FORELØPIG! VESTBY SYKEHJEM-TILBYGG. Randembakken 5, 1540 Vestby GNR. BNR. Tiltakshaver: Vestby kommune Prosjektnavn: P 303 Vestby Sykehjem

Transkript

1 Edvard Griegs vei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: Mobil: micblum@online.no Organisasjonsnr FORELØPIG! VESTBY SYKEHJEM - TILBYGG Randembakken 5, 1540 Vestby GNR. BNR. Tiltakshaver: Vestby kommune Prosjektnavn: P 303 Vestby Sykehjem Foreløpig brannteknisk redegjørelse (Brannstrategi) utført av rådgivende ingeniør Michael Blümlein Sentral godkjenning for - prosjektering av Brannkonsept i tiltaksklasse 3 - kontroll av Prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 3 Oppgaven omfatter brannteknisk prosjektering, fastsettelse av forutsetninger og ytelsesnivåer, innen bygningsutforming, konstruksjonssikkerhet, bygningsskall, skillekonstruksjoner, tekniske installasjoner, slokningsanlegg, brannalarm- og nødlysanlegg og røykventilasjon. Prosjekteringen kommer inn under brannteknisk prosjektering, tiltaksklasse 2. Dimensjonering/detaljering av konstruksjoner og installasjoner omfattes ikke av brannkonsulentens ansvarsområde, da den prosjekteringen utføres av ansvarlig prosjekterende for bygningsutforming, konstruksjonsteknikk, VVS-anlegg, sikkerhets- og alarmanlegg eller løfteinnretninger (heis). Når det gjelder de andre prosjekterendes ansvar henvises det til : RIF s veileder Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, utgitt april Denne rapporten består av 21 sider. Kolbotn dato

2 2 Revisjoner: Punkt Dato Innholdsfortegnelse. Side 1. Generelt Risikoklasser, Brannklasse, Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon, Tiltak mot brannspredning mellom byggverk, Brannseksjoner Brannceller, Materialer og produkters egenskaper, Tekniske installasjoner, Generelle krav om rømning og redning, Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, Utgang fra branncelle, Rømningsvei, Tilrettelegging for manuell slokking, Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap, Fravik fra veiledning til TEK Brannsikkerhet i byggeperioden Særskilt brannobjekt

3 3 Generelt I det følgende gis en oversikt over forskriftskrav og preaksepterte løsninger som fremgår av veiledning til TEK10. Forskrifts- og veiledningsteksten er skrevet i kursiv. Der det er åpenbare fravik fra preaksepterte løsninger er dette anmerket spesielt. Eventuelle dispensasjoner fra TEK 10 kan gis av kommunen etter søknad, ih.t. kap. 19 i planog bygningsloven. 1.1 Gjeldende lover og forskrifter, veiledninger, retningslinjer og tidligere vedtak Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) også kalt TEK10 med tilhørende veiledning (a jour mars 2011). Bygget vil med stor sannsynlighet bli registrert som et særskilt brannobjekt i henhold til Forskrift om brannforbyggende tiltak og tilsyn(forbyggendeforskriften). Det skal derfor utarbeides dokumentasjon for bygget iht. brann- og eksplosjonsvernlovens 13 og Forbyggendeforskriften. Innen bygget tas i bruk må det derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon. Det skal være innarbeidet rutiner for kontroll og ettersyn av brannteknisk sikringsutstyr. 1.2 Generelt om bygget Det eksisterende bygg er et sykehjem i 3 eller 4 etasjer som skal adskilles fra det nye tilbygget med brannseksjoneringsvegg og brannvegg. Dermed kan man se bort fra brannsikkerheten i det eksisterende sykehjem. Tilbygget er i to etasjer og på maksimum..m 2 pr etasje. Spesifikk brannbelastning i bygningen vil normalt være mindre enn 400 MJ/m 2 iht. NS Branntegninger Plan U2 Plan U Plan 1 Snitt Situasjonsplan 1.4 Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) FDV dokumentasjon for bruksfasen skal overleveres til eier av bygget av søker iht. 4-2 i Tek 10. Eier har ansvaret for oppbevaring av FDV dokumentasjon. Eier må sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner etc. for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. Eier må sørge for at røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, og gjennomføringer for disse skal være utført slik at brannmotstanden ikke reduseres. Eier av bygget skal videre sørge for at rømningsveier til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Virksomhet/bruker av brannobjektet skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Virksomhet/bruker skal påse at bygningsmessige brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Virksomhet/bruker skal rapportere til eier alle forhold av betydning for

4 4 brannsikkerheten. Det vises til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn mht. organisatoriske krav til bygget. Brannteknisk FDV dokumentasjon Etter VTEK skal bygningenes branntekniske egenskaper dokumenteres i tre nivåer: Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Brannstrategi fra brannrådgiver (Ribr) Detaljprosjektering fra ARK, RIE, RIV og RIV. Den må ikke avvike fra brannstrategi uten godkjenning fra RIBR. Detaljprosjekteringen må dokumenteres. Dokumentasjon av utførelse fra entreprenørene. Det skal dokumenteres at utførelsen er iht. spesifikasjoner på nivå 1 og 2. Krav til brannteknisk FDV dokumentasjon I FDV dokumentasjonen skal ytelseskrav (brannstrategi), dokumentasjon av detaljprosjektering og monterings-/produktdokumentasjon etc. blir satt opp på en systematisk og oversiktlig måte i f. eks. egen perm eller som elektronisk dokumentasjon. Detaljprosjekteringen i nivå 2 skal dokumentere at ytelseskravene i nivå 1 blir oppfylt. I nivå 3 skal riktig monteringsanvisning, produktdokumentasjon, virksomhetens sjekklister iht. KS-systemet etc. benyttes som dokumentasjon. Ved avvik i produksjonsfasen skal normalt avviksmeldinger utarbeides og godkjennes av Ribr. All FDV dokumentasjon for bruksfasen (inkl. brannstrategi og brannplaner) skal overleveres til eier av bygget. Søker har ansvaret for dette.

5 5 2. Risikoklasser, 11-2: 2.1 Bruken av etasjene PlanU2 benyttes til parkering, kapell, kjølerom, boder/lager og sanitærrom. Plan U1 benyttes til beboerrom og fellesrom. Plan 1 benyttes til trapperom og gang. 2.2 Risikoklasser, 11-2 Plan U2: RKL 2 Plan U1: RKL Antall tellende etasjer Det er to tellende etasjer. 3. Brannklasse, 11-3 Bygget kommer i brannklasse 2 ih.t. Tabell Bæreevne og stabilitet, Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse, 11-4 tabell 1: Bygningsdel Brannklasse 2 Bærende hovedsystem R60 (B60) Sekundær bærende R60 (B60) bygningsdel, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er en del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp - R30 (B30) I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager kan takkonstruksjon utføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for stabilitet i rømningsfasen og et av følgende kriterier er til stede: Takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning Balkonger og utkragede bygningsdeler og lignende må ha forsvarlig innfesting for å forhindre nedfall som kan skade rednings og slokkemannskaper og deres materiell under førsteinnsatsen. Takkonstruksjoner er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. 5. Sikkerhet ved eksplosjon, 11-5 Ikke aktuelt.

6 6 6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk, 11-6 Faren for spredning fra en bygning til en annen er tilstede når avstand mellom bygninger er under 8 meter. Brannspredning mellom bygninger kan forebygges ved å: etablere tilstrekkelig avstand mellom bygninger slik at varmestråling og nedfall av brennende bygningsdeler ikke antenner nabobygning eller benytte skillekonstruksjoner med tilstrekkelig brannmotstand, tetthet, bæreevne og stabilitet(brannvegg). Brannspredning mellom lave byggverk med gesims- eller mønehøyde under 9 meter Gesimshøyde måles på vegg som vender mot nabobygning. Avstanden mellom lave bygninger kan være under 8 meter når bygningene er skilt med branncellebegrensende vegger som til sammen oppfyller kravet til branncellebegrensende vegg i den aktuelle bygningsbrannklassen. Det samlede bruttoareal av bygningene må ikke overstige seksjoneringsarealer i 11-7 tabell 1. Byggverk i risikoklasse 1 med bruttoareal t.o.m. 50 m 2 og liten eller middels brannenergi, kan plasseres nærmere byggverk i annen bruksenhet, så lenge avstanden er over 2m. Hvis avstanden er mindre enn 2m må byggverkene skilles med branncellebegrensende konstruksjoner. Sykehjemstilbygget er under 9m høy, men det skal etableres en brannvegg allikevel mellom dagsenteret og det eksisterende sykehjem. Brannveggen utføres i prinsipp som brannseksjoneringsveggen, se kap. 7. Se også Byggdetaljer Brann- og seksjoneringsvegger i større bygninger. Brannspredning mellom høye byggverk Når avstanden mellom bygninger med gesimshøyde over 9 meter er mindre enn 8 meter må de atskilles med brannvegg med klasse etter 11-6 tabell Brannseksjoner Seksjonering har som hensikt å redusere økonomisk omfang av brann tabell 1 Størrelse på brannseksjon Spesifikk brannenergi i Største bruttoareal pr. etasje i m 2 uten seksjonering MJ/m 2 Normalt Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg Bygning i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minimum 2 brannseksjoner og tilrettelegges for horisontal evakuering. Det etableres brannseksjoneringsvegg mellom tilbygget og eksisterende bygg. På denne måten er horisontal rømning via seksjoneringsvegg mulig. Med brannalarmanlegg menes anlegg i kategori 2, jf tabell 3, med direkte varsling til nødalarmeringssentral. Sprinkleranlegg må prosjekteres og utføres etter NS-EN Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold.

7 7 Seksjoneringsveggs egenskaper. Seksjoneringsvegg har som formål å hindre brann i å spre seg fra en seksjon til en annen med den forutsatte slokkeinnsats fra brannvesen. Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av ubrennbare materialer (A2-s1,d0) og forventes å tåle mekanisk påkjenning. Seksjoneringsvegg skal ha en slik stabilitet at den blir stående uavhengig av om seksjonen på en av sidene faller sammen under brann. Dersom veggen ikke har tilstrekkelig stabilitet må det bygges to uavhengige seksjoneringsvegger. Konstruksjoner beliggende inntil seksjoneringsvegg må kunne bevege seg fritt på grunn av lengdeutvidelse uten at seksjoneringsveggens egenskaper reduseres. Seksjoneringsvegg skal føres minst 0,5 meter over høyest tilstøtende tak med mindre taket har brannmotstand minst A60 (EI60/A2-s1,d0). Konstruksjonen skal ikke være kontinuerlig over seksjoneringsvegg. Det må treffes tiltak for å hindre brannsmitte forbi seksjoneringsvegg til takgesims i annen seksjon Se også Byggdetaljer Brann- og seksjoneringsvegger i større bygninger tabell 2 Brannmotstand for seksjoneringsvegg. Bygningens Seksjoneringsveggens brannmotstand avhengig av spesifikk brannbelastning brannklasse Under 400 Brannklasse 2 og 3 REI 120-M/A2-s1,d0 (A 120) Eventuelle dører og vinduer i seksjoneringsveggen må ha samme brannmotstand som veggen. Seksjoneringsvegg i innvendig hjørne. I innvendig hjørne må seksjoneringsvegg føres minst 8 meter forbi hjørne eller seksjoneringsveggene føres minst 5 meter forbi hjørne i begge fasader. 8. Brannceller, 11-8: Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige, slik at brukeren lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha muligheten til rask å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Rømningsvei, trapperom, pasientrom, garasje, teknisk rom, tekniske installasjonssjakter m.v. er egne brannceller, se branntegningene. 8.1 Branncellebegrensende bygningsdeler tabell 1 Skillende konstruksjon Brannklasse 2 Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 (B 60) Bygn.del som omslutter trapperom, heis- EI 60 (B 60) sjakt og installasjonssjakter over flere plan Heismaskinrom EI60 (B 60) Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand.

8 8 Sjaktvegger kan være EI 30 hvis sjakten er støpt igjen/branntettet i etasjeskille. Ventilasjonskanalene behøver da ikke brannisoleres, men branntettes i gjennomføringene. Der det installeres sprinkleranlegg som kompenserende tiltak for å hindre brann- og røykspredning må dette prosjekteres og utføres etter NS-EN Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. 8.2 Dører i branncellebegrensende konstruksjoner 1. Døren må generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i og ha klasse Sa med unntak som angitt i nr. 2 og Dører til eller i rømningsvei i branncellebegrensende vegger kan ha brannmotstand EI 2 30-S a (B 30) med mindre annet er angitt i 11-8 tabell Dører/luker som er klassifisert etter NS 3919 (B 30, A 60 etc.), og som dermed ikke har Sa klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. 4. Selvlukkende dør må ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20N. 5. C-klasse (C1-C5) velges ut fra forventet påkjenninger og ønsket levetid. 8.3 Installasjonssjakter 1. Installasjonssjakter kan medføre sterk røyk- og brannspredning. Vegger må gjøres så tette som mulig. For å hindre røykspredning må åpne installasjonssjakter røykventileres. Luker må ha klasse S a (med anslag og tettelist på alle sider) i installasjonssjakter. 8.4 Trapperom Trapperommet må utføres som egen branncelle selv om den ikke er del av rømningsvei. Dersom trapperommet ikke leder direkte til det fri eller til sikkert sted, må rømningsveien videre utføres som trapperommet mht. omsluttende konstruksjoner, mellomliggende rom, dører mv. Trapperom Tr 2 kan gå til kjeller når det er brannsluse mellom de øvrige branncellene i kjeller og trapperommet. 8.5 Røykkontroll Trapperom som er rømningsvei i byggverk med flere enn to etasjer må røykventileres. Bygget har bare to etasjer. 8.6 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan. Brannspredning mellom brannceller via åpninger i fasaden kan forhindres på følgende måter: - Fasaden utformes med inntrukne fasadepartier på minst 1,2 meter eller utkragede bygningsdeler minst 1,2 meter. Slike utkragede bygningsdeler må ha brannmotstand som etasjeskiller i den aktuelle klassen, eller - Byggverket har automatisk brannslokkeanlegg, eller - Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30, eller

9 9 - Annen hver etasje utført med fasade minst E 30 Takfoten(bare ved kalde loft?)må i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra, med mindre byggverket har automatisk brannslokkeanlegg. Bygget er sprinklet og spesielle brannsikringstiltak er dermed ikke påkrevet. 8.7 Nødvendig brannmotstand til vinduer i branncellebegrensende yttervegg for å begrense horisontal brannsmitte, 11-8 tabell 3 Ved innvendig hjørne og i motstående vegger hvor vinduer kommer nærmere hverandre enn 6(4)meter stilles det krav til brannmotstand avhengig av avstand og bygningsbrannklasse. Utforming av motstående vinduer i yttervegger Innbyrdes plassering Vinduer i motstående parallelle yttervegger i BKL 2 og 3. Avstand L i meter mellom vinduer L<3,0 3,0<L<6,0 L>=6,0 Nødvendig brannmotstand Ett vindu i EI 60 eller begge i EI 30 Ett vindu E 60 eller begge E 30 Uspesifisert Vinduer i innvendige hjørner i BKL 2 og 3. L<2,0 2,0<L<4,0 L> 4,0 Ett vindu i EI60 eller begge i EI30 Ett vindu E 60 eller begge E 30 Uspesifisert 1. Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. 2. Vindu i branncellebegrensende yttervegg som utgjør innvendig hjørne eller hvor avstand til annet byggverk er mindre enn 8m kan likevel ha brannmotstand som angitt i 11-8 tabell 3. Vinduene må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. 3. For motstående parallelle yttervegger gjelder tabell 3 bare når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet. 4. I sprinklede bygg kan det benyttes uklassifiserte vinduer. Dette gjelder ikke vinduer som beskytter rømningsvei, med mindre det er gjort en særskilt vurdering som påviser at brannmotstand ikke er nødvendig. Ovennevnte bestemmelser er aktuelle mellom dagsenteret og nybygget for øvrig, og mellom gangen mellom tilbygg og eksisterende bygg og beboerrommene. Beboerrom ved akse I skal ha E 30 vinduer, jfr , VTEK første ledd, nr Kaldt loft og oppforet tak Branncellebegrensende vegg må føres ut i takfoten, og takfoten tettes.(tidligere utgave av VTEK: minst 1,8m på hver side av veggen med kledning K 2 10 A2-s1,d0(K1-A).)

10 8.10 Garasjer. Garasje med bruttoareal over 400 m 2 må være skilt fra resten av bygningen med konstruksjoner i klasse EI 90 A2 s1,d0 (A 90). (Parkeringskjellere, se også 11-17) Parkeringskjelleren er 540 m Brannsluse Mellom garasje og rømningsvei og mellom garasje og oppholdsrom (herunder også husdyrrom) må det være et mellomliggende rom utført som branncelle. Rom som utgjør forbindelse mellom brannceller hvor det stilles særskilt strenge krav til sikkerhet mot spredning av brann og røyk og eller garasje over 400 m 2, må utføres som brannsluse. Branncellebegrensende konstruksjoner mellom brannsluse og andre deler av bygning skal være i klasse EI60/A2-s1,d0 (A 60) med dører med terskel EI2 60-CSa (B 60S). Slusen skal ha en slik utforming og størrelse at den kan passeres uten at mer enn en dør må åpnes av gangen. Ventilasjon av brannsluser skal ikke foregå gjennom åpninger til de rom som betjenes av slusen. Mellom garasjekjelleren og plan U2 for øvrig er det brannsluse Rom for lagring av brensel Ikke aktuelt. 9. Materialer og produkters egenskaper ved brann, tabell 1A: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5 (Plan U2) Overflater og kledninger Brannklasse 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegg og tak i branncelle <200m 2 D-s2,d0 (In 2) Overflater på vegg og tak i branncelle >200m 2 B-s1,d0 (In 1) Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 (In 1) Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegg og tak B-s1,d0 (In 1) Overflater på golv Dfl-s1 (G) Utvendige overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 (Ut 1) Kledninger Kledninger på vegg og tak i branncelle <200m2 K 2 10/D-s2,d0 (K2) Kledninger på vegg og tak i branncelle >200m2 K 2 10/B-s1,d0 (K1) Kledning i sjakter og hulrom K 2 10/A2-s1,d0(K1-A) Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10/A2-s1,d0(K1-A)

11 Innvendige overflater og kledninger 1. Rom med brannfarlig virksomhet må ha kledning i klasse K 2 10 A2-s1, d0 (K1-A). 2. Overflater i hulrom, som er lett tilgjengelig må minst ha samme utførelse som i underliggende rom. 3. Vanskelig tilgjengelig hulrom må ha kledning K210 A2-s1,d0 (K1-A). 9.3 Utvendige overflater Yttervegg i brannklasse 2 og 3 kan ha utvendig overflate som tilfredsstiller klasse D-s3,d0(Ut 2), når yttervegg er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden. Overflater i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. Når det gjelder pkt. b) anbefales det ubrennbar vindtetting, for eksempel 9mm GU-plate. 9.4 Nedforet himling i rømningsvei 1. Nedforet himling må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 (In1 på begrenset brennbart underlag) og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter, eller 2. Kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 (K1-A). 3. Overflater i hulrom over nedforet himling må ha minst like god branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. 9.5 Isolasjon i konstruksjoner Det skal benyttes varmeisolasjon A2-s1,d0(ubrennbart/begrenset brennbart) eller isolasjonen skal være godkjent for bruken. Brennbar isolasjon skal bare benyttes etter avtale med brannkonsulenten. 9.6 Taktekking. 1. Taktekking skal være (Ta) B ROOF (t2). 2. Ett-sjiktstak av duk og folie må tilfredsstille klasse B-s3,d0 (Ut1) tabell 1b Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6. (Plan U1) Overflater og kledninger Brannklasse 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegg og tak og i sjakter og B-s1,d0 (In 1) hulrom Overflate golv D fl -s1 (G) Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegg og tak B-s1,d0 (In 1) Overflater på golv D fl -s1 (G) Utvendige overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 (Ut 1) Kledninger

12 12 Kledninger i brannceller Kledning i sjakter og hulrom Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10/B-s1,d0 (K1) K 2 10/A2-s1,d0(K1-A) K 2 10/A2-s1,d0) 10. Tekniske installasjoner, Kanaler, rør og kabler som er ført gjennom konstruksjoner med brannmotstand må sikres i samme klasse med sertifiserte løsninger. Når det gjelder brannsikring av gjennomføringer i brannskiller, vises til Byggforskserien Brannsikring av tekniske installasjoner prosjekteres av VVS og El. konsulentene Ventilasjonsanlegg Kanalgjennomføring gjennom branncellebegrensende vegger må brannisoleres på begge sider av veggen. Det skal benyttes godkjente tettemasser rundt kanaler, rør og kabler. Se for øvrig VTEK. Ventilasjonsanlegg skal gå som normalt under en brann ved brannalarm for å trekke ut røyk- og branngasser. Luftinntaket bør sikres med røykdetektor, slik at anlegget stopper, hvis røyk kommer inn i anlegget. Røykdetektoren kan med fordel plasseres etter selve aggregatet, slik at en brann som starter her også fører til at anlegget stoppes. Manuell start-/stoppbryter for ventilasjonsanlegget plasseres ved brannalarmtablå i hovedangrepsvei. Se også Veileder for brannsikker ventilasjon av Kanaler må ha oppheng utført etter Byggforskserien Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg Plastrør med diameter inntil 32mm kan under visse betingelser føres gjennom brannklassifiserte konstruksjoner, se VTEK. Støpejernsrør med diameter inntil 110mm kan føres gjennom brannklassifiserte konstruksjoner under visse betingelser, se VTEK Rør og kanalisolasjon Rør og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20% av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L - s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Dersom den samlede eksponert overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20% av tilgrende vegg- eller himlingsoverflate gjelder følgende: a) Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må tilfredsstille klasse B L -s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L s3,d0.

13 b) Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6, og i brannklasse 2 og 3 må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d0. c) Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4, og i brannklasse 1 må minst tilfredsstille klasse D L -s3,d0. Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L s3,d Elektriske installasjoner Kabler skal ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei med mindre de er skjult bak branncellebegrensende bygningsdel i klasse(bkl 2) B60 (EI 60/D-s2,d0), hulrommet er sprinklet, eller kablene utgjør liten brannbelastning (ca 50 MJ/løpemeter hulrom). Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning må være slik utført at de bibeholder sin funksjon under hele rømningsfasen, det vil si 60 minutter i BKL 2 og 3. Dette gjelder bl.a. strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nodlysanlegg mv. Strømforsyningen til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres - ved beskyttelse med automatisk slokkeanlegg, eller - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning min. 30mm, eller - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning i minst 60 minutter i BKL 2 og Generelle krav om rømning og redning, Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, Forskriftskrav: Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. 12.1Automatisk slokkeanlegg Forskriftskrav: Skille mellom sprinklet og usprinklet areal skal være brannseksjonsskiller. b) byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. c) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg kan det likevelbenyttes andre tiltak som kan hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår. Veiledningen: Der det installeres sprinkleranlegg som automatisk slokkeanlegg må dette generelt prosjekteres og utføres etter NS-EN Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Se også Tabell 2. Det installeres sprinkleranlegg i hele nybygget. Foretak som prosjekterer, utfører og kontrollerer sprinkleranlegg skal ha FG-godkjenning. Det må kontrolleres at kommunalt ledningsnett leverer nok vann og trykk til å forsyne anlegget (ivaretas av RIV).

14 Brannalarm. Forskriftskrav: Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmsentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som ha ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. Se også Melding HO-2/98 Brannalarm, Byggdetaljer Brannalarmanlegg og NS-EN54- serien om brannalarmanlegg, del Anbefaling: tabell 3 Brannalarmkategori avhengig av risikoklasse: Risikoklasse Antall etasjer Brannalarmkategori 2 2 og flere og flere 2 Brannalarmkategori 2: Heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Bygning eller del av bygning som benyttes som garasje når samlet bruttoareal er over 1200 m 2 må ha automatisk brannalarmanlegg. Alarmanlegg kan erstattes av automatisk slokkeanlegg. Garasjen er mindre enn 1200 m 2 og dermed er det ikke påkrevet med brannalarmanlegg Ledesystem Forskriftskrav: Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem. Veiledning: Ledesystem omfatter utgangsskilt, retningsskilt, utgangslys (markeringslys) og ledelinje for å lede personer raskt til sikkert sted. Ledesystem prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og 3 vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. Alle byggverk må ha utgangsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Dersom lokaler ikke har spesielt tilrettelagt fluktarealer med ledelys, må hele arealet utstyres med ledelys. Ledesystem i byggverk må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, dvs 60 minutter i BKL 2 og 3. Det installeres ledesystem i hele bygget.

15 Evakueringsplaner Forskriftskrav: For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger skal det foreligge evakueringsplaner for byggverket tas i bruk. Veiledningen: En evakueringsplan må blant annet omfatte: - Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering - Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering - Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon - Oppgavebeskrivelse for personer som ha en rolle under evakueringen, inkl. de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. - Plan for øvelser. Øvelsene må være realistisk med hensyn til assistert rømning. - Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Det skal være branninstruks, symbolliste og en markering for Her står du Merking av branntekniske installasjoner Forskriftskrav: Branntekniske installasjoner som ha betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet på personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. 13. Utgang fra branncelle Avstand til utgang Tabell 1:Avstand fra ethvert sted branncelle til nærmeste utgang skal være høyst: Risikoklasse Maksimal lengde på fluktvei i meter 1 og Fluktveien i parkeringskjelleren er maks. ca. 35m og det er dermed tilstreklig med én utgang til det fri som eneste rømningsvei Luftevindu Brannceller i byggverk i risikoklasse 6 må ha minst ett vindu som kan åpnes for å ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle Trapper Tabell 2: Bygningen må ha minst to trapperom som angitt i tabellen: Risikoklasse Etasjer < 8 6 Tr 2

16 Vindu som rømningsvei. Ikke aktuelt Fri bredde av utgang til rømningsvei Dør i utgang til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er lett å bruke for alle personer. Dør må ha en fri bredde på minst 0,9 m(10m). Fri bredde må ikke underskrides med mer enn 0,05m ved bruk av 10M dør. I bygninger hvor transport i seng er nødvendig, må dørbredden tilpasses dette. I denne konkrete saken må transport i seng påregnes og dørbredden må tilpasses sengetransporten. Rømningsdøren må ha en fri høyde på minst 2,0m. For dimensjonering av dørbredde beregnes det 1 cm/person. Dører skal være hensiktsmessig plassert i branncelle. Dør til rømningsvei må ha fri høyde på minimum 2,0m tabell 3 Persontall for dimensjoner av fri bredde i rømningsvei og fri bredde på utganger til rømningsvei Bruksområde Brutto golvareal i m 2 /person Forsamlingslokale uten faste sitteplasser 0,6 Spisesaler 1,4 To-fløyet dør må utstyres med panikkbeslag eller tilsvarende Slagretning og plassering av dør til rømningsvei. Dør til rømningsvei må slå ut rømningsretning. Dør til branncelle beregnet for mindre enn 10 personer kan slå mot rømningsretning. Alternativ kan ha annen utførelse som gir likeverdig funksjon. Sideåpnende dør må gå i åpen stilling ved aktivisering av brannalarmanlegg Dør til rømningsvei Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør til rømningsvei kan være låst når bygningen har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunders tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Selvlukkende dør må kunne åpnes med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 20 N. 14. Rømningsvei Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted (Forskriftskrav). Rømningsvei skal som hovedregel være egen branncelle tilrettelagt for sikker rømning og må føre til sikkert sted (utgang til terreng eller til annen brannseksjon). Fra branncelle som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle (Forskriftskrav).

17 Fra deler av plan U2 er det bare rømningsmuligheter via trappen og opp til sikkert sted. I og med at rommene bare benyttes sporadisk (kapell, boder, kjølerom, liten garderobe), aksepteres det at den andre rømningsveien går via garasjekjelleren, jfr ledd (6). Rømningsveien kan inneholde mindre rom for annet formål, dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Oppholdsrom inntil 50m 2 kan være del av rømningsvei når arealet har automatisk brannslokkeanlegg og skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E 30. Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene. Korridor i bygning i risikoklasse 6 som er lengre enn 30 meter må deles med dør E 30-CSa(F 30S). Døren må være lett å åpne uten bruk av nøkkel og slår ut i rømningsretning Avstand i rømningsvei Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang må være høyst 15 meter der det er tilstrekkelig med en trapp eller utgang eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene eller 15 meter der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning eller 30 meter der det finnes flere trapper eller utganger. I bygninger hvor det kreves to trapperom, bør dør fra branncelle ligge mellom trapperommene Fri bredde i rømningsvei. Fri bredde i rømningsvei skal være minst: 0,9 m(10m) i bygninger i risikoklasse 1, 2 og 4. 1,2 m(13m) i bygninger i risikoklasse 3, 5 og 6. Fri bredde må ikke underskrides med mer enn 0,05m ved bruk av 10M/13M dør. I byggverk hvor transport av sengeliggende personer er nødvendig, må bredden av rømningsvei tilpasses dette Antall rømningsveier Det skal være minst 2 uavhengige rømningsveier/retninger på hver branncelle. Dette tilfredsstilles ved at det er utgang til det fri/sikkert sted eller korridor som fører videre til minst to trapperom eller sikkert sted. Vindu godtas som en av rømningsveiene under visse forutsetninger Bredde på dør i rømningsvei Fri bredde skal være minst like bred som krav til rømningsvei.. Tofløyde dører i rømningsvei må vanligvis ha panikkbeslag. Se særkrav til bygg med krav om universell utforming.

18 Automatiske skyvedører m.m. Automatiske dører kan benyttes som rømningsdør til det fri dersom under forutsetning av at bygningen er utstyrt med alarmanlegg og dørene går automatisk i åpen stilling ved alarm eller strømbrudd og gir den nødvendige fri bredde. Dører som manuelt går i åpen stilling med åpningskraft på maks. 20N kan benyttes i rømningsvei Selvlukkende dører. Selvlukkende dører kan stå i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses ved deteksjon(røykdetektor) i tilgrensende brannceller. Selvlukkende dører bør bare være i åpen stilling i den tiden bygningens bruk gjør det nødvendig. Selvlukkende, tofløyede dører i branncellebegrensende vegger må ha dørkoordinator Låste dører og kraft til å åpne dører Dør i rømningsvei i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 må kunne åpnes med et grep og uten bruk av nøkkel (panikkbeslag eller tilsvarende). Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Nattlåser må være slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Dør må kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20N. Dette vil vanligvis innebære at selvlukkende dører(med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. 15. Tilrettelegging for manuell slokking, 11-16: Forskriftskrav: I alle bygninger skal det være slokkeutstyr som skal kunne benyttes for å slokke brann i en tidlig fase. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg Veiledning: Slokkeutstyr må plasseres slik at det er lett synlig på tilgjengelig sted og være tydelig merket (plogskilt m.m.). Bygninger i risikoklasse 6 må utstyres med brannslanger (i slangeskap) som når inn i alle rom. Antall og plassering må være slik at alle rom dekkes på en tilfredsstillende måte. Maks lengde på slanger bør ikke overstige 30 meter. Slangeskap bør ikke plasseres i trapperom. Behovet må tilfredsstilles med praktiske løsninger innenfor hver brannseksjon. Bygninger i risikoklasse 2 må enten ha håndslokkeapparater (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende) eller brannslange som når inn i alle rom. Det må velges håndslokkeapparater som minst tilfredsstiller effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslokkere Del 7.

19 Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap, 11-17: (Se også FOBTOT 5-4 og 5-5) 16.1 Utvendig adkomst. Det må være kjørbar adkomst for brannvesenets biler fram til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. Hvis det er nødvendig for rednings- og slokkeinnsatsen, må det i tilknytning til bygningen være oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. I byggverk med et stort antall mennesker (risikoklasse 5 og 6), må atkomst som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats, lett kunne åpnes av brannvesenet. Det forutsettes at det er døgnbemannet vaktrom, slik at brannvesenet kan tas i mot og ledes inn i bygningen Tilgjengelighet til oppforet tretak og hulrom og sjakter. Det må være adkomst til oppforet tretak og loft i hver branncelle. Sjakter må sikres med inspeksjonsluker i bunn og topp av sjakten som ikke svekker sjaktveggens brannmotstand. Hulrom over nedfôret himling kan ivaretas med luke i himling, eller vet at himling består av nedfellbare elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter Parkeringskjeller Parkeringskjellere uten automatisk slokkeanleggog med bruttoareal større enn 400 m 2 må ha røykventilasjon. Parkeringskjelleren er på 540m 2, er sprinklet, og trenger dermed verken røykventilasjon eller brannalarmanlegg. Antall og plassering av brannvesenets angrepsveier til parkeringskjeller må være slik at alle deler av parkeringskjelleren kan nås med maksimalt 50m slangeutlegg fra angrepsvei. Nevnte avstand er på ca. 33m i denne konkrete saken Vannforsyning. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor meter fra inngang til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. Brannvesenet ønsker vanligvis brannkummer på plasser som er ryddet for snø. For øvrig ønskes det brannhydranter Branntekniske installasjoner, merking og informasjon. Ved inngang til hovedangrepsvei i byggverk i RKL 6 og i større byggverk i RKL 2, må det være oversiktsplan som inneholder nødvendig informasjon om seksjoneringsvegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, brannvernleder og branntekniske installasjoner.

20 17. Fravik fra veiledning til teknisk forskrift: Ingen fravik fra veiledningen til TEK foreløpig Brannsikkerhet i byggeperioden Erfaringer viser at faren for brann kan være større og konsekvensene av en brann kan være vesentlig større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg slutten av byggefasen da de tekniske installasjoner som for eksempel brannalarmanlegg ikke er satt i drift. Det er av stor viktighet at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko og at det utarbeides rutiner for: Renhold på byggeplass Lagring av brennbare bygningsmaterialer Lagring av brannfarlig gass og væsker. Varme arbeider. Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming. Regulering av tillatelse til røyking Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. Midlertidig utplassering av slokkeutstyr Tilgjengelig slokkevann for brannvesenet. Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid. Plassering av avfallscontainere.

21 Særskilt brannobjekt Forholdet til brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Etter at det er utstedt brukstillatelse/ferdigattest for bygningen kommer den inn under Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrift og veiledning på grunn av - størrelse, - antall personer - bygninger med høy risiko etc. (spesielt brannnobjekt). Dette medfører at det stilles strengere krav til kontroll, ettersyn, vedlikehold og organisatoriske tiltak enn i mindre bygninger. Bygningen blir å betrakte som særskilt brannobjekt. Følgende forhold iht. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 skal være på plass før bygningen tas i bruk (paragrafer i FOBTOT er angitt i parentes): Branndokumentasjon og branntegninger ( 3-1) Ansvarlig brannvernleder utnevnt ( 3-2) Brannøvelser og opplæring a ansatte ( 3-3) Instrukser og planer m.v. ( 3-4) Vakt med instruks/opplæring ( 3-5) Rutiner for unormal eller sterkt varierende risiko utarbeidet ( 3-6) Etter FOBTOT har eier og bruker ansvaret for at dette kommer på plass. Krav til branntegninger/rømningsplaner: Branntegninger/rømningsplaner må oppdateres og settes inn i branndokumentasjonen. Det må utarbeides komplette brannplaner og snittegning som viser som bygget, seksjoneringsvegger, brannceller, brannklassifisert glass, rømningsveier, manuelle brannmeldere, brannalarmsentral, markeringslys, brannslanger, håndslokkere m.m. Det må utarbeides rømningsplaner som viser slokkeutstyr, rømningsveier, brannalarmsentral, manuelle meldere og hvor du står. Rømningsveier bør skraveres.