Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 8 Utgitt 11. juli 2013

2 nnhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2013 Juni. 7. Lov nr. 27 om endr. i arbeidsmiljøloven (lønn under ammefri) Juni. 7. Lov nr. 28 om endr. i lov om merking av forbruksvarer m.v Juni. 7. Lov nr. 29 om endr. i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.) Juni. 7. Lov nr. 30 om endr. i sjøloven (reglar om passasjeransvar, m.a. gjennomføring av forordning (EF) nr. 392/2009) Juni. 7. Lov nr. 31 om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) Juni. 14. Lov nr. 32 om endr. i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid) Juni. 14. Lov nr. 33 om endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover Juni. 14. Lov nr. 34 om endr. i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.) Juni. 14. Lov nr. 35 om endr. i konkurranseloven Juni. 14. Lov nr. 36 om endr. i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) Juni. 14. Lov nr. 37 om endr. i psykisk helsevernloven Juni. 14. Lov nr. 38 om endr. i legemiddelloven (utvidet forbud mot dopingmidler m.m.) Juni. 14. Lov nr. 39 om endr. i helsepersonelloven m.m. (utsending av epikrisar og utlevering av teiepliktige opplysningar til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring m.m.) Juni. 14. Lov nr. 40 om endr. i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Juni. 14. Lov nr. 41 om endr. i aksjeloven mv. (offentlig kunngjøring i avis mv.) Juni. 14. Lov nr. 42 om endr. i forvaltningsloven Juni. 14. Lov nr. 43 om endr. i straffeprosessloven Juni. 14. Lov nr. 44 om endr. i straffegjennomføringsloven mv Juni. 14. Lov nr. 45 om endr. i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene) Juni. 14. Lov nr. 46 om endr. i jordlova Juni. 14. Lov nr. 47 om endr. i odelslova Juni. 14. Lov nr. 48 om endr. i friluftsloven mv Juni. 14. Lov nr. 49 om endr. i lov om statlig naturoppsyn Juni. 14. Lov nr. 50 om endr. i naturmangfoldloven Juni. 14. Lov nr. 51 om endr. i naturmangfoldloven og friluftsloven Juni. 14. Lov nr. 52 om endr. i vassdragsreguleringsloven, forurensningsloven, genteknologiloven og vannressursloven Juni. 14. Lov nr. 53 om endr. i energiloven Juni. 14. Lov nr. 54 om endr. i ekomloven Juni 7. krafts. av lov 7. juni 2013 nr. 31 om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) (Nr. 586) Mai 31. krafts. av lov 31. mai 2013 nr. 23 om endringer i diskrimineringsombudsloven (tilsyn med gjennomføring av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) (Nr. 587) Juni 7. krafts. av lov 7. juni 2013 nr. 27 om endringer i arbeidsmiljøloven (lønn under ammefri) (Nr. 590) Juni 7. krafts. av lov 7. juni 2013 nr. 28 om endringer i lov om merking av forbruksvarer m.v. (Nr. 591) Juni 14. krafts. av lov 14. juni 2013 nr. 53 om endringer i energiloven (Nr. 615) Juni 14. krafttr. av lov 14. juni 2013 nr. 38 om endringer i legemiddelloven (utvidet forbud mot dopingmidler m.m.) (Nr. 616) Juni 14. kraftr. av lov 14. juni 2013 nr. 32 om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid) (Nr. 617) Juni 14. krafts. av lov 14. juni 2013 nr. 54 om endringer i ekomloven (Nr. 618) Juni 14. Deleg. av av funksjoner innen myndigheten etter ekomloven av 4. juli 2003 nr. 83 (Nr. 619) Juni 14. krafts. av lov 13. juni 2013 nr. 34 om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.) (Nr. 620) Juni 14. krafts. av lov 14. juni 2013 nr. 37 om endringer i psykisk helsevernloven (Nr. 621)

3 Juni 14. krafttr. av lov 14. juni 2013 nr. 35 om endringer i konkurranseloven (Nr. 633) Juni 14. Deleg. av myndighet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet etter konkurranseloven (Nr. 634) Juni 14. Delvis ikrafts. av lov 14. juni 2013 nr. 40 om endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) (Nr. 635) Juni 14. Deleg. av Kongens myndighet etter aksjeloven 2 6 fjerde ledd, 8 10 femte ledd og 13 6 første ledd nr. 7, allmennaksjeloven 2 6 fjerde ledd, 8 10 femte ledd og 13 6 første ledd nr. 7 og foretaksregisterloven 10 6 (Nr. 636) Juni 14. krafts. av lov 14. juni 2013 nr. 36 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) (Nr. 637) Juni 14. krafts. av lov 14. juni 2013 nr. 41 om endringer i aksjeloven mv. (offentlig kunngjøring i avis mv.) (Nr. 638) Juni 14. krafts. lov 14. juni 2013 nr. 39 om endringar i helsepersonellova m.m. (utsending av epikrisar og utlevering av teiepliktige opplysningar til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring m.m.) (Nr. 641) Juni 14. krafttr. av lov 14. juni 2013 nr. 46 om endringar i jordlova (Nr. 642) Juni 14. krafttr. av lov 14. juni 2013 nr. 47 om endringar i odelslova (Nr. 645) Juni 14. krafttr. av lov 14. juni 2013 nr. 45 om endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene) (Nr. 646) Juni 19. Overgangsregler til lov 14. juni 2013 nr. 40 om endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) (Nr. 662) Kunngjøring av stortingsvedtak 2013 Juni 3. Endr. i forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesforskriften) (Nr. 578) Forskrifter 2013 Juni 6. Forskrift om krav til anti-kollisjonssystem i luftfartøy (Nr. 583) Juni 7. Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 584) Juni 5. Forskrift om stopp i fisket etter makrell med landnot fra fartøy som ikke er merkeregistrert (Nr. 588) Juni 10. Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite nord for 62 N i 2013 (Nr. 593) Juni 13. Forskrift om import av spirer og frø til spireproduksjon (Nr. 610) Juni 14. Forskrift om innkreving av bompenger fra tunge godskjøretøy med tillatt totalvekt over kg (Nr. 614) Juni 14. Forskrift om behandling av saker om straff for personer mistenkt for piratvirksomhet i Det indiske hav (Nr. 622) Juni 14. Forskrift om Miljøvedtaksregisteret (Nr. 643) Juni 17. Forskrift om gjennomføring av TS-styring, kontroll og signal på det nasjonale jernbanenettet (Nr. 653) Endringsforskrifter 2013 Mai 23. Endr. i forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 575) Mai 31. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 576) Juni 3. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 577) Juni 4. Endr. i forskrift om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften) (Nr. 579) Juni 4. Endr. i vergemålsforskriften og enkelte andre forskrifter som følge av ny vergemålslov (Nr. 580) Juni 5. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 581) Juni 5. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 582) Juni 7. Endr. i forskrift om begrensning av lønnsoppgaveplikten (Nr. 585) Juni 7. Endr. i forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn (Nr. 589) Juni 10. Endr. i forskrift om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn (Nr. 592)

4 Juni 10. Endr. i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (Nr. 594) Juni 11. Endr. i forskrift om opptak til høyere utdanning (Nr. 595) Juni 11. Endr. i forskrift om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler 4 10 (Nr. 596) Juni 11. Endr. i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Nr. 597) Juni 11. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 598) Mai 30. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2013 (Nr. 609) Juni 13. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater (Nr. 611) Juni 13. Endr. i forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater (Nr. 612) Juni 13. Endr. i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (Nr. 613) Mai 30. Endr. i forskrift om tilskudd ved frakt av reinslakt (Nr. 623) Mai 30. Endr. i forskrift om tilskudd til avløsning ved svangerskap/fødsel (Nr. 624) Mai 30. Endr. i forskrift om tidligpensjon i reindriften (Nr. 625) Mai 30. Endr. i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag (Nr. 626) Mai 30. Endr. i forskrift for Reindriftens Utviklingsfond (Nr. 627) Mai 30. Endr. i forskrift om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning (Nr. 628) Mai 30. Endr. i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag (Nr. 629) Juni 12. Endr. i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 630) Juni 12. Endr. i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 631) Juni 12. Endr. i forskrift om opptak til studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 632) Juni 14. Endr. i forskrift om mortifikasjon av skuldbrev (Nr. 639) Juni 14. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 640) Juni 14. Endr. i forskrift 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten (Nr. 644) Juni 13. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2013 (Nr. 647) Juni 13. Endr. i forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2013 (Nr. 648) Juni 14. Endr. i vinforskriften (Nr. 649) Juni 17. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin (Nr. 651) Juni 17. Endr. i forskrift om gjennomføring av TS-drift og trafikkstyring på det nasjonale jernbanenettet mfl. (Nr. 652) Juni 17. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 654) Juni 17. Endr. i TSE-forskriften (Nr. 655) Juni 17. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 656) Juni 18. Endr. i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott (Nr. 657) Juni 18. Endr. i forskrift om utførelse av arbeid (Nr. 658) Juni 18. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 659) Juni 18. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i enkelte land innen EØS (Nr. 660) Juni 18. Endr. i forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt (Nr. 661) Juni 19. Endr. i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (Nr. 663) Diverse 2013 Juni 14. Avvikling av Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (Nr. 650)

5 Rettelser Nr. 15/2012 s (i forskrift 19. desember 2012 nr om endring i forskrift 22. november 2010 nr om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land) Nr. 1/2013 s. 38 (i forskrift 4. januar 2013 nr. 11 om endring i forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

6 7. juni. Lov nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 11. juli 2013 Nr juni. Lov nr Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (lønn under ammefri) Prop.72 L ( ), nnst.275 L ( ), Lovvedtak 55 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 21. mai Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 7. juni 2013 kl Endring i følgende lov: Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal 12 8 lyde: Ammefri (1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag. (2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 7. juni. Lov nr Lov om endringer i lov om merking av forbruksvarer m.v. Prop.112 L ( ), nnst.272 L ( ), Lovvedtak 56 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 21. mai Fremmet av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2a (forordning (EF) nr. 66/2010). Kunngjort 7. juni 2013 kl Endringer i følgende lov: Lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) 1 skal lyde: 1. Lovens formål Formålet med denne lov er å legge forholdene best mulig til rette for bedømmelse og valg av varer og tjenester. 2 skal lyde: 2. Lovens virkeområde Loven omfatter varer som omsettes ved salg eller leie eller er beregnet på slik omsetning her i landet, hovedsakelig forbruksvarer. Med forbruksvarer menes varer som tilbys fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. tvilstilfelle avgjør departementet om en vare skal omfattes av loven. Loven omfatter frivillig miljømerking av varer og tjenester, jf. 9.

7 7. juni. Lov nr Norsk Lovtidend Bestemmelser i eller gitt i medhold av loven som tjener til oppfyllelse av forpliktelser etter EØS-avtalen, gjelder tilsvarende for omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. 3 overskriften skal lyde: 3. Merking av varer 6 skal lyde: 6. Tilsyn Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne lov og de bestemmelser som blir gitt med hjemmel i loven, blir overholdt. Tilsynsmyndigheten skal ha adgang til ethvert sted hvor det produseres, lagres, transporteres eller omsettes varer som er merkepliktig etter forskrifter gitt i medhold av 3. Tilsynsmyndigheten har rett til å utta prøver til undersøkelse og kan kreve de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet. Tilsyn med frivillig miljømerking av varer og tjenester er regulert i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010) om EU-miljømerket artikkel 10, jf. 9. Kongen kan gi forskrifter om at prøver til undersøkelse skal stilles til rådighet og hvis nødvendig avstås vederlagsfritt til tilsynsmyndigheten. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om at leverandør, forhandler eller importør kan pålegges å betale utgiftene til undersøkelse dersom produkter viser seg å være feilmerket. Vedkommende departement kan fastsette instruks for tilsynsvirksomheten og for den praktiske gjennomføring. 9 skal lyde: 9. EØS-ordning for frivillig miljømerking EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010) om EU-miljømerket gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av forordningen. Vedtak om hvorvidt et produkt skal miljømerkes kan påklages til departementet eller den departementet bemyndiger. Departementet kan ved forskrift fastsette at klagene skal behandles av en særskilt klagenemnd, og gi nærmere regler for nemndas sammensetning, saksbehandling og kompetanse. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 7. juni. Lov nr Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.) Prop.100 L ( ), nnst.314 L ( ), Lovvedtak 64 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 27. mai og 3. juni Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 7. juni 2013 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 2 Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). 3 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 4 Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: 3 2 fjerde og nytt femte ledd skal lyde: Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven 7 4. Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal pasienten eller brukeren også informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen. Nåværende femte og sjette ledd blir nye sjette og syvende ledd. 3 3 nytt tredje ledd skal lyde: Dersom en pasient eller bruker dør og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, har pasientens eller brukerens nærmeste pårørende rett til informasjon etter 3 2 fjerde og femte ledd, så langt taushetsplikten ikke er til hinder for dette.

8 7. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 7 4 skal lyde: 7 4. Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Pasienten, brukeren, eller andre som har rett til det, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesteloven er brutt til ulempe for seg eller den hun eller han opptrer på vegne av. Tilsvarende rett gjelder for nærmeste pårørende til avdød pasient eller bruker og for nærmeste pårørende til pasient eller bruker over 18 år uten samtykkekompetanse. Tilsynsmyndigheten kan eventuelt ilegge en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11, begjære påtale etter helsepersonelloven 67 og gi pålegg til virksomhet etter helsetilsynsloven 5 og spesialisthelsetjenesteloven 7 1. Ny 7 4 a skal lyde: 7 4 a. Saksbehandling ved anmodning om vurdering av pliktbrudd Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen etter 7 4 første ledd, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen. Hvis Fylkesmannen mener at det bør ilegges en reaksjon som nevnt i 7 4 andre ledd, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Første ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn. Fylkesmannen skal gi den som har fremsatt en anmodning, innsyn i relevante saksdokumenter og anledning til å uttale seg til disse, så langt taushetsplikt ikke er til hinder for dette. Det samme gjelder i saker hvor Statens helsetilsyn behandler varsler etter spesialisthelsetjenesteloven 3 3 a. Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen skal gi den som har fremsatt en anmodning, underretning om resultatet av sin behandling av saken og en kort begrunnelse for resultatet, så langt taushetsplikt ikke er til hinder for dette. Reglene om klage i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse på anmodninger om vurdering av pliktbrudd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Statens helsetilsyn og Fylkesmannens saksbehandling, herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning etter paragraf her. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal 3 11 andre ledd lyde: Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å sørge for at det gis slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven 3 2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven 3 3 tredje ledd. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal ny 4 2 a lyde: 4 2 a. Om informasjon Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven 3 2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens og brukerens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven 3 3 tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første ledd. V lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. oppheves 55. V Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i loven i kraft til forskjellig tid. 7. juni. Lov nr Lov om endringar i sjøloven (reglar om passasjeransvar, m.a. gjennomføring av forordning (EF) nr. 392/2009) Prop.54 LS ( ), nnst.223 L ( ), Lovvedtak 48 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 23. og 29. april Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 7. juni 2013 kl Endringar i følgjande lov: Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten vert det gjort følgjande endringar:

9 7. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 175 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. For krav i anledning personskade tilføyet skipets egne passasjerer er ansvarsgrensen SDR multiplisert med det antall passasjerer som skipet ifølge sitt sertifikat har adgang til å føre. 402 første ledd skal lyde: Med unntak av 408 og det som følger av 430 til 432 får bestemmelsene i dette kapittel bare anvendelse for så vidt ikke annet følger av 418, er avtalt eller følger av sedvane. 404 første ledd skal lyde: Dersom noen som medfølger et skip uten å være passasjer eller høre til besetningen, blir drept eller lider tap som nevnt i 418, gjelder reglene om bortfrakterens innsigelser og ansvarsbegrensning tilsvarende til fordel for enhver på rederens side som det blir gjort erstatningsansvar gjeldende mot. Kapittel 15 avsnitt overskrifta skal lyde: Bortfrakterens ansvar for skade på passasjerer og reisegods 418 skal lyde: 418. Gjennomføring av 2002 Aten-konvensjonen og Aten-forordningen i norsk rett EØS-avtalen vedlegg X nr. 56 x (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 392/2009 av 23. april 2009 om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under sjøtransport av passasjerer) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg X, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen nevnt i første ledd gjelder tilsvarende for all passasjertransport i Norge med skip som ikke er omfattet av klasse A og klasse B i direktiv 2009/45/EF artikkel 4, men likevel slik at ansvaret ikke omfatter medansvar for terrorhendelser, jf Aten-konvensjonen artikkel 3 nr. 1 bokstav b, og at forsikringsplikten etter 2002 Atenkonvensjonen artikkel 4bis ikke gjelder. For skip som ikke er omfattet av klasse A og klasse B i direktiv 2009/45/EF artikkel 4, skal bortfrakteren ha ansvarsforsikring dersom skipet er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer. Aten-konvensjonen om transport av passasjerer og deres reisegods til sjøs, 1974, som endret ved protokollen 1. november 2002, gjelder som lov for passasjertransport som er omfattet av konvensjonen, men som faller utenfor virkeområdet for forordningen som nevnt i første ledd. Departementet kan i forskrift gi regler om forsikring og sikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsikringen eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, samt om forsikringsbevis og krav til disse, om sertifikater og deres form, innhold, utstedelse og gyldighet, herunder at en institusjon eller organisasjon kan utstede sertifikat og om gebyr for utstedelse av sertifikatet, og om bruk av og registrering av elektroniske sertifikater. Etter 418 skal nytt avsnitt V overskrifta lyde: V Bortfrakterens ansvar ved forsinkelse avsnitt V skal ny 418 a lyde: 418 a. Ansvar ved forsinkelse av passasjer Bortfrakteren plikter å erstatte tap som voldes ved at en passasjer blir forsinket på grunn av hendelse under befordringen som skyldes feil eller forsømmelse av bortfrakteren selv eller noen bortfrakteren svarer for. 419 til 423 skal lyde: 419. Ansvar ved forsinkelse av reisegods Bortfrakteren plikter å erstatte tap som voldes ved forsinkelse med befordring eller utlevering av reisegods som skyldes feil eller forsømmelse av bortfrakteren selv eller noen bortfrakteren svarer for Skadelidtes medvirkning Har passasjeren ved egen skyld forårsaket eller medvirket til tap som nevnt i 418 a og 419, kan bortfrakterens ansvar settes ned etter alminnelige erstatningsregler Bevisbyrden Den som krever erstatning, har bevisbyrden for tapets omfang og for at det er oppstått som følge av forsinkelse av befordringen. Bortfrakteren har bevisbyrden for at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse som bortfrakteren svarer for Begrensning av bortfrakterens ansvar Bortfrakterens ansvar for forsinkelse ved befordring av passasjer skal ikke overstige 4694 SDR per passasjer. Bortfrakterens ansvar for forsinkelse ved befordring av reisegods skal ikke overstige ansvarsgrensene i 2002 Atenkonvensjonen artikkel 8, jf. 418 tredje ledd. Ved skriftlig avtale mellom passasjeren og bortfrakteren kan det fastsettes høyere ansvarsgrenser enn bestemt i paragrafen her.

10 7. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 423. Passasjerens egenandel ved erstatning for forsinkelse Bortfrakteren har rett til i det oppståtte tapet å gjøre fradrag i samsvar med 2002 Aten-konvensjonen artikkel 8 nr. 4, jf. 418 tredje ledd. Fradrag kan skje før det finner sted ansvarsbegrensning etter første ledd skal lyde: Krav på erstatning for at en passasjer er blitt forsinket, kan bare fremsettes av passasjeren selv eller av noen som er trådt inn i passasjerens rett. 428 andre ledd vert oppheva. Kapittel 15 noverande avsnitt V blir nytt avsnitt V. 429 skal lyde: 429. Verneting m.m. Med unntak av krav omfattet av 418, kan søksmål i anledning av befordringen bare reises ved domstol a) på det sted hvor saksøkte har sitt bosted eller hovedsete for bedriften, b) på avgangsstedet eller bestemmelsesstedet i henhold til befordringsavtalen, c) i den stat hvor saksøkeren har bosted, dersom saksøkte har et forretningssted i denne staten og kan saksøkes der, eller d) i den stat hvor befordringsavtalen ble inngått, dersom saksøkte har et forretningssted i denne staten og kan saksøkes der. Etter at tvist er oppstått i saker som nevnt i første ledd, kan partene avtale at den skal behandles av en annen domstol eller ved voldgift. For krav etter 418 gjelder reglene om verneting i 2002 Aten-konvensjonen artikkel 17. For krav etter 418 første og andre ledd gjelder reglene om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i Lugano-konvensjonen For krav etter 418 tredje ledd gjelder 2002 Aten-konvensjonen artikkel 17bis. nnleiinga til punktoppstillinga i 430 første ledd skal lyde: Reglene i 411 til 417, 419 til 429 og 501 første ledd nr. 4 til 6 kan ikke ved forhåndsavtale fravikes til skade for passasjeren 430 andre ledd vert oppheva. 431 første og andre ledd skal lyde: Uten hinder av 430 kan bortfrakteren ved befordring av passasjer fraskrive seg ansvaret for forsinkelse etter dette kapittel for tiden før passasjeren går om bord og etter at passasjeren er kommet i land, men likevel ikke for sjøtransport mellom skipet og land som er inkludert i billettprisen eller utføres med transportmiddel stilt til rådighet av bortfrakteren. For så vidt gjelder håndreisegods som ikke befinner seg i eller på medført kjøretøy, kan bortfrakteren likeledes fraskrive seg ansvaret for forsinkelse etter dette kapittel for tiden før godset blir brakt om bord og etter at det er brakt i land, men ikke for sjøtransport mellom skipet og land som nevnt i første ledd, og heller ikke for den tid bortfrakteren har hånd om godset mens passasjeren befinner seg på kai eller på en terminal eller stasjon eller et annet anlegg i havn. 431 tredje ledd vert oppheva. Noverande fjerde ledd blir nytt tredje ledd. 432 første ledd skal lyde: Kongen kan bestemme at det for skip som ikke er omfattet av klasse A og klasse B i direktiv 2009/45/EF, som fører 12 passasjerer eller mindre og som brukes til passasjerbefordring i norsk innenriksfart, skal tegnes forsikring eller stilles sikkerhet til dekning av det ansvar for personskade som bortfrakteren kan få etter 418, jf. 171, 172 og 175 nr. 1. Kongen kan i forskrift gi regler om hvilke skip dette skal gjelde for, og kan gi regler om forsikringen eller sikkerhetstillelsen, herunder om hvilke vilkår forsikringen eller sikkerhetsstillelsen må oppfylle for å kunne godkjennes, om virkningen av at de ikke holdes i kraft, og om forsikringsbevis. Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. 7. juni. Lov nr Lov om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) Prop.67 L ( ), nnst.277 L ( ), Lovvedtak 58 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 21. mai Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 7. juni 2013 kl Formål Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.

11 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 2. Organisering Norsk kulturråd er et statlig forvaltningsorgan som har hele landet som virkeområde. Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. 3. Rådet Rådet har som oppgave å forvalte Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet. Rådet skal bl.a også være et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Rådet kan nedsette utvalg til forberedelse av saker. Det kan delegere avgjørelsesmyndighet til utvalg, rådets leder og direktøren. Rådet skal ha ti medlemmer og numeriske varamedlemmer etter behov. Rådets medlemmer, inkludert leder, og varamedlemmer oppnevnes av Kongen etter tilråding fra departementet. Rådsmedlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Medlemmene oppnevnes på grunnlag av kunst- og kulturfaglig kompetanse. Oppnevningene gjelder for fire år fra 1. januar etter valgår. Oppnevningene skal være rullerende slik at halvparten av medlemmene oppnevnes hvert annet år. 4. Direktør/fagadministrasjon Fagadministrasjonen ledes av en direktør som tilsettes av departementet. Stillingsinstruks for direktøren fastsettes av departementet. 5. nstruksjonsmyndighet Rådet er faglig uavhengig i sitt arbeid. Rådet kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd. 6. Klage Departementet kan ikke overprøve vedtak fattet av rådet når det gjelder det kunst- og kulturfaglige skjønnet. 7. Omgjøringsmyndighet Departementet kan ikke på grunnlag av et annet kunst- og kulturfaglig skjønn omgjøre vedtak om tilskudd fattet av rådet. 8. Forskriftshjemmel Departementet kan gi forskrift om tilskuddsordninger. 9. kraftsetting Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 14. juni. Lov nr Lov om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid) Prop.83 L ( ), nnst.348 L ( ), Lovvedtak 78 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 4. og 10. juni Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 14. juni 2013 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven). 2 Lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) 3 Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser 4 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). 5 Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: Ny 14 1 a skal lyde: 14 1 a. Drøfting om bruk av deltid Arbeidsgiver skal minst én gang per år drøfte bruken av deltid med de tillitsvalgte tredje ledd skal lyde: (3) Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Nåværende 14 3 tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd. Ny 14 4 a skal lyde: 14 4 a. Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid (1) Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet

12 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav. (2) Tvist om rett etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf Ny 14 4 b skal lyde: 14 4 b. Virkninger av brudd på deltidsansattes rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid (1) Dersom retten kommer til at en deltidsansatt har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid etter bestemmelsen i 14 4 a, skal retten etter påstand fra den deltidsansatte avsi dom for ansettelse i slik stilling. (2) Ved brudd på bestemmelsen om rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid etter 14 4 a kan arbeidstaker kreve erstatning andre ledd nytt andre punktum skal lyde: Virksomheten skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon på at den er bundet av tariffavtale og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte som nevnt i første punktum tredje ledd nytt andre punktum skal lyde: Mekling i forliksråd finner ikke sted i saker etter 17 1 femte ledd nytt femte ledd skal lyde: (5) Fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf , kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. tilknytning til slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i første ledd skal lyde: (1) Tvist som nevnt i 10 13, 12 14, 14 3 og 14 4 a kan bringes inn for en tvisteløsningsnemnd for avgjørelse nytt tredje ledd skal lyde: (3) Ved søksmål etter 17 1 femte ledd avbrytes søksmålsfristen for individuelle erstatningskrav for de navngitte enkeltpersoner saken gjelder, fra tidspunktet for søksmålet etter 17 1 femte ledd og frem til rettskraftig dom foreligger nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd første ledd første punktum skal lyde: Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2 til kapittel 11 samt 14 1 a, 14 5 til 14 8, 14 9 første ledd tredje punktum, andre ledd andre punktum, tredje ledd, 15 2 og Ny skal lyde: Overtredelsesgebyr (1) Arbeidstilsynet kan ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser som nevnt i 18 6 første ledd. Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen, og kan maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. (2) Ved vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på: a) hvor alvorlig overtredelsen er, b) graden av skyld, c) om det foreligger gjentagelse, d) om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, e) om virksomheten har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, f) om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser, g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt virksomheten eller noen som har handlet på vegne av denne, h) virksomhetens økonomiske evne, og i) den preventive effekten. (3) Når ikke annet er fastsatt i enkeltvedtak, er oppfyllelsesfristen fire uker fra vedtak om overtredelsesgebyr ble truffet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom virksomheten går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken. (4) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Foreldelsesfristen avbrytes ved at Arbeidstilsynet har gitt forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven 16.

13 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler mv. skal 11 andre ledd lyde: Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak om allmenngjøring og plikter i medhold av 12. Arbeidsmiljøloven 18 6 første, andre, sjette, syvende og åttende ledd samt 18 7, 18 8 og får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter loven her. Eventuell oppdragsgiver skal også gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak. lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal 27 andre ledd lyde: Arbeidstilsynet gir de påleggene og treffer de vedtakene ellers som er nødvendige for gjennomføringen av tilsyn etter første ledd. Arbeidsmiljøloven 18 6 første, annet, sjette, sjuende og åttende ledd samt 18 7, 18 8 og får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter loven her. En eventuell oppdragsgiver skal også gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak. V lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser skal 7 tredje ledd lyde: Arbeidstilsynet fører tilsyn med at forskrifter gitt med hjemmel i første og andre ledd blir overholdt. Tilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføring av forskriftene. Arbeidsmiljøloven 18 5, 18 6 første, andre, sjette, sjuende og åttende ledd samt 18 7, 18 8 og får tilsvarende anvendelse. V lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer: 13 andre ledd skal lyde: Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis folkehelseloven kapittel 3 og arbeidsmiljøloven 18 4 til 18 8 og får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her. 13 tredje ledd første punktum skal lyde: Petroleumstilsynet fører tilsyn med at reglene i og i medhold av 12 overholdes innen det ansvarsområde Petroleumstilsynet har i petroleumsvirksomheten i henhold til arbeidsmiljøloven. V 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 2. Overtredelsesgebyr etter denne loven kommer bare til anvendelse på overtredelser som er begått etter lovens ikrafttredelse. 3. Bare merarbeid utført etter denne lovens ikrafttredelse gir rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid etter arbeidsmiljøloven 14 4 a første ledd. 14. juni. Lov nr Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover Prop.102 L ( ), nnst.276 L ( ), Lovvedtak 79 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 4. og 10. juni Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 14. juni 2013 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. 2 Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere. 3 Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. 4 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). 5 Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven). 6 Lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer: 24 nr. 3 fjerde punktum oppheves. 24 nr. 5 skal lyde: 5. Samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden reguleres etter folketrygdloven annet, fjerde og sjuende ledd.

14 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer: 11 første ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde: Restpensjonen utbetales til ektefellen. Etterlater pensjonisten seg ikke ektefelle, skjer utbetalingen til boet. 20 første ledd bokstav b annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Har gjenlevende fylt 70 år, reduseres ikke pensjonen på grunn av ervervsinntekt. lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal 3 (2) nytt femte ledd lyde: Departementet kan gi forskrift om beregning av perioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, jf. første ledd, herunder om at avbrudd i permitteringen kan få betydning for beregningen, selv om arbeidsgiver betaler lønn. V lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: 4 24 annet ledd bokstav b oppheves første ledd bokstav b oppheves skal lyde: Forholdet til andre folketrygdytelser m.m. Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar ytelser til livsopphold fra folketrygden i form av pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle, uførepensjon eller tilsvarende ytelser fra utlandet. Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se 3 19 sjette ledd nytt tredje ledd skal lyde: Dersom avkall på rett til alderspensjon senere trekkes tilbake, skal pensjonen beregnes som om vedkommende har mottatt hel alderspensjon fra det tidspunkt det ble gitt avkall på den fjerde og femte ledd skal lyde: Garantitillegget endres ikke som følge av pensjonsopptjening og økt trygdetid etter fylte 67 år. Dersom alderspensjonen tas ut etter fylte 67 år, skal sivilstand på uttakstidspunktet legges til grunn ved beregning av garantitillegget. Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd. V lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester skal 13 nytt annet ledd lyde: Departementet kan fastsette nærmere vilkår for og størrelsen på tilskudd til arbeidsgivere, og vilkår for og størrelsen på ytelser som gis til arbeidstakere og personer under utdanning. Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. V lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) gjøres følgende endringer i del : Endringen av 3 2 fjerde ledd bokstav a skal lyde: a) som får uføretrygd eller alderspensjon, Endringen av 3 5 skal lyde: 3 5. Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 16, 17, 18 og 19 Som trygdetid etter kapitlene 16, 17, 18 og 19 regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt. tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng. Et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i, regnes som et helt års trygdetid. Som trygdetid regnes også a) framtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se 3 7

15 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend b) framtidig trygdetid for en tidligere familiepleier i tidsrommet fra pleieforholdet opphørte, til og med det året vedkommende fyller 66 år. Bestemmelsene i 3 6 tredje ledd gjelder tilsvarende. Når samlet trygdetid utgjør minst tre år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år. Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig. For en alderspensjonist som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd etter kapittel 12, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden. Trygdetid etter andre ledd regnes som botid, se 17 4, 18 3 og Som botid regnes også tidsrom som medlem i trygden i år da vedkommende opptjente pensjonspoeng etter tredje ledd. Endringen av 3 26 tredje ledd bokstav a skal lyde: a) pensjonsytelser, overgangsstønad og uføretrygd fra folketrygden endringen «nnledningen til kapittel 12 skal lyde:» oppheves siste strekpunkt. Endringen «Nåværende blir ny og skal lyde:» oppheves. Endringen «19 4 første ledd andre punktum skal lyde: Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar uføretrygd eller foreløpig uføretrygd etter en uføregrad på 100 prosent.» skal lyde: «19 4 tredje punktum skal lyde: Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar uføretrygd etter en uføregrad på 100 prosent.» Endringen av 20 2 nytt tredje punktum skal lyde: Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar uføretrygd etter en uføregrad på 100 prosent. Etter endringen av og foran endringen av skal ny endring lyde: nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd. V Loven trer i kraft straks, med unntak av endringen i samordningsloven 24 nr. 3, som trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 14. juni. Lov nr Lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.) Prop.96 L ( ), nnst.295 L ( ), Lovvedtak 77 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 4. og 10. juni Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. juni 2013 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). 2 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven). lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer: 1 1 skal lyde: 1 1. Formål og virkeområde Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at banker og finansinstitusjoner virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust nok til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte. Loven gjelder finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner når annet ikke følger av bestemmelse i eller i medhold av loven. 2 9 første ledd skal lyde: En finansinstitusjon skal til enhver tid oppfylle de krav til kapital som følger av 2 9 a til 2 9 e, samt forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene. 2 9 a til 2 9 e gjelder ikke forsikringsselskaper, pensjonsforetak og holdingselskap i forsikringskonsern med mindre annet er fastsatt ved forskrift gitt av departementet. 2 9 nytt fjerde ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til finansinstitusjoner ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.

16 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 2 9 a første ledd skal lyde: En finansinstitusjon skal til enhver tid ha ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv prosent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i forskrift. En finansinstitusjons kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme beregningsgrunnlaget. En finansinstitusjons ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte prosent av det samme beregningsgrunnlaget. 2 9 a åttende ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om: a) hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital, b) beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko mv., herunder regler som sikrer at beregningsgrunnlaget i tilstrekkelig grad reflekterer risikoen i finansinstitusjonens eiendeler, c) bruk av interne målemetoder, d) hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregningen av minstekrav til kapital, og e) at ren kjernekapital eller kjernekapitalen i finansinstitusjoner minst skal utgjøre en bestemt prosent av verdien av foretakets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser, beregnet uten risikovekting, og regler for slike beregninger (uvektet kjernekapitalandel). 2 9 b skal lyde: 2 9 b. Vurdering av risiko og samlet kapitalbehov En finansinstitusjon skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko, herunder systemrisiko, som er knyttet til virksomheten. En finansinstitusjon skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet institusjonen driver. Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, systemrisiko og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risikoeksponering som følge av at institusjonens eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre finansinstitusjoner. En finansinstitusjon skal vurdere kapitalbehovet på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, kapitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten og til den risiko som vil kunne oppstå. Banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern skal jevnlig beregne foretakets kjernekapital som andel av verdien av dets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting (uvektet kjernekapitalandel). Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens samlede risiko og jevnlig vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. nstitusjonen skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av styremedlemmene som ikke inngår i den faktiske ledelse av virksomheten som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med institusjonens risikoeksponering. 2 9 c skal lyde: 2 9 c. Opplysningskrav En finansinstitusjon skal offentliggjøre informasjon om virksomheten, risikoen knyttet til institusjonen og ansvarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift. Banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern skal også offentliggjøre informasjon om størrelsen på kjernekapital som andel av verdien av institusjonens eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting (uvektet kjernekapitalandel). Morselskap i finanskonsern skal i tillegg offentliggjøre informasjon om uvektet kjernekapitalandel på konsolidert grunnlag. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om: a) institusjonens offentliggjøring av informasjon, b) krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser som gjør unntak fra lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger. 2 9 d skal lyde: 2 9 d. Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg Finanstilsynet skal se til at de finansinstitusjoner det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Finanstilsynet skal vurdere alle risikoer som institusjonene er og kan bli eksponert for, og den risikoen som institusjonene representerer for det finansielle systemet.

17 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend nstitusjon som ikke oppfyller krav i henhold til 2 9 til 2 9 e og 2 17 eller forskrifter fastsatt i medhold av lovbestemmelsene skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Finanstilsynet pålegge institusjonen: a) å endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter, b) et høyere kapitalkrav enn summen av minstekrav som angitt i 2 9 a og bufferkrav i 2 9 e, c) å endre eller begrense virksomheten, d) å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer. e) å redusere forskjellen i løpetid mellom institusjonens forpliktelser og eiendeler, f) å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse, g) å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital, Finanstilsynet kan gi pålegg etter tredje ledd som felles pålegg for en gruppe av institusjoner som er utsatt for samme type risiko, eller medfører samme type risiko for det finansielle system. Ny 2 9 e skal lyde: 2 9 e. Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer En finansinstitusjon skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter 2 9 a første ledd. En finansinstitusjon skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter 2 9 a første ledd og bevaringsbuffer etter foregående ledd. Departementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng. En finansinstitusjon som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter 2 9 a første ledd, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer etter de to foregående leddene. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke institusjoner som skal regnes som systemviktige og fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for slike institusjoner og fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn to prosentpoeng. En finansinstitusjon skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter 2 9 a første ledd og bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner etter de foregående leddene. Departementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng. Hvis en finansinstitusjon ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal institusjonen utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer, om beregningen av bufferkravene og om konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt skal lyde: Høyeste engasjement med en enkelt motpart En finansinstitusjon kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig. Kongen kan fastsette forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt motpart, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen og andre forhold vedrørende gjennomføringen av kravet. Kongen kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt motpart også på engasjementer med to eller flere motparter når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske problemer hos den ene kan medføre betalingsvanskeligheter for den andre skal lyde: Likviditet og stabil finansiering En finansinstitusjon skal sørge for at den til enhver tid har tilstrekkelige likvide eiendeler til at den kan dekke sine forpliktelser ved forfall. En finansinstitusjon skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Finanstilsynet kan fastsette rapporteringskrav. Banker, kredittforetak og finansieringsselskaper skal rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikkebalanseførte finansielle instrumenter til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til slik rapportering. Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstilsynet gi finansinstitusjonen pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån eller kreditter eller kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til finansinstitusjoners beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve).

18 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til finansinstitusjoners sammensetning av finansieringskilder for å sikre stabil finansiering av virksomheten og motvirke risiko knyttet til inndekning av fremtidig innlånsbehov (stabil finansiering). lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: 9 11 syvende ledd skal lyde: (7) Verdipapirforetaket skal ha retningslinjer og rutiner for beregning og utbetaling av resultatavhengig godtgjørelse. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger i verdipapirforetak som ikke er finansinstitusjon. Bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven 2 18 til 2 22 gjelder tilsvarende første ledd skal lyde: (1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv prosent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i forskrift. Et verdipapirforetaks kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme beregningsgrunnlaget. Et verdipapirforetaks ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte prosent av det samme beregningsgrunnlaget tiende ledd skal lyde: (10) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om: 1. hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital, 2. beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital, 3. bruk av interne målemetoder, 4. hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregningen av minstekrav til kapital, og 5. at ren kjernekapital eller kjernekapital i verdipapirforetak minst skal utgjøre en bestemt prosent av verdien av foretakets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser, beregnet uten risikovekting, og regler for slike beregninger (uvektet kjernekapitalandel). Ny 9 15 a skal lyde: 9 15 a. Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer (1) Et verdipapirforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter 9 15 første ledd. (2) Et verdipapirforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til kapital etter 9 15 første ledd og bevaringsbuffer etter foregående ledd. Departementet fastsetter kravet til systemrisikobufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere eller lavere enn tre prosent. (3) Et verdipapirforetak som er systemviktig, skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til kapital etter 9 15 første ledd, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer etter de to foregående leddene. Departementet fastsetter kravet til slik buffer. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke foretak som skal regnes som systemviktige og fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for slike foretak. (4) Et verdipapirforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter 9 15 første ledd og bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige foretak etter de foregående leddene. Departementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng. (5) Hvis et verdipapirforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og det kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte. (6) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer, om beregningen av bufferkravene og om konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt. (7) Departementet kan i forskrift unnta verdipapirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her. Ny 9 15 b skal lyde: 9 15 b. Likviditet og stabil finansiering (1) Et verdipapirforetak skal sørge for at det til enhver tid har tilstrekkelige likvider til at det kan dekke sine forpliktelser ved forfall. (2) Et verdipapirforetak skal ha en dokumentert likviditetsstrategi og sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Verdipapirforetakets system for styring og kontroll skal være tilpasset arten, kompleksiteten og omfanget av virksomheten og etablere metoder for å måle likviditetsrisikoen. (3) Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstilsynet gi pålegg om å iverksette tiltak for å rette på forholdet. (4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

19 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend (5) Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til verdipapirforetakets beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve). (6) Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til verdipapirforetakets sammensetning av finansieringskilder for å sikre stabil finansiering av virksomheten og motvirke risiko knyttet til inndekning av fremtidig innlånsbehov (stabil finansiering). (7) Departementet kan i forskrift unnta verdipapirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her første ledd skal lyde: (1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko, herunder systemrisiko, som er knyttet til virksomheten. Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet foretaket driver annet ledd skal lyde: (2) Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, systemrisiko, og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risikoeksponering som følge av at foretakets eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre foretak nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Styret skal overvåke og styre verdipapirforetakets samlede risiko og jevnlig vurdere om foretakets styringsog kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd og skal lyde: (5) Finanstilsynet skal se til at de verdipapirforetak det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Finanstilsynet skal vurdere de risikoer som verdipapirforetaket er, og kan bli, eksponert for og den risiko som verdipapirforetaket representerer for det finansielle system nåværende fjerde og femte ledd blir nye sjette og syvende ledd skal lyde: Retting og pålegg (1) Verdipapirforetak som ikke oppfyller krav i henhold til 9 14, 9 15, 9 15 a, 9 15 b, 9 16 og 9 17 eller forskrifter fastsatt i medhold av lovbestemmelsene, skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Finanstilsynet pålegge foretaket: 1. å endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter, 2. et høyere kapitalkrav enn summen av minstekrav som angitt i 9 15 og bufferkrav i 9 15 a, 3. å endre eller begrense virksomheten, 4. å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer. 5. å redusere forskjellen i løpetid mellom foretakets forpliktelser og eiendeler, 6. å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse, 7. å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital. (2) Finanstilsynet kan gi pålegg etter første ledd som felles pålegg for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko, eller medfører samme type risiko for det finansielle system skal lyde: Høyeste engasjement med en enkelt motpart (1) Et verdipapirforetak kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig. (2) Departementet kan fastsette forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt motpart, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen. (3) Departementet kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt motpart også på engasjementer med to eller flere motparter, når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske problemer hos den ene kan medføre betalingsvanskeligheter for den andre skal lyde: Konsolidering (1) Kravene i 9 14 og 9 20 skal anvendes på konsolidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket:

20 14. juni. Lov nr Norsk Lovtidend 1. har et datterforetak som er verdipapirforetak eller finansinstitusjon, 2. direkte eller indirekte har 20 prosent eller mer av stemmerettene eller kapitalen i foretak som nevnt i nr. 1, eller 3. har morselskap, med mindre halvparten eller mer av virksomheten i konsernet er virksomhet som ikke er konsesjonspliktig og underlagt kapitalkrav som i kapittelet her eller tilsvarende kapitalkrav. (2) Kravene i 9 14 skal anvendes på konsolidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket: 1. har en kapitalinteresse i et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven 2a 2 bokstav h, eller 2. er underlagt felles ledelse med et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven 2a 2 bokstav i. Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum. (3) Ved konsolidering av datterselskaper skal konsernregnskap basert på prinsippet om fullkonsolidering legges til grunn. Ved konsolidering av annet enn datterselskaper skal prinsippet om forholdsmessig konsolidering legges til grunn. (4) Departementet kan gi nærmere regler om konsolidering, herunder om hva som skal regnes som datterforetak eller morselskap etter første ledd. 1. krafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. 2. Overgangsregler Fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014 skal krav til systemrisikobuffer etter 2 9 e annet ledd være minst to prosentpoeng. Fra 1. juli 2013 til 30. juni 2015 skal det ikke være krav til buffer for systemviktige institusjoner etter 2 9 e tredje ledd. Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 skal krav til buffer for systemviktige institusjoner etter 2 9 e tredje ledd være minst ett prosentpoeng. Kongen kan gi ytterligere overgangsbestemmelser. 14. juni. Lov nr Lov om endringer i konkurranseloven Prop.75 L ( ), nnst.281 L ( ), Lovvedtak 67 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 28. mai og 3. juni Fremmet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Kunngjort 14. juni 2013 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven). 2 Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven). lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres følgende endringer: 12 skal lyde: 12. Pålegg om å bringe en ulovlig atferd til opphør mv. Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i 10, 11 eller i forskrift i medhold av 14, å bringe overtredelsen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan bare pålegges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket. Pålegg etter første ledd kan gis selv om Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr mot foretaket etter 29. Dersom foretaket tilbyr avhjelpende tiltak i en sak som kan ende med et vedtak etter 12 første ledd, kan Konkurransetilsynet avslutte saken ved et vedtak som gjør tiltakene bindende for foretaket. Vedtak etter første punktum kan fattes før Konkurransetilsynet har gjort en fullstendig vurdering av om inngrepsvilkåret i første ledd er oppfylt. Konkurransetilsynet skal i vedtaket gi en vurdering av foretakets atferd. Videre skal det vurderes om og begrunnes hvorfor de tilbudte tiltakene er egnet til og nødvendige for å avhjelpe de konkurransemessige problemene som Konkurransetilsynet har funnet. Vedtaket skal fastslå at Konkurransetilsynet ikke vil gå videre med saken etter første ledd eller 29 dersom tiltakene gjennomføres. Konkurransetilsynet kan etter forslag fra foretakene oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første punktum. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvalters stilling. Ved klage over vedtak etter dette ledd kan departementet oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. Konkurransetilsynet kan etter anmodning eller av eget tiltak omgjøre et vedtak etter tredje ledd dersom a) faktiske forhold som var vesentlige for vedtaket, endrer seg, b) foretakene handler i strid med vedtaket, eller c) vedtaket bygger på ufullstendige, uriktige, eller villedende opplysninger fra foretakene.