VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN

Transkript

1 VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Protokoll for møtet Dato: Kl.: Sted: Rica Victoria Hotell, Lillehammer Til stede: Jan Erik Brenden, Elisabeth Haugom, Marianne Borkhus, Mali Hauen, Trond Veskje, Erling Alderslyst, Stein Løvlien, Arne Vadet, Ola Dahl, Kjersti Kraabøl Dompidal, Haaken W. Mathiesen, Jørund Båtstad,. Forfall: Per Olav Mathiesen Andre møtende: Marit Vorkinn (FMOP), Tom Hjemsæteren (FMHE), Morten Liebe. 2011/01 REFERATSAKER 2011/02 REGIONAL PLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN HØRING 2011/01 REFERATSAKER 1. Protokoll fra møtet Rundt bordet hva skjer? 3. Postlista status 4. Sekretæravtale inngått. 5. Status GPS-prosjektet i Rondane gjennomgang. 6. Fellingsresultater Sendt pr. mail. 7. Villrein som verdiskaper prosjekter. 8. Planer om Hovda kraftverk i Stor-Elvdal. 9. Plan for utvidelse av tappeanlegget for Imsdalsvann, Stor-Elvdal. 10. Trekk over F 27 i vinter. 11. Eventuelt. FORSLAG TIL VEDTAK Referatsakene tas til etterretning. MØTEBEHANDLING 1. Protokoll fra blei undertegna. 2. Sel: Kommunedelplan for Ula-Dovre sendt MD for sluttbehandling. Hamar: Stiller spørsmål om hvorfor Røde kors er nektet motorferdsel i Hemmeldalen naturreservat. Stor-Elvdal: I tillegg til plan for Hovda kraftverk er annen plan på gang. Kommunene behandler regional plan.

2 3. Ingen spesielle merknader. 4. Avtalen inngått i hht. Vedtak i nemnda. 5. Status økonomi og aktive sendere gjennomgått. Styringsgruppe er konstituert med Jan Olav Solstad (Sel) som leder, vi har ett medlem. Det henvises for øvrig til utsendt referat fra siste møte. 6. Fellingen i 2010 lå prosentvis lavere enn i de siste årene. Det betyr at utviklingen må følges nøye. 7. Det er aktuelt å tilrettelegge stier for opplevelse av fangstanlegg på Kampen i Sel og i Bånskaret i Ringebu. Stiftelsen inasjonalparker er involvert i dette sammen med Gudbranddalsmusea og Østlandsforskning. 8. Planen berører ikke villreinintersser, dette meldes inn i høringa. 9. Planen berører ikke villreininteresser, saken arkivert. 10. Totalt drøyt dyr har krysset veien i perioden fra ultimo november og framover. Disse er fordelt over småflokker. Noen er trukket tilbake sørover. VEDTAK Referatsakene tas til etterretning. 2011/02 REGIONAL PLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN HØRING Vedlegg: 1. Grunnlagsdokument utarbeidet av fylkesmennene og sekretær, med fire kartvedlegg 2. Link til alle høringsdokumenter 3. Link til regional plan for Hardangervidda. 4. Fylkesmennenes uttalelse. Alle vedlegg er tilsendt tidligere. SAKSOPPLYSNINGER Regional plan for Rondane og Sølnkletten er lagt ut på høring etter en omfattende prosess. Villreinnemnda har hatt følgende roller i planarbeidet: - Deltatt i felles planmøter for kommunene ved leder av nemnda - Deltatt i styringsgruppa for Sølnkletten ved nestleder - Deltatt i prosjektgruppa for begge områdene ved sektretær - Ytet innspill under hele planprosessen, jfr. lista i det grunnlagsdokumentet Prosjektgruppa for Rondane har ikke tidligere vært forelagt noe helhetlig planforslag der det har vært mulig å vurdere planbeskrivelse, konsekvensutredninger, soneinndeling og retningslinjer i sammenheng. Denne høringen er derfor den eneste muligheten nemnda har til å foreta en helhetlig vurdering av planforslaget. Det faglige grunnlaget som ligger til grunn for nedenforstående uttalelse er laget i et samarbeid mellom sekretær og adminisrasjonen hos de to fylkesmennene. VURDERING

