Bipolare Lidelser og Rusbruk Rusforum Nordland
|
|
- Unni Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bipolare Lidelser og Rusbruk Rusforum Nordland Psykologspesialist/stipendiat Elin Wullum, Helgelandssykehuset, Rusavdelingen/NTNU, Det medisinske fak.
2 Hva er bipolar lidelse? Tidligere kalt manisk-depressiv lidelse Kronisk psykisk lidelse som i perioder fører til unormalt store svingninger i en persons stemningsleie og humør, aktivitets- og energinivå
3
4 Utbredelse Man regner at mellom 1 og 1,6 prosent av verdens befolkning har bipolar I lidelse. Norske tall noe mer konservative: inntil 1% av befolkningen har en bipolar I lidelse. Tar man med de som har lettere varianter, som bipolar II (2%) og syklotymi, kommer man opp i mellom 5,5 og 7,7 prosent. Grovt sett rammes like mange menn som kvinner, og lidelsen rammer personer fra alle samfunnslag.
5 Diagnose F3O Manisk episode: personen har en manisk eller hypoman episode, men aldri tidligere har hatt mani, hypomani, depresjon eller blanda episode. Dersom personen senere får en slik episode, skal diagnosen endres til bipolar lidelse. F Bipolar lidelse type I: personen har hatt mer enn en episode med depresjon, mani, hypomani eller blanda episode, og en av disse har vært mani. F31.8 Bipolar lidelse type II: personen har hatt depressive og hypomane episoder, men aldri mani. Utvikler pasienten senere mani, skal diagnosen endres til bipolar lidelse type I. F31.9 Uspesifisert bipolar lidelse: personen har stemningssvingninger som ikke oppfyller diagnostiske kriterium for andre bipolare lidelser fordi symptomene enten er for få eller for kortvarige, og der symptomene og funksjonsnedsettelsen ikke kan forklares bedre med andre psykiske lidelser. F34.0 Syklotymi: personen har varig ustabilitet i stemningsleiet med mange milde depresjoner og milde oppstemte episoder. Symptomene er ikke alvorlige eller langvarige nok til at kriteriene for bipolare eller depressive lidelser er oppfylt.
6 Forløp/utvikling av bipolar lidelse Debutalder Tidlig debut, ofte seint i tenåra (Hirschfeld 2003, Morken 2009, Larsson 2010), men kan også bryte ut senere. Studier fra USA og Norge: Ca. 20% av personer med bipolar lidelse debuterte før 13 år, og mellom % debuterte mellom 13 og 19 år (Post 2008, Morken 2009).
7 Det tar ofte 10 år fra de første tegn/symptomer på bipolar lidelse erfares, til riktig diagnose er satt og behandling igangsatt. KUNNSKAP!
8 Forløp/utvikling av bipolar lidelse Individuelle variasjoner Alvorlighetsgrad, varighet av episoder og type av episoder varierer fra person til person Noen har flere manier, andre flere depresjoner, andre har like mange av hver Lengden på de stemningsstabile fasene varierer også fra person til person
9 Global Understanding of Bipolar Illness Mania Recovered Mixed Hypomania New Subsyndromal Roughening Episode Subsyndromal Continued Symptomatic Depression 8 Basic Clinical States
10 Hurtigsvingende type (forløp) 1 av 8 personer med bipolar lidelse har Rapid Cycling Mest alvorlige formen for bipolar lidelse Fire eller flere episoder i året Kan svinge med dagers/timers mellomrom Symptomer kan for noen være alvorlig irritabilitet, impulsivitet og ukontrollerbare raserianfall Halvparten kan utvikle Rapid Cycling uten adekvat behandling Høyere risiko: Misbruk av alkohol eller tidligere rusmisbruk Førstegradsslektninger med rapid cycling
11 Alvorlig psykisk lidelse På grunn av konsekvensene daglig fungering (funksjonstap) det sosiale / nære relasjoner utdanning og arbeidsevne privatøkonomi På grunn av selvmordsfaren I depressive faser er selvmordsfaren 35 ganger høyre enn i resten av befolkningen Og på grunn av.
12 Komorbiditet Pasienter med bipolare lidelser har ofte også Angstlidelser (periodisk) Søvnforstyrrelser Alkoholproblemer/rusmisbruk Oppmerksomhetsforstyrrelse (periodisk) Migrene Spiseforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser
13 Omfang alkoholmisbruk blant pasienter med bipolar lidelse Undersøkelse av polikliniske pasienter: 42% av bipolar I og 25% av bipolar II hadde omfattende alkoholmisbruk (Post et al. 2003)
14 Utfordringer ved bipolar lidelse Få pasientene til å ta i mot og følge behandling Til tross for god farmakologisk behandling er det mange pasienter som: Får tilbakefall Har betydelige symptomer i euthym fase (over 50% iflg Gitlin, M.J. (AmJPsych 1995;152;1635) Har tilleggslidelser som angst, søvnvansker og rusmisbruk
15 Differensialdiagnostiske utfordringer Unipolare lidelser ADHD Ustabil personlighetsforstyrrelse Antisosiale/narsissistiske trekk PTSD Dissosiative tilstander Ruslidelser og medikamentutløste tilstander, samt somatiske tilstander
16 Differensialdiagnostikk Pågående i hypomane perioder, hyperseksuell Insensitiv, overkjørende Aggressiv hvis stoppes Implikasjoner av intelligens og kreativitet Periodevis dysforisk (obs blandingstilstand) Fare for feildiagnose: Narsissistisk personlighets forstyrrelse Antisosial personlighetsforstyrrelse
17 Ubehandlede former for bipolar lidelse kan forveksles med ustabil personlighetsforstyrrelse. Feiltolkes som: Rapid cycling og interpersonlige problemer Blandingssymptomer Ustabil med overidealisering / devaluering Affektiv ustabilitet og impulsivitet Stoff som selvmedikasjon m. Komplikasjoner Anhedoni Krevende, evnt. truende adferd Tomhet
18 Hvorfor diagnostisere? Kvalitetssikring - utløser adekvat behandling Utløser trygderettigheter Fagterminologi - forenkler kommunikasjon Bidrar til å forklare tidligere atferd (også rusatferd) Diagnostisering av nye episoder/varselsymptomer kan predikere russprekk /risikosituasjoner
19
20 Diagnostiske kriterier: Hypomani og mani Hypoman enkeltepisode A. Hevet eller irritabelt stemningsleie i minst fire dager B. Minst tre av følgende symptomer: Økt aktivitet eller rastløshet Økt taletrang Konsentrasjonsvansker eller lett distraherbar Nedsatt søvnbehov Økt seksuell energi Kjøpetrang, overmodig atferd Økt selskapelighet, overfamiliær Manisk enkeltepisode A. Oppstemthet, eksaltasjon eller irritabilitet i mer enn en uke (eller sykehusinnleggelse) B. Minst tre av følgende symptomer (fire hvis stemningsleiet preges av irritasjon): Hyperaktivitet, rastløshet, uro Taleflom/talepress Tankeflukt Hemningsløs atferd Nedsatt søvnbehov Økt selvfølelse, grandiositet Distraherbarhet Hensynsløs, uansvarlig atferd Økt sexdrift
21 Mani og hypomani: Likheter og forskjeller Likheter: Symptomatologi Hevet stemningsleie, oppstemthet Mer energi - økt fysisk og psykisk aktivitet, både med hensyn til mengde og hastighet Forskjeller: Alvorlighetsgraden I hvilken grad tilstanden fører til nedsatt funksjon Hvorvidt atferden gir alvorlige konsekvenser i daglig fungering, økonomisk, yrkesmessig og sosialt/relasjonelt
22 Tankeprosesser: Tankene går fortere Mengden av ideer og planer øker Økt distraherbarhet Problemer med å fokusere på det som er relevant Tanker Følelser Følelser: Oppstemt, euforisk Glad, lykkelig Selvsikker Irritabel Tankeinnhold: Hva blir man (overdrevent) opptatt av? Hvordan endres holdninger til seg selv og andre? Overoptimisme Grandiositet (får fritt utløp) Mistenksomhet Kognitive feiltolkninger Atferd Atferd: Mer energi, rastløshet Aggressiv, kjærlig eller spøkefull i upassende situasjoner Taletrang Kjøpetrang og hemningsløst pengeforbruk Går i gang med ekstravagante og ugjennomførlige planer og prosjekter Alkohol og rusmisbruk Søvnforstyrrelse lite behov for søvn
23 Mani med psykose 1. Overdreven selvfølelse og grandiositet 2. Distraherbarhet og taletrang 3. Irritabilitet og mistenksomhet 4. Krevende og vedvarende fysisk aktivitet 5. Likegyldig holdning til mat, drikke og personlig hygiene kan utvikle seg til vrangforestillinger kan bli uforståelig for andre kan utvikle seg til forfølgelsesideer (paranoid) kan resultere i aggresjon eller vold kan gi en farlig grad av dehydrering og selvforsømmelse
24 Depresjon: Diagnostiske kriterier A. Generelle kriterier oppfylt (2 uker) B. Kjernesymptomer: 1. Depressivt stemningsleie 2. Interesse- eller gledesløshet 3. Energitap som fører til tretthet og redusert aktivitet Antall kjernesymptomer: Mild og moderat depresjon = 2 Alvorlig depresjon = 3 Tilleggssymptomer: Mild depresjon - minst 2 Moderat depresjon minst 4 Alvorlig depresjon minst 5 Redusert selvfølelse og selvtillit Skyldfølelse og selvbebreidelser Planer om eller utføring av selvskade eller suicid Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Agitasjon eller hemning Søvnforstyrrelse Appetitt eller vektendring
25 Tankeprosesser: Følelser: Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Selektiv hukommelse og oppmerksomhet Husker best og fokuserer mest på det som er negativt Tanker Følelser Nedstemt/trist Lav selvfølelse/ selvtillit Skyldfølelse og selvbebreidelser Skam Tankeinnhold: Hva blir man overdrevent opptatt av? Hvordan endres holdninger til seg selv og andre? Negativt fokus Bekymringer/grublerier Kognitive feiltolkninger Tolker egne prestasjoner og andres intensjoner i negativ favør Selvmordstanker Atferd Atferd: Lite energi Søvnforstyrrelse økt søvnbehov Apati eller agitasjon Appetitt- eller vektendring Alkohol- og rusmisbruk Isolasjonstendens
26 Blandet tilstand/episode Episode med blanding av eller rask veksling mellom maniske/hypomane og depressive symptomer Når begge symptomgrupper er fremtredene i det meste av sykdomsepisoden Aktuell episode har vart i minst to uker Eksempler: Depressivt stemningsleie ledsages av/eller samtidig overaktivitet og taletrang som varer i dager eller uker (agitert depresjon) Manisk stemningsleie, agitasjon og grandiositet ledsages av/eller samtidig tap av energi og libido Symptomene på depresjon og mani/hypomani veksler fra dag til dag, eller fra time til time
27 Årsaker til bipolar lidelse Gener (arv) Biologiske faktorer Utløsende faktorer (miljø)
28 Gener (arv) Gener (arv) Biologiske faktorer Bipolare lidelser går igjen i familier Familie-, tvilling- og adopsjonsstudier viser høy grad av arvelighet for bipolar lidelse Utløsende faktorer (miljø) Høyere risiko (ca. 20%) for å utvikle bipolar lidelse hvis en eller flere førstegradsslektninger (foreldre eller søsken) har diagnosen bipolar lidelse Men å ha det i genene betyr ikke nødvendigvis at man utvikler lidelsen. Arver en genetisk/biologisk sårbarhet
29 Biologiske faktorer Gener (arv) Biologiske faktorer Utløsende faktorer (miljø) Funksjonssvikt I de limbiske strukturer Områder i hjernen som regulerer følelser og stemning
30 Funksjonssvikt = Forstyrrelse i kommunikasjon mellom hjerneceller, dvs. overføringen av signaler mellom nerveceller Ubalanse i regulering: Over/underproduksjon av visse signalstoffer og hormoner Ubalanse i nedbrytning av signalstoffer og hormoner i hjernen
31 De limbiske strukturer Funksjonssvikt i amygdala Sentral i regulering av emosjoner/følelser Endringer i stemningsleie knyttes til endringer av aktivitet i amygdala (men også andre deler av hjernen) Amygdala spiller også en rolle for læring og hukommelse Kobler følelser og stemningsleie til det man lærer og husker Amygdala sentral ved angst og stress Ved akutt og kronisk stress øker nivå av stresshormoner i amygdala
32 De limbiske strukturer Funksjonssvikt i hippocampus Har med kognitive funksjoner å gjøre (læring og hukommelse) Bearbeider store informasjonsmengder Viktig for innlæring og gjenhenting av nyere informasjon
33 Andre biologiske faktorer Funksjonssvikt i Nucleus suprachiasmaticus Vår indre biologiske klokke styres av en kjerne i hypothalamus kalt Nucleus suprachiasmaticus Bipolar lidelse knyttes til forstyrrelser i den Cirkadiane rytme (døgnrytme)
34 Stress-sårbarhetsmodellen Medfødt, biologisk sårbarhet Gener Funksjonssvikt Regulering av signalstoffer Sårbarheten utløses av Langvarig stress Ekstreme påkjenninger/ store livshendelser Rusmidler Stor døgnvariasjon Sårbarheten kommer til uttrykk gjennom symptomer og problemer (Bipolar lidelse) Biologisk sårbarhet blir da også en psykologisk sårbarhet
35 Årsaksmodell for tilbakefall Goodwin & Jamison (1990) Biologisk sårbarhet Non adherence, medikasjon Forstyrret sosial rytme og døgnrytme Livshendelser, kriser Søvnforstyrrelse Ny episode, tilbakefall
36 Dobbeldiagnoser (dual diagnosis) Ulike begreper som dekker det samme: Dobbelproblematikk Kombinasjonsdiagnose Sameksisterende problem (coexisting problem) Komorbiditet MICA Mentally Ill Chemical Abuser Retningslinjer fra HDir: RoP
37 Dobbeldiagnose definert... For at begrepet dobbeltdiagnose skal benyttes, må pasienten i tillegg til en alvorlig psykisk lidelse som psykose, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelse (SMI), også ha et rusproblem (SUD). Bruk av et relativt lite kvantum rusmidler kan ha store negative konsekvenser for en person med alvorlig psykisk lidelse. Derfor behøver ikke omfanget av misbruket være stort for at begrepet dobbeltdiagnose kan benyttes.
38 Trippeldiagnose? Psykiske lidelser og samtidig skadelig bruk/avhengighet av rusmidler ledsages ofte av somatiske tilstander. Dette kompliserer behandlingsfokus ytterligere...
39 Hvem i SMI-gruppa utvikler SUD? Flest menn Lav utdanning Nylig UFB Atferdsvansker i barndom Tidligere alvorlig depressiv episode Positive symptomer (psykosesympt. PANSS) Nylig forverring i symptomtrykk Familiehistorie med SUD Gjentatte innleggelser Gjentatte domfellelser (Studier fra USA og Sverige) Andre studier viser små forskjeller i symptomer og funksjonsnivå mellom SMI med og uten SUD.
40 Dobbeldiagnoser som kompliserende faktor Høyere rate UFB Arbeidsledighet Vold Kriminalitet Fengselsstraff Suicid Innleggelser i PH Generellt lavere funksjonsnivå Hyppig skifte av fastlege Kasteballer Utslitte familier/nettverk Manglende sykdomsinnsikt Dårlig boevne Marginal posisjon i misbrukermiljø (Studier som sammenligner SMI med og uten SUD)
41 ECA study, US normalbefolkning Regier et al., N=20291 I en normalbefolkning hadde 13.5% alkohollidelse. 36.6% av de med alkohollidelse hadde en psykisk lidelse. 6.1% hadde en narkotikalidelse. Av disse hadde 53% en psykisk lidelse 22.5% hadde en psykisk lidelse. Av disse hadde 29% enten alkohol- eller narkotikalidelse.
42 Forekomst rus/psykiatri USA (ECA study, Regier et al., 1990) N=20291 Grupper Alle ruslidelser% Alkohol % Narkotika % Gen.befolkning 16,7 13,5 6,1 Schizofreni 47 33,7 27,5 Bipolar lidelse 56,1 43,6 33,6 Alvorlig depressiv lidelse 27,2 16,5 18,0 OCD 32,8 24,0 18,4 Fobier 22,9 17,3 11,2 Panikklidelse 35,8 28,7 16,7
43 Forekomst psykiske lidelser i ruspopulasjoner (Grant et al., 2004) 17-19% av de med alkoholavhengighet hadde angst eller affektiv lidelse 32% av de med narkotikalidelser hadde en samtidig affektiv lidelse 25% av de med narkotikalidelse hadde en samtidig angstlidelse
44 Rusdiagnoser i hht ICD-10 (F10 F19) Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoff. Det kan skilles mellom skadelig bruk og avhengighet. For eksempel: F12.26 Avhengighet av cannabinoider, episodisk bruk (dipsomani). F12.1 Skadelig bruk av cannabinoider.
45 Rusmidler med nr. i hht aktuell ICD-10 diagnose F10 Alkohol F11 Heroin/opiater (opium, Morfin (-plaster), Paralgin Forte, Dolcontin, Temgesic, Metadon, Subutex) ( A preparater, generelt) F12 Cannabis (hasj, marihuana, cannabisolje), Inneholder THC (tetrahydrocannabinol) F13 Beroligende midler og sovemedisin: Benzodiazepiner (Stesolid, Rivotril, Valium, Vival, Sobril, Xanor, Diazepam osv.) Sovetabletter som Rohypnol, Apodorm, Mogadon, Flunipam, Imovane, Stilnoct, Hemminevrin (B preparater generelt) F14 Kokain (Crack) F15 Amfetamin ( speed, makka), Ritalin, Dexamin, Efedrin. Ecstasy ( knips, E ), inneholder MDMA (metylendioksymethamfetamin), metamfetamin, khat F16 LSD ( syre ) (spiss-) fleinsopp F18 Sniffestoffer. Løsemidler/lightergass, lim, lynol, bensin F19 Blanding av flere stoffer
46 Kartleggingsverktøy for rusmisbruk ICD-10 Diagnosemanual M.I.N.I. Utdrag av MINI International Neuropsykiatric Interview (DSM-IV-kriterier): Misbrukslidelser (misbruk/avhengighet) J. -alkohol, K. -stoff/medikament. EuropASI (Addiction Severity Index) Utdrag: E. Bruk av alkohol og medikamenter SMAST (Kartlegging av alkoholmisbruk) DAST (Kartlegging av stoffmisbruk) DALI (Dartmouth Assessment of Lifestyle Instrument) Utviklet spesielt mtp dobbeldiagnoseproblematikk 46
47 SMI, SUD og utredning Rusutløst psykose eller delir vs. schizofreni? Angst ( noia, sosial angst) som en følge av rus eller egen underliggende tilstand? Depresjon som følge av rus (sentralstimulerende stoffer), withdrawal state /abstinens eller egen underliggende tilstand? Personlighetsforstyrrelser eller et uttrykk for å ha levd hardt, i et spesielt miljø og/eller under spesielle oppvekstforhold (ex. ustabilitet, antisosialitet, unnvikende/avhengig)? Mani som en del av bipolart spekter eller et resultat av sentralstimulerende stoffer? Bipolaritet og episodisk rusbruk??? ( periodedranker )
48 SMI, SUD og utredning forts. 3-6 mnd. rusfrihet (NB: abstinenssymptomer og psykologiske effekter av rusfrihet) Innleggelse/observasjon Komparentopplysninger og anamnese/familiehistorie Rusfrie perioder Barndom/oppvekst mtp debut av psykiske vansker
49 På hvilken måte interagerer SMI og SUD? To hovedhypoteser: 1. Pasienter bruker rusmidler for å selvregulere eller selvmedisinere sine symptomer. 2. Rusmidler har den motsatte effekten, de forsterker symptomene. Høna eller egget?
50 Muesers forklaringsmodeller (1998) 1. Samme årsaksfaktorer ligger bak utviklingen av både psykiske lidelser og rusmisbruk. 2. Psykiske lidelser er årsaken til rusmisbruk. 3. Rusmisbruk er årsaken til psykiske lidelser 4. Rusmisbruk og psykiske lidelser påvirker hverandre gjensidig og fører til en forstrekning av begge.
51 Eks. Ved et anamneseopptak kan det vise seg at psykiske vansker har vært til stede eller under oppbygging, før pasienten begynte å bruke rusmidler. I slike tilfeller er rusmiddelbruken ikke alene grunnen til de psykiske vanskene, men misbruket kan ha ført til en tidligere debut av sykdommen. Noen studier av unge schizofrene kan tyde på dette.
52 Studie av Laudet et al Reasons for Drug Use Among Mentally Ill Persons N = % opplevde symptomer på psykisk lidelse før de begynte å bruke stoff/alkohol 50 % begynte med stoff/alkohol før de opplevde symptomer 12 % opplevde at symptomene oppsto samtidig (samme år) som de begynte med stoff/alkohol
53 Forklaringsmodeller for rusbruk Ofte basert på Studier Selvrapport Teorier som forklarer atferd generelt Motivasjonsteorier sentralt Forsøk på å finne evidens for kliniske antagelser Ikke diagnosespesifikke Ulike modeller kan forklare komorbiditet for ulike grupper (ex. diagnosegrupper), og mer enn èn modell kan være forklaringen for enkeltindividet.
