Avhengighet i et (nevro)psykologisk perspektiv. Merete Glenne Øie Psykologisk Institutt UiO Sykehuset Innlandet HF m.g.oie@psykologi.uio.

Transkript

1 Avhengighet i et (nevro)psykologisk perspektiv Merete Glenne Øie Psykologisk Institutt UiO Sykehuset Innlandet HF m.g.oie@psykologi.uio.no

2 Avhengighet er et komplekst begrep: Predisponerende, utløsende og vedlikeholdene faktorer Biologisk/fysiologisk Psykologisk (tilknytningshistorie, emosjonell belastning/traumer, læring, personlighetstrekk, psykisk lidelse, nevropsykologi, kjedsomhet, identitet, mestring, belønning, stress reduserende, fjerner psykiske plager/bivirkninger medisiner, søvn, skam/isolasjon, «komme på plass», «bli seg selv», «slappe av» og «få en time-out», økt energi, følelse av kontroll, holde seg våken for å forsvare seg og slippe mareritt, osv.) Sosiale/miljø forhold

3 Hvorfor gjør heroin deg avhengig på gata, men ikke på et sykehus? Alt vi tror om avhengighet er feil, mener forfatter Johann Hari (Dagbladet, 9/9-15)

4 Hva predikerer at man mestrer å være rusfri etter å ha vært rusavhengig? Lite forskning

5 Sentrale faktorer som bidrar til bedring hos mennesker med ROP lidelser Sosialt nettverk/sosial støtte Hjelp til psykiske vansker Mestringsopplevelser Å ha en meningsfull hverdag (tilhørighet og stabilitet i hverdagen) Hser, 2007; Sobell et al., 2000; Alverson et al 2001; Ness et al., 2014; Øjesjø et al., 2000

6 Hva vet vi om sammenhengen mellom psykiske vansker og rusavhengighet?

7

8 Psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet I et klinisk utvalg med rusmiddelavhengighet i Norge hadde 90% minst en rus uavhengig psykisk lidelse (Langås et al., 2011) Bare 35% hadde fått vurdering i forhold til psykisk helse

9 Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser Personlighetsforstyrrelser Angst Depresjon Bipolar lidelse Schizofreni ADHD PTSD Se nasjonale faglige retningslinjer

10 Hva er viktig for at man skal utvikle en sunn psykisk helse?

11 Trygge omsorgspersoner viktig for utvikling av sunn psykisk helse og for å takle stress Emosjonelt tilgjengelige foreldre (varme/trygghet/sensitivitet) Forutsigbare foreldre, «positiv kontroll» Stabilt tilsted foreldre Stiller krav/forventninger som er tilpasset det individuelle barnet, hjelper til å lage «grunnmuren» (Karreman et al., 2006, 2008; Spinrad et al., 2007)

12

13 Det limbiske system er senter for følelsene

14 Hvordan lærer vi å sette ord på følelser?

15 Trygg tilknytning mellom omsorgsperson og barn fremmer tillit og evne til selvtrøst Gjentatt positiv erfaring med omsorgsperson lagres i det implisitte hukommelsessystemet som en forventning om å bli ivaretatt Usikker tilknytning senker angstterskelen

16 Overlevelsehjernen vs Læringshjernen Overlevelseshjernen blir fiksert i en automatisk, ubevisst skanning for fare og trussel/fare Kronisk bekymring for det uforutsigbare Sårbarhet for psykiske lidelser og rusmisbruk

17 Rus? Rusen som den «trygge basen» og emosjonsregulerer?

18 «Top-down» og «Bottom-up»

19 KOGNISJON= tankeprosesser Tenkningens prosesser vs tenkingens innhold Kognitiv svikt ofte et usynlig handikap

20 Kognitive funksjoner skårer kan påvirkes av mange forhold kroniske eller tilstandsavhengige Psykisk lidelser Utviklingsforstyrrelser (ADHD, Autisme) Rusmidler Bivirkning av medisiner Søvnvansker/tretthet/søvnapne Lærevansker/dysleksi Stress/traumer (PTSD) Fatigue Smerter Nevrologiske lidelser (epilepsi, MS, Parkinson, hjerneslag) Hjerte- karlidelser Ervervede hjerneskader/minimal hjerneskade Kosthold- B12 Stoffskiftesykdommer og diabetes Alderdom/demens Understimulering

21 Effect size Kognitiv funksjonsnedsettelse ved psykiske lidelser og rusmisbruk Mental retardation (n=223) Organic personality disorder (n=135) Schizophrenia (n=169) Antisocial personality disorder (n=222) Schizophreniform disorder (n=30) Post-traumatic stress disorder (n=111) 0 Weiser et al., 2004 Diagnostic group Schizotypal personality disorder (n=78) Histrionic personality disorder (n=141) Narcissistic personality disorder (n=3938) Dependent personality disorder (n=3642) Drug abuse (n=29) Affective disorder (n=97) Dysthymia (n=244) Somatoform disorder (n=95) Obsessive compulsive disorder (n=73) Anxiety disorder (n=693) Adjustment disorder (n=417) Obsessive compulsive personality disorder (n=96)

22 Kognitiv funksjon har betydning for å stille krav tilpasset den enkelte og for nytten av behandlingen/rehabiliteringen

23 Frontal lappen og fornuften utvikles senere enn følelsene- ferdig modnet i slutten av 20 årene

24 Frontallappen = «hjernens direktør» Viktig for selvregulering av atferd, følelser og kognisjon (fornuft)

25

26 Menneskehjernen krever mange år før den er moden og er svært sårbar for negativ påvirkning

27 Sensitive perioder i hjerneutvikling

28 Hjernen er bruksavhengig Hjernen og kognitive funksjoner utvikles og formes primært gjennom sikker, forutsigbar, stimulerende, og responsiv interaksjon mellom foreldre og barn (Nordanger og Braarud, 2014)

29 Hjernen er formbar hele livet Hjernens plastisitet ser ut til å avta fra 8-10 årsalderen, men fortsetter inn i voksen alder (Gjærum, 2002).

30 Selvregulerings funksjoner (eksekutive funksjoner) Arbeidsminne Inhibisjon (impulskontroll) Mental fleksibilitet Planlegging

31 Eksekutiv funksjoner (EF) Man kan ta dårlige valg (redusert EF) tross normal IQ Vanskene vises ofte ikke i strukturerte omgivelser- man kan lett bli overvurdert av andre i forhold til hvordan man vil klare seg i hverdagen

32 Eksekutive funksjoner Arbeidshukommelse Holde informasjon «online» i sekunder Koble tanker og følelser, koble årsak og virkning og lære av feil For eksempel viktig for å huske på det du skal si mens en annen snakker Huske beskjeder, få med deg det du leser osv

33 Eksekutive funksjoner Inhibering av automatisk respons/kognitiv kontroll Undertrykke dominante, automatisk responser Undertrykke følelser Undertrykke atferd

34 Inhibisjons vansker Jeg hadde ikke tenkt å ruse meg, og forstår ikke hvorfor jeg plutselig gjorde det Jeg klarer ikke å motstå fristelser

35 Eksekutive funksjoner Kognitiv fleksibilitet/hurtig bytte mellom ulike atferder/omstillingsevne Løse problemer på nye måter Forandre atferd- lære nye rutiner/vaner

36 Rusmidler kan svekke eksekutive funksjoner

37

38 Kognitiv svikt ved kronisk cannabisbruk Effekt på kognisjon varer 2-3 uker etter inntak (Tveit og Karlsen, 2010) De som røyker mye hasj og som begynte i tenåringene mistet åtte IQ-poeng når de er 38 år, sammenlignet med da de var 13 år gamle (Meier at al., 2012,PNAS)

39 Redusert kognisjon hos rusmisbrukere kan også være en følge av: Overdose med hypoksi Alkoholmisbruk Vold med medfølgende hodetraumer Dårlig ernæring

40 Rusmisbruk og kognitive funksjoner Forskning viser at rusmidler kan medføre både kortsiktige og langsiktige effekter på kognitive funksjoner Rusmidler kan svekke flere kognitive funksjonsområder. (Solowij et al, 2002; Ornstein et al., 2000; Thomasius et al., 2006; Verdejo- García, og Pérez-García, 2007).

41 Hvordan behandle «Top-down» og «Bottomup» vansker?

42 Tiltak ved emosjonsreguleringsvansker Innsiktsorientert tilnærming kan ha begrenset verdi hvis problemene først og fremst sitter i emosjonshjernen og ikke i fornuft hjernen Andre regulering i store doser viktigt: gjentagelser over lang tid på arenaer hvor personene gjør sine daglige samspillserfaringer

43 Eksempler på hvordan roe ned «Bottom-up systemet» Musikk terapi Yoga/meditasjon Fysisk aktivitet

44 We suggest that mindfulness training is associated with top down emotion regulation in short-term practitioners and with bottom up emotion regulation in long-term practitioners

45 Hvorfor kognitiv utredning ved rusmisbruk? Kartlegge ressurser og vansker og tilpasse behandlingen Hjelpe personen, pårørende, behandlere, NAV osv å forstå personens vansker med funksjon i dagliglivet

46 Behandling ved kognitive vansker 1. Kartlegging først (psykisk lidelse/traumer/kognisjon) 2. PSYKOEDUKASJON til personen selv, famille og arbeidsplass 2. Redusere faktorer som kan gi kognitive vansker (rus, søvnvansker, stress, kosthold, angst/bekymringer, smerter..) 3. Tilrettelegging av forhold hjemme/på skole/arbeidsplass/andre steder 4. Hjelpemidler/kompensering 5. Realistiske krav 6. Kognitiv trening

47 Recovery- hvem er det som blir den «trygge basen» etter utskrivelse og når personen ikke bruker rusmidler? Sosial støtte av ikke misbrukende nettverk? Hvem er der om kvelden når du plutselig er «5 år» i følelsene? Hvem gir store doser med trygghet og forutsigbarhet over tid? Hvem kan du ringe uansett når på døgnet? Hvem gir deg råd og hjelp om gode rutiner OVERE TID og i passe tempo? Hvem kjenner din historie og kan minne deg på når det er en dårlig periode at du også har hatt bedre dager? Hvem kan hjelpe deg å være hjernens direktør? Hvem hjelper deg slik at du kan bruke de kognitive ressursene du har i hverdagen?

48 Hvor er fokuset på kognitive funksjoner ved ROP lidelser i de nasjonale retningslinjene for rusbehandling?

49

50

51

52 Konklusjon Hjernen endres med erfaring og er mer plastisk enn vi tidligere trodde Stabile og trygge relasjoner har positiv effekt på hjernefunksjon Nevropsykologiske vansker er ofte til stede ved psykiske lidelser og rusmisbruk, og nevropsykologisk funksjon bør kartlegges og legges til rette for så tidlig som mulig Nevropsykologiske ressurser må vektlegges- dette er viktig for å gi personen mestringsopplevelser og bedret selvtillit