PROSJEKTRAPPORT. Konsultasjons- og lavterskeltilbud til helsestasjonene i Nordfjord fra Nordfjord BUP

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT Konsultasjons- og lavterskeltilbud til helsestasjonene i Nordfjord fra Nordfjord BUP psykologspesialist Margaretha Larsson, BUP Nordfjord i samarbeid med Rbup-Vest v/professor Mikael Heimann Nordfjordeid Juni 2006

2 Innholdsfortegnelse Sammenfatning Bakgrunn Innledning Tidlig forebyggende arbeid Konsultasjonstilbud fra Nordfjord BUP Metode Undersøkelsesgruppe Spørreskjema Statistikk fra Nordfjord BUP Sammenlignende statistikk BUP ene Helse Førde Resultat Spørreundersøkelse Endring av aldersfordeling ved Nordfjord BUP etter konsultasjonstilbud/ lavterskeltilbud Sammenlignende statistikk mellom BUP ene i Helse Førde Diskusjon Sammenfattende konklusjon Takk Litteraturliste Vedlegg 2

3 SAMMENFATNING Siden år 2000 har Nordfjord BUP gitt et konsultasjonstilbud til helsestasjonene når det gjelder tidlig forebyggende arbeid blant småbarnsforeldre og deres barn. Nordfjord BUP har dessuten gitt et lavterskeltilbud direkte til gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn ved helsestasjonene. For å få vurdert virksomheten ble det utført en spørreundersøkelse fra august til september I studiet inngikk det nitten helsesøstrer og jordmødre som også har deltatt ved konsultasjonene. Av disse svarte atten personer på spørreskjemaet. Studiet viser at alle som deltok syntes at konsultasjonene har hatt betydning for deres daglige arbeid. Samtlige sier de har fått økt kunnskap om barns tidlige utvikling. De har også fått økt forståelse for tidlig foreldre- barnrelasjon gjennom konsultasjonstilbudet. Konsultasjonene har for flesteparten av personalet bidratt til at de har fått økt forståelse for foreldrene sin situasjon i tiden rundt fødselen. Et flertall sier at konsultasjonene har påvirket dem ved at de har blitt trygger og mer sensible i kontakten med familiene. Det at samtlige ønsker å fortsette med konsultasjonene viser behovet for et konsultasjonstilbud for undersøkelsesgruppen. En majoritet sier at samarbeidet med BUP og det lavterskeltilbudet BUP har hatt, har gjort det lettere å henvise gravide, sped- og småbarnsforeldre for kontakt med behandlere fra BUP. Statistikken viser hvilke forandringer som har skjedd med aldersfordelingen ved Nordfjord BUP etter at konsultasjonstilbudet startet. I 1998 var 8 % av BUP sine klienter i aldersgruppen 0-6 år. I år 2000, da konsultasjonstilbudet/lavterskeltilbudet startet, økte andelen av de små barna til 16 % av klientene ved BUP. I år 2004 var andelen oppe i 20 % av klientene. Den største endringen er at gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn har kommet til BUP via tilbudet ved helsestasjonene. I aldersgruppen 0-3 år har det skjedd en økning fra 0 % av klientene i 1998 til 6 % av klientene i år 2000, og i 2004 var andelen klienter 0-3 år opp i 10 % ved Nordfjord BUP. Til dette kommer gravide, som var 8 % av klientene i år 2000 og 7 % av klientene i år Dette er et arbeid som skjer helt i overensstemmelse med utgangspunktet fra Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Planen betoner betydningen av forebyggende arbeid og tidlig intervensjon for å forbedre barns psykiske helse. Jamfør statistikk med de andre BUP poliklinikkene i Helse Førde, Sogndal og Førde, så viser den en forskjell med hensyn til hvordan de ulike BUP ene prioriterer de små barna. Nordfjord BUP har en betydelig større andel sped- og småbarnsfamilier i forhold til de andre poliklinikkene i Helse Førde. Det som skiller de ulike poliklinikkene er at i Nordfjord har en satset på et konsultasjonstilbud og lavterskeltilbud til helsestasjonene. Dette har gjort det mulig å komme inn for å jobbe forebyggende og med tidlig intervensjon. 3

4 BAKGRUNN Siden høsten 2000 har helsestasjonene i Nordfjord hatt et konsultasjonstilbud fra BUP når det gjelder tidlig forebyggende arbeid med gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn. Dessuten har BUP tilbudt et lavterskeltilbud direkte til gravide, småbarnsforeldre og deres barn ved de fleste helsestasjonene. For å få vurdert virksomheten ble det utført en spørreundersøkelse i august Innledning BUP har tradisjonelt arbeidet hovedsakelig med barn i skolealder og fremfor alt med tenåringer. Som regel har barna framvist alvorlige symptom før BUP har blitt koblet inn. Ny kunnskap har kommet til, blant annet gjennom den intensive forskning innen spedbarnspsykiatrien de siste 30 åra. Dette har påvirket både sentrale, regionale og lokale føringer i forhold til barns psykiske helse. Regjerningens strategiplan for barn- og unges psykiske helse (Helsedepartementet, 2003) er et dokument som viser at Regjeringen vil styrke og videreutvikle satsingen for å forbedre barn og unge sin psykiske helse. Planen har en klart helsefremmende og forebyggende profil. Strategiplanen omfatter strategier og tiltak som retter seg mot henholdsvis alle barn og unge, mot barn, unge og familier i risikogrupper og mot barn og unge som allerede har psykiske vansker. I Strategiplanens delmål 1.2 Et helsefremmende og forebyggende samfunn kan en lese: Alle samfunnssektorer skal fremme psykisk helse og styrke forebyggende arbeid overfor risikoutsatte barn, unge og familier. I Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse legges det vekt på styrking av den psykososiale kompetansen blant ansatte ved helsestasjonene (tiltak 35), samt å bedre kompetansen på tidlig intervensjon for å identifisere omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik på et tidlig tidspunkt (tiltak 37). Planen legger også vekt på å ha fokus på kvinners psykiske helse i forbindelse med graviditet og fødsel (tiltak 36). Styringsdokumentet betoner viktigheten av samarbeid mellom helsestasjonene og andre tjenester på kommunal og fylkeskommunalt nivå samt med spesialhelsetjenesten. I Regional opptrappingsplan for psykisk helse (Helse Vest, 2004), betones betydningen av at BUP går inn og arbeider med forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Småbarn i alderen 0-7 år skal prioriteres. Målet er at denne aldersgruppen skal utgjøre 20 % av de behandlede pasientene. Bakgrunn for denne prioriteringen er blant annet at hjelpetiltak på et tidlig stadium er forebyggende og kan hindre behov for mer omfattende behandling og for innleggelse. Man mener at tidlig hjelp er bedre ressursutnytting og oftest den beste hjelpen for den det gjelder. I Overordnet plan for psykisk helsevern (Helse Førde, 2002) betoner man viktigheten av tidlig forebyggende arbeid. En skriver; Underrepresentasjon av barn i aldersgruppen 0-6 år i barneog ungdomspsykiatrien er det redegjort for i Heilskapeleg psykiatriplan. I Statens helsetilsyn sin utredning Kompetansebehov i psykisk helsevern blir det pekt på det paradoksale at man får gjort minst for den gruppen som man har størst kunnskap om at intervensjon sannsynligvis har størst effekt. Helse Førde sin plan betoner viktigheten av å gi et konsultasjonstilbud til helsestasjonene når det gjelder aldersgruppen 0-6 år, samt å gi et behandlingstilbud for nevnte aldersgruppe. I Nordfjord har alle helsestasjonene fra år

5 hatt et konsultasjonstilbud fra BUP for gravide, sped- og småbarnsfamilier og deres barn. Fra samme periode har BUP også gitt et lavterskeltilbud for denne gruppen. Tidlig forebyggende arbeid Tidlig forebyggende arbeid kan deles i tre Universalforebyggende arbeid tar sikte på å hindre at problem oppstår og retter seg mot hele befolkningsgrupper med helsefremmende tiltak Selektiv forebygging går ut på å identifisere risikofaktorer og hindre at identifiserte problem utvikler seg videre. Man retter seg her mot grupper med spesielle behov Indikert forebyggende arbeid, eller det vi vanligvis kaller behandling, forsøker å redusere eller å hindre konsekvensene av problem som allerede har oppstått (Killèn, 2000) Universalforebyggende arbeid Universalforebyggene tiltak gis til samtlige gravide, småbarnsforeldre og deres barn. Årsaken er, som tidligere nevnt, å forsøke å hindre at problem oppstår. Helsestasjonens personale helsesøstre, jordmødre og leger er nøkkelpersoner i arbeidet. Arbeidet skjer på individnivå, men også på gruppenivå, f.eks via foreldregrupper/barselgrupper. Selektivt forebyggende arbeid På dette nivå er det selektivt forebyggende arbeid, som for helsestasjonen innebærer tidlig identifisering av risikofaktorer. Det er viktig at spedbarnsfamilier som er i risiko for å utvikle psykiske vansker blir identifisert så tidlig så mulig. Dette krever kunnskap og erfaring hos dem som møter spedbarnsfamiliene. Det krever også at man er lydhør slik at man kan tolke det man ser, noe som er lettere dersom man har tilgang til regelmessig konsultasjon (Hwang og Wickberg, 2001). Hvor stort er behovet for tiltak rettet mot familier i risikosonen? Undersøkelser viser at 10-20% av alle foreldre opplever problem med barnets søvn, mat og atferd de to første årene. Av disse er det 4-7% som er behandlingstrengende. Hwang og Wickberg (2001) skriver, at svenske helsesøstre fant samspillsproblem i 3,5% av alle spedbarnsfamilier. Behovet for Spädbarnsverksamheter har derfor blitt sterkt betont i nabolandet. Mange steder er det behandlingsenheter for spedbarnsfamilier, enten i regi av landstinget (fylket) eller i samarbeid med sosiale myndigheter/landsting (tilsvarende barnevernet/helsevesenet i 1. eller 2.linjen). Psykologer jobber også i nær tilknytning til helsestasjonene og studier viser at de møter cirka 6 % av spedbarnsfamiliene. Mange foreldre får problem i forbindelse med fødsel (cirka %). En del foreldre opplever stress i forbindelse med mat og søvnproblem hos barnet. Andre har egne problem eller relasjonsproblem til den andre forelderen, hvilket kan få konsekvenser for det lille barnet. Studier viser f.eks at post partum depresjon forekommer med en frekvens på 13 % (Wickberg og Hwang, 2003). Spedbarn er ekstremt avhengige av omsorgspersonene og er følsomme for kvaliteten i relasjonen til dem. Ulike depressive symptom hos mor, som f.eks nedstemthet, irritasjon, aggressivitet og overbeskyttelse, kan gjøre det vanskelig for mor å ha et følelsesmessig godt samspill med barnet og være lydhør overfor barnets behov. Dette kan vanskeliggjøre utviklingen av en trygg tilknytning mellom mor og barn, noe som i sin tur kan føre til følelsesmessige problem for barnet senere i livet. 5

6 Wickberg og Hwang (2003) og Killen (2000) viser at det finnes en sammenheng mellom post partum depresjon, utrygg tilknytning og forsinket kognitiv utvikling hos små barn. Kvinner som har hatt post partum depresjon har rapportert flere problem hos barnet i 18 mnd alder, blant annet i form av søvn- og matproblemer. Barn til mødre som har vært deprimerte, har også vist seg å ha dårligere kognitive evner ved fem års alder enn barn til mødre som ikke har vært deprimerte. Dette gjelder spesielt gutter og barn i familier som er sosialt og økonomisk utsatte. Helsestasjonene har her en svært viktig oppgave med å fange opp disse hjelpetrengende kvinnene. Mange kan få adekvat hjelp gjennom 6-8 samtaler med helsesøster. Andre må, avhengig av problemområdet, henvises videre til lege eller psykolog. Ovenstående viser hvor viktig det er for alle familier i risikosonen, at de får råd og støtte ved helsestasjonen. Ettersom problemene kan være sammensatte og vanskelige å løse er det viktig at helsestasjonen har mulighet til å få konsultasjon fra andrelinjen. Det er samtidig viktig at helsestasjonens personale vet hvilke instanser en kan henvise videre til, når problemene blir for store til å kunne løses av helsestasjonens eget personale. Indikert forebyggende arbeid Iblant er det vanskelig å avgjøre når de selektive innsatsene går over til indikert forebyggende arbeid, eller behandling som det vanligvis kalles. All innsats man gjør under graviditet og i barnets første leveår kan betraktes som mer eller mindre forebyggende. Man snakker om indikert forebyggende arbeid eller behandling når de to tidligere nivåene ikke er tilstrekkelige. På dette nivået tar man sikte på å redusere og å hindre konsekvensene av problem som allerede har oppstått. Det kan her handle om at foreldrene har egne problem, eller at relasjonen mellom foreldrene er problematisk. Det kan også være det lille barnet som viser tidlige risikotegn, eller symptom på at det ikke har det bra. Barnet må kanskje utredes og gis mulighet til behandling. Foreldre/barnrelasjonen kan være så problematisk at samspillsbehandling eller annen familiebehandling må iverksettes. Konsultasjonstilbud fra BUP Våren 2000 startet Nordfjord BUP et konsultasjonstilbud til helsestasjonene for gravide, spedog småbarnsforeldre og deres barn. Alle helsestasjonene takket ja til tilbudet. En psykolog fra BUP har reist ut til helsestasjonene og møtt helsesøstre og jordmødre som jobber der. Personalet har hatt mulighet til å diskutere problem angående saker de arbeider med. Da helsestasjonene kommer i kontakt med så godt som alle gravide og nyfødte og deres familier, er det et stort spekter av problemområder som jordmødre og helsesøstre møter. Den gravide, spedbarnet og familien kommer ofte på besøk til helsestasjonen den første tiden. Personalet blir derfor godt kjent med familiene. Konsultasjonene har bestått i å støtte personalet i deres kontakt med foreldre og barn. Saker som tas opp til diskusjon på konsultasjonene handler som regel om foreldrene, barnet eller relasjonen mellom foreldrene og barnet. 6

7 Foreldre som kommer opp på konsultasjonsmøtene har vansker av ulike slag. Det kan handle om at de, av ulike grunner har havnet i en krisesituasjon. Ofte handler det om vanskeligere problemstillinger som kan være at foreldrene blir deprimerte, får angst, er psykisk syke eller er funksjonshemmet. Ved diskusjonene tas det opp hva de ulike profesjonene ved helsestasjonene kan gjøre, og hvilke andre instanser, som voksenpsykiatri, barnevern, barnepsykiatrien etc. som eventuelt bør kobles inn. Hvem skal ta ansvar for hva? Hvordan kan helsestasjonen på beste måte fortsette å støtte foreldrenes kontakt med barnet? Familier der foreldrene har store psykososiale problem, gjerne kombinert med alvorlige psykiatriske vansker som for eksempel personlighetsforstyrrelse, kan ofte være en stor utfordring. Personalet ser at foreldrene trenger hjelp til å hanskes med barnet, men dersom foreldrene selv mener at de ikke trenger hjelp, er det en vanskelig situasjon. Personalet bekymrer seg for barnet og da kan det være bra å få veiledning. Det er da viktig å få prate om den vanskelige situasjonen og alle de følelser den fører med seg. Konsultasjonene kan også handle om at barnet viser risikotegn av ulike slag, f. eks at det er misfornøyd, har matproblem, liten lydproduksjon eller vansker med øyekontakt. Diskusjonen kan handle om hva årsaken til dette kan være. Er det noen medisinske feil med barnet? Trengs det en barnepsykologisk utredning av barnet, for å se hvilke tiltak som skal settes inn? Hvordan kan helsestasjonens personale fortsette å støtte foreldrene i kontakten med barnet? Konsultasjonene kan også handle om samspill foreldre/barn. Her har helsestasjonen en unik mulighet til å støtte foreldrene i tilknytningen til barnet. Forebyggende arbeid har som mål å forbedre foreldrenes sensibilitet i forhold til barnet. Ved større samspillsvansker kan foreldrene henvises til kontakt med BUP via lavterskeltilbud ute ved helsestasjonen. I slike tilfeller, har barnet ofte utviklet en utrygg tilknytning til forelderen og begynt å vise tegn på atferds- og eller relasjonsforstyrrelse. Konsultasjonsmodell Psykologene som gir konsultasjon til helsestasjonene gir også et lavterskeltilbud direkte til familiene i området. Dette er en konsultasjonsmodell som brukes ved helsestasjonene i Sverige. Psykologen har her to roller,; samtidig som man gir konsultasjon er man også en samarbeidspartner ved helsestasjonen, dette på grunn av lavterskeltilbudet som gis direkte til småbarnsfamiliene. Det innebærer at alle arbeider på et likt nivå, men har ulike kompetanseområder. Tema i tilknytning til konsultasjonene Det viste seg at de ulike helsestasjonene hadde ulike behov for konsultasjon. Alle ønsket å få kasusveiledning, men noen ønsket også å få muligheten til å diskutere ulike temaer. Da det var stor interesse for tidlig forebyggende arbeid og tidlig intervensjon, holdt psykologen et to-dagers kurs om dette emnet høsten Innholdet på kurset var barns tidlige normalutvikling/feilutvikling og kvinnens og mannens reaksjon i forbindelse med barnefødsel. Hvorfor er det viktig med tidlig intervensjon? Hvordan skal vi fange opp dem som trenger hjelp? Det var på kurset også fokus på risikotegn hos barnet samt hos foreldre, samspillsvansker og hvordan kan vi arbeide for å hjelpe foreldre og barn. Senere ble det uformet et kompendium rundt Sterns (1999) bok En mor blir til, samt et kompendium om hvordan farsrollen utvikles. Disse ble diskutert ved helsestasjonene. 7

8 Spedbarnet kan påvirkes svært negativt dersom mor har en post partum depresjon, og dette kan også få langvarige konsekvenser for barnets utvikling (Brodèn, 2004, Wickberg og Hwang, 2003 og Killèn, 2000) Dette medførte at det ble laget et kompendium om post partum depresjon og dets konsekvenser for barnets utvikling ble utformet. En del av personalet har også deltatt i et kurs om post partum depresjon arrangert av voksenpsykiatrien. Det har også vært diskusjon rundt hvordan man skal fange opp disse mødrene. Noen har begynt å bruke Edinburough postnatal depression scale (Wickberg og Hwang, 2003) for å fange opp mødre som har det vanskelig. En del helsesøstre arbeider med støttesamtaler som et tiltak for mødre med post partum depresjon. BUP vil her gi veiledning og gå inn i saker der førstelinjens kompetanse ikke strekker til. Kvinner som tidligere har hatt kontakt med voksenpsykiatrien henvises dit, det samme gjelder kvinner med alvorligere psykopatologi. Andre temaer som har vært oppe til diskusjon er barns tidlige følelsesmessige utvikling, risikotegn hos barn og foreldre, barn og separasjoner, samspillsvansker mellom barn og foreldre, barn av psykisk syke og psykisk utviklingshemmede, flyktningfamilienes vanskelige situasjon og hvordan kan vi hjelpe de mest utsatte familiene. Diskusjoner fører for noen til nye kunnskaper eller at kunnskapene integreres og fordypes. En konsultasjonsgruppe har valgt å dele inn konsultasjonene i to deler. En time brukes til veiledning i saker og den andre delen fungerer som en studiesirkel der blant annet Kari Killèns (2000) bok Barndommen varer i generasjoner har vært diskutert. METODE Undersøkingsgruppe Undersøkelsesgruppen er helsesøstre og jordmødre. Disse har deltatt i konsultasjonstilbudet som BUP har tilbudt helsestasjonene. Det er seks helsestasjoner i Nordfjord BUP sitt område. Fire av helsestasjonene har et opptaksområde hver på innbyggere. To av helsestasjonene har henholdsvis og innbyggere i sitt opptaksområde. Samtlige helsesøstre, til sammen seksten i antall, har deltatt i regelmessige konsultasjoner. Ved tre av helsestasjonene har også jordmor deltatt. Det er disse nitten personene som er undersøkingsgruppen. Spørreskjema Formålet med undersøkelsen er å finne ut hva personalet ved helsestasjonene mener om konsultasjonstilbudet som de selv har fått. En vil også undersøke hva personalet mener om det lavterskeltilbudet som BUP gir direkte til gravide, sped- og småbarnsforeldrene. For å finne ut dette ble det utformet et spørreskjema med relevante spørsmål (vedlegg nr 1). BUP ville finne ut om helsestasjonene hadde nytte av konsultasjonene i sitt praktiske arbeid med gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn. Ville en at tilbudet skulle fortsette, i så fall hvilke endringer burde man da gjøre? Det er kort redegjort for spørsmålene under. Bakgrunnsdata (spørsmål 1, 20) Som frivillig bakgrunnsinformasjon ble det spurt etter yrke, alder og hvor lenge man hadde arbeidet i yrket (vedlegg 1). Da skjemaet ble behandlet anonymt kunne personalet velge om de ville svare på dette spørsmålet. Som bakgrunnsdata tok en også med spørsmål om hvor lenge personalet hadde deltatt i konsultasjonstilbudet for gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn. 8

9 Forventninger (sp.2) Hvilke forventninger hadde personalet til konsultasjonene før de startet opp? Konsultasjonenes anvendbarhet (sp.3,4,5) Har konsultasjonene betydd noe for ditt daglige arbeid ved helsestasjonen? Har man kunnet bruke det som har vært diskutert i konsultasjonene i det praktiske arbeide? Har konsultasjonen gitt noe man ikke regnet med? Kunnskap om tidlig utviklingspsykologi (sp. 6,7,10) Har man fått økt forståelse for tidlig foreldre-barnrelasjoner gjennom konsultasjonene? Har personalet fått økt kunnskap om barns tidlige utvikling gjennom konsultasjonstilbudet? Hva synes personalet om å ha et faglig tema i forbindelse med konsultasjonene? Økt forståelse for foreldrenes situasjon (sp.8, 9) Har personalet fått en større forståelse for foreldrenes situasjon i perioden rundt fødselen? Har konsultasjonene påvirket personalet i kontakten til familiene? Organisering og gjennomføring (sp.11,12,13,18) Hva synes personalet om måten gruppen er ledet på? Synes man at konsultasjonstilbudet vedrørende gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn skal fortsette? Hvor ofte synes de det er naturlig å møtes? Henviser man flere gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn for kontakt nå enn før lavterskeltilbudet startet? Eksternt samarbeid (sp.14,15,16,17 og 19) Har konsultasjonene påvirket samarbeidet med BUP? Har lavterskeltilbudet som BUP har tilbudt helsestasjonene gjort det lettere å henvise gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn for kontakt? Hvordan oppfatter foreldrene at de må ha en legehenvisning etter tre samtaler, da det er et lavterskeltilbud som blir tilbudt? Hadde forutsetningene for å motivere familiene til behandlingskontakt vært vanskeligere dersom de måtte komme til poliklinikken på Nordfjordeid? Hvilke forandringer/forbedringer er det ønske om? Prosedyre Spørreskjemaet ble diskutert med veileder og en helsesøster for å få feed-back på de spørsmål som ble stilt. Man diskuterte spørsmålene og om evt. andre spørsmål burde vært stilt. Det at personalet fikk svare anonymt på spørreskjemaet anses som sentralt, da konsultasjonstilbudet blir gitt av samme institusjon som også gjør utredningene. Risikoen for feilsvar reduseres dermed. Spørreskjemaet med de 20 spørsmålene ble sendt ut til samtlige helsesøstre og jordmødre som deltok i undersøkelsen, til sammen nitten personer. Skjemaet ble sendt ut Personalet skulle svare i vedlagt konvolutt innen Innen fristens utløp hadde en fått 16 svar. Da spørreskjemaet ble behandlet anonymt kunne en ikke vite hvem som hadde svart. Tanken var å sende ut skjemaet en gang til, takke for svar og be de som ikke hadde svart om å gjøre dette innen 14 dager. På grunn av en misforståelse ble isteden samtlige helsestasjoner kontaktet pr telefon og et av personalet ble ansvarlig for å påminne de andre om å sende inn skjemaet. Dette medførte at alle utenom en svarte. Av de nitten personene som fikk skjemaet var det atten personer som svarte, dvs 95 %. Det er disse atten som inngår i studiet. 9

10 Gjennomgang av statistikk Statistikk fra BUP Nordfjord For å få en oppfatning om det hadde blitt noen endring i aldersfordelingen av henviste til BUP Nordfjord etter konsultasjonstilbudet og lavterskeltilbudet som ble gitt direkte til gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn, gransket en års statistikken for årene Her kan man se hvor mange barn som ble henvist til kontakt med BUP i de ulike aldersgruppene. I statistikken kan en også studere hvor stor prosent en gitt aldersgruppe utgjør, sammenlignet med andre aldersgrupper ved BUP. I styringsdokumenter som gjelder barne- og ungdomspsykiatrien har en som mål at minst 20 % av klientene burde være i aldersgruppen 0-6 år. Sammenlignende statistikk mellom BUP ene i Helse Førde En gikk gjennom statistikk fra de tre poliklinikkene i Helse Førde. Sogn har omtrent like stor befolkning som Nordfjord, mens Førde har dobbelt så mange innbyggere. Det som skiller poliklinikkene fra hverandre er at BUP-Nordfjord har gitt et konsultasjonstilbud/lavterskeltilbud til samtlige helsestasjoner når det gjelder gravide, spedog småbarnsforeldre og deres barn, noe de andre ikke har. For å undersøke om tilbudet ved BUP-Nordfjord hadde hatt effekt ble statistikk fra de to andre poliklinikkene studert. En så hvor stor andel 0-6 åringer samt andel sped- og småbarn 0-3 år BUP-Nordfjord hadde, sammenlignet med de andre poliklinikkene som ikke hadde hatt dette tilbudet. Resultat Spørreundersøkelse I studiet var det totalt nitten personer som deltok og av disse svarte atten på spørreskjemaet. Dette gir en svarfrekvens på 95 %. I analysen går en ut fra det som er svart på skjemaet. Bakgrunnsdata De fleste av deltagerne i undersøkelsen er helsesøstre. Over halvparten har lang yrkeserfaring (20 år eller mer). Det er et fåtall som har arbeidet mindre enn 10 år i yrket. Aldersmessig ligger over halvparten i aldersgruppen år. Mer enn halvparten av personalet har deltatt i konsultasjonene siden starten, dvs. i fem år. De øvrige har deltatt kortere tid. Forventninger Før konsultasjonstilbudet startet hadde over halvparten av personalet høye forventninger. De øvrige hadde verken høye eller lave forventninger til konsultasjonene (sp 2). Ni personer har gitt eksempel. Noen ønsket å få større forståelse og kunnskap om tidlig samspill mellom foreldre og barn. De ønsket støtte i hvordan en, på beste måte, skal arbeide med tidlig intervensjon. Flere ville ha støtte i sitt arbeid med deprimerte mødre og psykisk syke foreldre. Det var forventninger når det gjaldt konsultasjon angående utviklingshemmede barn og deres foreldre. Personalet ønsket også støtte i arbeid med flyktningfamilier og i arbeidet med familier der det er relasjonsproblem mellom foreldrene. Personalet viser at de ønsker støtte i arbeidsoppgaver som er sentrale i tidlig forebyggende arbeid. 10

11 Konsultasjonenes anvendbarhet Svarene viser at personalet synes at konsultasjonene har hatt nytteverdi for det daglige arbeidet ved helsestasjonene (se fig.1). Figur 1: Konsultasjonens betydning for det daglige arbeidet Mer enn tre fjerdedeler (tretten personer) synes at konsultasjonene har betydd mye og de øvrige at de har betydd litt. Personalet (åtte personer) har også gitt egne eksempel. Disse viser at flere har blitt tryggere i arbeidet med familiene. Noen mener de har blitt mer observant på hva de skal se etter. De mener at de kan gi bedre veiledning så vel generelt som når det gjelder familier med samspillsvansker. (Kan veilede mor med samspillsvansker med den veiledningen vi har fått). En skriver at hun via konsultasjonene repeterer lærestoff, samt at hun har fått nye kunnskaper som har vært viktige i det tidlig forebyggende arbeid. Det viser seg at for cirka halvparten av personalet (ti personer) har konsultasjonene gitt noe som man ikke hadde regnet med på forhånd (sp.5). Det er åtte personer som har gitt egne eksempel. Flere oppgir at de har blitt tryggere i sitt arbeid med barnefamiliene, da de via konsultasjonene har fått avlastning og bekreftelse på eget arbeid. Noen personer skriver at de har fått øket kunnskap og forståelse for viktigheten av godt samspill med spedbarnet og deres omsorgspersoner. Noen skriver de har blitt mer bevisst på å stille spørsmål til foreldrene, dels blitt mer klar over hva de skal observere i samspillet mellom foreldre og barn. En av de spurte synes hun har blitt mer bevisst på egne reaksjoner i arbeidet med familiene. Kunnskap om tidlig utviklingspsykologi Alle som har svart på spørreskjemaet mener de har fått økt kunnskap om barns tidlige utvikling gjennom konsultasjonstilbudet (se fig.2). Figur 2: Helsestasjonens syn på betydning av kunnskap om barns utvikling 11

12 Åtte personer har gitt eksempel på hvilken kunnskap de opplever å ha tilegnet seg gjennom konsultasjonstilbudet. Fem personer mener de har fått mer kunnskap om betydningen av tidlig samspill mellom foreldre og barn. En har blitt mer bevisst hvordan det lille barnet kommuniserer og viktigheten av å synliggjøre dette for mor og på denne måten styrker tilknytningen mor/barn. En person skriver at hun har fått kunnskap om at foreldrenes ubearbeidede problem kan føres videre til barnet. Det å ta opp problem omkring barnets eller foreldrenes situasjon kan iblant være vanskelig. En av de spurte mener hun nå tør å ta opp problem med foreldrene og opplever å ha fått positiv respons fra familiene. Dette har bidratt til at foreldre og barn kan få hjelp på et tidligere stadium enn tidligere. Alle som har svart på spørreskjemaet mener de har fått en økt forståelse for tidlige foreldrebarn relasjoner gjennom konsultasjonene (sp.6). Elleve personer synes de har fått forståelse i stor utstrekning og de øvrige synes de har fått det i en viss utstrekning. Her har åtte personer gitt egne eksempel. Noen mener de har fått en økt forståelse for hvordan barn reagerer ved manglende relasjoner. Samtidig har kunnskap om hvilke tidlige risikotegn/symptom en skal se etter øket. Noen tar opp at de har fått en økt forståelse for ulike typer av tilknytningsmønster og hvor viktig det er å finne adekvate tiltak når foreldre - barnkontakten er vanskelig. En person tar opp at hun har fått en økt forståelse for hvordan gamle kriser kan reaktiveres i forbindelse med at en får barn, og at dette iblant kan bli et hinder i forhold til barnet. En stor majoritet mente det var bra å ha et tema i tilknytning til konsultasjonene. Kun en av de atten mente det var unødvendig (sp.10) Økt forståelse for foreldrenes situasjon Figur 3 viser at alle med unntak av en mente at man hadde fått en økt forståelse for foreldrenes situasjon i perioden rundt fødselen (sp.8). Figur 3: Personalets forståelse for foreldrenes situasjon i barnefødselsperioden På spørsmål om konsultasjonene har påvirket personalet i kontakten til familiene (sp.9) svarer en klar majoritet (seksten personer) at de har blitt påvirket. Åtte personer mener de har blitt påvirket i høy grad, mens ti personer mener de har blitt påvirket i en viss utstrekning. En person svarer blankt på dette spørsmålet og svarer verken eller. Det er tretten personer som har gitt eksempler på hvordan de har blitt påvirket. Halvparten av dem som har gitt eksempel angir at de har blitt tryggere i arbeidet. Eksemplene viser at de nå er blitt mer observante på foreldre - barnerelasjonen og at de tør å spørre mer og å være mer konkret i sine spørsmål. Personalet tør nå å gå dypere inn i familiesituasjonene enn tidligere. Et av personale skriver at 12

13 hun har fått større sikkerhet, empati og forståelse. Flere tar opp dette med at de synes de har blitt mer sensible og empatiske i arbeidet. Noen betoner betydningen av at de ser helheten og sammenhengen bedre nå enn tidligere. Organisering og gjennomføring Når det gjelder spørsmålet (sp.11) om hva personalet synes om måten gruppen er ledet på så svarer alle at de var fornøyde. Åtte personer synes at gruppen er ledet på en bra måte, fire personer synes at den er ledet på en svært bra måte. Ni personer har begrunnet svaret. Disse viser at flertallet synes det er en avslappet atmosfære i gruppen. Dette fører til at personalet opplever at det er lett å ta opp problem som en strever med i sin hverdag ved helsestasjonen. En skriver: Gruppen er uformell og det er lett for oss å ta opp problem. Det er svært viktig for helsestasjonen. Flere tar opp at det er en bra balanse mellom trygghet og struktur i gruppen. Noen betoner at det er bra at gruppelederen passer på at tidsrammen holdes. Flere skriver at de er positiv til å ha både tema og kasus ved enkelte av konsultasjonene. Et av personalet betoner imidlertid betydningen av at det ved hvert konsultasjonstilfelle bør være satt av tid for kasus. Spørsmål 12 viser at samtlige av personale som har svart på skjemaet mener at konsultasjonstilbudet til helsestasjonene vedrørende gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn skal fortsette. Av personalet har tretten svart hvorfor en synes at tilbudet skal fortsette. Av svarene kommer det fram at personalet mener det er viktig å dele erfaringer med hverandre og diskutere problem som oppstår i det daglige arbeidet. Flere betoner at de lærer mye under konsultasjonene og kan på denne måten hjelpe familiene på en bedre måte. Mange helsesøstre og jordmødre arbeider ofte alene. Flere mener derfor at det er viktig å møtes i gruppe og kunne diskutere saker. Noen betoner viktigheten av tverrfaglighet, dvs. betydningen av at gruppelederen har med sin profesjon i gruppen. Man trenger ulik kompetanse for å kunne møte ulike behov som oppstår blant småbarnsfamiliene. En skriver blant annet: Det er utrolig godt å ha en profesjonell som arbeidspartner, som møter fast. Vi blir aldri ferdig med problemfamiliene. Flere har tatt opp at de har stor nytte av konsultasjonene. Noen uttrykker det på følgende måte: Nyttig og viktig for bruker og helsestasjonen. Av svarene kommer det frem at de har behov for regelmessig konsultasjon. Dersom konsultasjonene skulle fortsette, hvor ofte er det passelig å møtes? (sp. 13). Her var svarene varierte. Noen mener at det er hensiktsmessig å møtes en gang i måneden og like mange mente det er bra med en frekvens på tre ganger pr semester. Tre personer mener det er passelig hver 5. uke og en person annen frekvens. Fjorten personer sier de henviser flere gravide, sped- og småbarnsforeldre for kontakt med BUP nå enn før lavterskeltilbudet startet opp (sp.18). Fire mener de ikke gjør det og en har svart blankt. Eksternt samarbeid En majoritet av personalet synes at konsultasjonene har påvirket samarbeidet med BUP (sp.14). Fjorten personer mener at samarbeidet har blitt påvirket til en viss grad, fem personer mener at samarbeidet har blitt påvirket i høy grad. Av personalet har ti gitt eksempler. Svarene viser først og fremst at de synes det er lettere å ta kontakt med og spørre BUP nå enn tidligere. En person peker på at en gjennom konsultasjonene har fått en tettere kontakt med BUP og på denne måten en økt forståelse for hverandre sitt arbeidsområde. 13

14 Figur 4 nedenfor viser at lavterskeltilbudet som BUP har tilbudt helsestasjonene har gjort det lettere å henvise gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn for kontakt. Figur 4: Henvisning til BUP etter at lavterskeltilbudet startet Fjorten personer mener at lavterskeltilbudet i høy grad har gjort det lettere å henvise, mens fire personer synes at lavterskeltilbudet til en viss grad har gjort det lettere å henvise til BUP. Personalet ble spurt hvordan foreldrene oppfattet det at de måtte ha en legehenvisning for å komme i kontakt med BUP på tross av at det er et lavterskeltilbud. (sp. 16) Svar på dette spørsmålet er svært varierende. Fem personer synes ikke at det er noe problem. Seks personer sier det er litt vanskelig. Fire personer svarer verken eller. Kun en mener det er negativt. To spurte svarte blankt på dette spørsmålet og åtte personer har gitt kommentar. Svarene handler dels om at det kan være ulikt hvor lett/vanskelig det er å motivere familiene for kontakt med psykolog. Det varierer hvor lett/vanskelig det er å få en legehenvisning for tidlig intervensjon. Legene er vant med at symptomene er grove hvis barn skal henvises til BUP. Helsesøster arbeider kanskje med en familie med psykososiale problem, der legen ikke er innkoblet i arbeidet. Etter kontakt med psykolog vurderes gjerne familiens behov for kontakt med BUP for tidlig intervensjon, dette enten i form av støtte til foreldrene eller for vurdering av barnet. Fremgangsmåten fører iblant til frustrasjon hos legen når jordmor/helsesøster kommer og vil ha en legehenvisning på en klient som legen ikke har hatt regelmessig kontakt med, og som dessuten kun viser risikotegn på å ikke ha det bra. Alle, bortsett fra en, sier det er vanskeligere å motivere familiene for kontakt med BUP dersom man må dra til poliklinikken på Nordfjordeid istedenfor å møtes ved den lokale helsestasjonen (sp.17). Åtte personer sier at det hadde forverret muligheten i høy grad, mens ni personer sier at det til en viss grad hadde forverret mulighetene for kontakt. To personer har gitt kommentarer. Disse vektlegger at reiseavstanden skulle gjøre tilbudet mindre tilgjengelig. En mener at det spesielt i starten av en kontakt kan være bra å møtes lokalt. På spørsmål nitten ønsket BUP at personalet skulle gi forslag til endringer/forbedringer av konsultasjonstilbudet. Det er sju personer som har kommet med forslag. Flere vektlegger betydningen av at det er stabilitet i konsultasjonene. En skriver; stabilitet, heller oftere enn sjeldnere. En av de spurte sier at tilbakemelding er viktig. En har ønske om å slippe legehenvisning til de som får et lavterskeltilbud. En tar opp at det er positivt at foreldrene får samtale ved den lokale helsestasjonen og slipper å dra til Eid. 14

15 Endring av aldersfordeling ved Nordfjord BUP etter konsultasjonstilbud/lavterskeltilbud Til Nordfjord BUP ble det henvist kun åtte barn i alderen 0-6 år i I år 2000, da helsestasjonene hadde et konsultasjonstilbud/lavterskeltilbud fra BUP så økte antall henvisninger i aldersgruppen 0-6 år til 25 barn. Etter at konsultasjonstilbudet og lavterskeltilbudet hadde eksistert i fem år, dvs i år 2004 hadde antall barn i alderen 0-6 år økt til 50 barn. Disse var aktuelle i ulike behandlinger ved Nordfjord BUP. Da det ble henvist flere små barn til Nordfjord BUP ble den interne aldersfordelingen blant BUP-klienter endret (se fig.5). Prosentvis aldersfordeling ved Nordfjord BUP 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 0-6 år år år Over 18 år 10 % 0 % år Figur 5: Prosentvis aldersfordeling ved Nordfjord BUP årene 1998, 2000 og Fig. 5 viser at i 1998 var det 8 % av klientene ved Nordfjord BUP i aldersgruppen 0-6 år. Året 2000, da konsultasjonstilbudet/lavterskeltilbudet startet hadde andelen av de små barna økt til 16 % av klientene ved BUP. I 2004 var det oppe i 20 %. I den samme perioden ser en at den prosentvise andelen av barn i aldersgruppen år har avtatt fra 63 % i 1998 til cirka 40 % i år 2000 og år Den prosentvise andelen barn i alderen 6-12 år har denne perioden økt noe. Fra å ha vært 26 % av klientene ved BUP i 1998, økte andelen til 38 % i år I år 2004 var andelen 31 % av klientene ved BUP. Det interessante er imidlertid å se hvordan klientfordelingen når det gjelder tidlig intervensjon, dvs. gravide og barn i alderen 0-3 år, har endret seg etter at konsultasjonstilbudet/lavterskeltilbudet startet (se fig. 6). 15

16 Antall gravide, sped- og småbarn 0-3 år ved BUP antall Gravide 0-3 år år Figur 6: Antall gravide, sped- og småbarn 0-3 år ved BUP Nordfjord årene 1998, 2000 og Figur 6 viser at det i 1998 var ingen gravide eller barn i aldersgruppen 0-3 år henvist for kontakt ved Nordfjord BUP. I 2000 da konsultasjon/lavterskeltilbudet startet så ble det henvist elleve gravide og ni sped- og småbarn. I år 2004 var det nitten gravide og 24 barn i aldersgruppen 0-3 år klienter ved BUP. Det har således skjedd en økning av antall klienter som har vært aktuelle for tidlig intervensjon etter at konsultasjon/lavterskeltilbudet startet. Sammenlignende statistikk mellom BUP ene i Helse Førde Til Helse Førde hører BUP ene Nordfjord, Sogndal og Førde. Offentlig statistikk viser at det er forskjell på hvordan de ulike BUP ene prioriterer småbarn (se fig. 7). Prosentvis andel 0-6 år ved bup-poliklinikkene i Helse Førde 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % år Nordfjord BUP Sogndal BUP Førde BUP Figur 7: Prosentvis andel 0-6 år ved bup-poliklinikkene i Helse Førde årene 1998,2000 og Figur 7 viser at Nordfjord BUP skiller seg ut ved å ha det største antallet av de små barna. I Nordfjord har man hatt en jevn økning av antall barn i aldersgruppen 0-6 år i perioden

17 2004. Fra 1998 økte antall klienter i aldersgruppen 0-6 år fra 8 % av det totale klientantallet ved Nordfjord BUP, til 16 % i I 2004 utgjorde aldersgruppen 0-6 år 20 % av klientene. Sogndal hadde 10 % av sine klienter i aldersgruppen 0-6 år i I 2000 var andelen 5 %, mens det i 2004 igjen var 10 % av klientene. BUP-Førde har i samme periode hatt laveste andelen av de små barna. I 1998 var cirka 7 % var barn i aldersgruppen 0-6 år. I 2000 var andelen 5 %, for så å komme opp i 10 % i Figur 8 viser den prosentvise andel av sped- og småbarn (0-3 år) ved de tre poliklinikkene i Helse Førde. Prosentvis andel av sped- og småbarn i alderen 0-3 år ved BUP poliklinikkene Helse Førde 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % år Nordfjord BUP Sogndal BUP Førde BUP Figur 8: Prosentvis andel av sped- og småbarn i alderen 0-3 år ved BUP poliklinikkene Helse Førde årene 1998, 2000 og Figur 8 viser at i 1998 hadde ingen av poliklinikkene noen barn i alderen 0-3 år. Etter år 2000, da ulike styringsdokumenter betonet betydningen av at BUP burde gå inn og arbeide mer med de små barna, har det skjedd en endring, men i ulik stor utstrekning ved de ulike BUP ene. Figuren viser at Nordfjord BUP har en markant større andel sped- og småbarnsfamilier enn de andre poliklinikkene i Helse Førde. Økningen har gått fra at cirka 6 % av klientene var i aldersgruppen 0-3 år i år 2000 til at denne aldersgruppen utgjorde cirka 10 % av klientene i år Sogndal BUP har økt andelen av barn i alderen 0-3 fra 0,5 % i år 2000 til 2 % i år Førde BUP har i samme periode lagt på et stabilt nivå med cirka 2 % av klientene i aldersgruppen 0-3 år. Det som skiller de ulike BUP ene i Helse Førde er at Nordfjord BUP har satset på konsultasjon/lavterskeltilbud til helsestasjonene. 17

18 DISKUSJON Svarene på spørreskjemaet viser entydig at de helsesøstre og jordmødre, som har vært med på spørreundersøkelsen, ønsker å fortsette med et konsultasjonstilbud når det gjelder det psykososiale arbeidet med gravide, sped- og småbarnsfamilier og deres barn. De synes det er viktig å få dele erfaringer og diskutere vanskelig situasjoner som oppstår i det praktiske arbeidet med familiene. Samtlige ønsker å fortsette med konsultasjonene. Det var ti personer som hadde vært med i konsultasjonene fra starten av, dvs. i fem år. To hadde deltatt mellom fire-fem år og de øvrigere kortere tid. Det er derfor forholdsvis mange som har lang erfaring med tilbudet. På tross av dette føler de fortsatt et stort behov for konsultasjon. Hva har konsultasjonene gitt personalet i følge studiet som er utført? Alle som var med i studiet mener de har fått økt kunnskap om barns tidlige utvikling gjennom konsultasjonene. Tolv personer (67 %) synes de har fått kunnskap i stor utstrekning mens seks personer (33 %) synes de har fått det til en viss grad. Personalet har fått kunnskaper til å bli bedre rustet i å kunne identifisere problem og utviklingsavvik på et tidlig stadium. Dette er i overensstemmelse med Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Konsultasjonene har også bidratt til at personalet har fått en økt forståelse for tidlig foreldrebarnrelasjon. Elleve personer (61 %) synes de i høy grad har fått en økt forståelse, mens sju personer synes de har fått det til en viss grad. Alle som har deltatt i konsultasjonene synes at konsultasjonene har hatt betydning for deres daglige arbeid. Tretten personer (72 %) synes at konsultasjonene har betydd mye. Fem personer (28 %) synes at det har betydd en del. Personalet har også kunnet bruke det som har vært diskutert i sitt praktiske arbeid. Elleve personer (61 %) mener at de har ofte bruk for det som har vært diskutert i sitt daglige arbeid. Sju personer (39 %) mener at de bruker det iblant. Svarene viser derfor at det ved konsultasjonene har vært diskutert arbeidsrelevante spørsmål som man konkret kan bruke i sitt praktiske arbeid. Den økte forståelsen for tidlig foreldre - barnrelasjon, den økte kunnskapen om barns tidlige utvikling samt den betydning personalet mener konsultasjonene har hatt for det kliniske arbeidet, viser at konsultasjonene har vært med på å styrke den psykososiale kompetanse hos personalet. Dette anses som et viktig delmål i Regjerningens strategiplan for barn og unges psykiske helse (Helsedepartementet 2003, tiltak 35). Regional opptrappingsplan for psykisk helse (Helse Vest, 2004) betoner også betydningen av økt psykososial kompetanse for å kunne identifisere problem og utviklingsavvik på et tidlig stadium. Dette, samt et økt antall av gravide og barn i aldersgruppen 0-3 år som henvises BUP for et lavterskeltilbud, viser at konsultasjonene har fylt de intensjoner som Nordfjord BUP har hatt. Dette er i overensstemmelse med Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Der betoner en viktigheten av å forebygge psykisk uhelse hos kvinner i forbindelse med graviditet og barnefødsel (tiltak nr 36), samt arbeidet med tidlig intervensjon (tiltak nr 37). Via spørreskjemaet gav personalet eksempel på hvilke forventninger de hadde før konsultasjonen startet. Man ønsket dels å få en økt forståelse og kunnskap om tidlig intervensjon og samspill mellom foreldre og barn, dels ønsket man å få støtte i arbeidet med 18

19 f.eks deprimerte mødre, psykisk syke foreldre, samlivsproblem mellom foreldre etc. I følge studiet har disse forventningene blitt innfridd. For over halvparten av personalet i studiet har konsultasjonene også gitt noe som en ikke hadde regnet med. De eksempler som gis handler om at man har fått avlastning og bekreftelse på sitt arbeid. Flere nevner også at de har fått større trygghet i arbeidet og en større forståelse for familiene. Som jordmor og helsesøster møter en et vidt spekter av familier fra de som er svært velfungerende til de med store og omfattende problem. Dersom en jobber med problem av psykologisk og sosial art fins det ingen generelle løsninger på disse. En blir stilt i en situasjon der en må bruke seg selv som arbeidsredskap i forhold til klienten. Når en opplever at foreldre og barn har store problem så er risikoen stor for at personalet ikke kan stenge dette av ved arbeidsdagens slutt. Dersom dette skjer ofte er det stor risiko for utbrenthet. Her fyller konsultasjonene en viktig oppgave. Dersom personalet vet at de kan diskutere vanskelige saker i gruppekonsultasjonen eller kan ringe for individuell konsultasjon kan dette på sikt hindre utbrenthet. Konsultasjon i gruppe fører dels til at en kan dra nytte av hverandre og dels har gruppen en containerfunksjon, dvs at gruppen kan ta opp følelser og reaksjoner som den enkelte har opplevd i forhold til klienter. På denne måten kan man oppleve å få avlastning i vanskelige saker. Konsultasjonstilbudet kan også sees på som en kvalitetssikring. Saker som personalet føler seg usikker på kan diskuteres med de ulike profesjoner i gruppen. Noen saker er enkle å behandle og dette kan gjøres på det laveste effektive omsorgsnivå ved helsestasjonen, kanskje ved hjelp av konsultasjon fra BUP. I andre saker kan diskusjonen føre fram til at en henviser videre til barnevernet eller 2.linjen for utredning og behandling. En har av og til diskutert et tema som er relevant i forbindelse med konsultasjonene. Gruppelederen har vært i tvil om hvordan dette har blitt tatt imot av personalet. Svarene viser imidlertid at så godt som alle mener dette har vært positivt. En av de spurte mener det har vært unødvendig. Det som imidlertid er viktig er at det er tid slik at personalet kan få diskutere egne saker ved hver konsultasjon. Den vanlige tiden for konsultasjon har vært 1 ½ time. Denne bør endres til 2 timer dersom en i tillegg skal diskutere et tema mer regelmessig. Et annet alternativ er å øke antall møter pr semester og så ha en videreutdanningsgruppe ved siden av konsultasjonene. Personalet synes at konsultasjonene har vært ledet på en bra måte. Gruppelederens intensjon har vært at deltagerne i gruppen skulle bestemme hva som skulle tas opp for diskusjon. Gruppelederen har hatt en demokratisk holdning der de ulike yrkesgruppene seg mellom kan utveksle tanker og erfaringer. Når det gjelder konsultasjon til helsepersonell som arbeider med gravide, sped- og småbarnsfamilier og deres barn er kunnskaper og erfaringer rundt sped- og småbarn en forutsetning, samt terapeutisk erfaring med å jobbe med foreldre og familier med problem. Det er også en fordel om den som gir konsultasjon har erfaring fra samarbeid med førstelinjen. Hele personalet, utenom en, mener at konsultasjonene har påvirket samarbeidet med BUP i positiv retning. Ettersom jordmødre og helsesøstre møter gravide, småbarnsforeldre og deres barn relativt frekvent så er det viktig at samarbeidet utvikler seg i positiv retning, dels i form 19

20 av konsultasjon, men like viktig er det at personalet har en instans å henvise barn og foreldre til når det kreves videre utredning og behandling. Lavterskeltilbudet for gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn som BUP har tilbudt helsestasjonen har gjort det lettere å henvise saker til BUP. Fjorten personer (78 %) mener dette i høy grad, og fire personer til en viss grad. BUP sin statistikk viser også at det er først etter at konsultasjonstilbudet startet en har fått henvisninger på gravide, sped- og småbarnsforeldre og deres barn i aldersgruppen 0-3 år. På tross av dette, viser spørreskjemaet at det i blant har blitt et problem for helsepersonell å få en legehenvisning for kontakt med BUP når det gjelder de minste barna. Det er kanskje helsesøster som har kontakt med familien, da de har et problem av psykososial art og legen ikke har hatt kontakt med familiene. Spørreundersøkelsen viser at BUP ikke har informert legene tilstrekkelig når det gjelder satsing på tidlig forebyggende arbeid i området. BUP bør derfor gå mer ut og informere om dette samt om viktigheten av at BUP tidlig kommer inn med behandlingstilbud. Uten legehenvisning får ikke BUP refusjon. Poliklinikken har tilbudt klientene tre besøk uten henvisning. I de fleste tilfeller kommer henvendelsene fra jordmor og helsesøster. Dersom kontakten fortsetter, noe som vanligvis skjer, ber en jordmor eller helsesøster om å ordne med en henvisning. Det er den fremgangsmåten som må diskuteres mer med legene. BUP har hittil tenkt at et lavterskeltilbud skal være tilgjengelig for familiene, der man sparer seg å oppsøke flere instanser før man får hjelp. I Regional opptrappingsplan for psykisk helse (Helse Vest 2004) legges det stor vekt på at BUP skal arbeide mer med forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Da dette er et nytt arbeidsområde for BUP er det viktig at dette skjer i nært samarbeid med samtlige yrkeskategorier ved helsestasjonen. Det som kan diskuteres er om de som har svart på spørreskjemaet har vært for positive i sine svar. Det er BUP som gjør vurderingen av et tilbud gitt av BUP. Hadde svarene blitt annerledes dersom det var en uavhengig vurdering? Hadde det da kommet frem mer kritikk? Det kan man kun få svar på dersom man gjør en uavhengig undersøkelse, f.eks ved hjelp av intervju av personalet. I studiet fikk personalet svare anonymt på spørreskjemaet. Det var et forsøk på å få jordmødre og helsesøstre til å tørre å være ærlige om hva de synes om tilbudet. Studiet er gjort på en gruppe bestående av nitten personer, der atten personer har svart. Svarene på spørreskjemaet gjelder derfor denne gruppen. BUP Nordfjord har fått svar på sine spørsmål om hva en synes om konsultasjonstilbudet. Resultatet viser at denne konsultasjonsformen fungerer med denne gruppen personale. Ettersom alle utenom en svarte på skjemaet må resultatet, tross alt, ansees som pålitelig for denne gruppen. At tilbudet har gitt resultat kan en se ved at interessen for konsultasjon har vært stor og at tilbudet har bidratt til at BUP -Nordfjord har fått en annen aldersfordeling i sin statistikk. Aldersfordelingen på saker som kommer til BUP har endret seg merkbart siden konsultasjonene startet opp. Før konsultasjonstilbudet startet opp hadde BUP-Nordfjord 8% av klientene i aldersgruppen 0-6 år. Etter ett års konsultasjon hadde poliklinikken 16 % i aldersgruppen 0-6 år. I år 2004 var andelen oppe i 20 %, noe som er et tall ulike styringsdokument har hatt som et ønsket måltall. Det interessante når en snakker om forebyggende arbeid er å se hvordan aldersfrekvensen når det gjelder gravide og barn i aldersgruppen 0-3 år har endret seg med konsultasjonstilbudet. Før konsultasjonstilbudet startet var det ingen gravide eller barn 0-3 år henvist for kontakt med BUP-Nordfjord. Etter at konsultasjonstilbudet startet var 6 % av BUP sine klienter i aldersgruppen 0-3 år, samt at 8 % av klientene var gravide. I 2004 var andelen gravide 7 % og andelen 0-3 år 10 % av klientene på BUP. Det har således skjedd en markant økning i arbeidet med tidlig intervensjon, hvilket 20