SENSURVEILEDNING. Oppgave:
|
|
- Jacob Dahle
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED1007 Semester / År / Eksamenstype: Vår 2017/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør greie for den norske enhetsskolens samfunnsintegrerende rolle i tiden etter Drøft deretter utfordringer enhetsskolen/fellesskolen som samfunnsintegrerende institusjon står overfor i vår tid. Relevant pensumlitteratur: Hele pensum er relevant, men særlig aktuell er Volckmar (2016): Grunnskolen som samfunnsintegrerende institusjon. Eksamenskrav: Oppgavens første del ber om å gjøre greie for den norske enhetsskolens samfunnsintegrerende rolle i tiden etter Det forventes her at kandidatene gjør en kort begrepsavklaring/gir sin faglige forståelse av enhetsskolen og av skolens samfunnsintegrerende rolle genrelt. Videre berører denne delen av oppgaven en lang og omfattende utvikling, i pensumlitteratur beskrevet over tre hovedepoker (jf Volckmar 2016). I tiden etter 1945 ser vi utviklingen av et offentlig utdanningssystem, som stadig utvides i antall år og til å stadig inkludere flere grupper i samfunnet frem til vår egen tid. Vi forventer ikke her en omfattende utgreiing, men en redegjørelse for de meste typiske hovedkjennetegn for skolens samfunnsintegrerende rolle må være med. Kjennetegn ved tiden etter 1945 og epokene vil kunne ta utgangspunkt i både utdanningspolitikk, faglig innhold, struktur, arbeidsformer mm i skolen. Her er det rom for å gå både bredt og smalt til verks for kandidatene. Eksempelvis: 1. Enhetsskolen som solidarisk sosialdemokratisk prosjekt ( ). Stikkord: Nasjonalt samhold, gjenreisning og økonomisk vekst Utvikling av den norske velferdsstaten der enhetsskolen blir sentral o Solidaritet, fellesskap og demokrati som vesentlige verdier Skolen «et samfunn i miniatyr»: demokrati, solidaritet, like muligheter for alle, arbeidsmåter og kunnskapsstoff Fra organisatorisk differensiering til pedagogisk differensiering Lov om forsøk i skolen 1959 og Forsøksrådet 1954 Skoleloven av 1969; 9-årig obligatorisk grunnskole Mønsterplanen av 1974 (M 74) Skjer noen endringer i løpet av 1980 tallet: o Mentalitetsendring: fra kollektivisme til individualisme o Nyliberalisme og nykonservatisme o Økt tro på markedet o Globalisering
2 2. Den utvidede enhetsskolen som kunnskapsintegrerende prosjekt ( ). Stikkord: Kritikk av det norske utdanningssystemet må få mer ut av alles talent 1990-tallsreformene mer skole for flere: Reform 94; lovfestet rett til 3-årig videregående opplæring Reform 97; 6-årig skolestart og 10-årig grunnskole Læreplan for grunnskolen L97 Styrking av enhetsskolen og en restriktiv privatskolepolitikk Innvielse og deltakelse i samfunnet gjennom et felles kunnskaps- og kulturgrunnlag 3. Fellesskolen som arbeidsmarkedsintegrerende prosjekt (2000- i dag). Stikkord: PISA sjokket i 2001 hadde vi for dårlig læringskultur? For mye trivsel for lite læring? Aktivitetspedagogikk formidlingspedagogikk? Skolenes kompetanse? Tverrpolitisk enighet om behovet for å skape en ny og bedre skolekultur og læringskultur Skolereform 2006: Kunnskapsløftet Kunnskap viktigste konkurransefortrinn i en globalisert økonomi Tilpasning til internasjonal utdanningstenkning Krav om bedre kvalitet i skolen Innføring av et Kvalitetsvurderingssystem (Skoleporten og Nasjonale prøver mm.) Ny læreplan K06 tilpasset den nye utdanningspolitiske ideologien med vekt på resultatoppnåelse og måling av kvalitet Måling av kvalitet i grunnopplæringen Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Læringsstøttende prøver Beveger man seg med Kunnskapsløftet fra solidaritetstenkning til prestasjonstenkning i skolen, og også i samfunnsintegrasjonen? Oppgavens andre del ber kandidatene om en drøfting av utfordringer for skolen som samfunnsintegrerende institusjon i dag. En drøfting av dette spørsmål kan vektlegge mange faktorer, og her er det med andre ord åpent for at kandidatene gjør egne faglig selvstendige og kreative refleksjoner. Det kan for eksempel være relevant i en drøfting å ta utgangspunkt i noen dilemmaer eller motsetningsforhold, eksempelvis: a. På den ene siden skolen som en integrerende og demokratisk samfunnsinstitusjon hvis sentrale oppgave er å være en møteplass mellom ulike samfunnsgrupper og ulike kulturer. Og på den andre siden skolen forstått som en kunnskapsinstitusjon hvis fremste oppgave er å heve kunnskapsnivået i befolkningen og å sikre den enkelte elevs rett til økt læringsresultat b. Det kan også drøftes med utgangpunkt i spørsmål om privatisering av skolen, økt valgfrihet, individualisme og konkurranseutsetting utfordrer ideen om skolen som samfunnsintegrerende institusjon. c. Videre kan det også drøftes med utgangpunkt i følgende:
3 Har vi i realiteten en skole for alle? Hvem og hva er skolen (først og fremst) til for? Hvordan er balansen i dag mellom: Fellesskap solidaritet individualitet Samfunnsbehov individets behov markedets behov Forholdet mellom Livsverden systemverden Det er altså ikke bare en måte å løse drøftingsdelen på, men det forventes generelt en faglig fundert og begrunnet diskusjon av problematikken. Karakteren A betinger: Besvarelsen demonstrerer generelt meget solide kunnskaper i emnet, og viser overblikk og presis detaljkunnskap om enhetsskolen og dens samfunnsintegrerende rolle. Kunnskapen er gjennomgående gjort relevant i forhold til problemstillingene, og kandidaten evner å vise til velbegrunnede skiller i den norske utdanningspolitikk og skoleutvikling i tiden etter 1945 med et historisk blikk på samfunnsintegrering gjennom skolegang. Besvarelsen viser at kandidaten har god analytisk distanse til kunnskapsstoffet og behersker de pedagogiske og teoretiske begreper i oppgaveteksten godt. Besvarelsen er resonnerende, ryddig og klar, og viser god teoretisk refleksjon, og evner å selvstendig diskutere utfordringer enhetsskolen/fellesskolen som samfunnsintegrerende institusjon kan stå ovenfor i dag. Besvarelsen dekker all vesentlig kunnskap på en meget tilfredsstillende måte. Minstekrav for å bestå eksamen: Besvarelsen demonstrerer en viss forståelse av begrepet enhetsskole og av skolens samfunnsintegrerende rolle i norsk skolehistorisk sammenheng. Besvarelsen inneholder en viss kjennskap til utdanningspolitiske skiller i et historisk perspektiv. Besvarelsen har en viss diskusjon av noen utfordringer enhetsskolen/fellesskolen kan stå ovenfor i dag Navn: Hans Petter Ulleberg Sted / dato: NTNU Dragvoll Faglærer / oppgavegiver:
4 SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk Semester / År / Eksamenstype: Høsten/2015/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør først greie for hvordan vi forstår begrepet enhetsskole i norsk sammenheng. Gi deretter en kort vurdering av noen historiske skillelinjer i utdanningspolitikken mellom den politiske høyre- og venstresiden i Norge. Diskuter til slutt hva som kjennetegner begrunnelsene for Kunnskapsløftet som utdanningspolitisk reform Relevant pensumlitteratur: Bøker: Telhaug, Alfred Oftedal & Mediås, Odd Asbjørn (2003). Grunnskolen som nasjonsbygger. Frå statspietisme til nyliberalisme. Abstrakt forlag: Oslo. s , , , , (218 s.). Kompendium og nett: Løvlie, Lars (2005). Ideologi, politikk og læreplan. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4/2005, s (10 s.). Telhaug, Alfred Oftedal (2007). Kunnskapsløftet i et utdanningshistorisk perspektiv. I H. Hølleland (red.). På vei mot Kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. Cappelen Akademisk Forlag: Oslo, (18 s.). Volckmar, Nina (2008). Fra solidarisk samværskultur til kunnskapssolidaritet. Det sosialdemokratiske skoleprosjektet i endring I Årbok for norsk utdanningshistorie. Jubileumsårbok 2008, 25. årgang, s (13 s.). Volckmar, Nina (2010). En skole for alle og privatisering. I Uddannelseshistorie Livslang læring historiske røtter og nyere udvikling, 44. årbog, s (16 s.). Volckmar, Nina (2011). Fra solidarisk samværskultur til (solidarisk) kunnskapssamfunn. Etterkrigstidens utdanningspolitikk som danningsprosjekt. I K. Steinsholt & S. Dobson (red.). Dannelse. Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Tapir Akademisk Forlag: Trondheim, s (23 s.). Volckmar, Nina (2014). Et blå-blått utdanningspolitisk skifte? En studie av den utdanningspolitiske retorikken i Stortingsvalget 2013 og Sundvollen-plattformen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6/2014, s Aasen, Petter (2006). Utdanning og sosial utjevning. Bedre skole, nr. 3, 2006 (3 s.). Aasen, Petter (2007). Læringsplakatens utdanningspolitiske kontekst. I J. Møller og L. Sundli (red.) Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt. Høyskoleforlaget: Oslo. s (22 s).
5 Tilleggslitteratur: Marsdal, Magnus Engen (2011). Kunnskapsbløffen. Skoler som jukser, barn som gruer seg. Forlaget Manifest: Oslo (230 s.). Eksamenskrav: Generelt: Oppgaven er tredelt, men delene kan gjerne ses i sammenheng (uten at det er et krav). Under redegjøres for mulige forventninger til innhold i oppgavens tre deler (NB det er listet opp mye i denne veiledningen og alt kan selvsagt ikke hver enkelt besvarelse ta med men veiledninga angir en faglig ramme for besvarelsenes mulige innhold). Oppgaven er samlet sett vid og gir kandidatene mulighet til selv å avgrense besvarelsen sin. Kandidatene forventes med andre ord å gjøre et selvstendig og begrunnet utvalg med bakgrunn i kunnskapsstoffet i faget. Oppgaven er godt dekt av pensum i faget og tematikken har vært sentral i vårens forelesningsrekke i faget. Oppgavens del 1: Det forventes at kandidatene forklarer enhetsskolebegrepets innhold og har et historisk perspektiv på hvordan vi kan forstå begrepet enhetsskole i norsk sammenheng. Det er også relevant å sammenlikne Norges enhetsskole med internasjonale skolesystem (les: skandinaviske og europeiske). Begrepet enhetsskole kom i omløp i begynnelsen av forrige århundre og ble offisielt brukt av en Stortingskomité av 1911 som skulle komme med forslag om en mer tilfredsstillende forbindelse mellom folkeskolen og middelskolen. I første omgang ble begrepet bare brukt som en betegnelse på folkeskolen som en felles, pliktig skole for alle barn i et definert geografisk område. En mer radikal form for enhetsskole er at den er den skolegang som all videregående utdanning skal bygge på. Vi kan si at vi fikk en slik radikal form for enhetsskole i Norge etter skolelovene i 1935 og 1936, men teknisk sett allerede gjennom Gjøsteinkuppet i Enhetsskolen og enhetsskoletanken har siden starten blitt utvidet noe. I nyere tid kan vi snakke om at den består av 4 dimensjoner: Ressursdimensjon: ressursene de sammen fra kommune til kommune og fra skole til skole. Skolegang skal ikke bero på hvor man kommer fra eller hvor man bor. Kvalitetskravene skal grunnleggende være de samme. Dette kan nok diskuteres hvorvidt er en realitet. Sosial dimensjon: skolen skal tilrettelegge for samvær