Vi spiller en fanfare for våre jordmødre. Studentenes kunnskaper 4 Helsesøsterdebatt 6 Folkehelsemeldinga 7. Et bilag fra forbundsledelsen Nr 3/2013

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 3/2013 Studentenes kunnskaper 4 Helsesøsterdebatt 6 Folkehelsemeldinga 7 Vi spiller en fanfare for våre jordmødre Det er viktig å ha en aktiv og engasjert faggruppe for jordmødre. Vi ønsker å revitalisere gruppen og knytte til oss flere medlemmer. Side 2-3

2 JORDMORSATSINGEN Mye nytt og spennende for Norsk Sykepleierforbund (NSF) er til for sykepleiere, helsesøstre og jordmødre. For oss er alle medlemmene like viktige. Men i 2013 slår vi et ekstra slag for jordmødrene våre. Dette gjør vi gjennom et prosjekt som har som mål å revitalisere faggruppen og å knytte til seg flere medlemmer. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Leder av Jordmorforbundet, Marit Stene Severinsen, gleder seg til å ta fatt på nye oppgaver i NSFs jordmorsatsing. INFO Elektronisk nyhetsbrev Medlem av Jordmorforbundet NSF og ønsker å holde deg oppdatert på hva som skjer? Meld deg på det elektroniske nyhetsbrevet ved å sende e-post til; jordmor@jordmorforbundet.no Generalforsamling og faglig seminar Sett av dagene september Mer informasjon om sted og program kommer senere. Det viktig å ha en aktiv og engasjert faggruppe for jordmødre. Tiltakene som skal styrke jordmorsatsingen i NSF spenner over mange områder fra økt synlighet i jordmorfaglige saker, til å fortsette den lønnsmessige offensiven, som så langt har gitt gode resultater. Synlig Vi skal tydeliggjøre Sykepleierforbundets politikk som har betydning for jordmødre og jordmorutdanningen. NSF skal lage kommunikasjons- og mediestrategi, informasjonsmateriell samt videreutvikle websidene og fagbladet «Jordmora». Som en av mange faggrupper i NSF, har Jordmorforbundet et stort mangfold å spille på. Det å samarbeide med andre faggrupper når det gjelder fagstoff og tema, er både mulig og ønskelig. Kompetanse NSF har en sterk identitet som kompetanseorganisasjon for sykepleiere, in- 2 03/2013

3 jordmødrene i NSF kludert jordmødre, og det er organisasjonens holdning at jordmorutdanning må bygge på bachelorgrad i sykepleie. Vi er derfor glade for at Høgskolen i Vestfold sist høst hadde oppstart av master i jordmorfag, som bygger på bachelor i sykepleie og praksiskrav. Sykepleierforbundet har i mange år jobbet for denne masterutdanningen, og har støttet arbeidet med å utvikle studiet både faglig og økonomisk. NSF er overbevist om at en akademisk kvalifisering, i tillegg til en profesjonskvalifisering, er viktig og nødvendig for å utvikle jordmor-faget, og gjøre jordmødre i stand til å takle nye utfordringer i en selvstendig rolle. «NSF skal være det beste valget for jordmødre, også når det kommer til lønna». Lønn Norsk Sykepleierforbund jobber videre på mange områder for å øke verdsettingen av våre medlemmer. Vi mener at det er viktig at jordmoryrket får den statusen og anerkjennelsen det fortjener, og vil derfor engasjere oss videre for at flere høgskoler skal tilby sykepleiere som ønsker å utdanne seg videre til jordmor, en masterutdanning. Og ikke minst at arbeidsgiverne betaler for den kompetansen jordmødrene besitter. Vi trenger flere jordmødre fremover, da er lønn et godt insitament for å få flere til å tilegne seg nødvendig kompetanse. Når det gjelder lønnspolitikk for jordmødre, spør mange seg om det lønner seg å være medlem i NSF. For NSF er det viktig at lønnsoppgjørene gjenspeiler en sammenheng mellom kompetanse og lønnsmessig uttelling. Våre krav både i Spekterområdet og kommunal sektor er farget av et slikt syn. Med tanke på det fokuset vi har på jordmødre som en viktig gruppe, så skal det ikke være tvil om at vi kommer til å gjøre det vi kan for at NSF skal være det beste valget for jordmødre, også når det kommer til lønna. Foto: Guro Storskjær/Photoartica.no #jordmordagen 5. MAI ER DEN INTERNASJONALE JORDMORDAGEN La oss spille en fanfare for alle landets jordmødre. Kunnskapsrike jordmødre som også er sykepleiere sikrer kvinners og barns helse og hindrer at de dør unødvendig. Det er ikke noe å blåse av. Gratulerer med dagen! NORSK SYKEPLEIER- FORBUND Et av resultatene av jordmorsatsingen er markeringen av den Internasjonale jordmordagen. Trenger engasjerte jordmødre I snart ett år har jeg sittet som leder av Jordmorforbundet NSF. Det har vært en spennende tid, og jeg er glad for at NSF gjennom et eget prosjekt velger å satse ekstra på nettopp oss jordmødre, sier Marit Stene Severinsen. Da nyslått helseminister Jonas Gahr Støre innledet Sykepleiekongressen sist høst snakket han varmt om fødselshjelpere. Som utenriksminister var han opptatt av det globale, om de to farligste øyeblikkene i et liv; når en fødes og kvinnen i fødsel. Dette illustrerer hvor viktig det er å utdanne godt kvalifiserte jordmødre, påpeker Stene Severinsen. Prosjekt jordmor i NSF er godt i gang, men NSF trenger innspill i fra alle dere som er medlemmer. Dere sitter med den unike kunnskapen og erfaringer fra hele Norges land, sier hun. Hvordan fungerer det ute i kommunene med jordmortjenesten? Har kvinnene et reelt valg om å gå til jordmor under svangerskapet? Fungerer følgetjenesten, eller setter økonomien en stopper for at kvinner skal føle seg trygg underveis til fødeavdelingen? Og er det kutt i bemanningen som tilsier at vi går på akkord med oss selv i en hektisk hverdag? Gi oss innspill, så tar vi ballen videre. Vi trenger engasjerte jordmødre for å få en dynamisk og aktiv faggruppe. Marit Stene Severinsen kan kontaktes på: maritserverinsen@hotmail.com 03/2013 3

4 NSF STUDENT Sykepleierstudent = sykepleierstudent? Leder av NSF Student, Kine Bentsen Sykepleierstudentene generelt er fornøyd med sin utdanning. Men vi ser tydelige forskjeller skolene imellom, og roper dette ut høyt. TEKST: KINE BENTZEN Rapporter, undersøkelser og studentenes tilbakemeldinger, gir tydelige signaler om at det er store forskjeller i norsk sykepleierutdanning. Dette til tross for at vi både har et nasjonalt styringsverktøy i form av rammeplan for sykepleierutdanning (2008) og lovregulering i form av EU-direktiv 36 (2005). De store forskjellene er med andre ord ikke ukjente, men likevel synes det å mangle nasjonale tiltak for å imøtekomme utfordringene disse forskjellene utgjør. I all hovedsak dreier det seg om at en sykepleierstudent fra en av landets utdanningsinstitusjoner muligens ikke innehar samme kompetansenivå som en sykepleierstudent fra en annen skole. Krever handling Forskjeller til tross; studenter som består utdanningen blir autoriserte sykepleiere. Med autorisasjonen forventes det at man er utrustet med ferdigheter og kompetanse gjennom en kvalitetssikret utdanning. Hva om denne utrustingen er vaklende når man er ferdigutdannet? Vi ser forskjellene i praksis og vi ser de svart på hvitt. NSF Student krever handling! Vi må sikre at store forskjeller i utdanningen på landsbasis ikke går utover kvaliteten på sykepleien når vi er nyutdannet. Mange studenter snakker om og er bekymret over muligheten for å få jobb etter endt utdanning. Da sjefsykepleier Mette Dønåsen i oktober i fjor sa til Sykepleien at når «hun skulle velge blant nyutdannede sykepleiere, var det enkelte skoler som gjorde at søkeren ikke engang ble vurdert», fikk NSF Student flere henvendelser fra studenter som uttrykte bekymring om skolen de studerte ved var en av skolene som ikke ble vurdert når de skulle søke jobb. «Brudd på rammeplanens bestemmelser må få konsekvenser i mye større grad enn i dag». Standarder NSF Student ønsker ikke en identisk sykepleierutdanning i Norge, men vi ønsker en standardisert modell som sikrer at sykepleierstudenter lærer det de skal for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie. Vi ønsker at det finnes sanksjonsmuligheter for brudd på kvalitet, ikke kun på måltall. Det er mulig at dagens rammeplan er utdatert, men samtidig er den per dags dato det eneste kvalitetssystemet som sikrer en noenlunde lik utdanning. Brudd på rammeplanens bestemmelser må få konsekvenser i mye større grad enn i dag. Fagplanene, med rammeplanen som grunnlag, må standardiseres og kvalitetssikret. Sykepleierutdanningens faglige lederforum (SUFAL) har igangsatt arbeidet med felles sluttkompetansebeskrivelser. NSF Student hyller SUFAL for dette arbeidet. De vet at dette vil være av stor betydning for den nyutdannede sykepleieren, kollegaer og ikke minst pasientene. Fellestest NSF Student startet i fjor et pilotprosjekt «nasjonale avgangstester». Også i år gjennomfører vi testen, med et større fokus på studentens kunnskaper i naturvitenskapelige emner. Testen er vårt bidrag til å minske forskjellene og kvalitetssikre sykepleierutdanningen i hele landet. Det er ingen statseksamen, det er ingen prøve. Det er en fellestest i naturvitenskapelige emner, en kartlegging. Vi ønsker ikke å svartmale enkeltutdanninger eller påpeke feil, men å sanke data som gjør det mulig å se om forskjellene i utdanningen gir utslag i studentenes kunnskaper. Testen er frivillig, vi skulle ønske at den var obligatorisk. Per i dag trenger vi en nasjonal test som viser hvilke kunnskaper sykepleierstudenter har. Dette for å sikre at utdanningene utdanner studenter med samme grunnoppskrift, så får heller skolene ta seg av toppingen. Vi slutter ikke å rope før forskjellene utjevnes og vi trygt kan si at en sykepleierstudent = sykepleierstudent. 4 03/2013

5 ELI GUNHILD SYKEPLEIERDAGEN OG JORDMORDAGEN Politikk er så mangt som å presenteres fra sin beste side 5. mai er den Internasjonale jordmordagen. Uken etterpå, 12. mai, feirer verdens sykepleiere den Internasjonale sykepleierdagen. For Norsk Sykepleierforbund (NSF) og forbundsleder Eli Gunhild By er dette viktige dager å markere. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Sett høyrefoten litt ut, vri deg litt mot meg. Se rett på meg! Flott! Fotografen beordrer og Eli Gunhild By lystrer. Stylisten børster bort et «usynlig» støvkorn fra ermet og sprayer et par hårstrå som ikke samarbeider. Forbundslederen smiler på ordre og er alvorlig når hun får beskjed om det. Selv om det kan høres litt tullete ut, så handler dette om politikk. Eli Gunhild By gjøres klar til å fronte plakater og annonser som skal hedre jordmødre og sykepleiere med deres respektive dager. Masse aktiviteter 12. mai hvert år arranger International Council of Nurses (ICN) International Nurses Day. NSF har hatt tradisjon for å markere dagen på ulike måter. Nytt av året er at forbundet også markerer den Internasjonale jordmordagen 5. mai. Vi gratuler sykepleierne og jordmødrene med dagen gjennom annonsering, arrangerer fagdager, og inntar Teknisk Museum i Oslo der vi har ulike aktiviteter rettet mot barn. Eli Gunhild By pryder plakaten til Sykepleierdagen der det internasjonale temaet handler om FNs tusenårsmål. Prosjektet ble etablert i 2000, for å videreutvikle land i den tredje verden, og å redusere fattigdom. Gjennom ICN har sykepleiere verden over bidratt i dette programmet, deriblant norske sykepleiere. Tre av disse målene er rettet mot helsefremmende tiltak. Reduksjon av barnedødelighet Forbedre helsen til gravide Bekjempe smittsomme sykdommer som hiv/aids og malaria På 13 år ser vi en viss fremgang på disse nevnte områdene, men vi er ikke i mål. Tema for den Internasjonale jordmordagen er at verden mangler jordmødre mer enn noen gang. Stoppe opp og tenke Disse to dagene er viktige for oss. Ved å markere dem ønsker vi å fortelle sykepleiere og jordmødre at de gjør en viktig jobb for samfunnet både nasjonalt og internasjonalt. Dessuten er dette også en fin dag å stoppe opp og tenke på våre kolleger i andre land som kanskje ikke har de samme ressursene som oss. De har også sine utfordringer, men kanskje på et helt annet plan enn våre, sier forbundsleder By. Norsk Sykepleierforbund bidrar til helsefremmende arbeid globalt blant annet gjennom å støtte til etablering av søsterorganisasjoner i fattige land, til beste for folkehelsen i de aktuelle landene. Eli Gunhild By gjør seg klar til fotografering i forbindelse med den Internasjonale sykepleierdagen /2013 5

6 HELSESØSTERKONGRESSEN 2013 Døra til helsesøster må være åpen Dersom skoleelevene møter stengt dør hos helsesøster en gang, så vil de kanskje ikke oppsøke helsesøster flere ganger! Dette var noen av advarslene politikerne fikk da noen av dem besøkte helsesøstrene og deres årlige kongress, som denne gangen var lagt til Tromsø. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Helsesøstrene i Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i flere år jobbet for å bli mer synlige samfunnsaktører, og være talsperson for barn og unge og deres foreldre. Derfor var en av hovedseansene under Helsesøsterkongressen 2013 en politisk debatt om den fremtidige tjenesten, herunder kommunenes manglende vilje til å oppfylle bemanningsnormen for antall helsesøstre. Helsedirektoratet har anslått at det mangler 860 helsesøstre for å oppfylle disse normene. Tjenesten må styrkes. Dersom skoleelevene møter en stengt dør hos helsesøster, er det ikke sikkert at de oppsøker helsesøster flere ganger, sa Kristine Hartvedt fra den lokale helsesøstergruppen i Oslo. Kritisk ombud Panelet Hartvedt henvendte seg til besto av statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Robin Kåss, barneombud Anne Lindboe, nestleder i Norsk Sykepleierforbund Solveig Kopperstad Bratseth, leder i Troms SV, Torgeir Knag Fylkesnes, politisk rådgiver for Høyre i Tromsø kommune Andreas Willersrud og leder av Landsgruppen av helsesøstre Astrid Grydeland Ersvik. Barneombudet var blant flere i salen som hadde sett seg lei på at påpekte feil og mangler ikke blir fulgt opp politisk. Hva konkret har HOD tenkt å gjøre for å få kommunene til å følge bemanningsnormen, undret hun, og fortsatte: Det kuttes stadig i tilskuddene til skolehelsetjenesten. Høyres mann i Tromsø, Andreas Willersrud, forsvarte kommunene med at de stadig får nye pålagte tjenester på helsestasjonene. Det er en utfordring at det ikke følger penger med, sa han, mens hans noe rødere kollega, Torgeir Knag Fylkesnes var mer klar i SVs politikk: Vil tilføre 1500 stillinger Dersom vi ikke får til denne tjenesten, så ramler hele samhandlingsreformen sammen, sa han og viste til SVs partiprogram som prioriter forebygging og helsefremmende tiltak. Vi mener tjenesten må få 1500 nye stillinger, og øremerkede midler. I tillegg vil vi bygge opp et nasjonalt kompetansesenter for tjenesten, fortsatte SV-eren. Han påpekte at det finnes flere titalls nasjonale medisinske kompetansesentra, for den mest merkverdigste sjeldne lidelsen, men ikke for den tjenesten som helsesøstrene jobber i og som betjener 25 prosent av befolkningen, rundt 1,2 millioner brukere. Dere må gjøre noe nå, ellers smeller det om 10 år, kommenterte en av tilhørerne. Dersom dere satser på helsesøstertjenesten vil dere spare penger i barnevernet, sa en annen. Mange kommuner skjønner ikke hvor viktig tjenesten er, derfor må 6 03/2013

7 FOLKEHELSEMELDINGEN Kristine Hartvedt (på lerretet bak) snakket helsesøstrenes sak overfor et panel av fagolk og politikere. Fra venstre: Torgeir Knag Fylkesnes, Solveig Kopperstad Bratseth, Anne Lindboe, Andreas Willersrud, Robin Kåss og Astrid Grydeland Ersvik. Utrettelig arbeid ga resultater «Mange kommuner skjønner ikke hvor viktig tjenesten er.» Dagen etter Helsesøsterkongressen presenterte helseminister Gahr Støre Folkehelsemeldingen. Den viser at solid jobbing og argumentering for helsetilbudet til barn og unge nytter. HOD gripe inn, mente Barneombudet. Skryt til helsesøstrene Statssekretær Kåss hadde ikke mange løfter å komme med, men til gjengjeld skrøt han av de fremmøtte: Selv uten flere helsesøstre har dere klart å gjøre en god jobb. Blant annet så er Norge det eneste landet i verden som har klart å redusere vekta på barn og unge. Her må jeg skryte av dere, sa Kåss. Nestleder i NSF, Solveig Kopperstad Bratseth, stilte spørsmål om politikerne satser riktig på det som er viktig? Jeg mener at det er på tide med øremerkede midler. Helsesøstrene må få hjelp og penger når dere allerede har avdekket behovet, sa Bratseth med politisk adresse. Tjenesten er den store taperen i kommune-norge. Vi taper for alle andre tjenester. Det handler om vilje, og nå vil vi ha konkret handling, inkludert et kompetansesenter. NSF har krevd 200 millioner kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi kommer ikke til å sitte stille og godta at tjenesten forsømmes, advarte Ersvik. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN Støre bevilget nemlig 180 millioner kroner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Dette er en seier for barn og unge, som tydelig har etterlyst flere helsesøstre i skolen, sier leder av Landsgruppen av helsesøstre NSF (LaH NSF), Astrid Grydeland Ersvik. I forbindelse med et NSF-initiert pilotprosjekt om helsesøstertjenesten, ble skoleelever intervjuet. Elevene omtalte helsesøster som «en blanding av lege og psykolog». Dette sier noe om at helsesøster bidrar til å ivareta både den psykiske og fysiske helsen hos barn og unge, sier Grydeland Ersvik. Helsesøstrene har jobbet utrettelig for saken. De har flere ganger vært i dialog med myndighetene og dokumentert mangler og konsekvenser. De har skapt allianser ikke minst har Barneombudet og Røde Kors Ungdom vært viktige støttespillere. Gruppen har også sørget for å være synlige i media. Vi har lyktes Jeg vil påstå at når vi leser Folkehelsemeldingen kan vi si at vi har lyktes, sier Ersvik. Også NSFs forbundsleder Eli Gunhild By har gjentatte ganger, overfor politikere generelt, og helseminsistre og dens stab spesielt, tatt opp problematikken rundt helsesøstertjenesten. Dette er svært gledelig og det viser at Støre lytter til gode argumenter, sier By. Tidsskriftet Sykepleien utførte en undersøkelse blant helsesøstre i januar i år. Den viste at: Mange helsesøstre må avvise fortvilte barn i døra På grunn av tidspress leverer de rapporter for sent til barnevernet Helsesøstre har ikke tid til å følge opp barn og familier som de vet sliter Fornøyd forbundsleder Helsesøstertjenesten skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud til alle barn og unge, og helsesøstermangelen er alvorlig for selve grunntanken for denne tjenesten, sier By. NSFs krav til statsbudsjettet for 2014 var 200 millioner øremerkede kroner. At det nå kommer 180 millioner kroner må vi være fornøyd med. Men dette er bare en start, sier By. I følge Helsedirektoratet mangler det over 1500 stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, derav 860 helsesøsterårsverk. By krever derfor en forpliktende opptrappingsplan for å møte det store behovet. 180 millioner kroner bevilges helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom Folkehelsemeldingen. Faksimile: Helsedepartementet/Folkehelsemeldingen. 03/2013 7

8 HØRINGER Høringssvar Norsk Sykepleierforbund avgir et stort antall høringssvar. Her er noen av de siste sakene vi har svart på. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til STYREMEDLEMMET Forslag til endringer i forskrift om utførelse av arbeid Stikkskadedirektiv. Norsk Sykepleierforbund er positive til at EU-direktivet nå implementeres i norsk lovgivning, og er fornøyd med at påleggene i forskriften gjøres gjeldende for alle arbeidstakere. Sykepleiere er særlig utsatt for stikkskader og NSF er derfor opptatt av at endringene i forskriften gjøres tydelige og klare i en veileder som formidles til alle aktuelle arbeidsgivere. NSF mener at det er et klart behov for tiltak som kan forbedre rapporteringen av stikkskader. Vi tror det er stor grad av underrapportering i forhold til skader og anser derfor at det er behov for tiltak som kan forenkle og dermed forbedre rapporteringen. Antall stikkskader som rapporteres i den enkelte organisasjons avvikssystem må ikke utgjøre grunnlaget for risikovurderingen alene. Rapporteringsrutinene for stikkskader må forenkles betydelig og rapporteringsskjema må ha en nasjonal standard. Stortingsproposisjon 90 L Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi). Introduksjonen av ulike former for velferdsteknologi, herunder også varslings- og lokaliseringsteknologi, er viktige bidrag til å utvikle kvaliteten i helsetjenestene. Dette innebærer et nytt sett med virkemidler som skal bidra til å sikre pasienten både økt selvstendighet, trygghet og livskvalitet. Samtidig mener Norsk Sykepleierforbund det er avgjørende at det blir gjennomført gode etiske refleksjoner og vurderinger av mål og hensikt tilknyttet hvert enkelt vedtak om bruk av lokaliseringsteknologi. NSF ser store muligheter i bruk av nye verktøy i helse- og omsorgstjenesten. Bruk av GPS til å lokalisere personer som har blitt borte kan bli et nyttig hjelpemiddel. Det vil kunne gi økt selvstendighet for pasienter med kognitiv svikt, samtidig som det gir trygghet for pårørende. NSF har likevel noen merknader til proposisjonen, først og fremst tilknyttet hva den ikke tar opp til drøfting, som kan få stor betydning for hvordan bruk av denne typen verktøy fungerer i praksis. Meld. St. 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Som sykepleiere møter vi mennesker i alle aldre som utsettes for vold, og som det skrives i meldingen er identifisering av den voldsutsatte første skritt i prosessen for å forebygge ny vold og hjelpe den som er utsatt. Jordmødre møter den gravide. Helsesøster barn og unge på helsestasjon og skolehelsetjenesten. Sykepleier på akuttmottak og legevakt møter mennesker i alle aldre. Geriatriske sykepleiere og sykepleiere i hjemmetjenesten møter eldre hjemme og på institusjoner. NFS ønsker en bred tilnærming i arbeid med vold i nære relasjoner. Alle mennesker trenger trygge omgivelser og et hjem å gå til hvor rammene er trygge og forutsigbare. Særlig viktig er det å satse på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Les høringene i sin helhet på sykepleierforbundet.no/politikk/ horingsuttalelser NAVN: Hilde Skauen Ranum ALDER: 47 STILLING/TITTEL: Virksomhetsleder/sjefssykepleier ved Fredrikstad korttidssenter POSISJON I NSF: Forbundsstyremedlem og fylkesstyremedlem i Østfold TID SOM FORBUNDSSTYREMEDLEM: 2 år Akkurat nå brenner jeg for: Som leder er jeg opptatt av debatten om NSF er en naturlig organisasjon for oss. Det å være leder og organisert i NSF betyr at man har flere hatter. Man er arbeidsgiver, ansatt og medlem. Man skal være ryddig i en diskusjon når man innehar flere roller. Det etterlyses flere tiltak for oss ledere. Når jeg leser forslag til tiltak kommer det mange spørsmål og dilemmaer opp. Her finnes ingen enkle løsninger. NSF er oss, oss medlemmer og vårt engasjement. Ved vår deltagelse på møter, i verv, som medlem av faggrupper og i offentlig debatt former vi vår organisasjon. Samhandlingsreformen gjør at kommunehelsetjenesten får endrede oppgaver, noe som på sikt gi bedre og mer helhetlige tjenester til våre innbyggere. Det er viktig å fokusere på kompetanse for å kunne gi tjenester på et kvalitativt godt nivå. Derfor er det flott at høyskole og arbeidsgiver samarbeider om læringsmål og praksis for sykepleierstudenter. Det er samtidig viktig at studenter får engasjerte og dyktige sykepleiere som veiledere når de er i praksis på alle nivåer. Kontaktinfo: E-POST: hilderanum@hotmail.com 8 03/2013