeforløp for psykisk helse og rus September 2017 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende forløp 2 Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Et forsøk på å erstatte en statssekretær

Et forsøk på å erstatte en statssekretær Et forsøk på å erstatte en statssekretær Hvorfor ny opptrappingsplan Fortsatt mange utfordringer knyttet til: - Økt alkoholkonsum blant utvalgte grupper, spesielt blant kvinner og eldre - Vedvarende høye

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Til barn og unges beste. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Kort presentasjon av

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Time kommune. «Trygg og framtidsretta»

Time kommune. «Trygg og framtidsretta» Time kommune «Trygg og framtidsretta» Faglig argumentasjon for gode tjenester med en politisk snert Hva er gode tjenester? Recoveryorientert Hva er viktig for deg? Diagnose eller funksjonsnivå? Politisk

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer