Tromsø kommune. Årsmelding

Transkript

1 Tromsø kommune Årsmelding

2 Innhold Forord... 3 Tema Økonomisk analyse... 4 Barnehageløftet Biblioteket Mandelakonserten Kortnytt HMS arbeidet Likestillingsarbeid...18 Aktivt miljøarbeid Hundreårsfestivalen...19 Tjenester Skole Barnehage Kommunehelse - Allmennlegetjenesten Legevakta Forebyggende helsetjenester Sosiale tjenester - Sosialtjenesten Rus- og psykiatritjenesten Flyktningtjenesten Pleie og omsorg Barnevern Kultur Byutvikling Bydrift Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste - Eiendom Fagrent Boligkontoret Brann og redning...47 Vann og avløp Renovasjon Administrativ styring og støtte Kommunale foretak Avfallsbehandling Tromsø KF Miljøxpert Tromsø KF Tromsø Miljøpark KF Tromsø Parkering KF Tromsø Havn KF Kulturhuset KF Tromsø Kino KF Organisasjonskart Investeringer Statistikk Årsmeldinga for Tromsø kommune er koordinert av rådmannens medarbeidere i støtteenhetene på grunnlag av bidrag fra resultatenhetene og de kommunale foretakene. Layout: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Rådhustrykkeriet Opplag: postmottak@tromso.kommune.no Forsidefoto: Eva Meyer Hanssen

3 Rådmannens forord Kjære leser Når historien om noen år skal skrives er det trolig datoen den 11. juni som vil bli husket lengst fra året 2005 i Tromsø. Dette var dagen hvor selveste Nelson Mandela talte til mennesker fra en scene med store internasjonale artister på ei fylling i Tromsdalen. En visjon ble til virkelighet. Tromsø ble skikkelig plassert på kartet, og byen gjennomførte et arrangement som flere blant kritikerne hadde dømt nord og ned gjennom hele vinteren. Med dette arrangementet viste Tromsø hele verden sin kompetanse, varme og styrke. Det er en glede å legge fram årsmeldinga for Tromsø kommune scorer høyt i forbrukerrapporten på service, vi kan dokumentere gode resultater gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser, gode resultater av omstillingstiltak, et vellykket byggeprosjekt med bibliotek, kino, servicetorg og rådhus under samme tak, nye moderne institusjoner innenfor skole, pleie og omsorg, full barnehagedekning med flere nye barnehager, en vesentlig redusert men likevel effektiv administrasjon, høyt kompetente medarbeidere, stor tilgang på kvalifisert arbeidskraft, myndiggjorte medarbeidere med fokus på kvalitet, som er opptatt av å bruke ressursene på en mest mulig fornuftig måte i forhold til innbyggerne. Likevel kan det synes som at det fra tid til annen gjøres diverse forsøk på å skape et bilde av en kommune med knekket rygg, og som nærmest mangler styring. Uansett positive resultater og gode tilbud, vil det alltid være nok av utfordringer. Derfor er det spennende å jobbe i kommunesektoren. Tromsø er på mange måter de store motsetningers by. Paradoksenes by. Eller som tidligere rådmann Matz Sandman skriver i boka Tromsø forteller : Slikt kan man bare oppleve i en by i Norge. I Tromsø. Det trasigste rådhuset, den beste humoristen, den sureste pensjonistlederen, det mest krisekåte helsepersonellet, de freskeste kvinnfolkan, den mest ruinerte fjellheisen, de flinkeste byselgerne, de galeste universitetsrektorene, den minst gudelige biskopen, det deiligste utelivet, den jævligste fjordkulingen, de høyeste snøfonnene, de mest kravsjuke distriktsrepresentantene, den kåteste nattklubben, de beste pølsene, den hestpeiseste krangelen, den mest deprimerende psykiatrien, det mest kaotiske bystyret, den beste fiskebutikken, de mest krakilske fagforeningslederne, den dyreste bensinen, den styggeste skolen, den fineste kirka, de største visjonene, de rareste resultatene, og det herligste sosiale liv. Alt dette finner man bare i en by i Norge. I Tromsø. Det er ekstra gledelig å kunne legge fram et positivt regnskapsresultat også for Til tross for at det enda er overskridelser på noen rammeområder, er regnskapet avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 13,6 mill. kr. Hovedtallene fra regnskapet viser at Tromsø kommunes finansielle stilling er blitt betydelig bedret de to siste årene. Dette til tross for at det i samme periode er dekket inn underskudd fra tidligere år på i overkant av 100 mill. kr. En viktig forutsetning for å sikre en bærekraftig tjenesteutvikling har vært å bremse og stabilisere realveksten i driftskostnader. For å mestre dette har vi gjennomført betydelige omstillinger og tilpasninger av driftsnivået. Det skal likevel ikke underslås at ringvirkningene av en sunn makroøkonomi de senere årene, som har gitt utslag i et historisk lavt rentenivå, moderat lønnsvekst og ikke minste en relativt høy realvekst i frie inntekter, også hører med i dette bildet. I årene som kommer er vi derfor fortsatt nødt til å prioritere arbeidet med å skape økt handlingsrom i økonomien. Driftsutgiftene (eksklusiv renter og avdrag) og driftsinntektene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig tjenesteutvikling. En fortsatt positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning. Rådmannen er også godt fornøyd med graden av sammenheng mellom den økonomirapport som ble presentert pr og resultatet ved årets slutt. Dette viser at viljen til å jobbe målrettet er til stede og at vi etter hvert har fått på plass et langt bedre system for økonomioppfølging enn tidligere. De største utfordringene når det gjelder driftstilpasninger har vi fortsatt på pleie og omsorg. Denne tjenesterammen hadde i 2005 et korrigert avvik på 15,2 mill. kr. Avviket fordelte seg hovedsakelig mellom hjemmetjenesten og boligtjenesten, der hjemmetjenesten har det største avviket med 7,3 mill. kr mens boligtjenesten har et korrigert avvik på 6,4 mill. kr. Institusjonstjenesten har bare et mindre avvik. Det vil våren 2006 bli lagt fram resultater fra en egen særanalyse av forholdene på denne sektoren. Kommunens totale investeringer i 2005 var på 680 mill. kr og investeringsnivået er fortsatt høyt. I tillegg til Fokuskvartalet, Fagereng skole og Sør-Tromsøya sykehjem, er det særlig restaureringen av Bjerkaker skole og barnehagene Storvollen, Sorgenfri, Workinnmarka, Templarheimen og Fjellvegen, som utgjør de største investeringsobjektene i Vann og avløp har til sammen investert for 76 mill. kr i Det er ferdigstilt 13 km nye vann- og avløpsledninger. Renovasjonen har investert for totalt 25 mill. kr, i hovedsak knyttet til etablering av avfallssug. Kjernen i to-nivå-modellen er at resultatenhetene har disposisjonsfrihet over eget budsjett og mht. personalsaker. To-nivå-modellen har gitt både den politiske og administrative ledelse en mer strategisk rolle, hvor styringen utøves gjennom innsatsområder, budsjettrammer og resultatoppfølging. Ny organisering har stilt nye og store utfordringer både til politikerne og til administrasjonen. For å sikre høy kvalitet på tjenesteproduksjon, service og arbeidsmiljø, er det avgjørende med helhetlig tenkning, kontinuerlig lederutvikling og ett enkelt gjennomgripende styrings- og ledelsesverktøy. For rådmannen er det viktig å sørge for at enhetslederne er herre i eget hus, men likevel ikke føler seg alene hjemme. Når 2005 har gitt gode resultater, skyldes dette ikke minst et meget kompetent korps av enhetsledere og tillitsvalgte. Takk til alle som på hver sin måte har bidratt i det store lagspillet. Det er viktig av og til å stanse opp og kjenne litt på de gode resultatene, men samtidig innse at utfordringene fremdeles er store. Vi har alle en viktig oppgave og et felles ansvar for å videreutvikle kommunen til beste for innbyggerne. Stein Rudaa, rådmann

4 tema økonomisk analyse Regnskapsmessig overskudd på 13,6 millioner kroner i 2005 Til tross for overskridelser på flere rammeområder er regnskapet for 2005 avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 13,6 millioner kroner. Korrigert resultat på rammeområdene eksklusiv fellesutgifter er på -32 millioner kroner i Av dette utgjør finansiering av det nye driftsbygget til Hålogaland teater 11,5 millioner kroner på tjenesterammen for kultur og idrett. Tjenesterammen for pleie og omsorg har et avvik på 15,2 millioner kroner. Rammen for fellesutgifter har et positivt resultat på 38 millioner, hvorav 22 millioner kroner er merinntekter fra årets premieavvik. I tillegg er udisponert avsetning til lønnsoppgjøret 2005 budsjettert på rammen for fellesutgifter. Tjenesterammen netto renter og avdrag har et positivt resultat på 29 millioner kroner. Dette skyldes både lavere netto renteutgifter og at det er bokført lavere avdragsbelastning enn budsjettert for å dekke inn utgifter til variabel lønnskjøring i Korrigert resultatet på tjenesterammen frie inntekter er på 10 millioner og knyttes til økt rammetilskudd som følge av inntektsutjevning og ekstraordinær kompensasjon for merverdiavgift. Tjenesterammen disponert til avsetning har et negativt resultat på 8,5 millioner som skyldes at regnskapsmessig resultat for 2005 på 13,6 millioner, er ført som avsetning. Hovedoversikt drift Periodisering variabel lønn Pensjonsutgifter utover budsjettert premie Mva. komp. investeringer Tjenesteramme (alle tall i hele 1 000) Regnskap Revidert budsjett Resultat Avskrivninger Korrigert resultat Politisk styring Admintrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/ voksenopplæring/ SFO Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel, m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v Renovasjon Vann og avløp Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag Sum tjenesterammer 0 0 0

5 tema økonomisk analyse Kommentarer til korrigeringer i hovedoversikten Periodisering av variabellønn i desember i henhold til anordningsprinsippet Tromsø kommune har siden 1999 budsjettert med 12 lønnskjøringer hvor store deler av variabel lønn for desember belastes påfølgende år. Dette gjelder også for budsjett-året I kommunestyresak 69/05 ble det vedtatt at det skulle være en 13. lønnskjøring for å sikre periodisering av variabel lønn i henhold til anordningsprinsippet. Kompensasjon for denne økningen i lønnsutgifter er ikke kompensert til rammene og vises derfor som korrigering. Pleie og omsorg: Resultat etter korrigeringer på 15,2 millioner. Tjenesterammen for pleie og omsorgstjenster har i 2005 et korrigert avvik på 15,2 millioner kroner. Avviket fordeler seg hovedsaklig mellom hjemmetjenesten og boligtjenesten, der hjemmetjenesten har det største avviket med 7,3 millioner mens boligtjenesten har et korrigert avvik på 6,4 millioner. Institusjonstjenesten har bare et mindre avvik. Kommunale/private barnehager: Resultat etter korrigeringer på 7 millioner. Pensjonsutgifter Faktiske utgifter til pensjon ble 16 millioner høyere enn budsjettert premie i Økte pensjonsutgifter er ikke kompensert til rammene og er derfor vist som korrigering i hovedoversikten. Kompensasjonsinntekter fra merverdiavgift på investeringer Kompensasjonen er inntektsført i driften på de ulike rammene i henhold til Kostra, mens inntektene er budsjettert som frie inntekter. Avskrivninger Kalkulatoriske avskrivninger er utgiftsført på tjenesterammene med tilsvarende inntektsføring på rammen for motposter avskrivninger. Kalkulatoriske avskrivninger gir totalt sett ingen resultateffekt i regnskapet. Kommentarer til resultat på tjenesterammene Administrativ styring og støtte: Resultat etter korrigeringer på -4,2 millioner. Avviket knyttes i hovedsak til fellesområdet til personal og organisasjon og forsikringsordninger for ansatte. Utgiftene har tidligere vært ført på tjenesterammen for fellesutgifter og avviket må dermed ses i sammenheng med reduserte utgifter på rammen for fellesutgifter. Fellesutgifter: Resultat etter korrigeringer på 38,6 millioner. Årets premieavvik er i sin helhet ført på tjenesterammen for fellesutgifter med merinntekter på 21,6 millioner. Merinntektene må ses i sammenheng med 16 millioner i økte pensjonsutgifter på rammene. I tillegg er udisponert avsetning til lønnsvekstoppgjøret for 2005 budsjettert på denne rammen. I forbindelse med behandlingen av økonomirapport II/05 ble det vedtatt at 10 millioner av avsetningen skulle benyttes til å dekke inn avvik på øvrige rammeområder. Den totale selvkostøkonomien til barnehagene involverer tre tjenesterammer; 3003 kommunale/private barnehager, 2002 bygg- og eiendomsdrift og 9702 disponert til avsetning. I henhold til Kostra inntekstføres alle skjønnsmidler til barnehager på tjenesteramme 3003 selv om deler av utgiftene også føres på tjenesteramme 2002 og Mindreforbruk på tjenesteramme 3003 må derfor ses i sammenheng med økte utgifter på disse rammene. Utgiftene knyttet til barnehage på tjenesteramme 9702 gjelder overføring av kompensasjon for merverdiavgift tilbake til investeringsregnskapet som en del av selvkostfinansieringen. Kommunehelsetjenester: Forebyggende helsetjenester hadde et avvik på 1 million, som i hovedsak skyldes at de har hatt en økning på husleiekostnader på over 30%, samt at de fikk en lavere andel av psykiatrimidlene enn forventet. Allmennlegetjenesten og legevakta hadde avvik på hhv og kroner. Begge avvikene skyldtes feil i beregning av rammene for 2005, noe som er rettet opp i I tillegg er det et avvik på rehabiliteringstjenesten på 1 million kr. Kultur og idrett: Resultat etter korrigeringer på -17,8 millioner. Avviket skyldes i hovedsak kommunens andel av finansiering av det nye driftsbygget til Hålogaland teater. Det var i utgangspunktet budsjettert med en kostnad for renter og avdrag på 1,7 millioner. I stedet ble hele beløpet belastet i 2005, tilsvarende 11,5 millioner. Kultur og idrett har et korrigert avvik på ca. 2 millioner. Deler av dette avviket skyldes uforutsette kostnader, som nødvendig innkjøp av traktor, tilskudd Nordlysfestivalen og Perspektivet museum. Biblioteket har et avvik på kr som i hovedsak skyldes innflytting i nytt bygg. 5

6 tema økonomisk analyse 6 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste: Resultat etter korrigeringer på 3,9 millioner. Mindreforbruket er knyttet til boligtjenesten og skyldes i hovedsak færre vakanser i leiligheter, inntekter vedrørende videreformidling av lån og lavere strømutgifter. Samferdsel: Resultat etter korrigeringer -3,3 millioner. Bydrift har en overskridelse på 5,6 millioner i Overskridelsen skyldes; bortkjøring snø (1,1), opprustning av Langnestunellen (0,5) og forlenget drift (0,4), drift av brøytematriell (1,3), Mandelaplassen (0,6), høyere standard sentrumsrenhold (0,9), og manglende inntekter fra anleggsprosjekt som først vil bli inntektsført i 2006 (0,8). Park og vei (under resultatenheten Eiendom) har et positivt resultat på 0,6 mill. Til sammen kommer tjenesterammen 7003 ut med en overskridelse på 3,3 mill. kr. Netto renter og avdrag: Resultat 28,8 millioner Lavere rentenivå enn budsjettert har generelt medført lavere renteutgifter på lån samt lavere renteinntekter på plasseringer. Nettoeffekten av lavere rentenivå utgjør ca 10 millioner. Det er videre bokført lavere avdragsbelastning enn budsjettert for å dekke inn utgifter til variabel lønnskjøring i Ellers er det små avvik. Frie inntekter: Resultat -74,6 millioner. Avviket knyttes i hovedsak til refusjon merverdiavgift investeringer, som var budsjettert som frie inntekter med 82 millioner. Regnskapsmessig er refusjon merverdiavgift ført mot riktig funksjon/tjenesteramme i henhold til Kostra. Avviket må dermed ses i sammenheng med merinntekter /korrigering av resultat på øvrige tjenesterammer med totalt 84 millioner. Tromsø kommune fikk en skattesvikt på 4,5 millioner i 2005, men dette ble dekket fullt ut av økt rammetilskudd som følge av inntektsutjevning og ekstraordinær kompensasjon for merverdiavgift. Motpost avskrivninger, renter og avdrag: Resultat 103 millioner. Motposten til kalkulatoriske avskrivninger er inntektsført på rammen med 146 millioner i Tilsvarende beløp er utgiftsført på øvrige rammeområder. Kalkulatoriske avskrivninger gir dermed ingen resultateffekt i kommuneregnskapet. Avskrivninger og renter restverdi VAR-sektoren og selvfinansierende investeringer ble lavere enn budsjettert i 2005 som følge av lavere rente. Vann og avløp: Resultat 9 millioner. I Kommunestyresak 12/04 ble det foretatt en gjennomgang av fondsavsetningene til VAR-fond og tilpasninger til de nye selvkostforskriftene for vann og avløp. I samme sak ble det vedtatt at differansen mellom tidligere avsatt og ny beregnet avsetning skulle tilbakeføres fra VAR-økonomien til kommunekassen. Dette beløpet utgjorde totalt 23 millioner, hvorav 13,9 millioner ble tilbakeført i 2004 regnskapet. Resterende beløp 9,095 millioner kroner tilbakeføres fra Vann til kommunekassen i Økonomisk rapportering i 2005 Økonomirapport I Økonomirapporten per 31. mars viste et driftsnivå som var vesentlig høyere enn vedtatt budsjett. I økonomirapporten ble det meldt om merutgifter på 62,2 millioner kroner på driftsrammene. Det var pleie og omsorg som meldte det største avviket med 28,1 millioner kroner. Bydrift meldte også om stor ubalanse i forhold til budsjett med et avvik på 8 millioner kroner, mens fellesområdet i Fokuskvartalet meldte et avvik på nærmere 5 millioner. Prognosene viste også en svikt i frie inntekter på 13,5 millioner kroner. Årsakene var økt fritak for eiendomsskatt, skattesvikt og lavere kompensasjon for merverdiavgift knyttet til investeringer. I motsatt retning trakk et mer moderat lønnsoppgjør enn budsjettert, som medførte at man kunne redusere avsetningen til lønnskompensasjon med 20 millioner kroner. I forbindelse med behandlingen av regnskapet/regnskapsmessig overskudd for 2004 var det i tillegg avsatt 16 millioner til disposisjonsfond. Deler av denne avsetningen kunne benyttes til å styrke rammene. Styrking av rammene ved behandling av økonomirapport I Pleie og omsorg 8,8 mill. Samferdsel bydrift 5,5 mill. Barnevern 2,3 mill. Økonomisk sosialhjelp 1,5 mill. Bygg og eiendomsdrift, Fagrent 1,2 mill. Voksenopplæring 1,5 mill. Kommunehelsetjenester 0,7 mill. Sum styrking av rammene 21,5 mill. Flere av enhetene som fikk styrket rammen ble samtidig pålagt å tilpasse driften til budsjett. For å dekke inn resterende avvik innenfor pleie og omsorg ble det utarbeidet tilpasningstiltak for til sammen 19 millioner. I tillegg besluttet rådmannen at alle ledige stillingshjemler i Fokuskvartalet skulle holdes vakant ut året slik at avviket på fellesområdet

7 tema økonomisk analyse ble redusert med ytterligere 3,1 millioner. Rådmannen styrket også oppfølgingen av de enhetene som meldte avvik med den målsetting at disse skulle bidra aktivt for å oppnå balanse. Økonomirapport II Rådmannen la frem økonomirapport II/2005 per som viste at kommuneøkonomien totalt sett var i balanse. Til tross for at totaloversikten viste balanse ble det fortsatt meldt om avvik blant annet på pleie og omsorg med 14,1 millioner og samferdsel (bydrift) med 4,7 millioner. I rapporten var det også knyttet usikkerhet til en del faktorer. Dette gjaldt blant annet skatteinngangen per september, som var lavere enn budsjettert. I tillegg var det usikkert hvor stor utgiftsøkningen ville bli ved en endring i periodiseringen av variabellønn i desember.i rapporten ble følgende inndekning lagt til grunn for økonomisk balanse i 2005: - ekstraordinær kompensasjon for merverdiavgift på 5,7 mill. - tilbakeføring av 9,075 mill. fra Vann til kom munekassen. - avsetning til lønnskompensasjon ble redusert med 10 mill. - ekstraordinære utgifter for 2005 knyttet til endret periodisering variabellønn ble vedtatt dekket inn ved å justere gjennomsnittlig avdragstid på låneporteføljen. Merutgiftene for variabellønn var kalkulert til ca. 25 mill. noe som tilsa en justering av avdragstiden til ca 26 år. Hovedtall fra driften Brutto driftsresultat (driftsinntekter - driftsutgifter eksklusiv renter og avdrag) Hovedtall fra driftsregnskapet Endring Hele (minus = inntekter/ mindreforbruk) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter* Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger* Avsetninger Regnskapsmessig overskudd *Korrigert for bruk av gjeldsavdragsfond Driftsutgiftene (eksklusiv renter og avdrag) og driftsinntektene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i tiden fremover. Diagram 1 Utviklingen i brutto driftsresultat I rapporten var det sterkt fokus på avviket innen pleie og omsorg og rådmannen presiserte at arbeidet med å iverksette tilpasningstiltakene på pleie og omsorg ville fortsette med høyeste prioritet i forhold til å oppnå økonomisk balanse i driften. Det ble ikke foretatt ytterligere styrkning av rammen til pleie og omsorg i forbindelse med økonomirapport II. Når det gjaldt øvrige enheter som meldte avvik, ønsket rådmannen en nærmere gjennomgang av budsjettsituasjonen med enhetene før en eventuell justering av budsjettet. Utviklingen i forholdet mellom utgifter og inntekter de fire siste årene er illustrert i diagram 1. I 2002 var driftsutgiftene høyere enn driftsinntektene og det medførte et negativt brutto driftsresultat på -40,6 millioner. De tre siste årene har driftsutgiftenes andel av driftsinntektene blitt redusert betydelig, og det har gitt tilsvarende forbedring av brutto driftsresultat. I 2005 var driftsutgiftenes andel av driftsinntektene på 96,3 %. Det vil si at 3,7 % av driftsinntektene gjenstår til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer.

8 tema økonomisk analyse Diagram 2 Aktivitetsutvikling sammenlignet med inntektsutvikling (i mill kroner) Diagram 4 Netto rente- og avdragsutgifter Diagram 2 viser realveksten i utgifter sammenlignet med inntektsveksten. Tromsø kommune har hatt en sterk aktivitetsvekst og budsjettavvik innenfor flere rammeområder de siste årene. Utviklingen viser likevel at vi har klart å redusere og stabilisere driftsutgiftene på et tilfredsstillende nivå i forhold til inntektsveksten. For 2005 er brutto driftresultat på 101,7 millioner kroner og resultatet er dermed tilnærmet uendret i forhold til Netto driftsresultat Netto resultatgrad viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetning når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad er en forutsetning for at Tromsø kommune skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger. Kommunaldepartementets anbefaling er at netto resultatgrad bør ligge på 3 % over tid. I 2005 er dette måltallet 1,9 prosent. Diagram 3 Brutto- og netto resultatgrad (driftsresultat i prosent av driftsinntektene) Hovedtallene for driften i 2005 viser en utvikling som trolig vil bli forsterket i årene fremover. Det er grunn til å tro at nye investeringer og en forventet økning i rentenivået de kommende årene vil føre til en økning i netto finansutgifter i økonomiplanperioden Isolert sett innebærer økte finansutgifter at en større andel av brutto driftsresultat vil gå til å dekke renter og avdrag og dermed en svekkelse av netto driftsresultat. En ytterligere tilpasning av driftsutgiftene i forhold til inntektene vil da være nødvendig for å kunne dekke denne økningen i finansutgifter. Alternativt vil økt rente- og avdragsnivå måtte finansieres i sin helhet ved økning i frie inntekter, noe som igjen vil gi mindre rom for nye tiltak og økt tjenestetilbud utover dagens driftsnivå. Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat framkommer etter at disposisjoner ved årsavslutningen er foretatt. Netto driftsresultat - avsetning til fond - overføring til investeringsregnskapet - dekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd + bruk av tidligere avsatte fond + bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd = Regnskapsmessig resultat Diagrammet viser at netto resultatgrad for 2005 er lavere enn i 2004, mens brutto driftsresultat er tilnærmet uendret. Svekkelsen av netto driftsresultat og netto resultatgrad knyttes dermed til økte finansutgifter i forhold til Økningen i finansutgiftene må imidlertid ses over en lengre periode da finansutgiftene var på et svært lavt nivå i 2004 sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes en kombinasjon av lav rente- og avdragsbelastning, samtidig som det ble tatt ut høyere utbytte fra Troms Kraft enn tidligere år. Det samme gjelder også for 2005 hvor det også er foretatt en justering av avdragstiden på løpende lån, som har medfører lavere finansutgifter enn budsjettert. Regnskapsmessig resultat, overskudd eller underskudd, er en viktig indikator for kommunens økonomiske situasjon, så vel driftsmessig som likviditetsmessig. For 2005 er regnskapet avsluttet med regnskapsmessig overskudd på 13,6 millioner kroner. Da er bruk av fond og regnskapsmessig overskudd fra 2004 på 32,4 millioner inntektsført, mens pliktig avsetning til bundne fond og overføringer til investeringsregnskapet utgiftsført. I tillegg er inndekning av regnskapsmessig underskudd fra tidligere år utgiftsført med 41,7 millioner kroner.

9 tema økonomisk analyse Diagram 6 Utvikling regnskapsresultat (million kroner) men samtidig ble også renteinntektene noe lavere enn først antatt. Regnskapsresultat ,8 2,2 0,0 0,0-16,9-15,0 0,0-65,4-41,7 32,4 13, Kapitalutgifter Renteutgifter* 97,8 93,9 105,7 112,4 101,6 124,7 Renteinntekter** 67,4 65,8 52,8 49,8 62,6 63,8 Netto renteutgifter (A) 30,4 28,1 52,9 62,6 39,0 60,9 Avdrag (inkl. årlige avdragsavsetninger)*** 136,1 97,4 104,2 104,2 96,4 120,9 Mottatte avdrag 16,3 2,8 1,0 1,0 1,9 0,9 Netto gjeldsavdrag (B) 119,8 94,6 103,2 103,2 94,5 120,0 Netto kapitalutgifter (A+B) 150,2 122,7 156,1 165,8 133,5 180,9 * Ekskl kapitalutgifter / -inntekter relatert til startlån Lånegjeld Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 3,211 mrd.kr som er en økning på 442 mill.kr fra foregående år. Nye låneopptak er relatert til bygging av Fagereng skole og Sør-Tromsøya sykehjem. I tillegg ble det gjennomført store investeringer innen vann- og avløpssektoren. ** inkl utbytte Troms Kraft AS *** tatt hensyn til inntektsført bruk av fond i forbindelse med refinansering av obligasjonslån Kommunens netto kapitalutgifter har økt med 47,4 mill. kr i 2005 i forhold til foregående år. Dette skyldtes høye låneopptak de senere år som medfører økt rente- og avdragsbelastning. Troms Kraft AS utbetalte et utbytte på 40 mill. kr i Tall i mill. kr Endring i lånegjeld: Opptak av nye lån Utvikling i kapitalutgifter Avdrag / Avsetninger =Endring i lånegjeld Lånegjeld per Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet i omlag 1,2 mrd.kr, og var en økning på om lag 200 mill.kr fra Årsaken til økningen er at Fagereng skole og Sør-Tromsøya sykehjem hovedsakelig er finansiert gjennom nye låneopptak. Dette gjenspeiles også i figuren nedenfor som viser at skattefinansiert gjeld pr. innbygger er på om lag kr i 2005, mot om lag kr foregående år Renter og avdrag på låneportefølje Skattefinansiert gjeld per innbygger Rentenivået har holdt seg lavt i løpet av 2005, og ved utgangen av året var det mulig for kommuner å foreta låneopptak til om lag 2,5 % rente. Totalt sett ble renteutgiftene 14 mill.kr lavere enn budsjettert, Likviditetsreserve Figuren nedenfor viser utviklingen av likviditetsreserven. Fremstillingen er basert på tall pr hvert år. Likviditetsreserven gir uttrykk for hva som gjenstår etter at det er korrigert for ubrukte lånemidler, fond og kortsiktige fordringer/gjeld. Likviditetsreserven har vært negativ hele perioden fra 1997 til Selv om likviditetsreserven har vært negativ har ikke Tromsø kommune hatt problemer å betjene løpende forpliktelser. Dette skyldtes at beholdningen av ubrukte lånemidler og fondsmidler fortsatt er høy. Endring i likviditetsreserve

10 tema økonomisk analyse 10 Investeringer Investeringsprosjekter går som regel over flere år, og det er derfor viktig å fokusere på regnskapsresultatet over tid og ikke bare inneværende budsjettår. Ved budsjettering kan det være vanskelig å beregne helt riktig forbruk for ett enkelt år, bl.a. fordi det erfaringsmessig inntreffer hendelser underveis som kan forsinke eller framskynde framdriften. For en detaljert oversikt over regnskap og budsjett per prosjekt, henvises det til egen tabell bak i årsmeldingen. Kommunens totale investeringer i 2005 var på 680 mill kr. Dette er en liten nedgang fra forrige år. Generelt må det likevel sies at investeringsnivået i kommunen fortsatt er høyt. De mest sentrale prosjektene i 2005 var: Fokuskvartalet. Total kostnadsramme på 522 mill kr. Rådhuset og kinoen ble ferdigstilt og innflyttet i desember Biblioteket hadde åpning i august Fagereng skole. Total kostnadsramme var beregnet til 140 mill. kr. I løpet av året ble de gitt tilleggsbevilgninger på til samme 15 mill. kr til 155 mill. kr. Ferdigstillingsdato er satt til skolestart Sør-Tromsøya sykehjem. Total kostnadsramme på 203 mill. kr. Prosjektet ble ferdigstilt i januar 2006 og vil overholde den totale rammen. Bjerkaker skole. Kostnadsrammen var på 15 mill. kr men ble utvidet til 47 mill. kr i forbindelse med byggetrinn 2. Barnehager. I 2005 ble Storvollen og Sorgenfri barnehager ferdigstilt og tatt i bruk. I tillegg er man i sluttfasen med barnehagene ved Workinnmarka, Templarheimen og Fjellvegen. Sommer eng barnehage er noe forsinket og beregnes ferdigstilt høsten Det vil også bli ferdigstilt egen samisk barnehage i løpet av høsten 2006 I tillegg er det vedtatt å bygge 4 nye barnehager hvor arbeidet er delvis igangsatt.... Total kostnadsramme for barnehagene er på vel 200 mill. kr og utbyggingen defineres som selvfinansierende,med henvisning til barnehagereformen. Vann og avløp har til sammen investert for 76 mill. kr i Det er ferdigstilt tilsammen 13 km nye vann- og avløpsledninger. Fortsatt har en stor del av ledningsarbeidene sammenheng med å føre avløpsvann fram til renseanlegg, men aktiviteten føres mer over til rehabilitering av gamle og dårlige ledninger. Saneringsplanen for vann og avløp prioriterer rehabiliteringsarbeidene. I tillegg er det bygget 7 avløps-. pumpestasjoner. Av større ledningsanlegg kan nevnes Eidkjosen - Åsland, Anton Jakobsens vei/carl Bertheussens vei, Fagernesområdet og Forsøket-Kvamstykket. Renovasjonen har investert for totalt 25 mill. kr og dette er i hovedsak knyttet til etablering av avfallssug. I tillegg ble 3 kasteplasser for glass og metall oppgradert med dypoppsamlingsenheter (Molok). Det ble også kjøpt inn en god del avfallsdunker som skal benyttes ved innføring av optisk sortering. I 2005 ble investeringene i hovedsak finansiert ved opptak av lån. Sør-Tromsøya sykehjem har mottatt 32,5 mill. kr i statstilskudd. Det er også overført 15 mill. kr fra drift, som er momskompensasjon knyttet til barnehageutbyggingen. Det ble videre solgt festetomter i 2005 for totalt 6,4 mill. kr og annet tomtesalg på 12,3 mill. kr. Det største enkeltsalget er eiendom ved Tomasjordneset. Regnskapet for 2005 ble avsluttet med underdekning på noen få prosjekter. I de fleste tilfeller er dette forskuttering på senere bevilgning. Det planlagte investeringsnivået for 2006 er på totalt 440 mill. kr og er dermed lavere enn de foregående år. Finansieringsstrukturen er i hovedsak låneopptak. De store prosjektene i fortsettelsen er definert til renovering av skolebygg, ferdigstilling av de siste barnehagene, ombygging av Hvilhaug sykehjem, kulturskolen byggetrinn 3 og ny gravlund på Kvaløya.

11 tema økonomisk analyse Tromsø kommune innførte e-faktura i Fra venstre innfordringssjef Helge Hartvigsen og systemkonsulent Roald Johnsen. Oppsummering Hovedtallene fra regnskapet viser at Tromsø kommunes finansielle stilling er blitt betydelig bedre de to siste årene med regnskapsmessig overskudd. Dette til tross for at det i samme periode er dekket inn regnskapsmessig underskudd fra tidligere år på i overkant av 100 millioner kroner. En viktig forutsetning for å snu utviklingen og samtidig sikre en bærekraftig tjenesteutvikling har vært å bremse og stabilisere realveksten i driftskostnader. For å mestre dette har rådmannen gjennomført betydelige omstillinger og tilpasninger av driftsnivået innenfor rammeområdene. Ringvirkningene av en sunn makroøkonomi de senere årene, som blant annet har gitt utslag i et historisk lavt rentenivå, moderat lønnsvekst og ikke minste en relativt høy realvekst i frie inntekter, hører også med i dette bildet. I årene som kommer vil rådmannen prioritere arbeidet med å skape økt handlingsrom i økonomien. En resultatgrad på tre prosent over tid er nødvendig for å sikre tilstrekkelig handlingsrom for å håndtere svingninger i aktivitet og kostnadsnivå. For å unngå en for sterk økning i rente- og avdragsutgiftene, er det en målsetting at egenfinansieringsgraden for nye investeringer økes. Det vil samtidig være nødvendig å begrense nye skattefinansierte låneopptak for å balansere veksten i finansutgiftene i forhold til inntektsveksten. 11

12 tema barnehageløftet Lokalt løft for 700 barn 12 Barnehageforliket på Stortinget i juli 2003 representerte store utfordringer for kommunen. Kommunen ble pålagt å tilby barnehageplasser til foreldre som ønsker plass. Det lokale løftet innebar at det måtte bygges barnehager for 700 barn. En fleksibel prosjektorganisasjon ble etablert. Målet var full barnehagedekning innen utgangen av Det ble innfridd. Arbeidsoppgaver Rådmannen fikk i november 2003 i oppdrag av oppvekstkomiteen å legge frem et strategidokument som skulle vise hvordan målet om full barnehagedekning kunne nås innen Forprosjektet ble lagt frem i februar Kommunestyret vedtok at det i løpet av 2005 skulle være full barnehagedekning i Tromsø kommune. Det ble samtidig vedtatt at utbyggingen skulle gjennomføres i kommunal regi. Kommunalt ansvar Grunnlaget for utbygging ble lagt i forprosjektet. Det skulle bygges barnehager for å dekke et behov på opp mot 700 plasser. Vurdering av behov ble gjort med bakgrunn i Norut samfunnsforskning sin rapport om Vurdering av dagens barnehagetilbud og etterspørselsbilde ved årtusenskifte. Barnehageforliket, ny barnehagelov og nye forskrifter for barnehagedrift medførte endringer i oppgaver og plikter og i økonomiske rammevilkår. Kommunen får ansvar for full finansiering av alle barnehager i kommunen og blir ansvarlig for alle normale utgifter til drift og byggkostnader, som ikke dekkes av foreldrebetaling og statlig bevilgning. Modellbarnehage - utbygging Eiendom fikk ansvar for utbygging av barnehager. Fra forprosjekt og vedtak i kommunestyret i februar 2004 til utgangen av 2005 var det 22 måneder. I løpet av denne periode skulle barnehager prosjekteres og bygges. Det var knappe tidsfrister. Tromsø kommune var i avslutningsfasen med å ferdigstille en rapport om modellbarnehage. Arbeidet med rapporten kom i stand etter barnehageforliket, men var også en oppfølging av rapporten Utforming av barnehager Leting etter barneperspektivet utarbeidet av SINTEF Bygg og miljø og NTNU. Tromsø

13 tema barnehageløftet Hundre barnehagebarn hadde midlertidig tilhold på VIP-tribunen på Alfheim stadion frem til de nye barnehagene Templarheimen, Workinnmarka og Fjellvegen var ferdige i mars Her sammen med: Fra v. Thomas Hafstad, Joacim Walltin, Lars Iver Strand, Roar Christensen. kommunes modellbarnehage har hatt til hensikt å vurdere krav og komme med anbefalinger som må stilles til fremtidens barnehager, med hensyn til utforming og arealrammer. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse for utforming av de nye barnehagene. I juni 2004 var arkitektfirmaer valgt for tegning av Workinnmarka, Templarheimen, Fjellvegen og Sommereng. De tre første åpnes i løpet av februar - mars To barnehager ble igangsatt som totalentrepriser hvor en håpet på effekt av arkitektkonkurransen, samt å spare tid på enkelte faser i gjennomføringen. Barnehagene Storvollen og Sorgenfri ble ferdigstilt som de to første barnehagene. Strategien med å bruke totalentreprise kan derfor se ut til å være vellykket med hensyn til rask kvalitet og god gjennomføring. Når en vurderer sluttresultatet av ferdigstilte barnehager kan det slås fast at det ikke er ferdighusbarnehager som er bygd. Sammenlignet med de eksisterende barnehagene, fremstår de nye barnehagene som utradisjonelle og spennende bygg. Tromsø Kommune har stilt seg fremst og på mange måter vist vei med et totalprosjekt som innbefatter modellbarnehage, arkitektkonkurranse og en utbygningsløsning der kommunen har totalt ansvar. Midlertidige lokaler Høsten 2005 ble det klart at ferdigstillelsen av flere barnehager ville bli forsinket. For å holde løftet om full barnehagedekning innen utgangen av 2005, måtte det fremskaffes midlertidige lokaler for å dekke opp for de plassene som ikke ble ferdigstilt innen utgangen av Kreativitet og oppfinnsomhet i leteprosessen kan belyses med at plasser ble etablert i TIL- tribunen, på Hvilhaug sykehjem, i administrasjonsriggen på Sommerlyst ungdomsskole samt i heimeværnsbygget ved sydspissen. Administrasjonen kunne ved utgang av 2005 tilby barnehageplass til samtlige søkere. Ansatte i nye Sorgenfri barnehage: Fra venstre Liss Rasmussen (Tangloppa), Lisbeth Olsen (Tangloppa), Lyanne Stam (Sjørosa) og Christel Ruiz (Glassmaneten). 13

14 tema biblioteket Fram i lyset! 14 Den 3. august åpnet det nye biblioteket dørene for publikum og 32 år med midlertidige lokaler og utallige initiativ for en permanent løsning var historie. Og hvilken forandring! Med ett gikk biblioteket i Tromsø fra å være et nasjonalt skrekkeksempel til å bli et nasjonalt utstillingsvindu for vellykkede bibliotek. Mange nasjonale forståsegpåere har sågar sagt at Tromsø har fått landets vakreste bibliotek. Utfordringen blir å skape et bibliotek med godt innhold i det nye praktbygget. De første månedene med drift har også vist at brukerne trives i de nye lokalene. Det gamle Fokus-skallet har blitt en ideell ramme rundt det nye kulturbygget med god litteratur for alle som målsetting. Nye tilbud som disk med mer enn 40 ferske aviser, 25 PC-er til fri disposisjon, lokalhistorisk senter, en ny skoletjeneste og en brukervennlig boksamling med automatisk utlån og innlevering, er med på gjøre tilbudet populært. Utlånet har økt med 50 % og så langt ligger biblioteket an til å få et årlig besøk på mer enn besøkende. Klar politisk visjon Allerede i 2003 opprettet kulturkomiteen et bibliotekprosjekt som frem til innflytting skulle arbeide med tjenestetilbudet i det nye biblioteket, samt å lage en bibliotekplan for perioden Bibliotekprosjektets oppgave var å sørge for at det som tilbys inne i bygget innfrir forventningene. Målsettingen er at det nye biblioteket blir landsdelens mest brukte senter for kunnskap, kultur og informasjon. Mye av planarbeidet ble gjort i åtte arbeidsgrupper der til sammen 40 ansatte fra biblioteket, fylkesbiblioteket og eksterne samarbeidsparter deltok. Bibliotekprosjektet var aktivt med i arbeidet med omorganisering av biblioteket. Resultatet ble en ny resultatenhet som også inneholder byarkivet og kommunens informasjonstjeneste. Navnet på den nye enheten er Bibliotek og byarkiv. Byarkivet har fått avsatt lokaler til depot i det nye Fokuskvartalet, men de er ennå ikke ferdige og arkivmaterialet lagres derfor på Statsarkivet. Rådmannen ønsket å utrede synergieffekter ved å organisere kommunens informasjonstjeneste som en del av den nye enheten. Informasjonsenheten var tidligere en del av Servicetorget. Det nye biblioteket er også fylkesbibliotek og fylkesbiblioteket bidro med 15 mill. kr for å finansiere bygget. Fylkesbiblioteksjef og ansatte deltok aktivt i prosjektet. Fylkesbiblioteket er en viktig daglig partner i forbedringsarbeidet for å oppnå den politisk vedtatte målsettingen om å bli landsdelens mest brukte senter for kunnskap, kultur og informasjon. Kommunen hadde et veldrevet bibliotek med høy brukertilfredshet i Storgatbakken, men kommunen har i en årrekke brukt langt mindre ressurser på sitt bibliotek enn sammenlignbare kommuner. Skal den klare politiske ambisjonen innfris om å gjøre biblioteket til landsdelens mest brukte senter for kunnskap, kultur og informasjon, må ressurstilgangen stå i forhold til befolkningens behov og interesse for bibliotekets tjenester. Formidabel flytteinnsats Å flytte et bibliotek med en halv million bøker er ingen enkel oppgave. Takket være en iherdig innsats fra de ansatte gikk arbeidet greit unna. Mange av de faste lånerne hjalp også til. De lånte store mengder bøker, som ikke ble levert tilbake før nybygget var ferdig. Fra kolonial til supermarked Innlyttingen i det nye bygget har skapt nye utfordringer for biblioteket. Den sentrale plasseringen og byggets gode tilbud, medførte fort et ønske om lengre åpningstid. Selv om biblioteket nå er selvbetjent, skal et dobbelt så stort areal betjenes og et langt større utlån administreres. Behovet for ulik form for assistanse og bibliotekfaglig veiledning er i høyeste grad til stede. Det har derfor vært en stor utfordring å finne en driftsform som både tar hensyn til ønsket om lengre åpningstid og samtidig gir brukerne den veiledning og bistand de etterspør. Den løsningen som er valgt har så langt gitt brukerne to timer tidligere åpningstid om morgenen. De første fire dagene i uken er det åpent fra Denne ordningen er gjennomført uten at man har økt personalressursen, men noen av etasjene er ikke betjent i hele åpningstiden. Et bedre medietilbud for publikum Tromsø er i den lykkelige situasjon at kommunen har en kunnskapsrik befolkning som er en kresen brukergruppe for biblioteket. Etter åpningen har det vært en formidabel økning av unge brukere. De etterspør et bredt spekter av litteratur og ikke minst filmer på DVD-format. Utlån av film og lydbøker er den medietypen hvor utlånet øker mest. Selv med et noe større bokbudsjett enn tidligere, opplever biblioteket at de færreste nye bøkene når hyllene. De er allerede reservert til direkte utlån før de innlemmes i samlingen. Biblioteket ønsker også å ha et fokus på den store andel av byens befolkning som ikke bruker tjenestene. En vil selvfølgelig ikke bare være et tilbud for

15 studenter og akademikere. Et folkebibliotek har noe å tilby til alle grupper også med ulike leseferdigheter og interessefelt. Brukerne er tilfredse med selvbetjent bibliotek Det nye biblioteket er automatisert og selvbetent. Innlevering og utlån av vanlige bøker kan gjøres av brukeren selv. Dette har vist seg å fungere godt. Etter litt nøling i begynnelsen, finner de aller fleste brukere at systemet er like enkelt som å levere tomflasker på butikken. Noe arbeid står imidlertid igjen. Den endelige merkingen av samlingen mangler, men vil snart bli montert. Film (DVD) og musikk (cd) samt lydbøker lånes fortsatt ut manuelt av sikkerhetsgrunner. Fordi det også er den typen medier som øker mest, medfører det et stort og økende ekstraarbeid. Behovet for en radiomerking som muliggjør automatisk utlån er derfor økende. En viktig del av de ansattes arbeid består i litteraturformidling, gjennom å markedsføre vårt tilbud gjennom publikumsveiledning, boktips og løpende informasjon i lokalene. Her berører vi kanskje det viktigste kvalitetskriterium for et godt fungerende bibliotek: Alle som trenger det, skal få hjelp. Hva med filialene? Kommunes desentraliserte tilbud består av filialer i bydelene Tromsdalen og Kroken samt biblioteksamarbeid med skolebibliotekene på Sjursnes, Lakselvbukt og Brensholmen. I tillegg drives en barnebokbuss som i stor grad betjener bygder i det ytre distriktet av kommunen. Hensikten med det desentraliserte tilbudet er å muliggjøre bokutlån, særlig til barn og unge nært opp til der de bor. Slik som dette tilbudet er organisert i dag, dekker det byens befolkning på en skjev måte, særlig på vestsiden av øya og på Kvaløysletta. Det er for tidlig å si noe om hvordan det nye biblioteket vil påvirke utlånet i filialene. Ettersom filialene fortsatt driver med manuelt utlån og innlevering, er det noen av våre brukere som heller foretrekker å besøke filialene hvor det også er godt med parkeringsplasser. Våren 2006 legges en bibliotekplan for fram til politisk behandling. Den vil også belyse utfordringene med å skape et godt desentralisert bibliotektilbud. Fokuskvartalet virker! Gjennom åpningen av biblioteket var også Fokuskvartalet fullført. For publikum gir dette nå et allsidig kulturelt og administrativt tilbud på ett sted. Mange kombinerer bibliotekbesøk med kinobesøk, og for de ansatte betyr samlokaliseringen en effektiv hverdag hvor langt flere arbeidsoppgaver kan løses i samme bygg. Vi ser allerede at en ny samhandlingskultur utvikler seg! Starten var en suksess! Det var stilt store forventninger til det nye biblioteket som så langt er innfridd. Samtidig ligger det et stort forventningspress på Bibliotek og byarkiv. Skal disse innfris, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom både brukere, ansatte, administrativ og politisk ledelse for å skape det unike tilbudet som det nye bygget gir oss muligheter til. 15

16 tema mandelakonserten Vi ble alle afrikanere! Ny kunnskap og nye holdninger omkring pandemien ble spredt til hele regionen. To nyskapende komponenter innført av Arctic: Ungdoms-kampanjen og mobilisering av lokalsamfunn, er nå faste elementer i sin videre satsing. Som resultat av vår felles innsats, ble Tromsø utpekt til verdens første ambassadørby. Massiv oppsluting Tromsø var i ukene før konserten preget av Mandela-mania. På bare på fire uker gav et eventyrlig salg av effekter en netto gevinst på 1,2 mill. kr. Innsamlingsaksjonen på konsertdagen skjenket 7,8 mill. kr. Totalt ble 12,5 mill. kr i overskudd sendt til Nelson Mandelas stiftelse for bekjempelse av HIV og AIDS i Sør-Afrika. Mandela på talerstolen for Arctic Foto: Lars Magne Hovtun. 16 Mandelakonserten har gjort 11. juni 2005 til en ny merkedag for Tromsø by. Store deler av regionen var mobilisert til en enorm folkefest tilskuere, utrolige 1/3 del av Tromsøs befolkning, var til stede på den største utendørs-konserten noen gang arrangert i Nord-Norge Arctic engasjerte flere millioner mennesker over hele verden. Mandelas tale og utdrag fra konserten ble sendt i over 50 land. 1,1 millioner nordmenn så den direktesendte konserten. En halv million seere i resten av Norden fikk den også med seg. Globalt ansvar Tromsø viste et globalt ansvar ved å støtte Mandelas kamp mot HIV og AIDS. Publikum, prominente gjester, statsråder, kongefamilie, internasjonale artister og ambassadører var vitne til at en av vår tids største ikoner, Mr. Nelson Mandela, talte til verden fra Tromsø Arctic ble en massemønstring som for alvor satte fokus på HIV og AIDS som en av vår tids verste epidemier. Den påfølgende ekspertpaneldebatten 12. juni samlet noen av verdens fremste beslutnings-takere og ledere. Panelet var sammensatt av anerkjente internasjonale politikere, tidligere presidenter, samt sentrale toppledere innen organisasjoner som arbeider med bekjempelse av Hiv og Aids. Fjernsynsoverføringen av dette, og et felles signert opprop til G- 8 lederne, bidro sterkt til å sende det internasjonale budskapet videre fra Tromsø. Veien til økonomisk suksess, den fantastiske publikumsresponsen og de uforglemmelige tv-bildene fra Tromsø var lang og krevende. Prosjektet levde med stor grad av usikkerhet helt til det siste, og internasjonale krefter vurderte å flytte konserten til Oslo. Kompliserte samarbeidsforhold, uklare artistlister og et vedvarende kritisk søkelys var med på å sette en demper for prosjektet frem til midten av mai Bare tre dager før konserten var vind, regn og en oversvømt arena på nippet til å stoppe hele konserten. Enkelte hevder at det fantastiske været som slo til på konsertdagen var den mest sentrale faktoren for prosjektets suksess. Men været kan ikke tilskrives æren for at nordlendinger hadde løst billett mens uværet herjet. Været kan heller ikke tilskrives æren for at skoleelever fikk oppleve en sterk skolekampanje med fokus på HIV og AIDS, eller at mennesker var tilskuere eller involvert i ett eller flere av de nesten 60 arrangementene som fant sted under Arctic Days. Da er det mer naturlig å trekke frem hele regionens aktive oppslutning rundt prosjektet. Følelsen av å bidra i kampen mot AIDS og jobbe for Nelson Mandela var for de fleste en svært sterk drivkraft. Det umulige ble mulig I desember 2004 ble Tromsø AS opprettet, med Tromsø kommune som eneeier. Målet var å sørge for informasjon om HIV og AIDS, samt generere et størst mulig overskudd til The Nelson Mandela Foundation. Stramme økonomiske rammer la føringer for hele prosjektet, og antallet ansatte ble holdt på et minimum.

17 tema mandelakonserten Concerts hadde aldri tidligere tildelt så mye av arrangøransvaret til en lokal arrangør. For å få til et slikt gigantarrangement på så kort tid, var man avhengig av et stort ønske om å lykkes, ukuelig tro på prosjektet og gode samarbeidsforhold Arctic har vært krevende og lærerikt, med en visjon som var både ambisiøs og utfordrende. Arbeidet med å få statlig garanti var en lang prosess. Myndighetene var usikre på organisasjonskompetansen, infrastrukturen og realismen i å trekke over mennesker til en slik konsert. Regional kompetanseheving At kommunen, byen og regionen har kommet styrket ut av prosjektet er hevet over en hver tvil. Det lyktes å gjennomføre Arctic med en sterk nordnorsk forankring og et sterkt internasjonalt budskap. Lokalt arrangøransvar, lokal kompetanse og lokale samarbeidspartnere har sørget for god kompetansetilvekst i regionen. Dette viser at det er mulig å gjennomføre slike gigantarrangement også i områder hvor infrastruktur, befolkningstetthet og spesialistkompetanse ikke ved første øyekast er som i hovedstaden. Viktigst av alt er fokus på HIV og AIDS. Det er nå vist at også en liten kommune kan gjøre en betydelig innsats for en av verdens største samfunnstrusler. Vi har gjort noe betydningsfylt for en sak som berører oss alle. Tromsø kommune ønsker å takke alle som var med på å gjøre dette mulig. En spesiell takk rettes til Jan Kolberg Larsen og Gemma Myking for at de delte sin historie med oss. De ga oss en større forståelse for hvordan det er å leve som HIV-positiv i Norge i dag. Som ambassadører har vi nå ansvar for at kampen mot HIV og AIDS bringes videre markerte et stort år for arbeidet mot HIV og AIDS i Tromsø, dette arbeidet vil vi fortsette med i mange år fremover. De som ønsker å vite mer om Arctic, kampanjen eller laste ned bilder fra konserten, kan besøke It s not about where it is, but what the people make of it. John Samuel, styreleder NMF. Foto: Lars Magne Hovtun. 17

18 kortnytt arbeidsmiljø Helse-, miljø- og sikkerhet Kommunens HMS verktøykasse ble revidert i mars Retningslinjene for oppfølging av sykmeldte og AKAN retningslinjene (Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani) er også revidert. Andre del av prosjektet Vitalt arbeidsmiljø i Pleie og omsorg ble gjennomført, i samarbeid med forsikringsselskapet Vital. Dette prosjektet avsluttes i januar I tillegg til lederopplæring og temadager på enheter, har det har vært avholdt kurs i oppfølging av sykemeldte, grunnkurs i HMS, instruktørkurs Ny Energi samt kurs i Skiftarbeid og helseeffekter. De fleste enhetene har etablert HMS grupper og følger kommunens rutiner. I løpet av våren 2005 ble det gjennomført spørreundersøkelser i alle enhetene vedrørende HMS gruppene og deres arbeid. HMS-aktiviteten er tilfredsstillende. Arbeidsmiljøundersøkelser, inneklima, støy, brannvern og sykefravær har stått i fokus. Tromsø kommune er medlem i Stakkevollan bedriftshelsetjeneste og det er innmeldt 811 medarbeidere. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) med underutvalgene innen attføring og AKAN arbeid, har fortsatt jevn aktivitet. I AKAN arbeidet er det fokusert på informasjons- og opplysningsarbeid. Attføringsutvalget har hatt færre, men tyngre saker i Kjemikaliearbeidet har fremdeles vært noe nedtonet. AMU behandlet over 70 saker og har blant annet hatt fokus på sykefravær, økonomiplan og etablering av nybygg til kommunale barnehager. HMS-prisen for 2005 gikk til Vann og avløp. Sykefravær og personskader Det ble registrert 581 interne skademeldinger i meldinger var skader av slikt omfang at 30 % førte til sykefravær. Skadene var hovedsakelig fallskader, utendørs og innendørs, samt løfteskader. Sykefraværet har gått opp fra 9,3 % i 2004 til 9,9 % i Dette er bekymringsfullt. Egenmeldt fravær er HMS-pris til Vann og avløp. Fv enhetsleder Inger-Lise Sverdrup, kommunalsjef Irene Valstad Simonsen, verneombud Ingrid Espejord, verneombud Tor Hugo Johansen og personalkonsulent Britt Gundersen Malmedal. stabilt, mens langtidsfraværet har økt. Tromsø kommune har sammen med Trygdetatens Arbeidslivssenter inngått et tettere samarbeid for å forebygge sykefravær. Den sentrale avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv utløp Avtalen er imidlertid videreført i form av en ny avtale mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Avtaleperioden er forlenget til Alle virksomheter som hadde undertegnet den forrige avtalen fortsetter automatisk å være parter i den nye avtalen, dersom en ikke aktivt foretar endringer. Det er rådmannens klare intensjon at kommunens avtaler bør videreføres. Kommunen er en vesentlig mottaker av tilretteleggingstilskudd. I 2004 og 2005 mottok kommunens enheter nær kr for å bidra til tilrettelegging. Arbeidslivssenteret ønsker derfor å forsterke og videreutvikle samarbeidet med kommunen. Arbeidslivssenterets aktivitet virker som et godt supplement til kommunens egen HMS-aktivitet. 18 Likestillingsarbeid Tromsø kommune kommer best ut blant storbyene både når det gjelder kvinnerepresentasjon i så vel politiske forum som innenfor administrativ ledelse. Ser en på gjennomsnittlig årslønn for menn og kvinner er det fremdeles en liten forskjell, i favør av menn. Likestillingsprisen ble opprettet for å skape økt oppmerksomhet omkring, samt fremme likestilling og likeverd i Tromsø kommune. Kriterier er utarbeidet og likestillingsutvalget har lagt grunnlag for en god prosess også i årene fremover. Utvalget har sett det som viktig å sørge for god markedsføring av prisen. Det kom forslag på fire kandidater og første mottaker av prisen ble Ragna Schwenke. Det har vært avholdt i alt seks møter i likestillingsutvalget i 2005, med behandling av ni saker, bl.a. likestillingsprisen, bruken av deltidsstillinger og økonomiplanen. I tillegg har utvalget tatt opp spørsmål knyttet til markering av kvinnedagen 8. mars og handlingsplan for likestilling i barnehagene.

19 kortnytt samfunn Aktivt miljøarbeid Miljøarbeidet i Tromsø er nedfelt i Handlingsplan for miljø, sist vedtatt i juni Et kontaktforum for miljø omfatter ni kommunale enheter, og rapporterer til miljørådgiver som gir innspill til rådmannen om saker som kan være aktuelle for miljø- og transportutvalget. Fokusområder i 2005 var tiltak mot svevestøv, kartlegging av forurensing i Tromsø havn og etablering av Tromsø Miljøpark. Kommunen driver også aktivt med kvalifisering av egen virksomhet som miljøfyrtårn, og kunne hilse 15 nye bedrifter og kommunale enheter velkommen i denne sammenheng. Det legges mye vekt på å engasjere befolkningen i miljøtiltak i videste forstand. For femte gang ble det bevilget 1 mill. kr i kommunal støtte til slike tiltak. Blant disse finnes prosjekter som avfallsreduksjon, lokal mat, anlegg eller utbedring av turstier og lysløyper, økologisk husbygging med flere. Støtten utløser tusenvis av dugnadstimer samt betydelige beløp i eksterne midler. I en sammenligning med ni andre større kommuner kommer Tromsø foreløpig ikke særlig sterkt ut, men det finnes et betydelig forbedringspotensiale med utfordringer blant annet for anlegg av gang- og sykkelveier, trygge skoleveier samt lekemuligheter for barn og unge i tettbebygde deler av kommunen. Hundreårsfestivalen magisk mangfold en folkefest i det offentlige rom Som en av seks storbyer fikk Tromsø æren av å arrangere festival for å markere Norge som nasjon og verdensborger i hundre år etter unionsoppløsningen med Sverige Hundreårsfestivalen Magisk Mangfold var et samarbeid mellom Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS og Tromsø Kommune. Festivalprogrammet viste bredden i kommunens mangesidige tilbud innen musikk, teater og idrett. Aktivitetene ble fordelt over fem temadager fra den offisielle åpningen via musikkens dag, fokus barn/ unge, scenekunstmønstring, matkultur gjennom 100 år til kulturnatt som en magisk og stemningsfull avslutning. Det ble lagt særlig vekt på å profilere lokale amatører og profesjonelle artister, men også mindre kjente lag og foreninger som alle er med på å forme byen og distriktet vårt. Festivalens faglige fokus ble ivaretatt gjennom populærvitenskapelige forelesninger, byvandringer og debatter gjennom hele uka. Alt i alt ga dette Tromsø kommune en unik mulighet til å skape 114 magiske og mangfoldige arrangement på arenaer som Tusenårsstedet Skansen, Kongsparken og vårt nye bibliotek. Alle arrangementene var gratis og foregikk i perioden 15. til 21. august. Resultatet var vakre, alvorlige, tankevekkende, morsomme, kunnskapsrike og ekstraordinære opplevelser. Sammen avspeilet de Tromsøs fortid og samtid, og ga refleksjoner for fremtiden. Mangfoldet speilet bredden i både de organiserte og frivillige miljøene, dekket alle alderstrinn og de fleste interessefelter. Festivalen hadde over besøkende og sammen med over 150 frivillige hver dag, skapte Tromsø kommune byrommet om til en felles arena. Tusenårsstedet Skansen ble åpnet av Dronning Sonja i august, og ble deretter tatt i bruk som konsertsted under 100-årsfestivalen - som et av Tromsøs nye forbausende byrom og bidrag til Byutviklingens år. Foto Tore Christensen. 19

20 tjeneste skole En fremtidsrettet skole Skoleledernettverk Nord-Tromsøya. 20 I kommuneplanmeldinga som ble vedtatt i 2005 er det fokusert på skoleeierrollen. For skoleeier er det en utfordring å skape en pedagogisk plattform som både tar hensyn til gjeldende læreplan og samtidig vektlegger lokalsamfunnet med sin egenart og de utfordringer skolene her står overfor. Kunnskapsløftet Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring, ga noen føringer som krever omfattende satsing på kompetanseutvikling for skoleledere og lærere. På bakgrunn av dette laget Tromsø kommune våren 2005 en lokal plan; Kunnskapsløftet i Tromsø kommune - sammen for en fremtidsrettet skole. Planen ble politisk behandlet i august og genererte øremerka statlig økonomisk tilskudd til kompetansehevingstiltak på 2,6 mill. kroner. I tillegg har kommunen selv bidratt med 1,6 mill. kroner av kommunale midler. 1.1 mill. kroner er tildelt direkte til utviklingsarbeid ved skolene. Resten er kanalisert gjennom ulike felles kompetansehevingstiltak iverksatt av rådmannen. Innføringen av kunnskapsløftet har lokalt dreid seg mye om arbeid knytta til de nye læreplanene som skal iverksettes fra skoleåret 2006/2007. Dette arbeidet har skolene i stor grad gjennomført i lokale nettverk. Ramfjord skole har som en av 200 skoler i landet fått innvilget en søknad om å starte opp med reformen allerede fra høsten Skolen har derfor allerede tatt i bruk den nye læreplanen, i alle fag og på alle trinn. Erfaringer herfra vil andre skoler i kommunen forhåpentligvis dra nytte av når de starter opp høsten I tillegg har Sommerlyst skole innført ny læreplan i 2. fremmedspråk for 8. klassetrinn fra høsten Rådmannen har styrket sin skolefaglige kompetanse sentralt med en rådgiver/prosjektleder for den perioden kunnskapsløftet varer. Det er gjort avtale med høgskole og universitet om et relativt omfattende skolelederutviklingsprogram for rektorer, undervisningsinspektører og SFO-ledere. Programmet starter i januar Oppvekstkomiteen har i 2005 nedsatt et eget skolekvalitetsutvalg, som vil avgi sin innstilling i Satsing på læringsmiljøet Å realisere læreplanens prinsipp om en inkluderende skole er et overordna mål for Tromsø kommune.