Avdeling akuttpsykiatri 2014 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

Transkript

1 Avdeling akuttpsykiatri 2014 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Akershus universitetssykehus HF Sykehusveien 25 Telefaks: Org.nr: LØRENSKOG Nordbyhagen E-post: Web:

2 Innhold 1. DIVISJON PSYKISK HELSEVERN 3 2. AVDELINGENS ORGANISERING 3 3. AVDELINGENS RAMMEBETINGELSER OG DRIFTSDATA 4 4. AVDELINGENS PASIENTTILBUD Innleggelse, utredning og behandling Mottak Psykoseseksjoner og Affektive seksjoner Videre pasientforløp etter AKU 6 5. KOMPETANSE - FAGLIG UTVIKLING 7 6. UTVIKLINGSOMRÅDER I AKUTTAVDELINGEN 8 Side 2 av 8

3 1. Divisjon psykisk helsevern Divisjon psykisk helsevern har åtte avdelinger og dekker et befolkningsområde med ca innbyggere. Divisjonen er organisert i følgende avdelinger: Avdeling spesialpsykiatri (ASP) Avdeling alderspsykiatri (ALP) Avdeling rus og avhengighet (ARA) Avdeling voksenhabilitering (VHAB) Avdeling barn og unge psykisk helse (ABUP) Avdeling akuttpsykiatri (AKU) Avdeling distriktspsykiatrisk senter (DPS) Avdeling FOU 2. Avdelingens organisering Øyeblikkelig hjelp og god behandling til kritisk syke pasienter er en av sykehusets fem hovedretninger i strategiske utviklingsplan Det er definert tre hovedmål for avdelingens organisering: 1. Optimal kvalitet i pasientbehandlingen fra innkomst til utskrivning 2. Systematisert kompetanseutvikling 3. Optimal drift i henhold til gitte rammer Avdeling akuttpsykiatri har organisert sitt pasienttilbud med spesialist i front og fagdifferensierte seksjoner. Avdelingen har 71 senger og yter øyeblikkelig hjelp etter forskrift til hele opptaksområde. Psykiatrisk behandling består i hovedsak av terapi og medikamentell behandling. Akuttavdelingen har i tillegg spesielle rammer i form av lukkede seksjoner og mulighet for skjerming. Ved innleggelse i akuttavdelingen skal det være et klart behov for de rammene vi kan tilby. Strenge rammer fratar pasientene normal livsfungering. Der det ikke er behov for akuttavdelingens rammer skal psykiatrisk behandling tilbys på et lavere omsorgsnivå. Avdelingssjef Enhet for liaison- og konsultasjon spsykiatri Stab, fag og kvalitet Mottaksseksjon 12 senger Affektiv 1 13 senger Inkl. ECTenhet Affektiv 2 10 senger Psykose 1 12 senger Psykose 2 12 senger Psykose 3 12 senger Seksjon behandlere Side 3 av 8

4 Avdelingen har i tillegg til sine døgnplasser også en konsultasjons- og liaisonenhet som yter tjeneste til de somatiske avdelingene i sykehuset. Enheten gjør vurdering/utreding av pasienter som blir innlagt ved somatisk akuttmottak etter episode med villet egenskade eller selvmordsforsøk. I tillegg skal enheten bistå de somatiske avdelingene der psykiske faktorer/lidelser skaper vansker eller forhindrer utredning, behandling eller rehabilitering av pasienter som er innlagt i sykehuset. Denne enheten har pr i dag 3 spesialister i psykiatri og en spesialsykepleier. 3. Avdelingens rammebetingelser og driftsdata Det arbeides kontinuerlig med å sikre optimale driftsforhold i avdelingen. Det er utarbeidet rutiner som sørger for å ivareta behov for best mulig samhandling om pasientflyt. Aktuelle driftsparametre gjennomgås månedlig for å sikre at ressurser brukes hensiktsmessig og at alle pasienter får likeverdige tjenester uavhengig av hvilke seksjon de blir innlagt i. Som del av den løpende driften møtes avdelingens ledelse hver morgen og gjennomgår siste døgns innleggelser. Det avklares da videre behov og kapasitet. På denne måten oppnår avdelingen større forutsigbarhet og mindre sårbarhet i perioder med økt trykk. Driftsdata 2013 Antall innlagte årlig (plantall 2200) 2149 Andel utskrevet < 1 døgn 28,3 % Andel utskrevet 1 2 døgn 15 % Andel utskrevet direkte fra mottak 44 % Gj.snittlig liggetid (dager) 5,3 Liggetid mottak 0,9 Liggetid psykoseseksjoner 9,2 Liggetid affektive seksjoner 7,1 Beleggsprosent (plantall 85 %) 61 % Andel tatt i mot på tvang 31 % Antall ansatte i hele årsverk 230 Budsjettramme Som vist av tabellen ferdigbehandles gjennomsnittlig 44 % av pasientene i mottak. En stor andel av disse pasientene kommer tilbake til optimalt behandlingsnivå og unngår dermed unødig institusjonalisering. Effekten av dette er bedre tid til utredning og behandling av pasientene som trenger videre innleggelse i de øvrige seksjonene i akuttavdelingen. Side 4 av 8

5 4. Avdelingens pasienttilbud Avdelingen har definert følgende hovedmål i pasientbehandlingen: best mulig akuttbehandling på rett omsorgsnivå til rett tid I alle behandlingsforløp i avdelingen tilstrebes det å ha fokus på hovedmålet, slik at behandlingsmålet for pasienten under oppholdet ikke forsvinner. Hvert døgn skal defineres og ha et behandlingsmål og en mening. Det krever personell som tenker akutt med et godt klinisk blikk. Pasientenes behandlingsbehov skal avklares og vurderes kontinuerlig i henhold til rammer og struktur. 4.1 Innleggelse, utredning og behandling Det er definert felles faglig innhold i de differensierte seksjonene som skal være førende for alle som arbeider i avdelingen Mottak Vurderinger: Mottak av nyankommet pasient med spesialistvurdering innen 24 timer. Vurdering av riktig behandlingsnivå og vurdering av juridiske formalia Fokus på status presens inklusiv volds-/suicidrisiko vurdering, barnekartlegging og sosialkartlegging Utredning/diagnostikk: Blodprøvescreening og somatisk undersøkelse, samt eventuell videre undersøkelser som CT/MR-caput, EEG; EKG osv Ruskartlegging med eventuelt rusmiddeltesting Strukturerte utrednings- og kartleggingsverktøy Miljøobservasjoner Behandling: Fokus på ferdigbehandling av rusutløste tilstander og krisereaksjoner Miljøterapeutiske tiltak Igangsetting og/eller optimalisering av medikamentell behandling Sosialfaglig arbeid Familie-/barnesamtaler Psykoseseksjoner og Affektive seksjoner Vurderinger: Kartlegging og kontinuerlig vurdering av symptomer samt diagnostisk avklaring Utredning/diagnostikk: Innhente psykiatrisk sykehistorie, informasjon fra eksterne behandlere og komparenter Gjennomgang av sykehistorie og journal (klinikk) Målrettede miljøobservasjoner Strukturert diagnostisk utredning og kartleggingsverktøy (MADRS, SCL-90, BDI, SIPS, PANSS, WAIS, SCID II, MINI) Side 5 av 8

6 Vurdere videre behandlingsbehov/henvise videre Kontinuerlig fokus på psykiatrisk status presens Behandling Samtaler/samtaleterapi med psykiater, psykolog og miljøpersonell Systematisk miljøterapi og miljøobservasjoner Medikamentell behandling Etablere rammer og struktur som fremmer tilfriskning (aktivisering, fysioterapi, stimulibegrensning, reetablere struktur og funksjon) Støttesamtaler samt psykoedukasjon Familie og evt barnesamtaler, sosialfaglig arbeid Elektrostimulerende behandling (ECT) Praktisk bistand til pasienter og pårørende ved sosionom 4.2 Videre pasientforløp etter AKU Hvilke pasienter søkes videre til DPS døgn og poliklinikk: Behov for videre opptrapping medikamentell behandling/bytte av medisiner Behov for ytterligere utredning/observasjon Behov for videre rammer/struktur samt etablere/opprettholde kontakt med 1. linjen Anoreksipasienter med behov for døgninnleggelse Hvilke pasienter søkes videre til avdeling spesialpsykiatri (ASP): Nysyke til utredning Pasienter med kompliserte og sammensatte psykiske lidelser Alvorlige personlighetsforstyrrelser Rusutløste psykoser med mistanke om underliggende alvorlig sinnslidelse Pasienter med behov for videre utredning og/eller diagnostisk revurdering Pasienter med høy voldsrisiko/sikkerhetspasienter Pasienter med alvorlig bipolare lidelse Pasienter med rehabiliteringsbehov, og som venter på effekt av medisiner og/eller tilbakeføring til kommune Anoreksipasienter med behov for døgninnleggelse på TPH Side 6 av 8

7 5. Kompetanse - faglig utvikling Fagutvikling innebærer å omsette eksisterende kunnskap i praksis for å forbedre utredning og behandling slik at kvalitet og behandlingseffekt øker For å sikre høy kompetanse hos våre medarbeidere har avdeling akuttpsykiatri etablert kompetanseutviklingsprogrammet Ahus-skolen akuttpsykiatri. Denne består av 22 undervisningsemner innen psykiatri, se under. For å sikre felles struktur og innhold har alle temaene vært undervist i fellesundervisning. Forelesningene er lagt inn på fellesområdet slik at alle medarbeidere har tilgang til undervisningsmaterialet. Undervisningen videreføres som internundervisning ukentlig i hver seksjon og kontinueres. Definerte temaer innen akuttpsykiatri og felles undervisning skal sikre at også alle nye medarbeidere raskt vil få innføring i avdelingens faglige profil. Leger i spesialisering vil også gjennom Ahus-skolen i større grad sikres et enhetlig opplæringsopplegg innen akuttpsykiatri som del av spesialistløpet. Tilsvarende vil også gjelde andre helseprofesjoner. Det er et mål at avdelingens kompetansehevingsprogram på sikt kan medføre en formell sertifisering av de ansatte. Temaliste Ahus-skolen: 1. Angst 2. Depresjon 3. Bipolar lidelse 4. Schizoaffektiv lidelse 5. Psykoselidelser 6. PTSD 7. Dissosiasjon 8. Personlighetsforstyrrelser 9. Suicidalitet 10. Vold 11. Lovgivning 12. ECT 13. ROP; Rus og psykiatri 14. Miljøterapi 15. Barn som pårørende 16. Etikk 17. Psykofarmaka 18. Somatiske differensialdiagnoser 19. Terapiformer 20. Utredningsverktøy /scoringsverktøy 21. Utviklingsforstyrrelser (ADHD, Asberger, PU) 22. Transkulturell psykiatri I tillegg til intern opplæring sikres avdelingen videre kompetanseutvikling gjennom deltakelse i aktuelle kurs og konferanser nasjonalt og internasjonalt. Avdelingens kurs- og utdanningskomité vurderer hvilke konferanser det et ønskelig med deltakelse på. Det er et uttalt mål ytterlig å fremme aktuell forskning i akuttavdelingen og legge til rette for videreog etterutdanning samt masteroppgaver. Side 7 av 8

8 6. Utviklingsområder i akuttavdelingen Avdelingen har årlig satsningsområder. Sentralt i 2013 var forebygging av selvmord i akuttavdelinger. Avdelingen deltok i denne forbindelse i Nasjonal sikkerhetskampanje og fokusområdet vil kontinueres i Videre satsingsområde i 2014 vil være miljøterapi. Det er nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe som i løpet av våren skal utarbeide modell for miljøterapi i akuttpsykiatri. Hensikten er å optimalisere tverrfaglig akuttbehandling 24/7. Videre utvikling av akuttavdelingen må ses i sammenheng med divisjonens drift i sin helhet. Det bør lages oversikt over hvilke pasienter som får tilbud hvor i divisjonen, hvor langt opphold de får, hvilken behandling, m.v. En må videre arbeide med å synliggjøre hvilke pasientgrupper som primært kan få behandling i 1. linjen. Dette forutsetter videre samarbeid med aktuelle bydeler og kommuner. Utviklingsområder: Øke kapasitet på psykosebehandling på høyt omsorgsnivå Bedre oversikt og plan for pasienter med mange reinnleggelser Bedre skjermingskapasitet/areal Helhetlig retningslinjer for hvor vi behandler ulike pasientgrupper i avdelingen og i divisjonen. Økt fokus på liggetid og belegg Utskrivningsklare pasienter og oppgavefordeling mellom tjenestenivåene Side 8 av 8