Kommunerevisoren.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. www.nkrf.no"

Transkript

1 Kommunerevisoren N K R F T i d s s k r i f t N r å r g a n g

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Jeg har med glede registrert at statssekretær Dag Henrik Sandbakken i Kommunal Rapport den 23. juni gir sin tillitserklæring til virksomheten i kommunale revisjonsenheter og til menneskene som jobber der. Dette var en svært viktig melding til våre medlemmer og deres oppdragsgivere, for det er vel ingen tvil om at vi som lever av tillit, selvfølgelig må ha tillit hos regjeringen og hos departementet som gir våre rammevilkår. Det er derfor spesielt tilfredsstillende at det ikke stilles spørsmål ved uavhengigheten til revisjonsordninger i kommunal regi. Kommunene og fylkeskommunene i Norge er fornøyd med sin offentlige eide revisjonsordning. Dette har jeg uttrykt tidligere i en pressemelding den 9. juni med grunnlag i at revisjon i egenregi er dominerende i kommunesektoren i Norge (over 93 % har denne løsningen i dag). Riksrevisjonen representerer tilsvarende løsning i staten. Svært mange vil hevde at egenregi sikrer større uavhengighet enn det kortsiktige alternativet som er å kjøpe revisjonstjenestene. Den norske Revisorforening fremhever i sin markedsføringsbrosjyre av privat revisjon overfor kommunene at ingen av de som har gått over til privat revisjon har gått tilbake til kommunalt eid revisjon. For meg er ikke det et argument, da realiteten er at flere av de tidligere kommunalt eide revisjonsenhetene naturligvis ikke eksisterer lenger. Alternativet med å reversere revisjonsordningene eksisterer i realiteten ikke, og det naturlige spørsmålet er derfor videre om det er et politisk ønske å gå fra offentlig monopol mot tilnærmet privat monopol for revisjon av kommunal virksomhet. I realiteten har markedet om tilsyn og revisjon av kommunal virksomhet vist seg å være lite velfungerende, bl.a. fordi revisjon i egenregi er et langsiktig valg mens kjøp av revisjonstjenester kan gjøres med mye kortere tidsperspektiv. Det vil over tid være betimelig å stille spørsmål om hva de reelle kostnadene blir for den enkelte kommune ved kjøp av revisjon fra private selskaper. Jeg vet naturligvis at det ved anbud foretas strategisk prising for å komme inn på markedet, og det blir derfor spennende å se kostnadsutviklingen over tid. Det er en kjent sak at tilleggsregninger kommer, så over tid får vi se hva reell kostnad blir for den enkelte kommune uavhengig av organisering og privat -/ offentlig eierskap. Jeg har tillit til at det enkelte kommunestyre og fylkesting velger sin tilsyns- og revisjonsordning ut fra sitt krav til både pris, kvalitet og langsiktighet framfor tilsynelatende billige løsninger. Jeg vil takke alle som deltok på fagkonferansen og årsmøtet på Lillehammer, som også denne gang ble et vellykket arrangement. Vi fikk god hjelp fra vår lokalforening på Indre Østlandet og av Innlandet Revisjon IKS, stor takk for deres bidrag til at arrangementet ble så vellykket. En spesiell takk også til NKRFs servicefunksjon, som nok en gang tilrettela og stod for gjennomføringen på en utmerket måte. Vi ser allerede fram til årsmøtet og fagkonferansen i 2011, som arrangeres mai i Alta. I tillegg vil jeg takke for tilliten som ble vist meg ved at jeg ble tildelt NKRFs hederstegn i sølv. Tildelingen kom svært overraskende på meg, noe som også gjorde at det var ekstra hyggelig. Årsmøtet vedtok NKRFs strategiplan , som vil være et godt og forpliktende grunnlag for forbundet til å opprettholde vår posisjon som den ledende organisasjonen for utvikling av revisjon av og tilsyn med kommunal sektor i Norge. Vi har to svært sentrale overordnede mål som ble vedtatt: NKRF skal maksimere innflytelse knyttet til faglig utvikling og rammevilkår for revisjon og tilsyn med kommunal sektor NKRF skal være et godt serviceorgan for medlemmene. Vi hadde spesielt en sak på dette årsmøtet som det var knyttet ekstra stor spenning til, saken om NKRFs markedsføring av egenregi. Jeg mener årsmøtet fattet et fornuftig vedtak i denne saken, og det faller godt inn i vår strategiplan som sier at vi skal tydeliggjøre særpreget med revisjon av og tilsyn med kommunal virksomhet. En annen viktig sak på årsmøtet var saken om hensiktsmessig utvikling av NKRFs kommunikasjonskanaler. Med årsmøtets vedtak kan vi styrke kommunikasjonsarbeidet, noe som vil være et svært viktig bidrag for å nå våre mål. Jeg ønsker alle en riktig god sommer! Per Olav Nilsen styreleder 2

3 I N N H O L D Forbundslederen har ordet år siden... Av Torbjørn Olsen 1985 var landsmøteår. Finnmark Kommunerevisorforening og Troms Kommunerevisorlag sto som arrangører og stedet for arrangementet var Tromsø. Sist landsmøtet var i Tromsø var i Fylkesforeningenes ledere, Geir Klemetsen og Asbjørn Nymo, ønsket flest mulig av sine kolleger over hele landet velkommen til landsmøte på nesten 70 grader nord. En stillings- og medlemsoversikt for forbundet pr viste av det i alt var 936 stillinger i kommune- og fylkesrevisjonene. Av disse var 659 medlemmer i forbundet. Det ville si at 73 % av de ansatte var medlemmer, noe som ga en økning på 3 % fra et år tidligere. Møre og Romsdal Kommunerevisorlag ved formann Harry Sekkesæter viste overfor forbundet til Kommunelovens 21 der det het at formannskapet bl.a. skulle påse at kommunens regnskapsvesen til enhver tid er i orden, at regnskaper med redegjørelser og driftsberetninger blir levert til rett tid. Det ble pekt på at et stort antall kommune-administrasjoner syntes å legge lite arbeid i å utarbeide slike driftsberetninger, noe som hadde ført til at ordninger der revisorene i sine beretninger foretok analyser og knyttet nødvendige kommentarer til regnskapet. Det ble bedt om at forbundet tok forholdet opp med departementet for bedre å markere ansvarsforholdet. Forbundsstyret hadde i lengre tid vært oppmerksom på at Vaksdal kommune hadde inngått avtale med privat revisor for revisjon av kommunens regnskaper. I et skriv til Kommunaldepartementet skriver forbundsformann Fængsrud bl.a.:.. Vi har forstått det slik at alle er enige om at en ordning med privat revisjon ikke har hjemmel i kommuneloven. Vi kommer derfor ikke nærmere inn på denne siden av saken. Og konkluderte : Vårt forbund finner å måtte understreke at det ut fra en revisjonsfaglig vurdering er meget betenkelig å overlate revisjonen av kommunale regnskaper til revisorer som i sin løpende virksomhet fortrinnsvis er opptatt av revisjon av regnskaper for private bedrifter. NKRFs kurskomite hadde bedt fylkesforeningene oppnevne lokale kurskomiteer og utpeke lokale forelesere. I Oppland ble Ingulf Brandsarbakken valgt til leder av komiteen, mens det ble valgt å satse på Ole Kristian Rogndokken som en av foreleserne. For øvrig ble Finn-Egil Aure gjenvalgt som formann i Telemark Kommunerevisorlag mens Øyvind Sunde ble valgt som ny formann i Oslo og Akershus. Kommunerevisoren for 25 år siden... 3 Kommunene og fylkeskommunene er fornøyd med sin revisor Av Ole Kristian Rogndokken, daglig leder NKRF... 4 Avskjed med kommunene Av Katrine Kjærheim Fredwall, lovrådgiver Justis- og politidepartementet... 5 Revisors kommunikasjon i form av nummererte brev hva, hvorfor og til hvem? Av statsautorisert revisor Grethe H. Fredriksen, rådgiver NKRF... 6 NKRFs årsmøte 2010 Av Bjørn Bråthen, NKRFs administrasjon... 9 NKRFs fagkonferanse 2010 Av Bente Willumsen fagansvarlig forvaltningsrevisor Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Oarje-Finnmárkku suohkanrevišuvdna SGO NKRFs fagkonferanse 2010 Av Åge Sandsengen, revisjonssjef Kommunerevisjon IKS Valdres og Hallingdal, medlem i NKRF regnskapskomite og fagkomite GKRS Hva skjer? Tillitsvalgte i Norges Kommunerevisorforbund NKRFs hederstegn Artikkelprisen Prinsipp for kommunale rekneskap Revisited Av Inge Norleif Dyrhol - Førstelektor Institutt for planlegging, administrasjon og samfunnsfag Høgskulen i Volda

4 Av Ole Kristian Rogndokken, daglig leder NKRF R E V I S J O N Kommunene og fylkeskommunene er fornøyd med sin revisor Det siste året og vel så det har det vært en del oppmerksomhet rundt ordningen med kommunal revisjon, og det kan virke som om det er aktører som vil ordningen til livs. NKRF er en fagpolitisk interesseorganisasjon som ikke tar for seg hvordan den enkelte kommune velger å løse sine revisjons- og tilsynsoppgaver så lenge det er innenfor det som kommuneloven tillater. Imidlertid er det grunn til å reagere når det sås tvil om uavhengigheten til den ordning som over 93 % av kommuner og fylkeskommuner har valgt. I Odelstingsproposisjonen forut for siste lovendring om kommunal revisjon, Ot.prp. nr. 70 ( ) ble uavhengighetsspørsmålet nøye vurdert. Det var på grunnlag av denne vurderingen Stortinget valgte de løsningsalternativene kommunene i dag har. En ser ofte at ordningen med kommunalt eide revisjonsenheter og egne Valg av revisjonsordning bør gjøres skrives på en så unøy- kommunerevisjoner be- i et langsiktig aktig måte at det gis et perspektiv feilaktig inntrykk av roller og aktører i modellen. Jeg viser i den forbindelse til Ot.prp. nr. 78 ( ) Om lov om endringer i revisorloven og enkelte andre lover, der ordningen omtales på en måte som gir inntrykk av at den reviderte og eieren er de samme aktørene. Det skilles ikke mellom kommunestyret som tilsettingsorgan for kommunerevisor eller eierorgan i interkommunalt samarbeid, på den ende siden og den reviderte, administrasjonen, på den andre siden. Dersom en skal beskrive revisjonsmodellen for næringslivet generelt med samme presisjon vil utsagnet bli at det er selskapet som velger sin egen revisor. For at en skal kunne vurdere revisors uavhengighet må beskrivelsen være mer presis. Det generelle for revisjonsordningen både i næringsliv og offentlig sektor er at det er organisasjonens øverste organ, i kommunal sammenheng kommunestyret, som velger revisor og at revisor reviderer underliggende organ. Revisor er selvsagt ikke underlagt noen av de organene som blir revidert. Det er kommunestyret som velger/tilsetter revisor, på samme måte som at det er generalforsamlingen som velger revisor for et selskap. Tilsvarende for staten er at Riksrevisor (kollegiet) velges av Stortinget. Ikke i noen av modellene er revisor underlagt den som skal revideres. Det har også blitt framhevet at kommunene skulle være så mye mer fornøyd med private løsninger enn med kommunale løsninger. Påstanden er ofte ledsaget av sitater fra en rapport PwC utga i februar Nå skal det i den forbindelse bemerkes at rapporten fra PwC, oversendt Kommunal- og regionaldepartementet, ble trukket tilbake og avgitt på nytt i april samme år. Den sist avlagte, og vel den eneste offisielle rapporten, omtaler først og fremst effekten av lovendringen i I svaret på spørsmålet om kommunene er mer eller mindre fornøyde så er det mao i forhold til hvordan de opplevde situasjonen før Det typiske som framkommer i svarene er at der det har skjedd endringer er kommunene mer fornøyde etter endringen. Målt etter den målestokken har mao forandringene vært vellykket. Om kommunene er lite eller godt fornøyd gis det ikke noe svar på. En annen kilde til å vurdere spørsmålet om hvor velfungerende revisjonsordning de enkelte kommuner og fylkeskommuner har valgt, er å se hva de samme kommuner og fylkeskommuner velger å gjøre. Etter at det ble åpnet for å kjøpe revisjonstjenester i markedet har 30 kommuner og en fylkeskommune valgt å kjøpe tjenesten i markedet (tall per ). Det betyr mao at de resterende 400 kommuner og 17 fylkeskommuner har valgt enten at kommunestyret eller fylkestinget tilsetter egen revisor, eller, som de fleste har gjort, valgt å slutte seg til et interkommunalt samarbeid. Av de som har valgt å kjøpe revisjonstjenester i markedet har til nå en kommune valgt å skifte leverandør ved utløp av kontraktsperioden. Jeg har ikke grunnlag for å si noe kvalitativt om grunnlaget eller argumentasjonen for de valg som er gjort, og velger å la tallene tale for seg. Den høye graden av stabilitet i valg av revisjonsordninger tyder på at kommunene og fylkeskommunene er fornøyd med de valgene de har gjort. Ingen kan imidlertid nekte noen i å ønske å påskynde endringer i dette bildet, de har sine interesser å ivareta, så får kommunene og fylkeskommunene tenke på sine. Fra lovgivers side har læringsperspektivet stått sentralt. Kommuner og fylkeskommuner skal ikke bare få bekreftet informasjon, målet er at revisjonen også skal gi nytte og læring. Mye taler for at inngående kjennskap til kommunen eller fylkeskommunen, kombinert med dyktig utførelse av revisjon gir det beste grunnlaget for at revisjoner fører til den nytten og læringen som er forventet. Det betinger selvsagt at de problemstillingene som reises gir grunnlag læring. Det vil ofte være ressurskrevende til stadighet å måtte hente inn nye aktører for å få gjennomført en revisjon. For å sitere en rådmann i mitt hjemmeområde jeg er så lei av å bruke tid og penger på å lære opp nye konsulenter i hvordan vår kommune virker. Forts. side 22 4

5 Ny vergemålslov vedtatt Avskjed med kommunene J U S Av Katrine Kjærheim Fredwall, lovrådgiver Justis- og politidepartementet Barn, eldre, utviklingshemmede, personer med en psykiatrisk diagnose eller personer som er avhengig av spill, kan ha behov for verge for å ivareta egne interesser eller for å beskytte seg og sin formue mot andres utnytting. Nye regler om vergemål handler om dette. Den nye vergemålsloven innebærer også at ansvaret for vergemål flyttes fra kommunene til fylkesmannen. Dette får konsekvenser for kommunerevisorens arbeid med vergemålssaker. Stortinget vedtok ny lov om vergemål i mars i år. Dette er en hundreårsreform på personrettens område. Denne loven skal erstatte dagens vergemålslov fra 1927 og lov om umyndiggjørelse fra Den nye loven er foreløpig ikke satt i kraft. Den vil tidligst bli satt i kraft i Det har lenge vært klart at det er behov for en kompetanseheving på vergemålsområdet for å sikre likebehandling og rettsikkerhet. I mange kommuner drives overformynderiene godt. Men behovet for fast tilsatte med fagkompetanse i overformynderiene har blitt stadig tydeligere. I utredningsarbeidet som har ligget forut for ny vergemålslov ble det også klart at det var krevende å skape og bevare høy kompetanse på et så vidt smalt felt som vergemål - om oppgaven også skulle løses svært desentralisert. Lovens hovedløsning er at hver fylkesmann overtar overformynderioppgavene for sitt distrikt. Det å sørge for økt kompetanse og opplæring både av saksbehandlere og verger blir viktig for å nå målsetningene i den nye loven. Overformynderiet som eget organ vil bli borte. Det åpnes imidlertid for at den enkelte fylkesmann i sitt distrikt kan bestemme at oppgaven skal løses mer desentralisert. Slik sett kan løsningen bli at enkelte fylker får egne vergemålskontorer i tillegg til fylkesmannen. Disse vil imidlertid være underlagt fylkesmannen. Om overformynderiene og ansvaret for forvaltning av de umyndiges midler overføres til fylkesmannen, vil også kommunerevisorenes oppgaver med dette bli borte. Det er behov for egne regler om overføringen av ansvaret fra kommune til stat. Det er for tiden etablert et forskriftsprosjekt som vurderer slike problemstillinger. Ny vergemålslov gir først og fremst nye regler om vergemål for voksne. I tillegg gis det regler om framtidsfullmakter og legalfullmakter som er privatrettslige alternativer til vergemål. Dette skal ikke omtales nærmere her. Jeg skal imidlertid kort omtale noen av de nye reglene for mindreårige under vergemål. Mens et mindretall av de voksne er under vergemål, er det motsatte tilfellet for barna. Alle barn under 18 år er under vergemål. For de fleste barn er det foreldrene som er verger. Det har skjedd mye med familiestrukturen og barns hverdag på de siste årene. Det har derfor vært behov for å tenke igjennom regelverket på nytt. Mye av grunntanken i lovverket er likevel videreført. Den grunnleggende hovedregelen om at barn ikke kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler før de er 18 år, er beholdt. Regelen er generell og gjelder i utgangspunktet alle typer rettslige handlinger såfremt ikke noe annet er bestemt. Barn av i dag har større tilgang på penger og utsettes i større grad for kjøpepress enn tidligere. Det har derfor vært behov for å understreke at loven gjelder selv om kjøpssituasjonen kan ha endret seg. For 90 år siden skjedde de fleste handlene over disk. I dag handler barn like gjerne over nettet eller via mobiltelefonen sin. En del aktører har betraktet dette som friarenaer utenfor lovgivningens rekkevidde. Det følger av loven med forarbeider at dette ikke er tilfellet. Dette betyr for eksempel at et abonnement på ringetoner til mobiltelefonen eller liknende fortsatt må kjøpes kontant og forskuddsvis om det er barnet selv som handler. Loven vil også være til hinder for kreative salg over nettet som innebærer at barnet kan pådra seg selv ansvar utover det et vanlig kontantkjøp innebærer. Det foreslås også at barns bruk av bankkort (debetkort) fortsatt skal kreve foreldrenes samtykke fram til barnet er 18 år. Bruk av kort og nettbank gir barna et mer abstrakt forhold til penger og verdier. Vi vet at det for mange krever mye modning før man klarer å forholde seg til pengers verdi. Det bør derfor fortsatt være foreldrene i egenskap av verger som vurderer om barnet er modent nok til å få tilgang til for eksempel et minibankkort. Forbudet mot at den mindreårige pådrar seg gjeld, innebærer at kredittkort ikke vil være aktuelt for mindreårige selv om foreldrene skulle ønske å samtykke til dette. På andre områder har det vært behov for en viss oppmykning av reglene. Det er en verdi i seg selv at ungdom får anledning til å prøve seg i arbeidslivet. Dette betyr at en femtenåring kan inngå avtale om en deltidsjobb for å spe på ukelønnen eller gjøre avtale om en jobb som han eller hun kan forsørge seg med. Det er videre tydeliggjort at vergen ikke kan inngå en arbeidsavtale på barnets vegne. Dette er noe barnet skal bestemme selv. Vergen kan imidlertid gjøre det motsatte, det vil si å heve en arbeidsavtale dersom hensynet til den mindreårige krever det. Lovforslaget åpner også opp for at en mindreårig over 15 år på nærmere vilkår kan få vergens og fylkesmannens samtykke til å drive egen virksomhet. Virksomheten må i så fall drives som et enkeltmannsforetak. I proposisjonen foreslås det at barn fra de er 15 år i større utstrekning kan inngå en arbeidsavtale selv. I lovforslaget foreslås det i tillegg at fylkesmannen skal kunne bestemme at barnets bankkonto skal kunne disponeres av den ene vergen alene når foreldrene ikke bor sammen. Dette er et eksempel på små endringer i rettstilstanden som foreslås for å tilpasse reglene til en tid med nye samlivsmønstre. Katrine Kjærheim Fredwall er lovrådgiver i Justisdepartementets Lovavdeling og har ansvaret for fagområdene personrett, familierett og arverett. Ny vergemålslov er her en viktig del av personretten. 5

6 R E V I S J O N Av statsautorisert revisor Grethe H. Fredriksen, rådgiver NKRF Innledningsvis er innholdet i regnskapsrevisjonen kort gjengitt. Deretter er det sett nærmere på innholdet i nummererte brev, hvorfor revisor skriver nummererte brev og hvem som er rett mottaker av disse. Kontrollutvalgets påse-ansvar i forhold til oppfølging av forhold tatt opp i nummererte brev, er kort kommentert. Artikkelen er begrenset til revisors plikter etter forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv av 15. juni 2004 (revisjonsforskriften) og god kommunal revisjonsskikk. For ordens skyld nevnes at bestemmelsen i revisjonsforskriften om nummererte brev tilsvarer revisorlovens bestemmelser om nummererte revisjonsbrev. Sitter du i styret for privat virksomhet kjenner du derfor muligens begrepet nummererte brev fra dette arbeidet Revisjonens innhold Revisors oppgave er å uttale seg om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til kommuneloven og forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. I tillegg til å vurdere årsregnskapet og plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, skal revisor se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Revisor skal også gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Revisors uttalelse om årsregnskapet og øvrige forhold gis i form av en revisjonsberetning. Revisjonsberetningen rettes til revisors oppdragsgiver kommunestyret/fylkestinget. I en normalberetning vil konklusjonsavsnittet lyde Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov Revisors kommunikasjon i form av nummererte brev hva, hvorfor og til hvem? Sitter du i kontrollutvalget i en kommune eller fylkeskommune har du kanskje de siste månedene mottatt et nummerert brev fra revisor i forbindelse med revisjonen av årsregnskapet for Kanskje har du stilt spørsmål ved formålet med det nummererte brevet og hvordan disse skal behandles i kontrollutvalget. I denne artikkelen ser vi nærmere på revisors kommunikasjon i form av nummererte brev. og forskrifter og gir et uttrykk for kommunens/fylkeskommunens økonomiske stilling 31. desember 20XX og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk i Norge de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapssikk i Norge opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. I tillegg til at revisjonsforskriften har bestemmelser om innholdet i den årlige revisjonsberetningen og til hvem denne skal avgis, har forskriften nærmere bestemmelser om forhold som revisor plikter å påpeke skriftlig ovenfor kontrollutvalget. Nedenfor ser vi nærmere på krav til innhold i såkalte nummererte brev. Nummererte brev Innholdet i nummererte brev Etter revisjonsforskriften og bestemmelsen om revisors plikter, skal revisor skriftlig påpeke følgende forhold ovenfor kontrollutvalget med kopi til administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet: 1. mangler ved plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, 2. feil og mangler ved organiseringen av den økonomiske internkontrollen, 3. misligheter, 4. feil som kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet, 5. om det ikke er redegjort for vesentlige avvik mellom beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap og regulert budsjett slik det fremstår etter gyldige vedtak/endringer fattet på riktig beslutningsnivå, 6. begrunnelse for manglende underskrift ved bekreftelser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov eller forskrift, og 7. begrunnelse for å si fra seg oppdrag etter 16. Forhold nevnt i punktene 1-7 skal tas opp i brev som nummereres fortløpende. Som det fremgår av punktene ovenfor er det i utgangspunktet vesentlige forhold som skal tas opp i nummererte brev. Misligheter skal imidlertid alltid rapporteres uavhengig av beløp. Flere av forholdene nevnt i punktene 1-7 er de samme som revisor uttaler seg om i revisjonsberetningen, jf avsnitt innledningsvis om revisjonens innhold. Forhold som medfører et avvik fra normalberetningen skal som hovedregel tas opp i nummerert brev. Det er derfor ikke uvanlig at det følger et nummerert brev i forbindelse med revisors avleggelse av revisjonsberetningen. Eksempler på noen forhold som vanligvis tas opp i nummererte brev er; vesentlig svikt i den økonomiske internkontrollen betydelige avvik mellom budsjett og regnskap manglende økonomisk rapportering til kommunestyret betingede utfall, herunder manglende opplysninger om erstatningssøksmål forhold som har medført begrensinger i revisjonens utførelse forhold som gjelder avvik fra anerkjent regnskapsprinsipp, herunder ikke fulgt 6

7 strykningsbestemmelsene ved merforbruk formelle feil og mangler i årsregnskapet og/ eller årsberetningen, herunder manglede sammenhenger mellom pliktige regnskapsskjema, mangler i pliktige noter og pliktige opplysninger i årsberetningen ikke avgitt fullstendig årsregnskap og årsberetning innen utløpet av lovens frist. Hvorfor revisor skriver nummererte brev Som nevnt ovenfor har revisor etter revisjonsforskriften en plikt til å ta opp visse forhold i nummererte brev. Dette vil være sentrale forhold som det er viktig for oppdragsgiver/den revisjonspliktige å få skriftlig informasjon om, og dermed få behandlet og fulgt opp på en forsvarlig måte. Brev som omhandler forhold som nevnt i punktene 1-7 ovenfor, skal nummereres fortløpende. Dette er samme formulering som i revisorlovens bestemmelser om nummererte brev. Alt avhengig av interne forhold i de enkelte kommuner og fylkeskommuner, vil det variere hvorange nummererte brev revisor finner det nødvendig å skrive. Det er tidligere nevnt at misligheter alltid skal rapporteres. Rapportering av misligheter er omtalt i flere bestemmelser i revisjonsforskriften. I bestemmelsen om revisjonens innhold ( 3) er det sagt at konstanteres det misligheter ved revisjonen, eller på annen måte, skal revisor straks sende en foreløpig innberetning til kontrollutvalget. I den grad det er mulig skal revisor undersøke forholdet nærmere, og når forholdet er klarlagt nærmere skal revisor sende endelig innberetning til kontrollutvalget. Kopi av innberetningen sendes administrasjonssjefen eller kommune-/ fylkesrådet. Revisjonsforskriften sier ikke noe nærmere om den foreløpige og endelige innberetningen av misligheter skal gjøres i en annen form enn nummererte brev. Det følger av god kommunal revisjonsskikk at revisor skal dokumentere sitt arbeide og hvordan feil og mangler av betydning skal kommuniseres til oppdragsgiver. Etter revisjonsforskriften skal revisor oppbevare nummererte brev på en ordnet og betryggende måte i minst 10 år. Mottaker og behandling av nummererte brev Det er kommunestyret/fylkestinget og kontrollutvalget som er revisors oppdragsgiver. Revisjonsberetningen rettes til kommunestyret/fylkestinget. All annen rapportering skal rettes til kontrollutvalget med kopi til administrasjonssjefen/ kommunerådet. Kontrollutvalget er etter kommuneloven tillagt et særskilt tilsyns- og kontrollansvar, og det er da ikke unaturlig at forhold som er vurdert å ha stor betydning kommuniseres skriftlig til utvalget. Etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004 skal kontrollutvalget påse at de forhold revisor har tatt opp i nummerert brev blir fulgt opp. I praksis kan dette løses ved at kontrollutvalget eventuelt sekretariatet, etterspør administrasjonssjefens svar/kommentarer til det nummererte brevet. Når svaret foreligger settes det nummererte brevet opp som sak til behandling i kontrollutvalget. Alt avhengig av sakens innhold og administrasjonssjefens svar, tar kontrollutvalget stilling til om saken skal sendes videre til kommunestyret. I tilfeller hvor revisors nummererte brev blir oversendt kontrollutvalget tett opp til tidspunktet for avleggelsen av revisjonsberetningen, har noen kanskje erfart at det nummererte brevet har blitt behandlet sammen med kommunens/fylkeskommunens årsregnskap og årsberetning. For blant annet å sikre at forholdene som tas opp i nummererte brev får tilstrekkelig oppmerksomhet av kontrollutvalget, bør det følges opp at nummererte brev behandles som egen sak også i disse tilfellene. I flere kommuner og fylkeskommuner er det sekretariatet til kontrollutvalget som sikrer en hensiktmessig arkivering og oppbevaring av de nummererte brevene rettet til kontrollutvalget. Avslutning Kravet om rapportering i form av nummererte brev i kommuner og fylkeskommuner, kom i forbindelse med ny forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv av 15. juni Kort oppsummert har dagens bestemmelser følgende krav til nummererte brev; revisor plikter å ta opp nærmere bestemte forhold i nummerert brev misligheter skal alltid rapporteres brevene skal rettes til kontrollutvalget, med kopi til administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet brevene skal nummereres fortløpende kontrollutvalget skal behandle de nummererte brevene kontrollutvalget plikter å påse at de forhold revisor har påpekt i brevene blir fulgt opp. Aktuelle kurs nå: Samling for kontrollutvalgssekretærer sept Gardermoen B.1.0 Intro kommuneregnskap sept Gardermoen A.2.35 Kort og godt å skrive gode rapporter 28. sept Gardermoen C.1.10 Ugildhet (inhabilitet) [ N Y H E T! ] 14. oktober Gardermoen B.2.3 Bokføringsloven [ N Y H E T! ] 18. oktober Tromsø B.2.3 Bokføringsloven [ N Y H E T! ] 19. oktober Værnes B.2.3 Bokføringsloven [ N Y H E T! ] 20. oktober Kristiansand B.2.3 Bokføringsloven [ N Y H E T! ] 21. oktober Gardermoen Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon okt Gardermoen NKRFs Lederkonferanse okt Gardermoen For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Telefon Faglig oppdatering og nettverksbygging! 7

8 Vær oppdatert med Descartes Nye revisjonsstandarder (ISA) implementeres fra august 2010 descartes.bouvet.no Metodikk Kvalitet IT-verktøy Rød tråd Effektiv Fleksibel Brukervennlig Stabil 8

9 NKRFs årsmøte 2010 Å R S M Ø T E Det har aldri tidligere vært så mange stemmer representert på et årsmøte etter at delegatordningen ble avviklet i Da styreleder Per Olav Nilsen ønsket velkommen til NKRFs årsmøte 13. juni på Lillehammer, var over 50 prosent av de berettigede stemmene representert. Totalt 405 stemmer fordelt på 119 personlige stemmer, 189 personlige fullmakter og 79 bedriftsstemmer. Av Bjørn Bråthen, NKRFs administrasjon Årsmøtet ble som vanlig avholdt i forkant av NKRFs fagkonferanse, som er nærmere omtalt annet sted i bladet. Styrelederen åpnet årsmøtet med å få enstemmig tilslutning til sakslisten, og deretter gjennomførte han de innledende valgene for årsmøtet. Per-Martin Svendsen og Torgun M. Bakken ble valgt til hhv. møtedirigent og varadirigent. Styrets innstillinger i de ordinære årsmøtesakene om årsregnskap og -beretning for 2009, beretninger og redegjørelser for perioden og årsbudsjett for 2010 ble alle enstemmig vedtatt uten debatt. Årsresultatet for NKRFs samlede virksomhet ble nesten kr bedre enn budsjettert, og regnskapet viser for øvrig at forbundet fortsatt har en sunn og solid økonomi. Beretningene og redegjørelsene fra NKRFs ulike organer vitner om stort engasjement og god utvikling. Budsjettet legger opp til fortsatt høy aktivitet, og den økonomiske statusen forsvarer uendrede kontingenter og kvalitetskontrollavgifter. I tillegg til de foran nevnte sakene og valg, som er omtalt nedenfor, behandlet årsmøtet følgende saker: NKRFs markedsføring av egenregi Hensiktsmessig utvikling av NKRFs kommunikasjonskanaler Bekjentgjøring av sluttrapport fra forbundets kvalitetskontroller NKRFs strategiplan for På forhånd knyttet det seg mest spenning til saken om NKRFs markedsføring av egenregi. Bakgrunnen for saken var en utredning bestilt av fjorårets årsmøte med tilhørende høring om NKRFs markedsføring av fordeler for kommunene/fylkeskommunene ved å beholde revisjonen i egenregi eller i interkommunalt samarbeid. Styrets innstilling, gjengitt nedenfor, var i samsvar med konklusjonen i utredningen: a) NKRF skal jobbe for å tydeliggjøre særegenhetene i tilsyns- og revisjonsbehovet i kommunal sektor. b) NKRF skal argumentere for egenregiordningens positive sider der dette er naturlig. c) NKRF skal ikke medvirke i markedsføring av enkeltselskap. d) NKRF bør vurdere om tilbudet om stand på kurs og konferanser bidrar til likeverdighet for alle typer medlemmer. e) NKRF skal ikke ta part i saker hvor det oppstår konflikt mellom selskap som følge av konkurranse. Pkt. a), c), d) og e) ble alle enstemmig vedtatt uten debatt. Det var imidlertid mange innlegg til pkt. b), og det ble fremmet to alternative forslag til styrets innstilling. Steinar Neby fremmet på vegne av elleve bedriftsmedlemmer (Nordland fylkesrevisjon, Arendal Revisjonsdistrikt IKS, Setesdal Revisjonsdistrikt IKS, Akershus og Østfold fylkesrevisjon, Aust-Agder fylkesrevisjon, Vest-Agder fylkesrevisjon, Vestfold kommunerevisjon, Indre Østfold kommunerevisjon IKS, Follo distriktsrevisjon, Østre Romerike revisjonsdistrikt og Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS) følgende alternative formulering av pkt. b): 1. NKRF skal på en aktiv og uforbeholden måte markedsføre kommunal revisjon i egenregi. Markedsføringstiltak igangsettes umiddelbart. 2. NKRF skal utarbeide en strategi for markedsføring av kommunale egenregiløsninger som sendes medlemmene på høring i løpet av høsten Mens Arvid Hanssen, Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, fremmet forslag om å stryke hele punkt b) i innstillingen. Møtedirigenten fikk årsmøtets tilslutning til å gjennomføre en skriftlig avstemming mellom styrets innstilling og det alternative forslaget framlagt av Neby. Opptellingen viste at det alternative forslaget falt med 86 mot 319 stemmer. Deretter ble Hanssens forslag satt opp mot styrets innstilling, og en håndsopprekning viste at styrets innstilling ble vedtatt med overveldende flertall. Bakgrunnen for saken om hensiktsmessig utvikling av NKRFs kommunikasjonskanaler var også en utredning bestilt av fjorårets årsmøte med tilhørende høring. Styrets innstilling i saken var i hovedsak i samsvar med konklusjonene i denne utredningen. Innstillingen gikk i korthet ut på å nedlegge redaksjonskomiteen for Kommunerevisoren og å overføre arbeidet med bladet til administrasjonen, samt at NKRFs styre skal utvikle en kommunikasjonsstrategi, og at NKRFs nettsider videreutvikles og integreres tettere med Kommunerevisoren. Under debatten framkom det ingen uenighet i forhold til intensjonene i styrets innstilling, men Tove Melgård fremmet et tilleggsforslag på vegne av TNT-samarbeidet (Telemark kommunerevisjon IKS, KomRev NORD IKS og KomRev Trøndelag IKS) om å styrke administrasjonen med kommunikasjonsressurser for inntil kr , som skal finansieres med bruk av egenkapital i 2010 og 2011, og fra 2012 gjennom økning av kontingentene. Styret hadde ingen motforestilling til forslaget, og det endte med at årsmøtet enstemmig vedtok styrets innstilling samt tilleggsforslaget. Saken om bekjentgjøring av sluttrapport fra forbundets kvalitetskontroller var ytterligere en oppfølging av et vedtak fra fjorårets årsmøte, hvor styret ble bedt om å utrede konsekvensene av å igangsette en praksis hvor resultatene av utførte kontroller blir rapportert til andre, f.eks. angjeldende kontrollutvalg og/eller den kontrollerte virksomhetens styre. Styrets innstilling om at NKRF sender sluttrapporten fra forbundets kvalitetskontroll til kontrollert enhet, og at NKRF anbefaler at kontrollert enhet selv videresender kvalitetskontrollens sluttrapport til eiere og berørte kontrollutvalg ble enstemmig vedtatt uten debatt. Forts. side 22 9

10 F A G K O N F E R A N S E NKRFs fagkonferanse 2010, forvaltningsrevisjon Av Bente Willumsen fagansvarlig forvaltningsrevisor Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Oarje-Finnmárkku suohkanrevišuvdna SGO Første foreleser i spor 2 på fagkonferansens andre dag var Torgun M. Bakken, daglig leder i Glåmdal sekretariat IKS og leder av NKRFs selskapskontroll- og kontrollutvalgskomité. Bakken har ledet arbeidsgruppa som har utarbeidet veilederen Selskapskontroll fra a-å, og det var denne veilederen som var tema for fordraget. Bakken presiserte at veilederen tar for seg den obligatoriske delen av selskapskontrollen, det vil si eierskapskontroll. I tillegg kan det som kjent gjennomføres forvaltningsrevisjon i selskaper. Hun forklarte videre at arbeidsgruppa har lagt vekt på å utarbeide en praktisk veileder, som inneholder lite teori, men mange skjemaer og eksempler. Det ble også understreket at arbeidsgruppa ikke anser dokumentet som en fasit, men nettopp som en veileder til hjelp i gjennomføring av selskapskontroll. Veilederen er derfor bygd opp med egne kapitler for plan, bestilling, gjennomføring, rapportering og oppfølging. Underveis i plandokumentet henvises det til aktuelle maler og skjemaer, som ligger samlet i et eget vedlegg. Rapporten er tilgjengelig for nedlasting fra NKRFs medlemssider. Neste foreleser var seniorrådgiver i NKRF Bodhild Laastad, som ga oss et innblikk i internasjonale standardsettere og standarder, med fokus på de nye ISSAIene. Laastad Plenum, NKRFs fagkonferanse Vidar Sandland, seniorrådgiver, NorSis poengterte at RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon, ikke bare er forankret i kommuneloven med forskrifter, men også i internasjonale standarder. En av de mest sentrale standardsetterne er INTOSAI (International Organization of Supreme Audit Institutions), som er en internasjonal sammenslutning av riksrevisjoner. Hovedtyngden i Laastads fordrag var gjennomgang av ISSAI 3100 Performance Auditing Standards, som er INTOSAIs standard for forvaltningsrevisjon og ISSAI 4100 Compliance Audit Guidelines, som er INOTSAIs standard for det som kalles etterlevelsesrevisjon. ISSAI 3100 har punkter om planlegging, gjennomføring, rapportering og kvalitetskontroll av forvaltningsrevisjon, og har mange likheter med RSK 001, men det er også noen forskjeller. Blant annet har ISSAI 3100 krav om at forvaltningsrevisjon skal gjennomføres på en effektiv måte. Også ISSAI 4100 kan relateres til gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Standarden skiller mellom to nivåer for undersøkelser; revisjon og begrenset revisjon, og hvilke konklusjoner som kan trekkes ut fra de to undersøkelsesnivåene. Det skilles også mellom to typer rapportering: vanlige rapporter (long form reports) og kortere, mer standardiserte rapporter. Tema for dagens tredje innlegg var gransking. Foreleser Johan Giertsen, professor dr. juris ved Universitetet i Bergen, startet med å gå inn på hva som kjennetegner en gransking og hva de rettslige rammene for gransking er. Et av forholdene som ble problematisert var at det er ulike rettslige rammer for private og offentlige granskingsutvalg, spesielt i forhold til Offentleglova og Arkivlova. Det ble tatt utgangspunkt i NOU 2009:9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner. Navnet skyldes lovutvalgets forslag om å skifte betegnelse på slike utvalg fra granskingskommisjon til undersøkelseskommisjon. Giertsen viste til at lovutkastet gjelder bare for særskilte undersøkelseskommisjoner som oppnevnes av Kongen i statsråd. Lovutvalget har anbefalt at særskilt oppnevning av slike kommisjoner bør begrenses, og bare må skje dersom saksforholdet har allmennviktig betydning, og utredning ved undersøkelseskommisjon fremstår som den klart mest hensiktsmessige utredningsfor- Forts. side 17 10

11 F A G K O N F E R AS N S E NKRFs fagkonferanse 2010, kommuneregnskapet rammeverk og grunnleggende prinsipper De vesentlige momentene fra de fire grunnleggende notatene for kommunalt regnskap ble gjennomgått. De blir godkjent og sendt ut på høring av styret i GKRS den 26.juni Styret for GKRS ber spesielt om uttalelse på hvordan betingede tilskudd og usikre forpliktelser skal håndteres. Av Åge Sandsengen, revisjonssjef Kommunerevisjon IKS, Valdres og Hallingdal medlem i NKRF regnskapskomite og fagkomite GKRS. Ifht betingede tilskudd ble det fokusert på tidspunktet for når kommunestyret har forpliktet seg til å gi et tilskudd til andre, og når (risiko- og) kontrollen av midlene er overført til mottaker dvs når er det opp til mottaker om vilkåret for tilskuddet blir oppfylt. Dette ble gjennomgått ved noen eksempler. Ifht usikre forpliktelser har notatet fastsatt at gamle miljøforurensninger er en så usikker forpliktelse at den ikke skal utgiftsføres før aktiviteten og perioden for oppretting gjennomføres. Dette kan medføre at det blir færre tilfeller av usikre forpliktelser som skal utgiftsføres før den usikre forpliktelsen blir gjennomført. Men usikre forpliktelser, som rimelig sikkert må gjennomføres, vil kreve regnskapsføring på det tidspunkt det er rimelig sikkert. Erstatningssaker etter gamle barnevernssaker vil være en slik usikker forpliktelse, som vil kreve regnskapsføring på et tidligere tidspunkt enn utbetalingstidspunktet. Transaksjonstidspunktet, perioden og aktiviteten vil her knyttes til det tidspunkt da erstatningsgrunnlaget for barnevernssaken oppsto tilbake i tid. Nye Revisjonsstandarder Øystein Dybdahl. Bergen kommunerevisjon og medlem av NKRFs revisjonsmetodikk. Det ble presisert at God kommunal revisjonsskikk er sammenfattende med God revisjonsskikk, og at dette er rettslige standarder. Det er 28 ISA-er, hvorav 17 ISA-er har særlig hensyn til offentlig sektor. Revisjonsmandatet i off.sektor er mer omfattende enn annen virksomhet, som kan være oppgaver pålagt av offentlige myndigheter uten at de fremgår av ISAer (ISA 200- A11). Monika Amundsen, kommunerevisor i Bergen, med datteren Sandra. Revisors forpliktelser ved misligheter i offentlig sektor krever mer enn å vurdere misligheter ifht vesentlig feilinformasjon i økonomiske data jf ISA A6. Det fremheves også at revisor i offentlig sektor ikke har mulighet til å trekke seg fra oppdraget på annen måte enn å si opp sin stilling (ISA A57), og at rotasjon av oppdragsansvarlig revisor kan være vanskelig (ISQC 1 A17 og 23). Rotasjon av revisorer på oppdraget kan og bør benyttes som tiltak på dette området. Revisor i off.sektor kan ha ytterligere oppgaver og plikter til kommunikasjon av mangler i internkontroll, som er identifisert ved revisjon (ISA ). Feil som er identifisert under revisjon og som er vesentlig, kan være påvirket av andre offentlige krav eller pålegg (ISA 450 A19 og A20). Regnskapet kan bli offentlig fra den dato hvor revisjonsberetning legges frem offentlig. Kommunalt regnskap er offentlig fra den dato årsregnskapet avlegges til revisjon (15.februar) året etter regnskapsåret (ISA 560-A5). Revisjon i offentlig sektor må antas å være mer omfattende enn i privat sektor, bl a ut fra IFAC og INTOSAI. Spørsmålet er om revisjonsmandatet er tilsvarende utvidet og omfatter de nødvendige revisjonshandlinger. Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS, avtroppende leder i NKRFs revisjonskomite. KRDs kommentar til revisjonsforskriften 4 sier at God kommunal revisjonsskikk = God revisjonsskikk + tillegg for offentlig sektor. Det kan også være andre tolkningsmomenter som kommer i tillegg her. IFAC har lenge erkjent at revisjon av offentlig sektor kan gå ut over ISA-ene. I kommunal sektor vil revisor måtte ta hensyn til særbehov ifht at allmennhetens interesser tilsier vesentlige lavere grenser for akseptabel mislighet og brudd på lover og regler. En internkontroll, som virker som forutsatt, vil være et vesentlig moment selv om det i seg selv eller konsekvensen for øvrig ville blitt betraktet som vesentlig. Omdømme til kommunen er viktig ifht omfanget på etterlevelsesrevisjon. Tidligere hadde kommunal revisor plikt til å føre tilsyn med at den økonomiske forvaltning var i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak. I dag er denne oppgaven uklar, og er bedre dekket i revisorlovens bestemmelser enn i det kommunale revisjonsmandatet. Dette kan gi rare utslag i revisjonsmandatet av f.eks stiftelser, IKSer osv. Det fremgår av ISSAI 1250 at det kan være allmenne forventninger til at revisor av kommunal sektor rapporterer manglende overholdelse av fullmakter, noe også revisor i kommunal sektor søker å ta hensyn til. IFAC drøftet etterlevelsesrevisjon i eget notat fra 2007, og bl a at revisor i off.sektor vil ha utvidede oppgaver og plikter vedrørende brudd på lover og forskrifter. Viktig å være klar over at off.tillegg i RS 240, om bl a revisors utvidede ansvar ifht Forts. side 12 11

12 Forts. fra side 11 Professor Åge Johnsen, Høgskolen i Oslo allmennhetens forventninger på forhold som ikke er vesentlig feil i regnskapet, er tatt ut av RSen. Fremtidige revisjonsmandat vil ha fokus på mulig redusert revisjon på andre områder ut fra risiko- og vesentlighetsvurdering, dette ifht verdien av økt revisjonsinnsats. Dvs innføring av nye revisjonshandlinger vil være en utfordring for forslagsstiller, og må underbygges godt. Revisjonsomfanget i kommunal sektor kan evnt reduseres på regnskapsestimater, nærstående parter, fortsatt drift og hendelser etter balansedagen. Dvs revisjonsmandat på områder som ikke er vesentlig risikoområdet i kommunal sektor, bør trolig tas ut. Ifht revisjonsmandatet er det viktig å ikke komme i den situasjonen at man som revisor kommer for sent eller sagt på en annen måte kommer for sent til sin egen begravelse. avlagt regnskap 15.april Ifht forbehold i revisjonsberetningen, kan hyppigheten av forbehold i enkelte revisjonsenheter ifht andre tyde på ulik praksis på området. 15.april beretninger Det ser ut til at små kommuner til en viss grad er overrepresentert, som kan tilsi at små kommuner i større grad avlegger årsregnskapet sent. Det kommer nye revisjonsstandarder fra 2010, som omhandler revisjonsberetningen (ISA 700, 705 og 706). Revisjonsberetningen deles da i to deler, dvs i uttalelse om regnskapet og øvrige forhold.(budsjett og budsjettavvik, Årsberetningen og Registrering og dokumentasjon). Revisjonsberetningen bør etter dette bli på to sider, og ikke en som tidligere. Revisjonsberetning med modifisert konklusjon skal gjøres med : Forbehold vesentlig feilinformasjon men ikke gjennomgripende og hvis revisor ike er i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis av vesentlig og ikke gjennomgripende art. Negativ konklusjon vesentlig feilinformasjon er både vesentlig og gjennomgripende for regnskapet. Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet. En slik modifisert konklusjon skal fremgå i eget avsnitt og av overskriften på konklusjonsavsnittet. Virkningen av forbeholdet på resultatbegrepet og egenkapitalen skal angis. Presiseringer som er riktig presenteres eller beskrevet i regnskapet, og er av grunnleggende/fundamental betydning for riktig forståelse av regnskapet. Inger Anne Fredriksen, Buskerud kommunerevisjon IKS og Per Olav Nilsen, Revisjonsdirektør Trondheim kommunerevisjon og styreleder i NKRF Eventuelt andre forhold skal tas inn i eget avsnitt, f.eks forståelse av revisjonen eller forvaltningskritikk. Kontrollutvalgets påse-ansvar overfor regnskapsrevisjon. Arbeidsgruppas anbefaling Mette Jensen Moen, kontrolldirektør, Kontroll- og kvalitetsutvalgets sekretariat i Rogaland fylkeskommune og leder av arbeidsgruppa for veiledning om kontrollutvalgets påse-ansvar. Tilrådning 40 omhandler påse-ansvaret overfor regnskapsrevisor. Dette ansvaret mener arbeidsgruppa er en utfordrende oppgave, selv med støtte fra sekretariatet. Ansvaret fremgår av kommuneloven 77 nr 4, dvs påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Dette bør som minimum være å innhente dokumentasjon på at oppdragsansvarlig revisor tilfredsstiller krav til utdanning og praksis, krav til vandel og uavhengighetserklæring. Det er viktig at revisors arbeid oppleves å være av høy kvalitet (god). Revisor bør ha et helhetssyn, som må eller bør ses ifht revisjonsmandatet. Engasjementsbrev skal sendes når vilkårene for revisjonen er endret eller det er behov for å minne om vilkårene, og minst hvert fjerde år for å nå kontrollutvalget. Samarbeidsavtale mellom revisor og kontrollutvalget, som angir rollefordeling og oppdragets innhold. Her bør revisors plikter og rettigheter ifht kommunestyremøter og k-utv møter og revisors opplysningsplikt overfor disse organer. Kontrollutvalget bør påse at de får kopi av vesentlig korrespondanse mellom revisor og administrasjonssjef. Revisjonsberetningen praksis og nye standarder Knut Erik Lie, Seniorrådgiver NKRF. Det er foretatt praksisundersøkelse fra 221 revisjonsberetninger, men det kan ikke legges til grunn at utvalget er representativt for Norge. Undersøkelsen viser negativ konklusjon i 29 beretninger, som skyldes manglende 12

13 HVA SKJER Av administrasjonen i NKRF Offentlige anskaffelser I? Håndhevelsesutvalget har lagt fram sin utredning og anbefaling (NOU 2010:2) om hvordan de nye håndhevelsesreglene for offentlige anskaffelser (direktiv 2007/66/EF) mest hensiktsmessig kan gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår endringer i lov om offentlige anskaffelser (LOA), forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene og forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (KOFA). Håndhevelsesdirektivet krever at det innføres en obligatorisk ventetid, såkalt karensperiode, fra oppdragsgiver har meddelt hvilken leverandør som skal tildeles kontrakt til kontrakten faktisk kan inngås. En slik venteperiode følger allerede av norsk rett, men må nå tidfestes klarere. Utvalgets flertall foreslår å innføre en fast karensperiode på 10/15 dager, avhengig av kommunikasjonsform, i FOA del III (anskaffelser over EØS-terskelverdiene). For anskaffelser som omfattes av FOA del II (anskaffelser under EØS-terskelverdiene og uprioriterte tjenester) forslår utvalget at det fortsatt bare stilles krav om rimelig tid. Utvalget foreslår å gjennomføre unntak for kravet til karensperiode i tre tilfeller: ved lovlige direkte anskaffelser, der det bare er én berørt leverandør, og ved kontrakter basert på rammeavtaler eller dynamiske innkjøpsordninger. Dersom oppdragsgivers beslutning påklages, stiller håndhevelsesdirektivet krav om at adgangen til å inngå kontrakt skal suspenderes inntil klagen er behandlet i første instans. Dette er en ny regel som innebærer en markert endring i norsk rett. Utvalgets flertall foreslår at det ikke innføres regler om suspensjon for anskaffelser under EØS-terskelverdiene eller for uprioriterte tjenester. Ved ulovlige direkte anskaffelser som regnes som en særlig grov overtredelse av regelverket, krever direktivet at den inngåtte kontrakten skal kunne kjennes uten virkninger. Denne sanksjonen må også innføres for andre grove brudd på regelverket dersom det skjer i kombinasjon med brudd på reglene om karens og suspensjon. Utvalget forslår å innføre sanksjonen uten virkning ved tildeling av kontrakter i strid med prosedyrereglene for tildeling under rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger. Sanksjonen uten virkning foreslås kun innført for anskaffelser som omfattes av FOA del III og IV. Direktivet krever også at man innfører såkalte alternative sanksjoner, som vil si bot (gebyr) og avkorting av kontrakt, i stedet for eller i tillegg til at en kontrakt kjennes uten virkninger. Utvalget foreslår å innføre begge de alternative sanksjonene, og at disse kan kombineres. Direktivet krever at sanksjonen uten virkning eller alternative sanksjoner innføres for mindre alvorlige brudd på bestemmelsene om karens og suspensjon. Her anbefaler utvalget at det bare innføres alternative sanksjoner. Det er i utgangspunktet opp til lovgiver i det enkelte land å bestemme hvordan EU/EØSreglene skal håndteres prosessuelt. På et overordnet plan kan man velge mellom tre hovedmodeller: domstolsmodell, nemndmodell (administrativt klageorgan) og blandet modell (dels domstol og dels nemnd). Utvalgets flertall mener at håndhevelsen av anskaffelsesretten i Norge fortsatt bør bygge på en domstolsmodell, kombinert med fortsatt rådgivende tvisteløsning gjennom KOFA. Det innebærer at de sanksjonene som følger av det nye håndhevelsesdirektivet bør legges til domstolene. FAD gir uttrykk for at de vil prioritere oppfølgingen av denne rapporten høyt. De mange regelbruddene indikerer at kommuner og statlige virksomheter håndterer sine innkjøp på en uprofesjonell måte. Ifølge departementet er dette dårlig samfunnsøkonomi og svekker tilliten til offentlig forvaltning. Utvalgets forslag sendes nå på høring med høringsfrist 20. august. Du finner mer informasjon her: Offentlige anskaffelser II En rapport fra G-Partner lister opp seks tiltak som kan tas i bruk for å fremme best mulig etterlevelse av regelverket for offentlige innkjøp. I stikkordsform kan disse angis slik: lederansvar, kompetanse, risikostyring, kontrolltiltak, atferdsendring og e-verktøy. Lederen har et særlig ansvar ved å lede an og være et godt forbilde og rette oppmerksomheten mot stadige forbedringer gjennom oppmuntring av rett adferd og korreksjoner dersom avvik oppdages. En grunnleggende forutsetning for å kunne etterleve lov og forskrift og kommunens eget innkjøpsreglement, er at kommunens aktører er kjent med formålet med disse, og kan handle rett. Her spiller kunnskapsheving og styrking av innkjøpskompetansen en viktig rolle. Et annet viktig tiltak er å sikre at de grunnleggende prinsippene for offentlige innkjøp finnes i en manual eller arbeidsliste som skal følges. Risikostyring vil si å kartlegge risikoen for avvik fra innkjøpsregelverket. Her er det viktig at kommunen har kartlagt og har god oversikt over alle deler av innkjøpsprosessen, og de aktivitetene som inngår i prosessen. Likeledes må risiko for avvik gjennom hele prosessen kartlegges. Disse må klassifiseres etter hvor sannsynlig det er at avvik kan inntreffe, og hvilke følger avvikene kan få. En slik kartlegging kan danne et godt utgangspunkt for å prioritere forbedringstiltak på de mest sårbare områdene. Tiltakene må følges opp gjennom internkontroll for å se om de er gjennomført, om de er egnet, og om de fungerer. For å lykkes må tiltakene resultere i adferdsendringer som innebærer bedre etterlevelse. Også her spiller ledelsen en nøkkelrolle som forbilde. Sist, men ikke minst, vil innføring av elektroniske saksbehandlingssystem for innkjøp kunne tvinge aktørene til å legge inn bestemte opplysninger, og samtidig legge til rette for innsyn og etterprøving. Du kan lese mer her: index.php?path=2&resource_id=3492 Foto: Svein Stabekk 13

14 Offentlige anskaffelser III Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har lansert et nytt verktøy som kan gi verdifull hjelp for offentlige innkjøpere som ønsker å bake inn sosiale og etiske krav i sine avtaler. Verktøyet bøter i stor grad på mangelen på kunnskap om den etiske status i verdikjeden for det enkelte produkt. Verktøyet er utviklet for å hjelpe innkjøpere med etiske og sosiale hensyn i planleggingsfasen. Kravene må være relevante og hensiktsmessige, og verktøyet skal bidra til denne vurderingen ved hvert enkelt kjøp. Det er en etisk risikovurdering i excel-format som tilbys. Ved å skrive inn aktuelle data, får man opp en indikasjon på risiko og endringsinnflytelse på en skala fra lav til høy. En veiledning finnes også, foreløpig på engelsk. Imidlertid arbeides det med en norsk versjon, som blir lagt ut på nett så raskt som råd er. Nytten ved å bruke verktøyet ligger i at de som skal ta beslutning om å gjøre en konkret avtale, får på bordet informasjon til støtte for avgjørelsen. Slik kan de prioritere om dette er et innkjøp der det er hensiktsmessig å stille etiske og sosiale krav. Verktøyet er således forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar, der det forutsettes at det offentlige Norge tar etiske og sosiale krav når det kjøpes inn. Imidlertid har det rådet en usikkerhet knyttet til slike krav, fordi man i liten grad har hatt mulighet for å vurdere risikoomfanget som måtte finnes i forsyningskjeden som ligger bak det aktuelle produktet. Kompetansen som ligger til grunn i verktøyet, og som bidrar til økt kunnskapsgrunnlag for beslutninger, er bygget på rapporter fra ILO, media og interessegrupper, samt felterfaringen til Impactt som har stått for kartleggingen av problemstillinger og produktgrupper. Med andre ord får den enkelte innkjøper svar på sin innmating av data som representerer noe av den best tilgjengelige kunnskapen internasjonalt. Hvis svaret er høy på innmating knyttet til for eksempel mangel på etterlevelse av ILO-konvensjoner eller andre internasjonale standarder for lønns- og arbeidsvilkår, betyr det at det er stor sannsynlighet for at det i forsyningskjeden for det aktuelle produktet ligger slik risiko. Da blir innkjøpernes vurdering hvordan det skal håndteres kjøpe et beslektet produkt, stille krav med virkningsfull oppfølging osv. Tilsvarende kan innmatingen gi middels risiko, og det betyr det at det i produktets verdikjede i begrenset omfang er rapportert eller observert mangelfull etterlevelse av konvensjoner eller andre standarder. Kommer lav risiko ut som resultat av bruken av analyseverktøyet, innebærer det at det er liten grunn eller lav sannsynlighet for å anta at det i verdikjeden finnes mange tilfeller av mangelfull etterlevelse. Du finner mer informasjon her: php?path=2&resource_id=3513 Endringer i bokføringsforskriften Finansdepartementet fastsatt endringer i bokføringsforskriften som åpner for oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-stater forutsatt at norske myndigheter gjennom overenskomst med den aktuelle stat er sikret tilstrekkelig adgang til materialet, og det kan hentes ut fra terminal i Norge. Bakgrunnen for forskriftsendringen er at ESA har gitt uttrykk for at gjeldende krav i bokføringsloven 13 om at regnskapsmateriale skal oppbevares i Norge er diskriminerende overfor aktører i andre EØS-stater og dermed i strid med EØS-avtalen. Det er lagt opp til at Skattedirektoratet i forskrift vil fastsette hvilke land vilkårene til enhver tid er oppfylt. Skattedirektoratet kan dessuten ved enkeltvedtak pålegge oppbevaring i Norge i inntil 3 år dersom det avdekkes brudd på bokføringsreglene eller dersom bokføringspliktige eller tjenestetilbydere i praksis har vanskeliggjort tilgang til regnskapsmateriale. Varsling i Norge I januar 2007 ble nye bestemmelser om varsling innlemmet i arbeidsmiljøloven. FAFO la i mai fram en rapport som omhandler varsling, varslingseffektivitet og varslingens konsekvenser med utgangspunkt i en spørreundersøkelse som ble besvart av 6000 arbeidstakere i privat og offentlig sektor vinteren Rapporten konkluderer med at kjennskapen til varslingsbestemmelsene er dårligere enn en kunne forvente tatt i betraktning den oppmerksomhet som varsling har hatt i offentligheten. Så mange som 48 prosent av arbeidstakerne og 28 prosent av lederne svarer at de ikke har kjennskap til bestemmelsene. Mange virksomheter har heller ikke skriftlige varslingsrutiner. Det gjenstår med andre ord et viktig opplysningsarbeid i norsk arbeidsliv. Den vanligste reaksjonen en varsler får er positiv, og åtte av ti varslere svarer at de ville varslet igjen. Men selv om 50 prosent av de spurte svarer at forholdet opphørte eller ble forbedret ved varslingen, svarer en av tre at det ikke ble noen vesentlig forbedring. En relativt stor andel arbeidstakere (30 prosent) sier at de unnlater å varsle av ulike årsaker, men den hyppigst nevnte årsaken er antakelsen om at ubehagelighetene ville bli for store. Rapporten viser for øvrig at skriftlige varslingsrutiner fører til at flere varsler, de lykkes bedre og sjansene for ros er større. Det å ha tillitsvalgte, verneombud eller andre representanter for de ansatte høyner varslingseffektiviteten og øker mulighetene for endring av saken samt mulighetene for å få positive reaksjoner på varslingen. En annen faktor som synes å ha betydning, er ytringsklimaet i virksomheten. Rapporten viser også at plasseringen til den som er ansvarlig for det kritikkverdige har betydning. Dersom den ansvarlige er styret eller en toppleder, er risikoen for å bli sanksjonert større enn dersom den ansvarlige er en underordnet eller en kollega. Rapporten konkluderer med at det å utfordre mektige personer i organisasjonen, og det å offentliggjøre kritikkverdige forhold som kan skade både disses og organisasjonens legitimitet, er forbundet med risiko. Arbeidsdepartementet som har støttet studien økonomisk, opplyser at det vil legge funnene fra evalueringen til grunn i sitt videre arbeid, blant annet i drøftingen av temaet i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Denne forventes lagt fram våren Du kan lese mer her: no/nb/dep/ad/pressesenter/pressemeldinger/2010/varslingsreglene-er-i-bruk-menfor-fa-er-kjent-med-dem.html?id=

15 Offentlige støtte KS Advokatene har i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) utarbeidet et kort faktaark om reglene for offentlig støtte. Hensikten med regelverket om offentlig støtte er å sikre like spilleregler og like konkurransevilkår for alle økonomiske foretak i Europa. Støttereglene setter derfor klare begrensninger for det offentliges adgang til å gi økonomisk støtte til et eller flere foretak som er i konkurranse med andre. Dette regelverker blir i mange sammenhenger sett på som en begrensning i den kommunale selvråderetten. Det ligger imidlertid en del muligheter i unntakene og de såkalte fritakene. Manglende kunnskap om regelverket bidrar dermed til at begrensningene i den kommunale selvråderetten blir større enn den burde være. Reglene om offentlig støtte kan gjerne ses i sammenheng med reglene om offentlige anskaffelser, fordi de på mange måter utfyller hverandre. Støttereglene medvirker til å sikre like betingelser for aktører som konkurrerer i et marked. Anskaffelsesreglene, på sin side, medvirker til å forebygge at det offentlige mer indirekte favoriserer ulike foretak gjennom kjøp og anskaffelser av varer og tjenester. Regelverket åpner for at det lovlig kan gis støtte innenfor visse rammer og til visse formål. For å bli lovlig, forutsetter dette i mange tilfeller at det først sendes en forhåndsmelding (notifikasjon) over tiltaket til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), som sender denne videre til ESA. I mellomtiden skal støttetiltaket stilles i bero og ikke gis eller gjennomføres, før ESA har vurdert lovligheten av det. Art 61, nr. 3, c) om støtte til enkelte næringsgrener og på enkelte økonomiske områder, er den mest aktuelle unntaksbestemmelsen. I retningslinjene fra ESA omhandles bl.a. både regionalstøtte, støtte til forskning, utvikling og innovasjon, miljøstøtte og risikokapitalstøtte. Det nærmere innholdet i retningslinjene finnes på ESAs hjemmesider. Her finnes også retningslinjer om salg av eiendom. I tillegg til unntakene i art 61 finnes det også en unntaksregel i EØS art 59 nr. 2 som omhandler adgangen til å gi støtte til foretak som er tillagt oppgaven å utføre tjenester til det som er definert for å være av allmenn (økonomisk) betydning. Her har EF-domstolen sagt at en godtgjørelse som bare kompenserer for en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, ikke er ulovlig støtte. Grunnen er at støttemottaker ikke får noen økonomisk fordel i forhold til andre foretak. Slik kompensasjon må anses som en ordinær betaling for en utført tjeneste. Hvis det derimot er tale om å gi økonomisk tilskudd for tjenester av allmenn økonomisk interesse etter EØS art. 59 nr. 2, men som ikke er å regne som ordinær betaling for en utført tjeneste, må en falle tilbake på to andre utfyllende regelverk. Det ene stiller krav om notifikasjon til ESA, mens det andre reguleres av et såkalt gruppefritak, hvor notifikasjon ikke er nødvendig. Utover disse unntaksreglene, har Kommisjonen gjennom Kommisjonsforordninger (EF) utarbeidet regler om gruppefritak som gjør det enklere å tildele støtte ved at noen former for støtte er fritatt fra å rammes av støttereglene. Det følger av Kommisjonsforordning nr. 1998/2006, at forbudet mot offentlig støtte (EØSavtalen artikkel 61) ikke får anvendelse på støttebeløp opp til euro (ca. NOK 1,6millioner) over en treårsperiode, såkalt bagatellmessig støtte. For støtte til veitransportsektoren gjelder en lavere terskelverdi på euro over tre år. Du finner mer informasjon på faktaarket som kan leses her: versjon_m_layout_ pdf Tap på og omgjøring av sosiale utlån Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har avgitt en uttalelse om regnskapsføring av tap på sosiale utlån og omgjøring av sosiale utlån til sosiale bidrag. GKRS uttaler at tap på sosiale utlån ikke skal regnskapsføres i drifts- eller investeringsregnskapet, men direkte mot egenkapitalen (kapitalkonto). Det samme gjelder som hovedregel også ved omgjøring av sosiale utlån til sosiale bidrag. GKRS legger i uttalelsen til grunn at når det oppstår tap på kommunens anleggsfordringer, herunder sosiale utlån, vil det ikke medføre endringer i arbeidskapitalen. Tapet er følgelig ikke å anse som en utgift/utbetaling og skal dermed ikke regnskapsføres i drifts- eller investeringsregnskapet. Enkelte kommuner har en praksis med å omgjøre sosiale utlån til sosiale bidrag. Etter GKRS erfarer, er det normalt i tilfeller hvor lånene ikke betjenes at sosiale utlån gjøres om til sosiale bidrag. Siden realiteten ved omgjøring av sosiale utlån til sosiale bidrag som regel har bakgrunn i manglende betjening av lånet, og dermed i realiteten innebærer tap, bør dette også reflekteres i regnskapsføringen. En regnskapsføring i samsvar med tapstilfellene, gir derfor etter GKRS vurdering som hovedregel det beste uttrykket for realitetene ved omgjøringen. Uttalelsen kan finnes på Konseptuelt rammeverk for kommunal regnskapsføring i Sverige Den svenske Rådet för kommunal redovisning (RKR), som tilsvarer GKRS i Norge, har utgitt utkast til Konceptuellt ramverk för kommunal redovisning. Rammeverket behandler grunnleggende begreper og prinsipper for utarbeidelse og ut forming av finansiell rapportering hos svenske kommuner, landsting og kommunalförbund. Formålet med rammeverket er både å veilede RKR i arbeidet med å utforme rekommendationer for kommunal regnskapsføring og å veilede regnskapsprodusenter, revisorer og brukere av kommuneregnskapene i å håndtere regnskapsspørsmål som ikke er omhandlet i rekommendationer og tolke regnskapsinformasjon. Utkastet til konseptuelt rammeverk kan lastes ned fra 15

16 Dårlig internkontroll i mange norske stiftelser Internkontrollen i mange norske stiftelser er for dårlig. Det konkluderer Stiftelsestilsynet med etter et omfattende tematilsyn i 170 større stiftelser. Over 40 prosent av de kontrollerte stiftelsene manglet et minimum av system for egenkontroll. I en pressemelding sier Stiftelsestilsynet at for dårlig internkontroll lett kan gå ut over forvaltinga av kapitalen i den enkelte stiftelse. Slike tilfeller skal normalt fanges opp av revisor sin kontroll. Men tematilsynet viser at i mange tilfeller svikter også revisorene som andrelinje-kontroll. Ansvarlige i 94 prosent av de aktuelle stiftelsene opplyste at de utøvde internkontroll. Men nærmere kontroll viste at 42 prosent ikke hadde et minimum av system for internkontroll. De kontrollerte stiftelsene var relativt store alle hadde i 2008 en eigenkapital mellom 10 og 100 millioner kroner. Likevel viste det seg at en tredjedel manglet regler og rutiner for forvaltingen av kapitalen i stiftelsen. Av de som hadde slikt regelverk, var det bare tre av fire som hadde skriftlige regler. Stiftelsens kapital skal i henhold til stiftelsesloven forvaltes på en forsvarlig måte, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsens formål. Stiftelsens styre skal påse at formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Tilbakemeldinger Stiftelsestilsynet har fått, indikerer villfarelse i flere stiftelser om styrets juridiske ansvar etter stiftelsesloven. I tilsynsrapporten påpeker Stiftelsestilsynet at pliktene i forhold til kapitalforvaltningen må ses på bakgrunn av at samtlige av stiftelsene i utvalget realiserer sine formål ved avkastningen av formue. Alle disponerer til dels betydelige verdier. For hele utvalget foreligger det følgelig reelt og vesentlig behov for forsvarlig forvaltning av kapitalen. Svikt i kapitalforvaltningen influerer direkte og negativt på realiseringen av formålet til den enkelte stiftelse. Til tross for dette utgangspunktet, viser funnene at kapitalforvaltningen i minst 1/3 av stiftelsene i utvalget må anses å være så vidt usystematisk innrettet at den ikke er egnet til å ta forsvarlig høyde for de risikofaktorer som stiftelsene eksponeres for. Internkontrollen blir derved ikke i stand til å verne stiftelsen tilstrekkelig mot unødvendig eller uforholdsmessig risiko. Samtidig blir muligheter ikke tilstrekkelig avdekket og identifisert. Stiftelsestilsynet uttaler at det for et stort antall stiftelser er påkrevet å sette fokus på lovmessig og korrekt internkontroll. For stiftelser med finansielle investeringer med mer enn 50 millioner kroner anbefales kapittel 2 i Kapitalforvaltningsforskriften for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser anvendt så langt det passer. For andre kapitalforvaltende stiftelser anbefales at bestemmelsene gjøres veiledende. Tilsynsrapporten kan lastes ned fra KDRS stiftet Stiftelsesmøtet for KDRS (Kommunearkivinstitusjonenes digitale ressurssenter) ble holdt onsdag 19. mai i Kommunenes hus i Oslo. Senterets magasin og kontor legges til Arkivsenteret i Dora i Trondheim. Ressurssenteret skal bistå medlemmene med håndtering av elektroniske og digitaliserte arkiv. Dette gjennom rådgiving og utvikling av løsninger. KDRS vil også være sikringsmagasin for medlemmenes elektroniske arkivdepot. I tillegg til basistjenestene, vil senteret selge tjenester til sine medlemmer og andre. KDRS er et samvirkeforetak, og stifterne er IKA Trøndelag, IKA Møre og Romsdal, IKA Kongsberg, Austagder kulturhistoriske senter og IKA Finnmark. Disse representerer 158 kommuner, hvorav 7 fylkeskommuner. Bevaring og tilgjengeliggjøring av elektronisk materiale er krevende, både med hensyn til utstyr og kompetanse. Tanken om et ressurssenter så dagens lys i KAI-miljøet i Stiftelsesdokumentene blir underskrevet 16

17 Forts. fra side 10 men. Det betyr at gransking, etter reglene som foreslås i NOU 2009:9, vil gjelde noen få og store saker. Giertsen så dette som problematisk i forhold til vekstnæringen av mindre granskinger der det offentlige (kommuner) er oppdragsgivere og private aktører er utførere. Giertsen sitt budskap var at man i større grad bør regulere også denne type granskinger, blant annet i forhold til offentlighet og journal/arkiv. Han mente også at noen slike oppgaver godt kan løses innenfor rammen av det bestående systemet, ved å bruke kommunerevisjonen. Etter lunsj holdt forvaltningsrevisor Berit Juul et innlegg om kvalitet i forvaltningsrevisjon, basert på egen erfaring fra ti år i Riksrevisjonen og tre år i Trondheim kommunerevisjon. Juul startet med å sammenligne kvalitetssikring i riksrevisjonen og kommunerevisjonen. Hun stilte også spørsmål ved hva kvalitet er. Kvalitetskontrollkomiteen kontrollerer overholdelse av RSK 001, men hvordan vurderer politikerne, administrasjonen, media, befolkningen og revisjonen selv kvalitet? Juul gjennomgikk to forvaltningsrevisjoner, som hun mente hadde resultert i bra rapporter, og som hadde fått mye oppmerksomhet. Det var Olavsfestdagene (2008) og Finansforvaltningen i Trondheim kommune (2010). Hun kom også inn på et par rapporter som hadde fått lite oppmerksomhet, selv om de ble vurdert som gode rapporter av revisjonen selv, og et par rapporter med spennende metoder. Juul avsluttet med en oppsummering av kvalitet der hun blant annet la vekt på overholdelse av RSK 001, klart mandat, arbeidsdeling og utnyttelse av enhetens kompetanse, kvalitetssikring, klart og enkelt språk og klare konklusjoner. Dagens siste foreleser var Morten Goller, advokat og partner i advokatfirmaet Wikborg Rein. Goller er også nemndmedlem i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Tema for foredraget til Goller var EUs nye håndhevelsesdirektiv for offentlige anskaffelser som om kort tid skal implementeres i norsk rett. Goller har vært med i håndhevelsesutvalget som har utredet og kommet med anbefalinger om hvordan direktivet om håndhevelse av reglene om offentlige anskaffelser bør gjennomføres i norsk rett. Håndhevelsesutvalget leverte i april i år NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser. I fordraget tok Goller for seg tre nyskapninger i direktivet, Når det er fakta som teller! Advokatfirmaet G-Partner AS har spesialisert seg på utredning/gransk de største granskingsoppdragene her i landet. Denne kompetansen ben prosjektledere eller prosjektdeltakere i granskinger, selskapskontroll e i team med kommunerevisorer. Vårt bidrag i teamarbeid kan være: Når det er fakta som teller! Advokatfirmaet G-Partner AS har spesialisert seg på utredning/gransking, og utført noen av de største granskingsoppdragene her i landet. Denne kompetansen benytter vi også som prosjektledere eller prosjektdeltakere i granskinger, selskapskontroll eller forvaltningsrevisjon i team med kommunerevisorer. Planlegging og gjennomføring av intervju/samtale Taktisk informasjonsinnhenting Informasjonsanalyse og bevisvurdering Konfrontasjon Sikring av og søk i elektronisk lagret informasjon Evaluering og kvalitetssikring Juridiske vurderinger av de faktiske opplysningene som avdekk Vårt bidrag i teamarbeid kan være: Planlegging og gjennomføring av intervju/samtale Taktisk informasjonsinnhenting Informasjonsanalyse og bevisvurdering Konfrontasjon Sikring av og søk i elektronisk lagret informasjon Evaluering og kvalitetssikring Juridiske vurderinger av de faktiske opplysningene som avdekkes Kontakt en av partnerne Morten Torkildsen Grimstad tlf Kontakt en av partnerne Morten Torkildsen eller Erling Grimstad tlf og virkninger og sidevirkninger av disse. Håndhevelsesdirektivet stiller krav om at det må innføres en obligatorisk ventetid (karensperiode) fra oppdragsgiver har meddelt hvilken leverandør som skal tildeles kontrakt til kontrakten faktisk kan inngås. Det foreslås 10 eller 15 dager. Videre skal klage til klageorganet (domstolene eller KOFA, avhengig av hva lovgiver beslutter) automatisk lede til suspensjon av adgangen til å inngå kontrakt før klageorganet har truffet en avgjørelse. Her kan valg av klageorgan få stor betydning. Direktivet stiller også krav om at kontakter inngått etter ulovlige direkteanskaffelser skal kjennes uten virkning. Det vil si at kontrakten skal kunne settes til side. Goller oppsummerte med at håndhevelsen av ulovlige direkteanskaffelser i praksis kan bli svekket som en følge av direktivet, og at noen av de viktigste nyskapningene er sidevirkninger som ikke er forutsatt i direktivet. Din partner Din partner i arbeidet i for arbeidet god virksomhetsstyring for god virksomhetsstyring 17

18 Tillitsvalgte i Norges Kommunerevisorforbund Etter valgene på årsmøtet på Lillehammer 13. juni 2010 Styret Leder: Per Olav Nilsen, Trondheim kommunerevisjon. Ikke på valg, Nestleder: Reidar Enger, Oslo kommune, Kontrollutvalgets sekretariat. Gjenvalg Styremedlemmer: Berit M. Dalvik, Telemark kommunerevisjon IKS. Ikke på valg Else-Annie Hansen, Kommunerevisjonen i Lofoten. Ny Nina Neset, Nedre Romerike kommunerevisjon. Ny Varamedlemmer: Tor Ole Holbek, Kristiansand revisjonsdistrikt IKS. Ny Tove Tveråmo, Revisjon Midt-Norge IKS. Gjenvalg Revisorer Revisor: Steinar Neby, Follo distriktsrevisjon. Gjenvalg Revisor: Brita Arvidsen, Asker kommunerevisjon. Gjenvalg Vararevisor: Laila Irene Stenseth, Hedmark Revisjon IKS. Gjenvalg Revisjonskomiteen Leder: Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen. Ny Medlemmer: Kjetil Bjørnsen, Kommunerevisjonsdistrikt 3, Møre og Romsdal IKS. Gjenvalg og Øystein Dybdahl, Bergen kommunerevisjon. Ikke på valg Varamedlem: Bjørg Hagen, Innlandet revisjon IKS. Ny Forvaltningsrevisjonskomiteen Leder: Bente Willumsen, Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS. Ny Medlemmer : Pål Ringnes, Buskerud kommunerevisjon IKS. Ny og Lisbeth Toppe Alvær, Nordhordland Revisjon IKS. Ny Varamedlem: Line Kristin Høgås, Glåmdal revisjon IKS. Ny Regnskapskomiteen Leder: Ingvar Linde, Sogn og Fjordane revisjon IKS. Gjenvalg Medlemmer: Åge Sandsengen, Kommunerevisjon IKS Valdres og Hallingdal. Gjenvalg og Charlotte Herje, Bærum kommune, Kommunerevisjonen. Ikke på valg Varamedlem: Ann Katharine Gardner, Revisjon Midt-Norge IKS. Ny Kvalitetskontrollkomiteen Leder: Arne Willy Hillestad, Salten kommunerevisjon IKS. Ikke på valg Medlemmer: Odd Jakob Storebø, Indre Hordaland Revisjonsdistrikt. Ikke på valg og Anne Hagen Stridsklev, Telemark Kommunerevisjon IKS. Gjenvalg Varamedlem: Alf Erlend Vaskinn, KomRev Nord IKS. Gjenvalg Selskaps- og kontrollutvalgskomiteen Leder: Torgunn M. Bakken, Glåmdal sekretariat IKS. Gjenvalg Medlemmer: Hans- Olaf Lunder, Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat(VIKS). Ny og Sissel Mietinen, Kontrollutvalgan IS. Ny Varamedlem: Wencke S. Olsen Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS. Gjenvalg Disiplinærkomiteen Leder: Finn Egil Aure, Telemark Kommunerevisjon IKS. Gjenvalg Medlemmer: Cicel T Aarrestad, Rogaland Revisjon IKS. Ikke på valg og Inge Storås, Revisjon Midt-Norge IKS. Gjenvalg Varamedlem: Aksel Harald Sivertsen. Gjenvalg Hederstegnkomiteen Leder: Per Martin Svendsen, Bærum kommune, Kommunerevisjonen. Ikke på valg Medlemmer: Tove Melgård, KomRev Trøndelag IKS. Ny og Grete Gjendem, Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal. Gjenvalg Varamedlem: Willy Johansen, KomRev Nord IKS. Gjenvalg Valgkomiteen Leder: Oddgeir Albertsen, Komrev Nord IKS. Gjenvalg Medlemmer: Inger Anne Fredriksen, Buskerud kommunerevisjon IKS. Ny og Audun B. Helleland Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn. Gjenvalg Varamedlem: Arvid Hanssen, KonSek Midt-Norge IKS. Gjenvalg

19 Artikkelprisen 2009 NKRFs hederstegn Det ble delt ut tre hederstegn under NKRFs årsmøte på Lillehammer, to hederstegn i sølv og ett i gull. Utdelingen ble foretatt av leder i hederstegnkomiteen, Per Martin Svendsen. Marit Ingunn Holmvik (KomRev Trøndelag IKS) Marit Ingunn mottok hederstegn i sølv for sine verv for NKRF både sentralt og lokalt. Hun har arbeidet med kommunal revisjon i mer enn 22 år, og har stort sett siden 1997 innehatt verv i NKRF. Marit Ingunn har vært medlem av NKRFs styre i ett år og vært medlem i redaksjonskomiteen i 8 år, hvorav 2 år som møtende varamedlem. I tillegg har hun også deltatt i arbeidet med lokalforeningen i Sør-Trøndelag. Per Olav Nilsen (Trondheim kommunerevisjon) Per Olav mottok hederstegn i sølv for at han, etter å ha arbeidet med kommunal revisjon i 8 år, har vært engasjert i forbundsarbeid nesten hele perioden. Han har vært leder av NKRFs styre sammenhengende fra 2004 til 2010, han var med i Røed-utvalget om NKRFs fremtidige organisering, og har i tillegg deltatt i flere arbeidsgrupper knyttet til utviklingen av NKRF og kommunal revisjon. I hele lederperioden har Per Olav vært kontaktperson for Nordisk samarbeid. Reidar Enger (Oslo kommunerevisjon) Reidar mottok hederstegn i gull etter at han har arbeidet innen kommunal revisjon og tilsyn i 29 år, og har vært engasjert i forbundsarbeid med verv fra Han var medlem i EDB-utvalget i 3 år, vært sekretær i styret i 6 år, leder for disiplinærkomiteen i 7 år og nestleder i styret i 6 år. Reidar har representert NKRF i utallige arbeidsgrupper og vært benyttet som foredragsholder. Han var med i arbeidsgruppen som innstilte og med i styret som besluttet etableringen av NKRF servicekontor i 1990, og har sittet i arbeidsgrupper oppnevnt av departementet ved flere anledninger. I tillegg har han sittet i styret for regnskapsfaglige spørsmål. Artikkelprisen for 2009 gikk til Rolleiv Lilleheie. Han representerer en solid faglig tyngde innenfor Kommunerevisorens bidragsytere og har levert gode faglige artikler over flere år. Rolleiv har alltid vært lett å spørre når det har vært aktuelle temaer som skulle belyses og har bestandig vært villig til å skrive for bladet. Vi setter derfor umåtelig stor pris på han innsats for Kommunerevisoren. Rolleiv, som er leder av Buskerud Kommunerevisjon IKS, har over tid ivaretatt flere viktig verv for NKRF. Han er også tidligere blitt tildelt NKRFs hedersmerke i sølv. Vi gratulerer Rolleiv Lilleheie med artikkelprisen for 2009! 19

20 ISBN ISBN: ISBN ISBN: Formålet med boken er å gi en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i forhold til tidligere aksjelov av Boken er rettet opp og ajourført med de endringer som har vært underveis. I åttende utgave er boken ajourført med lovendringer pr. september Vedtatte lovendringer gjelder blant annet selskapenes mulighet for økt bruk av elektronisk kommunikasjon med aksjeeierne samt innføring av revisjonsutvalg i allmennaksjeselskaper. Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven. 545 Fifth Avenue, 14 th Floor, New York, NY USA Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Besøksadresse: Wergelandsveien 1, 0167 Oslo ISBN ISBN: ISBN _N_Company_Legisl_omslag.indd I N T E R N K O N T R O L L BØKER OG TIDSSKRIFTER fra oven ril 2004 og bygget på NOU 2002:20 Ny bok 4). Den andre utgaven, som kom i 2005, var rskriften. Den tredje utgaven fra 2007 bygget supplert i samsvar med de endringene som ar gjort siden ikrafttredelsen. God bokføringsnspraksisen var tatt hensyn til i omtalen av de e, og god bokføringsskikk uttalelsene var tatt ringsloven og forskriften. ppdatert med lovendringen som trådte i kraft BS 12, samt to nye uttalelser, GBS 13 og 14. kapsførere, bokføringspliktige og offentlige n (Rogaland Revisjon IKS og Universitetet i Helen Reidulff (DIB Kunnskap AS) og stats Young AS), de to sistnevnte medlemmer i Bokføringsloven 5. utgave Revisorforeningen Bokføringsloven 5. utgave Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27. Konsekvensene av endringer i de reviderte standardene som kom i januar 2008, omtales summarisk. Boken vil være relevant også for selskaper som anvender norsk god regnskapsskikk. Eksemp lene som er presentert i boken, vil i det alt vesentligste være gyldige, men etter norsk god regnskapsskikk kan også andre løsninger være mulige. De forventede nye høringsutkast for norsk god regnskapsskikk er ikke omhandlet i boken. Boken er utformet slik at den er anvendelig både for praktiserende revisorer og regnskapsansvarlige i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regnskaps standardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler. Kr 325, De fire forfatterne er alle statsautoriserte revisorer med lang erfaring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper og kjenner konsernproblematikk fra praktisk virkelighet. Helge Bettmo er pensjonert partner og Anders Gøbel partner i Ernst & Young AS. Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i Pricewaterhouse- Coopers AS. Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Kr 490, International Federation of Accountants ISA på norsk ISA på norsk Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll InternatIonal FederatIon of accountants Kr 445, den norske revisorforening Bokføringsloven En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Femte utgave er oppdatert med vårens forskrifts endringer. Mai Konsernregnskap Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli GRS omhandles i eget kapittel hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap (revidert mars 2010). Annen utgave april ISA på norsk Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll En samling av de internasjonale revisjonsstandardene (ISA) og kvalitetskontrollstandarden (ISQC), som erstatter de norske revisjonsstandardene (RS) og kvalitetskontrollstandarden (SK) fra og med revisjonen av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 og senere. Mai en ere av både ny og gammel merverdifrem til de parallelle bestemmelsene kort presentasjon av den nye lovens ielle endringene som er angitt i lovrskrift, og disse gjengis som vedlegg liktige, regnskapsførere, revisorer, diavgiftsloven. llmektig Kari Elisabeth Christiansen, diavgift Margit Kjetsaa, Den norske e råd. Merverdiavgiftsloven en presentasjon 2. utgave Merverdiavgiftsloven en presentasjon Kr 325, Merverdiavgift i regnskapet 2010 Merverdiavgift i regnskapet pr. 1. januar 2010 Norwegian VAT Act Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of 19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per 1 January Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian VAT Act is based on the unofficial translation published by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995, modified and updated in 2001 by Den norske Revisor forening. Later amendments is made by Den norske Revisorforening and Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s. Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er basert på en uoffisiell oversettelse utgitt av Det kgl. finans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro a/s. Kr 210, Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian VAT Act NORWEGIAN VAT Act Kr 390, Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation revisorforeningen.no Merverdiavgiftsloven en presentasjon En praktisk og nyttig presentasjon av den nye merverdiavgiftsloven. Boken inneholder også lovspeil, lov og forskrift. Annen utgave februar Merverdiavgift i regnskapet 2010 Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig supplement til lover, forskrifter, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i januar Norwegian VAT Act Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk oversettelse, i kombinert papir-elektronisk format. Januar ansvar tet og praktisk orir: ske forhold knyttet g forholdet mellom tyremedlemmenes ling om eierstyring valg for Eierstyring t kapittel da denne aper. har styre, og for at fullmektig Anne r of Management ning. Styrets arbied og ansvar 4. utgave STYRETS arbeid og ansvar Kr 240, aksjelovgivningen aksje lovgivningen Norwegian Company Legislation Norwegian Company Legislation is an English translation of the two Norwegian Companies Acts: Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 March Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments are made by Den norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper Kr 275, lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation NORWEGIAN Company Legislation Kr 500, Norwegian VAT Act 8. utgave revisorforeningen.no 20 Styrets arbeid og ansvar Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. Ny utgave i november Aksjelovgivningen Boken presenterer aksjelovene på en praktisk og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten finnes bakerst i boken. Åttende utgave er ajourført med lovendringer pr. september Bestill bøkene på revisorforeningen.no Norwegian Company Legislation Aksjeloven og allmennaksjeloven i engelsk oversettelse, i kombinert papir-elektronisk format. Niende utgave er ajourført pr. mars Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Kommunelovens forskrift om revisjon

Kommunelovens forskrift om revisjon Kommunelovens forskrift om revisjon Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Denne forskrift gjelder ved a) revisjon av kommuners og fylkeskommuners årsregnskap. b) revisjon av kommunale og fylkeskommunale foretaks

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, 17. februar 2016 INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600 Vårt virkeområde NKRF ble stiftet i 1945 og er en yrkesfaglig landssammenslutning og et serviceorgan som er åpen for alle (ansatte og virksomheter) som arbeider med revisjon av eller tilsyn med kommunal

Detaljer

SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013

SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013 INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Utvikling og utfordringer innenfor regnskapsrevisjon

Utvikling og utfordringer innenfor regnskapsrevisjon Utvikling og utfordringer innenfor regnskapsrevisjon NKRF s Fagkonferanse, mai 2011 Unn H. Aarvold, statsautorisert revisor Leder i revisjonskomiteen, NKRF 1 Innhold Erfaringer fra implementeringen av

Detaljer

Veileder vedrørende kontrollutvalgets påse-ansvar overfor regnskapsrevisor

Veileder vedrørende kontrollutvalgets påse-ansvar overfor regnskapsrevisor Veileder vedrørende kontrollutvalgets påse-ansvar overfor regnskapsrevisor Fastsatt av styret i NKRF 24. oktober 2010 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Arbeidsgruppe... 4 Innledning... 5 Formelle bestemmelser...