som omfatter alle elevene; en felles skole og ingen parallelle skoleslag. Elevene går i heterogene grupper og enhetsskolen er åpen for alle. Kulturell dimensjon: faglig sett en felles skole med felles fagkrets. Nasjonale læreplaner sørger for fellesskap i tradisjon, verdier, kunnskaper og referanserammer, ferdigheter og holdninger. Skolens arbeidsformer skal også virke allmenndannende. Ulikhetsdimensjon: respekt for ulikhetene elevene er unike. Tilpasset opplæring ut fra alderstrinn, evner og utviklingsnivå. Nødvendig opplæring og omsorg skal være uavhengig av elevenes evner og bakgrunn. Oppgavens del 2: Når kandidatene skal gi en kort vurdering av noen historiske skillelinjer i utdanningspolitikken mellom den politiske høyre- og venstresiden i Norge, forventes det et overordnet historisk perspektiv og at kandidatene peker på noen relevante eller typiske skiller. Historisk sett har det vært tydelige skiller på en del områder i skolepolitikken i Norge for eksempel når det gjelder: Parallelle skoler vs. enhetsskole private skoler vs. offentlige skoler Skolen som virkemiddel for sosial utjevning og like muligheter vs. sortering Individualisme vs. fellesskap Kapitalistiske krav vs. solidaritetstankegang Og videre kan det trekkes inn forskjeller i syn på: kunnskapskrav, innsats, effektivitet,
6 karakterer, testing, valg og konkurranse i skolen Det kan også trekkes fram at det de siste ti-femten årene har blitt mer enighet om og kanskje mer utydelige skiller i utdanningspolitikkens visjoner for innholdet i skolen, mens det fremdeles er ulike syn på de strukturelle virkemiddel (privat vs offentlig skole) I denne del av oppgaven kan mye trekkes frem og det er opp til kandidatene selv å velge ut noe og gi begrunnelser for hvilke politiske skiller de trekker frem som sentrale. Gode begrunnelse for utvalg vil selvsagt telle positivt inn. Oppgavens del 3: Vi må i denne avsluttende diskusjonen om hva som kjennetegner begrunnelsene for Kunnskapsløftet som utdanningspolitisk reform, forvente en kort omtale av reformen og dens hovedtrekk. Og videre en diskusjon av hva Kunnskapsløftet kjennetegnes av som skolereform. Stikkord for denne delen vil kunne være: Kunnskapsløftet innført høsten 2006 Reformen skulle gjelde alle elever fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Målet med reformen: alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Reformering av grunnskole og videregående opplæring Endringer i skolens innhold, struktur og organisering Målsetting: elevene skal lære mer og kunnskapsnivået skal heves Reformen må ses i lys av tilpasning til utdanningstenkning i EU, OECD, vektlegging av internasjonalisering og global økonomisk konkurranse En bakgrunn kan være PISA sjokket i 2001: Norske politikere var svært skuffet hadde vi for dårlig læringskultur? For mye trivsel for lite læring? Aktivitetspedagogikk formidlingspedagogikk? Skolenes kompetanse? Hva visste man egentlig om resultatene og kvaliteten i den norske skolen? Vi finner en tverrpolitisk enighet etter PISA sjokket om behovet for å skape en ny og bedre skolekultur Behov for mer kunnskap i befolkninga for å konkurrere bedre globalt Økt fokus på kvalitet og kunnskap om kvalitet Men: politisk diskusjon om hvilke virkemidler som burde gjelde Sentrale Hendelser i reformarbeidet: 2001: Statsråd Giske oppretter Kvalitetsutvalget som skal vurdere innhold, kvaliteten og organiseringa av grunnopplæringa NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse NOU 2003: 16 I første rekke St meld 30 ( ) Kultur for læring Kunnskapsløftet som ideologi Nyliberalisme og Markedsstyringsfilosofi Konkurranse sammenlikning rangering Målbare/testbare kunnskaper og mål Valgfrihet Foreldreinnflytelse Belønningssystemer Reformen føyer seg inn de nyere internasjonale trender for styring av utdanning og skolens effektivitet Statsråd Clemet (H) fikk politisk gjennomslag for en slik ideologi i skolereformen Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet innførte Kompetansemål i læreplanen: Kompetansemålene beskriver hva elever og lærlinger skal kunne mestre etter at opplæringen er gjennomført, og ikke hva som skal skje i opplæringen. Forrige læreplan L97 pekte mot hva elevene skulle gjøre under arbeidsprosessen, mens L06 fokuserer på hva eleven skal oppvise av resultater etter endt læring, ikke så mye på prosess men mere på
7 resultat Kunnskapsløftet legger mye vekt på resultatvurdering som et kontrollmiddel for den gjennomførte læreplan Nasjonale prøver ble Introdusert i 2004: Landsomfattende prøver laget sentralt for lesing, skriving, matematikk og engelsk Begrunnelser (Kunnskapsdepartementets): Gi lærerne kunnskap om elevens nivå Resultatene oppfattes som indikatorer på skolens kvalitet og offentliggjøring av resultater vil skape konkurranse mellom skolene Viktig for myndighetene å få kunnskap om kvaliteten ved landets skoler Nasjonale prøver fikk kritikk: Kontroversielle prøver, særlig hva offentliggjøring av resultat førte til (A og B skoler etc) Mange elever boikottet dem i en landsomfattende aksjon 2004 Prøvene kritisert av fagfolk som mente de ikke var gode nok, ikke målte det de skulle Var det ønskelig med en test-skole? Som følge av kritikken tok man å endret noen rutiner bl a deler av offentliggjøringen men testing i skolen står fortsatt sterkt i dag Oppsummerende om Kunnskapsløftet Resultatfokus og målstyring, fokus på læringsutbytte Markedsorientering Nytte og instrumentalistisk pedagogikk Kunnskapens funksjon og anvendbarhet Vekt på Kompetanse Vurderingsregime Målbar kunnskap viktig Mer lokal handlefrihet Men økt sentral kunnskapskontroll nasjonale tester Hva ble videreført fra 1990 tallets skolereformer med Kunnskapsløftet? Fokuset på skolens betydning for konkuranseevnen Mer lokalt handlingsrom og målstyring Tilpasset opplæring - individualisering Hva var nytt med Kunnskapsløftet? Økt internasjonalisering og sammenlikning med andre land Økt konkurranse om elevene og mer lokal frihet Friskoleloven 2003 (frosset i 2005) Økt fokus på den økonomiske nytte av skolen Overvåkning av elevenes prestasjoner, testing og konkurranse mellom skolene Hvordan kan vi forstå eller forklare dette skolepolitiske skiftet? Ny mentalitet på 2000 tallet individualisme og valgfrihet Bred politisk enighet om mer kvalitet i skolen Mindre ideologisk kamp om innhold mer på struktur (f eks private tilbud eller offentlige skole) Målstyringsideologien dominerer økt nyttehensyn i skolen Kvalitetssikring og resultatkontroll enighet om et mer instrumentalistisk kunnskapssyn? Også i denne avsluttende del av oppgaven kan som vi ser mye trekkes frem og det er opp til kandidatene selv å velge ut og gi begrunnelser for hva de trekker frem som sentralt. Gode begrunnelse for utvalg vil selvsagt telle positivt inn. Karakteren A betinger: Besvarelsen demonstrerer meget solide kunnskaper i emnet, og viser overblikk og presis detaljkunnskap om enhetsskolen. Kunnskapen er gjennomgående gjort relevant i forhold til problemstillingene og kandidaten evner å vise til velbegrunnede skiller i den norske utdanningspolitikk med et historisk blikk. Besvarelsen viser at kandidaten har god analytisk distanse til kunnskapsstoffet og behersker de pedagogiske og teoretiske begreper i oppgaveteksten godt.
8 Besvarelsen er resonnerende, ryddig og klar, og viser god teoretisk refleksjon, og evner å diskutere Kunnskapsløftet som utdanningspolitisk reform på relevant vis. Besvarelsen dekker all vesentlig kunnskap på en meget tilfredsstillende måte. Minstekrav for å bestå eksamen: Besvarelsen demonstrerer en viss forståelse av begrepet enhetsskole og til historisk bakgrunn. Den inneholder en viss kjennskap til utdanningspolitiske skiller i et visst historisk perspektiv. Besvarelsen har en viss diskusjon av Kunnskapsløftet som utdanningsreform. Navn: Nina Volckmar Fagansvarlig for Ped 1007 Sted / dato: Trondheim Faglærer / oppgavegiver:
SENSURVEILEDNING. Relevant pensumlitteratur:
SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk Semester / År / Eksamenstype: Høsten/2015/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør først greie for hvordan vi forstår
DetaljerFORELESNINGSPLAN PED1004 V12 Pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie
FORELESNINGSPLAN PED1004 V12 Pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie Forelesninger: dager kl 12.15-14.00 Rom D1 dager kl 12.15-14.00 Rom D1 Fagansvarlig: Førsteamanuensis Nina Volckmar (NV) Faglærere:
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgave:
SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED1001 Semester / År / Eksamenstype: Høst 2015/ Skriftlig eksamen, 6 timer Oppgave: Drøft Friedrich Nietzsches forestilling om den utidsmessige pedagog og hvorfor det
DetaljerInnhold. Forord 13 Halvard Hølleland
Innhold Forord 13 Halvard Hølleland Innføring i Kunnskapsløftet 19 Halvard Hølleland Begrunnelser 20 Internasjonale undersøkelser 20 Evalueringen av Reform 97 23 Evalueringen av «Differensieringsprosjektet»
DetaljerForord Innledning om bokens motiv og tema... 15
5 Forord... 11 Innledning om bokens motiv og tema... 15 Kapittel 1 Hvorfor Kunnskapsløftet?... 21 Kunnskapssamfunnets kjennetegn... 21 Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn: utdanningspolitiske orienteringer...
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgave:
SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED3009 Fordypning i forskningsmetode Historiske og tekstanalytiske metoder Semester / År / Eksamenstype: Høst 2014/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør rede for
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerKampen om kunnskapsskolen
32 Kampen om kunnskapsskolen Helge Ole Bergesen KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN 33 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN 34 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN 68-ernes progressivisme Gudmund Hernes motreformasjon 35 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerGRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerInnhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet
Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del
DetaljerInnhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...
Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold
DetaljerPED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerHvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig
Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig av eirik s. Jenssen og sølvi lillejord Tilpasset opplæring er et politisk vellykket begrep, i den forstand at ulike politiske regimer har tatt det i bruk og
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter
Detaljerkapittel 8 fremtidens skole Å se bakover i historien Å se inn i fremtiden Å se med hjertet litteratur...
Innhold 5 forord... 9 kapittel 1 utdanningshistorie for lærere... 11 Å lære av historien... 11 Leseveiledning... 12 300 år på tre minutter... 12 Historiske epoker... 13 Den gode skole før og nå... 15 kapittel
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerForord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15
Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
Detaljer2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring
2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK
DetaljerStortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal
Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerFullstendig kopi av eksamensoppgaven legges ved sensurveiledningen administrativt.
(eks, MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I) Emnekode: MUSV 1011 Emnenavn: Musikk i historisk perspektiv I Versjon 2008-1 (18/11) SENSURVEILEDNING I henhold til retningslinjene for Kvalitetssikring
Detaljer2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap
2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap Emnekode: 2MKRLE171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 Læringsutbytte
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
DetaljerEksamensoppgave i PED 3521 Utdanningsledelse
Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED 3521 Utdanningsledelse Faglig kontakt under eksamen: Gunn Imsen Tlf.: 901 65 867 Eksamensdato: 19.5.2015 Eksamenstid (fra-til): 9:00 15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerHvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?
Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerKompetansemål som læreplanlogikk Gunn Imsen, Pedagogisk institutt, NTNU
Kompetansemål som læreplanlogikk Gunn Imsen, Pedagogisk institutt, NTNU Presentasjon ved seminaret «Utdanning mellom styring og danning» i anledning lansering av festskrift til Gustav Karlsen Thon Hotel
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerVurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2017 Bodil og Øyvind Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
DetaljerKommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning
Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG
RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerNorsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerInnhold. Del 1 KUNNSKAPSLØFTET: PRINSIPPER, INNHOLD OG STYRING 21. Forord 11. Kapittel 1 Opptakten 13
Innhold Forord 11 Kapittel 1 Opptakten 13 Berit Karseth, Jorunn Møller og Petter Aasen Innledning 13 Forskningsbasert evaluering av reformen Kunnskapsløftet 14 Bokas innhold og struktur 15 Referanser 20
Detaljer2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk
2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller
DetaljerLast ned På vei mot Kunnskapsløftet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk På vei mot Kunnskapsløftet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned På vei mot Kunnskapsløftet Last ned ISBN: 9788202272388 Antall sider: 326 Format: PDF Filstørrelse:17.67 Mb Kunnskapsløftet har som formål å skape endringer i skolens innhold, struktur og organisering.
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerHvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT
Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerKvalitetsplan
Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerPEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:48 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
Detaljerlæring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt
MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
Detaljer2MA171-1 Matematikk: Emne 1
2MA171-1 Matematikk: Emne 1 Emnekode: 2MA171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Kunnskap: har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerLærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB
Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB POLITIKK PROFESJON PRAKSIS Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 PED1003 Pedagogikk årsstudium, del 2 Dette studiet utgjør del 2 av årsstudiet i pedagogikk. For mer detaljert om studiet - se fullstendig beskrivelse under. Opptakskrav Opptakskravet
DetaljerLæreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
Detaljer2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet
2MMA5101-1 Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet Emnekode: 2MMA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne
DetaljerSensurveiledning. Del 1 kortsvar: Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU Svar på 4 av 6 kortsvarsoppgaver.
Sensurveiledning Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap1, 1-7- og 5-10 trinn Semester: Høst Annen informasjon: År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig 4 av 6 kortsvarsoppgaver
DetaljerVirksomhetsplan. Ringebu skole
Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er
DetaljerSENSURVEILEDNING PED3009
Emnekode og navn: PED 3009 Historisk og tekstanalytisk metode SENSURVEILEDNING PED3009 Semester / År / Eksamenstype: Vår 2015/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Kritisk diskursanalyse betegnes gjerne
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerLÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Morellbakken Strategisk Plan- Morellbakken - 2016 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø
2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte
DetaljerHva er likeverdig kompetanse?
Hva er likeverdig kompetanse? Astri Gjedrem Avdeling for læreplanutvikling Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 2. desember 2015 Realkompetanse Kompetanse i følge Kunnskapsløftet Realkompetansevurdering
DetaljerÅ skrive en god oppgavebesvarelse
Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement
DetaljerStrategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå
Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
Detaljer