Veksthormon. Forberedelse og beredskap: Ingen, utover informasjon til barn og foresatte.

Transkript

1 Kategori: [ ] Gyldig fra: Organisatorisk plassering: - HVRHF - Helse Bergen HF - Barne- og ungdomsklinikken Prosedyre Dok. eier: Ingunn Finne Dok. ansvarlig: Eirik Vangsøy Hansen Veksthormon Veksthormon utskilles normalt i pulser, og verdien av enkeltmålinger blir dermed begrenset. Ved mistanke om veksthormonmangel kan man få indikasjon på veksthormonstatus ved å måle insulin-like growth factor-i (IGF-I) og IGF bindingsprotein 3 (IGFBP-3). Begge disse faktorene er delvis veksthormonavhengige. Nivåene i blod avspeiler i hovedsak produksjon av IGF-I og IGFBP-3 i leveren, slik at leversykdom og alvorlig malnutrisjon også kan påvirke IGF-I og IGFBP-3 verdiene. Normalverdiene for IGF-1 og IGFBP-3 er avhengige av alder. Klassisk veksthormonmangel:avflatet tilvekst, forsinket skjelettalder, tendens til overvekt / økt underhudsfett (spes. abdominalt), dukkeansikt (gjernes med dyp neserot og frambukende panne), liten penis, neonatal hypoglykemi og ikterus. Nevrosesekretorisk dysfunksjon: Dårlig definert; patologisk tilvekst på tross av normale stimulasjonstester; kan ha avflatet kurve for spontan veksthormonsekresjon; ses typisk etter strålebehandling mot CNS. Utredning av veksthormonmangel Det er viktig å ha i mente at diagnosen veksthormonmangel hviler som regel på totalvurdering av klinikk (auxologi, kliniske tegn), målinger av IGF-1 og IGFBP-3 (målt ved to forskjellige anledninger) og to stimulasjonstester (for eksempel med arginin og insulin). En stimulasjonstest er tilstrekkelig hvis pasienten har andre hypofyseutfall, fått CNS-bestråling eller har kjent CNS-patologi. Veksthormonnattprofil er nå lite anvendt. Det finnes mange stimulasjonstester med det er viktig å skaffe seg erfaring med noen få. En har gjennom årene brukt noe varierende cut-off for høyeste veksthormonkonsentrasjonen i løpet av testen som definisjon på veksthormonmangel. Selv om slikt cut-off verdi er arbitrært taler stimulert veksthormon > 10 mikrogram/l sterkt imot veksthormonmangel og har derfor gjerne vært brukt internasjonalt. Verdi mellom 7,5 og 10 mikrogram/l kan oppfattes som grenseverdi og bør tolkes opp mot kliniske parametere mens verdi < 7,5 mikrogram taler for veksthormon-mangel. Det er indisert å ta blodprøve hver halvtime for bestemmelse av veksthormon i 4 timer forut stimulasjonstesten. Dette for å avdekke en evt. veksthormon-sekresjonstopp like før testen, som kan i noen tilfeller forklare dårlig respons. Veksthormon stimulasjonstester Test 1: Fysisk aktivitet ( Júlíusson/Bjerknes) Screeningtest ved mistanke om veksthormonmangel. Forberedelse og beredskap: Ingen, utover informasjon til barn og foresatte. Barnet løper trappene mellom to etasjer i 20 minutter. Barnet skal være slitent, men ikke utslitt, dvs med puls < 180 både under og umiddelbart etter testen. Det tas prøve til veksthormon umiddelbart før testen, ved avslutningen og etter 20 minutters hvile. En veksthormonverdi på > 10 mikrogram/l i en av prøvene taler imot veksthormon-mangel. På den annen side er verdier < 10 mikrogram/l ikke diagnostiske for veksthormon-mangel. Dette fordi tidspunktene for prøvetaking kan ha vært mellom topper i veksthormonsutskillelsen, eller den fysiske aktiviteten ikke var kraftig nok. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 1 av 9 Bedriftsnavn: Helse Bergen

2 Test 2: Insulin toleransetest (også kalt insulin-stress-test) for veksthormon ( Júlíusson/Bjerknes) Mistanke om veksthormonmangel. Testen skal bare unntaksvis brukes til barn under 2 år og unngås ved kjent krampesykdom. Forberedelse: Pasienten skal være fastende (kan drikke vann). Prepubertale barn med skjelettalder > 10 år primes ved at de får 0,1 mg ethinyl-østradiol p.o. daglig de tre siste dagene før testen. Ethinyl-østradiol kan gi kvalme. Barn og foreldre informeres om testen, om symptomene ved hypoglykemi og at testen tar totalt i overkant av en og en halv time. Blodprøve tas hver halvtime for bestemmelse av veksthormon i 4 timer forut stimulasjonstesten. Dette for å avdekke en evt. veksthormon-sekresjonstopp like før testen, som kan i noen tilfeller forklare dårlig respons. Pasienten skal ha minst en god intravenøs tilgang. I undersøkelsesrommet skal 100 ml 120 mg/ml (12%) glukose, 500 ml 50 mg/ml (5%) glukose og 100 mg Solu-Cortef være gjort klart i tilfelle pasienten får alvorlig hypoglykemi (se under). Sykepleier som kjenner testen skal være hos pasienten hele tiden. Ansvarlig lege skal være tilgjengelig under hele testen. Etter insulin skal pasienten overvåkes liggende og holdes våken. Maksimal hypoglykemi ses gjerne minutter etter insulin. Insulin: Det lages en fortynning av Actrapid (100 IE/ml) bestående av 1 ml Actrapid + 9 ml 9 mg/ml (0,9%) NaCl; dette gir en fortynnet Actrapid -løsning med styrke 10 IE/ml. Dose: Barn 2-4 år: 0,05 IE insulin / kg kroppsvekt i.v. som støt. Barn > 4 år: 0,1 IE insulin / kg kroppsvekt i.v. som støt. NB! Ved mistanke om ACTH-svikt gis maksimalt 0,05 IE insulin/kg. Det tas blodprøver til bestemmelse av blodsukker, IGF-I, IGFBP-3, veksthormon og kortisol 30 min før insulin (dvs. T= 30 min). Deretter tas det prøver rett før insulin gis og videre etter skjemaet nedenfor (indikert med *): Tid (min.) Medikament Glukose Veksthormon Kortisol 0 Insulin * * * * * * 90 * * * Avslutning: Etter at testen er avsluttet skal barnet spise et måltid (f.eks. en skive brød og et glass melk). Dersom testen utføres poliklinisk, skal barnet ha spist og beholdt maten før det kan forlate sykehuset. Komplikasjoner: Ved alvorlig hypoglykemi, kramper eller koma gis 2 ml/kg 120 mg/ml (12%) glukose i.v. over 5-10 minutter (kan evt. gjentas en gang) etterfulgt av 50 mg/ml (5%) glukoseinfusjon (5 mg/kg/min). For mye hyperton glukoseløsning kan gi hjerneødem og mors. Solu-Cortef 100 mg gis i.v. ved avslutning av testen ved mistanke om ACTH-mangel, eller før i tilfelle alvorlig hypoglykemi, blodtrykksfall eller sjokksymptomer. Stimulering: Adekvat stimulus etter insulin er blodsukker < 2.2 mmol/l eller minst halvering av blodsukkerverdien sammenlignet med nivået før testen. Veksthormonrespons: En veksthormonverdi på > 10 mikrogram/l i en av prøvene taler imot veksthormon-mangel. Side 2 av 9 Ref. nr.:

3 Kortisolrespons: Insulin toleranse test er en stress-test der også barnets kortisolrespons måles. Tilfredsstillende kortisolstigning indikerer at hypoglykemien (stimulus) har vært kraftig nok til å kunne utløse en adekvat veksthormonrespons, og at hypofyse-binyrebark aksen er intakt. Adekvat kortisolrespons er en stigning med minst 270 nmol/l over basalverdien (tatt rett før testen), til en verdi over 550 nmol/l. Test 3: Arginin stimulasjonstest for veksthormon ( Júlíusson/Bjerknes) Mistanke om veksthormonmangel. Forberedelse: Pasienten skal være fastende (kan drikke vann). Prepubertale barn med skjelettalder > 10 år primes ved at de får 0,1 mg ethinyl-østradiol p.o. daglig de tre siste dagene før testen. Ethinyl-østradiol kan gi kvalme. Barn og foreldre informeres om testen og at arginininfusjonen kan også gi lett kvalme. Blodprøve tas hver halvtime for bestemmelse av veksthormon i 4 timer forut stimulasjonstesten. Dette for å avdekke en evt. veksthormonsekresjonstopp like før testen, som kan i noen tilfeller forklare dårlig respons. Pasienten skal ha en god intravenøs tilgang. Argininklorid: (Konsentrasjon: 1 mmol/ml; d.v.s g/ml) Dose: 0,5 g/kg kroppsvekt (d.v.s ml/kg) tilsettes 150 ml 9 mg/ml (0.9%) NaCl og gis intravenøst over 30 min. Det tas blodprøver til bestemmelse av veksthormon IGF-I og IGFBP-3 30 min før arginin (dvs. T= 30 min). Deretter tas det prøver rett før arginininfusjonen startes og videre etter skjemaet nedenfor (indikert med *): Tid (min.) Medikament Veksthormon 0 Arginin (gis over 30 min) * 30 * 60 * 90 * Veksthormonrespons: En veksthormonverdi på > 10 mikrogram/l i en av prøvene taler imot veksthormon-mangel. Test 4: Glukagon provokasjonstest for veksthormon ( Júlíusson/Bjerknes) Mistanke om veksthormonmangel. Testen kan benyttes i tilfeller der insulin toleransetest er kontraindisert. Testen kan brukes i alle aldre. Glukagon stimulerer også til ACTH-sekresjon og kortisolsvaret på testen kan måles parallelt med veksthormonsvaret. Glukagon gir videre hyperglykemi og stimulerer pankreas til insulinutskillelse (se kapittel A8). Forberedelse:Pasienten skal være fastende (kan drikke vann). Prepubertale barn med skjelettalder > 10 år primes ved at de får 0,1 mg ethinyl-østradiol p.o. daglig de tre siste dagene før testen. Ethinyl-østradiol kan gi kvalme. Barn og foreldre informeres før testen om symptomene ved hypoglykemi. Blodprøve tas hver halvtime for bestemmelse av veksthormon i 4 timer forut stimulasjonstesten. Dette for å avdekke en evt. veksthormon-sekresjonstopp Ref. nr.: Side 3 av 9

4 like før testen, som kan i noen tilfeller forklare dårlig respons. Pasienten bør ha intravenøs tilgang. I undersøkelsesrommet skal 100 ml 120 mg/ml (12%) glukose, 500 ml 50 mg/ml (5%) glukose og 100 mg Solu- Cortef være tilgjengelig i tilfelle pasienten får alvorlig hypoglykemi (se under). Sykepleier som kjenner testen skal være hos pasienten hele tiden. Ansvarlig lege skal være tilgjengelig under hele testen. Glukagon :Dose:0,1 mg/kg kroppsvekt gis i.m. inntil maksimalt 1 mg. Det tas blodprøver til bestemmelse av blodsukker, IGF-I, IGFBP-3, veksthormon og kortisol 30 min før glukagon gis (dvs. tid 30 min). Deretter tas det prøver rett før glukagon injiseres og videre etter skjemaet nedenfor (indikert med *). Blodsukker skal måles dersom pasienten tidligere har hatt hypoglykemi eller får hypoglykemi-symptomer under testen. Tid (min.) Medikament Glukose Veksthormon Kortisol 0 Glukagon i.m. (*) * * 30 (*) * 60 (*) * 90 (*) * * 120 (*) * * 180 (*) * * Komplikasjoner: Dersom pasienten har veksthormonmangel kan pasienten få symptomgivende hypoglykemi under testen, evt. også de første timer etter testen. Etter avsluttet undersøkelse skal barnet spise et måltid (f.eks. en skive brød og et glass melk). Dersom testen utføres poliklinisk skal barnet ha spist og beholdt maten før det kan forlate sykehuset. Glukagon kan føre til kvalme og oppkast. Veksthormonrespons: En veksthormonverdi på > 10 mikrogram/l i en av prøvene taler imot veksthormon-mangel. Kortisolrespons: Tilfredsstillende kortisolstigning indikerer at stimulus har vært kraftig nok til å kunne utløse en adekvat veksthormonrespons og at hypofyse-binyrebark aksen er intakt. Adekvat kortisolrespons er en stigning med 270 nmol/l over basalverdien (tatt rett før testen) til en verdi over 550 nmol/l. Test 5: Kombinert arginin-insulin provokasjonstest for veksthormon ( Júlíusson/Bjerknes) Mistanke om veksthormonmangel. Testen skal bare unntaksvis brukes til barn under 2 år og unngås ved kjent krampesykdom. Forberedelse: Pasienten skal være fastende (kan drikke vann). Prepubertale barn med skjelettalder > 10 år primes ved at de får 0,1 mg ethinyl-østradiol p.o. daglig de tre siste dagene før testen. Ethinyl-østradiol kan gi kvalme. Barn og foreldre informeres før testen om symptomene ved hypoglykemi, at arginin kan gi kvalme og at testen totalt tar 3 timer. Blodprøve tas hver halvtime for bestemmelse av veksthormon i 4 timer forut stimulasjonstesten. Dette for å avdekke en evt. veksthormon-sekresjonstopp like før testen, som kan i noen tilfeller forklare dårlig respons. Pasienten skal ha minst en god intravenøs tilgang. I undersøkelsesrommet skal 100 ml 120 mg/ml (12%) glukose, 500 ml 50 mg/ml (5%) glukose og 100 mg Solu-Cortef være gjort klart i tilfelle pasienten får alvorlig hypoglykemi (se under). Sykepleier som kjenner testen skal være hos pasienten hele tiden. Ansvarlig lege skal være tilgjengelig under hele testen. Etter insulin skal pasienten overvåkes liggende og holdes våken. Maksimal Side 4 av 9 Ref. nr.:

5 hypoglykemi ses gjerne minutter etter insulin. Argininklorid og insulin gis i serie; insulin 60 min etter start av arginin (se under). 1) Argininklorid: (Konsentrasjon: 1 mmol/ml; d.v.s g/ml) Dose: 0,5 g/kg kroppsvekt (d.v.s ml/kg) tilsettes 150 ml 9 mg/ml (0.9%) NaCl og gis intravenøst over 30 min. 2) Insulin: Det lages en fortynning av Actrapid (100 IE/ml) bestående av 1 ml Actrapid + 9 ml 9 mg/ml (0,9%) NaCl; dette gir en fortynnet Actrapid -løsning med styrke 10 IE/ml. Dose: Barn 2-4 år: 0,05 IE insulin / kg kroppsvekt i.v. som støt. Barn > 4 år: 0,1 IE insulin / kg kroppsvekt i.v. som støt. NB! Ved mistanke om ACTH-svikt gis maksimalt 0,05 IE insulin/kg. Det tas blodprøver til bestemmelse av blodsukker, IGF-I, IGFBP-3, veksthormon og kortisol 30 min før start av arginininfusjonen (dvs. tid 30 min). Deretter tas det prøver rett før arginin startes og videre etter skjemaet nedenfor (indikert med *): Tid (min.) Medikament Glukose Veksthormon Kortisol min. infusjon * * * argininklorid Ved 60 min og etter blodprøver gis insulin 75 * 90 * * 105 * 120 * * * 150 * * * Avslutning: Etter at testen er avsluttet skal barnet spise et måltid (f.eks. en skive brød og et glass melk). Dersom testen utføres poliklinisk, skal barnet ha spist og beholdt maten før det kan forlate sykehuset. Komplikasjoner: Ved alvorlig hypoglykemi, kramper eller koma gis 2 ml/kg 120 mg/ml (12%) glukose i.v. over 5-10 minutter (kan evt. gjentas en gang) etterfulgt av 50 mg/ml (5%) glukoseinfusjon (5 mg/kg/min). For mye hyperton glukoseløsning kan gi hjerneødem og mors. Solu-Cortef 100 mg gis i.v. ved avslutning av testen ved mistanke om ACTH-mangel, eller før i tilfelle alvorlig hypoglykemi, blodtrykksfall eller sjokksymptomer. Stimulering: Adekvat stimulus etter insulin er blodsukker < 2.2 mmol/l eller minst halvering av blodsukkerverdien sammenlignet med nivået før testen. Veksthormonrespons: En veksthormonverdi på > 10 mikrogram/l i en av prøvene taler imot veksthormon-mangel. Kortisolrespons: Kombinert arginin-insulin toleranse test er en stresstest der også barnets kortisolrespons måles. Tilfredsstillende kortisolstigning indikerer at hypoglykemien (stimulus) har vært kraftig nok til å kunne utløse en adekvat veksthormonrespons, og at hypofyse-binyrebark aksen er intakt. Adekvat kortisolrespons er en stigning med minst 270 nmol/l over basalverdien (tatt rett før testen) til en verdi over 550 nmol/l. Ref. nr.: Side 5 av 9

6 Test 6: Kombinert arginin-glukagon provokasjonstest for veksthormon ( Júlíusson/Bjerknes) Mistanke om veksthormonmangel. Testen brukes fortrinnsvis hos barn under 2 år, men kan brukes i alle aldre. Forberedelse: Pasienten skal være fastende (kan drikke vann). Prepubertale barn med skjelettalder > 10 år primes ved at de får 0,1 mg ethinyl-østradiol p.o. daglig de tre siste dagene før testen. Ethinyl-østradiol kan gi kvalme. Barn og foreldre informeres før testen om symptomene ved hypoglykemi, at arginin kan gi kvalme og at testen totalt tar 5 timer. Blodprøve tas hver halvtime for bestemmelse av veksthormon i 4 timer forut stimulasjonstesten. Dette for å avdekke en evt. veksthormonsekresjonstopp like før testen, som kan i noen tilfeller forklare dårlig respons. Pasienten skal ha god intravenøs tilgang. I undersøkelsesrommet skal 100 ml120 mg/ml (12%) glukose, 500 ml 50 mg/ml (5%) glukose og 100 mg Solu- Cortef være gjort klart i tilfelle pasienten får alvorlig hypoglykemi (se under). Sykepleier som kjenner testen skal være hos pasienten hele tiden. Ansvarlig lege skal være tilgjengelig under hele testen. Argininklorid og glukagon gis i serie; glukagon 90 min etter start av arginin. 1) Argininklorid: (Konsentrasjon: 1 mmol/ml; d.v.s g/ml). Dose: 0,5 g/kg kroppsvekt (d.v.s ml/kg) tilsettes 150 ml 9 mg/ml (0,9%) NaCl og gis i.v. over 30 min. 2) Glukagon : Dose: 0,1 mg/kg kroppsvekt i.m. inntil maksimalt 1 mg. Det tas blodprøver til bestemmelse av blodsukker, IGF-I, IGFBP-3, veksthormon og kortisol 30 min før start av arginininfusjonen (dvs. tid 30 min). Deretter tas det prøver rett før arginin startes og videre etter skjemaet nedenfor (indikert med *): Blodsukker skal måles dersom pasienten tidligere har hatt hypoglykemi eller får hypoglykemisymptomer under testen. Tid (min.) Medikament Glukose Veksthormon Kortisol min. infusjon (*) * * argininklorid 30 ( ) 60 ( ) 90 (*) * Ved 90 min; etter blodprøver gis glukagon i.m. 120 (*) 150 (*) * 180 (*) * 210 (*) * * 240 (*) * * 270 (*) * * Komplikasjoner: Dersom pasienten har veksthormonmangel kan pasienten få symptomgivende hypoglykemi under testen, evt. også de første timer etter testen. Etter avsluttet undersøkelse skal barnet spise et måltid (f.eks. en skive brød og et glass melk). Dersom testen utføres poliklinisk skal barnet ha spist og beholdt maten før det kan forlate sykehuset. Side 6 av 9 Ref. nr.:

7 Veksthormonrespons: En veksthormonverdi på > 10 mikrogram/l i en av prøvene taler imot veksthormon-mangel. Merk: Glukagon gir en initial hyperglykemi som kan hemme veksthormon-utskillelsen. Derfor bør ikke glukagon gis før tidligst 90 minutter etter argininfusjonen ble startet. Kortisolrespons: Glukagonet gir en stressrespons hos barnet. Tilfredsstillende kortisolstigning indikerer at stimulus har vært kraftig nok til å kunne utløse en adekvat veksthormonrespons og at hypofyse-binyrebark aksen er intakt. Adekvat kortisolrespons er en stigning med 270 nmol/l over basalverdien (tatt rett før testen) til en verdi over 550 nmol/l. Test 7: Clonidin provokasjonstest ( Júlíusson/Bjerknes) Mistanke om veksthormonmangel. Testen kan brukes i alle aldre, og skal primært brukes dersom kombinert arginin-glukagon eller arginin-insulin testen av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Forberedelse: Pasienten skal være fastende (kan drikke vann). Prepubertale barn med skjelettalder > 10 år primes ved at de får 0,1 mg ethinyl-østradiol p.o. daglig de tre siste dagene før testen. Ethinyl-østradiol kan gi kvalme. Barn og foreldre informeres før testen om at barnet kan oppleve tretthet og hypotensjon, og at testen totalt tar 3 timer. Blodprøve tas hver halvtime for bestemmelse av veksthormon i 4 timer forut stimulasjonstesten. Dette for å avdekke en evt. veksthormon-sekresjonstopp like før testen, som kan i noen tilfeller forklare dårlig respons. Avslutning: Pasienten skal ha en god intravenøs tilgang som hepariniseres. Tretthet og hypotensjonen blir svært sjelden så uttalt at det krever behandling. Likevel skal sykepleier som kjenner testen skal være hos pasienten hele tiden. Ansvarlig lege skal være tilgjengelig under hele testen. Clonidin (Catapressan ) gis per oralt i dose 0,15 mg/m 2. Blodtrykk måles hver 30 min under testen og inntil en time etter testen er avsluttet. Det tas blodprøver til bestemmelse av IGF-I, IGFBP-3 og veksthormon 30 min før start (dvs. tid 30 min). Deretter tas det prøve til veksthormon rett før clonidin, og videre hvert 30. min inntil 150 min etter clonidin ble gitt. Dersom testen utføres poliklinisk skal barnet være fullt våken og først forlate sykehuset tidligst en time etter avsluttet test. Komplikasjoner: Ved alvorlig hypotensjon gis albumin (initialt 10 ml/kg) intravenøst. Antidot er dopamin. Behandlingskrevende hypotensjon er likevel uvanlig. Blodtrykket skal være normalt før hjemreise. En veksthormonverdi på > 10 mikrogram/l i en av prøvene taler imot veksthormon-mangel. Test 8: Growth hormone-releasing hormone (GHRH) provokasjonstest ( Júlíusson) Indikasjoner: Mistanke om veksthormonmangel. Kan hjelpe med å differensiere mellom hypothalamus- eller hypofysesvikt. Forberedelse: Barnet må faste fra midnatt, barn <3 år må faste i 6 timer. Påfølgende morgen settes veneflovn og testen startes ca. 30 min. senere. Hvis pasienten bruker veksthormon skal den seponeres minst en uke i forveien. Blodprøve tas hver halvtime for bestemmelse av veksthormon i 4 timer forut stimulasjonstesten. Dette for å avdekke en evt. veksthormonsekresjonstopp like før testen, som kan i noen tilfeller forklare dårlig respons. Bivirkninger: Pasienten kan få lett ansiktsrødme etter GHRH administrasjon. Blod tas til bestemmelse av veksthormon ved 15, 0, 15, 30, 45, 60, 90 min etter Ref. nr.: Side 7 av 9

8 administrering av GHRH. GHRH (Geref, Serono) gis som bolus (<30 sek.) i.v., 1 g/kg (max 50 g), på tidspunkt 0. Arginin- Hvis der foreligger god veksthormon respons av GHRH men dårlig respons av Insulin testen, peker det på hypothalamus lesjon. Ingen eller dårlig repons peker på hypofysær lesjon eventuell feil i GHRH reseptoren. VH responsen til GHRH er vanligvis kraftigere en ved Arginin-Insulin testen. En veksthormonverdi på > 10 mikrogram/l i en av prøvene taler sterkt veksthormon-mangel. Test 9: Spontan nattlig utskillelse av veksthormon veksthormon-nattprofil ( Júlíusson/Bjerknes) Mistanke om partiell veksthormonmangel eller nevrosekretorisk dysfunksjon. Testen er sjelden indisert hos barn under ett år. Forberedelse: Barn og foreldre informeres før testen om prosedyren og at testen varer fra kl om kvelden til kl neste morgen. Det skal brukes spesielt tilpassede hepariniserte venfloner og slanger. Pumpen som skal brukes må være oppladet og testet før bruk. Utførelse og blodprøver: Ingen spesiell. I god tid før kl legges det inn to spesialtilpassede venfloner (hepariniserte) i så store perifere vener som mulig. Før testen startes tas det blod prøve til bestemmelse av IGF- I, IGFBP-3 og veksthormon. Deretter koples et spesialtilpasset heparinisert slangesett til venflonen. Slangen fylles med blod, legges inn i pumpekammeret og enden plasseres i et åpent 4 ml vacutainer rør for oppsamling av blod. Deretter lukkes og startes pumpen. Hastigheten på pumpen justeres slik at det tas ut ca. 2-3 ml blod hver halve time. Det skiftes rør hvert 30. min. Alle 24 rør merkes med navn og fødselsdato i tillegg til nummer (1-24), dato og klokkeslett. Veksthormon skilles ut i pulser, og det er stor variasjon i spontan nattlig sekresjon av veksthormon hos friske. Testen er meget dårlig validert. Det er utarbeidet flere dataprogrammer som kan analysere mønsteret for veksthormonutskillelse. Inntil videre vil vi imidlertid måtte vurdere dette skjønnsmessig, og som en tommelfingerregel kan følgende brukes: 1) Det bør være en (-to) topper med veksthormonkonsentrasjoner over 10 mikrogram/l i løpet av natten; 2) Veksthormonkonsentrasjonen i blodet skal gå helt ned mot 0 mie/l. Test 10: IGF-I generasjonstest til undersøkelse av veksthormonresistens ( Júlíusson/Bjerknes) Mistanke om veksthormonresistens. Ved denne tilstand finnes gjerne dårlig tilvekst, høye verdier av veksthormon, mens IGF-I og IGFBP-3 er lave. Testen undersøker barnets evne til å respondere på tilført veksthormon med IGF-I og IGFBP-3 produksjon og sekresjon. Forberedelse: Barn og foreldre informeres om testen. Blodprøvene trenger ikke faste. Ingen spesiell. Veksthormon gis som subkutane injeksjoner ved hjelp av veksthormonpenn. Det gis tilsammen 8 injeksjoner veksthormon. De 4 første dager gis veksthormon (f.eks. Humatrope ) 0,1 IE/kg. De neste 4 dager er dosen 0,3 IE/kg. Den første injeksjon Side 8 av 9 Ref. nr.:

9 veksthormon settes om formiddagen etter opplæring på Barneklinikken. Alle andre veksthormoninjeksjonene settes hjemme om kveldene mellom kl og Dag 1: Før første veksthormoninjeksjon tas det prøver til bestemmelse av veksthormon, IGF-I, IGFBP-3, samt 3 ml ekstra serum til frys (bl.a. til bestemmelse av veksthormon-bindingsprotein). Denne prøven merkes spesielt og og fryses på C. De andre prøvene sendes Hormonlaboratoriet på vanlig måte. Dag 5: Mellom kl og tas det prøver til bestemmelse av IGF-I og IGFBP-3. Dag 9: Mellom kl og tas det prøver til bestemmelse av IGF-I og IGFBP-3. Blodprøver Blodprøver Blodprøver Dag VH 0,1 IE/kg 0,3 IE/kg Komplikasjoner: Ingen, utover evt. små hematomer på injeksjonsstedene. Ved normal veksthormonsensitivitet forventes en klar økning i både IGF-I (stigning med 2,6 nmol/l eller mer) og IGFBP-3 etter de 4 første dager med veksthormon (0,1 IE/kg/dag). Det forventes en ytterligere økning i prøver tatt på dag 9, dvs. etter de 4 dagene med høyest veksthormondose. Ved partiell veksthormonresistens kan det ses økning i IGF-I og IGFBP-3 først etter den høyeste dosen veksthormon, mens en ved alvorlig veksthormonresistens (f.eks. Laron syndrom) vil se minimal økning i IGF-I og IGFBP-3. Ref. nr.: Side 9 av 9