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse.

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/3851 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/961 I Saksbehandler: Jonny Riise Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 035/1 1 FORMANNSKAP Dato: 30.05.2011 030/1 1

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Revisjon av foretak med klientmidler

Revisjon av foretak med klientmidler Tematilsyn 2013 Revisjon av foretak med klientmidler AVDELING FOR MARKEDSTILSYN SEKSJON FOR REVISJON OG REGNSKAPSFØRING 13/11012 Innhold 1 Bakgrunn og formål 3 2 Gjennomføring av tematilsynet 3 3 Foretakets

Detaljer

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Bakgrunn og formål Kommunelovens endring 01.07.2004 Flere revisjonsenheter

Detaljer

Valg - NKRF 2015-2016 Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015

Valg - NKRF 2015-2016 Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015 Valg - NKRF Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015 Farge med gult er på valg. Styret Leder Per Olav Nilsen Trondheim kommunerevisjon Nestleder Reidar Enger Oslo kommune, Kontrollutvalgets sekretariat Medlem

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Til. Kommunestyret i Krødsherad kommune

Til. Kommunestyret i Krødsherad kommune Til Kommunestyret i Krødsherad kommune Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 1. Kontrollutvalgets oppgaver og ansvar.. 1 2. Kontrollutvalgets sammensetning. 1 3. Kontrollutvalgets

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE Møtebok Tid Tirsdag 5. mai 2015, kl. 16.00 18.15 Sted Møterom 457, Lørenskog rådhus Tilstede Erik Bratlie, leder medlemmer Kari Bruun Jens Bruun Tilstede varamedlemmer Forfall Anita Vågsæter Andreas Halvorsen,

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold Styret i Rogaland Legeforening Postboks 3049 Hillevåg 4095 STAVANGER Vidar Haugen Eystein O. Hjelme Per-Henning Lie Erik Olsen Paul G.M.Thomassen Cecilie Tronstad Oslo, 3. februar 2011 Engasjementsbrev

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Utvalg/styre/råd Møtedato/tid Møtested/lokaler Deltagere fra KU : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune : Mandag 30. april 2007, kl. 17.00. Merk tidspunkt!

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 014/09 VERDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2008 - fornyet behandling samt oppfølging av sak nr. 012 Orientering om brudd på kommunens finansstrategi

Detaljer

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik Bakke Hjelmaas Larsen Jeg er større enn Gud. Jeg er ondere enn djevelen. Tiggerne har meg. De rike

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å

Detaljer

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund KRDs arbeidsgruppe for vurdering av egenkontrollen i kommuner og fylkeskommuner Kontrollutvalg og revisor Ole Kristian Rogndokken Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund Disposisjon Mandat Anbefalinger

Detaljer

AVTALE OM GJENNOMFØRING AV FINANSIELL REVISJON

AVTALE OM GJENNOMFØRING AV FINANSIELL REVISJON Vedlegg 1 AVTALE OM GJENNOMFØRING AV FINANSIELL REVISJON Innledning Det inngås avtale mellom Kontrollutvalget i nnn kommune (heretter kalt kontrollutvalget) og Revisjon Midt-Norge IKS (heretter kalt revisor)

Detaljer

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014 Vår saksbehandler Ronikerts John 22241461 Vår dato Vår referanse. 27.05.2015 2014/01329-14 Deres dato Deres referanse Riksrevisjonen FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Utsatt offentlighet

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 02.07.2010 SAKSBEHANDLER: Tore Johan Berg VÅR REFERANSE: 10/3057 DERES REFERANSE: 10/00479-1 DIR.TLF;

Detaljer

Kontrollutvalgets møte

Kontrollutvalgets møte Kontrollutvalgets møte 18. februar 2009 2 Kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer L.nr: Arkivsaksnr: Arkivkode: Saksbeh: Saksbeh.tlf: E-post adr: 06.02.2009 01/09 0900 033 Knut-Thore Larsen 37013391

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014

KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 1 KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 2 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Møtebok Tid Onsdag 26. november 2014, kl. 08.00 Sted Rælingen rådhus, møterom Bjørnholt Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

Vennesla kommune. Kontrollutvalget

Vennesla kommune. Kontrollutvalget Vennesla kommune Kontrollutvalget Årsmelding for 2014 1 1. Kontrollutvalget i Vennesla kommune Kontrollutvalget har følgende medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunestyret: Medlemmer: Oddbjørn Hagen

Detaljer

C^ ^)4,k. Kom Rev INNHERRED SAMKOMMUNF 2 1 ^P0. MP. Oversendelse av revisjonsberetninger for 2007 for Levanger kommune

C^ ^)4,k. Kom Rev INNHERRED SAMKOMMUNF 2 1 ^P0. MP. Oversendelse av revisjonsberetninger for 2007 for Levanger kommune INNHERRED SAMKOMMUNF 2 1 ^P0. MP Kom Rev Levanger kommune v/ordfører Robert Svarva Rådhuset 7600 LEVANGER Trøndelag IKS Deres ref: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: T W I 08/527-3 0-13.4.3 18.04.2008 Oversendelse

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget Årsrapport til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet 2013 Behandlet av Krødsherad kommunestyre 2014, sak /14 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Kontrollutvalgets

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

NKRFs fagkonferanse 9.6.2015

NKRFs fagkonferanse 9.6.2015 NKRFs fagkonferanse 9.6.2015 Vesentlighetsbegrepet - paneldebatt Buskerud Kommunerevisjon IKS Postboks 4197, 3005 Drammen Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Tlf: 32 20 15 00 Faks: 32 20 15 01 post@bkr.no

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling.

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteinnkalling Gjerstad kontrollutvalg Dato: 17.02.2016 kl. 12:00 Møtested: Kommunehuset, møterom 1. etasje Arkivsak: 15/10176 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Årsrapport 2011 Kontrollutvalgets virksomhet 1. Kontrollutvalgets ansvar og oppgaver 2. Medlemmer og sekretariat 3. Aktivitet 4. Økonomi 5. srevisjon 6. Forvaltningsrevisjon

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: Tirsdag 12.05.2015 KL.: 15:00 STED: 1. etg., Rådhuset SAKSLISTE SAK

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

Dersom du ikke kan møte må det snarest meldes ifra til sekretær for kontrollutvalget, på e-post: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90 58 90 43.

Dersom du ikke kan møte må det snarest meldes ifra til sekretær for kontrollutvalget, på e-post: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90 58 90 43. Vår ref. 15/151-2 033 /VONEBE Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.02.2015 Arendal kommune - kontrollutvalget Det blir med dette kalt inn til møte: Dato: 11.02.2015 Tid: Kl. 09:00 14:00 Sted: Arendal Kultur-

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL. Tid: Kl. 09.00-11.00

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL. Tid: Kl. 09.00-11.00 FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget avholdt møte: Møtedato: 29.04.13 Tid: Kl. 09.00-11.00 Møtested: Rådstaua Til stede : Aadne K. Mykland og Bjørg Lunden Forfall : Bente Olsen

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008

KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008 KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 1 KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I NITTEDAL KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I NITTEDAL KOMMUNE MØTEBOK Sted: Nittedal rådhus, møterom Slåttemyra. Tid: Torsdag 7.5.2015, kl. 18:00 21:10. Tilstede medlemmer Arne Sømhovd (leder) Arvid Ruus (nestleder) Erland Vestli Gunvor A. Olsen Arne Olsen Tilstede

Detaljer

Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi. Møte nr. 2/2015 19 Mai 2015 MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi. Møte nr. 2/2015 19 Mai 2015 MØTEUTSKRIFT Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 2/2015 19 Mai 2015 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2015/14041-1 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Forfall:

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I NORD-ODAL KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I NORD-ODAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I NORD-ODAL KOMMUNE Kontrollutvalgets medlemmer Ordfører Revisor Kopi av innkallingen sendes: Kopi av sakslisten uten vedlegg sendes: Hele sakslisten med vedlegg legges på Ole Theodor

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. Kontrollutvalget innkalles til møte: Torsdag 7. mai 2015 kl 13:00. Møtested: Kommunehuset,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6 Valg av revisjonsordning Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre ordningen med kjøp av revisjonstjenester

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 09.00-11.30

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 09.00-11.30 FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: 29.04.13 Tid: Kl. 09.00-11.30 Møtested: Kommunehuset, Osedalen, Rådstaua Evt. forfall meldes snarest

Detaljer

NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget

NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 033/11 HØRINGSUTTALELSE FRA KONTROLLUTVALGET FORSLAG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA OG ENKELTE ANDRE LOVER (EIGENKONTROLLEN I KOMMUNNANE M.M)

Detaljer

KTRU /15. Kontrollutvalget. Årsregnskapet for Bergen kommune for 2014 - kontrollutvalgets uttalelse. Saksopplysninger:

KTRU /15. Kontrollutvalget. Årsregnskapet for Bergen kommune for 2014 - kontrollutvalgets uttalelse. Saksopplysninger: KTRU /15 Kontrollutvalget Årsregnskapet for Bergen kommune for 2014 - kontrollutvalgets uttalelse GYSP EKTRU-1260-201513428-3 Saksopplysninger: Kontrollutvalgets oppgaver vedr. årsregnskapet Kontrollutvalgets

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

Arkivkode: 4/1 04 Journalnr.: 2015/14032-1

Arkivkode: 4/1 04 Journalnr.: 2015/14032-1 Arkivkode: 4/1 04 Journalnr.: 2015/14032-1 KONTROLLUTVALGET I KARASJOK KOMMUNE ÅRSMELDING 2014 1. UTVALGETS SAMMENSETNING Kontrollutvalget har i 2014 hatt følgende sammensetning: Medlem: AP, SP; FI: SaB

Detaljer

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet 2014. KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet 2014. KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget Årsrapport til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet 2014 Behandlet av Krødsherad kommunestyre 2015, sak /15 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Kontrollutvalgets

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE HJEMMEL, FORMÅL OG SAMMENSETNING Hjemmel Kommunene er i henhold til kommuneloven pålagt å ha kontrollutvalg jf. kommunelovens kap. 12. Forskrift om kontrollutvalg

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 29. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus møterom 3035. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmer, revisor, ordfører

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS Kommunal egenkontroll Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver Fellessamling Mosjøen 12.01.2015 Om Deloitte Deloitte er en virksomhet med 1200 ansatte som arbeider i hovedsak med revisjon, evaluering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 03.12.2013 13/801 414 5.1 PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 3. desember 2013 kl 08.30 11.30 Møtested: 3. etasje, gml Sjøfossen-bygget, Inndyr

Detaljer

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål RS 700 Side 1 RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I KRISTIANSUND KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I KRISTIANSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I KRISTIANSUND KOMMUNE Kristiansund, 6.november 2007 Til medlemmene i kontrollutvalget MØTEINNKALLING MØTE NR.: 9/07 TID: 15.11.2007 kl. 10:00 STED: Formannskapssalen, Rådhuset SAKSLISTE

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 21.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer