DRIVA BRU ROS-ANALYSE

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen, region Midt Rapporttype ROS-analyse DRIVA BRU ROS-ANALYSE

2

3 ROS-ANALYSE 3 (13) DRIVA BRU ROS-ANALYSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Driva bru Dokument nr.: 1 Filnavn: S-rap_ROS_rev000_ Revisjon 000 Dato Utarbeidet av Anne E. Katmo Kontrollert av Lars Arne Bø Godkjent av Runar Ø. Sørensen Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

4 4 (13) ROS-ANALYSE INNHOLD 1. INNLEDNING Hensikt Metode Driva Aktuelle hendelser Føglende tema vurders som aktuelle ROS-ANALYSE Flom Steinsprang/snøskred Trafikksikkerhet Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur og sabotasje Biologisk mangfold - sårbare objekter OPPSUMMERING KILDER Rambøll

5 ROS-ANALYSE 5 (13) 1. INNLEDNING 1.1 Hensikt Hensikten med denne ROS-analysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable eller ikke. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 1.2 Metode Risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig materiale, grunnlagsmateriale fra oppdragsgiver og gjennomgang med fagpersonell. Analysen er i hovedsak gjennomført som en desk study og baserer seg på eksisterende dokumentasjon og kartlegging. Det er i tillegg lagt følgende dokumenter til grunn ved gjennomføringen av ROS-analysen: Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vurderingene rundt fisk i kapittel 2.5 er vurdert av Miljøfaglig utredning AS. 1.3 Driva Driva er et av Midt-Norges største vassdrag. Elva kommer fra Dovrefjell og har utløp ca. 150 km lenger vest ved Sunndalsøra. I nedbørfeltets nordre del er det foretatt betydelige vannkraftreguleringer, blant annet er det store Gjevilvatnet regulert. De delene inngår ikke i vernet. Vernet omfatter bare sideelvene Dindalselva og Grøvu med tilløpsbekker og øvre del av Drivavassdraget ned til og med samløpet med Skjørdøla. 1.4 Aktuelle hendelser Nedenfor følger en tabell med forhold og uønskede hendelser, oversikten er hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Listen er ikke uttømmende, men benyttes i denne sammenheng som et hjelpemiddel for identifisering av risiko- og sårbarhetsforhold. Hvis en hendelse i sjekklisten er identifisert som en aktuell vil den bli nærmere analysert under. Hendelser som ikke anses som aktuelle er ikke videre utredet. Uønsket hendelse Flom, erosjon, isgang Overvann Stormflo Havnivåstigning Vanninntrenging Aktuelt for planområde Ramboll

6 6 (13) ROS-ANALYSE Skred Kvikkleireskred Jord- og flomskred Snøskred Sørpeskred Steinsprang Fjellskred og tsunami Skog- og gressbrann Sterk vind - storm/orkan Ekstrem nedbør Radon Håndtering av farlige stoffer Håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Oppbevaring og bruk av eksplosiv vare Transport av farlig gods Storbrann Ulykker med transportmidler Jernbane Fly Tankskiphavari Fartøy til kai Større trafikkulykker Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Sårbare objekter/biologisk mangfold Terror og sabotasje Forurensning i grunnen Stråling av fra kraftlinjer m.m 1.5 Føglende tema vurders som aktuelle Flom Steinsprang og snøskred Trafikkulykker/trafikksikkerhet Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Biologisk mangfold - sårbare objekter 2. ROS-ANALYSE 2.1 Flom NVE har undersøkt forholdene rundt Driva og utløpet på Sunndalsøra. Kartene viser at området rundt brua ikke flommer over i bredden, kun i at vannstanden stiger. Under planlegging av Rambøll

7 ROS-ANALYSE 7 (13) brua/bruene er det tatt hensyn til flomstanden i beregnet 100-årsflom. Hvis 100-årsflom eller 200-årsflom etter NVEs beregninger inntreffer er brua/bruene konstruert for å håndtere dette. Figur 1 NVEs flomsonekart for 200-årsflom viser at området rundt dagens bru oversvømmes lite både ved 100- og 200-årsflom. Det er derfor lite sannsynlig at brua vil bli berørt av flom. Ved flom skal det ikke skje personskader eller skader på miljøet i forbindelse med brukonstruksjonen. Konsekvensen settes derfor til ufarlig og sannsynligheten til liten. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Ufarlig Resultat: Hendelse med liten sannsynlighet og ufarlig konsekvens. Sannsynlighet: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Ramboll

8 8 (13) ROS-ANALYSE 2.2 Steinsprang/snøskred Figur 2 Aktsomhetskart for snøskred, hentet fra NGUs skrednett. Rambøll

9 ROS-ANALYSE 9 (13) Figur 3 Aktsomhetskart steinsprang, hentet fra NGUs skrednett. Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred viser at området hvor brua er i dag og ny bru planlegges er utenfor både utløsningsområde og utløpsområde. Med bakgrunn i dette settes sannsynligheten til liten. Skulle et større ras inntreffe som når helt ned til brua vil dette gi omfattende skader på miljøet og sette brua og omkringliggende vegnett ute av drift. Ramboll

10 10 (13) ROS-ANALYSE Brubyggingen vil derimot ikke øke sannsynligheten for snøskred og steinsprang og tiltaket vurderes derfor som ufarlig. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Ufarlig Resultat: Hendelse med liten sannsynlighet og ufarlig konsekvens. Sannsynlighet: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 2.3 Trafikksikkerhet For myke trafikanter er det planlagt egen løsning skilt fra biltrafikken på sørsiden av Romsdalsvegen. Myke trafikanter ledes inn på eksisterende gang-/sykkelveg som krysser Romsdalsvegen planskilt til Industrivegen vest for Driva bru. I sørøst ledes myke trafikanter inn i Tredalsvegen og videre til vegnett for myke trafikanter. På østsiden av Driva bru ledes myke trafikanter inn på eksisterende gang-/sykkelveg sørøst for Romsdalsvegen med kryssinger i plan over til næringsområdene nordvest for Romsdalsvegen. Kryssingene er oversiktlige og det er ikke registrert trafikkulykker i forbindelse med disse i perioden Klar deling mellom myke trafikanter og kjørende er klart positivt for å redusere sannsynligheten for trafikkuhell mellom disse to trafikkgruppene. Driva bru er lite ulykkeutsatt, i perioden 2000 til 2010 er det registrert to trafikkulykker med lettere skader. Den ene på brua og den andre like vest for brua, begge uhellene skyldes menneskelig feil. I dag er kjørefeltene skilt, noe som utelukker muligheten for møteulykker. Planlagt bru har ikke noe fysisk skille mellom feltene og gjør møteulykker mulige. Det er likevel ikke grunn til å tro at ny bru som i tillegg er bredere enn de gamle skal øke sannsynligheten for trafikkulykker. Sannsynlighet: Mindre sannsynlig En viss fare Resultat: Hendelse som er mindre sannsynlig og som utgjør en viss fare for personskade ved uhell. Tiltaket med ny bru vil ikke medføre en økt risiko for ulykker mellom myke trafikanter og kjørende. Ulykkesstatistikken tilsier heller ikke at tiltaket vil medføre en økt risiko for ulykker mellom kjørende. Sannsynlighet: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 2.4 Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur og sabotasje Under og/eller langs brua skal det legges vann og avløpsledninger samt strømkabler og fjernvarmerør. Dette er svært viktige forbindelseslinjer for både befolkning og industri på Sunndalsøra. Kablene ligger lett tilgjengelig under brua i dag og dette vil kunne løses bedre ved Rambøll

11 ROS-ANALYSE 11 (13) ny bru, ved at kablene kan legges beskyttet i skroget på brua. Brua og ledningene er svake punkt på den måten at de er lett tilgjengelig for sabotasje. Sannsynligheten for at dette skjer anses som lite sannsynlig, men om det skjer og reparasjoner tar lang tid kan det føre til økonomiske tap for industrien. Konsekvensen settes derfor til kritisk. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Kritisk Resultat: Hendelse med liten sannsynlighet som kan bli kritisk ved langvarige reparasjoner. Sannsynlighet: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 2.5 Biologisk mangfold - sårbare objekter Området ved utløpet av Driva i Sunndalsøra er registrert som et av de viktigste våtmarksområdene i indre Nordmøre. Området er et viktig rasteområde for andefugler hele året og vade-, måke- og alkefugler vår og sommer. Figur 4 Våtmarksområde, kilde DNs Naturbase. Artsdatabanken og Naturbasen har ingen andre registreringer i området rundt Driva bru. Utbygging av brua vil ikke ha påvirkning på sårbare objekter og sannsynligheten for skader på det biologiske mangfoldet er lite sannsynlig. Eventuelle uhell i byggeperioden kan sette deler av rasteområdet for fugler ute av funksjon. Dette kan føre til mindre skader i elvas utløp og konsekvensen settes derfor til en viss fare. Ved bygging av en felles bro for kjørende og myke trafikanter vil inngrep i elva reduseres og derfor redusere sannsynligheten for slam og endringer i vassdraget. Ramboll

12 12 (13) ROS-ANALYSE Sannsynlighet: Lite sannsynlig En viss fare Resultat: Hendelse med liten sannsynlighet, slam og endringer i elva fra anleggsarbeid i elva vil mest sannsynlig ikke ha innvirkning på fuglenes rasteområde. Sannsynlighet: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Fisk Fisk på strekningen av Driva mellom Driva bru og sjøen vil kunne påvirkes av tiltaket. Vandrende laks og sjøaure passerer i dag strekningen på vei til og fra gyteområdene lengre opp i elva, men den berørte elvestrekningen tjener hverken som gyteområde eller som oppvekstområde for ungfisken. Hele strekningen er imidlertid sterkt flopåvirket, og mye sjøaure står her gjennom hele sommeren. Når anlegget er avsluttet og den nye brua er bygd, så representerer den ingen vesentlig endring av dagens situasjon. Den nye brua planlegges med flere alternative utforminger, blant annet med flere pilarer i elveløpet. Pilarene påvirker strømforholdene lokalt, og øker faren for erosjon omkring disse. Disse effektene vil imidlertid kunne avbøtes ved nokså enkle erosjonsverntiltak. Det er det som skjer under anleggsperioden som vil ha størst betydning for fisken. Graving, utfylling og ramming av peler vil kunne gi kortvarig partikkelforurensning med blant annet nedslamming av larver og bunndyr nedstrøms utslippet, samt forstyrrelse av vandrende fisk. Gjelleirritasjon fra utfylte masser av bløte bergarter og risiko for nitratforgiftning fra sprengstein er kjente problemstillinger andre steder, men ikke særlig sannsynlig i dette tilfellet. Høye partikkelkonsentrasjoner over tid vil likevel kunne medføre stress og redusert sykdomsresistens hos fisk. I dette tilfellet vil fisken kunne rømme området og unngå slike skadevirkninger. Store volum av finsediment kjennetegner den berørte strekningen, og gjør at selv relativt små inngrep i elveløpet kan gi betydelige ringvirkninger lengre ned. Dette er imidlertid også deler av en naturlig prosess som gjør at elva er i kontinuerlig forandring. Fysiske tilretteleggingstiltak for enklere utøvelse av fisket, som opparbeidete fiskeplasser og gapahuker, kan bli mer eller mindre uegnet etter en slik løpsendring, men dette er forhold som hører inn under andre tema enn biologisk mangfold. Sannsynlighet: Sannsynlig En viss fare Sannsynlighet: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Analysen viser at resultatet havner innenfor gult felt, da bør man vurdere tiltak som reduserer risikoen for uønsket hendelse. Rambøll

13 ROS-ANALYSE 13 (13) Avbøtende tiltak: Av hensyn til sjøauren som står i området gjennom sommeren og av hensyn til vandrende laks og sjøaure vår og høst, bør det iverksettes stopp i de deler av anleggsdrifta som berører elva i perioden fra 15. april til 1. oktober. Av hensyn til utøvelsen av fisket (friluftsliv/reiseliv) må eventuell lyssetting av brua ikke bli til hinder for nattfiske (framtidig - ikke tillatt i dag!) eller kveldsfiske seint i sesongen (1. juni-1. september). 3. OPPSUMMERING Tema: Flom Steinsprang/snøskred Trafikksikkerhet Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Biologisk mangfold Biologisk mangfold - fisk Som tabellen og utredningene over viser er risikoen i forbindelse med tiltaket er akseptabel. For temaet biologisk mangfold- fisk er det nødvendig med avbøtende tiltak for å gjøre minst mulig skade i anleggsfasen. 4. KILDER Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Sentrale karttjenester Statens kartverk NGU skrednett: Artsdatabanken: Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase: Ramboll