Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 86

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 86

2 Misjonen i Lovozero Av Natalia Djusjilova, diakon i Revda Mars 2011 Aktivitetene til Norges Samemisjon i Lovozero distriktet begynte på 90-tallet. For landsbyboerne i Revda var det svært betimelig. På den tiden hadde det utviklet seg en ekstremt vanskelig situasjon på hjørnesteinsbedriften i Revda, også kalt kombinatet. Arbeiderne på fabrikken hadde ikke fått lønn på 6 måneder. Zinaida Ivanovna Makarova som arbeidet ved kombinatet (leder av gassanalyselaboratoriet) og som også var leder for OOSMOs avdeling i Revda (Murmansk fylkes sameforening), reiste til Lovozero en dag i 1996 i forbindelse med arbeid i foreningen. Der møtte hun Sigfred Giskegjerde. Gud så vanskelighetene til innbyggerne i landsbyen vår, og arrangerte et møte mellom to mennesker fra forskjellige land for å hjelpe det nødlidende folket. Tilsynelatende så det ut som det var tilfeldigheten som gjorde at de møtte hverandre, men var det Guds plan. Gud vil alltid hjelpe folk, uavhengig av hvilket land de bor i, uansett nasjonalitet, uavhengig av deres religion. Mennesker som enda ikke har møtt Gud, tror at dette møtet skjedde ved en tilfeldighet, kristne forstår at dette var Guds vilje. Zinaida Makarova fortalte Sigfred om situasjonen ved kombinatet, om den vanskelige situasjonen for folk i Revda. Sigfred reagerte umiddelbart med beslutning om å åpne et suppekjøkken i Revda. Norges Samemisjon var ikke juridisk formalisert i Russland enda, så det var ikke mulig å betale for måltidene gjennom banksystemet. Men hjelpen var nødvendig straks, fordi barna var sultne. Og ennå i dag husker Zinaida hvordan Sigfred stolte på henne. Han var ny og ukjent i Russland, men han betrodde henne store summer til å betale for maten på suppekjøkkenet. Og mange barn fikk mat og hjelp. Vi takker Gud for hans hjelp gjennom Norges Samemisjon. På grunn av dette fortsatte barn i Revda å leve og vokse. Og hva er mer verdifullt enn menneskeliv? Suppekjøkkenet for barn fra fattige familier i Revda fungerer den dag i dag, og det er på grunn av det norske folk. Takk til misjonen og dens norske givere høres fra lærere i skolen, fra sosialarbeidere og fra barnas foreldre. Vi takker Gud for Hans omsorg for oss, barn og beboere Revda og Lovozero. Takk til dere i Norge, dere er Guds utvalgte assistenter! I dag får ca 100 barn fra fattige familier 3 næringsrike måltider pr uke på suppekjøkkenet Det er barn fra familier der foreldrene eller en av foreldrene ikke jobber, barn fra vanskeligstilte familier som blir oppdratt av bestemødre. Lærerne på skolen er med på å bestemme hvem som skal få hjelp. Også voksne i vanskelige livssituasjoner får hjelp. Tidligere i år kom en kvinne til suppekjøkkenet med et barn på ett år. Hun hadde giftet seg med en mann fra Revda som hadde en leilighet i her, men denne leiligheten var ubeboelig, uten strøm og vann. Uten andre muligheter kom denne kvinnen og barnet til Samemisjonens suppekjøkken. For å få hjelp i Russland trengs det mange papirer og sertifikater. Mennesker i akutt krise må få hjelp fort. De som ber om hjelp på suppekjøkkenet er trengende mennesker, og de mottar denne hjelpen umiddelbart! Her ser du Julia og barnet. Her ser du Vanja. Gutten bor hos mor. Foreldrene er skilt. Faren jobber ikke og betaler ikke barnebidrag. Foruten Vanja har familien et barn til på fem år. Barnas mamma arbeider i fabrikken Karnasurt, en gruveog anrikevirksomhet. I løpet av de siste 8 årene har kombinatet for første gang hevet lønningene med 7%. I løpet av disse åtte årene har de kommunale tjenester økt mer enn det dobbelte. Alle de åtte årene har prisene på matvarer økt. Fabrikkarbeiderne er underbetalt med en lønn tilsvarende eksistensminimum