54 Arv og/eller miljø? Familiehistorie er assosiert med SUD hos personer med SMI. En rekke studier viser at dobbeldiagnosesgruppen oftere har nær familie med SUD enn de som kun har SMI uten rus (ex. Nordsy, Drake, Biesanz, & McHugo, 1994).
55 Supersensitivitetsmodellen En biologisk sårbarhet, som skyldes en underliggende alvorlig psykisk lidelse, resulterer i økt sensitivitet til små mengder rusmidler (ruseffekter, utvikling av toleranse), noe som kan føre til utvikling av misbruk/avhengighet (Lieberman, Kane & Alvir, 1987).
56 Selvmedisineringshypotesen? Spesifikke substanser brukes for å redusere spesifikke negative følelser/symptomer (ex. Kanthazian, 1985). Modellen har liten eller ingen empirisk støtte. En mer generell modell, kalt Alleviation (lindring) of Dysphoria, har fått mer støtte. Modellen foreslår at mennesker med SMI er sårbare for dysforiske tilstander, noe som gjør at de lettere tyr til psykoaktive substanser.
57 Mueser et al. (1998): Gjennomgang av relevant forskning Dobbeldiagnosepasienter er som andre mennesker som utvikler SUD i den forstand at de begynner med rusmidler for å oppnå positive affekter eller for å dempe negative affekter. Dette gjelder folk flest før man utvikler avhengighet. I tillegg står sosiale motiver like sterkt hos denne gruppen som hos andre. En lang rekke studier støtter denne konklusjonen.
58 Fishbein s Theory of Reasoned Action (1980) Atferd er et resultat av holdninger som er basert på personlige antagelser. Disse antagelsene er basert på erfaringer og tilegnet kunnskap. De antagelsene som baseres på personlige erfaringer har sterkere innflytelse på dannelsen av holdninger enn annen informasjon, og predikerer derfor fremtidig atferd i større grad. Altså; det rusbrukerne antar er drivkraften bak rusbruken vil være en determinerende faktor for rusatferd, motivasjon for å slutte og årsaken til tilbakefall. Dobbeldiagnosepasienter lever med to tilstander som kan gi tilbakefall, og deres antagelser om samspillet mellom disse vil ha betydning for forståelsen av deres rusatferd.
59 Cox & Klinger s motivational model of alcohol use (1988) Modellen foreslår at selv om det er biokjemiske, sosiokulturelle, miljømessige og kontekstuelle faktorer som påvirker alkoholbruk, så vil kognitive prosesser (tanker, minner/hukommelse og persepsjon) være the final common pathway i forklaringen av alkoholbruk. Disse kognitive prosessene er avgjørende for individets forventninger om effekten av alkohol på affekter/stemninger. D.v.s. individet velger å drikke alkohol fordi han/hun forventer at positive affekter forsterkes eller negative affekter svekkes.
60 Cooper et al. (1994) Omsatte Cox & Klinger s modell og foreslår tre ulike motiver for rusbruk: 1. Forsterkningsmotiver (enhancement motives); rus for å forsterke godt humør og velvære 2. Sosiale motiver; rus for å oppnå positive sosiale rewards (belønning/tilbakemelding) 3. Mestringsmotiver; rus for å redusere eller regulere negative følelser. Forsterkningsmotiver og sosiale motiver representerer positiv motivasjon, og mestringsmotiver representerer negativ motivasjon. Studier på RoP-grupper støtter denne teorien, og andre studier viser at forsterkningsmotiver og mestringsmotiver disponerer for utvikling av avhengighet i større grad enn sosiale motiver.
61 Selvrapportstudier (Addington & Duchak, 1997; Baigent et al., 1995, Dixon et al., 1990, Phillips & Johnson, 2001) Årsaker til rusbruk blant personer med SMI inkluderer: Øke lykkefølelse og energi Slappe av, koble av Passe inn i sosiale sammenhenger Føle tilhørighet, bli akseptert Øke velvære, bli brisen, stein, høy Redusere opplevelsen av angst og depresjon
62 Studie av Laudet et al Reasons for Drug Use Among Mentally Ill Persons Personer med bipolar lidelse oppgir ønske om å passe inn i sosiale sammenhenger, føle tilhørighet, som hovedårsaken til at de begynner å bruke rusmidler. De oppgir stress og ansvarsfølelse som hovedårsak til tilbakefall, ikke ensomhet, kjedsomhet og negative affekter (som er hyppigste oppgitte årsaker blant andre diagnosegrupper). Signifikante forskjeller mellom bipolar-gruppa og andre diagnosegrupper.
63 Integrert behandling ved bipolar lidelse og SUD Review av internasjonal litteratur anbefaler følgende i behandling av bipolar lidelse med samtidig rusmisbruk: Behandling med lav intensitet (ikke pågående, konfronterende stil) Russtabilisering framfor rusrehabilitering (reduksjon nøkkelord) Spesifikke teknikker for dobbeldiagnosepasienter (eks. psykoedukasjon integrert med MI) Behandlerne må oppsøke klientene, behandling må skje på pasientens premisser, individuell tilnærming. Konkrete hjelpetiltak i klientens nærmiljø (rammer, lavterskeltilbud). Helhetlig rehabilitering (bolig, økonomi, familiestøtte, attføring, krisearbeid, stressmestring, etc.) Mulighet for innleggelse i døgnavdeling. Medisinsk behandling som en integrert del av tilbudet. Langvarig oppfølging over flere år.
Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD
Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerForedrag om bipolar lidelse. Psykolog Nikolaj Kahn og psykolog Rakel Aasprang v/bipolarklinikken, Østmarka.
Foredrag om bipolar lidelse Psykolog Nikolaj Kahn og psykolog Rakel Aasprang v/bipolarklinikken, Østmarka. Bi-polar betyr to poler Stemningsleiet svinger mellom: Det maniske/ hypomane (forhøyet stemningsleie/aktivitetsnivå)
DetaljerRus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller
Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller 1 Konklusjon Langt flere likheter enn forskjeller Vil være en katastrofe for pasientene om vi ble for opptatt av skillene Sterk oppfordring til å
DetaljerRus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller
Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller 1 Konklusjon Langt flere likheter enn forskjeller Vil være en katastrofe for pasientene om vi ble for opptatt av skillene Sterkt oppfordring til
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerIntrokurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling
Introkurs 04.09.2018 del 2 Rus og psykiatri Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerRUS OG PSYKISKE LIDELSER
1 RUS OG PSYKISKE LIDELSER Randi Engløkk Psykiater Haugaland A-senter / Helse Fonna Tysværtunet 24.03.2015 2 Agenda Forekomst av rus og psykiske lidelser Ulike komorbiditetsmodeller Rus og personlighetsforstyrrelser
DetaljerSCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerKLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL
KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL R O L F W. G R Å W E, F O U L E D E R S T O L A V, P R O F E S S O R N T N U TEMAER Ulike sammenhenger mellom rusmiddelbruk
Detaljerutfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon
Rus og psykiatri T K L a r s e n p r o f e s s o r d r m e d S t a v a n g e r U n i v e r s i t e t s s y k e h u s p s y k d i v i s j o n f a g l i g l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f
DetaljerBipolar spektrum hva menes og klinisk aktualitet. Spesialist i klinisk psykologi Gerhard Relling 13.05.05
Bipolar spektrum hva menes og klinisk aktualitet Spesialist i klinisk psykologi Gerhard Relling 13.05.05 Temaet vil handle om: sider ved en sykdom med høy dødelighet tilleggssider ved somatiske tilstander
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerBipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri
Bipolare lidingar Kveldskurs for fastlegar 6.2.17 Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri Diagnostiske kategoriar F30 Manisk episode Ein manisk eller hypoman episode, men aldri tidlegare mani/
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerAv professor dr. med Ole A. Andreassen, professor og psykiater Gunnar Morken og psykologspesialist Sara E. Lindholm. 1. HVA ER BIPOLAR LIDELSE?...
Om bipolar lidelse Av professor dr. med Ole A. Andreassen, professor og psykiater Gunnar Morken og psykologspesialist Sara E. Lindholm. Utarbeidet som del av Bipolar Kurspakke. Støttet av Helse og Rehab
DetaljerForekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
DetaljerACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality
ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerHVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER?? Roger Jonasson
HVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER?? Roger Jonasson Når det svinger og blir rock n roll Monica Stolen Dønnum Seksjon Utviklingshemming og Autisme Vestre Viken HF HVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER??
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerSammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene
Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene 2016 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no 1 Disposisjon Hvor vanlig er det med samtidig rusmisbruk og psykiske
DetaljerMåleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet
Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerRusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI
Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerFysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar. Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin
Fysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin Kjelder Mørland&Waal: Rus og Avhengighet Dahl&Grov «Komorbiditet i somatikk
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerArbeidsboka. Inndeling Del I: Om bipolar lidelse Del II: Forebyggelsesplan Del III: Verktøykassa
Arbeidsboka Inndeling Del I: Om bipolar lidelse Del II: Forebyggelsesplan Del III: Verktøykassa Hovedforfatter, idé, layout: Nina Andresen, psykolog, Oslo universitetssykehus, Josefinesgt. DPS Medforfattere:
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerSamtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens
Samtaler om beslutningstaking Tema Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens motivasjon grunner for endring. Målvalg Drøfting av fordeler og ulemper
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerRusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus
Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerEspen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus
Hvem er våre pasienter? - og hvilke behandling bør vi :lby Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerStemningslidelser hos personer med. utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Stemningslidelser hos personer med utviklingshemning/autisme 26.11.2015 psykologspesialist Trine Iversen Stemningslidelser forts. Fenomenologi
DetaljerNordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning
Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning Sammenhengen rus og psykiske lidelser. Hva sier nyere forsking? 19.11.07 Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 1 Foreleser Psykiater og overlege Arild
DetaljerRusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin
Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Rusmidler generelt Hasj og amfetamin Epidemiologi Farmakologi Konklusjon Disposisjon 1 Rusmidler Legale medikamenter Alkohol
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
DetaljerHva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson
Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerRUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS
RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerADHD og rusmiddelavhengighet -dilemmaer og muligheter. Kristine Fiksdal Abel Psykologspesialist og stipendiat
ADHD og rusmiddelavhengighet -dilemmaer og muligheter Kristine Fiksdal Abel Psykologspesialist og stipendiat Disposisjon Forekomst og kjennetegn; hva sier internasjonale studier. Resultater fra NorComt
DetaljerPsykiatriske lidelser. Diagnoser. Bipolare lidelser. Diagnostikk. Diagnostikk. Redskaper. Depresjon - et syndrom. Samling av symptomer og funn.
Psykiatriske lidelser. Diagnoser Bipolare lidelser Gunnar Morken 1. Ammanuensis Inst for Nevromedisin Syndromer Dvs samling av symptomer Skjelden beskrivelse av årsaken til sykdommen Gjelder også Depresjoner
DetaljerStemningslidelser hos personer med utviklingshemnin / autisme
Stemningslidelser hos personer med utviklingshemnin / autisme forståelse og utredning Kurs Gaustad 26.11.2015 Overlege Inger Breistein Haugen PUA Regional seksjon psykiatri og utviklingshemning/autisme
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerBehandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører
DetaljerStemningsregistrering ved bipolare tilstander
Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege
DetaljerDAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre
DAGENS TIMEPLAN 12.45 14.15: Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre 14.30 16.00: Den langvarig alvorlig syke. TPH når er det indikasjon for tvang. Filmsnutt: Emma wants to live. Kasuistikk/veiledning
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerBIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE
BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerRus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d.
Rus og psykose Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d. Disposisjon 2 ROP-studier Blakstad Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders (PRISM) Diagnostikk rus/psykose Cannabis
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerTidlige varselstegn ved bipolar lidelse - et redskap til forebygging
Tidlige varselstegn ved bipolar lidelse - et redskap til forebygging Krista M.N. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for mani og depression, Psykiatrisk Hospital Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)
Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Oslo 26.oktober 2010 Lars Linderoth Vil nye retningslinjer for dobbeltdiagnoser
DetaljerKARTLEGGING AV RUSBRUK OG RUSENS FUNKSJON
KARTLEGGING AV RUSBRUK OG RUSENS FUNKSJON Psykologspesialist Geir Fiskå, PUT Sandnes 12.03.15 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER Psykiske lidelser blant personer med alkoholavhengighet: Personlighetsforstyrrelser
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerI N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N
KARTLEGGING ELDRE OG RUS KOMPETANSEHEVING ANSATTE I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N Eldre og rus undervisningen deles inn i 3 deler: 1) Du er bekymret og hvor
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerBipolare lidelser. Gunnar Morken Overlege Østmarka Professor Inst. for Nevromedisin NTNU
Bipolare lidelser Gunnar Morken Overlege Østmarka Professor Inst. for Nevromedisin NTNU Emil Kraepelin (1856 1926). Compendium der Psychiatrie Detaljert beskrivelse av symptomer og forløp Forløpet delte
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
Detaljer