SHA-plan. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Prosjekt/kontrakt nr: Forsterket Vegoppmerking Troms 2016 / Kontrakt 16/91557

Transkript

1 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: Forsterket Vegoppmerking Troms 2016 / Kontrakt 16/91557 Versjon

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Forsterket Vegoppmerking Troms 2016 / Utarbeidet av: Einar Irgens Dato: Godkjent av: Knut Øvervoll (signeres elektronisk etter kontraktsinngåelse) Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Arkiveres i Elrapp under M 5-19 (55340) Vegoppmerking 2016 Region Nord, kontrakt 16/91557 Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: INNHOLDSFORTEGNELSE SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 3 av 14

3 17TU2.U17T 17TUOrganisering 17TU3.U17T 17TURisikovurdering 17TU4.U17T 17TUTids-, 17TU5.U17T 17TUAvviksbehandlingU17T 17TU6.U17T 17TUVedleggU17T 17TU2.1U17T 17TUGenereltU17T 17TU2.3U17T 17TUHovedbedrift 17TU2.4U17T 17TUSideentreprenør 17TU3.1U17T 17TUMulige 17TU3.2U17T 17TUOppfølgingU17T 17TU4.1U17T 17TUByggherrens 17TU4.2U17T 17TUByggherrens 17TU4.3U17T 17TUEntreprenørens 17TU4.4U17T 17TUEntreprenørens 17TU5.2U17T 17TUHMS-avvikU17T 17TU1.U17T 17TUMål for prosjektetu17t... 5 av HMS-arbeidetU17T TU2.2.1U17T 17TUByggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region Nord del 2U17T TU2.2.2U17T 17TUByggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektetu17t TU2.2.3U17T 17TUByggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region Nord del 2U17T... 6 med samordningsansvar <navn>u17t... 7 <navn>u17t... 7 og risikoreduserende tiltaku17t farer og tiltaku17t fremdrifts- og aktivitetsplanu17t vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontraktenu17t tidsplanu17t fremdriftsplanu17t aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl.funksjonskontrakt)u17t TU5.2.1U17T 17TU5.1 Avvik fra SHA-planenU17T TU5.2.2U17T 17TUEntreprenørs plikteru17t TU5.2.3U17T 17TUByggherres plikteru17t SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 4 av 14

4 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): ingen krav på denne kontrakten H2-verdi (Personskadefrekvens): ønsket < 15, godt nok < 25 F-verdi (Fraværsfrekvens): ønsket < 50, godt nok < 160 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): ønsket > 1000, godt nok > 500 SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 5 av 14

5 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Entreprise Entrepriseform: Utførelse Kort informasjon om kontrakten: Fresing av forsterket vegoppmerking, midtlinje Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region Nord del 2 Prosjekteier: Rigmor Thorsteinsen Prosjektleder/ byggherrens representant: Knut Øvervoll Koordinator utførelse (KU): Einar Irgens Byggeleder: Einar Irgens Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Troms Fylkeskommune iht leveranseavtale 2016 Finnmark Fylkeskommune iht leveranseavtale Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region Nord del 2 Prosjekteier: Rigmor Thorsteinsen Prosjektleder/ byggherrens representant: Knut Øvervoll Koordinator utførelse (KU): Einar Irgens Byggeleder: Einar Irgens I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 6 av 14

6 2.3 Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Leder (navn) for samordningsansvar: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Se ELRAPP <kontrakten> /Oversiktslister/RF 504-skjema Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): 2.4 Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: HMS-leder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 7 av 14

7 2.5 Organisasjonskart Alternativ 1: Entrepriseform: BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Rigmor Thorsteinsen Prosjektleder/ Byggherrens representant Knut Øvervoll Koordinator utførelse (KU) Einar Irgens XXXXX <NAVN> Byggeleder Einar Irgens XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Ev. sideentreprenører Underentreprenør/innleie Se ELRAPP/RF 504- skjema for fullstendig liste SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 8 av 14

8 Alternativ 2: Entrepriseform: BYGGHERRE SIDEENTREPRENØR HOVEDBEDRIFT <NAVN> Prosjekteier <NAVN> Prosjektleder <NAVN> HMS-koordinator <NAVN> XXXXX <NAVN> Byggeleder <NAVN> XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 9 av 14

9 3. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 3.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for Forsterket Vegoppmerking Troms 2016 / 16/ Denne er presentert i Tabell 1 Byggherrens overordnede risikovurdering. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Risikovurderingene for Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risikovurderingen UførU vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer ofte. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. Selv om en risikovurdering ender i en grønn kategori skal man alltid vurdere behov for tiltak. Dette basert på usikkerheten som ligger i selve risikovurderingen. 3.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 10 av 14

10 Tabell 1 Byggherrens overordnede risikovurdering PRIORITETSLISTE FORUTSETNINGER R=KxS SPESIFIKKE RISIKOREDUSERENDE TILTAK D1 Fresing og feiing/ Påkjørsel kjøretøy Sikring mot påkjørsel av kjøretøy skal vurderes. 75 Det skal skiltes og merkes slik at trafikanter er oppmerksom på arbeidet som pågår. Kjøretøy skal være godt merket og bruke rotorlys. A2 Oppsetting av arbeidsvarsling/ Påkjørsel av personell D2 Fresing og feiing/ Påkjørsel av personell B2 Manuell dirigering av trafikk/ Påkjørsel av personell D3 Fresing og feiing/ Personskade bevegelig maskineri A1 Oppsetting av arbeidsvarsling/ Påkjørsel kjøretøy C2 Kjøring med ledebil/ Påkjørsel av personell C1 Kjøring med ledebil/ Påkjørsel kjøretøy Bruk av TMA bør vurderes. Synligheten til personellet skal gjøres være best mulig. 75 Ved utsetting skal det parkeres godt synlig, rotorlys benyttes og synlighetsbekledning skal brukes. Sikring mot påkjørsel av personell skal vurderes. 50 Klær med riktig synlighetsklasse skal benyttes. Personell som er ute skal ha kommunikasjon med ledebil. Synlighet er viktig. Oppmerking i tidsrom med høy trafikk bør unngås. 50 Godkjente arbeidsklær med riktig synlighetsklasse skal benyttes. På høytrafikksveger skal arbeid kun foregå nattestid. Personell skal holde sikker avstand til fresemaskin og feiebil. Det skal være mulighet for nødstopp av maskineri. 20 Det skal være synlig merket nødstopp på bevegelige deler, og det skal være kjent av personell hvordan utstyret betjenes og hvilke sikkerhetsrutiner som gjelder. Opplæring skal gis. Rotorblink benyttes. Oppmerking i tidsrom med mye trafikk skal unngås. 20 Personell bør få opplæring i god praksis for sikker oppsetting av arbeidsvarsling. Forsiktighet ved bytte av sjåfør. 10 Rullering mellom trafikkdirigent og sjåfør ledebil skal planlegges for sikker avvikling. Sikkert kjøremønster tilstrebes. 5 Entreprenøren skal ha prosedyrer for hvordan ledebil skal opereres. SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 11 av 14

11 4. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 4.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten 4.2 Byggherrens tidsplan For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan: Oppstart ca 10. august.7 Fullførelse innen 20. september Entreprenørens fremdriftsplan (Oppdateres etter kontraktsinngåelse) 4.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl.funksjonskontrakt) SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 12 av 14

12 5. Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: - endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, - endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene - forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse Entreprenørs plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene Byggherres plikter Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen. SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 13 av 14

13 5.2 HMS-avvik HMS avvik (både ulykker, nestenulykker/farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 14 av 14

14 6. Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen Lover og forskrifter Riggplan, herunder rigg ved bevegelige arbeider (UTGÅR) Arbeidstidsordninger Ulykkesberedskap, herunder beredskapsplan, - øvelser og debrifing Prosedyre for oppfølging av K4- og K5-hendelser (også potensielle) Prosedyre for stans av farlig arbeid Varslingsplan Definisjoner Dokumentasjon SHA-plan: Forsterket Vegoppmerking Troms 2015 / Side 15 av 14

15 Vedlegg 1 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen Statens vegvesen Region <xxx> Prosjekt/kontraktnr: PROFnr: Arkivref.: MELDING OM AVVIK FRA SHA-PLANEN Løpenummer: Dok. dato: Rev. dato: Dok.ansv.: Prosjekt: Kontrakt: Entreprenør: Byggherre: Avviket gjelder: Beskrivelse av avvik: (fylles ut av byggherren eller entreprenøren) Konsekvenser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: Levert av byggherre/entreprenør Akseptert av entreprenør/byggherre Dato Signatur Dato Signatur

16 Informasjon om bruk av skjemaet: 1. Skjemaet skal benyttes til å melde avvik fra SHA-planen som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jf. byggherreforskriftens 8, bokstav d. 2. Et avvik skal meldes av den som først blir oppmerksom på det - enten entreprenør eller byggherre. 3. Begge parter har ansvar for å melde avvik. 4. Byggherren skal behandle avviket og innarbeide det i SHA-planen. 5. Byggherren beholder originaldokumentet, kopi kan beholdes av entreprenøren.

17 Vedlegg 2 Lover, forskrifter og Statens vegvesens håndbøker Lover og forskrifter er rammebetingelser som enhver arbeidsgiver må forholde seg til. Det er enhver arbeidsgivers plikt å sette seg inn i aktuelle lover og forskrifter, drive opplæring og etterleve bestemmelsene i praksis. Denne oversikten er veiledende og det/den enkelte prosjekt/kontrakt må selv vurdere hvilke lover og forskrifter som gjelder for den aktuelle SHA-planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. Lover og forskrifter BEST.NR. *) Allmenngjøringsloven Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema 369 e Forskrift om maskiner 522 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 544 (internkontrollforskriften) Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser 589 Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Norge 591 Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett 592 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) 599 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 701 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 702 (arbeidsplassforskriften) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 703 (forskrift om utførelse av arbeid) Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grense- 704 verdier) Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke 705 dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) 706 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Veiledning om førstehjelpsutstyr Sett inn eventuelle andre aktuelle forskrifter/lover *) Best. nr. gjelder Arbeidstilsynets publikasjoner Opplistingen er ikke uttømmende. I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for ulike typer arbeid. Det henvises også til Uwww.lovdata.noU, eller

18 Vedlegg 4 Arbeidstidsordninger Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om de arbeidstidsordninger som gjelder på anlegget. Evt. avtale om arbeidstidsordning som avviker fra de alminnelige overtidsbestemmelsene i AML, skal fremlegges i godkjent stand før arbeidstidsordningen tas i bruk. Endringer i arbeidstidsordning varsles byggherren snarest og eventuelle godkjenninger fremlegges før den nye ordningen tas i bruk. Dersom ikke annet er bestemt, skal arbeidet utføres i tidsrommet kl 06:00 kl. 21:00. Eventuelle andre krav til utførelsestidspunkt er angitt i konkurransegrunnlagets kap A3, pkt 8 Spesielle forhold. For de kontrakter hvor det forutsettes nattarbeid og/eller helgearbeid, er dette særskilt angitt i konkurransegrunnlagets kap A3, pkt 8 Spesielle forhold. Dersom byggherren ut over dette finner det nødvendig å utføre arbeider som nattarbeid eller helgearbeid, skal dette avtales i hvert enkelt tilfelle med entreprenøren. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart. I de tilfeller entreprenørens arbeidstakere eller underentreprenører arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide, jf. AML Arbeidstidsbestemmelsene med grenser for antall timer (t) det kan arbeides henholdsvis pr. dag, og overtidstimer pr. uke, 4 uker og år er vist i tabellen nedenfor. UUansett ordning skal den være godkjent FØR den iverksettes.

19 Vedlegg 5 Ulykkesberedskap Ulykkesberedskap Statens vegvesens krav til entreprenører om utarbeidelse av ulykkesberedskapsplan er delvis et internt definert krav, men det et også et krav gitt på ulikt vis i forskjellige forskrifter. En av de klareste formuleringene finnes i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 5 pkt 7 der det heter: Internkontroll innebærer at virksomheten skal iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslov-givningen. I Forskrift om Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid 7: For hver arbeidsplass skal HMS-planen inneholde de reglene som skal følges for å sikre arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og for å oppnå en sikker bruk av metoder og utstyr. HMS-planen skal i tillegg inneholde en oversikt over rømningsveiene, opplysninger om bruk av rømnings- og redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og hvilke tiltak som skal treffes ved nødssituasjoner på eller nær arbeidsplassen. HMS-planen skal også inneholde bestemmelser om redningsorganisasjon. Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Ulykkesberedskapsplan skal utarbeides for alle kontrakter. Der det egner seg, kan ulykkes-beredskapsplanen slås sammen med andre beredskapsplaner slik at det dannes en fornuftig helhet. Målet med ulykkesberedskapsplanen er at alle som arbeider på stedet skal være best mulig forberedt til å møte en alvorlig uønsket hendelse. Beredskapsplanen skal beskrive forebyggende tiltak med den hensikt å begrense skadevirkningene når en uønsket hendelse oppstår. Beredskapsplan skal forefinnes ved alle arbeidssteder, og skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere. Følgende momenter skal inngå: ressurser, beredskapsøvelser, debrifing og varslingsplan. Beredskapsøvelser Det skal avholdes minst en beredskapsøvelse i løpet av kontraktsperioden. Dette kravet gjelder ikke på kortvarige oppdrag. Men rutinene bør gås igjennom på et byggemøte tidlig i kontraktsperioden slik at byggherren har forvisset seg om at beredskapsopplegget er tilfredsstillende. Nødvendig omfang skal bygge på kontraktens risikovurdering. Viktige tema kan for eksempel være etterlevelse av varslingsplaner, tilgang til/bruk av redningsmateriell, skadestedsledelse og førstehjelp. Debrifing I tilfelle det forekommer hendelser som medfører tap av menneskeliv skal det gjennomføres debrifing av berørt personell. Planen skal inneholde informasjon om ressurspersoner som skal delta i og lede prosessen.

20 Statens vegvesen VEDLEGG ETATSPROSEDYRE KVALITETSSYSTEM DOKUMENT NR SIDE AV UTGAVE OPPFØLGING AV KATASTROFALE (K5) OG KRITISKE (K4) HENDELSER I BYGGHERREVIRKSOMHETEN K5: Dødsulykke og K4: Arbeidsulykke med mulig varig mén. Formål: Klargjøre byggherrens oppfølging av K5-/K4-hendelser. Omfang: Alle kontrakter der Statens vegvesen er byggherre. Ulykke med konsekvens K4 og K5 og nestenulykke med risikopotensiale K4 og K5 som rammer ansatte hos entreprenører, innleide oppdragstakere, naboer, trafikanter/tilfeldig forbipasserende, materiell og ytre miljø. Referanser: Rundskriv 2005/23 som krever rapport til Vegdirektoratet med faktabeskrivelse av hendelsen innen 48 timer. Gjennomføring: Ansvarlig: Aktivitet: 1. Uønsket hendelse K5: 1.1. Dødsulykke 1.2. Materiell skade >5 mill Katastrofal miljøskade Regionvegsjef 2. Handling: 2.1. Kontraktsparts øverste ledelse innkalles til møte innen 48 timer 2.2. Krav om skriftlig rapport og muntlig redegjørelse av hendelsen 3. Møte agenda: 3.1. Hva skjedde? 3.2. Hvilke forberedende tiltak var iverksatt: Risikovurdering Prosedyre Sikker Jobb Analyse? 3.3. Hvilke læring har hendelsen gitt? 3.4. Hvilke forebyggende tiltak blir iverksatt? 3.5. Videre oppfølging fra byggherre med bistand fra ulykkesanalysegruppene 4. Uønsket hendelse K4: 4.1. Alvorlig personskade med mulig varig men 4.2. Materiell skade > 1 mill 4.3. Meget kritisk miljøskade Referanser/Henvisning Resultatdokumentasjon Referat m/vedlegg Prosjektsjef/ Prosjektleder. Fylkessjef/ Seksjonsleder 5. Handling 5.1. Kontraktsparts prosjektleder innkalles til møte innen 48 timer 5.2. Krav om skriftlig rapport og muntlig redegjørelse av hendelsen 6. Møte agenda 6.1. Hva skjedde? 6.2. Hvilke forberedende tiltak var iverksatt: Risikovurdering Prosedyre Sikker Jobb Analyse? 6.3. Hvilke læring har hendelsen gitt 6.4. Hvilke forebyggende tiltak blir iverksatt? 6.5. Videre oppfølging fra byggherre med HMS-revisjon av involverte Referat m/vedlegg UTGIVELSE OG GODKJENNING Presisering av prosedyrens omfang JANLIE EIRIKO Enhetlig oppfølging av alvorlige uønskede hendelser JANLIE EIRIKO Utgave nr.: Utarb. Dato: Grunn for utgivelse/revidering: Utarbeidet av: Godkjent:

21 Statens vegvesen VEDLEGG ETATSPROSEDYRE KVALITETSSYSTEM DOKUMENT NR SIDE AV UTGAVE STANS AV FARLIG ARBEID Formål: Sikre korrekt framgangsmåte ved stans av farlig arbeid. Omfang: All stans av farlig arbeid. Gjelder overfor entreprenører/utførende i kontraktsforhold med Statens vegvesen som byggherre. Referanser: Byggherreforskriften 6 og 8 c) Risikoforhold og Byggherrens sanksjonsrett iht. kontrakten C2, kap Definisjon: Med farlig arbeid menes, arbeidsaktivitet som umiddelbart eller ved fortsettelse kan medføre fare for liv og helse, og/eller betydelig skade på materiell eller miljø. Gjennomføring: Ansvarlig: Egen representant som først blir klar over forholdet Aktivitet: 1. Motta beskjed om/oppdage farlig arbeid/kreve midlertidig stans: 1.1. Straks varsle byggeleder/hms-koordinator eller prosjektleder Dersom byggeledelsen ikke nås straks, varsles Vegtrafikksentralen (175). Dersom situasjonen tilsier det, kreves stans i det pågående arbeidet. Referanser/Henvisning Resultatdokumentasjon Egen byggeleder eller prosjektleder Egen byggeleder 2. Vurdere situasjonen og stanse arbeidet: 2.1. Foreta en rask vurdering av situasjonen Dersom situasjonen krever det; pålegg umiddelbar stans av arbeidet å varsle entreprenørens stedlige ledelse og hovedbedrift iht. AML Føre dagbok eller dokumenter situasjonen på eget skjema, evt. suppler med skisse og/eller foto. 3. Oppfølging av pålagt stans: 3.1. Når entreprenøren har gjennomført nødvendige tiltak, bl.a. risikovurdering, skal beskjed gis om at arbeidet kan fortsette Føre logg på eget skjema, se side Ta opp stansen på første byggemøte. Etterlys entreprenørens dokumentasjon, både planer og rapporter, og etterspør hvorfor entreprenøren (ledelse/verneombud) selv ikke har stoppet arbeidet Vurder om det skal gjennomføres revisjon hos entreprenøren. Intern oppfølging av hendelsen: Vurder om svikt i planlegging, prosjektering, kontraktsmessige forhold eller oppfølging kan ha vært en medvirkende årsak til hendelsen. Gjennomfør eventuelle korrigerende tiltak. UTGIVELSE OG GODKJENNING Enhetlig opplegg for stans av farlig arbeid i entreprisevirksomheten JANLIE EIRIKO Utgave nr.: Utarb. Dato: Grunn for utgivelse/revidering: Utarbeidet av: Godkjent:

22 Vedlegg 8 Varslingsplan Tallene 1-4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen.

23 VARSLINGSPLAN for kontrakter og prosjekter tilknyttet Riksveg Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Entreprenør 2 4 Arbeidstilsynet Entreprenørens organisasjon: <> Tlf Entreprenørens representant: <> Tlf Fylkesmannens avdeling for Miljø og Klima Troms: Finnmark: Tlf Byggherre Byggeleder del 1 Tony A. Hansen Tlf: Byggeleder del 2 Einar Irgens Regionale HMS- Tlf: rådgivere Tore A. Hansen Jan-Arne Danielsen Guri Kirkhaug Prosjektleder Knut Øvervoll Tlf: VTS tlf: Jane Bordal Dir. veg og transp.avd. Avdelingsdirektør Rigmor Thorsteinsen Bettina Sandvin Avd.dir byggherre - Vd Regionvegsjef Torbjørn Naimak Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Heltrukket rød linje: Varslingslinje til redningstjeneste og tilsynsmyndigheter. Heltrukket grønn linje: Varslingslinje til entreprenør egen organisasjon og byggeleder. Heltrukket blå linje: Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen. Grovstiplet blå linje: Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen

24 Vedlegg 8 VARSLINGSPLAN for kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Arbeidstilsynet: Tlf : Entreprenør Entreprenørens org. <> Tlf: Entreprenørens repr: <> Tlf: Fylkesmannens avdeling for Miljø og Klima Nordland: Troms: Tlf Finnmark: Tlf Regionale HMS-rådgivere Tore A. Hansen Tlf: Guri Kirkhaug Tlf: Jan Arne Danielsen Tlf: Byggherre 3 Byggherrens representant Byggeleder del 1 Tony A. Hansen Tlf: Byggeleder del 2 Einar Irgens Tlf: Wilfred Nordlund Tlf Odd Steinar Åfar Viseth Tlf Nordland Fylkeskommune Tlf Ivar B. Prestbakmo Tlf.: Bjørn Kavli Tlf.: Troms Fylkeskommune Tlf: Prosjektleder Knut Øvervoll Tlf: Avdelingsdirektør Rigmor Thorsteinsen Tlf: VTS Jane Bordal Tlf : Dir. veg og transp.avd. Vd Bettina Sandvin Tlf: Avd.dir byggherre - Vd Geir Ove Bakken Tlf Per Bjørn Holm Varsi Tlf Finnmark Fylkeskommune Tlf Torbjørn Naimak Regionvegsjef Tlf: Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Heltrukket rød linje: Heltrukket blå linje: Stiplet blå linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen

25 Vedlegg 9 Definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Fraværsfrekvens - Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i alternativt arbeid H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover ulykkesdagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer.

26 Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SJA (Sikker jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.