3 Jeg viser til høringsdokumentene og vedleggene som grunnlag for vurderingene nedenfor, spesielt grunnlagsdokumentet med kartvedleggene. Regionen Rondane Sølnkletten som et helhetlig villreinområde Nemnda er godt fornøyd med at det er laget en helhetlig plan for de to områdene. Vi tror at dette er en sentral forutsetning for å kunne sikre villreinstammene på lang sikt, og for å ivarteta vårt internasjonale ansvar i så måte. Vi viser i denne sammenhengen til det felles opprinngelige genetiske materialet, og at reinen beiter og trekke mellom Rondane og Sølnkletten. Et helhetlig forvaltning vil kunne gjøre områdene noe mer robuste i forhold til menneskelige aktivitet og sikre ulike typer funksjonsområder. Nemnda legger vesentlige vekt på at beite og trekk mellom de to områdene sikres. Dette er forsøkt i planforslaget for områdene nord for Atnsjøen, og vi mener dette utgjør en tilfredsstillende løsning. Planforslagets hensyntagen til beite og trekk er også basert på kjente fangstanlegg hvilket dokumenterer den lange bruken. Vi viser også i denne sammenhengen til at GPS-merkede dyr i Rondane beveger seg helt ned i dalbunnen vestfra. Oppfølging av eksisterende fylkesdelplan planforslaget svekker dagens plan Det har vært en forutsetning for planarbeidet at den nye planen ikke skulle svekke den gamle Rondane-planen. Vi konstaterer imidlertid at planforslaget for Rondane er en klar svekkelse av gjeldende plan. Dette gjelder både mht. grensesetting, gradienttenkingen mht. strenghet herunder omfanget av buffersoner og innholdet i retningslinjene. Gjeldende annen generasjons plan har bestått i 11 år, og det har utviklet seg en planpraksis knyttet til denne. Praksisen omfatter forståelsen av retningslinjene opp mot formålet med planen. Denne praksisen er ikke videreført i planforslaget for Rondane. Denne praksisen skulle også munne ut i en større grad av forutsigbarhet for ulike interesser. Hverken for villrein eller andre interesser er det tilfellet. Vi kommer til å oppleve en videre sak til sak behandling med stadige konflikter ut fra dagens høye konfliktnivå i flere områder. Sølnkletten - positiv plandokument men med behov for forbedringer Planbeskrivelsen delrapport Sølnkletten, har en fyldig og god gjennomgang av naturgrunnlag, bruk og andre forhold i området. Delrapporten går gjennom og diskuterer de fleste aktiviteter og utbyggingsområder som kan ha påvirkning på villreines bruk av området, og videre utvikling er vurdert også opp mot tidligere konfliktsaker i forhold villreinen. Nemnda viser spesielt til våre kartfestede utfordringsområder, og ber om at retningslinjer og tiltak sørger for at disse utfordringene blir fokusert og løst. Disse områdene ligger inne i de sentrale delene av leveområdet, og det er derfor viktig med klare prioriteringer. Nemnda foreslår også at det legges inn en ny buffersone i sør-vest som vist på kartet og at retningslnjene på flere punkter endres. Vi henviser videre til kommentarene og forslagene i vedlegget. Rondane et områder med mange utfordringer mellom bruk og vern - kunnskapsgrunnlaget ikke benyttet en svak plan Nemnda savner en klar rød tråd i for denne delen av planen fra beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget, via hovedutfordringer for villreinen, til analyse og løsningsforslag med ulike soner og retningslinjer.

4 Vi kan ikke se at føre-var prinsippet er bygget inn. Vi konstaterer at forslaget til nasjonalt villreinområde er vesenlig mindre enn det som er vist som biologisk leveområde. Dette er ikke foretatt noen begrunnelse for denne innsnevringen. Retningslinjene og det begrensete omfanget av buffersoner makter ikke å fange og ivareta de totale villreininteressene i området. Istedet har vi en plan som vil skape usikkerhet om villreinens framtid i regionen. Nemnda har i sin deltagelse med planen lagt vekt på å presentere kunnskapsgrunnlaget nedfelt i NINA rapport 339. Vi har også vist til det pågående GPS-prosjektet i Rondane. Vi har bidratt til at denne kunnskapen har tilflytt aktørene. Vi registrerer imidlertid at kunnskapen ikke har kommet tilstrekkelig fram hverken i planbeskrivelsen både i forhold til utfordringene for villreinen framover, i konsekvensutredninger og i forbindelse med de avveiningene som er foretatt i forhold til andre interesser. I planbeskrivelsen forekommer det feil mht. forståelse av arealbruken og mangelfulle opplysninger om bestandsplanene. Hovedutfordringer er ikke beskrevet til tross for mange innspill fra oss. Dette gjelder spesielt Rondane delen. Det synes vi er en stor mangel ved planen. Vår behandling av planer og tiltak i området de siste årene, gir også et klart bilde av hvor utfordringene ligger. Vi har levert en rekke skriftlige innspill (se lista i grunnlagsdokumnetet) på hva som er de viktigste utfordringene for villreinen knytta opp mot konkrete geografiske områder. Det er derfor beklagelig at verken planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen beskriver de veldokumentere utfordringene for villreinen i forhold til utbygging og ferdsel i et samla, regionalt perspektiv. Vi ser at oppsplittingen i delstammer fortsetter, og det er fare for at vi mennesket skaper flere barrierer. Trekket nord-sør på begge sider av Rondanemassivet er ikke lenger i funksjon eller er helt ubetydelig. Det betyr at det er etablert en egen delstamme nord for massivet. Flere andre steder er det klare konflikter mellom menneskelig aktvitet og villrein. Konkurransen mellom villreinens arealbruk og menneskelig ferdsel og utbygging er ikke godt nok beskrevet, vurdert og hensyntatt for Rondane Konflikten mellom menneskelig bruk og villreinens arealbruk forsterkes av at Rondane er et smalt fjellområde, og at alle lokaliteter i planområdet kan nås på dagstur. Aktiviteten i mange områder er høy. Det vil si at praktisk talt all ny aktivitet og utbygging i randsona kan medføre økt ferdsel i villreinens leveområder, selv om tiltakene legges så langt vekk fra nasjonalt villreinområde som mulig. Disse problemstillingene er godt kjent og er grunnlaget for at Rondane har hatt en fylkesdelplan i 20 år. Forholdet mellom villreinens arealbruk og menneskelig ferdsel i Rondane er belyst i flere forskningsrapporter. I konsekvensvurderingen blir menneskelig bruk og villreinens arealbruk kun beskrevet hver for seg, uten en sammenstilling og vurdering av konfliktområder. Konsekvensene for villreinen oppgis også å være vurdert på lokalt nivå i de lokale scenariegruppene, men sumeffekten av de lokale utbyggingsforslagene for villreinen er ikke vurdert. Det betyr at konsekvensvurderingene ikke er til tilstrekkelig hjelp når det gjelder å vurdere framtidig menneskelig aktivitetsnivå. Vi mener derfor at konsekvensutredningen ikke oppfyller verken plan- og bygningslovas eller naturmangfoldlovas krav til konsekvensutredninger. Handlingsplan - avbøtende tiltak må gjøres mer forpliktende Planen forutsetter at tiltak som kanalisering av ferdsel vil være tilstrekkelig i forhold til å unngå økt ferdsel inn i villreinens leveområder som følge av ny utbygging. Undersøkelser har vist at en betydelig andel av de besøkende til området følger stier og løyper, men det finnes ikke forskning som underbygger at nye stier og løyper i utkanten av området vil føre til en omfordeling av trafikken, dersom det eksisterende sti- og løypenett i det nasjonale villreinområdet opprettholdes.

5 Handlingsplanen, der de avbøtende tiltakene er lagt inn, er videre uforpliktende. Det er pr. i dag ikke sikret finansiering til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene, og organet som skal følge opp handlingsplanen har heller ingen formell myndighet til å få tiltakene gjennomført, utover å tilrettelegge for det gjennom planlegging. Noen forbedringer er gjort ved omlegging av stier og løyper både i Ringebu, Nord-Fron og Sel. Det er mulig å oppnå noe mer ved kanalisering og omlegging av traseer. Vi ser av planprosessen er det er felles interesse i å styrke informasjon, veiledning og kunnskapsheving. Dette tror vi er vesentlige tiltaksområder som kan forene ulike interesser. Oppfølging av planen Oppfølgingen av gjeldende plan regionalt er gjort via Planrådet. Planrådet har siden fylkesdelplanen blei vedtatt, bidratt vesentlig til at de regionale villreininteressene har fått økt fokus. Uten et slikt planråd tror vi at villreininteressene hadde stått vesentlig svakere. Erfaringene med planen og de nye holdningene som ligger i planforslaget, tilsier at det må arbeides aktivt for å ivareta villreininteressene også framover. Det må forventes at fylkeskommunene følger tett opp sin egen plan. Vi tror at det er viktig med en klar kobling til de respektive politiske utvalgene i de to fylkeskommunene. Samtidig er det viktig at de kommunale interessene for øvrig er representert. Villreinnemnda kan bidra aktivt, og det må vurderes om nemnda skal inn i planrådet. Planrådet har til nå bestått av en blanding av politisk valgte og ansatte i fylkesmannsembetene. Det har vist seg å være en uhensiktsmessig blanding. Ut fra dette foreslår vi at planrådet består. Oppgavene til utvalget blir å påse at de grunnleggende sidene ved planen følges opp, at aktuelle endringer i praksis tas opp i de nødvendige organ, legge føringer for oppfølging av handlingsplanen og arrangere fellesmøter med planaktørene. Enkeltsaker behandles i de vanlige organ for slike saker. FORSLAG TIL VEDTAK Villreinnemnda mener at forslaget til regional plan for Rondane-Sølnkletten ikke har fulgt opp bestillingen fra Miljøverndepartementet ( ) om å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planforslaget for Rondane-delen er en klar svekkelse av eksisterende plan, og dagens plan ivaretar villreininteressene på en langt bedre måte. Planforslaget for Rondane har ikke: 1. Beskrevet og brukt kunnskapsgrunnlaget om villrein 2. Beskrevet hovedutfordringene for villreinen i forhold til menneskelig aktivitet 3. Foretatt nødvendige konkrete konsekvensutredninger 4. Analysert utfordringene og forelagt langsiktige løsninger 5. Lagt et tydelig regionalt perspektiv til grunn for arealforvaltningen og aktivitet 6. Oppfyllt dokumentasjons- og utredningskravene i plan- og bygningslova og naturmangfoldlova 7. Tatt tilstrekkelig hensyn til våre internasjonale forpliktelser Planen for Rondane må derfor revideres vesentlig på følgende punkter:

6 - Føre-var-prinsippet må brukes. Det henvises til de mange utfordringsområdene og at kunnskapsgrunnlaget ennå ikke er godt nok. - Det nasjonale villreinområdet må utvides - Buffersonene må utvides - Retningslinjene må strammes vesentlig opp. - Det må legges vesentlig vekt på at en evt. videreutvikling av reiselivet knyttes opp mot eksisterende tettsteder. Utvikling av kommersielle virksomheter og oppleveler må prioriteres framfor ny hyttebygging. - Handlingsplanen må gjøres mer forpliktende, og også legge vekt på informasjon, veiledning og kunnskapsheving. - Evt. hyttebygging må lokaliseres til mindre konfliktfyllte områder i utkanten av planområdet og til områder utenfor planområdet. Planforslaget for Sølnkletten må endres på noen konkrete punkter mht. grenser og retningslinjer. Nemnda anbefaler at planrådet består. Nemnda viser for øvrig til det faglige grunnlaget og de konkrete endringsforslagene som beskrevet der. Nemndas uttalelsesbrev utgjøres av hele denne saken. MØTEBEHANDLING OG OPPFØLGING ETTER MØTET Lederen innledet med å karakterisere planen som en sørgelig plan, en svekkelse av eksisterende plan, en omfattende plan og et kunnskapsgrunnlag som ikke er benyttet. Planen er en næringsutvikingsplan og en hytteutbyggingsplan, og den kan reprsentere dødsstøtet for villreinen i Rondane. Konsekvensutredningen er et kapittell for seg. Det må lages en ny plan. Vi har hatt et meget godt samarbeid med fylkesmennene mht. utarbeidelse av et godt grunnlagsdokument. Grunnlagsdokumentet er ikke gjenstand for debatt, det er et faglig grunnlag. Sekretæren gikk gjennom erfaringene med planarbeidet, planinnholdet opp mot villreininteressene, og brukte illustrasjonskartet som grunnlag for å kommentere grenser og retningslinjer i alle kommunene. I møtet la representantene fram sine synspunkter vedr. grenser for nasjonalt villreinområde, buffersone og retningslinjer. Det kom fram følgende synspunkter: Dovre i det faglige grunnlaget er grensen trukket langt ned ved skitrekket og ved Skogsetrin Åmot- buffersonen er for stor, det går ikke rein granskogen Ringsaker- vanskelig å vedta en buffersone når en ikke kjenner innholdet i retningslinjene, kommunen vil prioritere hyttebygging, vanskelig å forsvare en så stor buffesone, foreslås lagt langs Åsta Stor-Elvdal den store buffersonen er vanskelig å selge pedagogisk, jfr. at Hemmedalen naturreservat legger begrensninger, må vite retningslinjene før en vedtar en stor buffersone Hamar- kan ikke kompensere i sør pga. manglende arealer i nord, mange myrer er naturreservat, ingen veier i Hamar, redd for lik håndtering i et for stort areal, reinen har bare brukt områdret nord for Åsta siste 50 år, bare dyr går ut i myrene i sør Åmot- redd for streng praktisering av reglene over tid

7 Sør-Fron viser til GPS-prosjektet og kommende resultater Øyer rein går nå ut mot Hornsjøen, og vi må derfor ha en sammenheng i områdene i Ringsaker Ringebu det er helårsboliger innover i Venabygden Folldal hva er ment med buffersonen, det ligger noen gårder innenfor Sel for lite fokus på nord-sør trekket, aktuelt med restriksjoner men være lempelige for lokalbefolkningen (det som skjer i området), kommunen har gitt signaler i sin behandling vedr. trekket Marit Vorkinn opplyste at alle saker i buffersonen undergis individuell behandling etter plan og bygninsloven. Etter denne runden sammenlignet nemndas leder en buffersone med dagens influensområde og innholdet i den. Han poengterte at det ikke var hensiktsmessig at hver kommune satte sin strek for grensa for buffersona, men at det måtte lages en felles avgrensning. Han stilte forsamlingen spørsmålet om de ønsket tre soner dvs. nasjonalt villreinområde, buffersone og utviklingssone. Dette var det enstemmighet om. Videre blei det lagt fram ytterligere synspunkter på grenser for buffersona kombinert med retningslinjer. Følgende synspunkter kom fram: Hamar kart av må følges som forslag i sør Stor-Elvdal ikke være så konkret mht. buffersone. Ringsaker ikke enig mht. grenser pga. usikre retningslinjer og manglende kunnskap. Marit Vorkinn sa at et mulig kompromis kan være en gradienttenkning Lederen ba så om merknader til den delen av nemndssaken som omfattet Vurdering". Det var det ingen merknader til. Lederen ba så om merknader til forslaget til vedtak. Tredje strekpunkt under "Planen for Rondane..." blei drøftet. Sekretæren satte muntlig fram et forslag til omformulering av dette punktet. Det var enighet om at teksten skulle mailes til nemndas medlemmer med en tilstrekkelig frist for merknader, dvs. kl av neste dag. Andre forslag endringer av vedtaket blei ikke framsatt ved denne behandlingen av buffersona. Sekretæren sendte nemndas medlemmer et forslag til formulering dagen etter ca. kl med frist for tilbakemelding kl samme dag. Innen den fristen mottok sekretæren oversendt nemndas leder en vurdering og argumentasjon fra Alderslyst om et annet grenseforløp for buffersona. Innvendinger til den framlagte teksten kom ikke inn innen fristen. Seinere på kvelden oversendte sekretæren uttalelsen til Oppland fylkeskommune etter samråd med lederen. En vurdering og argumentasjon knyttet til buffersona blei sendt inn av Dompidal ca. kl. 2130, dvs. etter fristens utløp. Når det gjelder innholdet i formuleringen om buffesona så legger den opp til en gradientenkning i tråd med gjeldende plan. Det betyr at det foreslås en bl.a. en økt strenghet dess nærmere en kommer nasjonalt villreinområde. Dette utfordrer ansvarlig planmyndighet til å omforme omfang og innhold

8 i buffersona i forhold til det forelagte planforslaget. I så måte er begrepet "ytre ramme" brukt i nemndas vedtak. Ut fra dette ligger implisitt at nemnda forventer å få seg forelagt et endret planforslag med et annet opplegg for buffersona. Et nytt planforslag vil bli behandlet i nemnda på vanlig måte. VEDTAK Villreinnemnda mener at forslaget til regional plan for Rondane-Sølnkletten ikke har fulgt opp bestillingen fra Miljøverndepartementet ( ) om å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planforslaget for Rondane-delen er en klar svekkelse av eksisterende plan, og dagens plan ivaretar villreininteressene på en langt bedre måte. Planforslaget for Rondane har ikke: 1. Beskrevet og brukt kunnskapsgrunnlaget om villrein 2. Beskrevet hovedutfordringene for villreinen i forhold til menneskelig aktivitet 3. Foretatt nødvendige konkrete konsekvensutredninger 4. Analysert utfordringene og forelagt langsiktige løsninger 5. Lagt et tydelig regionalt perspektiv til grunn for arealforvaltningen og aktivitet 6. Oppfyllt dokumentasjons- og utredningskravene i plan- og bygningslova og naturmangfoldlova 7. Tatt tilstrekkelig hensyn til våre internasjonale forpliktelser Planen for Rondane må derfor revideres vesentlig på følgende punkter: - Føre-var-prinsippet må brukes. Det henvises til de mange utfordringsområdene og at kunnskapsgrunnlaget ennå ikke er godt nok. - Det nasjonale villreinområdet må utvides - Buffersone etableres rundt hele området. De foreslåtte endringene i buffersonen representerer en ytre ramme, jfr. grunnlagsdokumentet (kartvedleggene). Innenfor buffersonen ber nemnda om at det etableres retningslinjer som følger opp gradienttenkningen og innholdet i retningslinjene i gjeldende plans influensområde. - Retningslinjene må strammes vesentlig opp. - Det må legges vesentlig vekt på at en evt. videreutvikling av reiselivet knyttes opp mot eksisterende tettsteder. Utvikling av kommersielle virksomheter og oppleveler må prioriteres framfor ny hyttebygging. - Handlingsplanen må gjøres mer forpliktende, og også legge vekt på informasjon, veiledning og kunnskapsheving. - Evt. hyttebygging må lokaliseres til mindre konfliktfyllte områder i utkanten av planområdet og til områder utenfor planområdet. Planforslaget for Sølnkletten må endres på noen konkrete punkter mht. grenser og retningslinjer. Nemnda anbefaler at planrådet består. Nemnda viser for øvrig til det faglige grunnlaget (datert ) og de konkrete endringsforslagene som beskrevet der. Morten Liebe Sekretær Dombås

9 Underskrifter for nemnda: