HAVNESTYREMØTE

Transkript

1 HAVNESTYREMØTE Det innkalles med dette til havnestyremøte: Dato: Fredag 29. september 2017 Tidspunkt: 08:30-12:00 Sted: Clarion Collection Hotel Helma Mo i Rana Saksliste: Sak 42/2017 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte Sak 43/2017 Regnskap 2. tertial med budsjettreguleringer Sak 44/2017 Oppfølging strategi Sak 45/2017 Arbeidet med harmonisering av vedtekter i KF ene Sak 46/2017 Arbeidet med foretaksspesifikk eierstrategi i KF ene Sak 47/2017 Havnedirektørens orientering - Status prosjekt Terminalkai Sør - Status prosjekt utbygging Terminalkaia - Status utdypingsprosjekt del 2 - Status oppfølgingsmøter Nor Lines og Hurtigruten - Status Nord-Norgelinjen - Status omgjøring av ANS Bodøterminalen - Klage på Dagens Næringsliv til PFU - Salten Fiskeindustri - Prosjekt tilstandsrapport bygg Bodø Havn Eventuelt: Vel møtt. Sak 42/2017 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte Forslag til vedtak: Innkalling til dette møtet og protokoll fra havnestyremøtet godkjennes. Vedlegg 1: Protokoll møte bodohavn.no

2 HAVNESTYREMØTE Sak 43/2017 Regnskap 2. tertial med budsjettreguleringer Viser til tidligere havnestyrevedtak: Sak nr 54/2016 Budsjett Sak nr 21/2017 Bruk av regnskapsmessig mindreforbruk 2016 Sak nr 22/2017 Disponering av ubrukte lånemidler investering 2016 Sak nr 34/2017 Regnskap 1. tertial 2017 med budsjettreguleringer I tillegg tidligere bystyresaker: PS 192/2016 Bodø Havn KF - Årsbudsjett 2017 PS 53/2016 Bodø Havn KF Årsregnskap og årsberetning 2016 PS 73/2017 Bodø Havn KF Tertialrapport Prognosebudsjettet i forbindelse med økonomirapport 2. tertial viser behov for justeringer i forhold til opprinnelig driftsbudsjett. Hovedtyngden av dette var tatt med i rapport 1. tertial 2017, som kun ble tatt til orientering. Budsjettendringene som fremkommer nå gjelder derfor for hele året. Endringene gjelder i hovedsak følgende poster: Inntektsføring av tilkjente saksomkostninger i forbindelse med rettsak Hurtigruten Økte utgifter i forbindelse med rettsaken med Hurtigruten i Lagmannsrett og Høyesterett Noe nedjustering av driftskostnader grunnet redusert aktivitet på vedlikehold Økte inntekter og kostnader i forbindelse med avtale Bodø kommune og Nor lines vedrørende godshåndtering Økte kostnader i forbindelse med sluttpakke og rekruttering ny havnedirektør 12. mai 2017 meddelte Hurtigruten at de anket frifinnelsen av Bodø Havn fra lagmannsretten til Høyesterett. Dette fikk innvirkning på kostnadene etter 1. tertial, spesielt til advokatutgifter. I tillegg ble det ytterligere utfordringer på likviditetssiden da Hurtigruten har holdt tilbake betaling både på det som var omstridt (kaivederlag) og på betaling av vann og anløpsavgift selv om dette ikke var en del av rettsaken. I tillegg er det en justering på investeringsbudsjettet vedrørende distriktshavnen Bliksvær som var med i første tertial men ikke behandlet der. Øvrig investeringsbudsjett beholdes som tidligere vedtatt. Trafikkutviklingen i havnen i antall skip og bruttotonnasje (BT) på skipene. Anløp Endring Endring % Tonnasje Endring Endring % Januar ,6 % Januar ,3 % Februar ,5 % Februar ,3 % Mars ,8 % Mars ,7 % April ,8 % April ,2 % Mai ,6 % Mai ,2 % Juni ,2 % Juni ,2 % Juli ,1 % Juli ,4 % August ,1 % August ,9 % September ,0 % September ,0 % Oktober ,0 % Oktober ,0 % November ,0 % November ,0 % Desember ,0 % Desember ,0 % Gj.sn Gj.sn SUM ,4 % SUM ,8 % Så langt i 2017 har vi hatt en liten økning i antall næringsskip som har anløpt Bodø Havn. Samtidig har bruttotonnasjen gått noe ned som kommer av at hovedkaien har hatt noe redusert kapasitet i sommer. 2 bodohavn.no

3 Regnskap pr 2. tertial. HAVNESTYREMØTE Driftsregnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Budsjett Budsjett Oppr. budsjett Foreslått Nytt budsjett Tekst aug avvik pr Anløpsavgift Kaivederlag Varevederlag Sum Primærinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Overføring distriktshavner SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale Utgifter Lønns- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivinger SUM DRIFTSKOSTNADER Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter SUM FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivning Netto Driftsresultat Overført fra ANS Bodøterminalen Resultat I forhold til opprinnelig budsjett er det små justeringer på de fleste postene med unntak av andre driftsinntekter og andre driftskostnader. I disse to postene er det store justeringer grunnet rettsakene med Hurtigruten og kostnader i forbindelse med godsflytting etter at Hurtigruten ville flytte godshåndtering til Ørnes. De blir kommentert spesielt i rapporten nedenfor. Våre primærinntekter består av anløpsavgift, kaiverderlag og varevederlag. Dette gjelder inntekter knyttet til direkte sjørelaterte tjenester. Anløpsavgiften ligger noe over budsjett. Dette er en avgift som skal gå i balanse i forhold til kostnader knyttet til grunnlaget for avgiften. Anløpsavgiften beregnes ut fra skipets brutto tonnasje, og har en synkende prismekanisme. Større skip gir mindre pris pr. brutto tonnasje. Siden vi i år har hatt flere skip har vi fått inn mer anløpsavgift enn budsjettert. Dette kan medføre at vi får et overskudd i anløpsavgiftsregnskapet for i år, og det skal gå til reduksjon for neste år. Vi ser også at antall innmeldte cruiseskip øker til neste år, som medfører at vi vil få inn mer anløpsavgift. Vi hadde 11 cruiseskip i 2017 og det er innmeldt 18 for Når vi både beregner flere anløp til neste år samtidig som vi fortløpende arbeider med reduksjon av kostnadene i havnen, vil vi for 2018 foreslå reduksjon i anløpsavgiftsprisingen. For 2017 foreslår vi å øke budsjettet med kr På kaivederlag var det lagt inn økning på 15 % i forhold til prisene fra 2016, men på grunn av Hurtigrutesaken ble denne økningen ikke iverksatt. I tillegg var det opprinnelig besluttet at rabatten for linjefartøy skulle reduseres fra 30 % til 15 % i 2017, denne er også besluttet ikke gjennomført. Økningen ville utgjort ca kr pr 2. tertial. Noe av dette negative avviket er dekket inn ved flere anløp av skip per 2. tertial, men vi ligger like vel ca kr bak budsjett. Kaivederlag svinger mye fra måned til måned, så for 2017 foreslår vi å redusere budsjettet med kr På varevederlag ligger vi ca kr bak budsjett. Dette kommer i hovedsak av mindre aktivitet over vår hovedkai, men vi har i 2. tertial fått tatt deler av denne kaien i bruk. Nå på høsten vil det komme flere elementer til bytunnellen, så vi foreslår kun en reduksjon i budsjettet på kr Våre primærinntekter blir da fortsatt kr bodohavn.no

4 HAVNESTYREMØTE På andre salgs- og leieinntekter ligger vi litt foran budsjett. Dette gjelder øvrige aktiviteter som havnen har på eiendom og arealsiden, samt salg av tjenester. Det er noen justeringer innenfor underpostene, men vi opprettholder budsjettet på denne posten for Andre driftsinntekter består i hovedsak av refusjoner fra andre. Her er det stort avvik ut fra opprinnelig budsjett, og foreslått ytterligere justert i forhold til foreslått endring pr 1. tertial. Denne posten økes med merkostnader Bodø Havn blir belastet av Nor Lines, grunnet flyttingen av godstransporten til Terminalkai Sør (ny hurtigrutekai). Hurtigruten meldte endring av liggetid i Bodø, og Nor Lines ville flytte godshåndtering til Ørnes. Etter avtale med kommunen skal Bodø Havn få disse merkostnadene dekket av Bodø kommune. Disse kostnadene var ikke belastet regnskapet pr 1. tertial, men pr 2. tertial har vi hatt kostnader på kr som nå vil bli fakturert Bodø kommune. Beregnet kostnader frem til terminalkaien er ferdig er kr Vi justerer derfor opp denne posten med kr Etter at lagmannsrettens dom, hvor Bodø Havn/Bodø kommune ble frifunnet, og hvor saken ble avvist i Høyesterett, ble Bodø Havn tilkjent saksomkostningene på kr Disse er innbetalt fra Hurtigruten, er inntektsført og er tatt med i justert budsjett. Andre driftsinntekter foreslås derfor økt med kr til kr På refusjoner distriktshavner har vi så langt ikke gjennomført veldig mye aktivitet, og heller ikke søkt refusjon fra Bodø kommune. Her starter arbeidet nå med kai Fenes. Ut fra fylkeskommunens nye trafikkart vil det bli anløp kun til en destinasjon på Landegode, og vi starter nå arbeidet med avhending av kai Kvig. Vi opprettholder budsjett refusjon Bodø kommune for distriktshavner med kr for Kostnader. På lønns og sosiale kostnader er vi i tråd med opprinnelig budsjett, men øker dette med kr for å dekke inn sluttvederlag for havnedirektøren. Andre driftskostnader. Vi har besparelser på denne posten i regnskapet på flere av underpostene i forhold til budsjett. Dette grunnet utsettelse av vedlikehold, og som vil bli tatt med i langtidsplanleggingen fremover. I forhold til kostnader per august i regnskapet gjelder det posten med distriktshavnene, men det arbeidet kommer nå til høsten. Andre poster med mindre aktivitet er på øvrig vedlikehold av bygg og kaier og reiser, messer og møter. Vi har gjennomført tilstandskontroll på alle våre bygg for å prioritere vedlikeholdet fremover både på bygg og kaier. Det arbeides kontinuerlig med kostnadsreduksjoner på driftssiden, og i hovedsak prioriteres kritisk vedlikehold, driftsoppgaver og arbeidet med å skaffe merinntekter. Reduksjonen i kostnader i forbindelse med opprinnelig budsjett beregnes til kr for 2017 Andre driftskostnader har vi et merforbruk på juridiske tjenester på vel kr i år grunnet merarbeid på advokater i forbindelser med rettsaken mot Hurtigruten. Merkostnader for godstransporten til Nor Lines er lagt inn med kr , og økte konsulenttjenester med kr i forbindelse med rekruttering av ny havnedirektør. Økninger i kostnader blir derfor kr i forhold til budsjett. I sum korrigeres andre driftskostnader med kr bodohavn.no

5 HAVNESTYREMØTE Avskrivinger for 2017 var i 1. tertial foreslått økt med kr grunnet økt investering i slutten av Avskrivinger og finans er kalkulatoriske kostnader i budsjett, så her har vi ikke avvik. Blir justert ved årsskiftet. Oppsummert er avvikene på 2. tertial små, med unntak av effekten av saksomkostningen fra rettsakene med Hurtigruten, merkostnader med Nor Lines samt rekruttering ny havnedirektør. Likviditet. Bodø Havn har hatt utfordringer med likviditeten i 2017 grunnet manglende betalinger fra Hurtigruten. Likviditeten gjennom året kom på plass med god hjelp fra Bodø kommune og ANS Bodøterminalen. Vi har fått midlertidige likviditeslån fra kommunen på kr , og fra ANS Bodøterminalen på kr tidligere i år. Disse lånenen er nå tilbakebetalt, og likviditeten i selskapet er nå god. Investeringsbudsjett Bodø Havn KF INVESTERINGS REGNSKAP 2017 Opprinnelig Regnskap Korrigert Foreslått budsjett tertial 2. tertial Torgkai - overført fra Landstrøm - egenandel Bodø Havn Arealoppbygging Kamera/ Støttesystemer drift Flytebrygge til Terminalkai sør Nye uteriggere Brygge 1 - sentrum Etablering av infrasturktur (strøm,vann, fortøyning) langs kaier Kaidekke og ny front Terminalkai/utdyping Prosjektering betongrenovering kaier sentrum Oppgradering havnebåten Ny kaikran Fenes - Landegode Ny dyktdalb/liggepunkt Bliksvær Sum Investeringer Finansiering Bruk av lån Overført ubrukt låneramme Overført tilskudd fra 2016 Torgkaia, bruk av investeringsfond Investeringstilskudd Bodø kommune Sum finansiering Vi har så langt ikke belastet investeringsbudsjettet med særlige investeringer ut over utvidelsen av terminalkaien. Noen av investeringene ser vi at vi ikke klarer å gjennomføre i år, og vil foreslå overført til I tillegg kommenteres kort den nye posten som er kommet inn, vedrørende liggepunkt på Bliksvær. Denne var presentert i tertial 1, men ikke besluttet da. Torgkaia ble ferdigstilt i 2016, men bakarealene var ikke ferdige. Vi har så langt belastet prosjektet med klargjøring bakarealer samt uavhengig kontroll av kaien etter ferdigstillelse. Resterende avsetning beregnes brukt i 2017 til ferdigstillelse av bakarealer, men vi avventer endelig avklaring om bruk. Landstrøm, egenandel Bodø Havn. Opprinnelig kr , og vi søkte om tilskudd til landstrømanlegg i første runde, hvor vår egenandel var på ca kr (10% av totalkostnad). Vi har belastet prosjektet så langt med konsulenthjelp i forbindelse med søknaden med kr , men fikk ikke tildeling fra Enova i første runde. Vi søker på nytt nå i høst, og har satt av kr til denne søknadsperioden. En eventuell tildeling vil ikke komme før 2018, så det vil da komme inn i budsjettforslaget for I 1. tertial ble de resterende kr flyttet med kr på prosjekt Terminalkai og resterende kr på ny post på nødvendig oppgradering av havnebåten. Dette innenfor godkjent budsjettramme. 5 bodohavn.no

6 HAVNESTYREMØTE Arealoppbygging har vi avventet litt i forbindelse med forespørsel om ny terminal til Post Nord. Det vi har belastet regnskapet med er ferdigstillelse av området på Jernbanekaia ved skur A og B. Vi avventer også innspillene i prosjektet Byen og Havna som ser på utviklingen av hele havneområdet. Kamera/støttesystemer drift er det nå oppstart av adgangskontroll for bygg og anlegg nå i september, med Bodø Havn først ut. Deretter vil alle leietakerne bli faset inn, og vi beregner jevnt belastning resten av året innenfor budsjett. Flytebrygge blir vurdert opp mot flyttingen av Hurtigruten etter anleggsperioden er over. Hvis Hurtigruten flytter tilbake til Terminalkaien er det ikke behov for ny flytebrygge ved NRK-bygget. Vi er i dialog med Hurtigruten om lokalisering når terminalkaien blir ferdig. Skifting av uteriggere er ikke startet, og vurderes overført til 2018 grunnet prioriteringer av kapasitet for gjennomføring av prosjekter i Bodø Havn. Også øvrig arbeid på kaiene er utsatt. Utvidelsen av Terminalkaien går etter planen, og skal være ferdig i oktober/november. Prosjektering betongrenovering kaier sentrum. I henhold til tilstandsrapporten har vi planlagt å starte renoveringen av kaier fra I forbindelse med prosjektering av dette arbeidet ble det i budsjettet satt av kr Vi har under vurdering å utsette dette arbeidet til neste år. Ny kaikran på Fenes og ny dyktdalb/liggepunkt på Bliksvær var tatt som egne saker til havnestyret og i sak 31/2017 Distriktshavner prioriteringer 2017, og i bystyret i forbindelse med 1. tertial. I forbindelse med ny kaikran på Fenes vil vi avklare kostnadene for etablering, driftsavtale med lokale fiskere samt ansvarsforhold for drift, før ny sak fremmes for havnestyret. Nytt liggepunkt på Bliksvær var fremmet i 1. tertial, og sak 31/2017 i forbindelse med 1. tertial vedlegges havnestyrets sakspapirer som vedlegg 2. I budsjettregulering for 2. tertial foreslås det søkt tilskudd på kr fra Bodø kommune for gjennomføring av prosjektet. Forslag til vedtak: «Bodø havnestyre godkjenner fremlagte driftsregnskap pr. 2. tertial som viser et resultat på kr mot et budsjett på kr Driftsregnskapet oversendes Bodø bystyre for endelig godkjenning.» «Bodø Havnestyret godkjenner fremlagte investeringsregnskap pr. 2. tertial. Investeringsregnskapet oversendes Bodø bystyre for endelig godkjenning.» «Bodø havnestyre godkjenner følgende budsjettregulering for driftsregnskapet 2017; Sum driftsinntekter økes fra med til Sum driftskostnader inklusiv avskrivinger økes fra kr med kr til kr Sum finans beholdes uendret. Budsjettert resultat for 2017 endres fra kr med til kr Budsjettreguleringen oversendes Bodø bystyre for endelig godkjenning». «Bodø havnestyre godkjenner følgende budsjettregulering for investeringsregnskapet 2017; Sum budsjettramme investeringer økes fra kr med kr til ny budsjettramme på kr Økningen på foreslås finansiert med investeringstilskudd/overføring fra Bodø kommune. Budsjettreguleringen oversendes Bodø bystyre for endelig godkjenning.» Vedlegg 2. Særutskrift sak 31/2017 distriktshavner prioriteringer bodohavn.no

7 Sak 44/2017 Oppfølging strategi HAVNESTYREMØTE Strategiplanen for ble vedtatt i Bodø Havnestyre den 24. juni 2014, og orientert i Bodø Bystyre i november Strategiplanen ligger som vedlegg 3. Strategiplanen er overordnet, men angir noen områder som er konkrete og som er målbare. I tillegg er det for hvert av forretningsmålene etablert kvantitative mål som er målbare. Område Beskrivelse av mål Beskrivelse av resultat Kommentar Havnesamarbeid Arbeide målrettet med utvikling Fått støtte til 2 havnesamarbeidsprosjekter Står beskrevet i av samarbeid i Bodøregionen, fra strategiplanen, vestfjordbassenget og KYV. 2 interreg.prosjekter i side 7. landsdelen for øvrig. perioden, stort samarbeidsprosjekt med Mo / Mosjøen startet 17. Avklaring av Det er en prioritert oppgave å få Relasjonen mellom BK og BH Står beskrevet i ansvarsforhold på plass en formell avklaring av er styrket betraktelig i strategiplanen, mellom Bodø ansvarsforhold mht. hva som er perioden, men det er ingen side 8. kommune og Bodø kommunes og hva som er formell avklaring av det som Bodø Havn. Bodø Havns oppgaver. er beskrevet som mål. Gods, terminal og Mål etablert i areal egen prosess. Energi og industri Fiskeri Cruise Passasjertrafikk - Total oversikt over utleieportefølje - Utvikle utleie-porteføljen for å optimalisere inntekter - Drift, vedlikehold og oversikt over teknisk status. Overordnet mål å være attraktiv for etablering av maritim og offshorerelatert virksomhet knyttet til energi og industri -Bodø skal være en komplett klynge for pelagisk sektor. - Bodø Havn skal bidra til økt inn-/uttransport av fisk. - Videreutvikle Bodøs attraktivitet for kystfiskerflåten. Overordnet mål å etablere Bodø som stor og attraktiv cruisedestinasjon med 20 anløp innen utgang Bli landsdelens ledende snuhavn. Etablere Bodø som vinterdestinasjon. Etablere et velfungerende cruisenettverk. Bli blant de ledende i landet på fasiliteter og infrastruktur for passasjertrafikk over kai Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. - Vi har oversikt over porteføljen, men fortsatt for mange gamle avtaler. - Teknisk status gjennomført. - Etablering av Saura AS - Deltatt aktivt i Saltens petroleumsstrategi og deltatt på aktiviteter her - Arbeidet med Cap&Cont Beskrevet i strategiplan s 23. Samt egen prosess. - Arbeidet med NN-linjen Beskrevet i strategiplan s. 23. Samt egen prosess anløp i 2018; 23 i vinter i 2018; 10 i ingen snuhavnoperasjoner - Cruisenettverk etablert og finansiert. -Nytt fergeleie for Statens vegvesen etabler, med døgnhvileplass for sjåfører Beskrevet i strategiplan s. 24. Samt egen prosess. Beskrevet s. 25 i strategiplan. Vedlegg 3: Strategiplan 7 bodohavn.no

8 HAVNESTYREMØTE Sak 45/2017 Arbeidet med samordning av vedtekter i KF ene Bakgrunn - felles for sak om harmonisering av vedtekter og foretaksspesifikk eierstrategi for Bodø kommune: Den er igangsatt et arbeid med strategisk eierstyring Bodø kommune og de 3 KF i kommunen, og det ble i andre kvartal 2017 nedsatt en arbeidsgruppe av rådmannen i samråd med daglige ledere for KF ene. Arbeidsgruppen ledes av Stephan Skjelvan fra Nærings- og utviklingsavdelingen, og består for øvrig av Grete Bang Ingebrigtsen fra Stormen KF, Steinar Bang Hansen fra Spektrum KF og Erlend Willumsen fra Bodø Havn KF. Bakgrunnen for etableringen av arbeidsgruppen ligger i et vedtak i Bodø bystyre i sak 16/183 «Plan for selskapskontroll » hvor det bes om at Kontrollutvalget gjennomfører en «undesøkelse av eierinnflytelse i Bodø kommune». I bestillingspapirene til Salten kontrollrevisjon står det at det legges opp til undersøkelser omkring følgende problemstillinger: - På hvilken måte utøver Bodø kommune eierinnflytelse i kommunale AS og IKS? (selskapskontroll) - Hvordan gjennomføres styrearbeidet i praksis i kommunale AS og IKS? (forvaltningsrevisjon) - Hvordan følger Bodø kommune opp stiftelsene i kommunen? (forvaltningsrevisjon) Revisjonskriteriene vil være bl.a: - KS anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt /fylkeskommunalt eide selskap og foretak. - Bodø kommunes eierskapsmelding for Kommuneloven, Aksjeloven, IKS-loven, Stiftelsesloven og faglitteratur på området. Det er utarbeidet et mandat for arbeidsgruppen, hvor harmonisering av vedtektene ett av tre punkter som arbeidsgruppen skal jobbe med. De to andre er: - Utarbeide generelle styringssignaler samt foretaksspesifikke styringssignaler som inkluderes i dokumentet «Eierstrategier og retningslinjer for samhandling mellom basisorganisasjon og kommunale foretak». - Diskutere og foreslå prosess i forhold til utarbeidelse av «Foretaksspesifikke strategiplaner». I en mail fra arbeidsgruppens leder (Stephan Skjelvan) til kontrollkomiteens leder (Espen Rokkan) bes det om en konkretisering av mål, hensikt og forventninger til det arbeidet som skal utføres. Vedlagt sakspapirene ligger denne mailen, samt svaret fra kontrollkomiteens leder (vedlegg 4). Denne sak. Harmonisering av vedtekter for kommunale foretak. Det er bedt om at de kommunale foretakenes vedtekter skal harmoniseres med hensyn på form. Som mal for alle KF er det bedt om at vedtektene som ble utarbeidet for Bodø kommunale Eiendommer KF skal legges til grunn, både i formulering og i form. De nye vedtektene til Bodø Havn KF skal fortsatt ivareta de spesielle forhold som Havne- og farvannsloven krever, og det er ingen føringer om at noe skal fjernes fra de gjeldende vedtekter. Dagens vedtekter er vedlegg 5. 8 bodohavn.no

9 HAVNESTYREMØTE En av utfordringene har vært å få ned antallet paragrafer i vedtektene, en annen har vært å skrive om teksten slik at de nye paragrafene tar inn innholdet i de gamle, der det er nødvendig. Samtidig har prosessen vist at en forenkling og omskriving kan gjøre vedtektene til Bodø Havn mer tilgjengelig og oversiktlig. Slik at styret skal ha trygghet i at de gamle vedtektene fra november 2013 er ivaretatt, beskrives her prosessen med å harmonisere Bodø Havns vedtekter: Steg 1: Det ble opprettet et dokument (v. 1.0) som i sin helhet tar inn både vedtektene til Bodø kommunale Eiendommer KF og Bodø Havn KF i samme dokument. Paragrafer fra Bodø Havns vedtekter som kunne samles er satt sammen. Steg 2: Deretter ble Bodø Havns vedtekter tilpasset til det ønskede form og uttrykk. Dvs at vedtekter som naturlig kunne slås sammen er slått sammen, men ingen tekst fra de opprinnelige vedtekter er fjernet. Steg 3: I neste versjon er vedtektene tilpasset utformingen av vedtektene fra Bodø kommunale eiendommer KF. Endringer fra de vedtatte vedtekter er markert med rød skrift. Steg 4: Utarbeidelse av forslag til nye vedtekter for Bodø Havn KF. Utkast er lagt som vedlegg 6. Prosessen videre er at før administrasjonen fremmer sak med endringer til havnestyret, ønskes det en diskusjon i og innspill fra havnestyret som kan bli tatt med i det videre arbeidet. Det endelige utkast vil bli sendt til Rådmannen for å få innspill før endelig sak fremmes til havnestyret. Forslag til vedtak: Bodø havnestyret ber om at tilbakemeldinger blir innarbeidet i utkastet til nye vedtekter og at endelig sak om endring vedtekter fremmes i et senere havnestyremøte. Vedlegg : 4: Korrespondanse med leder av kontrollkomiteen i Bodø kommune 5: Dagens vedtekter Bodø Havn 6: Utkast til nye vedtekter Bodø Havn 9 bodohavn.no

10 HAVNESTYREMØTE Sak 46/2017 Arbeidet med foretaksspesifikk eierstrategi i KF ene Bakgrunn til denne saken er beskrevet sammen med saken om harmonisering av vedtekter i sak 45/2017. Arbeidsgruppen har sett på ulike måter andre kommuner har beskrevet sine foretaksspesifikke eierstrategier på. Bodø kommune ønsker å benytte Stavanger kommunes modell som mal for hvordan foretaksspesifikke eierstrategier skal uttrykkes for de kommunale foretak i Bodø (se vedlegg 6 fra side 36). Hvert enkelt foretak er bedt om å levere innspill på 8 punkter, ut fra foretakenes egne ønsker og behov, etter modell fra Stavanger. Begrepsavklaringer og generelle eierstrategier er felles for alle foretakene. Begrepsavklaring Eierstrategi: Kommunens/eiers rammer og retningslinjer for eierskapet til selskapet. Hva vil eier med sitt eierskap, hva skal selskapet drive med, hva slags formål har selskapet. Eierstrategien bør gi klare langsiktige mål for foretakene. En god eierstrategi stiller klare krav til selskapet men gir også tydelighet ift hvilke rettigheter og forutsetninger selskapet skal operere under. Strategiplan: Strategiplaner utarbeides av foretakenes øverste ledelse og vedtas av oppnevnte styrer med bakgrunn i rammer og retningslinjer fra eier og de mål som fastsettes av kommunestyret for selskapet. Strategiplanen danner en tydelig retning og mål innenfor en gitt tidsperiode som også danner grunnlag for selskapskontroll og evaluering. Strategiplaner skal legges frem som informasjonssak til bystyret. Generelle eierstrategier Bodø kommune skal: Være en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier av kommunale foretak o Foretakene skal ha klare mål og operasjonelle strategier o Kommunen og foretakene skal legge til rette for åpenhet, forventningsavklaring og dialog spesielt med hensyn til beslutningsprosesser o Eierstyring utøves primært gjennom styret o Opplæringstiltak skal gjennomføres for bystyrerepresentanter med hensyn til foretaksform og organisering Stille tydelige og klare krav til foretakenes tjenesteproduksjon (gjennom oppnevnte styrer) o Det ønskes foretak med fokus på nyskaping og som utvikler tjenesteproduksjonen o Foretakene skal aktivt søke og identifisere og implementerer tiltak som kan effektivisere og gjøre tjenesteproduksjonen billigere o Mål, strategier og tjenesteproduksjonen skal støtte opp om kommunens strategiske samfunnsplan 10 bodohavn.no

11 HAVNESTYREMØTE Stille krav til foretakenes økonomistyring og personalpolitikk o Foretakenes økonomistyring skal være knyttet til mål - og resultatoppnåelse med dertil rapportering o Foretakenes virksomhet skal medføre lav risiko for bykassen o Foretakenes lønnsutviklings skal være harmonisert og i tråd med den generelle lønnsutviklingen i kommunen o Foretakene skal regelmessig utføre arbeidsmiljøundersøkelser herunder kartlegge medarbeidertilfredshet o Foretakene skal ha betryggende internkontroll og ha klare prosedyrebeskrivelser. Kommunens retningslinjer følges for internkontroll og HMS arbeid Stille krav til foretakene om å integrere samfunnsansvaret i forretningsdriften o Kommunes etiske retningslinjer gjelder også for foretakene o Foretakene skal sette seg mål innenfor klima og miljøtiltak o Brukerne av tjenestene skal være i fokus Være en profesjonell eier o Foretakene skal sikres tilfredsstillende rammevilkår o Oppnevning av styremedlemmer skal gjøres ut fra krav til kompetanseprofil o Styresammensettingen skal tilpasses foretakenes situasjon, virksomhet og behov o Det skal gis grunnleggende opplæring i styrearbeid til alle medlemmer/varaer av styrene o Det skal finnes klare retningslinjer for foretakenes anvendelse av administrative støttefunksjoner og fellestjenester Spesifikke eierstrategier Bodø kommune søker å tydeliggjøre kommunens forventninger og krav til det enkelte foretak ved å angi klare mål for foretakets virksomhet. I denne delen spesifiseres kommunens hovedmålsetninger med eierskapet i hvert enkelt foretak. Målsettingene bygger på foretakenes formålsparagrafer, avtaler, overordnede strategier, plandokumenter mv. Bodø Havn 1. Bodø Havn skal være Bodø kommunes havnefaglige organ 2. Bodø Havn har på vegne av eieren ansvaret for utviklingen av de maritime næringsaktiviteter i Bodø kommune 3. Bodø Havn skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i Bodø kommunes sjøområde 4. Bodø Havn skal drive havnen på en effektiv og rasjonell måte og forvalte Bodø Havns eiendommer, areal, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens kunder, brukere og kommunen. 11 bodohavn.no

12 HAVNESTYREMØTE Bodø Havn skal sikre og videreutvikle havnens trafikkgrunnlag, og kan engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet, herunder også utenfor Bodø kommune, når dette er fordelaktig og hensiktsmessig for Bodø kommunes havnevirksomhet. 6. Bodø Havn skal arbeide for at Bodø kommunes verdier skal økes gjennom effektiv drift og gjennom å bruke foretakets kompetanse bidra til å etablere infrastruktur og utvikle attraktive tjenester og tilbud i havnen til kommunens innbyggere, næringsliv og samfunnet for øvrig. 7. Bodø Havn skal kontinuerlig jobbe med miljøfremmende tiltak og aktivt. 8. Bodø Havn skal kontinuerlig videreutvikle foretakets fagkompetanse innenfor de ulike virksomhetsområdene. Administrasjonen ber styret gi innspill på underpunkter innenfor disse 8 områdene. Forslag til vedtak: Bodø havnestyret ber om at tilbakemeldinger blir tatt med i det videre arbeidet i arbeidsgruppen. Vedlegg 7: Eierstrategier overfor kommunale foretak - Stavanger 12 bodohavn.no

13 Sak 47/2017 Havnedirektørens orientering HAVNESTYREMØTE Status prosjekt Terminalkai Sør: Bodø kommune ved bytekknikk har tatt over arealene den, mens entreprenøren hadde frist til 1.9 med ferdigstilling av sluttarbeidet. Etterarbeidet nå består av legging av ny vannledning fra kommunens side til Jernbanekaia inkludert C-skuret. Overtakelsestidspunkt når Bodø Havn overtar fra Bodø kommune er ikke endelig avklart, det blir når alt er ferdigstilt, stipulert slutten av oktober. Status prosjekt utbygging Terminalkaia: Fremdriften er i henhold til plan, beregnet overlevering medio november. Status utdypingsprosjekt del 2: Noe forsinkelser i forbindelse med planlagt oppstart av del 2. Planlagt oppstart mars/april 2018 med anleggstid ca 1 år. Drift og anleggsvirksomhet blir tilpasset aktivitet i havnen. Stauts oppfølgingsmøter Nor Lines og Hurtigruten: Det er avtalt møte med Nor Lines 26. oktober i Bodø. Årsaken til sent tidspunkt er avklaringer med ny eier Samskip. Administrasjonen har også vært i kontakt med Hurtigruten ang. møte i Bodø, her venter vi på tilbakemelding fra Hurtigruten om mulige tidspunkt. Status Nord-Norgelinjen: Kystverket beregner ferdigbehandlet søknadene om hvilke rederier som skal få tilskudd i løpet av september. Oppdatering vil komme i havnestyremøtet. Status omgjøring av ANS Bodøterminalen: KPMG arbeider med formaliene rundt avviklingen av selskapet. Avviklingsstyre er meldt til Brønnøysund og kreditorfristen går ut i slutten av oktober. Klage på Dagens næringsliv til PFU: Det har vært forsøkt å komme til en minnelig løsning med DN i vår klagesak fra i sommer, men det ble ikke enighet. Begge parter har sendt inn tilsvar til PFU, og vi regner med behandling av saken de nærmeste ukene. Salten Fiskeindustri: Administrasjonen har gjennomført første møte med kunden for å kartlegge hvilket behov kunden har fra havnens side. Prosjekt tilstandsrapport bygg Bodø Havn: I tillegg til tilstandsrapport for kaier har vi nå fått tilstandsrapport for alle bygg vi har. Fremtidig vedlikehold og renoveringer vil bli innarbeidet i langtidsbudsjettene fremover. Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. 13 bodohavn.no

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28 Strategiplan Bodø Havn Strategiplan Bodø Havn 1. Innledning Ansvar for strategiplanen Bakgrunn og prosess Bodø Havn i dag - beskrivelse Formål Om Bodø Havn Utpekt havn Organisasjon og oppgaver Finansiering Havnesamarbeid Areal Avklaring av ansvarsforhold mellom Bodø kommune og Bodø Havn Eksterne rammer for Bodø Havn Havne- og farvannsloven Annet sentralt lovverk Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale rammebetingelser... 9 Internasjonale rammebetingelser... 9 Nasjonal rammebetingelser... 9 Regionale rammebetingelser... 9 Lokale rammebetingelser... 9 Kommuneplan : Strategisk samfunnsdel Bodø Økonomiske trender Utvikling i internasjonal og global handel Utviklingen i sjøtransporten Miljø- og sikkerhetstrender Verdier og identitet Visjon Verdier Rasjonelle løfter Posisjon Bodø Havn og miljø Strategiske forretningsområder Gods, terminal og areal Energi og industri Fiskeri Cruise Passasjertrafikk Samfunnsansvar: Folk og samfunn Forsvaret By, gjestehavn og fritidsflåte Sikkerhet og beredskap Fra strategi til resultat prosessen videre Versjon 1.0 1

29 Strategiplan Bodø Havn 1. Innledning Bodø Havn, et kommunalt foretak heleid av Bodø kommune, ligger meget strategisk til i Nord Norge med hensyn til både gods- og persontransport, fiskeressurser, infrastruktur og olje- og gass aktivitet i landsdelen. I Bodø møtes, som det eneste sted i Norge, hele det nasjonale transportnett stamnettshavn, stamled, stambane, stamveg og stamlufthavn. Det gir Bodø Havn gode muligheter for videre utvikling i overskuelig fremtid. Den tidligere strategiplanen for Bodø Havn ble vedtatt av Bodø havnestyre 29. januar Etter denne tid har Stortinget vedtatt ny særlov for havnene i Norge gjennom Lov nr. 19 om havner og farvann (heretter omtalt kun som «Havne- og farvannsloven»). Videre, så fastsatte Bodø bystyre i møte Bodø Havns nye vedtekter, som danner grunnlaget for ferdigstillelse av foretakets strategiplan. Dette dokumentet er en overordnet strategiplan som gir retning for arbeidet til Bodø Havn gjennom til å tydeliggjøre visjoner, mål og strategier, slik at eier, havnestyre, ledelse og medarbeidere er bevist mht.- og arbeider mot de samme målsettingene. Dette skal bidra til at havnen også i fremtiden er en sentral aktør i forhold til utviklingen av samfunnet og næringslivet i regionen. Operasjonalisering av mål og tiltak utarbeides i egne interne arbeidsdokumenter Ansvar for strategiplanen Havnestyret har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet innenfor de rammer som er nedfelt i Bodø Havns vedtekter. Prosjekteier for strategiplanen er havnestyret. Arbeidet med gjennomføringen og prosessen er delegert til havnedirektøren og administrasjonen i nært samarbeid med styreleder. Versjon 1.0 2

30 Strategiplan Bodø Havn 2. Bakgrunn og prosess I tidsrommet juni 2013 juni 2014 gjennomførte Bodø Havn en prosess for å utvikle en helhetlig strategi for foretaket de neste 4 år. Arbeidet med planen har vært ledet av havnedirektøren med bistand fra eksterne ressurser, og samtlige medarbeidere har vært involvert. Det ble opplevd som spesielt viktig å utvikle framtidig strategi i nær dialog med eier, kunder, brukere og andre interessenter for havna. For å sikre en bred deltakelse i strategiarbeidet og en opplevelse av forankring hos de mange aktører som Bodø Havn er i interaksjon med ble det gjennomført 6 ulike innspills møter med disse. De ulike møtene som ble avholdt var med: Kunder : Bodø Havns forretningskunder Politikere og næringsliv : Representanter fra bystyret og medlemmer fra Bodø Næringsforum Folkemøte : Åpent folkemøte i Bystyresalen Stormøte : Store offentlige aktørene Bodø Havn samhandler med Ansatte møte : Alle ansatte i Bodø Havn KF Havnestyremøter : Styret til Bodø Havn KF Gjennomgående for alle møtene var et stort engasjement for Bodø Havn, et ønske om en proaktiv organisasjon som gjennom forretningsutvikling og påvirkningsarbeid skal være med å utvikle Bodø samfunnet videre. Hovedfunnene fra innspillsmøtene kan oppsummeres slik: At Bodø Havn skal betjene større geografiske areal enn det som en innenfor dagens kommunegrenser for Bodø ble av flere nevnt som en naturlig utvikling. Spesielt satt opp mot behovet for en helhetlig forvaltning, utnytte samspillsmuligheter og kompetanseutvikling i havnedrift og forvaltning. Det forventes at Bodø Havn utvikler det tjenestetilbud en moderne havn skal ha, med konkurransedyktige betingelser. Det forventes at Bodø Havn inntar en ledene rolle for utviklingen av infrastrukturen i indre havn. Bodø Havn skal være visuelt bra utformet og enkelt tilgjengelig for publikum. Det forventes at Bodø Havn inntar en aktiv rolle i alle forvaltningsspørsmål i og i tilknytning til Bodø Havn. Herunder Nasjonal- og regional transportplan, arealplaner, osv. Et avklart forhold til eier(e) og det å spille sammen med andre aktører spesielt nevnt, samt at Bodø Havn er langsiktig i sin planlegging Det forventes at Bodø Havn tilrettelegger for næringsutvikling generelt, og olje og fiskeriindustri spesielt. Det forventes at Bodø Havn inntar en sentral rolle for utvikling av Bodø som destinasjon for båtturisme generelt og cruiseturisme spesielt. Det forventes at det innen rimelig tid foreligger en løsning for fri ferdsel mellom jernbane og kai, dvs. planskilt krysning av Jernbaneveien. Det forventes at Bodø Havn jobber kontinuerlig med interne organisasjonsutviklingsprosesser, kommunikasjon, informasjonsflyt, tilbakemeldinger osv. Versjon 1.0 3

31 Strategiplan Bodø Havn 3. Bodø Havn i dag - beskrivelse 3.1. Formål Bodø Havns formål oppsummeres i vedtektene på følgende måte: Bodø Havn er Bodø kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative, utviklings-, forretnings- og forvaltningsmessige oppgaver Bodø kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. Bodø Havn har på vegne av eieren ansvaret for utviklingen av de maritime næringsaktiviteter i Bodø kommune. Bodø Havn skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, drive havnen på en effektiv og rasjonell måte og forvalte Bodø Havns eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens kunder, brukere og kommunen. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Bodø Havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet, herunder også utenfor Bodø kommune, når dette er fordelaktig og hensiktsmessig for Bodøs kommunes havnevirksomhet Om Bodø Havn I Bodø møtes som det eneste sted i Norge - som nevnt i innledningen - hele det nasjonale transportnett stamnettshavn, stamled, stambane, stamveg og stamlufthavn. Bodø er en «trafikkhavn», dvs. er en havn med stor grad av variasjon mht. hvilke fartøy som anløper. Innenfor Bodø kommunes sjøareal er det et svært variert trafikkbilde hvor Hurtigruten, stykkgodsfartøy, ferger, hurtigbåter, kysttankskip og fiskefartøyer står for flest antall anløp. I 2013 registrerte Bodø Havn ca. 1 million tonn med gods over offentlig og privat kai i kommunen. Antall anløp av næringsfartøy endte på ca Bodø har over de siste 30 årene vært landsdelens største og viktigste intermodale knutepunkt for overgang av containere mellom skip og jernbane. I denne perioden ble Nordlandsbanen effektivt forlenges til Lofoten, Vesterålen, Troms, Finnmark og Svalbard ved omlasting til containerskip. Dette gjorde at Bodø Havn er særegen blant havnene i Norge da vi i så stor grad betjente regioner utenfor egen, i stedet for kun nærområdene. Bodø var Nord-Norges største containerhavn, med Norges eneste terminal med direkte overføring av containere mellom båt og bane av vesentlig omfang. Sistnevnte medførte at Bodø Havn var Norges nest største innenlandske containerhavn. Dette er en posisjon som Bodø Havn, sammen med våre samarbeidspartnere, arbeider hardt for å gjeninnta ved å få på plass en ny containerlinje som kan erstatte den som ble nedlagt når containerskipet M/S «Tege» gikk av med pensjon høsten Utpekt havn Gjennom ny Havne- og farvannslov ble det etablert ny havnestruktur for Norge. Øverst i den nye strukturen er et sett med spesielt utvalgte havner, deretter stamnettshavner og til slutt alle øvrige havner. Utpekte havner er de havner som av nasjonen Norge er definert til å være særlig viktig i det overordnede nasjonale transportnettverket, og dermed havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport av gods og personer. Versjon 1.0 4

32 Strategiplan Bodø Havn Status som Utpekt havn betyr en mer sentral stilling i nasjonale spørsmål mht. sjøverts transport av gods og personer. Status som utpekt havn innebærer at Bodø Havn i utgangspunktet skal prioriteres når Regjeringen skal investere i havner for at disse skal bli mer effektive knutepunkter. I samsvar med Havne- og farvannsloven 46 annet ledd skal Bodø Havn som Utpekt havn utarbeide en plan som ivaretar krav til arealtilgang og effektivitet som er nødvendig som operativt transportknutepunkt. Planen skal følge kravene til rullering som kommuneplan. Den 6. september 2013 utnevnte Fiskeri- og kystdepartementet Bodø Havn til Utpekt havn. De øvrige Utpekte havnene i Norge er Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø Organisasjon og oppgaver Bodø Havn er et kommunalt foretak som eies av Bodø kommune. Bodø bystyre er havnens øverste organ. Bodø Havn ledes av Bodø havnestyre. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en havnedirektør som leder. Bodø Havn har 15 fast ansatte. Foretakets organisasjon består av følgende seksjoner: Drift, bestående av havneoppsyn og driftsavdeling Økonomi- og administrasjon Eiendom- og forvaltning Utvikling- og kommunikasjon Hovedoppgaver: Havneoppsynet har ansvar for drift av havnen i form av løpende håndtering av skipstrafikken, fortøyningstjenester, bruk og utnyttelse av kaiareal, vann og strøm til skip, håndheving av ISPS-reglement og står også for forvaltning etter havne- og farvannsloven. Havneoppsynet fakturerer også anløpsavgift, kaivederlag og for skipsrelaterte tjenester. Bodø Havn er bemannet 24 timer i døgnet, ved at den på natten er betjent av innleid eksternt vaktselskap. Driftsavdelingen har ansvar for drift, vedlikehold og sikkerhet over på hva havnen forvalter av areal, kaier, flytende installasjoner og øvrig infrastruktur og bygg. I tillegg har driftsavdelingen ansvar for noe rehabilitering av bygg, nyutbygging av kai, ivaretaking av utstyr, vaktmesterordning. Avdelingen utfører plan, utredning og analysearbeid. Økonomi- og administrasjonsseksjonen har ansvar for, økonomi, regnskap, lønn, IKT, personal, organisasjonsutvikling og HMS, og servicesenter. Utvikling- og kommunikasjonsseksjonen har ansvar for utviklingsarbeid, kommunikasjon, informasjon, markedsføring, kundekontakt marked. Eiendoms- og forvaltningsseksjonen har ansvar for eiendom, innkjøp, plan- og byggeprosjekter på overordnet plan, kundekontakt eiendom og prosjekter. Versjon 1.0 5

33 Strategiplan Bodø Havn 3.5. Finansiering Bodø Havn mottar ingen driftstilskudd fra Bodø kommune eller andre eksterne kilder, og betaler heller ikke utbytte el. til Bodø kommune iht. Havne- og farvannsloven. Bodø Havns virksomhet skal finansieres primært gjennom: vederlag og avgifter etter havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter vederlag for tjenester, bruk og utleie av kommunens særlige havneinnretninger næringsvirksomhet knyttet til Bodø Havn Bodø Havn skal arbeide for at eiernes verdier skal økes gjennom driftsmessige forbedringer og ved å bruke foretakets kompetanse til å utvikle attraktiv infrastruktur og tjenester for kunder, næringslivet og samfunnet, som bidrar til at Norge, Nordnorge og Bodø er nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig. For å bedre foretakets økonomi ytterligere, skal Bodø Havn arbeidet aktivt med å utvikle de maritime næringsaktivitetene for havnens eksisterende kunder, samt for å utvikle og tiltrekke seg ny maritim næringsvirksomhet. I dette arbeidet vil det være naturlig å samarbeide med Bodø kommune v/samfunnskontoret m.fl. for å oppnå best mulig resultat Havnesamarbeid Bodø Havn vil arbeide målrettet for utvikling av havnesamarbeidet i Bodøregionen, Vestfjordbassenget så vel som Nordland, og skal være på tilbudssiden overfor andre havner og kommuner mht. havnesamarbeid på en positiv og profesjonell måte. Som utgangspunkt vil et slikt samarbeid initialt fokusere på å informere kommuner i regionen om de tjenester Bodø Havn kan tilby innen havnedrift- og forvaltning, samt de plikter iht. Havne- og farvannsloven alle kommuner med sjøareal iht. gjeldende lovverk har. I dag har Bodø Havn inngått avtaler mht. fakturering av skip for Værøy- og Gildeskål kommune, mens flere andre kommuner i Bodøregionen har vært i kontakt for lignende tjenester. I sin ytterste konsekvens kan et interkommunalt havnesamarbeid i Bodøregionen føre til en formell etablering av et interkommunalt havneselskap etter IKS-modellen eller et aksjeselskap. Dette vil selvfølgelig avhenge av hvordan vår eier Bodø kommune og andre kommune i et slikt tilfelle vil ønske å organisere sin havnedrift Areal Bodø Havn er forvalter av en betydelig eiendomsmasse. Dette omfatter to hovedtyper av arealer: 1. Arealer som nyttes til ulike deler av foretakets kjernevirksomhet 2. Arealreserver for videre utvikling av foretakets kjernevirksomhet a. Arealreserver kan på kort sikt benyttes til annet formål enn tradisjonell havnevirksomhet Arealbruk og arealutvikling skjer i et tett samarbeid med vår eier, Bodø kommune. Langsiktig og robust arealplanlegging, forståelse for arten og karakteren av vår virksomhet og nødvendig hensyntagen til våre omgivelser er her av avgjørende betydning for Bodø Havn. Vår forvaltning av store sentrale arealer i Bodøs sjøfront gjør foretaket til en sentral aktør innen utvikling av eiendom og i byutviklingssammenheng. Etter hvert som nye arealer for moderne sjøtransport blir tilgjengelig og tas i bruk utenfor Bodø sentrum, vil vi, for arealer som ikke skal benyttes til utvikling av vår kjernevirksomhet og/eller verdiutvikling av eiendom, bidra til omforming av sentrumsnære havnearealer i Bodø som ikke lenger er egnet til havnedrift til byutviklingsformål i tett samarbeid med Bodø kommune. Versjon 1.0 6

34 Strategiplan Bodø Havn I samsvar med Havne- og farvannsloven 46 annet ledd skal Bodø Havn som Utpekt havn utarbeide en plan som ivaretar krav til arealtilgang og effektivitet som er nødvendig som operativt transportknutepunkt. Planen skal følge kravene til rullering som kommuneplan Avklaring av ansvarsforhold mellom Bodø kommune og Bodø Havn Det vil være en prioritert oppgave å få på plass en formell avklaring av ansvarsforhold mht. hva som er Bodø kommunes og hva som er Bodø Havns oppgaver. Selv om Bodø Havn samarbeider meget bra med Bodø kommunes forskjellige kontorer, så ser vi at det vil være formålstjenlig å få etablert formelle ansvarsforhold enhetene i mellom. Målet er å bli mer effektiv og handlekraftig, og oppnå bedre resultater når ansvarsforholdene er avklart. Eksempler på dette kan være å finne skillet mellom Samfunnskontorets ansvar for den generelle næringsutviklingen for Bodø kommune, og Bodø Havns ansvar for den maritime næringsutviklingen. Et annet eksempel er ansvaret for Distriktshavnene - som i liten grad generer inntekter - men som vil ha et økende vedlikeholdsbehov i årene fremover. Hvor går grensen for hva Bodø Havn skal være økonomisk ansvarlig for og hvor begynner Bodø kommunes samfunnsansvar som skal finansieres med skatt over kommunens budsjett. Versjon 1.0 7

35 Strategiplan Bodø Havn 4. Eksterne rammer for Bodø Havn De offentlige havnene i Norge lå inntil årsskiftet under Fiskeri- og kystdepartementet, da den sittende regjeringen lot ansvaret bli overført til Samferdselsdepartementet. Dette var positivt mottatt av Norsk Havneforening, så vel som de aller fleste offentlige havner. Bakgrunnen er at havnene nå er i samme departement som de øvrige transportformene vei, jernbane og fly som vi mener vil gi grunnlag for en mer helhetlig transportpolitikk, selv om sjøfarten ligger er under Nærings- og fiskeridepartementet. De offentlige havners fagetat er Kystverket. Bodø Havn er ansvarlig for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til maritim samfunns- og næringsutvikling. Derfor vil det være av viktig at Bodø Havn forankrer sin strategi opp mot samfunns- og næringsutvikling i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Med dette som utgangspunkt er det derfor viktig å ha oversikt over de overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser (utfordringer og muligheter) som legger grunnleggende føringer for Bodø Havns disposisjoner. Bodø Havn rammebetingelser for øvrig er bestemt av Havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter, Bodø kommune som eier gjennom vedtak i Bodø bystyre, jf. Strategisk Næringsplan, havnas planverk, budsjett og årsberetning. Bodø Havn er av Bodø bystyre delegert alle de forvaltnings- og forretningsmessige oppgaver som eier har iht. Havne- og farvannsloven, og utøver dermed myndighet etter Havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter. Samtidig skal Bodø Havn KF være pådriver og utvikler av maritim virksomhet og på de arealer Bodø Havn forvalter innenfor det sjønære området. Bodø Havn evne og grunnlag til å ivareta de oppgaver som ønskes løst, har både juridiske og økonomiske føringer: Med grunnlag Havne- og farvannsloven og kommunelovgivingen er Bodø kommune overordnet juridisk og økonomisk ansvarlig for Bodø Havn KF. Økonomisk er Bodø Havn KF underlagt selvfinansieringsprinsippet, jf Havne- og farvannsloven Havne- og farvannsloven Bodø Havn driver en særlovsvirksomhet etter reglene i Havne- og farvannsloven (Lov nr. 19 om havner og farvann). Bodø Havn har i denne sammenhengen, og i tråd med foretakets vedtektsbestemte formål, et definert oppdrag som trekker opp de overordnede rammene for virksomheten. Mens den den tidligere havne- og farvannsloven hovedsakelig var forvaltningsorientert og i mindre grad forretningsorientert, så er dette motsatt i ny havne- og farvannslov. Noen av hovedmålsetningene med en ny havne- og farvannslov er å etablere et juridisk rammeverk, som i lys av nye utfordringer, bidrar til at havnene utvikles til logistikknutepunkter, og til effektiv, konkurransedyktig og trygg sjøtransport som med sitt miljøfortrinn hevder seg i konkurransen med øvrige transportformer for transport av gods og personer innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Den gjeldende Havne- og farvannsloven legger opp til sterkere konkurranse mellom havnene og hensynet til effektivitet og lønnsomhet. Versjon 1.0 8

36 Strategiplan Bodø Havn I Havne- og farvannsloven er «Havnekapitalen» et bærende prinsipp, da denne kun kan brukes til havneformål, ref. 48 første ledd, som lyder: «Havnekapitalen kan ikke nyttes til andre formål enn havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven her og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet.» 4.2. Annet sentralt lovverk Kommuneloven PBL Plan og bygningsloven 4.3. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale rammebetingelser Internasjonale rammebetingelser Norge må tilpasse sin utvikling innenfor transportsektoren til internasjonale rammer, først og fremst gjennom EØS-avtalen og EU-direktiver. EU har gitt ut to sentrale strategiske dokumenter som gir føringer for utviklingen. EUs hvitbok om fremtidig sjøtransport og havnevirksomhet viser at man vil legge vesentlig vekt på en samfunnsøkonomisk og miljømessig utvikling av transportsektoren. EUs grønnbok om forhold mellom prising og samfunnsøkonomiske kostnader i transportsektoren, går konkret inn på hvordan man kan endre prisgrunnlaget for ulike transportformer, slik at man i større grad får dekket de samfunnsøkonomiske kostnader. Nasjonal rammebetingelser Nasjonal transportplan (NTP) er et særlig viktig nasjonalt og regionalt dokument for å kunne utvikle en hensiktsmessig og effektiv infrastruktur. NTP er en strategisk plan for den samlede transportpolitikken og utvikling av den statlige infrastrukturen for alle transportformer. Planarbeidene er et resultat av en brei prosess hvor en blant annet har utredet behovet for ny infrastruktur i nord. Det er også store forventninger til Samferdselsdepartementets arbeid med en nasjonal havnestrategi som vil komme mot nyttår etter planen. Regionale rammebetingelser Relevante fylkeskommunale planer Kystsoneplan med flere Bodø Havn anses som viktig i- og for Nordland. Derfor er også Nordland fylkeskommune representert i styret i havnen. Nordland fylkeskommune er også en viktig samarbeidspartner og premissleverandør for Bodø Havn. Derfor vil strategidokumentet også sendes fylkeskommunen for orientering, da satsningene til Bodø Havn også er knyttet til fylkets satsningsområder Lokale rammebetingelser Strategisk næringsplan Kommuneplan med delplaner Arealplaner Reguleringsplaner Versjon 1.0 9

37 Strategiplan Bodø Havn Kystsoneplan med flere Kommuneplan : Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 Av de lokale planene, så har man i utarbeidelsen av denne strategiplanen særlig vektlagt den nyeste av planene, Kommuneplan : Strategisk samfunnsdel Bodø Denne planen skal gi retninger og føringer for kommunens samlede utvikling i et langsiktig perspektiv. Bodø Havn har kommet med mange innspill som er blitt hensyntatt i den vedtatte planen. Vår strategi skal en overordnet forankring opp mot kommuneplanens samfunnsdel. Og hvor Bodø Havns mål innen for våre strategiske forretningsområder og vårt samfunnsansvar som beskrevet i hhv. kapittel 6 og 7 vil bidra til å oppnå visjonen i denne planen: «Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord» Og de tre hovedmålene i denne planen: Hovedmål 1: Antall innbyggere Hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet Hovedmål 3: Bodø - Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad 4.4. Økonomiske trender Utvikling i internasjonal og global handel En stadig mer internasjonal og global handel gjør at effektive logistikkjeder blir viktigere og mer krevende, da produksjon og lagerfunksjoner blir mer sentraliserte. Verdenshandelen har hatt en vekst på ca 10 % pr år de siste årene. Veksten i eksport i verdenshandelen blir ytterligere forsterket av utviklingen i asiatiske land, først og fremst av ny teknologi. Den nærmest eksplosive økningen i den internasjonale og globale arbeidsdelingen gir helt nye utfordringer for transport av varer Utviklingen i sjøtransporten I sammenheng med rulleringen av Nasjonal transportplan utarbeider TØI en prognose for antatt utvikling i transportarbeidet og transportmiddelfordelingen. Prognosene er basert på Finansdepartementets perspektivmelding mot 2060 som blant annet anslår utviklingen i omsetningsverdi for alle varegrupper i Norge. Her spås det at sjøtransporten på norsk område vil ha vekst i hver femårs periode fram mot 2043, men at nivået er moderat. I gjennomsnitt. Sjøtransporten antas å øke med 1,1 % i gjennomsnitt per år i perioden Til sammenligning forventes jernbanen å øke med 1,4 % per år og lastebiltrafikken med 2,0 % per år (Kilde: Sitma) Skipene utvikles i retning av å bli stadig større, mer komplekse og tilsvarende dyre i innkjøp og drift. Godsstrømmene går i retning av økt containertransport og skipene preges av dette. Effektive havner som gir containerskipene kortest mulig liggetid i havn er en viktig faktor for rederienes prioriteringer. Dette gjelder for eksempel tilstrekkelige kailengder, god og moderne krankapasitet og annet utstyr for godshåndtering, gode arealer for håndtering av gods og andre servicefasiliteter. Tilgang ulike tjenester og god kompetanse i havnene, legger viktige føringer også for vareeierne som sammen med rederiene er beslutningstagere når det skal etableres nye linjer / havnedestinasjoner. Sjøtransportens konkurranseevne er avhengig Versjon

38 Strategiplan Bodø Havn av transportavstand. Gjennomsnittlig transportavstand ved sjøtransport innenriks er omkring 700 kilometer Miljø- og sikkerhetstrender Miljøfokuset og grønne løsninger er en klar trend i de fleste bransjer og vareeierne etterspør i økende grad miljøvennlige løsninger hos transportørselskapene. Sjøtransport har i utgangspunktet klare miljømessige fortrinn og bør kunne forsterke sin andel av den totale godstransporten. Samtidig stilles det også innen sjøtransporten krav om å bruke fartøy med redusert utslippene av klimagasser - eks. fartøyer med gass (LNG) som drivstoff. I tillegg vil utviklingen gå i retning av grønne løsninger også mht. havnefasiliteter og all aktivitet som drives i havnene. Her har Bodø Havn et fortrinn ettersom fremtidsrettede grønne løsninger i stor grad er på plass ved de LNG-drevne fergene som bunkrer regulert i Bodø, og planer for et mer permanent LNG-anlegg som på sikt kan betjenes av kysttankere. Svoveldirektivet (SECA - Sulphur Emission Controlled Area) gir reguleringer mht. utslipp av svovel i Nordsjøen syd for 62 breddegrad fra og medfører en del usikkerhet rundt utviklingen av godstransport med skip og cruise til Norge fra F.eks. så vil cruise syd for 62 breddegrad vil fra bli mellom NOK dyrere per person per dag pga dyrere drivstoff enn cruise til nord for 62 breddegrad (Kilde Carnival og Rccl). Men flere eksperter mener at innføringen av svoveldirektivet på sikt ikke vil medføre redusert sjøvertstrafikk i nevneverdig grad, da rederiene synes å tilpasse seg deres nye realitet bra. Bodø Havn har på plass godt fungerende planer og operativ beredskap for oljevern, havnesikkerhet og terrorberedskap tilpasset de rammer / regelverk som internasjonal- og nasjonal trekker opp. Versjon

39 Strategiplan Bodø Havn 5. Verdier og identitet Den strategiske plattformen for Bodø Havn skal kjennetegne og prege organisasjonen både internt og eksternt. Verdiene skal prege oss i omgang med både omverdenen og hverandre Visjon Visjonen er bildet av en ønsket fremtid ambisjon hva strekker vi oss etter? Visjonen skal bidra til Få mennesker i bevegelse. Oppmuntre folk, grupper og hele organisasjoner til å se etter nye, og gi avkall på gamle løsninger. Bryte opp de daglige rutinene, spesielt i store bedrifter. Hjelpe folk til mer kreativitet og motivere dem til økt forpliktelse og mer samarbeid, for å forbedre ytelsen. Bodø Havn sin visjon er: Bodø Havn et ledende knutepunkt for Norge, viktig i og for Nordområdene Verdier Verdier kan ligne på personligheten til en person det er de få sterke begrepene som skal kjennetegne Bodø Havn i ett og alt. De skal drive oss frem mot visjonen De skal gjøre oss tydelige på måten vi gjør det De skal hjelpe oss å ta beslutninger i hverdagen Åpen Bodø Havn skal være åpen, tilgjengelig og informerende. Det skal være lett å komme i kontakt med oss, og vi skal yte god service til kunder, byens befolkning og samarbeidspartnere. Bodø Havn skal utvise stor takhøyde internt og i eksterne diskusjoner. Kyndig Vi skal ha medarbeidere som klokt tar kompetente valg på vegne av foretaket. Vi kan havnedrift på alle nivåer og ivaretar vår rolle til det beste for eier, kunder og samarbeidspartnere. Fremtidsrettet Vi søker hele tiden å finne nye og gode løsninger for vår kjernevirksomhet. Vi er en proaktiv organisasjon som gjennom forretningsutvikling og påvirkningsarbeid skal være med på å utvikle Bodø regionen videre Rasjonelle løfter Rasjonelle løfter kan beskrives som: Hva er det vi lover til eierne, medarbeiderne og omgivelsene? Forteller hva vi gjør Konkret og målbar Serviceinnstilt Vi skal utføre vårt arbeid og kommunisere med et smil rundt munnen Vi besvarer alle henvendelser innen 24 timer. Vi bidrar med vår kunnskap om havnedrift for våre nabohavner i Bodø regionen Vi strekker oss langt for å løse våre målgruppers utfordringer og er kjent for å yte det lille ekstra Versjon

40 Strategiplan Bodø Havn Profesjonell maritim næringsutviklinger Sørge for gode rammebetingelser til havnedriften gjennom å drive aktiv forvaltning og utvikling av havnearealene, i tråd med egne vedtekter og havne- og farvannsloven En motor for maritim næringsutvikling Regionfokus og samarbeidsorientering Vi skal til enhver tid strebe etter å ha den kompetansen som skal til for å løse våre oppgaver på best mulig måte for alle parter Knutepunkt Utnytte vår lokalisering og de mulighetene det gir Utnytte nærheten mellom havn, fly, bane og vei Utnytte den bymessige infrastrukturen 5.4. Posisjon Posisjonen er summen av våre løfter, verdier og visjon. Posisjonen beskriver en unik mental markedsmulighet vi ønsker å ta eierskap til. En klar posisjon skaper lojalitet og øker sjansene for velvilje og utviklingsrom Bodø Havn sin posisjon kan oppsummeres slik: Bodø Havn - sentral i Bodøs fremtid Basert på dette kan Bodø Havns strategiske utgangspunkt oppsummeres slik: Visjon Bodø havn KF et ledende knutepunkt for Norge, viktig i og for Nordomra dene Forretningside Bodø Havn skal legge til rette for næringslivets transportbehov og passasjertrafikk. Vi skal sørge for effektiv forvaltning og sunn forretningsdrift som gir havna god økonomi og havnas kunder gode rammevilkår. SERVICEINNSTILT ÅPEN PROFESJONELL MARITIM NÆRINGSUTVIKLER Bodø Havn - sentral i Bodøs fremtid KYNDIG KNUTEPUNKT FREMTIDSRETTET Versjon

41 Strategiplan Bodø Havn 6. Bodø Havn og miljø Bodø havn KF ble Miljøfyrtårnsertifisert allerede våren 2009, som den andre havnen i Norge. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Drivkraften bak vårt miljøarbeid gjennom Miljøfyrtårnsertifisering er at det er: Bra for miljøet Bra for omdømmet Bra for lønnsomheten Bodø Havn skal kontinuerlig fokusere på miljøfremmende tiltak gjennom: Fokus på miljøstyring Kutte kostnadene ved å redusere avfallsmengden og energiforbruket Jobbe mer effektivt og kutte kostander Bodø Havns miljøarbeid er forankret i nasjonal og internasjonale målsetninger mht. å få mer transport overført fra vei til sjø og/eller jernbane. Vi skal bidra til at mer transport av gods og mennesker skjer sjøveien til/fra Bodø fordi: Sjøveien er miljøveien Sjøveien har stor ledig kapasitet De største utfordringene med støy i byene våre er fra vei. Vi kan redusere tungtransporten vekk fra vei og ut på sjøen, i samarbeid med jernbanen hvor det er naturlig. Bodø Havn jobber tett med Bodø kommune, Kystverket, Fylkesmannen i Nordland og Miljødirektoratet mht. få gjennomført en total opprensking av Bodø indre havn for forurensede masser som er påvist. Dette er et arbeid som vil bli sett i sammenheng med Kystverkets omfattende prosjekt mht. utbedring og utsprenging til dobbel innseilingsled til Bodø med utmudring/etablering av større dyptgående langs vår hovedkai, Terminalkaien. Versjon

42 Strategiplan Bodø Havn 7. Strategiske forretningsområder Bodø Havns forretningsområder består av de områder som er av strategisk interesse og hvor havnen hovedsakelig genererer sine inntekter. Forretningsområdene er hovedsakelig definert innenfor områdene infrastruktur og næringsliv. For hvert av de seks strategiske forretningsområder så definerer vi kvalitative overordnede mål for foretaket. Disse overordnede målene vil inngå i målhierarki, dvs. på hvert nivå i Bodø Havn helt ned til hver enkelt person. Dette vil skje i det videre arbeidet for Bodø Havn, hvor de ansattes individuelle mål (foretakets delmål) vil være en del av og understøtter foretakets hovedmål. Det må likevel understrekes at hvert mål kan brytes ned i flere nivåer (delmål) uavhengig av individuell innsats, men det vil likevel være slik at endelig måloppfyllelse skjer som et resultat av innsats fra individer i organisasjonen Gods, terminal og areal Med gods, terminal og areal menes den godsaktiviteten som i all hovedsak foregår på/over Bodø Havns kaier og areal på Rønvikleira, på Bodøterminalen og på Jernbanekaia. Dette er det av forretningsområdene som genererer klart størst andel av våre samlede inntekter i form av anløpsavgift, vederlag og leieinntekter på bygg og arealer. Godset i dette forretningsområdet kan hovedsakelig deles inn i stykkgods og containertrafikk, og er et av hovedelementene i det komplette transportknutepunktet Bodø. En god og effektiv forvaltning av Bodø Havns arealer er avgjørende for finansiering av kjernevirksomheten. Overordnede mål: Bodø Havn skal være landsdelens viktigste transportknutepunkt i nord/sør retningen for sjøverts transport av stykkgods og containere, gjennom bl.a. økt rutetilbud for gods sjøveien (dette inkluderer naturligvis transport til/fra Lofoten også) Ivareta nasjonale krav som Utpekt havn mht. arealtilgang, og utvikling av effektiv og sikker sjøtransport Bodø Havn skal ha en av landets mest effektive multimodale terminaler (sjø, bane, fly og vei) Tiltrekke relevante etableringer av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører innen maritim virksomhet, gods og/eller logistikk 7.2. Energi og industri Med energi og industri menes all maritim- og offshorerelatert virksomhet knyttet til fornybar og ikke-fornybar energi. Bodø Havns arbeid med energi og industri er nært knyttet opp mot eiers petrostrategi. Bodø kommunes petrostrategi omfatter hele Bodø-regionen, og hvor det er naturlig å samarbeide med Salten regionråd og Nordland fylkeskommune, og i nær kontakt med samarbeidspartnere innen næringen. Strategien inngår i Strategisk næringsplan for Bodø. Bodø Havn ser muligheter for utvikling innen fornybar energi, slik som vindmøller, hvor transport setter store krav til kai-infrastruktur og tilstrekkelig store nok landarealer for mellomlagring. Overordnede mål: Være attraktiv for etablering av maritim- og offshorerelatert virksomhet knyttet til energi og industri Utvikle og etablere nye havneavsnitt innenfor forretningsområdet energi og industri i Bodøregionen. Versjon

43 Strategiplan Bodø Havn 7.3. Fiskeri Bodø Havn deler forretningsområdet fiskeri i tre sektorer: 1. Pelagisksektor: For den pelagiske sektoren foregår det en strukturell endring, både som en følge av at fiskekvotene har blitt mye redusert samt økende grad av industrialisering og konsolidering av antall mottaks- og foredlingslokaliteter. 2. Oppdrettssektor: I oppdrettsektoren er det derimot situasjonen meget positiv, med stabil høy pris på laksen og lite sykdom i vår region. Bodø Havn arbeider for at mer oppdrettsfisk skal transporteres inn til Bodø fra regionene rundt oss fortrinnsvis med båt, for deretter å transporteres til markedet med jernbane og på sikt også med fly. 3. Kystfiskerflåten: For kystfiskerflåten er situasjonen relativt stabil, men Bodø Havn vil legge ennå bedre til rette for at de fiskere som ønsker å flytte til Bodø for å drive sin næring får gode vilkår for dette i havnen. Overordnede mål: Bodø skal fortsatt være en komplett næringsklynge innenfor pelagisk sektor Bodø Havn skal bidra til økt inntransport av oppdrettsfisk til Bodø med båt, for videre transport mot markedet Videreutvikle Bodøs attraktivitet som base for næringsvirksomhet for kystfiskerflåten 7.4. Cruise Siden den økonomiske krisen i Europa begynte i 2008 har cruiseturismen økt med ca 43% (2013). Etter en stor vekst i cruisetrafikken til Norge, så viser markedet en grad av konsolidering og stabilisering de neste årene. Forretningsområdet cruise deler vi i fire segmenter: 1. Ordinært cruiseanløp: Cruiseskip som anløper flere havner langs Norgeskysten, deriblant Bodø. Her har et stort Bodøregionen har gode muligheter for å tiltrekke cruiseskip, både i kraft av etablerte og nye attraksjoner på land, lokalitet etc. I tillegg så er det et stort antall cruiseskip i våre farvann som vi arbeider med å få flere av til Bodø. De største cruisehavnene av denne typen i landsdelen er Tromsø og Nordkapp, begge med over 100 anløp hvert år. Lofoten (hovedsakelig Leknes og Svolvær) har til sammenligning rundt 80 anløp per år. 2. Snuhavn: Dvs. hvor et cruiseskip avslutter et cruise i Bodø hvor passasjerer så flys ut og et nytt cruise påbegynnes i Bodø med passasjerer som flys inn. Her har Bodø et unikt fortrinn i forhold til andre snuhavnkandidater i landsdelen pga. den meget korte avstanden mellom lufthavn og havn, samt at lufthavnen ved har mulighet til å ta ned de største passasjerflyene i verden. Trenden viser større interesse fra cruisepassasjerer for kortere cruise. F.eks. vil et en ukes cruise utfra Bodø være interessant i motsetning til et normalt sett et to ukers cruise fra en kontinental havn og tilbake igjen hvis man primært ønsker å se Nordnorge. 3. Vintercruise: Cruiseanløp på vinterhalvåret. Dette er et relativt nytt segment, men som øker kraftig. Vintercruise er også erfaringsmessig den type anløp som genererer størst inntekter for det regional reise- og næringsliv per anløp. Versjon

44 Strategiplan Bodø Havn 4. Hurtigruten: Cruisedelen, dvs. den del av de reisende med Hurtigruten som er på full rundreise eller halv rundreise (med anløp Bodø på nord dvs. dagtid). Her ligger det et uutnyttet potensiale for det regionale reiseliv, da disse passasjerene som for ordinære cruisepassasjerer i stor grad ønsker opplevelser. Utfordringen er at nordgående hurtigrute ligger i Bodø kun for 2,5 timer (12:30 15:00). Bodø Havn ønsker å bidra som koordinator for å gjøre Bodøregionen attraktiv som cruisedestinasjon. Bodø Havn og lokale partnere arbeider sammen med Cruise Norway, Cruise Europe, Cruisenettverket for Nord-Norge og Svalbard, offentlige organisasjoner og det private næringsliv for å realisere markedspotensialet. Bodø Havns cruisesatsning vurderes å få positiv synergi med Hurtigrutens satsning på å videreutvikle sitt reiselivs/cruiseprodukt. Overordnede mål: Etablere Bodøregionen som stor og attraktiv cruisedestinasjon i Nord-Norge Bli landsdelens ledende snuhavn Etablere Bodøregionen som vintercruisedestinasjon Etablere et velfungerende cruisenettverk for Bodøregionen 7.5. Passasjertrafikk Et betydelig antall passasjerer reiser til/fra Bodø med ferge, hurtigbåt og med Hurtigruten og da særlig fra Lofoten, Vesterålen, Helgeland og innad i Bodøregionen. Disse reiser med ruter som i stor grad er en del av det offentlige tjenestetilbudet, hvor den ansvarlige part for ruten lyser disse ut som anbud. For hurtigbåtrutene som trafikkerer til/fra Bodø er Nordland fylkeskommune ansvarlig. Nordland fylkeskommunen er i ferd med å innføre et nytt system for anbud for hurtigbåtsektoren, hvor et anbud blir tredelt: 1. Fylkeskommunen utlyser anbud for kjøp av fartøy, brukt eller nybygg dvs. at de blir et rederi 2. Fylkeskommunen utlyser anbud for finansiering av det nevnt i pkt Fylkeskommunen utlyser anbud for drift av fartøyene nevnt i pkt. 1 Vestfjordfergene som trafikkerer mellom Bodø, Moskenes, Værøy og Røst inngår i riksvegsambandet som en del av Riksvei 80 hvor Statens vegvesen er ansvarlig. Hurtigruten trafikkerer som kjent i rute mellom Bergen og Kirkenes med elleve skip, hvor deler av ruten dekkes gjennom en avtale mellom Hurtigruten ASA og staten ved Samferdselsdepartementet. Det forventes ikke vesentlige endringer i ruteproduksjonen for hurtigbåter, fergene eller hurtigruten i strategiplanperioden. Overordnede mål: Bli blant de ledende i landet mht. fasiliteter og infrastruktur for passasjertrafikken som går over kai. Versjon

45 Strategiplan Bodø Havn 8. Samfunnsansvar: Folk og samfunn 8.1. Forsvaret Som Norges ledende forsvarsby forventer vi hyppige besøk av både norske og utenlandske orlogsfartøy i Bodø. Vi ønsker primært å legge disse fartøyene nærmest mulig sentrum, til glede for de besøkende fartøy, dets besetning på den ene siden og både byens næringsliv og dets befolking. Bodø Havn vil kartlegge hva skip og besetning legger igjen i det lokale næringslivet, direkte og indirekte. Dette vil bli benyttet for å etablere de samfunnsøkonomiske ringvirkningene av besøk av orlogsfartøy til Bodø-regionen. Overordnede mål Fortsatt være en attraktiv havn for norske og utenlandske flåtebesøk 8.2. By, gjestehavn og fritidsflåte Bodø Havn forvalter populære bruks- og utfartsområder i Bodø, som; moloen, småbåthavna, Rønvik Havn & Marina og Nyholmen. Flere av disse er yndede utfartssteder både for byens befolkning og besøkende. Området regnes som et av byens mest kjente varemerker. For Bodø Havn som forvalter av området vil vi arbeide for at denne gjør Bodø til en bedre by å både bo i og besøke. Overordnede mål Være pådriver for ferdigstilling av havnepromenaden Være blant de ti beste gjestehavnene i Norge 8.3. Sikkerhet og beredskap 80 prosent av Norges havområder ligger i Arktis, og i dag går om lag 90 prosent av den arktiske skipstrafikken gjennom norske farvann. Gjennom den internasjonale søk- og redningsavtalen mellom Arktisk råds medlemsland, er Norges ansvar for søk og redning utvidet helt opp mot polpunktet. Som arktisk kyststat med råderett over store havområder har Norge et stort ansvar for å styrke maritim sikkerhet og beredskap i nordområdene. En sterk søk- og redningstjeneste er en forutsetning for å kunne møte den forventede økningen i maritim aktivitet i nord på en forsvarlig måte Bodø har som mål å bli den ubestridte sikkerhets- og beredskapshovedstaden i nord basert på det store antall selskaper, statlige institusjoner- og myndigheter og utdanningssentra som allerede i dag arbeider innen for sikkerhet- og beredskap. Over 10% av sysselsatte i Bodø har sitt arbeid knyttet til sikkerhet, beredskap og luftfart. Dette området sammenfaller direkte med hovedmål fra kommuneplanens samfunnsdel, nemlig: Bodø - Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Overordnede mål Tilrettelegge for ytterlige etableringer innen sikkerhet og beredskap i maritim sektor Versjon

46 Strategiplan Bodø Havn 9. Fra strategi til resultat prosessen videre Den overordnede strategiplanen vil til høsten bli fulgt opp gjennom en operasjonalisering, hvor overordnede målene for de forskjellige forretningsområdene vil bli brytes ned i klare kvantifiserbare delmål. Denne interne strategiplanen vil bli forelagt kun for havnestyret for behandling og vedtak. Deretter skal strategiene brytes ned i klare oppdrag (eller prosjekt) som det skal utarbeides en handlingsplan hvor aktiviteter, milepæler, fremdriftsplan, økonomi, personalressurser og entydig gjennomføringsansvar konkretiseres. Dette muliggjør strukturert arbeide mot måloppnåelse innenfor strategiperioden. Strategiplanen har som målsetning å rulleres hvert fjerde år, eller oftere ved behov. Versjon

47

48

49

50

51

52

53

54 VEDTEKTER Fastsatt av Bodø bystyre den i medhold av Lov nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og Lov nr 19 om havner og farvann. Jf. vedtak om Bodø havn KF som utpekt havn truffet av departementet 6. september 2013 i medhold av Lov nr 19 om havner og farvann 46, første ledd. Godkjent av Bodø havnestyre i møte den