Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE"

Transkript

1 Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks Skien KoRus Sør er ett av syv kompetansesentre på rusfeltet som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vårt hovedansvar er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet. Vi skal styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forskningsog/eller kunnskapsbaserte strategier til de 83 kommunene i region sør: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg skal vi bidra overfor spesialisthelsetjenesten i helseregion Sør. Våre kjerneoppdrag er på følgende hovedområder: Rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid Tidlig Intervensjon Rusbehandling Vår visjon er "KoRus Sør, en bro mellom kunnskap og praksis". Vi skal være en tjeneste for tjenestene som bidrar til vedvarende kompetanse med et særlig fokus på familie- og generasjonstenkning. Vårt arbeid skal bidra til: Vedvarende kompetanse Kvalitativt gode tjenester Samhandling og helhetstenkning Folkehelsetenkning KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. For mer informasjon om tilbudene våre, se 1

3 INNHOLD INNHOLD... 2 FORORD... 3 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 4 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 4 Gjennomføring... 5 Deltakelse... 5 Representativitet... 5 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 6 PRESENTASJON AV RESULTATENE... 7 FORELDRE OG VENNER... 8 Familieøkonomi... 8 Foreldreinvolvering... 8 Venner og relasjoner... 9 Status i vennemiljøet... 9 SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Tidsbruk på skolearbeid Skolekonflikt, skulk og mobbing Forventninger til framtiden FRITID Organisert fritid Uorganisert fritid Medietidsbruk Lesing HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Psykisk helse TOBAKK OG RUS Tobakk Røyk og snus Alkohol Foreldre og holdninger til alkoholbruk Narkotika RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Vold / trusler om vold OPPSUMMERING REFERANSER

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 har NOVA forvaltet eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Sigdal i april 2014 en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer i 8 10 trinn fra Sigdal ungdomsskole. Totalt deltok 122 elever i undersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 93 %. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, leder for helsestasjonen Gunhild Aaby Albjerk, skolen med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Eva Linn W. Lilleheil Spesialkonsulent 3

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid ovenfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen kartlegger i hovedsak tre områder som kan påvirke trivsel og helse: individuell adferd, kognitive faktorer og sosiale arenaer. Med individuell atferd menes her fysisk aktivitet, kostholdsvaner, bruk av rusmidler eller tobakk samt annen type atferd som f.eks. kriminalitet. Med kognitive faktorer menes holdninger eller tanker om ulike forhold. F.eks. kan dette dreier seg om hva som gir status, individuell mestringstro eller mer spesifikke holdninger til rus, kosthold etc. Med sosiale arenaer menes de arenaene som ungdom inngår i sosialt fellesskap med andre. Vi skiller her grovt mellom fire typer fellesskap: hjem, vennenettverk, skole og fritid. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdata-undersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av ett sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Sigdal valgte å ha med spørsmål om følgende temaområde fra tilleggsmodulen: vold i nære relasjoner, kroppsbilde, selvskading, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, ensomhet, seksualitet, dataspill, nettkontakter, sosiale kontakter på internett, forhold til foreldrene og sosialt nettverk. 4

6 Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Leder av helsestasjonen, Gunhild Aaby Albjerk var koordinator for undersøkelsen. En kontaktperson informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord for innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse 8., 9. og 10 trinn ved Sigdal ungdomsskole skole deltok i undersøkelsen. Av i alt 131 elever ved skolen var det 122 elever som logget seg inn på undersøkelsen. 52,5 % av besvarelsene kom fra gutter, 47,5 % fra jenter. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Det var ingen svar fra undersøkelsen i Sigdal som ble tatt ut av analysen, I Sigdal er derfor analysen gjort ut fra et totalantall på 122 respondenter (93 %). Dette er en meget bra svarprosent. Representativitet De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 150 kommuner som har gjennomført Ungdata i 2013, hvor både ungdomsskoleelever og videregående elever deltok. Sett opp i mot de nasjonale tallene er datagrunnlaget fra Sigdal relativt lite. Desto mindre datagrunnlaget er, desto større utslag får hver stemme. Det er viktig å ha dette med seg der tallene fra Sigdal sammenlignes med nasjonale tall. 5

7 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. En beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Forebyggingsprogrammene bør styrke beskyttende faktorer og redusere eller reversere risikofaktorer (Nordahl, m.fl., 2006). Risikofaktorer er avhengig av barnets grad av sårbarhet, samt belastning og hvilke beskyttende faktorer som finnes i omgivelsene. Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). BESKYTTELSESFAKTORER RISIKOFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Venner Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Nærmiljø Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 6

8 PRESENTASJON AV RESULTATENE Resultatene fra Ungdataundersøkelsen i Sigdal er fordelt på totalpopulasjon, kjønn og trinn. Enkelte resultat er sett opp i mot nasjonale tall. Besvarelsene tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste opplever å ha et positivt forhold til venner, foreldre og skole. Ungdommen uttrykker at de trives med lokalmiljøet sitt, de fleste ser lyst på fremtiden og er opptatt av å holde seg i god fysisk form gjennom trening. Samtidig er det noen ungdommer som rapporterer om dårlig familieøkonomi, indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det derfor viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene: FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 7

9 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Forskning basert på funn fra Ungdata 1 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporter også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk uhelse. 69 % av ungdomsskoleelevene i Sigdal opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Nasjonalt er det 79 % som opplever dette. Det er litt flere gutter (76 %) enn jenter (62 %) som svarer at familien har hatt god råd hele tida/ stort sett. Mens flere jenter (33 %) enn gutter (18 %) opplever at familien verken har god eller dårlig råd. 6 % av elevene opplever at familien «stort sett har dårlig råd» eller «dårlig råd hele tiden». Foreldreinvolvering Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er en viktig beskyttelsesfaktor. Ungdommene i Sigdal rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. Samtlige ungdommer mener utsagnet «foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida» passer svært godt (77 %) eller ganske godt (23 %). Ungdommen gir også uttrykk for at foreldrene kjenner de fleste av vennene de er sammen med og 86 % av foreldrene kjenner venners foreldre. 65 % svarer at foreldrene også kjenner til hvem de har kontakt med på nettet. Kun 5 % sier de forsøker å holde mesteparten av fritida si skjult for foreldrene. Det er 13 % som oppgir å krangle mye med egne foreldre, og like mange (13 %) opplever at foreldrene krangler mye seg imellom. Det å ha foreldre som bryr seg, og involverer seg i ungdommenes liv handler også om å ha klare regler. I Sigdal har 24 % av ungdommene i 8-10 trinn alltid avtaler om når de skal komme hjem om kvelden. 71 % har avtaler av og til, mens 5 % sier de kommer hjem når de selv vil. Det er ikke særlig store kjønnsforskjeller når det gjelder avtaler om innetid. Litt flere jenter (28 %) enn gutter (20 %) har alltid avtaler om innetid, mens litt flere gutter (73 %) enn jenter 68 %) har avtaler av og til. Blant de spurte ungdommene svarer 89 % at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. Dette er noe høyere enn det nasjonale tallet på 84 %. 1 NOVA Rapport 10/13, Ungdata Nasjonale resultater

10 Venner og relasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er støttende, og bidrar til økt fellesskapsfølelse og anerkjennelse. Dette er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 93 % av ungdommene oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Dette er omtrent lik andelen som svarer dette nasjonalt (91 %). Det er litt flere jenter (74 %) enn gutter (59 %) som svarer at de «helt sikkert» har minst en venn de kan stole fullstendig på. Flere gutter (37 %) enn jenter (16 %) svarer at de tror de har en slik venn. Blant de som ikke vet om de har minst én venn, eller som svarer at de ikke har noen de ville kalle en venn, finner vi 11 % jenter og 5 % gutter. 93 % av elevene er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. Dersom noen har et personlig problem, og trenger noen å snakke med ville 84 % av ungdommene helt sikkert eller kanskje gått til sine venner. 83 % ville oppsøkt foreldrene sine mens 67 % ville gått til andre familiemedlemmer. Det er signifikant 2 flere jenter enn gutter (65 % mot 30 %) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Flere jenter (24 %) enn gutter (18 %) ville gått til et annet familiemedlem dersom de hadde problemer. Litt flere gutter (50 %) enn jenter (45 %) ville snakket med foreldrene sine dersom de hadde et problem. Omtrent like mange gutter som jenter (ca 10 %) ville ikke gått til noen med problemene sine. Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 93 % av ungdommene mener dette øker statusen. Deretter følger «å ha et bra utseende» (66 %), «å være flink i idrett» (55 %), «å ha moteriktige klær» (39 %), «å være god på skolen» (37 %) og «å få mange likes på sosiale medier» (29 %). 23 % mener det «å drikke seg full» øker statusen i vennemiljøet, og det er flere gutter (30 %) enn jenter (15 %) som svarer det. 2 % svarer at det «å røyke hasj» øker status. Flest ungdommer mener det å røyke hasj minsker statusen (75 %). 35 % svarer at det å drikke seg full minsker status. 2 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt (http://no.wikipedia.org/wiki/statistisk_signifikans). I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 9

11 De største kjønnsforskjellene i spørsmål om status finner vi i det «å få mange likes på sosiale medier», som 34 % av jentene opplever er statusøkende (andelen gutter 24 %) og «å drikke seg full» som 30 % av guttene svarer øker statusen (andel jenter 15 %). SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives på skolen. 98 % er helt enig eller litt enig i at de trives på skolen. Dette er nært opp til det nasjonale tallet, som er 95 %. Det er stort sett små kjønnsforskjeller knyttet til trivsel i skolen. Jevnt over svarer flertallet av guttene at de trives på skolen og passer inn blant de andre elevene, og de føler lærerne bryr seg om dem. Samtidig er det litt flere gutter (59 %) enn jenter (48 %) som svarer at de kjeder seg på skolen. Flertallet av jentene opplever å trives på skolen, men 12 % sier de ofte gruer seg til å gå på skolen (mot 5 % av guttene). Ser vi nærmere på hvordan de ulike trinnene svarer på skoletrivsel, finner vi at det store flertallet både trives på skolen, og føler de passer inn blant resten av elevene. Det er litt flere av elevene i 8. og 9. trinn som opplever at læreren bryr seg om dem, mens flere elever i 10. trinn kjeder seg på skolen og bruker ofte helgene til å gjøre lekser. Tidsbruk på skolearbeid Elevene i Sigdal ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder å bruke minst 30 minutter pr. dag på lekser (63 % i Sigdal mot 73 % på landsbasis). Det er mest vanlig å bruke mellom ½ - 1 time på leksene daglig (gjelder for 38 %). I denne kategorien er det et flertall av jenter (53 % mot 24 % gutter). Totalt sier 29 % at de bruker mindre enn ½ time daglig. I denne kategorien finner vi flere gutter (52 %) enn jenter (21 %). 10

12 Andelen som svarer at de bruker minst ½ time daglig (og mer) på lekser og skolearbeid, gjelder for 70 % av elevene i 9. trinn, 66 % av elevene i 10. trinn og 57 % av elevene i 8. trinn. I 8. trinn finner vi flest elever som daglig bruker mindre enn ½ time på lekser (43 %). Deretter følger 10. trinn med 34 % som bruker mindre enn ½ time daglig og tilslutt 9. trinn med 30 % som bruker mindre enn ½ time daglig på lekser og skolearbeid. Fig 1: Daglig tid brukt på skolearbeidet 80% 70% 70% 66% 60% 57% 50% 40% 30% 43% 30% 34% < 30 min daglig > 30 min daglig 20% 10% 0% 8. trinn 9. trinn 10. trinn Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. 14 % av elevene svarer at de har skulka skolen minst 1 gang det siste året. Sammenlignet med nasjonale tall er andelen som skulker i Sigdal lavere enn i landet forøvrig (21 %). Det er litt flere gutter (16 %) enn jenter (12 %) som svarer at de har skulka, og andelen er høyest blant de eldste elevene (16 % i 10. trinn). Når det gjelder konflikter og problematferd er det totalt 6 % som har opplevd at skolen har kontaktet foreldre for noe galt de har gjort, én gang i løpet av de siste 12 månedene. Dette gjelder for en litt høyere andel gutter enn jenter. På spørsmål om elevene har hatt en voldsom krangel med en lærer i løpet av de siste 12 månedene, svarer 9 % bekreftende. Her er det også en overvekt av gutter. Skolekonflikter og skulk er litt mer utbredt blant elevene i 10. trinn enn i 8. og 9. trinn. Det store flertallet av elevene i Sigdal sier at de verken blir utsatt for mobbing (88 %), eller er med på å mobbe andre (ca. 94 %). Blant dem som utsettes for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida, sier 6 % at dette skjer «minst ukentlig». 2 % opplever 11

13 å bli mobbet «omtrent hver 14. dag» mens 4 % sier at dette skjer «omtrent en gang i måneden». Når det gjelder å mobbe andre via digitale medier svarer 98 % av elevene at dette noe de aldri eller nesten aldri gjør. I 9. trinn svarer samtlige elever at de ikke mobber andre, eller blir utsatt for dette, via digitale medier. Forventninger til framtiden Hvilke forventninger ungdommene har til fremtiden kartlegges gjennom fem spørsmål som omhandler å eie sin egen bolig, å få et godt og lykkelig liv, ta høyere utdanning eller fagbrev og om de tror de vil bli arbeidsledige. Det ser ut som flertallet av ungdommen i Sigdal har positive tanker om fremtiden. 90 % tror de kommer til å eie sin egen bolig og 75 % tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. Når det gjelder utdanning og jobb, ser 47 % for seg at de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole, blant disse en andel på 65 % av jentene (mot 32 % av guttene). 52 % svarer «ja» til at de kommer til å ta fagbrev. Blant disse finner vi 57 % gutter og 46 % jenter. Bare 5 % tror at de noen gang vil bli arbeidsledig. FRITID Organisert fritid Det å være aktiv i en organisasjon, klubb, lag eller forening er utbredt blant ungdommene i Sigdal, og 71 % svarer at de er med nå. Dersom vi legger til de som har vært med tidligere blir andelen 95 %. Dette betyr at de aller fleste i Sigdal er aktive i organisert fritidsliv i løpet av barne- og ungdomstiden. Blant dem som er aktive nå finner vi flest elever på 9. trinn (80 %) og det er litt flere jenter 76 % enn gutter 67 % som deltar i organisert fritidsaktivitet. Fritidsaktiviteten som har høyest tilslutning er idrettslag. Over halvparten (57,5 %) har deltatt minst en gang den siste måneden i idrettslag. Deretter følger annen organisasjon, lag eller forening med 46,5 %. Fritidsklubben har 39 % brukt minst en gang den siste måneden, 10 % har deltatt i religiøs forening, 8,5 % i kulturskole/musikkskole og 7,5 % i korps, kor eller orkester. Langt flere gutter (51 %) enn jenter (27 %) har benyttet seg av fritidsklubben. 12

14 Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra uteorienterte aktiviteter (som shopping eller å kjøre tur), sosialt samvær (enten på nett eller ansikt til ansikt), eller i form av diverse aktiviteter (som å passe dyr eller ha ekstrajobb). Mye av ungdommenes uteorienterte fritid består i å kjøre, eller sitte på med bil, moped eller motorsykkel. Dette er en aktivitet hvor guttene skiller seg ut, sammenlignet med jentene. 68 % av guttene og 43 % av jentene svarer at de har gjort dette minst én gang i løpet av den siste uka. De mest utbredte uteaktivitetene blant jenter er å shoppe/ rusle rundt i butikker for å se (jenter 44 %, gutter 29 %) og å oppholde seg sammen med venner på et gatehjørne, utenfor en kiosk, et kjøpesenter, bensinstasjon e.l. (34 % jenter, 17 % gutter). Sammenlignet med nasjonale tall bruker ungdommen i Sigdal langt mindre tid på shopping, å være ute om kveldene og å sitte foran datamaskinen. Flertallet av ungdommene tilbringer tid på hjemmebane i sin fritid, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Hele 92 % svarer at de i løpet av den siste uka har brukt fritida si hjemme hos seg selv, mens 66 % har vært sammen med venner hjemme hos dem. Det er også mange ungdommer som er sosiale på nett eller mobil. 86 % svarer at de har vært sosial på nett eller mobil størstedelen av kvelden (snakket, chattet e.l.), og dette er særlig vanlig blant jentene (93 % mot 79 % gutter). 76 % av ungdommene har den siste uka vært sosial sammen med mor og far på fritida. Én aktivitet skiller seg ut med størst forskjell mellom kjønnene: «spilt online-spill med andre størsteparten av kvelden». Her finner vi at 46 % av guttene svarer at de har gjort dette minst en gang den siste uka, mens dette gjelder for kun 7 % av jentene. 27 % av ungdommene har brukt fritida si på en lønnet ekstrajobb minst én gang den siste uka, og dette er omtrent likt det nasjonale tallet (26 %). Flertallet av elevene som har ekstrajobb går i 9. og 10. trinn. Medietidsbruk Ungdommen har blitt spurt om hvor mange timer de bruker foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) utenom skolen på en vanlig dag. Her er det mulig å sette kryss innenfor sju ulike alternativ, som spenner fra «ingen tid», til «mer enn seks timer daglig». Selv om vi finner svar innenfor alle alternativene, er det flest som svarer at de i gjennomsnitt bruker mellom 3-4 timer daglig (28 %) foran en skjerm. 2 % svarer at de ikke bruker tid på dette utenom skolen, mens 7 % oppgir å bruke mer enn 6 timer i løpet av en dag. Blant jentene er det 42 % (mot 20 % gutter) som bruker to timer eller mer på sosiale medier (Facebook, Instagram e.l.), mens 24 % av guttene (mot 2 % av jentene) spiller dataspill/ TV spill (fig 2). 13

15 Flertallet av guttene som spiller dataspill gjør dette på sen ettermiddag eller kveld (frem til kl. 22) i ukedagene. I helgene er det mer vanlig å spille både formiddag, ettermiddag og kveld (frem til kl. 01). 43 % av guttene, og 21 % av jentene har foreldre som har satt grenser for når, eller hvor lenge, de får lov å spille dataspill. 26 % av guttene har opplevd at foreldre, eller andre, har uttrykt bekymring på grunn av spillingen. Det er 17 % av guttene som selv synes de spiller for mye. Figur 2: Kjønnsfordeling medietidsbruk 2 timer eller mer, gjennomsnittsdag 45% 40% 35% 42% Medietidsbruk 2 timer eller mer, gjennomsnittsdag 30% 25% 20% 15% 10% 17% 24% Sosiale medier (FB, Instagram e.l.) Dataspill 5% 0% Jenter 2% Gutter Ungdommen i Sigdal ligger samlet sett godt under nasjonalt nivå når det gjelder å bruke datamaskin (to timer eller mer) daglig, med 19 % mot 45 % nasjonalt. Lesing Den medieaktiviteten færrest bruker tid på er lesing. Kun 2 % av guttene og jentene bruker «to timer eller mer» på en gjennomsnittsdag til boklesing. HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet På spørsmål som måler subjektiv livskvalitet svarer 93 % av ungdommen at de er fornøyd med vennene sine og 89 % at de er fornøyd med foreldrene sine. Lokalmiljø og egen helse kommer også høyt opp; 80 % svarer at de er fornøyd. 69 % er fornøyd med skolen, mens 59 % er fornøyd med eget utseende. Guttene uttrykker jevnt over at de er mer fornøyd enn jentene, med unntak av skolen hvor litt flere jenter enn gutter sier de er fornøyd (71 % jenter 14

16 mot 67 % gutter). Den største forskjellen mellom kjønnene gjelder spørsmål om eget utseende, hvor 79 % av guttene sier er fornøyd, mot 38 % av jentene. Sammenlignet med nasjonale tall er ungdommen i Sigdal mer fornøyd med både eget utseende (80 % mot 72 % nasjonalt) og helsa si (59 % mot 53 % nasjonalt). Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Mer enn halvparten av ungdommene opplever at tilbudet til ungdom når det gjelder idrettsanlegg er svært/ nokså bra (68 %). Samtidig svarer 94 % at de er såpass fysisk aktive at de blir andpusten og svett minst en gang i uka. Treningsformen som er mest utbredt er å trene eller trimme på egen hånd (løpe, svømme, sykle, gå tur), med 58 % som sier at de gjør dette minst en gang i uka. Deretter følger å trene eller konkurrere i et idrettslag, som 47 % gjør minst ukentlig. 24 % trener på treningsstudio minst en gang i uka, og 19 % driver med annen organisert idrett ukentlig (dans, kampsport e.l.). Gjennomgående svarer litt flere jenter, enn gutter, at de utøver disse aktivitetene. Matvaner Flertallet av ungdommen i Sigdal ser ut til å ha gode vaner knyttet til å spise frokost, lunsj og middag. Det måltidet som har høyest oppslutning, er middag. 92 % pleier å spise middag daglig, mens resten spiser middag mellom 2-5 dager i uka. Frokost inntas daglig av 81 % av de spurte. 15 % sier de spiser frokost 2-5 ganger i uka, mens 4 % sjelden eller aldri spiser frokost. Daglig spiser 75 % av ungdommene lunsj. 19 % spiser lunsj 2-5 dager i uka, 4 % omtrent en gang i uka og 2 % sjelden eller aldri. Det er relativt få ulikheter mellom jenter og gutter når det gjelder å spise lunsj og middag. Den største kjønnsforskjellen finner vi når det gjelder å spise frokost. Mens 87 % av guttene spiser frokost hver dag, gjelder dette for 73 % av jentene. I tilleggsmodulen har Sigdal tatt med spørsmål som omhandler spiseforstyrrelser. I denne delen svarer 35 % at de er opptatt av å bli tynnere, 28 % sier de trimmer for å gå ned i vekt, 20 % føler ubehag etter å ha spist søtsaker og 19 % forsøker å holde en diett. Dersom vi ser nærmere på hva gutter og jenter svarer, finner vi at det særlig er jentene som er opptatt av dette. 57 % av jentene (mot 15 % av guttene) sier f. eks at de er opptatt av å bli tynnere og 43 % av jentene (mot 15 % av guttene) trimmer for å gå ned i vekt. Psykisk helse Flertallet av elevene i Sigdal ser ut til å ha et positivt selvbilde; 80 % liker seg selv slik de er, 79 % er stort sett fornøyd med seg selv og 78 % er svært fornøyd med hvordan de er. Samtidig ser vi at jentene har et lavere selvbilde, sammenlignet med guttene. Mens 73 % av 15

17 jentene skulle ønske kroppen var annerledes, 60 % skulle ønske de så annerledes ut og 51 % ikke er fornøyd med eget utseende, svarer 78 % av guttene at de liker utseendet sitt godt og 78 % sier de synes de ser bra ut. I undersøkelsen blir elevene spurt om de i løpet av den siste uka har hatt plager som kan tyde på ensomhet eller depressivt stemningsleie. Det store flertallet av ungdommen i Sigdal skårer lavt på depressivt stemningsleie; dette gjelder for 98 % av guttene og 89 % av jentene. Det er 2 % av guttene og 11 % av jentene som skårer høyt på depressivt stemningsleie. Det er åtte spørsmål som måler depressivt stemningsleie og ensomhet (bekymret deg for mye om ting, følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt seg ulykkelig/trist/deprimert, vært ensom, følt håpløshet med tanke på fremtida, vært sint og aggressiv eller vært stiv og anspent). På samtlige av disse er det flere jenter enn gutter som svarer at de den siste uka har vært «ganske mye» eller «veldig plaget». Spørsmålene som flest jenter svarer bekreftende på er «bekymret deg for mye om ting» med 29 % (mot 8 % av guttene) og «følt at alt er et slit» med 29 % av jentene (mot 5 % av guttene). 33 % av jentene og 11 % av guttene sier at de føler seg ensomme «ofte» eller «av og til». Det samme mønsteret kommer til syne ved spørsmål som omhandler angst, samt spørsmål om søvnproblemer. På de seks spørsmålene som måler angst (lett for å klandre seg selv, lett for å gråte, nervøs/indre uro, matthet/svimmelhet, plutselig redd uten grunn eller stadig redd/engstelig) finner vi flere jenter enn gutter. Spørsmålene flest jenter svarer bekreftende på er «lett for å gråte» med 29 % av jentene (mot 3 % av guttene) og «lett for å klandre seg selv» med 23 % av jentene (mot 5 % av guttene). I løpet av den siste måneden har 20 % av jentene (og 10 % av guttene) hatt vansker med å våkne om morgenen, 22 % av jentene (og 8 % av guttene) har følt seg lite uthvilt etter å ha sovet og 15 % av jentene (og 5 % av guttene) har vært så søvnig at det har gått utover skole eller fritid. For alle disse svarene gjelder dem som har krysset av for at dette har skjedd 11 ganger eller mer, siste måned. 5 % gutter og 31 % jenter har svart «ja» når de har blitt spurt om de noen gang har forsøkt å skade seg selv. 11 % av jentene svarer «ja» på om de noen gang har forsøkt å ta sitt eget liv. Blant disse har nesten alle jentene forsøkt å skade seg selv (88 %), og mer enn halvparten har forsøkt å ta sitt eget liv (67 %), i løpet av det siste året. Totalt sett ligger andelen av ungdommer i Sigdal som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av et depressivt stemningsleie lavere enn de nasjonale tallene: 6 % svarer dette i Sigdal mot 12 % nasjonalt. Figuren under illustrerer noen av kjønnsforskjellene i spørsmål som omhandler helse og trivsel. 16

18 Figur 3: Noen funn fra spørsmål om helse og trivsel Føler seg ensom (ofte/av og til) 11% 33% Noen gang forsøkt å skade seg selv 5% 31% Følt at alt er et slit 5% 29% Bekymret deg for mye om ting Trimmer for å gå ned i vekt 8% 15% 29% 43% Jenter Gutter Opptatt av å bli tynnere 15% 57% Fornøyd med eget utseende 38% 78% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% At jentene oppgir å slite mer enn guttene, med lavt selvbilde og psykiske plager, er ikke enestående for Sigdal. Tall fra en større ungdataundersøkelse i Stavanger viste en markant økning av jenter som er misfornøyd med egen kropp. Samtidig havnet langt flere jenter enn gutter inn under definisjonen av depressive plager. Forskerne tror noen av årsakene til denne utviklingen har sammenheng med stress, høye forventningskrav, økt utseendefokus via sosiale medier og/eller større åpenhet om psykiske plager. For mer utfyllende lesing henvises det til rapporten 3. TOBAKK OG RUS Tobakk Det har i det siste tiåret vært en intensivert kamp mot røyking i Norge, og også mange andre land i verden. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år i Norge, og i 2004 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor allmennheten har adgang. Andelen som røyker, både blant ungdom og voksne, har gått betydelig ned siden år Samtidig som andelen som røyker har gått ned, har andelen av ungdom som snuser, gått en del opp. Men bruken av tobakk samlet sett har gått tilbake. Det har på samme tid skjedd store endringer i befolkningen i synet på røyking, også blant ungdommene. Mens det å begynne å røyke tidligere var en viktig markør for voksenlivet, og var forbundet med en viss status, gir røyking i dag liten status i de fleste ungdomsmiljøer. Den internasjonale WHOundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever», viser at tobakksrøyking er langt mindre 3 NOVA-rapport 2/2014. Hør på meg. Ungdomsundersøkelsen i Stavanger