3 I dette nr kan du LESE OM: På lederplass Det knaker i skuta Mat til sultne barn på Kola 2 Sangkveld i Østfold 6 Radio DSF på tur i Israel med avduking av tavle med Fadervår på samisk 7 Kretsmøte i Stavanger krets 8-9 Program for landsmøte 9 Kretsmøte i Sørlandets krets Bønnesvar mai i Lakselv på 60 og 70 tallet En fin og kjær salme 13 Om mulig underslag i Samemisjonen 14 Fra vinterstevnet i Kautokeino 15 Kretsmøte i Trøndelag krets 16 Forsidebildet Forsidebilde er tatt av Jan Lian og viser Fadervårtavle på samisk i Jerusalem Mange av dere vet at det har knaket en god del i samemisjonsskuta de siste ukene. På bakgrunn av en intern gransking kom det fram at det var en meget stor differanse mellom det beløpet Kolasekretæren hadde mottatt fra Hovedkontoret i Trondheim de siste 3 år, og det regnskapet regnskapsføreren i Lovozero la fram. Differansen var på flere mill. kroner, og det var klart at kolasekr. kom i fokus med en gang. Landsstyret behandlet saken på sitt møte april, og etter intense drøftinger foreslo ass. gen.sekr. Thor Henrik With at det skulle etableres et kriseteam som skulle følge opp saken. Forslaget fikk tilslutning, og teamet har hatt flere møter pr. uke, både sent og tidlig. Landsstyret fant det tjenlig å sende ut en pressemelding om saken like etter påske, med etterfølgende pressekonferanse. LS valgte åpenhet framfor taushet, og LS mente at åpenhet om saken ville være tjenlig både på kort og lang sikt. Det er klart at den informasjon som ble sendt ut 3. påskedag skapte både forskrekkelse, sinne og bedrøvelse. Det var nesten vanskelig å tro det som ble sagt og formidlet. Her hadde vi med en mann å gjøre som vi satte høyt på mange måter. Han har vært en skattet predikant som har maktet å løfte forsamlinger til begeistringens høyder når han la ut Ordet og fortalte engasjert om arbeidet på Kola. Og nå var han beskyldt for å ha holdt unna penger som skulle gå til Kolaarbeidet. Nei, det var ikke til å tro! Før vi sier mer om denne sak, vil vi presisere at Kolasekretæren er mistenkt, men ikke dømt. Og den saken vi omtaler befinner seg i første fase av en gransking. På den bakgrunn må vi være forsiktige med tanke på de ordene vi bruker. Saken hadde imidlertid et slikt omfang at Landsstyret fant det nødvendig å melde kolasekr. til politiet, for om mulig å komme til bunns i saken. Økonomiavsnittet i Sør-Trøndelag politikammer har begynt å arbeide med saken. Politiet erkjenner at saken rommer spesielle utfordringer, idet det er tale om en virksomhet i et annet land. Vi her ved Hovedkontoret ønsker ikke å bruke den tunge hammer i forhold til kolasekr. Det vi framfor alt ønsker er å få kolasekr. i tale og få vite sannheten. Sannheten frigjør, og vi ønsker å gå videre på sannhetens grunnvoll. Og midt i dette ønsker vi å utfordre våre venner til å be sterkt og inderlig for kolasekr. I denne krisetid for Samemisjonen har vi bl.a. bestemt oss for disse framtidsrettede tiltak: - Vi har etablert nye og tryggere rutiner for overføring av midler fra Norge til Kola - Vi vil arbeide for å få godkjent en ny søknad om 3 nye år i Russland - Vi vil følge opp arbeiderne på Kola tettere enn før - Vi vil følge opp det humanitære arbeid så langt vi makter i den nåværende situasjon - Vi vil følge opp samarbeidet med Ny Begynnelse - Vi vil sende info-brev til vennene i Norge angående den videre utvikling i Russlandsarbeidet * En mann i Bergensområdet sa det slik for noen dager siden: Vi må ikkje slutta å gje pengar til Samemisjonens arbeid i Norge og på Kola. Eg hadde tenkt å senda 1000 kr til misjonen i dag, - men no sender eg 2 (d.v.s. 2000)! Det var frisk respons! Magne Gamlemshaug

4 Rohkos ROHKOS JA RÁHKISVUOHTA álli: Alf K Tellefsen Ill.:Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Joh. 16, 23b 28 illu šattašii ollisin. Dán mun lean sárdnon didjiide veardádussan. Boahtá áigi Dan beaivvi dii átnubehtet mu nammii. Mun in cealkke ahte mun rohkadalan Dán teavsttas leat guokte guovddáš sáni risttalaš oskkus, namalassii rohkos ja ráhkisvuohta. Rohkos vejolašvuohta. Maid dii átnubehtet earáin earalágan vásáhus rohkosiin? Jus don leat rohkadallan dihto áššiid ja velá dan namuhan rohkosis ahte mii rohkadallat, muhto almmatge it midjiide dan maid mii rohkadallat Jesusa nammii. Maid mearkkaša rohkadallat Jesusa nammii? máhte dan fáhtet. Man ovddolaš go mis lea njuolggo beassanláhki bokte. Mii beassat rohkadallat maid dorvvolaš rohkadallat Jesusa nammii. Dasgo go mii su nammii rohkadallat, dalle mii beassat rohkadallat maid ihkinassii ja leat vissásat dasa ahte midjiide addojuvvo álohii dat mii lea buoremus midjiide. Go Jesus rohkadalai Getsemanes, de son Son ii beassan garvit dan geara, man dihtii son lei boahtán máilbmái, dáhttu galggai šaddat. Sutnje vástiduvvui, dát gearra ii váldojuvvon vuolás nannet su. Dákkár bottus Jesus aiddofal dárbbašiige fámu vai gierdá gillámuša. Nu miige beassat rohkadallat juohke dilis, ja álohii addojuvvo dat mii lea buoremus midjiide. ráhkistit Jesusa. Máhttájeaddjit vuolggahuvvon. Jesusa áiggis, ja dávjá jerre dán jearaldaga olbmot. Gii lei son? Buorre olmmoš, muhto dalá olbmot, ja nu jerrojuvvo dál ge. midjiide, gullá go dat min oskui? Dán teavsttas lea vástádus ahte Máilbmi ii dovdda min, dainnago dat ii dovdda su. (1.Joh. 3, 1). Dás ahte mii ráhkistit Jesusa, - ja oskut Jerusalemis Gásái, de deaivvadii 8, 26 40). Dát nanne dan teavstta luhtte.» Almmatge lea midjiide váttis liikká beassat gullat ahte Almmálaš giittos ja rámádus!

5 Andakt Bønn og kjærlighet Tekst: Alf K Tellefsen Ill.: Frode Kalleland Joh. 16, 23b 28 Alt dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. På den dag skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere. For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. I denne vår tekst finner vi to sentrale ord i forbindelse med vår kristne tro, det er bønn og kjærlighet. Bønnen er noe av det åndelige livets grunn og muligheter. Alt dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn, ja slik stod det skrevet. Kanskje noen har en annen erfaring med dette? Hvis du har bedt om spesielle ting, og enda nevnt i bønnen, at Faderen har lovet å gi det som du ber om, men likevel ikke fått det, hva så? Det var Jesus som sa dette, at Faderen skulle gi oss det vi bad om i Jesu navn. Vi kan spørre hva det betyr å be i Jesu navn? For det første er det åpnet så store muligheter at vi kan ikke fatte det. Tenk at vi har åpen adgang til Vår Himmelske Far gjennom Jesus Kristus. Vi kan be om hva vi vil. For det andre er det en trygghet i det å be i Jesu navn. For når vi det gjør kan vi be om hva som helst i trygg forvissning om at vi får det som alltid er det beste for oss. Da Jesus bad i Getsemane, bad han om noe som vi vet han ikke kunne få. Han kunne ikke slippe den kalk, derfor var han kommet til denne jord, men han bad om at Guds vilje måtte skje. Han fikk svar, kalken ble ikke tatt bort, men en engel fra Himlen kom for å styrke han. Var det noe bedre Jesus trengte i den stund enn styrke til å klare lidelsen? Slik kan også vi be i en hver situasjon, og vil få det som alltid er det beste for oss. Videre får vi høre om kjærligheten, fra Faderen, som her er knyttet sammen med det å elske Jesus. Det vil si at disiplene hadde trodd at Jesus var utgått fra Gud. På Jesu tid, og like etter hans bortgang var dette en kamp blant menneskene. Hvem var han? Et godt menneske, men var han Guds sønn? Slik spurte folket den gang, og gjør det også i dag. Når vi skal snakke om kjærlighet fra Gud til oss, kan det ha noe med vår tro å gjøre? Her i vår tekst får vi svaret at Faderen elsker, fordi dere har elsket Jesus og trodd at han var utgått fra Gud. Dette ble altså knyttet sammen. Johannes skriver om Guds store kjærlighet i sitt 1. brev kap. 3 og vers 1 : Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. Her får vi bekreftet at denne tro knyttes sammen med det at vi elsker Jesus, - og tror at han er utgått fra Gud. Da Filip ble sendt til den øde vei som går ned fra Jerusalem til Gasa møtte han en etiopisk hoffmann som satt og leste i profeten Esaias bok. Filip fikk tale evangeliets ord til han. Da de kom til en plass hvor det var vann, ville hoffmannen at Filip skulle døpe han. Filip spurte : Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Så kom det et underlig svar: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn. Hadde det noe med spørsmålet å gjøre? Men når Filip hørte det, døpte han hoffmannen.(ap. Gj. 8, 26 40) Dette stadfester det vi leste i vår tekst: Faderen elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud." Likevel kan vi si at det å forklare hvor stor Guds kjærlighet til oss er, det er ikke lett, men vanskelig. Når vi kjenner på all elendighet hos oss selv, kan vi, tross alt, få høre at vi er elsket av Vår Himmelske Far. Har vi ikke grunn til å si : Gud være lov og takk!

6 Sangkveld i Østfold Ved Bøye Vigdal Foto: NSMs arkiv Det startet for fire år siden. Tanken om å få til en sangkveld som en ny mulighet for å gjøre Samemisjonen mer kjent, og som ny en inntektskilde for misjonen. Det slo veldig godt til så det er blitt en fast kveld hvert år på ettervinteren, - tidlig på våren. I år ble det fredag 25. mars og stedet ble Betlehem Borgen i Sarpsborg. Men for å planlegge en slik kveld må en være tidlig ute, - både det å finne et lokale som er ledig når vi ønsker det og ikke minst det å få sangere. Erik og Turid Billing i Rolvsøy samemisjonsforening er de som har stått i spissen for planleggingen. Kvelden blir kunngjort med brev til foreningene, gjennom NRK lokalt, en kristen nærradio og annonse i en lokalavis. Den store spenningen er likevel knyttet til om det vil komme mye folk. I år viste det seg etter hvert at det ble kollisjon med flere arrangement i distriktet samme kvelden uten at vi kunne få gjort noe med det.. Da kvelden var der kom folket, ikke så mange som vi hadde hatt tidligere, men likevel, ca 60 var slett ikke dårlig. Det ble ønsket velkommen og vi fikk synge sammen sangen Syng evangeliet om Jesus. Deretter lød glad sang fra Damemusikken fra Greåker Frikirke. Etter at de hadde sunget to sanger var det ekteparet Brit Marie og Øyvind Dahl som spilte gitar, sang og vitnet. Forsamlingen fikk og anledning innimellom til å være med i sangen. Enda flere skulle i ilden, og de var ukjent for de fleste, - tre menn med gitar og trekkspill. To av de, Arne og Karsten Rasmussen, var tvillingbrødre og kom opprinnelig fra Karmøy, mens tredjemann Jonny Hermansen med trekkspillet kom fra Østfold. Det ble enda mer frisk og glad sang til stor begeistring for tilhørerne. De vitnet og om ting og hendelser i livet på en var og fin måte som viste at Gud leder, kaller og bruker hvem han vil inn i hvilken som helst sammenheng. Og Gudsordet er en kraft til frelse både i sang og tale. Luther skal ha sagt at musikk gjør menneskene glade og driver Satan på flukt. Innimellom ble det fortalt om Samemisjonen, det som foregår både i Norge og på Kola, nøden og behovene. Så var det pause med kaffe og hjemmelagde boller, noe det ble satt stor pris på, og god tid til å prate og bli kjent. Etterpå ble det mer sang - og andakt ved Øyvind Dahl. Han hadde fått med mye av Samemisjonens historie, som han delte med oss. Kollektkurver ble sendt rundt og folk gav en fin kollekt på kr 5250,-. Etter at alle deltakerne hadde delt mer sang med oss gikk det mot avslutning av kvelden. Herrens bønn sagt frem i felleskap og velsignelsen lyst ut over oss alle ble avslutningen på en fin kveld til Guds ære og menneskers gagn. Fra en tidligere sangkveld i Østfold.

7 Radio DSF arrangerte tur til Israel før påske, og på denne turen skjedde det en begivenhet som gjør at nå er det mulig å lese samisk i selveste Jerusalem. Samisk i Jerusalem Tekst: Leif PetterGrønmo Foto: Jan Lian og Astrid Tellefsen På Oljeberget i Jerusalem er det en til Israel. Mange av deltakerne har gikk radioen i gang å få til en Finansieringen er ordnet gjennom Grønlis legat (som Samemisjonen er murt fast i veggen, ca. 40 x 70 cm stor. Med den samiske Fader Vår Fader Vår i og utenfor kirken. en høytidelig avduking av tavlen store begivenheten i verdens mest mediaomtalte by, Jerusalem. Hovedformålet med denne turen var andre deler av Bibelens land Selve avdukingssermonien foregikk ved at vi leste Fader Vår sammen etterhvert som den ble avdekket Avdukingen foretok Radio DSFs Haugan. Radiomedarbeider og diakon vil også bli brukt i den nye samiske Bibelen som kommer ut om noen år. Vi må også regne med at det er denne Fader Vår versjonen som den vil bruke i fremtiden. er ikke så stor forskjell mellom disse. Største forskjellen er at den siste kirken bruker Fader Vår uten den makten og æren i all evighet. Derfor Fellessang. Inger Marie Bongo Eira og Lars Haugan. For de som kommer til denne kirken vil den også minne om oss samer. Også de som ikke forstår samisk, vil dette er Fader Vår som hører samene til. Fader Vår bønn har Jesus lært oss å glad for at denne viktigste bønnen i kirke. Under avdukingen sang vi noen om Jerusalem, Rundt omkring Jerusalem og Den stunda i Getsemane. er allerede sendt over Radio DSF nettet. Resten sendes den nærmeste tiden. Store deler av Finnmarks befolkning har anledning å høre disse sendingene.

8 Stavanger krets: Kretsårsmøte på Vigrestad Misjonshus 12. mars Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Det var også noen små med på årets kretsmøte, og kretsstyret hadde oppfylt ønsket om barnevakt. Barn og foreldre fikk en god dag, og barnevaktene fikk takk for godt arbeid. Det er godt å se at unge folk kommer inn i styre og stell, og at barnevogner og selvgående barn inntar Samemisjonen. Bibeltime med duett og misjonsfest med musikklag Den åndelige føden ble servert av to pensjonerte predikanter, to syngende søstre og et musikklag fra Vigrestad. Forsamlingssangen slo an tonen, akkompagnert av Eivind Ydstebø på piano, med en tekst av Hjalmar Hansen. Her gjengis det første av i alt fire vers av nr 79 i Sangboken. Herligste navn som er uttalt på jord: Jesus, Jesus. I det er frelse for hver den som tror. Jesus, Jesus. Det har meg styrket i prøvelsens dal, Det har meg gledet i festsmykket sal. Det inn i døden min trøst være skal. Jesus, Jesus. Olene og Anna Aarsland sang om å ha bakgrunn i Golgata kors. De ba: Ta meg med, kjære Jesus, ta meg med. Jentene konkluderte på denne måten: Vi bor ei her, vi er jo bare gjester en liten tid på reisen til vår venn. Nils Dybdal- Holthe holdt bibeltime, og hadde teksten i Rom. 8,31-35a. Her er det mange spørsmål og vi tar med det som står i v 34: "Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss." Vi finner et svar på dette spørsmålet i Rom. 8,1: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Midt på 1700-tallet var Hans Adolf Brorson opptatt av det samme spørsmålet. Han skrev salmen Hvem vil meg anklage? Dybdal-Holte siterte første verset, og vi sang teksten slik den står på nr 259 i Sangboken. Sangen fikk Lapskausen kom i store kjeler fra et firma i nabobygda. Inga Hølland rører, øser og serverer. Denne gjengen sørget for at vi ikke gikk tom for krefter under kretsårsmøtet nynorsk tekst av Elias Blix på slutten av 1800-tallet, og det er den som står i Norsk Salmebok på nr 329. Erling Yrkje var opptatt av av Kristi kjærlighet tvinger oss. ". Kor. 5, Lars Nessa hilste fra Landsstyret. Han fortalte at det nå strammes til for kristent arbeid på Kola. Helsa til Sigfred Giskegjerde er ikke god. Radio DSF dekker 2/3 av landarealet i Finnmark., og er Samemisjonens største talerstol. De trenger nye folk. Her er det noe å takke for, noen å be for, og noe å be om. Forhandlingsmøte og valg Kretsstyret fikk følgende sammensetning: Asbjørn Dyngeland, Tore Gilje (gjv), Klara Lauvås, JanTore Skogen, Daniel Frafjord, Frode Hegle (ny). Vararepresentanter er Lisbeth Ravna Strømsnes, 1. vara, Markus Iver Buljo, 2. vara og Trond Hodne, 3. vara. Barne- og ungdomsrådet består av Roald Nessa, Olene Aarsland, Eivind Ydstebø (ny), Eilert Fredly (ny), Kirsti Eline Tværåli (gjv). Varaplassene besittes av Wilhelm Nessa, 1. vara, Marianne Almedal, 2. vara og Marianne Hegge, 3. vara. Ny arbeider Arnfinn Barlaup begynte i kretsen 1. januar. Han er forkynner og barne- og ungdomsarbeider i 30% stilling. Han ble presentert for kretsårsmøtet. Nye Nordlys

9 Vigrestad Musikklag deltok på misjonsfesten Det kom inn 7590 kr til misjonen og kr til Nye Nordlys i løpet av dagen. Vel hjem "Dere som lovpriser Herren, unn dere ikke ro!" Jes. 62,6. Denne hilsenen fikk vi med oss på hjemveien av Lars Nessa. På Nordlys misjonssenter er det et hovedhus og to hytter. Nå skal den ene hytta rives, og erstattes av en ny. Her vil bl. a. være adkomst for rullestol, handikap-toalett og dusj. Byggekomiteen venter på godkjenning av byggesøknad. Sagt, hørt og sett frukt som blir frelst Samemisjonsforening takker Varhaug Samemisjonsforening for god hjelp før og under arrangementet. på kretsårsmøte. Et par av smørerne i aksjon i smørebua. Program for landsmøtet på Øytun folkehøgskole, Alta Tema: Jesus lea Hearrá / Jesus er Herre Torsdag 30. juni 15.00: Åpningsmøte. Tale ved LS-formann Sven Sunnset : Konstituering av møtet. Forhandlinger : Kolakveld. Flere medarbeidere fra Kola deltar. Misjonsgave.. Fredag 1. juli 09.00: Bibeltime ved Thor Henrik With Tema: Jesus lea Hearrá / Jesus er Herre : Forhandlinger 14.00: Ut på tur. 2 alternative opplegg: I: Buss til Kautokeino. Besøk på Juhl s sølvsmie. II: Buss gjennom Stilladalen og Nullpunktet til kraftstasjonen i Sautso/ aut u.. Videre til Máze med elvebåt : Middag i Máze 20.00: La oss prise Herren! Sang- og musikkveld i Máze kirke. Odd-Jarle Osborg m.fl deltar. Takkegave Lørdag 2. juli : Bibeltime ved Anfin Skaaheim Tema: Jesus vil bruke deg. Jesus dàhttu du vuolgit veahkkin : Forhandlinger. (med mat/kaffepauser) 18.00: Festmiddag m/kaffe og te : Misjonsfest. Tale ved Anfin Skaaheim. Tema: Han skal regjere til slutt. Sang og musikk. Hilsener. Misjonsgave. Påfølgende kaffe og kaker. Søndag 6. juli : Gudstjenester/møter med ofring til Norges Samemisjon 14.00: Middag m/kaffe. Avreise (NB! ikke alle måltider er tatt med i dette programmet)

10 Sørlandet krets: Kretsårsmøte på Flekkerøy bedehus 9. april Tekst Anne Sofie HansenFoto: Gerd Torhild Risholm Det var 38 deltakere son møtte opp på Flekkerøy bedehus denne fine aprildagen. Kretsmøtet ble åpnet med fellessangen ``Stor er din trofasthet``. Kretsformann Gerd Torhild Risholm ønsket velkommen og ledet møtet. Bodil Eskeland ønsket velkommen fra vertsforeningen på Flekkerøy med Salme 103, 1-2: Min sjel lov Herren! Ja alt som i meg er, skal love hans hellige navn. Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Tre friske sangkarer fra Flekkerøy sang herlige sanger for oss. Magnar Hellesøy ble presentert som ny forkynner i kretsen og han holdt bibeltime, og snakket om Grunnsteinen i våre liv. Ef.2,20: Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. Kretsformannen ledet årsmøtet. Etter at vi hadde presentert årsmelding og regnskap fikk vi en god samtale der flere av deltagerne hadde noe på hjertet. Det var veldig sterke oppfordringer til å få ansatt en kretssekretær. Denne skal være en pådriver for å få møter og aktivitet i kretsen, samt skape samhold mellom misjonsvennene ved sine besøk rundt i kretsen. Menighetsprosjekt, et samarbeid mellom kirken og misjonsorganisasjonene, ble holdt frem som viktig. Sørlandet krets har hatt prosjekt i Landvik menighet. Det blir avsluttet i juni Lederen for Sødal brødrekor. dette prosjektet oppfordret andre menigheter til å satse på prosjekter i misjonen. Formannen orienterte om frivilligheten i kretsen. Familien Hellesøy, pappa Magnar, Ingebjørg, Josef Nikolai, mamma Kirsti og Karen Marie. Sangere, Alf Ingebretsen, Harald Nilsen og Peder Asbjørn Pedersen.

11 Etter valget er kretsstyrets sammensetning slik: Gerd Torhild Risholm, Wenche Berg, Sven Sunnset, Linda B.Nikolaisen, Magnhild Teistedal, Mari Ingebretsen, Anne Sofie Hansen og ny i styret som 1. vararepresentant er Kristian Hørte. Vi fikk orientering om arbeidet i Norge og på Kola. Etter årsmøtet fikk vi servert en herlig middag av et vertskap som sørget så godt for oss hele dagen. Nå fikk vi også hilse på familien til Magnar Hellesøy, kona Kirsti og deres tre barn. Festmøte om kvelden ble en fest. Magnar Hellesøy deltok med tale/ vitnesbyrd. Sødal Brødrekor fremførte friske åndelige sanger med et sterk innhold. Det ble også bedt spesielt for det nye kretsstyret. I misjonskollekt kom det inn kr på formiddagssamlingen og festkvelden. Magnar Hellesøy. Søndag 10.april var det sen søndag i Landvik kirke kl.20.00, hvor Magnar Hellesøy og Gerd Torhild Risholm deltok. Misjonsoffer til menighetens misjonsprosjekt. Årsmøtet ble minnet om Landsmøtet i Alta til sommeren og mulig tur til Kola med hjelpesending. Noe av forsamlingen. Mitt bønnesvar Når jeg blir spurt om å skrive til Samenes Venn tenker jeg: Opp gjennom tidene er det jo utallige svar og velsignlser som har strømmet ned over meg og mine. Jeg har jo før nevnt da vår sønn på 3 mndr fikk en kul på halsen som ingen lege fant råd for. Da jeg i min fortvilelse sa til Gud: Jeg vet du kan!! Og kulen var borte i samme stund. Men så er gåten: Hvorfor ser det ut som Han ikke svarer eller sier nei i andre situasjoner? Hvor underlig er du i alt hva du gjør! Hvem kan dine veier forstå? Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før, for meg er den best å gå. Dette har jeg fått hvile i. Tar med noe som hendte nylig. Hvert år har vi noe vi kaller Misjonsauksjon her i Vangsvik. Den har pågått i over 100 år (tror ikke det er mange slike arrangement som har pågått så lenge). Vi er 3 4 damer som har møter en gang i måneden, den yngste er 75 år. Jeg baker potetkaker og mange liker disse. Nå har jeg til tider mye vondt i en fot. Den dovner bort mange ganger, og jeg lurte på om jeg ville klare bakingen i år. Jeg ba: Kjære Gud, la meg klare å bake til auksjonen! Og tenk: Jeg klarte det! Det var et konkret bønnesvar. Hvorfor blir jeg ikke helt helbreda varig? Gud alene vet. Men det største av alt er å vite at alle mine synder er tilgitt og at jeg får leve i hans nåde fra dag til dag. Måtte Han bare mer og mer vinne skikkelse i oss, så vi stiller vårt liv, våre penger og vår tid til hans rådighet. Herre Jesus, lær du meg, at jeg vandrer rett for deg! Tør vi spørre oss selv, og andre, innfor Gud: Bruker jeg (som hans barn) tiden min rett? Ved Guds nåde spør jeg ofte meg selv om det. Gud velsigne oss alle så vi virkelig tar dette på alvor. Hilsen Hjørdis Steilbu,

12 Et lite klipp fra Ragnhild Aastorp Walles bok: Fire liv fra liv to om årene i Finnmark (Ragnhild og Kai Aastorp var i Finnmark fra 1964 til 1981, Kai døde i 1991) Boka kan bestilles hos Ragnhild Aastorp Walle, tlf eller e- mail: raghwa@online.no. Pris: kr 350,- (inklusive frakt) 17. mai i Lakselv (for år siden) Det var en kjempeforskjell fra 17. mai-toget i Oslo opp Karl Johan til slottet, og vårt første i Lakselv. Kai og jeg skulle ha 17. mai-talen på idrettsplassen i Det var stort sett nye lærere som ble satt til denne jobben. Utpå ettermiddagen var det kostymefotballkamp. Dagen endte tragisk. Dommeren, Johan Sarre, falt død om. 17. mai-toget gikk alltid fra skolen til kirken. Noen ganger i snøføyke, alltid iskald vind fra sør, i alle fall de 17. mai-ene isen lå på Porsangerfjorden. Sjelden var det småsko, det var boblejakke og polvotter i alle fall for de som holdt dusken på fanen. Jeg husker bare to varme 17. mai-er. Det var to korps i toget, Lakselv skolekorps under ledelse av Thomassen og GP-musikerne. Dét var gutter som kunne marsjere. En gang holdt garnisjonssjef Kjell Hope, sammen med sine soldater, på å forlate gudstjenesten. Presten startet talen slik, med sin syngende messelignende stemme: Hvor mange av dere hadde vært i kirken i dag, hvis det ikke hadde gått et 17. mai-tog til kirken!... Han hadde jo rett, men det støtet mange. Da peisestua ble ferdig, holdt vi 17. mai-fester der. Det var store og gode opplevelser for våre lag og klubber. Likevel tenker jeg med gru tilbake på de ca 70 ungene i en kjellerstue med dårlige rømningveier. Vi som var samemisjonsarbeidere i Lakselv hadde et nært samarbeide med Den Samiske Folkehøgskole og Garnisonen i Porsanger. Samarbeidet med velferden på GP, feltprestene og soldatlaget, samt frueforeningen ved Ingrid Hope, var spennende. Det var nok på sitt beste at feltprest Barnetog i Lakselv. Kristoffersen i sin begeistring i et festlig samvær i kantina, hoppet fra bord til bord, nesten så det gikk galt både med ham og inventaret. Rektor Ryan på Den Samiske Folkehøgskole var en institusjon i seg selv, det var også kona, Åse. Paul med sitt utadvendte kulturengasjement og sin fotografering, og Åse med sin billedkunst. Kjell Hope (GP-sjef og senere general) og Paul Ryan knyttet sterke bånd. Det samme gjorde Åse og Ingrid, Ingrid med sitt sterke engasjement for velferden (frueforeningen på Porsangmoen) 17. mai bleknet etter hvert. Lærerne fikk ikke lenger betalt for å være med klassen i toget. Mange brukte dagen til en siste tur med scooter på vidda og isfiske. Folk hadde nå biler og så på toget fra bilene. Lite liv, rop og hurra. I 1981 møtte jeg for å gå i tog, siste gang i Lakselv. Bare noen få fra storskolen møtte. Jeg hadde ingen klasse å gå med. Denne 17. mai var det +25 C natt og dag. Og mange sov ute etter 16. mai-festing. Hjemme i Brennelv finpusset jeg talen for festkvelden i Samfunnshuset, mens jeg så på 17. mai-toget fra Oslo på TV. I Karasjok hadde det skjedd mye de siste årene. Det samiske folket ble bevisste på egen identitet, språk og kultur. At det var Samemisjonens skoler og folk som hadde påskyndet denne utviklingen, var det flere som underkjente. For en datsja som meg var det ikke lenger riktig å bruke kofte. Noen

13 vendte ryggen til DSF, og da det norske flagget ble brent på brua over Karasjokka 17. mai i midten av 70-årene var dette en handling som splittet folket i Karasjok. For rektor Ryan og DSF var dette begynnelsen på slutten. Jeg vet ikke hvordan 17. mai feires i dagens Lakselv, men jeg glemmer aldri 17. mai 1981, uten elever å gå i tog med. Det gjorde vondt i hele meg Barnetoget stiller opp, her Skoganvarre skole. Min Salme Denne salmen er en av Lina Sandells mest elskede salmer. Jeg har valgt denne salmen, blant alle de mange som jeg liker, fordi jeg har et sterkt barndomsminne forbundet med den. Ved en gudstjeneste i min hjembygd en søndagskveld i april 1945 talte bl.a en ung mann. Han ble kalt Lill-Oskar og var da 23 år gammel. Han var fra min hjembygd, og hadde under krigsårene blant annet vært i Tornedalen. Der var han blitt smittet av tuberkulose, og var nå innlagt på sykehuset. Han var hjemme for å ta farvel. Han fortalte at salmen Blott en dag hadde gitt han hjelp og trøst innfor døden. Hans ord gjorde sterkt inntrykk på alle. I begynnelsen av juni måned hadde hele skolen idrettsdag med fjellvandring. Vi besteg den ene fjelltoppen etter den andre. Når vi nådde fram til det bratte fjell som stupte ned til Lill- Oskars hjem fikk vi se flagget heist på halv stang. Lill-Oskar hadde kjempet ut. Salmen som hadde trøstet han under sykdomstiden grep meg, og har siden da vært en av mine kjæreste salmer Blott en dag, ett ögonblick i sänder, vilken tröst vad än som kommer på! Allt ju vilar i min Faders händer, skulle jag, som barn, väl ängslas då? Han som bär för mig en faders hjärta, giver ju åt varje nyfödd dag dess beskärda del av fröjd och smärta, möda, vila och behag. Själv han är mig alla dagar nära, för var särskild tid med särskild nåd. Varje dags bekymmer vill han bära, han som heter både Kraft och Råd. Att sin dyra egendom bevara, denna omsorg har han lagt på sig. Som din dag, så skall din kraft ock vara, detta löfte gav han mig. Hjälp mig då att vila tryggt och stilla blott vid dina löften, Herre kär, ej min tro och ej den tröst förspilla, som i ordet mig förvarad är. Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer, taga ur din trogna fadershand blott en dag, ett ögonblick i sänder, tills jag nått det goda land. Hilsen Bror Valter Nilsson (Bror Valter Nilsson har vært sameprest i Sverige, og var i 2010 vikarprest i Kvænangen. Stykket har stått i Kvænangen meninghetsblad)

14 Samemisjonen rammet av Sunami Påsken var ikke over før meldingen gikk ut: Kolasekretæren er anmeldt for et mulig underslag som kan vise seg å være på flere millioner kroner. Alle våre venner mottok meldingen med vantro og sjokk. Kan dette virkelig være riktig? Pressemeldingen peker på to forhold som legges til grunn for anmeldelsen, og likeså hva som er gjort for å få kolasekretærens forklaring på disse forhold. Etter nøye vurderinger og kontakt både med juridisk rådgiver, politi og revisor, kom landsstyret til at det ikke var noen vei utenom en anmeldelse. Dette skal jo ikke kunne skje i en kristen organisasjon! Her må det understrekes at det ikke er felt noen dom, og at etterforskningen skal avdekke det som er skjedd. Samtidig vet vi også at lignende forhold tidligere er avdekket i kristne sammenhenger. Vi blir like skuffet hver gang, men ser også at det er med god grunn at også Bibelen advarer mot økonomiske fristelser. Et spørsmål er: Hvorfor ble det ikke oppdaget tidligere? I oppstarten av arbeidet på Kola var det viktig å finne praktiske ordninger med pengeoverføringen til Kola som heller ikke medførte unødige avgifter. Vår ansatt på Kola fikk en sentral og ansvarsfull rolle i dette systemet. Vi fikk mange tegn på at dette fungerte godt. Arbeidet vokste, og lokale medarbeidere ble ansatt. Stadig kom det bekreftelser på at penger kom frem til trengende. Penger som ble brukt, ble bokført lokalt og mottatt med glede. Vi visste jo at en moderat gave, gitt i norske kroner, kunne utrette mye på Kola. Etter hvert ble det nok stilt kritiske spørsmål til sider ved arbeidet. De svar som ble gitt fra Kolasekretæren, viste ofte til at kulturforskjellen og byråkratiske forhold i Russland, gjorde det nødvendig med denne praksisen. Dette virket troverdig. Etter hvert ble kontakten mer uregelmessig og rapporter forsinkes. Dette ble det siste året begrunnet med sykdom. Likevel måtte vi purre og mase på økonomiske rapporter. Dermed var vi i gang med den prosessen som førte til anmeldelse. Det er nå i ettertid enkelt å være etterpåklok å se at systemet med pengestyringen hadde sine svake sider. Det var praktisk og greit, men innebar også at den smarte kunne utvikle en sinnrik svindelkultur. Etterforskningen vil forhåpentligvis avdekke hvor store beløp det er snakk om og hvor disse pengene eventuelt befinner seg. Det er ikke noen tvil om at det er Landsstyret som har det øverste ansvaret her. LS er imidlertid skiftet ut flere ganger i løpet av de årene NSM har hatt arbeid på Kola. Dagens LS ble valgt for 3 år siden og LS har etter beste evne og skjønn utøvet lederansvaret. Likevel ser det ut til at det som ikke skulle kunne skje, virkelig skjedde. Hvilke følger vil så dette få for NSM? Kan vi fortsette på Kola etter dette? Det vil nok bli mange ulike reaksjoner blant våre venner etter dette: Noen vil kanskje miste motivasjonen til å støtte NSM siden pengene ble brukt slik. Andre vil lete etter syndebukker. Mange vil nok likevel si at til tross for dette, vil de støtte arbeidet så fremt tiltak blir gjort for å skape større sikkerhet i systemet. I alle fall må dette tilskynde oss til å legge dette frem for Gud i bønn. Det er mange som trenger forbønn: Sigfred og familien, NSM som organisasjon, medarbeidere på Kola, medarbeiderne på hovedkontoret og landsstyret. Det har hendt tidligere at det som er vanskelig, kan bli vendt til noe godt. Vi kjenner ikke Guds veier, men likevel må vi minne han stadig på dette. Midt i dette går det mot et landsmøte. Vi må be om at møtet ikke ensidig må bli preget av det destruktive, men at dette må føre oss mere sammen og at vi kan makte å se framover. Det er fortsatt oppgaver for NSM både i Norge og på Kola. Sven Sunnset formann Vi tar også med en litt forkortet utgave av pressemeldingen som ble utsendt 26.4 Norges Samemisjon har i dag måttet gå til det tunge skritt å anmelde vår stedlige representant i Russland, lederen for vårt arbeid på Kola-halvøya, til politiet. En intern granskning har avdekket en differanse mellom overførte beløp fra NSMs hovedkontor i Trondheim til Kola-arbeidet og de regnskapsførte midler som er kommet befolkningen på Kola-halvøya til gode. Så langt under granskningen ser avviket ut til å være på flere millioner kroner. Imidlertid er beløpet noe usikkert, blant annet fordi regnskapsdata som var lagret digitalt og på papir, er fjernet fra vårt kontor i Lovozero. Granskningen er blitt vanskeliggjort av at den stedlige representant i økende grad har vært vanskelig å få i tale. Det er i tillegg avdekket at et krav om restskatt som Norges Samemisjon har mottatt gjennom ham ikke er registret hos skattemyndigheten som avdelingen i Lovozero hører inn under. Indisier peker i retning av at kravet er framsatt med et forfalsket dokument. Alle fullmakter til representanten er trukket tilbake. Alle overføringer til hans konti har vært stanset fra og med 1. mars Nye rutiner og retningslinjer er etablert for å sikre at arbeidet for å hjelpe mennesker i nød ikke stanser opp. Norges Samemisjon kaller inn til pressekonferanse for å orientere om saken: onsdag 27. april, kl på Best Western Chesterfield Hotell, Trondheim.

15 Glimt fra vinterstevnet i Kautokeino Tekst: Bøye Vigdal Vinterstevnet i Kautokeino var alt godt i gang da jeg kom til Finnmark for å være med fra den 2. mars. Turen nordover gjekk denne gangen med fly fra Gardermoen i stedet for privatbilen, da jeg skulle være der i bare to uker. Et par timer forsinket kom vi til Alta,men hadde likevel god tid til bussen som skulle ta meg med videre til Kautokeino. Bussjåføren var godt kjent så han visste hvor huset var hvor vi skulle ha møte. Han stoppet like ved og jeg kunne spasere de siste meterne frem til huset. Der var møtet så vidt kommet i gang med salmesang og lesing fra Guds Ord. Magnar Hellesøy var predikant, og Anders Sokki og Klemet J.O. Hetta møteleder og tolker, Men begge var og med og delte Ordet når det var tid for det. Godt var det å komme inn og kjenne fellesskapet med de troende, få delta i sangen og lytte til Ordet som Magnar delte, og deretter Anders. Jeg fikk også anledning i avslutningen å dele noen tanker fra det levende Guds Ord. Etterpå ble det mer sang og selvsagt god tid til kaffe og prat. Da møtet var over reiste Magnar og jeg videre til Lahpoluoppal kapell der vi tok inn for å bo og stelle oss selv, et trivelig sted, stille og rolig. Det ble tid til mang en god samtale oss imellom, forberedelse og ro i sjelen. Dagen etter var det to møter, Magnar var i Kautokeino sammen med Ellen Sara S. Moen mens jeg var i Masi sammen med Anders og Klemet. Dette å bruke hjemmene til møter, husmøte som vi sier, er noe av det fineste jeg opplever. Det blir på en spesiell måte å komme inn i hverdagen til oss, - den enkelte. Hjemmet, ursellen i samfunnet, skapt av Gud som det bærende og byggende arnested for et godt samfunn. Derfor er det så alvorlig det som skjer i vår tid med oppløsningen av så mange hjem og ekteskap. Og som en predikant sa det, når hjemmene rakner, rakner samfunnet. Er det ikke det vi høster konsekvensene av på så mange måter i dag. En ekstra stor grunn til å forkynne ordet til rettledning for liv og lære, for unge og gamle. Slik var det dag for dag, med møter i hjemmene, og ikke å forglemme så ble de aller fleste møtene tatt opp for å sendes på Radio DSF. På denne måten ble det mange som fikk være med i fellesskapet om Ordet. Søndag var vi med i Kautokeino kirke sammen med sogneprest Bjarne Gustad, Magnar som predikant, Anders og jeg som tekstlesere. Med nær fullsatt kirke med koftekledde mennesker ble det en ekstra flott opplevelse for en søring. Dette var siste dagen for Magnar så fra da av var det Alf K. Tellefsen sammen med sin trofast Astrid som var med videre på vinterstevnet. Tur med snøskuter innover på vidda var og med i programmet, så på torsdag 10. startet Anders og jeg innover fra Lahpoluoppal. Første sted vi kom til møtte vi en som hadde vært ute ved flokken og sett etter reinen. På spørsmål om å dele Ordet var det et selvfølgelig ja. Anders er jo kjent av alle innover på vidda da han selv har vært i reindrifta, og det virker som han kjenner alle. I mange år har han i tillegg reist mye for å dele Ordet i hytter og hus. Dessverre streiket snøskuteren om kvelden da vi skulle kjøre videre etter enda et besøk i en hytte, så dagen etter måtte vi gjøre vendereis og slepes tilbake. Men noen fikk vi møte og dele Ordet med, og opplevde stor åpenhet og lyttende mennesker. Noe av det siste jeg fikk være med på var å komme til Lakselv for å være med på møte på Misjonshuset, etter at jeg på formiddagen hadde vært med på gudstjeneste i Masi. Lakselv var jo stedet jeg først kom til da jeg reiste til Finnmark i 1969, så der er det fortsatt mange kjente og kjære venner. Alf K. Tellefsen ledet møtet og jeg fikk preke, og kjenne gleden ved å kunne være med å dele dette fantastiske og livgivende Ordet fra Guds munn. Etter gode og velsignede dager i Finnmark er en full av takknemlighet til Gud og mennesker, og ikke minst til de i Samemisjonen som lar meg få lov til å være med. Samenes Venn Generalsekretær Magne Gamlemshaug Samenes Venn Norges Samemisjon 7010 Trondheim Tlf hovedkontoret@samemisjonen.no For offer og gaver til Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den nor- utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Sven Sunnset

16 B-PostAbonnement RETUR: NORGES SAMEMISJON, VESTRE KANALKAI 20, 7010 TRONDHEIM Trøndelag krets Kretsmøte på Søvassli Ungdomssenter april Tekst og foto: Jon Amundal Årets kretsmøte var lagt til Søvassli Ungdomssenter, på fjellet mellom Orkdal og Hemne. Et flott sted til alle årstider, og nå de første dagene i april viste naturen seg fra sin aller beste side. Strålende solskinn på hvit snø. Fin natur og flott vær er ikke det viktigste når man kommer sammen til kretsmøte, men en fin ramme om arrangementet skaper det. Ca 35 personer fant veien til årets kretsmøte, litt mindre enn det har vært de siste årene. At møte var lagt noe i utkanten av kretsen gjorde nok sitt til at noen ikke tok ut. Jan Ove Krutvik, ønsket oss velkommen til Søvasslia. Jan Ove arbeidet for noen år siden på Radio DSF i Karasjok, men er nå bestyrer her på Søvasslia. Kretsformann Sigmund Ofstad ønsket også velkommen, før Jon Amundal hadde bibeltime med utgangspunkt i en salmestrofe av Brorson: Kom gi oss samme lys og kraft som fedrene har hatt. Så var det tid for selve årsmøtet. Årsmelding og regnskap viste at kretsen arbeider jevnt og trutt. Inntektene har de siste årene vært på noe over 1 mill kr, og med utgifter på litt under kr, gir det ca kr til Samemisjonens arbeid. Men i Trøndelag som ellers i landet sliter en med rekrutteringen. Valgene ga dette resultatet: Nye til kretsstyret: Marit Grøtte Børnes, Trondheim (gjenvalgt), Sigbjørn Aune, Inderøy og Ingvild Sandrød, Singsås. Til barne- og ungdomsrådet ble disse valgt: Andreas Trøen, Mosvik (gjenvalg), Ole Hugdal, Åfjord og Ingve Holmen, Inderøy. På misjonsfesten kl 17 hadde vi besøk av koret KorX fra Trondheim. Med noen frammøtte ellers i tillegg til de faste, var vi ca 70 stk samlet da. Thor Henrik With hadde tale og info om Samemisjonen, og koret sang flere nr for oss. En sterk og fin opplevelse var det da koret også sang en sørsamisk sang for oss, den sørsamiske versjonen av Måne og sol. Toamma Brandsfjell, Brekken var solist til denne sangen. Aina Toven Malum avsluttet festen. Etter kveldsmaten tok noen på heimvei, men ca 20 stk fortsatte samlingen på Søvasslia. Vi hadde kveldssamling med litt forskjellig program før vi gikk til ro Neste dag var det frokost før vi gjorde oss klar til å dra på gudstjeneste i fjellkirka på Søvasskjølen. Noen gikk på ski (eller uten), mens de fleste fortrakk scooterskyss fra veien og opp til kirka. En fin tur var det og en fin samling i kirka. Thor Henrik With sto for gudstjenesten. Jan Ove ventet med scooter og slede også når gudstjenesten var slutt, og vi tok turen tilbake til Ungdomssenteret for middag og avslutning. Et annerledes, men fint kretsmøte fikk vi ha. Takk alle sammen! Kretsformann Sigmund Ofstad. Litt av forsamlingen. KorX og Toamma Brandsfjell.