Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa"

Transkript

1 Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Faks: Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa Til: Torhild Kongsness, Østfold Fylkeskommune Fra: Sigrun H. Kværnø, Bioforsk Kopi til: Carina Rossebø Isdahl, vannområde Morsa (c/o Våler kommune) Dato: I dette notatet presenteres resultater av beregning av landbruksavrenning i modellen Agricat- P og bakgrunnsavrenning ved koeffisientmetoder og leirdekningsmetode, for delfelter i vannområde Morsa. Mer detaljer, diskusjon og konklusjoner kommer i den endelige samlerapporten som skal være klar 15. november Med dette notatet følger også en excel-fil med resultater for alle delfelter i vannområdet. Arbeidet er gjennomført av Håkon Borch (tilrettelegging av data, kjøring av Agricat, framstilling av resultater), Inga Greipsland (tilrettelegging av data, kjøring av Agricat) og Sigrun Kværnø (framstilling av resultater, rapportering) ved Bioforsk. Metode Modellen Agricat-P er kjørt for arealer med dyrka mark i vannområdet, med utgangspunkt i faktisk drift slik den var i 2012, og med 6 ulike scenarier som følger: Scenario 1: 8 meter vegetasjonssone langs alle vann og bekker. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 2: 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 samt 80 % av arealet i erosjonsrisikoklasse 1 høstpløyd. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 3: 60 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2, samt 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 og 80% av arealet i erosjonsklasse 1 høstpløyd. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 4: P-AL reduksjon ned til P-AL 7 og P-AL 9 på alt areal som har høyere P-AL verdi enn disse verdiene. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 5: Kombinasjonen 8 meter vegetasjonssoner langs vassdrag, 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2,3,4, og P-AL-reduksjon ned til P-AL 7. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Scenario 6: 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 3 og 4, samt 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2 hvis arealet er nærmere enn 100 meter fra åpent vann (bekk, elv innsjø). Drift ellers tilsvarende faktisk drift Agricat-P er også validert for tre nedbørfelter der det fins måledata for jord- og fosfortap på nedbørfeltskala: Skuterud i Follo, Mørdre på Romerike og Kolstad ved Mjøsa. Feltene er del av Bioforsks overvåkingsprogram JOVA. Valideringen innebærer å sammenlikne modellberegninger med måleverdier for å se hvor godt modellen treffer, og dette kan gi en indikasjon på usikkerheter i beregningene. Notat Side 1 av 8

2 Delnedbørfelter og grunnlagsinformasjon Delnedbørfeltene som det er beregnet for er vist i Figur 1. Figur 1. Delfeltene i vannområde Morsa. I Tabell 1 er en oversikt over de ulike delfeltenes størrelse og beregna verdier for gjennomsnittlig jordtap pr. dekar ved høstpløying (EHP) og fosforstatus i jord (P-AL). Tabell 1. Delnedbørfeltene i vannområde Morsa, med areal og arealveid gjennomsnittlig jordtap ved høstpløying (EHP) og fosforstatus i jord (P-AL). Delnedbørfelt Areal (daa) Middel EHP (kg/daa) Middel P-AL (g/100 g) Kystbekker Morsa N Kambobekken Langen Mosseelva Hølenelva Jeløya Kystbekker rygge Våg og Mjår kråkstadelva Hobølelva Veidalselva mårkelva Svinna Storefjorden Nedre vansjø Morsa Notat Side 2 av 8

3 Tabell 2 viser driften i vannområdet, som prosentandel av arealet, under faktisk drift i 2012 og for hvert scenario. Tabell 2. Forskjeller i drift mellom faktisk drift 2012 og scenarier, for delnedbørfeltene i vannområde Morsa. Drift 2012 SC1 SC2 SC3 SC4 PAL7 SC4 PAL9 SC5 SC6 Eng 17,6 % 20,0 % 17,6 % 17,6 % 17,6 % 17,6 % 17,6 % 17,6 % Grønnsaker med jordopptak (løk og rotgrønnsaker) 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % Høstkorn med pløying 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,5 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,2 % Permanent beiteeng/vegetasjonsdekke eller ute av drift 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % Potet 1,7 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % Vårkorn, høstharving middels 17,7 % 16,9 % 1,0 % 12,2 % 17,7 % 17,7 % 5,7 % 10,5 % Vårkorn, høstpløying m/harving om våren 17,7 % 17,2 % 16,9 % 23,6 % 17,7 % 17,7 % 5,5 % 10,4 % Vårkorn, stubb + vårharvet 42,6 % 41,6 % 61,2 % 42,8 % 42,6 % 42,6 % 67,8 % 57,9 % Gjennomsnittlig P-AL endret endret endret 12 Vegetasjonssoner nei ja nei nei nei nei ja nei Resultater av beregninger dyrka mark Resultater for de ulike scenariene er oppsummert i Tabell 3 og Tabell 4 for delfeltene. Tabell 3. Jordtap ved faktisk drift 2012, og reduksjon i jordtap for ulike scenarier, for alle delfelter. Jordtap (tonn) Endring i jordtap (tonn): positiv = reduksjon, negativ = økning Drift 2012 SC1 SC2 SC3 SC4 PAL7 SC4 PAL9 SC5 SC6 Langen Våg og Mjær Kråkstadelva Hobølelva Veidalselva Mørkelva Svinna Storefjorden Nedre Vansjø Mosseelva Hølenelva Jeløya Kystbekker Morsa N Kystbekker rygge Notat Side 3 av 8

4 Kambobekken Morsa Tabell 4. Fosfortap ved faktisk drift 2012, og reduksjon i fosfortap for ulike scenarier, for alle delfelter. Fosfortap (kg) Endring i fosfortap (kg): positiv = reduksjon, negativ = økning Drift 2012 SC1 SC2 SC3 SC4 PAL7 SC4 PAL9 SC5 SC6 Langen Våg og Mjær Kråkstadelva Hobølelva Veidalselva Mørkelva Svinna Storefjorden Nedre Vansjø Mosseelva Hølenelva Jeløya Kystbekker Morsa N Kystbekker rygge Kambobekken Morsa Resultater for de ulike scenariene er oppsummert i Figur 2 og Figur 3 for vannområdet. Notat Side 4 av 8

5 Jordtap (kg/daa) Fosfortap (g/daa) Jordtap (tonn) Fosfortap (kg) Jordtap, med % reduksjon 0 % 0 % 11 % 18 % 38 % 46 % 30 % Fosfortap, med % reduksjon 9 % 7 % 11 % 12 % 22 % 29 % 44 % Drift Drift Figur 2. Beregnet jordtap i tonn og fosfortap i kg for hele vannområdet ved faktisk drift i 2012 og for ulike scenarier, samt prosent reduksjon (positivt tall) eller økning (negativt tall) i jord- og fosfortap ved scenarier sammenliknet med faktisk drift. 120 Jordtap pr. dekar Fosfortap pr. dekar Drift Drift Figur 3. Beregnet jord- og fosfortap pr. dekar for hele vannområdet ved faktisk drift i 2012 og for ulike scenarier. Resultater av beregninger andre kilder Fosfortap fra kildene utmark, overflatedyrka mark og beite, samferdsel, bebyggelse og våtavsetning på innsjøer, beregnet utfra arealressurskart AR5 og koeffisienter, er presentert i Tabell 5. Notat Side 5 av 8

6 Tabell 5. Fosfortap fra kildene utmark, overflatedyrka mark og beite, samferdsel, bebyggelse og våtavsetning på innsjøer. Oppgitt i, beregnet utfra koeffisienter og arealressurskart. RESNR1 Nedbørfeltnavn Utmark, Beite, overflatedyrka, Bebyggelse, Samferdsel, Våtavsetning, Morsa1 Langen Morsa2 Våg og Mjær Morsa3 Kråkstadelva Morsa4 Hobølelva Morsa5 Veidalselva Morsa6 Mørkelva Morsa7 Sæbyvannet og Svinna Morsa8 Storefjorden Morsa9 Nedre Vansjø Morsa10 Mosseelva Morsa11 Hølenelva Morsa12 Jeløya Morsa13 Kystbekker Morsa N Morsa14 Kystbekker Rygge Morsa15 Kambobekken Morsa Bakgrunnsavrenning beregnet med koeffisientmetode (gir kg fosfor) og med leirdekningsmetode (gir mikrogram fosfor pr. liter) er presentert i Tabell 6. Tabell 6. Bakgrunnsavrenning beregnet med koeffisientmetode, dekningsgrad av marine sedimenter og naturlig konsentrasjon av fosfor beregnet ut fra dekningsgraden av marine sedimenter. RESNR1 Nedbørfeltnavn Nedbørfeltareal km 2 Prosent areal marine avsetninger Naturlig tot-p nivå, mikrogram/l - med sannsynlighetsrom i parentes Bakgrunnsavrenning, Morsa1 Langen % 22 (19-26) 632 Morsa2 Våg og Mjær % 30 (26-35) 307 Morsa3 Kråkstadelva % 58 (49-67) 625 Morsa4 Hobølelva % 42 (36-49) 1319 Morsa5 Veidalselva % 27 (23-31) 253 Morsa6 Mørkelva % 21 (18-24) 432 Morsa7 Svinna % 31 (26-35) 750 Morsa8 Storefjorden % 23 (20-27) 341 Morsa9 Nedre vansjø % 32 (27-37) 474 Morsa10 Mosseelva % 23 (19-26) 93 Morsa11 Hølenelva % 47 (40-53) 1460 Morsa12 Jeløya % 24 (21-28) 182 Morsa13 Kystbekker Morsa N % 39 (33-45) 647 Morsa14 Kystbekker Rygge % 36 (31-42) 1098 Notat Side 6 av 8

7 Morsa15 Kambobekken % 31 (27-36) 173 Morsa 8787 Klassegrenser for naturlig P-nivå: Klasse 1 - Leirvassdrag m 20% leirdekningsgrad med forventet naturtilstand omtrent på 20µgP/l og god moderatgrense på 40µgP/l; klasse 2 - Leirvassdrag m 30% leirdekningsgrad med forventet naturtilstand omtrent på 25µgP/l og god moderatgrense på 50µgP/l; klasse 3 - Leirvassdrag m 40% leirdekningsgrad med forventet naturtilstand omtrent på 30µgP/l og god moderatgrense på 60µgP/l; klasse 4 - Faller utenfor definerte klassegrenser. Usikkerheter i beregningene Usikkerhetene i modellberegningene vil beskrives mer utførlig i samlerapporten for prosjektet. Her følger en kort oppsummering av de aktuelle usikkerhetene: Skala beregningene gjennomføres på små enheter som tilslutt summeres opp til å gjelde store nedbørfelter. Beregningene fanger da ikke opp prosesser som skjer på større skala, som retensjon i vann og vassdrag, effekter av kantsoner mellom enheter, osv. Informasjon om drift denne informasjonen hentes fra offentlige registre. Informasjonen er ikke eksakt, det må gjøres visse antakelser om hvordan drift skal fordeles på et bruk. Leiejord er en problematikk som kan gjøre det vanskelig å plassere driften på riktig sted. Erosjonsberegninger disse baserer seg på erosjonsrisikokart fra Norsk Institutt for skog og landskap, med modifiseringer for grøfteandel, avrenning og drift i Agricat-P. Følgende usikkerheter kan nevnes: - Klimafaktor: samme klimafaktor for hele landet, hvilket ikke er realistisk. Dette er noe tatt høyde for gjennom bruk av avrenningskoeffisienter basert på avrenningskart fra HBV-/GBV-modellen til NVE. Også denne modellen er det knyttet usikkerheter til. - Eroderbarhetsfaktor: likning utviklet i USA, noe tilpasset norske forhold. Tar i veldig liten grad hensyn til grusinnhold, og strukturvariabel er kun avhengig av tekstur, og ikke organisk materiale, hvilket kan være med på å forklare generell overestimering av jordtap på for eksempel morenejord. Permeabilitetsvariabel er basert på naturlig dreneringsgrad, hvilket ikke reflekterer forhold på kunstig drenert jord, samt at dårlig drenering ikke trenger å bety lav permeabilitet hvis det er grunnvannspåvirkning. - Helningsfaktor: hellingslengde konstant 100 m, kan gi over-/underestimerte tap på kortere/lengre helninger. Tar ikke hensyn til hellingens form, drågerosjon er ikke med. Sedimentasjon av partikler beregnes ikke. Det er ingen transport av vann og jord mellom de ulike kartenhetene, mens i virkeligheten vil dette forekomme. - Driftsfaktor: effekter av endret jordarbeiding på jordtap er til dels sparsomt dokumentert, særlig for jord som ikke er bakkeplanert og jord med andre hellingsgraderog hellingslengder enn det som har forekommet i norske ruteforsøk (typisk % hellingsgrad og m hellingslengde), og særlig for jordtap via grøftesystemet. - Jordtap via grøftesystemet: det er meget sparsomt eksperimentelt grunnlag for å beregne dette. - Jordtapskorreksjoner basert på måledata: Agricat er validert mot måledata for tre felter. Basert på dette er korreksjonsfaktorer tilordnet arealer innenfor vannområdene som likner på disse feltene. Arealer som ikke likner har ikke fått noen jordtapskorreksjon. Det er knyttet usikkerheter til gyldigheten av korreksjonsfaktorene. Nivået på disse faktorene er imidlertid noenlunde i tråd med hva man kan forvente utfra valideringsfeltenes egenskaper og kjente svakheter ved erosjonsrisikokartet (se siste avsnitt). - Manglende erosjonsrisikokart fører enten til at beregning av tilførsler for de aktuelle områdene ikke kan gjennomføres, eller at man bringer inn ytterligere usikkerhet ved å beregne erosjonsrisiko ut fra mindre detaljert informasjon. Fosfortapsberegninger empiriske likninger fra eksperimentelle studier er brukt. Følgende usikkerheter kan nevnes: Notat Side 7 av 8

8 - Jordtapsberegningene: I Agricat beregnes kun partikulært P, som er en funksjon av jordtapet. Usikkerheter i jordtapsberegningene forplanter seg til P-beregningene. - Estimering av total-p i jord fra P-AL: 4 likninger for mineraljord, og en likning for organisk jord. Særlig sistnevnte likning er det forbundet mye usikkerhet til. - P-AL-nivå i feltene: basert på måledata, kan være begrenset og evt. utdatert datamateriale. - Anrikningsfaktor: likning basert på laboratoriestudier fra USA. Gyldigheten for norske forhold spesielt og feltforhold generelt kan være begrenset. Beregning av renseeffekter av fangdammer og vegetasjonssoner empiriske likninger fra eksperimentelle studier er brukt. Ligninger dekker ikke alle variasjoner i landskapsformer, som kan ha stor betydning for effekten. Beregning av fosfortap fra andre kilder skal i teorien dekke avrenning fra skog, beitemark, bebyggelse, samferdsel og til og med bekke-/elveerosjon. I stor grad koeffisientbasert, og datamaterialet som ligger til grunn for koeffisientene er meget sparsomt. Nivået på usikkerheter i beregningene kan illustreres gjennom resultater fra valideringen av Agricat-P. I den forbindelse skal man være klar over at det også er noen usikkerheter knyttet til måledataene, både mht. analyser av vannprøver og det at det i disse feltene ikke er mulig å skille mellom ulike kilder til tap. På årlig basis er det ikke så god sammenheng mellom målte og beregna verdier (lave verdier for R 2 og negative verdier for N-S), både for jord- og fosfortap. Dette er ikke overraskende, da Agricat-P er en statisk modell som ikke klarer å fange opp effekter av ulikt avrenningsmønster mellom år, både mht. total avrenning og mht. episoder. I middel over alle år er jordtapet godt estimert. Faktoren for jordtapskorreksjon er årsaken til dette. Faktorene som er brukt virker som nevnt å være noenlunde realistiske: Lav faktor for Kolstad fordi måledata fra slike moreneområder tyder på at erosjonsrisikokartet overestimerer jordtap på slik jord; høy faktor for Mørdre med mye erosjonsutsatt jord i form av raviner med planering - kanskje underestimering i erosjonsrisikokart pga. betydelig erosjon i dråg o.l.; ingen faktor i Skuterud med uplanert marin leir- og sandjord erosjonsrisikokartet kan representere slike arealer godt, eller det skyldes motvirkende faktorer som at drågerosjon underestimeres mens sedimentasjon kan være betydelig pga. utflating av landskapet mot bekken. Fosfortapet ikke er like bra estimert som jordtapet. I Kolstad (morenefelt ved Mjøsa) er beregna fosfortap omlag dobbelt så høyt som målt fosfortap i de fleste tilfellene. Også i Mørdre (mjæle/planert leirjord på Romerike) og i Skuterud (ikke planerte marine avsetninger i Follo) er fosfortapene noe overestimert, men ikke like mye som i Kolstad. En mulig forklaring på overestimeringen kan være de nevnte usikkerhetene mht. beregning av total-p på partiklene og anrikningsfaktoren. Notat Side 8 av 8

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa) Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 Faks: 64 94 81 1 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater

Detaljer

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune www.elveliv.no Vannområde Leira Nitelva, Landbruksgruppa Referat fra møte 8.1.13 Til stede: Svein Hetland, Prosjektleder Ann-Kathrine Kristensen,

Detaljer

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,

Detaljer

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Verktøy for beregning av fosfortilførsler fra jordbruksdominerte områder

Verktøy for beregning av fosfortilførsler fra jordbruksdominerte områder Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 38 2014 Verktøy for beregning av fosfortilførsler fra jordbruksdominerte områder Dokumentasjon av modellen Agricat Håkon Borch, Sigrun H. Kværnø, Marianne Bechmann

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Modellverktøy for beregning av jordog fosfortap fra jordbruksdominerte områder

Modellverktøy for beregning av jordog fosfortap fra jordbruksdominerte områder Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 108 2014 Modellverktøy for beregning av jordog fosfortap fra jordbruksdominerte områder Dokumentasjon av modellen Agricat 2 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard,

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma

Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 37 2014 Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma Sigrun H. Kværnø, Håkon Borch, Inga Greipsland, Anne-Grete Buseth Blankenberg,

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa.

Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 73 2010 Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Basert på jordprøver i perioden 1990 2008. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø Ås Hovedkontor/Head

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområde Øyeren, basert på arealbruk i 2013

Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområde Øyeren, basert på arealbruk i 2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 10 2015 Agricat2-beregninger av jord- og i vannområde Øyeren, basert på arealbruk i 2013 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard Bioforsk Jord og miljø Ås Hovedkontor/Head

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak i Morsa

Effekter av jordbrukstiltak i Morsa 44 Effekter av jordbrukstiltak i Morsa Lillian Øygarden, Håkon Borch, Marianne Bechmann, Eva Skarbøvik, Anne Falk Øgaard & Anne Grete Buseth Blankenberg Bioforsk Jord og Miljø lillian.oygarden@bioforsk.no

Detaljer

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak

Detaljer

Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer

Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer 1 Tilstandsdata på vannforekomsten må foreligge Hvis ikke blir første tiltak å starte statuskartlegging/overvåkingsprogram 2 Rammedirektivet for vann

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Referat Faggruppe landbruk

Referat Faggruppe landbruk Referat Faggruppe landbruk Dato 17.1.214 Tid 1-15 Møte nr. 1-214. Sted Grønt fagsenter - Hvam Møte innkalt av: Kristian Moseby Møtedeltakere:, Ståhle Bakstad (Akershus og Hedmark bondelag), Sverre Rimstad

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

NOTAT 2014 10. Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget

NOTAT 2014 10. Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget NOTAT 2014 10 Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget ASBJØRN VEIDAL KAREN REFSGAARD NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Fornyet tiltaksanalyse for jordbrukstiltak i Morsa.

Fornyet tiltaksanalyse for jordbrukstiltak i Morsa. www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 99 2010 Fornyet tiltaksanalyse for jordbrukstiltak i Morsa. Lillian Øygarden, Håkon Borch, Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann, Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) TEOTIL, INCA muligheter og begrensninger Øyvind Kaste og John-Rune Selvik, NIVA 1 To eksempler på modeller i operativ bruk Overordnet karakterisering

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i Vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2014

Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i Vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2014 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 62 2015 Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i Vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2014 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Thor Endre Nytrø Bioforsk

Detaljer

Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata?

Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? SLF Seminar Selbusjøen 27-28 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Hva menes med Risiko

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016

Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016 Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 60 2017 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Thor Endre Nytrø Divisjon for miljø og naturrressurser

Detaljer

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017

Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017 Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 94 2018 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Alexander Engebretsen, Torsten Starkloff

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Effekter av redusert jordarbeiding

Effekter av redusert jordarbeiding Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Bakgrunn Tilførsler av fosfor til vassdrag har ført til uønsket

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Sammendrag av rapporten

Sammendrag av rapporten Sammendrag av rapporten Rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 86 2008 Vannområdeutvalget Morsa Tiltaksanalyse for Morsa: Effekter av fosforreduserende tiltak i Morsa 2000-2006. Anne-Grete B. Blankenberg, Stein Turtumøygard,

Detaljer

Augerødbekken og Huggenesbekken

Augerødbekken og Huggenesbekken Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 24 2007 Augerødbekken og Huggenesbekken Effekter av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Håkon Borch og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?

Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger? Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger? Vannforeningen 25 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Foto: E. Skarbøvik

Detaljer

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av

Detaljer

Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006

Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 36 27 Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 26 Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

GIS avrenning for Ås 2005

GIS avrenning for Ås 2005 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 73 2007 GIS avrenning for Ås 2005 Stein Turtumøygard og Lillian Øygarden Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00

Detaljer

Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse

Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk 18.04.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god? modellering og verktøy presisjon, usikkerhet Tiltaksanalyser skal besvare; Hvilke

Detaljer

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Om kildeberegninger og bruk av tilførselsberegninger i tiltaksplaner - og hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse

Om kildeberegninger og bruk av tilførselsberegninger i tiltaksplaner - og hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Om kildeberegninger og bruk av tilførselsberegninger i tiltaksplaner - og hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk KLIF 23.11.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god?

Detaljer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Av Marianne Bechman og Karen Refsgaard Marianne Bechmann er forsker ved Bioforsk. Karen Refsgaard er forsker ved NILF.

Detaljer

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

GIS avrenning for Vestfold 2006

GIS avrenning for Vestfold 2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 68 2007 GIS avrenning for Vestfold 2006 Stein Turtumøygard og Lillian Øygarden Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246

Detaljer

Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø?

Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca 40.000 innbyggere og ca 400 gårdsbruk Morsa-samarbeidet startet i

Detaljer

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i

Detaljer

Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune

Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 136 2008 Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune Håkon Borch, Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden

Detaljer

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling 30.08.2017, HM Lien Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re 1 Vannområder i Vestfold Eikeren Aulivassdraget Aulivassdraget Breiangen vest Drammensfjorden Numedalslågen

Detaljer

Erfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp)

Erfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Erfaringer fra Morsa-samarbeidet Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Hva er Morsa? Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom

Detaljer

Korn og husdyrområder

Korn og husdyrområder Hva er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?? Bioforsk ved Lillian Øygarden Korn og husdyrområder Hva er en

Detaljer

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer

Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i

Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i Vedlegg 2 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 121 2008 Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i S Haldenvassdraget FORELØPIG RAPPORT Håkon Borch,

Detaljer

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 46 2010 Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Stein Turtumøygard, Hans Olav Eggestad og Håkon Borch Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei

Detaljer

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no

Detaljer

Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007)

Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007) Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007) Foto: Rygge flystasjon Foto: Rygge flystasjon Foto: Knut Bjørndalen Foto: Jon Lasse Bratli Viktige redskap til endring Organisering

Detaljer

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift

Detaljer

Erfaring med helhetlig og differensiert vannforvaltning og tiltak i jordbruket. Helga Gunnarsdóttir, daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Erfaring med helhetlig og differensiert vannforvaltning og tiltak i jordbruket. Helga Gunnarsdóttir, daglig leder Vannområdeutvalget Morsa Erfaring med helhetlig og differensiert vannforvaltning og tiltak i jordbruket Helga Gunnarsdóttir, daglig leder Vannområdeutvalget Morsa Foredrag i tre akter Del I 11 års Morsa-erfaring Vassdraget - organisering

Detaljer

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø

Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 177 2006 Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø Marianne Bechmann, Annelene Pengerud, Lillian Øygarden, Anne Falk Øgaard (Bioforsk) og Nina Syversen (Asplan

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Hva er modeller? EUs vanndirektiv og bruk av modeller på ferskvann Muligheter og begrensinger

Hva er modeller? EUs vanndirektiv og bruk av modeller på ferskvann Muligheter og begrensinger Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Hva er modeller? EUs vanndirektiv og bruk av modeller på ferskvann Muligheter og begrensinger Håkon Borch (BIOFORSK) & Tor Haakon Bakken (SINTEF Energi

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Miljøeffekter av jordbruksdrift

Miljøeffekter av jordbruksdrift Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 145 2012 Miljøeffekter av jordbruksdrift Modellering av erosjon og næringsstofftap Sigrun H. Kværnø, Marianne Bechmann og Csilla Farkas Bioforsk Jord og miljø Forord Rapporten

Detaljer

Tiltak mot avrenning fra jordbruket

Tiltak mot avrenning fra jordbruket Tiltak mot avrenning fra jordbruket Manus Svein Skøien Tore Krogstad Bilder Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Postboks 183 1430 Ås Landbrukskontoret i Follo arbeider aktivt for

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 Bioforsk jord og miljø

1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 Bioforsk jord og miljø Kostnadseffektivitet og holdninger blant bønder for reduserte tiltak mot fosforavrenning i jordbruket Av Karen Refsgaard 1, Marianne Bechmann 2 og Asbjørn Veidal 1 1. Introduksjon EUs Rammedirektiv for

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,

Detaljer