Aktuell utdanningsstatistikk

Transkript

1 2. desember 2002 Aktuell utdanningsstatistikk Utdanningsbarometeret 2001 Publisert i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet 2002

2 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk publiseres statistikk på ulike emneområder innenfor utdanningsstatistikken. Husk å oppgi kilde: Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når statistikk eller andre opplysninger fra dette heftet blir gjengitt. Ansvarlig seksjon: Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk. Redaktør: Elisabetta Vassenden. Redigering: Camilla Juvet, Åshild Vestaberg og Kirsten Aanerud Forespørsel om salg og abonnement rettes til: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, N-2225 Kongsvinger, tlf , faks , e-post: salg-abonnement@ssb.no. ISSN F-4140 Innhold Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Foreløpige tall: Ny database gir økt kunnskap om utdanning flere tar utdanning... 6 KOSTRA. Grunnskoleopplæring. Korrigerte tal, 2001: Grunnskole ein stor utgiftspost Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Endelege tal, 1. september 2001: Meir enn 100 morsmål FylkesKOSTRA, videregående opplæring. Korrigerte tall, 2001: En fjerdedel av utgiftene til videregående opplæring Utdanningsstatistikk. Elevar i vidaregåande opplæring. Endelege tal, 1. oktober 2001: Flest kvinner blant vaksne elevar Utdanningsstatistikk. Lærlingar og avlagde fagprøver. Endelege tal, 1. oktober 2001: Stabilt tal på lærlingar Utdanningsstatistikk. Kandidater, 2000/2001: Nesten kandidater uteksaminert Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 2001: Litt flere innvandrere tar høyere utdanning Utdanningsstatistikk. Elever og studenter, 1. oktober 2001 : Foreldre til universitetsstudenter har høyere utdanning Utdanningsstatistikk. Elever i AMO-kurs, i folkehøgskoler m.m. 1. oktober 2001: Kvinner og menn velger ulike fagfelt Utdanningsstatistikk. Folkehøgskoler, kortkurs 2001: Deltakere fra 50 land Utdanningsstatistikk. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, 2001: 17 prosent færre studietimer Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes opplæringsvirksomhet, 2001: 10 prosent nedgang i antall kurs Elektronisk formidling Foruten papirutgaven finnes publikasjonen tilgjengelig i elektronisk versjon under SSBs webtjeneste på Internett. Adressen er Tabellene kan lastes ned i Excel. Andre tabeller Spesialtabeller kan bestilles fra Statistisk sentralbyrå. Standardtegn Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Personalopplæring i private foretak, 1999: Norden på Europa-toppen i personal-opplæring Utdanningsstatistikk. Befolkningens høyeste utdanningsnivå, 1. oktober 2001: Hver femte har høyere utdanning Utdanningsindikatorer, OECD, skoleåret 1999/00: Norge har et høyt utdanningsnivå Utdanningsstatistikk. Lærarar, 1. oktober 2001: Ein av to lærarar i vidaregåande over 50 år Innledning Den fremste kanalen for aktuell statistikk i Statistisk sentralbyrå er Dagens statistikk (DS) som er et webprodukt. I 2002 har denne kanalen vært hovedkanalen for publiseringssamarbeidet med Utdannings- og forskningsdepartementet. Aktuell utdanningsstatistikk, Utdanningsbarometeret 2001 er en publikasjon som er basert på utdanningsstatistikk som er publisert på Statistisk sentralbyrås webtjeneste i 2002, fram til 15. oktober. Statistikken bygger på tall fra Utdanningsbarometeret 2001 er utgitt med støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Statistisk sentralbyrå har det redaksjonelle ansvaret for publikasjonen og står ansvarlig for den faglige kvaliteten. Denne publikasjonen inneholder hovedtabeller over elever og studenter, befolkningens utdanningsnivå, grunnskolestatistikk, statistikk om videregående opplæring, universitet og høgskoler og voksenopplæring. Internettadresse: 2 Aktuell utdanningsstatistikk 2002

3 Noen hovedresultater Ny database gir økt kunnskap om utdanning flere tar utdanning Statistisk sentralbyrås nye utdanningsdatabase samler alt av SSBs individbaserte utdanningsstatistikk, fra avsluttet grunnskole til doktorgradsstudier tilbake til 1970, i én database. Dette betyr at man på en helt ny måte kan analysere utviklingen innenfor det norske utdanningssystemet. Basen gir en unik mulighet til å se data i sammenheng over tid. Man kan følge en hvilken som helst gruppe personer (årskull, avgangsklasser, skoler etc.), og følge disse enten framover eller bakover gjennom utdanningssystemet. For eksempel kan basen brukes til å sammenligne hvor store andeler som fullfører videregående skole i ulike kull, hvor stor andel av ulike grupper som fortsetter utdanningen i årene etter at de gikk ut av grunnskolen, hvor lang tid som blir brukt på å fullføre forskjellige utdanninger, og hvor høy utdanning de fullfører. Av alle som fullførte grunnskolen i 1985 startet nesten 84 prosent i videregående opplæring samme høst. Hvis vi sammenligner med kullet som gikk ut av grunnskolen i 1989 hadde 92 prosent av disse startet videregående opplæring samme høst. Med SSBs nye utdanningsdatabase kan man få kunnskap om og følge bevegelsene til en hvilken som helst gruppe personer gjennom utdanningssystemet. Grunnskole Grunnskole en stor utgiftspost Området «Grunnskoleopplæring» i KOSTRA omfatter grunnskoler, spesialskoler, skolefritidsordningen (SFO), voksenopplæring på grunnskoleområdet og kommunale musikk- og kulturskoler. Dette er en relativ stor utgiftspost for Kommune-Norge. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring står for over 30 prosent av samlet netto driftsutgifter i kommunene. Netto driftsutgifter viser bruken av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten i kommunene, og sier slik noe om prioritering i bruken av de frie inntektene i kommunene. Netto driftsutgifter til grunnskoler, spesialskoler, SFO og kommunale musikk- og kulturskoler utgjorde i 2001 i gjennomsnitt 31,2 prosent av samlet netto driftsutgifter. Her sto igjen grunnskole og SFO for de største utgiftene, da netto driftsutgifter til disse utgjorde 30,4 prosent av de samlede netto driftsutgifter. Mer enn 100 morsmål Høsten 2001 var det registrert mer enn elever fra språklige minoriteter i norske grunnskoler. Nærmere av disse fikk opplæring i morsmålet sitt, eller tospråklig fagopplæring (fagundervising på morsmålet). Til sammen ble det gitt morsmålsundervising på mer enn 100 språk. Elever fra språklige minoriteter, det vil si elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk, utgjorde 6,8 prosent av elevmassen høsten Videregående opplæring En fjerdedel av utgiftene til videregående opplæring Netto driftsutgifter til videregående opplæring stod regnskapsåret 2001 for omtrent 25 prosent av de samlede netto driftsutgifter i fylkeskommunene. Området «videregående opplæring» i KOSTRA omfatter videregående opplæring under opplæringsloven. Netto driftsutgifter viser bruken av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten i fylkeskommunene, og sier noe om prioriteringene i bruken av de frie inntektene i fylkeskommunene. Netto driftsutgifter inkluderer avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trekt ifra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten med videre. Indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Netto driftsutgifter til videregående opplæring var i 2001 gjennomsnittlig utenom Oslo på kroner per innbygger. Fordelt på innbyggere år var landsgjennomsnittet på kroner. Flest kvinner blant voksne elever Endelige tall per 1. oktober 2001 viste at kvinnene utgjorde størst andel av de voksne elevene i videregående opplæring. Blant elever 25 år og eldre, utgjorde kvinnene om lag 63 prosent. Andelen kvinner var nærmere 66 prosent blant elever i alderen 30 år og eldre. Blant elever mellom år utgjorde kvinnene 57 prosent. I aldersgruppa år var det minimale forskjeller på menn og kvinner. På landsbasis utgjorde elever over 20 år 12 prosent av elevmassen. Det var store fylkesvise variasjoner. Troms hadde størst andel voksne elever med 19 prosent. Akershus hadde lavest andel elever over 20 år med litt over 4 prosent. Stabilt tall på lærlinger Per 1. oktober 2001 var om lag lærlinger i videregående opplæring. Dette var en nedgang på 620 lærlinger fra året før. Dette er den laveste nedgangen siden 1998, da lærlingtallet var på sitt høyeste nivå. Finnmark hadde færrest lærlinger, med 477 personer. Deretter kom Sogn og Fjordane med 837 lærlinger og Aust-Agder med 871 lærlinger. Flest lærlinger hadde Hordaland med 3 291, og Rogaland med Til sammenlikning hadde Oslo et langt lavere tall med lærlinger. Aktuell utdanningsstatistikk

4 Universitet og høgskoler Nesten kandidater uteksaminert Studieåret 2000/01 ble det totalt uteksaminert nesten kandidater ved norske universitet og høgskoler. I overkant av var på lavere nivå, og nesten på høyere nivå og i forskerutdanninger. Kvinnene er fortsatt i flertall siden eller nesten 60 prosent av utdanningene ble fullført av kvinner. Kvinneandelen har økt på hele 90-tallet, fra 54 prosent i studieåret 1990/91 til dagens 60 prosent. Høsten 2001 var kvinneandelen størst på studier på lavere nivå med 63 prosent. I studier på høyere nivå og i forskerutdanninger var de mannlige kandidatene så vidt i overvekt med 54 prosent. Svak økning i antall innvandrere i høyere utdanning Tallet på studenter høsten 2001 har økt noe fra året før. Rundt 6 prosent av studentene i høyere utdanning var personer med innvandringsbakgrunn. Det var en lavere andel av de unge innvandrerne som var i høyere utdanning sammenliknet med unge i den totale befolkningen, men andelen er økende. Av det totale antallet studenter i høyere utdanning tilhørte i overkant av , eller nærmere 6 prosent innvandrerbefolkningen. Den største gruppen var innvandrere fra Sverige med nær 900 studenter. Så følger Vietnam med nesten 830, Iran med 750 og Bosnia-Hercegovina, Danmark og Pakistan, som alle hadde mer enn 500 studenter i høyere utdanning. Over tid vil trolig dette tallet øke, etter hvert som flere av de norskfødte med innvandrerbakgrunn blir gamle nok til å ta fatt på høyere utdanning. Foreldre til universitetsstudenter har høyere utdanning Over halvparten av studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene har foreldre med høyere utdanning. På høgskolene har derimot en av tre foreldre høyere utdanning. Blant studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene var det 24 prosent som hadde foreldre med høyere utdanning på 4 år eller mer, 32 prosent hadde foreldre med høyere utdanning på inntil 4 år. En av tre hadde foreldre med utdanning på videregående nivå som sin høyeste utdanning. For studentene ved de statlige høgskolene var de tilsvarende tallene 8 og 25 prosent, mens over halvparten hadde foreldre med utdanning på videregående nivå som sin høyeste utdanning. I videregående opplæring hadde 48 prosent av elevene i allmennfaglige studieretninger foreldre med høyere utdanning. Dette gjaldt 22 prosent av elevene i yrkesfaglige studieretninger. Voksenopplæring, folkehøgskoler Kvinner og menn velger ulike fagfelt Kvinner og menn velger ulike fag når de går på AMOkurs, folkehøgskoler eller i private utdanningsinstitusjoner. Blant menn er naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag mest populært. Flest kvinner velger humanistiske og estetiske fag. I alt er det registrert i overkant av elever i folkehøgskoler i Norge per 1. oktober Antall elever i arbeidsmarkedskurs er rundt 6 500, og elevtallet innenfor annen videregående utdanning er litt over (dette omfatter hovedsakelig private utdanningsinstitusjoner). Deltakere fra 50 land Antall kortkursdeltakere på folkehøgskolene økte fra i 2000 til i Dette er en økning på 15 prosent. Det var deltakere fra 50 ulike land og 405 norske kommuner. Utenom Norge hadde Tyskland, Danmark og Sverige flest deltakere. Omtrent tre av fire deltakere var kvinner, og omtrent halvparten av samtlige deltakere hørte til aldersgruppen 50 år og eldre. 17 prosent færre studietimer Kursvirksomhet i regi av frittstående fjernundervisningsinstitusjoner gikk betraktelig ned i Sammenlignet med året før var det 14 prosent færre kursfullføringer og 17 prosent færre normerte kurstimer i I 2001 ble i underkant av kurs fullført i regi av frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Totalt antall normerte studietimer var til sammen i underkant av Dette indikerer at ikke bare antall kursfullføringer gikk ned i forhold til tidligere år, men også at den helhetlige aktiviteten i fjernundervisningen med tanke på antall produserte studietimer ble redusert. 10 prosent nedgang i antall kurs I de siste årene har vi registrert nedgang i studieforbundenes kursvirksomhet. Mens antall kurs i 2000 gikk ned med 2 prosent i forhold til 1999, har vi notert en nedgang på 10 prosent i 2001 i forhold til Som tidligere år var det også i 2001 over halvparten av alle deltakerne kvinner, og 40 prosent av de som var rapportert med alder hørte til aldersgruppen år. I 2001 var det 14 prosent færre deltakere i aldersgruppen år i forhold til Norden på Europa-toppen i personalopplæring 86 prosent av norske foretak i privat sektor tilbyr sine ansatte en eller annen form for personalopplæring. I EU varierer andelen fra 96 prosent i Danmark til 22 prosent i Portugal. De nordiske landene utpeker seg med en høy grad av personalopplæring. 4 Aktuell utdanningsstatistikk 2002

5 En europeisk undersøkelse om personalopplæring i regi av Eurostat viser at 81 prosent av de norske foretakene i undersøkelsen tilbød opplæring i form av kurs, og i gjennomsnitt deltok 53 prosent av de ansatte på et eller flere kurs i I de foretakene som ga tilbud om kurs, utgjorde kostnaden for de ansattes kursdeltakelse i gjennomsnitt 1,7 prosent av den totale lønnskostnad. Utdanningsnivå Hver femte har høyere utdanning I dag har ca. 22 prosent av befolkningen over 16 år universitets- eller høgskoleutdanning, i 1970 var andelen ca. 7 prosent. Andelen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er i samme periode mer enn halvert. I 1970 hadde mer enn halvparten av Norges befolkning over 16 år grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning, høsten 2001 var dette redusert til i overkant av 20 prosent. I 2001 hadde hver femte innbygger utdanning på universitets og høgskolenivå. Til sammenligning hadde hver tiende høyere utdanning i I disse tallene er imidlertid de med uoppgitt eller ingen utdanning ikke medregnet. Norge har et høyt utdanningsnivå Sammenlignet med de fleste andre OECD-land har Norge et meget høyt utdanningsnivå. Høsten 2000 hadde om lag 86 prosent av befolkningen i aldersgruppen år utdanning på videregående skolenivå eller høyere, mens gjennomsnittet for OECD-landene var 64 prosent. Dette fremgår av OECD-publikasjonen "Education at a Glance". Bare i USA (88 prosent), Sveits (88 prosent) og Tsjekkia (87 prosent) hadde en større andel av befolkningen i aldersgruppen år utdanning på videregående skolenivå eller høyere. Portugal, Mexico og Tyrkia hadde lavest andel av befolkningen med en utdanning på dette nivået med henholdsvis 20, 22 og 24 prosent. I Sverige, Finland, Danmark og Island var tilsvarende andeler 81, 74, 81 og 57 prosent. Utdanningssektoren - ansatte En av to lærere i videregående er over 50 år Andelen lærere over 50 år fortsetter å øke. I alt var mer enn 40 prosent av lærerne i det norske utdanningssystemet over 50 år høsten Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra I de videregående skolene og høgskolene hadde omkring 48 prosent av lærerne passert 50 år høsten 2001, tilsvarande andel for grunnskolene og universitetene var 36 og 38 prosent. Gjennomsnittsalderen for lærerne var over 45 år. Av om lag lærere i de offentlige skolene var over over 50 år høsten Det er en økning på mer enn fra høsten 2000 i aldersgruppen år. Lærere i aldersgruppen år økte med personer, og aldersgruppen 60 år og eldre var blitt 700 flere. Aktuell utdanningsstatistikk

6 Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Foreløpige tall Ny database gir økt kunnskap om utdanning flere tar utdanning Av alle som fullførte grunnskolen i 1985 startet nesten 84 prosent i videregående opplæring samme høst. Hvis vi sammenligner med kullet som gikk ut av grunnskolen i 1989 hadde 92 prosent av disse startet videregående opplæring samme høst. Med SSBs nye utdanningsdatabase kan man få kunnskap om og følge bevegelsene til en hvilken som helst gruppe personer gjennom utdanningssystemet. Statistisk sentralbyrås nye utdanningsdatabase samler alt av SSBs individbaserte utdanningsstatistikk, fra avsluttet grunnskole til doktorgradsstudier tilbake til 1970, i én database. Dette betyr at man på en helt ny måte kan analysere utviklingen innenfor det norske utdanningssystemet. Basen gir en unik mulighet til å se data i sammenheng over tid. Man følge en hvilken som helst gruppe personer (årskull, avgangsklasser, skoler etc.), og følge disse enten fremover eller bakover gjennom utdanningssystemet. For eksempel kan basen brukes til å sammenligne hvor store andeler som fullfører videregående skole i ulike kull, hvor stor andel av ulike grupper som fortsetter utdanningen i årene etter at de gikk ut av grunnskolen, hvor lang tid som blir brukt på å fullføre forskjellige utdanninger, og hvor høy utdanning de fullfører. Figur 1. Andel av kullene som fullførte grunnskolen i 1985 og 1989 i høyere utdanning. Prosent Prosent Basen vil være klar til uttak med data t.o.m i desember i år, men allerede nå er det mulig å se på enkelte årskull. I det følgende skal vi ta for oss to årskull: de som fullførte grunnskolen i 1985 og de som fullførte grunnskolen i 1989, for å se hvordan disse to gruppene har beveget seg gjennom utdanningssystemet. Økende andeler i utdanning Av alle som fullførte grunnskolen i 1985 startet nesten 84 prosent i videregående opplæring samme høst. 36 prosent startet i allmennfaglig studieretning, 45 prosent startet i yrkesfaglig studieretning, og 3 prosent startet i annen videregående opplæring. I overkant av 16 prosent startet ikke i noen utdanning samme høst som de fullførte grunnskolen. Hvis vi sammenligner med kullet som gikk ut av grunnskolen i 1989 var det en større andel som startet i videregående opplæring samme høsten som de fullførte grunnskolen: 92 prosent. Andelen som ikke startet i videregående opplæring sank til 8 prosent. Høsten ett år etter at de fullførte grunnskolen var nesten en fjerdedel av 1985-kullet ikke i utdanning. Av kullet som gikk ut av grunnskolen i 1989 var 16 prosent, eller en av seks ikke i utdanning høsten ett år etter. Høsten to år etter at de fullførte grunnskolen var 38 prosent av 1985-kullet ikke i utdanning, mens mindre enn 22 prosent av 1989-kullet ikke var i utdanning. Høsten tre år etter at de fullførte grunnskolen var 21 prosent av kullet fremdeles i videregående utdanning, 12 prosent hadde startet i høyere utdanning, mens 67 prosent ikke var i utdanning. Ser vi på 1989-kullet var 34 prosent fortsatt i videregående utdanning, mens 16 prosent had- 0 3 år 4 år 5 år 6 år 1985-kullet 7 år 8 år Antall år etter avsluttet grunnskole 1989-kullet 9 år de startet i høyere utdanning. Andelen som ikke var i utdanning var på 50 prosent. Høsten fire år etter at de fullførte grunnskolen var 15 prosent av 1985-kullet fremdeles i videregående utdanning, 19 prosent var i høyere utdanning, mens 66 prosent ikke var i utdanning. Sammenligner vi med kullet var 20 prosent fremdeles i videregående utdanning fire år etter at de fullførte grunnskolen, 24 prosent var i høyere utdanning, mens 56 prosent ikke var i utdanning. Forskjellen mellom kullene blir litt mindre for hvert år som går etter at de fullførte videregående. At en større andel av 1989-kullet var i utdanning er en gjennomgående tendens. Dette er ikke overraskende, sett i lys av den såkalte utdanningsboomen som startet på slutten av 1980-tallet. Flere fullførte treårig videregående utdanning En ting er hvor stor andel som var registrert i utdanning, en annen ting er hvor mange som faktisk fullførte en treårig videregående utdanning. Ser vi på 1985-kullet hadde i underkant av 42 prosent fullført en treårig videregående utdanning tre år etter at de gikk ut av grunnskolen. Fire år etter at de gikk ut av grunnskolen hadde ytterligere 10 prosent fullført en slik utdanning. Sammenligner vi med 1989-kullet hadde nesten 49 prosent fullført en 6 Aktuell utdanningsstatistikk 2002

7 treårig videregående utdanning tre år etter at de gikk ut av grunnskolen, mens ytterligere 11 prosent hadde fullført etter fire år. Det er relativt små forskjeller mellom de to kullene når det gjelder andelen som fullfører på mer enn fire år. Av 1985-kullet hadde 37 prosent ikke fullført en treårig videregående utdanning i løpet av de første ni årene etter at de fullførte grunnskolen, mens det samme var tilfelle for 29 prosent av 1989-kullet. Hvor stor andel som fullførte en treårig videregående utdanning og hvor lang tid de brukte varierer med foreldrenes utdanningsnivå. Ser vi på 1985-kullet var det 70 prosent av dem som hadde foreldre med lang høyere utdanning som fullførte en treårig videregående utdanning i løpet av de tre første årene etter at de gikk ut av grunnskolen. Av de som hadde foreldre med grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning var den tilsvarende andelen 21 prosent. 13 prosent av dem som hadde foreldre med lang høyere utdanning hadde ikke fullført en treårig videregående utdanning i løpet av de første ni årene etter at de fullførte grunnskolen, mens 60 prosent av de som hadde foreldre med grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning ikke fullførte en treårig videregående utdanning i løpet av ni år. For 1989-kullet var fordelingen tilsvarende. Utdanningsnivå Det er også sett på hvor høy utdanning de to kullene har fullført i løpet av de første ni årene etter at de avsluttet grunnskolen. Av 1985-kullet har nesten en av ti grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning, 61 prosent har videregående utdanning som sin høyeste fullførte utdanning, mens 29 prosent har tatt høyere utdanning. Av 1989-kullet var andelen som bare har fullført grunnskole 6 prosent. 62 prosent har videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning, mens 32 prosent har rukket å fullføre høyere utdanning. Her er det viktig å gjøre oppmerksom på at ikke alle som var i gang med høyere utdanning hadde rukket å fullføre den i løpet av disse ni årene. Av de som var i gang med lange profesjonsstudier, og ikke har rukket å fullføre, vil noen ennå bare være registrert med videregående skole. Tabell 1 viser at det er over 18 prosent som fremdeles er i gang med utdanning ved universiteter eller høgskoler ni år etter at de fullførte grunnskolen. Om databasen Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er Statistisk sentralbyrås nye forløpsdatabase for utdanningsstatistikk. At basen er en forløpsdatabase vil si at dataene er organisert slik at det er enklere å sammenstille tall fra ulike årganger for å kunne gjøre gjennomstrømningsanalyser. Mer informasjon: Anne Marie Holseter, tlf og Torill Vangen, tlf Elever som fullførte grunnskolen i 1985, etter hvor de befinner seg i utdanningssystemet (igangværende utdanning) Prosent Type utdanning Skoleår I utdanning i alt... 83,6 75,7 62,1 33,1 33,8 34,0 33,6 32,2 28,2 22,9 Videregående opplæring, allmennfaglig studieretning... 35,9 34,7 34,4 4,9 1,3 0,9 0,7 0,6 0,5 0,4 Videregående opplæring, yrkesfaglig studieretning... 44,7 38,9 25,9 12,8 6,5 5,5 4,3 3,5 2,5 1,5 Annen videregående utdanning... 3,1 2,2 1,4 3,3 7,4 4,5 3,8 3,3 2,9 2,5 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå ,4 11,5 17,3 21,1 22,4 21,5 17,9 13,5 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå og forskerutdanning ,7 1,4 1,9 2,4 3,4 4,4 4,9 Ikke i utdanning... 16,4 24,3 37,9 66,9 66,2 66,0 66,4 67,8 71,8 77,1 2. Elever som fullførte grunnskolen i 1989, etter hvor de befinner seg i utdanningssystemet (igangværende utdanning) Prosent Type utdanning Skoleår I utdanning i alt... 91,9 84,0 78,4 50,4 44,4 42,4 39,8 37,5 31,3 25,4 Videregående opplæring, allmennfaglig studieretning 40,3 38,3 39,6 6,8 2,3 1,6 1,0 1,2 0,9 0,6 Videregående opplæring, yrkesfaglig studieretning... 48,9 42,7 33,9 17,1 10,2 5,8 3,1 2,1 2,0 1,7 Annen videregående utdanning... 2,7 3,0 4,3 10,3 7,6 6,3 5,3 4,1 2,3 1,3 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå ,6 15,4 22,7 26,4 27,3 25,8 20,1 15,4 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå og forskerutdanning ,8 1,6 2,3 3,0 4,3 6,1 6,4 Ikke i utdanning... 8,1 16,0 21,6 49,6 55,6 57,6 60,2 62,5 68,7 74,6 Aktuell utdanningsstatistikk

8 3. Elever som fullførte grunnskolen i 1985, etter antall år før fullført en treårig videregående utdanning, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent Foreldrenes utdanningsnivå I alt Antall år før fullført en treårig videregående utdanning Ikke fullført treårig videre- Inntil gående utdanning I alt ,0 41,6 10,3 3,7 2,5 4,8 37,1 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå og forskerutdanning ,0 70,3 11,6 1,9 1,0 2,2 13,1 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå ,0 60,2 11,8 3,3 2,1 3,5 19,1 Videregående utdanning ,0 39,8 10,7 4,1 2,8 5,3 37,3 Grunnskoleutdanning ,0 21,2 7,8 3,5 2,3 5,3 60,0 Uoppgitt ,0 43,8 7,4 2,5 1,7 2,7 41,8 Menn ,0 37,6 11,5 4,7 3,2 6,2 36,8 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå og forskerutdanning ,0 70,1 10,7 2,2 1,1 2,9 13,0 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå ,0 56,0 12,3 4,3 2,9 4,4 20,0 Videregående utdanning ,0 35,2 12,2 5,2 3,6 6,9 36,9 Grunnskoleutdanning ,0 18,1 8,9 4,4 2,9 6,9 58,9 Uoppgitt ,0 42,3 8,1 3,5 2,3 3,3 40,6 Kvinner ,0 45,7 9,1 2,7 1,7 3,3 37,5 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå og forskerutdanning ,0 70,5 12,5 1,4 0,9 1,4 13,2 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå ,0 64,6 11,2 2,3 1,3 2,6 18,1 Videregående utdanning ,0 44,7 9,1 3,0 2,0 3,6 37,7 Grunnskoleutdanning ,0 24,5 6,6 2,6 1,7 3,5 61,1 Uoppgitt ,0 45,9 6,5 1,4 0,9 2,0 43,2 4 Elever som fullførte grunnskolen i 1989, etter antall år før fullført en treårig videregående utdanning, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent Foreldrenes utdanningsnivå I alt Antall år før fullført en treårig videregående utdanning Ikke fullført treårig videre- Inntil gående utdanning I alt ,0 48,5 11,3 4,5 2,6 4,4 28,6 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå og forskerutdanning ,0 71,9 12,7 1,9 1,2 1,7 10,6 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 100,0 64,0 11,9 3,5 2,2 3,0 15,4 Videregående utdanning ,0 45,7 11,5 5,1 2,9 5,1 29,6 Grunnskoleutdanning ,0 25,8 9,0 4,6 2,9 5,4 52,3 Uoppgitt ,0 43,0 10,3 4,0 1,6 2,9 38,3 Menn ,0 44,3 12,4 5,4 3,3 5,3 29,2 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå og forskerutdanning ,0 69,9 12,6 2,2 1,6 2,1 11,5 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 100,0 59,4 12,9 4,5 2,9 3,8 16,5 Videregående utdanning ,0 41,1 12,8 6,1 3,7 6,1 30,1 Grunnskoleutdanning ,0 22,1 10,0 5,6 3,5 6,2 52,6 Uoppgitt ,0 40,9 10,5 4,6 2,4 3,3 38,4 Kvinner ,0 52,9 10,2 3,5 1,8 3,5 28,1 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå og forskerutdanning ,0 74,2 12,9 1,5 0,7 1,2 9,5 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 100,0 68,9 10,8 2,5 1,4 2,2 14,3 Videregående utdanning ,0 50,7 10,2 4,0 2,1 4,0 29,1 Grunnskoleutdanning ,0 29,6 8,0 3,6 2,2 4,5 52,0 Uoppgitt ,0 45,3 10,0 3,3 0,7 2,5 38,2 8 Aktuell utdanningsstatistikk 2002

9 5. Elever som fullførte grunnskolen i 1985, etter høyeste fullført utdanning i perioden og hjemstedsfylke ved 16 års alder. Prosent Hjemstedsfylke ved 16 år Antall fullført Høyeste fullførte utdanning grunnskole 1985 Grunnskole- Videregående Universitetsutdanning utdanning 1 og høgskoleutdanning 2 I alt ,5 61,3 29,2 Østfold ,3 60,2 27,5 Akershus ,1 55,0 32,9 Oslo ,6 53,8 31,6 Hedmark ,8 61,8 28,4 Oppland ,8 65,3 26,9 Buskerud ,6 60,2 28,2 Vestfold ,9 62,0 31,2 Telemark ,7 64,7 26,6 Aust-Agder ,6 64,1 29,3 Vest-Agder ,4 61,8 29,8 Rogaland ,0 65,4 26,6 Hordaland ,7 62,7 28,6 Sogn og Fjordane ,0 61,8 33,2 Møre og Romsdal ,2 60,0 32,8 Sør-Trøndelag ,7 61,7 29,6 Nord-Trøndelag ,8 66,1 29,1 Nordland ,9 65,6 26,5 Troms ,6 58,2 31,2 Finnmark ,3 68,4 19,3 Uoppgitt ,1 30,9 24,0 1 Inkludert nivået Påbygging til videregående utdanning som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 2 Inkludert forskerutdanning. 6. Elever som fullførte grunnskolen i 1989, etter høyeste fullført utdanning i perioden og hjemstedsfylke ved 16 års alder. Prosent Hjemstedsfylke ved 16 år Antall fullført Høyeste fullførte utdanning grunnskole 1989 Grunnskole- Videregående Universitets- og utdanning utdanning 1 høgskoleutdanning 2 I alt ,4 61,9 31,7 Østfold ,5 62,6 30,8 Akershus ,4 60,7 32,9 Oslo ,3 55,4 34,3 Hedmark ,8 62,9 31,3 Oppland ,1 66,6 28,3 Buskerud ,6 62,6 30,8 Vestfold ,9 60,1 35,0 Telemark ,8 65,8 27,4 Aust-Agder ,5 62,3 31,2 Vest-Agder ,3 60,0 34,7 Rogaland ,8 64,8 30,4 Hordaland ,5 60,9 33,6 Sogn og Fjordane ,3 61,8 34,9 Møre og Romsdal ,6 61,2 34,2 Sør-Trøndelag ,8 62,0 33,1 Nord-Trøndelag ,3 64,3 31,4 Nordland ,2 63,8 29,0 Troms ,9 61,1 30,0 Finnmark ,5 64,5 22,0 Uoppgitt ,5 28,3 16,2 1 Inkludert nivået Påbygging til videregående utdanning som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 2 Inkludert forskerutdanning. Aktuell utdanningsstatistikk

10 KOSTRA. Grunnskoleopplæring. Korrigerte tal, 2001 Grunnskole ein stor utgiftspost Området "Grunnskoleopplæring" i KOSTRA omfattar grunnskolar, spesialskolar, skolefritidsordninga (SFO), vaksenopplæring på grunnskoleområdet og kommunale musikk- og kulturskolar. Dette er ein relativ stor utgiftspost for Kommune-Noreg. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring står for over 30 prosent av samla netto driftsutgifter i kommunane. Netto driftsutgifter viser bruken av skatteinntekter og rammetilskott frå staten i kommunane, og seier såleis noko om prioritering i bruken av dei frie inntektene i kommunane. Netto driftsutgifter til grunnskolar, spesialskolar, SFO og kommunale musikk- og kulturskolar utgjorde i 2001 i gjennomsnitt 31,2 prosent av samla netto driftsutgifter. Her sto igjen grunnskole og SFO for dei største utgiftene, då netto driftsutgifter til desse utgjorde 30,4 prosent av samla netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter til grunnskole var i 2001 gjennomsnittleg kroner per innbyggjar, fordelt på kronar til undervising og kroner til skolelokalar og skyss. Desse tala er noko avhengige av samansetjinga i befolkninga. Om ein ser på netto driftsutgifter per innbyggjar i målgruppa 6-15 år, får ein eit gjennomsnitt på kroner, fordelt på kroner til grunnskoleundervising og kroner til skolelokale og skyss. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, det vil seie kostnadene per elevplass i vanleg kommunal grunnskole, var i 2001 i gjennomsnitt kroner, fordelt på kroner til grunnskoleundervising og kroner til skolelokale og skyss. Utgiftene til løn, kroner per elev i gjennomsnitt, står for ein stor del av dei korrigerte brutto driftsutgiftene. Det er 78 prosent av det ein elevplass i gjennomsnitt kostar. Fordi organiseringa av spesialskolar og spesialklassar er ulik frå kommune til kommune, løner det seg av og til å sjå grunnskole og spesialskole i samanheng. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskole var i gjennomsnitt kroner per elev i ordning). Det gjeld bortimot personar på landsnivå, og nesten av dei er deltakarar i norsk med samfunnskunnskap. Det er såleis ikkje blant dei største sektorane i kommunane. 47 kommunar har ikkje eigen tenesteproduksjon innanfor grunnskoleopplæring for vaksne, og 92 kommunar har ikkje eigen tenesteproduksjon innanfor norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Brutto driftsutgifter til vaksenopplæring på grunnskoleområdet var i 2001 i gjennomsnitt kroner per deltakar. Nesten elevar i musikk- og kulturskolane I følgje opplæringslova skal alle kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, anten aleine eller saman med andre kommunar. På landsnivå var det per 1. september 2001 registrert elevar i kommunale musikk- og kulturskolar, av dei (over 80 prosent) er i grunnskolealder. Av dei resterande er elevar i førskolealder og over grunnskolealder. Landsgjennomsnittet viser at netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskolar var 120 kroner per innbyggjar og 871 kronar per innbyggjar 6-15 år rapporteringsåret Korrigerte brutto driftsutgifter var i gjennomsnitt kronar per brukar av tenesta, men her finst det fleire kommunar som ikkje har nokon eigen tenesteproduksjon på området. Meir informasjon: sissel.ferstad@ssb.no, tlf , eller terje.risberg@ssb.no, tlf Ulik dekningsgrad i SFO mellom kommunane I gjennomsnitt får 50,4 prosent av innbyggjarane i kommunane i alderen 6-9 år (1.-4. klassesteg) eit skolefritidstilbod på 6 timar i veka eller meir, det gjeld både kommunale og private ordningar. 48,8 prosent får eit tilbod i kommunale SFO. I overkant av 75 prosent av dei som får skolefritidstilbod, oppheld seg 15 timar eller meir per veke i SFO. Desse tala varierar likevel mykje mellom kommunane. Det finst kommunar der knapt nokon er i SFO, til kommunar der nesten alle elevane får eit SFOtilbod. Vaksenopplæring er eit mindre område Området «grunnskoleopplæring for vaksne» inneheld eksamensretta opplæring, spesialundervising og anna opplæring på grunnskoleområdet, samt norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og eksamensretta opplæring for innvandrarar år (eiga tilskotts- 10 Aktuell utdanningsstatistikk 2002

11 1. Netto driftsutgifter 1 per innbyggjar, netto driftsutgifter per innbyggjar 6-15 år og korrigerte brutto driftsutgifter 2 per elev i kommunale grunnskolar i kroner, etter kommunegruppe Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per Korrigerte brutto driftsutgifter per innbyggjar innbyggjar 6-15 år per elev Grunn- Herav Herav Grunn- Herav Herav Grunn- Herav Herav skole 3 under- skolelokale skole 3 under- skolelokale skole 3 under- skolelokale vising 4 og skyss 5 vising 4 og skyss 5 vising 4 og skyss Landsgjennomsnitt utanom Oslo Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Netto driftsutgifter viser driftskostnader etter at tilskott frå staten og ev. andre inntekter er trekte frå. Dei resterande utgiftene må dekkjast av m.a. skatteinntektene til kommunen og rammetilskott frå staten. 2 Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til eigen tenesteproduksjon i kommunen (pluss avskrivingar minus dobbeltføringar i kommunerekneskapet på grunn av vidarefordeling av utgifter/internkjøp m.m.). 3 Funksjon 202 «Grunnskole, undervising» og 222 «Skolelokale og skyss» i KOSTRA. 4 Funksjon 202 «Grunnskole, undervising» i KOSTRA. 5 Funksjon 222 «Skolelokale og skyss» i KOSTRA. Kjelde: KOSTRA 2001 (Rekneskapsdata: kommunerekneskapet 2001;tal på innbyggjarar: SSB; elevtal: Grunnskolens informasjonssystem). 2. Netto driftsutgifter 1 per innbyggjar, netto driftsutgifter per innbyggjar 6-15 år og korrigerte brutto driftsutgifter 2 per elev i kommunale grunnskolar og spesialskolar 3 i kroner, etter kommunegruppe Netto driftsutgifter til Netto driftsutgifter til Korrigerte brutto driftsgrunnskole og spesialskole, grunnskole og spesialskole, utgifter til grunnskole og per innbyggjar per innbyggjar 6-15 år spesialskole, per elev Landsgjennomsnitt utanom Oslo Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Netto driftsutgifter viser driftskostnader etter at tilskott frå staten og ev. andre inntekter er trekte frå. Dei resterande utgiftene må dekkjast av m.a. skatteinntektene til kommunen og rammetilskott frå staten. 2 Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til eigen tenesteproduksjon i kommunen (pluss avskrivingar minus dobbeltføringar i kommunerekneskapet på grunn av vidarefordeling av utgifter/internkjøp m.m.). 3 Funksjon 202 "Grunnskole, undervising" 214 "Spesialskolar" og 222 "Skolelokale og skyss" i KOSTRA. Spesialklassar i vanlege grunnskolar vert førte på funksjon 202. Kjelde: KOSTRA 2001 (Rekneskapsdata: kommunerekneskapet 2001; tal på innbyggjarar: SSB; elevtal: Grunnskolens informasjonssystem). Aktuell utdanningsstatistikk

12 3. Elevar i kommunale og interkommunale grunnskolar, etter kommunegruppe. 1. september 2001 Elevar i alt Elevar Elevar Elevar i klassesteg klassesteg andre klassar 1 I alt Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Elevar i spesialklassar og eigne klassar for språklege minoritetar. Kjelde: KOSTRA 2001 (Grunnskolens informasjonssystem, GSI) 4. Netto driftsutgifter 1 per innbyggjar, netto driftsutgifter per innbyggjar 6-9 år, korrigerte brutto driftsutgifter 2 per brukar og brutto driftsutgiftar 3 per brukar til skolefritidsordninga (SFO) 4 i kroner, etter kommunegruppe Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter Korrigerte brutto Brutto driftsutgifter til SFO, per innbyggjar til SFO, per driftstutgifter til til SFO, per brukar innbyggjar 6-9 år SFO, per brukar Landsgjennomsnitt utanom Oslo Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Netto driftsutgifter viser driftskostnader etter at tilskott frå staten og ev. andre inntekter er trekte frå. Dei resterande utgiftene må dekkjast av m.a. skatteinntektene til kommunen og rammetilskott frå staten. 2 Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til eigen tenesteproduksjon i kommunen (pluss avskrivingar minus dobbeltføringar i kommunerekneskapet på grunn av vidarefordeling av utgifter/internkjøp m.m.). 3 Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til eigen tenesteproduksjon i kommunen + kjøp av tenester frå andre. 4 Funksjon 214 "Skolefritidstilbod"» i KOSTRA. Kjelde: KOSTRA 2001 (Rekneskapsdata: kommunerekneskapet 2001; tal på innbyggjarar: SSB; elevtal: Grunnskolens informasjonssystem). 12 Aktuell utdanningsstatistikk 2002

13 5. Elevar i kommunale og private SFO, etter klassesteg, opphaldstid og kommunegruppe. 1. september 2001 Elevar i SFO etter klassesteg 1 Elevar i SFO etter opphaldstid 2 Elevar i SFO timar 15 timar per i alt 1 klassesteg klassesteg per veke veke eller meir I alt Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Målgruppa for skolefritidsordninga er elevar 6-9 år (1.-4. klassesteg), men barn med særskilde behov i andre aldersgrupper kan òg få eit tilbod. 2 Elevar med opphaldstid mindre enn 6 timar per veke er ikkje med i tala. Kjelde: KOSTRA (Grunnskolens informasjonssystem, GSI). 6. Netto driftsutgifter 1 per innbyggjar, netto driftsutgifter per deltakar og brutto driftsutgifter 2 per deltakar til grunnskoleopplæring for vaksne 3 i kroner, etter kommunegruppe Netto driftsutgifter til Netto driftsutgifter til Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for grunnskoleopplæring for grunnskoleopplæring for vaksne, per innbyggjar vaksne, per deltakar vaksne, per deltakar Landsgjennomsnitt utanom Oslo Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Netto driftsutgifter viser driftskostnader etter at tilskott frå staten og ev. andre inntekter er trekte frå. Dei resterande utgiftene må dekkjast av m.a. skatteinntektene til kommunen og rammetilskott frå staten. 2 Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til eigen tenesteproduksjon i kommunen + kjøp av tenester frå andre. 3 Funksjon 213 «Grunnskoleopplæring for vaksne» i KOSTRA. Funksjonen femner mellom anna om eksamensretta opplæring og spesialundervising på grunnskoleområdet (henta frå GSI), og eksamensretta undervising for innvandrarar år + norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar (henta frå FRES). Kjelde: KOSTRA 2001 (Rekneskapsdata: kommunerekneskapet 2001; tal på innbyggjarar: SSB; elevtal: Grunnskolens informasjonssystem, FRES) Aktuell utdanningsstatistikk

14 7. Talet på deltakarar i norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og i vaksenopplæring på grunnskoleområdet, etter kommunegruppe Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet Deltakarar i norsk med Eksamensretta Spesial- Anna vaksensamfunnskunnskap for opplæring undervising opplæring vaksne innvandrarar I alt Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Funksjon 213 "Grunnskoleopplæring for vaksne" i KOSTRA. Funksjonen femner mellom anna om eksamensretta opplæring og spesialundervising på grunnskoleområdet (henta frå GSI), og eksamensretta undervising for innvandrarar år + norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar (henta frå FRES). 8. Netto driftsutgifter 1 per innbyggjar, netto driftsutgifter per innbyggjar 6-15 år og korrigerte brutto driftsutgifter 2 per elev til kommunale musikk- og kulturskolar 3 i kroner, etter kommunegruppe Netto driftsutgifter til Netto driftsutgifter til Korrigerte brutto driftskommunale musikk- og kommunale musikk- og utgifter til kommunale kulturskolar, per innbyggjar kulturskolar, per inn- musikk- og kulturskolar, byggjar 6-15 år per elev Landsgjennomsnitt utanom Oslo Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Netto driftsutgifter viser driftskostnader etter at tilskott frå staten og ev. andre inntekter er trekte frå. Dei resterande utgiftene må dekkjast av m.a. skatteinntektene til kommunen og rammetilskott frå staten. 2 Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til eigen tenesteproduksjon i kommunen + kjøp av tenester frå andre. 3 Funksjon 383 "Kommunale musikk- og kulturskolar»" i KOSTRA. Kjelde: KOSTRA 2001 (Rekneskapsdata: kommunerekneskapet 2001; tal på innbyggjarar: SSB; elevtal: Grunnskolens informasjonssystem) 14 Aktuell utdanningsstatistikk 2002

15 9. Elevar i kommunale musikk- og kulturskolar, etter alder og kommunegruppe. 1. september Elevar i alt Elevar i Elevar i Elevar over førskolealder grunnskolealder grunnskolealder I alt Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Kommunegruppe Elevane i kommunale musikk- og kulturskolar er registrerte etter kommunen dei går på skole i (ikkje etter kommunen dei er folkeregistrerte i). Kjelde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Kommunegrupper Dei 435 kommunane er delte inn i 29 kategoriar, etter folkemengde og økonomiske rammevilkår. Grupperinga er nærare skildra i Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommunar etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå. Kommunane er her grupperte langs tre ulike dimensjonar: 1. Folkemengde, der vi skil mellom små, mellomstore og store kommunar. Små kommunar har mindre enn innbyggjarar, mellomstore har frå til innbyggjarar, mens store kommunar har eller fleire innbyggjarar. 2. Bundne kostnader per innbyggjar, som er eit mål på dei kostnadene kommunane har for å innfri minstemål og lovpålagde oppgåver. Desse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske høve. For bundne kostnader per innbyggjar har ein valt å nytte kvartilgrenser for å gjere ei gruppering av kommunane. Kommunar med låge bundne kostnader femner om dei 25 prosent av kommunane med lågast bundne kostnader per innbyggjar. Kommunar med høge bundne kostnader femner om dei 25 prosent av kommunane med høgast bundne kostnader per innbyggjar. Dei andre 50 prosent av kommunane har middels bundne kostnader. 3. Frie disponible inntekter per innbyggjar, som er eit mål på kor mykje inntekter kommunane har til disposisjon etter at dei bundne kostnadene er dekte, og gir eit bilete på økonomisk handlefridom i kommunane. For frie disponible inntekter per innbyggjar har ein valt å nytte kvartilgrenser for å gjere ei gruppering av kommunane. Kommunar med låge frie disponible inntekter femner om dei 25 prosent av kommunane med lågast frie disponible inntekter per innbyggjar. Kommunar med høge frie disponible inntekter femner om dei 25 prosent av kommunane med høgast frie disponible inntekter per innbyggjar. Dei andre 50 prosent av kommunane har middels frie disponible inntekter. Klassifiseringa er gjort på grunnlag av data for Det er fleire av dei 29 kategoriane som ikkje inneheld nokre kommunar. Det er t.d. ingen av dei små kommunane som har låge bundne kostnader per innbyggjar, og einskilde kategoriar femner berre om nokre få kommunar. Klassifiseringa kan difor gjerast enklare ved å late ute tomme kategoriar og ved å føre over nokre kommunar i dei minste gruppene til nabokategoriar. I tillegg er Oslo kommune skilt ut frå dei fire største byane i ei eiga gruppe, sidan Oslo òg tek i vare fylkeskommunale oppgåver. Det gir ei klassifisering med 16 kategoriar, vist i tabellen nedanfor. Med unntak for Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger inneheld alle kategoriane minst 8 kommunar. Den største kategorien inneheld 51 kommunar. Dei 10 kommunane med høgast frie disponible inntekter per innbyggjar er skilte ut som ein eigen kategori, og inneheld i hovudsak kraftkommunar. Gruppe Namn Tal 1998 Gr. 1 Små kommunar med middels bundne kostnader per innbyggjar, låge frie disponible inntekter Hvaler, 0119 Marker, 0122 Trøgstad, 0123 Spydeberg, 0127 Skiptvet, 0137 Våler, 0138 Hobøl, 0239 Hurdal, 0515 Vågå, 0521 Øyer, 0540 Sør-Aurdal, 0544 Øystre Slidre, 0622 Krødsherad, 0631 Flesberg, 0714 Hof, 0716 Våle, 0718 Ramnes, 0719 Andebu, 0723 Tjøme, 0811 Siljan, 0817 Drangedal, 0821 Bø, 0822 Sauherad, 0919 Froland, 0928 Birkenes, 0937 Evje og Hornnes, 1029 Lindesnes, 1111 Sokndal, 1112 Lund, 1142 Rennesøy, 1154 Vindafjord, 1211 Etne, 1214 Ølen, 1216 Sveio, 1222 Fitjar, 1260 Radøy, 1428 Askvoll, 1441 Selje, 1511 Vanylven, 1517 Hareid, 1529 Skodje, 1547 Aukra, 1551 Eide, 1557 Gjemnes, 1560 Tingvoll, 1627 Bjugn, 1630 Åfjord, 1744 Overhalla Gr. 2 Små kommunar med middels bundne kostnader per innbyggjar, middels frie disponible inntekter Gjerdrum, 0426 Våler, 0429 Åmot, 0438 Alvdal, 0439 Folldal, 0511 Dovre, 0514 Lom, 0519 Sør-Fron, 0520 Ringebu, 0543 Vestre Slidre, 0612 Hole, 0616 Nes, 0617 Gol, 0619 Ål, 0621 Sigdal, 0728 Lardal, 0828 Seljord, 0912 Vegårshei, 1114 Bjerkreim, 1145 Bokn, 1231 Ullensvang, 1241 Fusa, 1242 Samnanger, 1251 Vaksdal, 1264 Austrheim, 1419 Leikanger, 1514 Sande, 1525 Stranda, 1545 Midsund, 1546 Sandøy, 1567 Rindal, 1572 Tustna, 1573 Smøla, 1612 Hemne, 1620 Frøya, 1662 Klæbu, 1664 Selbu, 1711 Meråker, 1718 Leksvik, 1724 Verran, 1725 Namdalseid, 1736 Snåsa, 1750 Vikna, 1828 Nesna, 1851 Lødingen, 1854 Ballangen, 1867 Bø, 1868 Øksnes, 1925 Sørreisa, 1942 Nordreisa Aktuell utdanningsstatistikk