19 utbredt blant norske ungdom enn blant ungdom i de fleste av de 40 landene som deltar i undersøkelsen 4. Røyk og snus Ingen av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de røyker daglig. 88 % har aldri røykt og 11 % svarer at de røyker sjeldnere enn en gang i uka. Når det gjelder snus svarer 83 % at dette er noe de aldri har brukt. 9 % snuser sjeldnere enn en gang i uka, 3 % har slutta med snus, 2 % snuser ukentlig men ikke hver dag og 3 % snuser daglig. Ser vi disse tallene opp mot nasjonale tall, ser vi at Sigdal ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet både på bruk av røyk og snus. Alkohol Til tross for at alkoholbruken i voksenbefolkningen øker, har ungdommenes alkoholbruk flatet ut, og har fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er likevel mange unge som drikker alkohol. Alkoholbruk i ungdomsalderen er for mange sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. De unge som drikker alkohol har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader. Ungdom som begynner å drikke mye alkohol tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster som er kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og det er også større sannsynlighet for at de kommer til å eksperimentere med bruk av tyngre rusmidler. De har også gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene, begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet 5. På undersøkelsestidspunktet oppga 28 % av elevene i Sigdal at de aldri har drukket noen form for alkohol. 42 % oppgir at de bare har smakt alkohol noen få ganger. 22 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. 8 % svarer at de drikker alkohol nokså jevnt (1-3 ganger i måneden) mens 1 % svarer at de drikker alkohol ukentlig. Vi finner litt flere jenter enn gutter blant dem som aldri har drukket alkohol (72 % jenter, 66 % gutter), og blant dem som sier de drikker av og til (24 % jenter, 19 % gutter). Samtidig svarer 13 % av guttene at de drikker alkohol nokså jevnt (mot 3 % jenter), og her finner vi også de som sier de drikker alkohol ukentlig (2 %). Hvis vi sammenligner med nasjonale tall, finner vi at det er en høyere andel av ungdom i Sigdal som oppgir å ha drukket seg beruset (27 % i Sigdal mot 14 % i Norge). Ser vi nærmere på svarene fra Sigdal ser vi at flertallet (71 %) oppgir at de aldri har drukket så mye alkohol at de har kjent seg tydelig beruset de siste seks månedene. 12 % svarer at de har kjent seg tydelig beruset én gang siste halve år, 13 % svarer at de har vært beruset 2-4 ganger og 2 % sier de har vært beruset 5 10 ganger. 3 % sier at de i løpet av de siste 6 månedene har drukket så mye alkohol at de har kjent seg tydelig beruset mer enn 10 ganger. Ikke overraskende finner vi en sammenheng mellom alder og bruk av alkohol. I NOVA Rapport 10/13 5 NOVA Rapport 10/13, Ungdata Nasjonale resultater

20 trinn finner vi færrest elever som aldri har smakt alkohol, eller kun har smakt alkohol noen få ganger (33 %), mens denne andelen er høyest blant elevene i 8. trinn (93 %). Foreldre og holdninger til alkoholbruk Ungdom gir ofte uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. Når ungdommen i Sigdal blir spurt om de får lov å drikke alkohol av sine foreldre, svarer 55 % nei. 22 % sier de får lov å drikke alkohol, mens 23 % svarer «vet ikke». Som vi ser av figuren under er det en klar sammenheng mellom regler knyttet til alkohol og ungdommenes forbruk. Vi finner langt flere ungdom som aldri har smakt alkohol, eller kun har smakt noen få ganger, blant dem som ikke får lov å drikke alkohol av sine foreldre. Tilsvarende finner vi at det er flere unge som drikker av og til, nokså jevnt, eller hver uke, blant dem som får lov å drikke. Figur 4: Sammenheng mellom regler og alkoholbruk 30% 25% 20% 15% 10% 5% Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine? Ja Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine? Nei 0% Aldri Har bare Av og til, Nokså jevnt smakt noenmen ikke så 1 3 ganger få ganger ofte som månedlig i måneden Hver uke Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine? Vet ikke Hender det at du drikker noen form for alkohol? Narkotika De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk 6. Basert på svar fra undersøkelsen, er det lite som tyder på at tilgjengelighet og bruk av narkotika er et utbredt problem i Sigdal. Kun 1 % av ungdommene i Sigdal svarer at de har 6 19

21 brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder. Dette er lavere enn andelen i for landet for øvrig, som ligger på 3 %. Tilgjengelighet, altså hvor raskt ungdommen oppgir å kunne skaffe hasj eller marihuana ligger også lavere enn i landet for øvrig. 8 % oppgir at de kunne skaffet hasj/marihuana i løpet av to tre dager i Sigdal, mens dette gjelder for 22 % i resten av landet. Ingen av ungdommene i undersøkelsen oppgir å ha brukt dopingmidler det siste året. RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Det store flertallet av elevene i Sigdal er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. 20 % av ungdommene svarer at de har gjort dette 1 gang eller mer de siste 12 månedene, og de fleste er gutter (31 % mot 7 % jenter). 17 % har lurt seg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog, eller lignende, 5 % har tatt med seg varer fra butikk uten å betale (1 gang det siste året). 3 % oppgir å ha stjålet penger eller ting fra noen de kjente, mens 2 % har brutt seg inn for å stjele noe. Noen av disse kategoriene er sammenlignet med nasjonale tall, Sigdal befinner seg omtrent likt med landsgjennomsnittet. Vold / trusler om vold Sammenlignet med landet for øvrig er det litt færre ungdommer i Sigdal som oppgir å ha vært i slåsskamp (14 % i Sigdal, 19 % i landet for øvrig). Ser vi på hvor mange som har blitt utsatt for trusler om vold, eller skadet som følge av vold, ligger disse tallene omtrent på nasjonalt nivå. Det er signifikant flere gutter (25 %) enn jenter (2 %) som i løpet av det siste året har vært i slåsskamp (uten våpen) minst én gang. Flere gutter enn jenter har opplevd å bli utsatt for trusler om vold (14 % gutter mot 9 % jenter) og har blitt slått uten å få synlige merker (19 % gutter mot 7 % jenter). 20

22 OPPSUMMERING Det store flertallet av ungdommen i Sigdal gir uttrykk for å ha en trygg og sunn oppvekst, og er tilfredse på flere områder. Under følger en punktvis oppsummering av noen funn: 93 % har en fortrolig venn 89 % er fornøyd med foreldrene sine 80 % er fornøyd med lokalmiljøet, og 49 % kan tenke seg å bli boende i kommunen 98 % trives på skolen 95 % trener ukentlig 71 % er aktive i organisasjon, klubb, lag eller forening 88 % har aldri røykt og 83 % har aldri brukt snus 71 % har i løpet av de siste 6 mnd. aldri drukket så mye at de har følt seg beruset 97 % har i løpet av det siste året aldri blitt tilbudt hasj/marihuana Samtidig er det noen som har problemer og er ekstra utsatt for ulike risikofaktorer knyttet til oppveksten: 21 % opplever ofte, eller av og til, å føle seg ensomme 31 % opplever ikke familieøkonomien som god 27 % har drukket seg beruset 45 % får enten lov, eller er usikre på om de får lov, å drikke alkohol av foreldrene 23 % opplever at det å drikke seg full øker statusen i vennemiljøet 14 % har vært i slåsskamp minst en gang det siste året 30 % liker ikke måten de lever livet sitt på 20 % er ofte skuffa over seg selv 7 % opplever å bli mobbet minst hver 14. dag 11 % av jentene, og 2 % av guttene, skårer høyt på depressivt stemningsleie 21

23 REFERANSER Helsedirektoratet, (2010): Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Oslo: Veileder, IS Haugland, Siri Håvås; Strandheim, Arve; Bratberg, Grete Helen. (2012): Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? Tidsskrift for Den norske legeforening. 2012; volum 132 (4). Nordahl, Thomas m.fl. (2006): Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. NOVA-rapport 2/2014. Hør på meg. Ungdomsundersøkelsen i Stavanger LOV nr. 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Nettsider: Andre nyttige nettsider: (http://statistikk.sirus.no/sirus/) 22

24 Postboks 1 Sentrum, 3701 Skien Telefon E-post: Kompetansevirksomheten utføres på oppdrag fra 23

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

UNGDATA.

UNGDATA. Ungdata er et kvalitetssikret og brukervennlig system for gjennomføring av spørreskjemaundersøkelser blant ungdom. Gjennom kartlegging av oppvekstsituasjonen lokalt gir Ungdata et kunnskapsgrunnlag for

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 70 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Hvaler 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Hvaler 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Hvaler og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 12 14 () / uke 15 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 131 () / 120 () Svarprosent: 88 () / 70 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata i Nord-Troms

Ungdata i Nord-Troms Ungdata i Nord-Troms Deltakelse og svarprosent i Nord-Troms Svarprosent Skjervøy (88 elever) Nordreisa (121 elever) Kvænangen (34 elever) Storfjord (65 elever) Lyngen (108 elever) 91 90 85 84 81 Kåfjord

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien UNG I KRØDSHERAD 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Nordland 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Nordland 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Nordland og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 () / uke 6 9 () Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 269 () / 371 () Svarprosent: 67 () / 83 () Standardrapport tidspunkt (Vest-Lofoten

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 %

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Kjønn Er du gutt eller jente? Gutt Jente Skoletrinn 10 9 8 7 6 4 3 2 1 67,7 % Går du på 32,3 % Ungdomsskole Videregående 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Elverum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Elverum 2014 Ungdata-undersøkelsen i Elverum 2014 FAKTA OM STUDIEN Tidspunkt: Uke 6-18 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Presentasjon 14.05.2014 Antall: 610 (US) / 497 (VGS) Svarprosent: 82 (US) / 60 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016

Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016 Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 197 Svarprosent: 79 Presentasjon 26.mai 2016 Kommunestyret HVA ER UNGDATA? Fellesprosjekt

Detaljer

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien Ung i Nore og Uvdal 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14-15 Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 174 Svarprosent: 91 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Nome 2013 2013

Ung i Nome 2013 2013 Ung i Nome 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1-15 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 17 Svarprosent: 91 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010, 2012 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010, 2012 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 48 51 () / uke 8 13 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 747 () / 821 () / 86 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Ungdomsundersøkelsen 201 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Grimstad rådhus 0. april 201 Ungdomsundersøkelsen 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 15 Klassetrinn: 8. + Antall: 2 8 (US) / 1 16 (VGS) Svarprosent: 8 (US) /? (VGS) Nøkkeltall, klassetrinn (ungdomsskole/1

Detaljer

Rapport 2015 Fylkesstatistikk Ungdata 2014-2015 Nord-Trøndelag. Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer

Rapport 2015 Fylkesstatistikk Ungdata 2014-2015 Nord-Trøndelag. Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer Rapport Fylkesstatistikk Ungdata - Nord-Trøndelag Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer Rapporten gir en sammenstilling av resultater fra Ungdata-undersøkelser gjennomført i kommuner og ved videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer