Reform i Lunner. Lunner frisklivs ogfrivilligsentral. Rapport
|
|
- Malene Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lunner kommune Reform i Lunner Lunner frisklivs ogfrivilligsentral Rapport Roa
2 Innhold 1. Innledning Mandat Avgrensning og definisjoner Arbeidsform Sammendrag Innhold Størrelse og kompetanse Bemanning Kompetanse Plassering, geografisk og organisasjonsmessig Geografisk plassering Organisatorisk plassering Kostnadsberegninger Vedlegg Veileder for kommunale Frisklivssentraler. Etablering og organisering
3 1. Innledning 1.1 Mandat Utrede og dimensjonere hvilke tilbud som skal legges til Frisklivssentralen. Vurdere plassering og organisering opp mot kommunens øvrige tjenester. Kartlegge og dimensjonere personalressurser og kompetanse sett i forhold til mandatet for prosjektgruppe LOR og prosjektgruppe Lp. 1.2 Avgrensning og definisjoner Denne rapporten sier noe om hvilke tilbud som skal legges i Frisklivssentralen. Prosjektgruppa har, som mandatet tilsier, også vurdert plassering og organisering. Når det gjelder plassering har gruppa vurdert flere konkrete forslag. Videre har prosjektgruppa vurdert organisering opp mot kultur, frivilligsentral og heletjenester. Frisklivstilbud: Et individ- og grupperettet tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap (Veileder for kommunale frisklivssentraler). Frisklivssentral(FLS): Et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. FLS har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommuner (Veileder for kommunale frisklivssentraler). Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (Veileder for kommunale frisklivssentraler). Frisklivsresept: En blankett for henvisning til en frisklivssentral etter en helse / sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og 3
4 strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk (Veileder for kommunale frisklivssentraler). Kurs i mestring av depresjon (KID) er lagt opp som undervisning hvor deltakerne lærer en kognitiv forståelsesmodell og tilhørende teknikker og metoder rettet mot å endre tanke og handlingsmønsteret som vedlikeholder og forsterker nedstemtheten/depresjonen (Rådet for psykisk helse). Kurs i mestring av belastning (KIB): Undervisning hvor deltakerne lærer en kognitiv forståelsesmodell og tilhørende teknikker og metoder rettet mot å mestre belastninger knyttet til både arbeid og privatliv (Rådet for psykisk helse). Depresjonsmestring for ungdom (DU): Et kurs hvor unge mellom 14 og 20 år lærer metoder for å motvirke og mestre nedstemthet (Rådet for psykisk helse). Friske omgivelser: Empowerment: Fravær av sykdom (vår definisjon). en prosess, som fører til at mennesker får økt kontroll over beslutninger og handlinger som virker inn på deres helse (Verdens helseorganisasjon). 1.3 Arbeidsform Prosjektgruppa har hatt fem møter. Vi har gjennomgått referater fra koordineringsmøtene, for hele tiden å se an behovet for samarbeid med prosjektgruppe LOR og psykiatri. Gruppa har henvendt seg til potensielle brukergrupper på Hadeland/Lunner, og fått innspill fra LHL, ADHD-foreningen, Hadeland MS-forening og diabetesforbundet. Gruppemedlemmene har, etter behov, hatt oppgaver mellom møtene for å utrede ting vi lurer på. Ett medlem fra gruppa har vært med på besøk til Hole, for å lære av FLS-oppstarten der. Vi har også vært i kontakt med nyoppstartede Jevnaker Frisklivssentral og Frisklivssentralen Nittedal. Flere av gruppas medlemmer har vært på besøk på Frisklivssentralen i Modum. Kommunelege Jan Arne Ødegaard har vært til stede på ett av møtene. 4
5 2. Sammendrag En Frisklivssentral skal være et kommunalt tilbud for personer som trenger hjelp til å endre levevaner. I stortingsmelding 47 om Samhandlingsreformen, står det følgende: Evalueringen viser at det er behov for lavterskeltilbud utenfor legekontoret i regi av for eksempel en frisklivssentral, men med forankring i kommunehelsetjenesten. FLS vil være primærforebyggende gjennom lavterskeltilbud innenfor blant annet fysisk aktivitet, kosthold, røykesluttkurs og kurs i depresjonsmestring. Eksempler er treningsgrupper uten diagnosefokus, kostholdskurset «Bra mat» i sammenheng med aktivitetsskole, treningsgrupper for eldre, KID/KIB/DU-kurs, røykestoppkurs, andre lavterskeltilbud for ungdom. På denne måten vil FLS fungerer som en forebyggende helsetjeneste. Frisklivssentralen kan gi tilbud til kronikere, eller andre med livsstilssykdommer, for hjelp til bl.a. egentrening i perioder de ikke er under oppfølging fra spesialist. Deltagere med mer eller mindre utviklede risikofaktorer for sykdom, knyttet til ugunstig helseatferd, kan med tilpasninger delta på tiltak knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Tilrettelegging for å gjøre sunne valg enklere, og bevisstgjøring av hvilke faktorer som har betydning for helsen, er «grunnmuren» i frisklivssentralen. Fysisk aktivitet vil stå som en av de store elementene i denne grunnmuren. En velfungerende Frisklivssentral kan bidra til å redusere stigmatisering ved at brukere myndiggjøres til å ta ansvar for egen helse, og hjelpes til å bygge sunn selvfølelse. Det er viktig med motiverende samtaler/frisklivssamtale for å gi brukere ansvar for utvikling av eget liv. FLS en arena for å bygge menneskeverd. Denne rapporten presenterer noen alternativer for hvor Frisklivssentralen i Lunner kan ligge, og ser på ulemper og fordeler ved de ulike alternativene. Prosjektgruppa tar ikke endelig stilling til hvilket av alternativene som bør velges på sikt, men peker på Frøystad og Idrettshallen på Harestua de mest aktuelle, og de alternativene som bør utredes nærmere. Når prosjektgruppa startet sitt arbeid var fokuset stort på organisering opp mot frivilligsentral og kultur. Etter å ha sett på hvor friskliv er organisert i andre kommuner, hvilken organisering som foreslås i veiledere og et besøk til Hole kommune endte prosjektgruppa med en klar 5
6 anbefaling om at FLS bør organisering innenfor helse. Når det er sagt, bør man i utviklingen av kommunens folkehelseprofil legge stor vekt på kultur, og kanskje da se på muligheten for å organisere frivilligsentralen opp mot kultur. Når det gjelder kostnadsberegninger i forhold til bemanning/drift, har vi sett på hva noen andre kommuner bruker på FLS og lagt disse tallene til grunn. Når det gjelder kostnadsberegninger i bygg, vil det variere ut fra hvilket bygg som velges. Siden det i økonomiplanen allerede er lagt inn investeringskostnader til renovering av Frøystad, og dette kan være et aktuelt bygg for frisklivsentralen, er det dette beløpet som benyttes. Hvis man i fortsettelsen ser for seg frisklivssentralen integrert i idrettshallen på Frøystad, må dette innlemmes i planene videre. Vi sier derfor noe om plassbehov for FLS. 3. Innhold Helsedirektoratet gav i februar 2011 ut en Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. Lunner frisklivssentral skal følge hovedmålene fra veilederen, men samtidig må tilbudet være dynamisk, og delvis tilbud-/ etterspørselpreget. Innholdet skal også være i samsvar med rapporten Prosjekt Samhandlingsreformen på Hadeland Forprosjektrapport 6. januar 2012, vedlegg 4, kapittel 7.3 «Frisklivssentral», og det som er foreslått i den. I tillegg til de konkrete kurs- og treningstilbudene som tilbys i en frisklivssentral, er det helt essensielt at empowerment ligger til grunn for all aktivitet. Fysisk aktivitet, kosthold og tobakk er de tre hovedområdene FLS skal jobbe med (ill.: Veileder for kommunale frisklivssentraler). 6
7 Som illustrasjonen over viser, skal alle brukere av frisklivssentralen gjennom en frisklivssamtale. Ut fra den samtalen, og videre veiledning, vil behovene for tiltak avdekkes. Som hovedtilbud er det følgende vi ser for oss at Lunner Frisklivssentral vil kunne tilby: Bra mat-kurs Røykesluttkurs Fysisk trening for ulike grupper Grupper for ungdommer uten skole/jobb KID, KIB, DU (se pkt.1.2) Viktige elementer når tilbudet i FLS skal igangsettes: Frisklivssentralen skal fokusere på forebyggende helsearbeid og tidlig innsats i risikogrupper. Den skal tenke forebygging i hele livsløpet; barn ungdom eldre. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i FLS, og tilbudene skal fylles av aktivitet. Fysioterapeuter kan veilede andre (aktivitører o.l) til å gjennomføre enkle treningsprogram for grupper, for eksempel stolgymnastikk. Ved ikke å være avhengig av fysioterapeut til gjennomføring av alle fysiske aktiviteter, vil tiltakene være med fleksible. Noe av tilbudene i FLS vil være i grenseland mellom friskliv og rehabilitering. Det er viktig at FLS ikke blir et rehabiliteringssenter for alle med kroniske lidelser, men at forebyggende arbeid i forhold til risikogruppene er viktigst! FLS vil kunne møte samhandlingsreformens prinsipper om et kommunalt tjenestetilbud før, i stedet for og etter spesialhelsetjenesten. Frisklivsresept: Målgruppa for en frisklivsresept er personer som har økt risiko for, eller som allerede har, sykdommer eller lidelser, og som kan ha helsemessig nytte av økt fysisk aktivitet, endret kosthold og/eller røykeslutt (veileder for kommunale frisklivssentraler. Helsedirektoratet 2011). Resepten skal virke forebyggende, og kan skrives ut av leger, både for sammensatte problemer og rene kroppslige problem. Vi ser også for oss at en frikslivsresept kan skrives ut av for eksempel NAV, fysioterapeuter, kontoret for psykisk helse m.fl. 7
8 4. Størrelse og kompetanse 4.1 Bemanning For å sikre helsefaglig kvalitet og kontinuitet anbefales det at frisklivssentralen organiseres som et helsetilbud i kommunen med autorisert helsepersonell som faglig ansvarlige ( ). Det bør i tillegg sikres nødvendig tverrfaglig kompetanse. (Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. Helsedirektoratet 2011). Prosjektgruppas anbefalinger for Lunner Frisklivssentral Bemanning: 2,4 årsverk ved 8800 innbyggere fordelt på tre - fire personer 3,2 årsverk ved innbyggere 3,7 årsverk ved innbyggere. Daglig leder/koordinator skal ha 100 % stilling. De andre stillingene kan være deltidsstillinger. En av grunnene til at vi foreslår minimum 3 personer, er at tilbudet ikke skal bli for sårbart ved sykdom, permisjoner o.l. Erfaringer fra Gran kommune sin frisklivssentral viser blant annet at dette er en utfordring. I tillegg vil også flere personer gi bedre forutsetninger for kreativitet og en god organisasjon. Bemanningssituasjonen har vi kommet fram til etter å ha sett på andre kommuners ressursbruk i frisklivssentralen: Modum kommune ( innbyggere) har 15 års erfaring med frisklivssentral. De har til sammen 3,5 årsverk fordelt på 5 personer. Dette er en kommune hvor FLS er velfungerende og effektiv. Gran kommune ( innbyggere) har en person i 60 % stilling i FLS. «Frisklivssentralen i Gran kommune har i hovedsak konsentrert seg om helseadferdsområdet fysisk aktivitet, men arbeider også med å videreutvikle tilbud 8
9 innfor kosthold» ( Dette kan tyde på at det er vanskelig å få til et tilbud som dekker alle områdene som anbefales i FLS, med så vidt lite ressurser. Hole kommune (6 400 innbyggere) har ett årsverk, fordelt på 2x50 % stilling. De er fremdeles i planleggingen av FLS. Jevnaker kommune (6 400 innbyggere) har 2 årsverk fordelt på følgende måte: 150 % fysioterapeut, 10 % vaktmester 2x20 % ergoterapeuter. 4.2 Kompetanse De ansatte i FLS må ha kompetanse om kosthold, fysisk trening og samtale med mennesker. Koordinator i FLS bør være fysioterapeut i 100 % stilling. Generelt bør de ansatte ha minimum 3årig helsefaglig og/eller pedagogisk utdanning. Alle ansatte skal kurses i motiverende samtale. Det kan være lurt å utdanne treningskontakter i tillegg, som brukes til å lede enkelte treningsgrupper. Ut over dette må FLS kjøpe tjenester etter behov. Nåværende kompetanse i Lunner KID-kurs driftes pr.d.d. i Lunner, ved kontoret for psykisk helse. Flere av de ansatte der har kompetanse på dette. Frivillighetssentralen har allerede, sammen med helsestasjonen, søkt om prosjektmidler til Bra mat kurs. Helsesøstrene har, i kraft av sin utdannelse, kompetanse innen ernæring, og det foreligger en plan på hvor/når de skal kurses direkte i Bra mat-kurset dersom prosjektmidlene innvilges. Pr. i dag har Lunner kommune oppdragsavtaler med flere fysioterapeuter i deltidsengasjement. 9
10 Rekrutteringsbehov Prosjektgruppa mener at kompetansen i FLS ikke skal komme fra omorganisering i kommunen, men at stillingene skal utlyses. Slik vil Lunner reelt tilby større og bredere tjenester til innbyggerne når frisklivssentralen åpner. Det betyr at det vil være behov for å rekruttere personale til alle stillinger. 5. Plassering, geografisk og organisasjonsmessig 5.1 Geografisk plassering Prosjektgruppa vil nå liste opp tre forskjellige alternativer for en base for Frivillighetssentralen. I tillegg er det viktig at FLS arrangerer grupper/kurs flere steder i kommunen, for å opprette en fysisk nærhet til brukerne. Lokaler tilknyttet ny idrettshall på Harestua. Fordeler: Den største befolkningsøkningen i Lunner er ventet på Harestua. Harestua har god tilgjengelighet med kollektivtransport. En idrettshall kan være et motiverende sted å møte opp for brukerne av en frisklivssentral. Harestua har friske omgivelser, og det er et sted med flott natur og gode turområder både sommer og vinter. Mange frisklivsentraler andre steder i Norge, er tilknyttet idrettshaller. Ulemper: En idrettshall kan også være et utfordrende sted å møte opp. Enkelte brukere kan føle at de skiller seg veldig ut og at det blir veldig synlig at de ikke hører hjemme der. Samlokalisering med ny rehabiliteringsavdeling på LOR. Fordeler: God tilgjengelighet til natur. Samlokalisering vil gi letter ressursutnyttelse mellom tjenestene, og både FLS og rehabiliteringsavdeling har for eksempel behov for fysioterapeuter. Brukere som er ferdig rehabilitert vil være aktuelle FLS-brukere. 10
11 Ulemper: Et omsorg- og rehabiliteringssenter er ikke friske omgivelser. I Nittedal har man erfart at Friskliv og omsorgssenter ikke delte lokaler med stor suksess, og de fremhever friske omgivelser som vesentlig. Det kan være fare for at ressurser til forebygging i FLS blir brukt til rehabilitering ved økt press på denne tjenesten. Dårlig tilgjengelighet for offentlig kommunikasjon. Det vil ikke være et lett sted å identifisere seg med for de unge brukerne av FLS, og det kan derfor være vanskelig å motivere seg for å dra dit. Frøystad, i nyrehabilitert bygg sammen med Frivillighetssentralen. Fordeler: Praktisk å samlokaliseres med Frivillighetssentralen. Frivillighetssentral og frisklivssentral vil kunne samarbeide om noen tilbud, og om disponering av lokaler. FLS vil kunne nyte godt av de frivilliges innsats. Frivillige vil også kunne rekrutteres gjennom FLS. Lokalene på Frøystad er romslige, og vil ha plass til både kontorer, samtalerom og gode kurslokaler. Frøystad har gymsal og svømmehall i samme bygningsmasse. Roa har god offentlig kommunikasjon, og mange andre av kommunens tjenestetilbud er allerede lokalisert her. Det er planlagt rehabilitering av bygget. Ulemper: Nærliggende turområder er bratte og lite egnet for turgåing. Det kan være aktuelt å leie andre lokaler enn de som er nevnt her. Lokaler som har tilgang til treningslokaler, samtalerom og/eller fysioterapi vil være aktuelle. Både Harestua og Grua har slike muligheter. Fordeler: Tilgang til treningslokaler. Lavere investeringskostnader. Friske omgivelser. Nær tilknytning til fagmiljø. Lokaler som allerede eksisterer, og kan tas i bruk når FLS skal starte opp. Ulemper: Høyere driftsutgifter. Utfordringer knyttet til å leie lokaler hos private aktører, både i forhold til anskaffelse av kontrakt og begrensninger i varighet. 11
12 Generelle kommentarer til ulempene ved de geografiske plasseringene: Uteområdene på Frøystad er lite egnet for tur og lavterskeltrening, men det vil uansett være aktuelt med frisklivssatellitter andre steder i kommunen. Per i dag er det dårlig kollektivtilbud til LOR. Det vil forhåpentligvis bedres etter utbygging. Dette er altså elementer som kan endres. Utfordringene ved å motivere frisklivssentralens målgruppe til å oppsøke et sted der folk er betydelig sykere eller friskere enn dem selv, kan være vanskelig å gjøre noe med. Frisklivssentralens bygningsmessige behov: Ett kontor, ett kontor/samtalerom og ett samtalerom med plass til flere (f.eks. en hel familie, liten gruppe). Toalett, kjøkkenkrok og lager er det selvfølgelig også behov for. Tilgang på egnet kurslokale, dersom ikke sentralen selv har ett kursrom. Det kan tenkes kursrom i samarbeid med Frivillighetssentralen. I tillegg vil FLS ha behov for treningsrom. Dette kan leies/lånes. Oppsummering om plassering Vi mener det er viktig at FLS-basen ligger i friske omgivelser, selv om det skal arrangeres aktiviteter andre steder i kommunen enn bare ved basen. Undersøkelser viser at folk synes at frisklivssentralens aktiviteter må foregå i nærheten av der de bor. Dermed bør man tenke hvor det er størst befolkning i Lunner som har potensielle brukergrupper for FLS. Et flertall av brukerne av FLS må kunne identifisere seg med hvor basen ligger. Det kan være en mulighet å leie lokaler, fram til et permanent lokale er klart. Prosjektgruppa har ikke tatt endelig stilling til hvilket alternativ som vil være det beste, og er av den formening at innholdet i FLS er viktigere enn lokaliseringen. Men av de lokaliseringene som er diskutert, fremstår idrettshall på Harestua og samlokalisering med frivilligsentralen på Frøystad, som de mest aktuelle. 12
13 5.2 Organisatorisk plassering De fleste kommuner har valgt å organisere friskliv innenfor Helse, gjerne tett sammen med andre forebyggende helsetjenester som fysioterapi, helsestasjon eller idrett. Noen få kommuner har også valgt å plassere friskliv organisatorisk under kultur/idrett. Vi tenker at en plassering innenfor Helse er det mest naturlige. Veileder for kommunale frisklivssentraler anbefaler at frisklivssentralen organiseres som et helsetilbud. I dag er helsetjenestene i Lunner kommune organisert innenfor familie og oppvekst. Når Reform Lunner nå planlegger rehabiliteringsavdeling foreslås den inn sammen med omsorgstjenestene på LOS i «nye LOR». Dette er en logisk plassering for best utnyttelse av ressursene. Slik vi tenker bør Frisklivssentralen være nært knyttet, organisatorisk og fysisk, til de forebyggende helsetjenestene. Hvis Lunner velger å legge rehabilitering sammen med omsorgstjenestene tenker vi at friskliv bør ligge sammen med andre forebyggende helsetjenester, som for eksempel helsestasjon. På sikt kan det være lurt å tenke FLS inn i et familiens hus. Dette for å sikre friske omgivelser rundt frisklivssentralen. I forbindelse med etablering av nye tjenestetilbud i kommunen, har prosjektgruppa kommet fram til at det er behov for å ta en diskusjon og gjennomgang av organiseringen rundt de tjenestene som primært berøres av samhandlingsreformen (helse, pleie og omsorg). Dette for å sikre en best mulig utnyttelse av økonomiske og faglige ressursene, samt sikre en høy grad av organisasjonsklarhet. 13
14 6. Kostnadsberegninger Kostnader Reform i Lunner ved innbyggere Lønns Andre Drifts Kapital Sum kostnader drifts kostnader kostnader bygg kostnader Bygg, inventar, utstyr (netto) kostnader Lunner frisklivssentral Frisklivssentral med ,2 årsverk Driftskostnader vil blant annet inkludere: Innkjøp av tjenester, forbruksmateriell, informasjonsmateriell, reiseaktivitet. Driftsbudsjettet til FLS vil variere ut fra i hvilken grad man kan nyttiggjøre seg ansatte fra andre kommunale tjenester, og i hvilken grad man må leie inn eksterne kursholdere, treningskontakter og lignende. 7. Vedlegg 7.1 Veileder for kommunale Frisklivssentraler. Etablering og organisering. 14
Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerNyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal
Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer
DetaljerNyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger
Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev
DetaljerFrisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012
Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende
DetaljerFrisklivssentralen Levanger kommune
Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerDiabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes
Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud
DetaljerRapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012
Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...
DetaljerNasjonal konferanse om innvandrerhelse Sagene frisklivssentral: «Helseintro» og informasjonsmøte om brystkreft eksempler på samarbeid.
Oslo kommune Nasjonal konferanse om innvandrerhelse 2014 Sagene frisklivssentral: «Helseintro» og informasjonsmøte om brystkreft eksempler på samarbeid. Kristin Opsahl Frisklivs- og folkehelsekoordinator,
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerOppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14
Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,
Detaljer3-årig Frisklivsprosjekt
Notodden en folkehelsekommune 3-årig Frisklivsprosjekt jan. 2013- jan.2016 Brobyggerne Dialogkonferanse 23.08.13 v/ Reidun Kasin Skoje Bakgrunn for prosjektet: Enstemmig kommunestyrevedtak 15.03.12: Styrket
DetaljerFrisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012:
Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentralen er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev
DetaljerRegional frisklivsmodell
Regional frisklivsmodell Samhandlingskonferanse, 8. nov. 2016 Gro Sæten Enstemmig vedtak KS Rana 28. juni 2016 Rådmannens innstilling 1. Frisklivstilbud integreres som del av rehabiliteringstjenesten i
DetaljerOm Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerFrisklivssentralen i Tromsø
Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og
DetaljerFrisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
DetaljerFrisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal
Frisklivssentralen - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen Høstkonferansen, Vrådal 21.10.15 v/ Reidun Kasin Skoje Notodden Frisklivssentral Hvorfor frisklivssentraler?
DetaljerHAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER
HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL Hva er en Frisklivssentral? Et kommunalt tilbud om personlig oppfølging i forhold til endring av levevaner. Fokus på motivasjon og
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerFrisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012. v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune
Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012 v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune Disposisjon Veileder for kommunale Frisklivssentraler 1.versjon:
DetaljerFrisklivssentralen i Tromsø
Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no
Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst
DetaljerMØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET
DetaljerFrisklivsarbeidet i Asker
Frisklivsarbeidet i Asker Frisklivsarbeidet i Asker oppnevning av saksordfører. > Forankring: HP 2018-2021, s. 59: «Det er en økende etterspørsel etter det generelle frisklivstilbudet innen fysisk aktivitet
DetaljerTanker om framtidas samhandling
Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven
DetaljerVi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard
Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap V/ Ordfører Kjell Neergaard Friskliv i Kristiansund Hvorfor ville kommunen ha Frisklivssentral? Vi kom dårlig ut på Folkehelseprofilen - mange røykere - stor
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL
Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG:
DetaljerFrisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei
Frisklivssentraler Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei 25.10.2017 https://www.mentimeter.com/s/2fb07db2287ed4de09d91016b7c8ccde/d6d4e481f3ea/edit www.menti.com 3 Kommunale frisklivssentraler
DetaljerPresentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud.
Presentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud. Ved Solveig Pettersen Hervik Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Jan. 2018. Innhold: Status på dette
DetaljerBodø Frisklivssentral
Bodø Frisklivssentral NSH konferanse 17.04.12 Grete Willumsen, virksomhetsleder Bodø kommune Befolkningen - tilvekst, ca 50 000 innbyggere - lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet - forventet
DetaljerSamarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?
FYSAK-samling Oppdal 15.mars 2013 Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? Foto: Carl-Erik Eriksson Samarbeid/samhandling Felles mål Fordele oppgaver Felles prosess På en helsefremmende
Detaljer-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner
-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner Ellen Eimhjellen Blom Fysioterapeut, PhD-stipendiat HiSF/NTNU Ellen.blom@hisf.no 1 Jeg skal snakke om: Frisklivssentral hva er det? Bakgrunn for
DetaljerFRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS
FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerFriskliv Ung 16-24 år
Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til
DetaljerGiske kommune. Nettverksamling for Frisklivsentraler Ulsteinvik 4. og 5.sept.
Giske kommune Nettverksamling for Frisklivsentraler Ulsteinvik 4. og 5.sept. Frisklivssentralen i Giske vart åpna 01.10.2012 Organisering/ Lokalisering: Vi held til i Fysioterapi avdelinga ved Giske omsorgssenter,
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Møtedato: 14.08.2013 Tid: 0900
Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom : 14.08.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985320 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerAlstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord
Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:
DetaljerResultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål Eget folkehelsearbeidet get
Kommune: Vega År: 2019 Budsjett Lønn koordinator 100000 Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av Kunnskapsgrunnla Grunnlag for folkehelsearbeidet
DetaljerLavterskeltilbud til personer med lettere psykiske helse- og rusutfordringer Loen, 31/10-18
Lavterskeltilbud til personer med lettere psykiske helse- og rusutfordringer Loen, 31/10-18 KRISTIN TRANE KJETIL ORREM Behov for tilbud i kommunene! Angår mange! (Rundt 1/6 til enhver tid) Mange får ikke
DetaljerFolkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune
Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
Detaljer1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE
TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk
DetaljerInterkommunalt samarbeid om primærhelsetjeneste i Helseregion Sør-Gudbrandsdal; Tjenesteavtale 6 Frisklivssentral
Interkommunalt samarbeid om primærhelsetjeneste i Helseregion Sør-Gudbrandsdal; Tjenesteavtale 6 Frisklivssentral Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Lovverk... 2 3. Målgruppe og hovedmål.2 4. Vertskommune....3
Detaljer«Hitramodellen» -dagens innhold og framtidige visjoner
Hitra kommune «Hitramodellen» -dagens innhold og framtidige visjoner Presentasjon FMST 12.06.17 Hitramodellens form og innhold Versjon 1.0: Medisinsk Treningsklinikk og Frisklivstilbud Versjon 1.1: Fit@Work
DetaljerTjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom
Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom. kommune og St.Olavs Hospital HF Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerFastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune
Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Samhandlingsreformen Om kommunehelsetjenesten skal utgjøre et reelt alternativ til behandling i spesialisthelsetjenesten
DetaljerBehandling et begrep til besvær(?)
Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig
DetaljerBakgrunn Klæbu kommune
Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:
DetaljerHelsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013
KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John
DetaljerProsjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
DetaljerHvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn
Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen
DetaljerFrisklivssentralen i Sogndal
Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført
DetaljerMULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE
MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE 21. MAI 2015 MANDAT FOR MULIGHETSSTUDIEN Mulighetsstudien skal undersøke hvorvidt det er hensiktsmessig med en samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune.
DetaljerFolkehelsearbeid. «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted»
Øvre Eiker kommune - sammen med Folkehelsearbeid «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted» Sammen med.. 22 oktober
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerLærings- og mestringstilbud i kommunen
Lærings- og mestringstilbud i kommunen v/lars-sivert Larssen Fagleder psykisk helse- og rustjenesten Vil du vite en hemmelighet? Det er ikke bare spesialisthelsetjenesten som har ansvar for lærings- og
DetaljerNy lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad
Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid
DetaljerOrganisering og ressursbruk i FRISKLIVSATSINGEN
Organisering og ressursbruk i FRISKLIVSATSINGEN en utfordring for kommunen? Ulsteinvik september 2013 Fræna Friskliv Fræna Frisklivssentral Kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging ift:
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 1580/14 Arkivsaksnr.: 13/1320-3 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL
Saksframlegg Ark.: 026 G10 Lnr.: 1580/14 Arkivsaksnr.: 13/1320-3 Saksbehandler: Rannveig Mogren INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten
Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerArbeidsgruppe 2: Organisering psykisk helse Tilleggsrapport om Lavterskel Aktivitetstilbud. Avgitt
Arbeidsgruppe 2: Organisering psykisk helse Tilleggsrapport om Lavterskel Aktivitetstilbud Avgitt 01.10.2014 Omstillingsprosjektet Del-rapport PHR- lavterskel aktivitetstilbud Side 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerNittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017
Nittedal Frisklivssentral Kari Sellæg 24. august 2017 Litt om frisklivssentraler generelt: Helsefremmende og forebyggende tjeneste i kommunen Tilbud til innbyggere som har, eller står i fare for å utvikle,
Detaljer1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunens navn Bydelsnummer Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet
Detaljer1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen av lov av 1. juni 1989 nr 4 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå
DetaljerFrisklivssentralen i Surnadal
Frisklivssentralen i Surnadal Gården en grønn arena for frisklivstiltak Ministermøte MR-FJLS/Sommermøte 26. - 29. juni 2012 Bakgrunn for frisklivssentralen: St.meld.nr.16. (2002-2003) Resept for et sunnere
DetaljerTJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE
TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt
DetaljerFrisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018
Frisklivssentraler Status og veien videre Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018 Inger M. Skarpaas, Seniorrådgiver. Helsedirektoratet Frisklivssentralen - En helsefremmende og forebyggende
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerTiltakskatalog helse: foreldre
Tiltakskatalog helse: foreldre Foreldreforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje
DetaljerSamarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid
Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerSTATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET FOR PROSJEKTETS ARBEID MED LOKALISERING BØR JUSTERES
Arkivsaksnr.: 14/503-1 Arkivnr.: Saksbehandler: fagleder, Jenny Eide Hemstad STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET FOR PROSJEKTETS ARBEID MED LOKALISERING BØR JUSTERES Rådmannens innstilling(med
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerLokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerLæring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift
Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11
DetaljerSEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG
SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne
DetaljerHvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8
% Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8 Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Oslo: Tilbud til barn og unge: Ja: 5 Nei: 5 %
DetaljerLene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner
Til: 'postmottak@sula.kommune.no'; 'postmottak@suldal.kommune.no'; 'post@sunndal.kommune.no'; 'postmottak@svelvik.kommune.no'; 'postmottak@sykkylven.kommune.no'; 'postmottak@sogne.kommune.no'; 'post@somna.kommune.no';
DetaljerHSO plan Rådet for funksjonshemmede
HSO plan 2015-2018 Rådet for funksjonshemmede 04.09.2014 15.09.2014 Mål for Helse, Sosial og Omsorg (HSO) Bystrategien LIVSKVALITET OG MESTRING (P05) Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende
DetaljerLunner kommune. Reform i Lunner. Mål og rammer
Lunner kommune Reform i Lunner Mål og rammer Innholdsfortegnelse 1 Organisering... 3 1.1 Prosjektansvarlig og øvrige roller... 3 2 Milepæler og milepælsplan... 3 3 Mandater... 4 3.1 Mandat for prosjekt
DetaljerRegional rehabiliteringskonferanse
Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt
DetaljerFRISK BRIS Årsrapport 2018
Årsrapport Frisk Bris 2018 Denne rapporten beskriver tjenestetilbudet til Frisk Bris i 2018 og viser nøkkeltall og resultater fra virksomheten. Frisk Bris Bamble KF vil i tillegg lage en årsmelding som
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:
DetaljerSamarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene
Oslo kommune Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Personlighetspsykiatri-konferansen 15.11.2012 Disposisjon 1) Om
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerDet gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029
Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-
DetaljerLæring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012
Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG
PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut
Detaljer10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016
Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?
Detaljer