Ski kommune. Forslag til budsjett og handlingsplan

Transkript

1 Ski kommune Forslag til budsjett og handlingsplan

2 Forsiden: Ski rådhus Foto: Mohanad Awad Foto og bildetekst i dokumentet er alle bidrag i Ski kommunes fotokonkurranse i Produksjon: Ski kommune - hustrykkeriet Produksjonsdato:

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Utfordringer Regionale utfordringer Lokale utfordringer Befolkningsutvikling Prognoser og premisser for perioden Samfunnsutvikling Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanens profil Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Utvikling Netto resultatgrad Netto lånegjeld per innbygger Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Forslag til statsbudsjett Rentemarkedene Budsjett og økonomiplan Driftsbudsjettet Hovedoversikt drift Til fordeling drift Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investering Tjeneste- og organisasjonsutvikling Kommunens overordnede mål Rammeendringer Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester... 61

4 6.6 Barnevern Grunnskole Barnehage Tekniske tjenester Eiendomsforvaltning Kultur og fritid Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer Kirkeformål Organisasjon Attraktiv arbeidsplass Sykefravær Brukertilfredshet Brukermedvirkning i dialogprosess Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak Sentral stab og støtte Vedlegg Vedlegg 1 Investeringsprosjekter Vedlegg 2 Mål i Kommuneplan Vedlegg 3 Overordnet målkart

5 «Stille augustkveld». Foto: Hans Vestre 1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer en tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser. Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag to mrd. årlig og planlegger investeringer for 1,1 mrd. kroner i perioden Sammenlignende tall fra Kommunebarometeret 2014 rangerer kommunen som nummer 63 av landets kommuner, en forbedring på nær 200 plasser i løpet av de siste fire årene. De siste års satsning på pleie- og omsorgsfeltet videreføres. Rådmannen foreslår å styrke hjemmetjenesten. Det er et vesentlig grep for å kunne tilby gode og rasjonelle tjenester som møter den fremtidige etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. Sykehjemmet Finstadtunet er nettopp åpnet. Totalt gir dette kommunen åtte nye sykehjemsplasser i Åpningen avhjelper på kommunens behov for å kjøpe institusjonsplasser eksternt, og bidrar til en mer rasjonell institusjonsdrift. Tilbudet ved Dagsentre styrkes, blant annet ved oppgradering av lokalene i Kirkeveien 3. Ski kommune har full barnehagedekning, og for å møte fremtidige behov fortsetter arbeidet med nye barnehager i Kråkstad og Eikeliveien. Satsningen på tiltak som skal redusere behov for spesialundervisning i grunnskolen videreføres. Haugjordet ungdomsskole vil fortsatt delta i forsøksordningen med økt lærertetthet. Kommunens IKT-tjenester vil fortsatt styrkes. Dette er et viktig bidrag for å kunne drive en effektiv tjenesteproduksjon i kommunens virksomheter, og legger til rette for styrket bruk av IKT i skolen. Budsjett og handlingsplan Side 1

6 Arbeidet med flere områdeplaner for Ski vil avsluttes i Det er kritisk at fremdriften med planene går som planlagt, og legger til rette for god kvalitet og forutsigbarhet når byen Ski skal vokse videre. I den neste årsperioden er det ventet at kommunens befolkning vil vokse med over 30 prosent og passere i antall. Rådmannen foreslår at satsningen på byutviklings- og områdeplanarbeidet sluttføres med bruk av ytterligere to mill. kroner. Den forventede befolkningsveksten innebærer på alle måter et betydelig potensial når fremtidens Ski skal realiseres, og utløser betydelige behov for investeringer i kommunal infrastruktur. For å kunne håndtere økende finansutgifter er det nødvendig å prioritere tiltak som samlet gir kostnadsdempende vekst. Utnyttelse av kommunens inntektspotensial er én viktig faktor i dette. Rådmannen foreslår blant annet at det opprettes fond for gebyrinntekter for behandling av reguleringssaker. Det vil over tid løfte brukerbetalingen på området til selvkost. I tillegg legges det opp til årlig prisjustering av alle betalingssatser, innenfor de rammer som er satt av lov og avtaler. Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden etter Inneværende år viser svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Samtidig utløser investeringer kraftig økning i finansutgifter fremover på grunn av høye lånopptak. På denne bakgrunn, og de stramme rammene for 2015, har rådmannen arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger på om lag 45 mill. kroner i Økonomiplanen forutsetter at det dekkes inn ytterligere 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. i både 2017 og Da kan kommunen igjen oppnå positive driftsresultat som kan brukes til å delfinansiere investeringer. Investeringer i vann- og avløpsnettet videreføres gjennom perioden med en ramme på over 400 mill. kroner. Det er lagt til grunn at investeringer i vann- og avløpsnettet finansieres gjennom brukerbetaling. Arbeidet med kommunereformen vil prege planperioden, med både tunge politiske prosesser og administrativ saksforberedelse. Budsjett og handlingsplanen viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem mot Dokumentet inneholder både budsjett og handlingsplan i henhold til kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for kommuneplan Før utarbeidelse av rammesaken våren 2014 ble det gjennomført en egen samling med politikere hvor økonomiske og driftsmessig utfordringer ble lagt frem. Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale og sentrale samarbeidsutvalg. 20. oktober 2014 Audun Fiskvik rådmann Budsjett og handlingsplan Side 2

7 «Stegandstahagen, Langhus». Foto: Berit S. Lier 2 Utfordringer Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Med dobbeltspor på Follobanen vil togtiden mellom Ski og Oslo bli redusert til elleve minutter, og kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket. Det er ventet en økning i boligbyggingen i kommunen, spesielt i Ski tettsted, og dermed også en økning i befolkningsveksten. Områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og Ski øst skal sluttbehandles våren Dette kapittel omtaler de viktigste utfordringer og rammebetingelser kommunen står overfor fremover i perioden. 2.1 Regionale utfordringer Flere innbyggere og arbeidsplasser Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen de kommende årene. I Follo er det forventet en vekst i innbyggertall på minst frem mot Ski kommune skal ta sin del av veksten, noe som vil påvirke befolkningsutviklingen og behovet for bolig- og tjenestebygging. Sterk økning i antall eldre Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Ski forventes gruppen 67 + å øke med om lag 46 prosent, nær personer, frem til Dette er noe lavere enn for Akershus sett under ett. 1 Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder (SSB) Budsjett og handlingsplan Side 3

8 Vekst i biltrafikken Biltrafikken øker i hovedstadsregionen. I tillegg til økte klimagassutslipp, representerer biltrafikkveksten også støy, luftforurensning og økt fare for trafikkulykker. Næringstransport forsinkes når veiene fylles opp av persontransport som alternativt kunne reist kollektivt. Et godt utviklet kollektivtilbud vil avlaste veinettet. Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner I europeisk sammenheng utmerker Osloregionen seg med en sterk økonomi og gode levekår, samtidig som den har en perifer lokalisering. Det er derfor i samspillet mellom byen og omlandet at hovedstadsområdet kan oppnå en størrelse og en næringsmessig sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. For å håndtere disse utfordringene må det et tettere regionalt samarbeid til, både om næringsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling. Det er definert omforente mål og strategier for slikt samarbeid, der flerkjernestruktur, miljøvennlige transportløsninger og satsing på næringer med internasjonal konkurransekraft er sentrale elementer. 2.2 Lokale utfordringer Kommuneøkonomi Den største utfordringen for Ski kommune er kommuneøkonomien. For å oppnå en sunn kommuneøkonomi med tilstrekkelig beredskap for svingninger i utgiftsnivå og mulighet for egenfinansiering av investeringer, anbefaler fylkesmannen en netto resultatgrad på over tre prosent. Kommunesektoren har de siste årene opplevd et misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og inntektene til finansiering av disse. I tillegg er det et økende gap mellom innbyggernes forventninger til og opplevelse av tjenestetilbudet. Dette vil kunne sette Ski kommunes økonomi ytterligere under press de nærmeste årene. Vekst i innbyggertall og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur som for eksempel kapasitet og kvalitet på avløpsnett, skolekapasitet og utvikling av pleie- og omsorgstilbudet. En forventet sterk vekst i befolkningen i mange år fremover vil kreve god planlegging slik at en foretar de riktige investeringene til riktig tid. Disse investeringene og driftskostnadene vil med størst sannsynlighet medføre kostnader som det tar lang tid før de blir betalt tilbake gjennom økte skatt- og rammeinntekter. De regionale utfordringene er også Skis utfordringer For å møte de regionale utfordringene som er beskrevet foran, er det nødvendig å utvikle samordnede og effektive areal- og transportløsninger, der innbyggerne bor tettere og er mindre avhengige av personbil enn i dag. Som arealplanmyndighet har kommunen en nøkkelrolle i å oppfylle regionale målsettinger. Tilsvarende har kommunen en viktig rolle i Budsjett og handlingsplan Side 4

9 arbeidet for økt regional konkurransekraft gjennom tilrettelegging for en bærekraftig næringslokalisering (rett virksomhet på riktig sted), og attraktive tettsteder både for økonomisk aktivitet og bosetting. Effektivitet og attraktivitet, både som lokalsamfunn og arbeidsgiver Som de fleste norske kommuner har Ski en rekke utfordringer knyttet til det å gi innbyggerne et tilfredsstillende tjenestetilbud og til å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Det vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester, både for å lette kostnadsnivået og for å sikre god kvalitet på tjenestene. Ski kommune er en del av det pressede arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen, og har utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor og andre offentlige virksomheter. Kommunereform Alle landets kommuner har i august 2014 mottatt invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i arbeidet med en kommunereform. Ski kommune forventes å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Sentrale mål i reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, samt styrket lokaldemokrati. Budsjett og handlingsplan Side 5

10 «Canadagjessene ved Fosstjernet». Foto: Berit S. Lier 3 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst og/eller endring i alderssammensetningen i en befolkning fører til økte og endrede behov for kommunale tjenester. Antall eldre vil øke i Ski kommune, samtidig som barn og unge også vil bli flere. Alle vil ha behov for målrettede og effektive tjenestetilbud. Dette kapittelet omtaler den befolkningsmessige utviklingen i Ski kommune. 3.1 Prognoser og premisser for perioden Ski kommune sin befolkning vil være i endring fremover, og i all hovedsak antas det at følgende hovedtrekk vil være karakteristiske for Ski: Befolkningen vil øke, og den vil øke mer når de planlagte boligbyggeprogrammene blir iverksatt. Økningen vil i hovedsak være en konsekvens av økt innflytting og innvandring, samt økt levealder. Befolkningssammensetningen vil endres. Den norske befolkningen vil som helhet bli mer sammensatt, spesielt i storbyer og tilhørende områder. Tall for Norge viser at det forventes at andelen innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke fra dagens 14 prosent til 26 prosent i Befolkningen blir eldre. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke. Samtidig vil aldersgruppen under 35 år utgjøre en mindre andel av befolkningen. Befolkningskonsentrasjonen vil fortsette. Nasjonale tall viser at hovedtyngden av befolkningsveksten forventes å komme i kommuner som allerede i dag er mellomstore eller store (> innbyggere), og i tilknytning til større tettsteder og byer. Krav og forventninger til tilgjengelighet har endret seg. Økt bruk av teknologi bidrar til økte forventninger når det gjelder service og tilgjengelighet. Budsjett og handlingsplan Side 6

11 I Kommuneplan er det tatt høyde for en årlig befolkningsvekst i kommunen på to prosent, i all hovedsak kanalisert til Ski og Langhus. Per 1. juli 2014 var folketallet i Ski Prognoser for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2018) og kommuneplanperioden (2022) vises i figur 1, sammen med historiske tall Faktisk befolkning Prognose høyt anslag, Rambøll Prognose lavt anslag, Rambøll SSBs prognose Figur 1: Faktisk innbyggertall og befolkningsframskrivinger, Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for Ski viser at kommunen vil ha innbyggere i SSB tar da ikke høyde for lokale planer for boligbygging. Forutsetninger om Ski kommunes fremtidige boligbyggeprogram, vil gi andre prognoser for fremtiden 1. Disse er inkludert sammen med SSBs prognose. De tre prognosene gir et intervall for fremtidig utvikling, bygget på ulike forutsetninger. Rambølls prognoser kan i korthet forklares som alternativer som baserer seg på to ulike omfang av fremtidige boligbyggeprogram. SSBs prognoser er basert på historiske tall for befolkningsutvikling. Ski kommune har de siste årene hatt en forholdsvis lav boligbygging, der en rekke boligprosjekter står på vent på grunn av manglende infrastruktur, slik som hovedavløpsledningen. Når denne står ferdig i , vil en rekke av disse prosjektene kunne realiseres. Når det velges bosted er avstand til arbeidsplass og skole av stor betydning for mange. Tidsbruk til pendling går utover både fritid og arbeidstid. For barnefamilier kan kort reiseavstand til jobb være avgjørende for om hverdagen går opp. Hvis man betrakter tid 1 Ski kommune: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser , Rambøll, september De to prognosene refereres til som Rambøll L (Lavere vekst i boligbyggingen) og Rambøll H (Høyere vekst i boligbyggingen). Budsjett og handlingsplan Side 7

12 brukt til arbeidsreiser som mindre verdifull enn arbeidstid og fritid, vil kortere reisetid og lavere reisekostnader gi samfunnsøkonomiske gevinster. Ski kommune står overfor store endringer fremover. Med dobbeltspor på Follobanen hvor reisetiden mellom Oslo og Ski vil være elleve minutter, legges det til rette for stor vekst i kommunen, både i forhold til bosetting og næringsutvikling. Dette vekstpotensialet har kommunen tatt høyde for i sine fremtidige boligprogram, som igjen ligger til grunn for befolkningsprognosene. Vekst utover det som ligger i kommuneplanen blir vurdert i de pågående byutviklingsplanene for de ulike plansonene i Ski, jf. kapittel 4 Samfunnsutvikling. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus tar utgangspunkt i at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med personer i løpet av de neste 20 årene. Plansamarbeidet legger opp til at veksten skal kanaliseres til enkelte prioriterte vekstområder med gode kollektivforbindelser. For Follo er det Ski og Ås som er utpekt som slike områder. Når Follobanen kommer til Ski, er det sannsynlig at veksten i Ski vil skyte ytterligere fart. Plansamarbeidet har sett på to alternativer i tillegg til dagens kommuneplan, et alternativ med konsentrert utvikling av byer, der Ski by antas å vokse med innbyggere til 2029, og et alternativ med fortetting i mange knutepunkter der Ski by antas å øke med innbyggere. Det er sannsynlig at plansamarbeidets anbefaling vil ende på en mellomting mellom de to alternativene. Dersom befolkningsøkningen blir så stor som det antas, er det derfor sannsynlig at Ski kommune vil få en høyere vekst enn de tallene SSB benytter. En studie av utviklingen i ulike kommuner på Østlandet 1 viser at det er en klar sammenheng mellom reisetid fra kommunene nær Oslo og inn til Oslo, og befolkningsvekst i den enkelte kommune. Analysen viser at forskjellene i reisetid alene forklarer omtrent 60 prosent av variasjonen i befolkningsvekst i disse kommunene. Historisk har dette bidratt til å øke boligprisene i de aktuelle kommunene, noe som igjen har bidratt til å flytte grensen for pendlingsavstand utover, ettersom de rimeligste tomtene og boligene stadig er lengre fra sentrum. Befolkningsutviklingen i Ski er interessant både for kommuneøkonomien og for tjenesteproduksjonen. Antall innbyggere, og befolkningssammensetningen, vil ha betydning for størrelsen på rammetilskuddet kommunen mottar fra staten og påvirker således inntektene til Ski direkte. Sammensetningen i befolkningen er av stor betydning når kommunen skal planlegge videre utvikling innenfor blant annet barnehage og skole, samt helse- og omsorgssektoren. I Ski, som i andre kommuner, vil antall eldre øke i årene som kommer. Det blir flere innbyggere i de eldste aldersgruppene. SSB antar at andelen eldre i Ski vil utgjøre 17 prosent i 2029 mot 13 prosent i I samme tidsrom vil andelen åringer bli redusert fra 53 til 52 prosent. 1 Referert til i NOU 2013:9, JD: Thorsen, 2010 Budsjett og handlingsplan Side 8

13 Søylene i diagrammet viser befolkningsutvikling inndelt etter ulike aldersgrupper, der grønne tall gjelder år 2014 og blå tall år Antall personer % 53 % 17 % 52 % 33 % 31 % 32 % 33 % 2014, utgpkt 2029, SSB 14 % 53 % 2029, Lav, Rambøll 13 % 54 % 2029, Høy, Rambøll 67 år år år Totalt år år 0-24 år Figur 2: Antall innbyggere i ulike aldersgrupper og gruppens andel av total befolkning, 2014 og 2029 Utviklingen viser en økning i alle aldersgruppene, men utviklingen for de enkelte ettårige alderskullene kan likevel gå i ulike retninger. Antall nullåringer vil i alle prognoser være økende, etter at antallet i aldersgruppen nådde et bunnivå i Det antas likevel at antall nullåringer vil ligge høyere enn tilsvarende tall for 2011 tidligst i SSBs prognoser viser at aldersgruppen år vil øke med fire prosent frem til 2018, hvilket vil utgjøre 800 personer. Med maks takt på boligutviklingen, sier prognoser at denne gruppen vil kunne øke med inntil innbyggere i samme periode. Forsørgelsesbyrden, beskrevet som forholdet mellom antall personer i befolkningen utenfor yrkesaktiv alder og antall personer i befolkningen i yrkesaktiv alder, vil endres noe. Usikkerheten rundt hvilken retning denne vil ta, ligger i faktoren hvor mange i arbeidsfør alder vil søke til Ski i fremtiden? At det blir flere antall eldre i de høyeste aldersklassene, er uansett en realitet. Er det likevel slik at den arbeidsføre aldersgruppen øker relativt mer, vil dette bidra til å redusere effekten av økningen i antall eldre. I all hovedsak er det småbarnsfamilier som flytter til Ski, mens det er aldersgruppene år og år som flytter ut. Dette kan imidlertid endre seg ettersom det planlegges en stor andel leiligheter i Ski kommune. Budsjett og handlingsplan Side 9

14 Befolkning i førskolealder Befolkningsdataene 2014 viser at kommunen har barn i aldersgruppen 1-5 år. Fra 2014 til 2018 viser SSBs prognose at aldergruppen 1-5 år vil reduseres med fire prosent, for deretter å øke igjen, slik at antall førskolebarn i 2020 igjen vil ligge på dagens nivå. Når forutsetningen om boligbyggeprogrammene legges inn, antas det derimot at antall førskolebarn vil øke med om lag sju prosent frem til Den langsiktige utviklingen viser vekst i alle grupper Antall personer , utgpkt 2029, SSB 2029, Lav, Rambøll 2029, Høy, Rambøll år år år år Totalt år 6-12 år 1-5 år 0 år Figur 3: Antall innbyggere i barnehage- og grunnskolealder, 2014 og 2029 Ski kommune har nådd målsetningen om full barnehagedekning. Ved iverksetting av kommunens planer for boligbygging ligger en forventning i befolkningsprognosen om en vekst i aldersgruppen 1-5 år. Dette vil øke behovet for antall barnehageplasser på lengre sikt, men dersom prognosene holder stikk, vil det ikke være behov for å øke tilbudet på kort sikt. Budsjett og handlingsplan Side 10

15 Antall personer Figur 4: Prognoser for fremtidig befolkning i førskolealder I forbindelse med utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus og kommunedelplan for Ski øst har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet barnehagekapasiteten i Ski kommune. Utredningen viser at det med Rambølls vekstalternativer vil bli behov for mellom sju og fjorten nye barnehager fram mot I løpet av de første par årene vil det ferdigstilles to nye barnehager på Kråkstad og i Eikeliveien i Ski. Befolkning i skolepliktig alder Ski kommune har ved skolestart høsten 2014 ansvar for om lag grunnskoleelever. De siste prognosene til SSB tilsier at det vil bli lite vekst i antall barn i skolepliktig alder etter Når Ski kommune iverksetter de planlagte boligbyggeprogrammene, sier tilhørende prognose derimot at aldersgruppen vil øke også etter budsjett- og handlingsplanperioden , og kapasitetsgrensene vil overgås både på barne- og i ungdomstrinnene. Dette illustreres i figur 5 på neste side. Befolkning SSB Rambøll L Rambøll H Budsjett og handlingsplan Side 11

16 Befolkning SSB Rambøll L Rambøll H Figur 5: Prognoser for fremtidig befolkning i grunnskolealder Tilsvarende som for barnehager har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet skolekapasiteten i Ski by. Utredningen viser at det kan oppstå kapasitetsutfordringer på Finstad skole høsten 2015 eller Dette kan i første omgang løses med modulbygg, som et midlertidig tiltak før en eventuell permanent utvidelse er på plass. På Ski ungdomsskole vil det oppstå kapasitetsutfordringer i Også der kan modulbygg være løsningen. Befolkning over 67 år For Ski kommune er det vekst både i gruppen år og gruppen fra 80 år. Frem mot 2018 ventes det at aldersgruppen vil vokse med om lag ti prosent, og dermed ha høyest vekst Antall personer år år år , utgpkt 2029, SSB 2029, Lav, Rambøll 2029, Høy, Rambøll 90 år år år Total Figur 6: Antall innbyggere i aldersgruppene over 67 år, 2014 og 2029 Budsjett og handlingsplan Side 12

17 Hele prognoseperioden viser at antall eldre blir flere i kommunen. Antall personer Befolkning Rambøll L Rambøll H SSB Figur 7: Prognoser for fremtidig befolkning i aldersgruppen 67 år + Befolkningsutviklingen i de eldre aldersgruppene og konsekvenser av samhandlingsreformen, tilsier at behovet for bistand til eldre vil øke i årene som kommer. Det foreslås derfor i budsjett og handlingsplan at hjemmetjenesten styrkes fremover. Dette vil øke muligheten til å motta hjelp i hjemmet samtidig som eldre vil oppleve at de mestrer det å bo hjemme. Rådmannen mener at dette vil være et viktig bidrag til å forebygge behovet for sykehjemsplasser og bidra til å oppfylle ett av målene i samhandlingsreformen; rett hjelp på rett sted til rett tid. Innvandring Veksten i Ski kommune siden 2007 skyldes foruten fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde), innvandring. Nettoflytting fra andre kommuner har spilt mindre rolle for befolkningsveksten i denne perioden. Flesteparten av innvandrerne kommer fra andre europeiske land, men det er også en stor andel som kommer fra Asia. Budsjett og handlingsplan Side 13

18 Antall personer Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Amerika og Oseania Figur 8: Antall innvandrere etter land, (SSB) Budsjett og handlingsplan Side 14

19 «Nede på stasjonen». Foto: Erik Lerbæk 4 Samfunnsutvikling Kommuneplanen beskriver at Ski kommune skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal fremover styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt. Kommunen skal være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen gjelder for 12 år og rulleres hvert fjerde år; Det store kretsløpet. Kommuneplanen tar stilling til mål og strategier for Ski kommune som helhet og for kommunen som organisasjon. De langsiktige målene i planen angir hvilke muligheter og utfordringer som er de viktigste. Kommuneplanen danner grunnlag for kommunens handlingsplan med økonomiplan som gjelder for fire år og rulleres årlig; Det lille kretsløpet. Ski kommuneplan for årene inneholder mål, strategier og føringer for utvikling av lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen skal: Fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Budsjett og handlingsplan Side 15

20 Bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion Bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt Kommuneplanen legger rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og hvordan denne veksten skal fordeles. Enkelte temaer er trukket frem som viktige politikkområder og gitt egne kapitler i samfunnsdelen i kommuneplanen. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Arealdelen bestemmer hvor det kan bygges og fortettes, og hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-, natur- og friluftsområder. Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den fireårige budsjett og handlingsplanen. Figur 9: De ulike elementene i kommunens styringssystem Budsjett og handlingsplan fungerer som handlingsplan for kommuneplanen, jf. kapittel 4.4 Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen. Her konkretiseres tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med boligprogram, er en viktig overbygning for kommunens investeringer i handlingsplanperioden. 4.2 Kommuneplanens profil Kommuneplan skal blant annet forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski by. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Ski kommunes visjon, Ski kommune på sporet til fremtiden, refererer både til Budsjett og handlingsplan Side 16

21 Skis muligheter som jernbanekommune og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling av kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommuneplanen har følgende satsningsområder: 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv 2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning 3. Samferdsel 4. Boligpolitikk 5. Verdiskaping og arbeidsplasser 6. Klima, energi og miljø 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser 8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling) 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Kommuneplan og Planstrategi stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Kommunen legger opp til offentlig-privat samarbeid om plankostnader knyttet til prioriterte områdereguleringer og kommunedelplan Ski øst. I Budsjett og handlingsplan ble det bestemt at økonomiplanfondet kan belastes innenfor en ramme på sju mill. kroner i perioden I fireårsperioden vil følgende oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet: Gjennomføring av store og komplekse områdeplaner Områderegulering Ski sentrum ( ) Dette er en klassisk sentrumsplan, med vekt på urbane samferdselsløsninger og tilrettelegging for varierte bymessige funksjoner og mange arbeidsplasser. Kommuneplanen setter høye mål om å gjøre Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming. Vedtatt planprogram, reguleringsplan for Ski stasjon, samt veg- og gateplan Ski er viktige grunnlag for planarbeidet. Områderegulering Ski vest ( ) Dette er et sentrums- og stasjonsnært område. I kommuneplanen er området avsatt til kontor, tjenesteyting og institusjoner, eventuelt boliger på deler av området. Lokalisering av offentlige funksjoner, både kommunale, statlige og eventuelt fylkeskommunale, er en sentral problemstilling i dette planarbeidet. Arbeidet vil bli tett koordinert med områderegulering av Ski sentrum. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Områderegulering Langhus sentrumsområde ( ) Langhus er kommunens største kommunedelsenter. Planarbeidet skal avklare fremtidig lokalisering av lokalt handels- og servicesenter på Langhus, og deretter legge rammene for en stedstilpasset fortettingsstrategi for valgt senterlokalisering. Transportløsninger, grønnstruktur og utvikling av lokalt handels- og servicetilbud er sentrale temaer i planarbeidet. Planens utbyggingsstrategier skal bygge opp under jernbanen, først og fremst Vevelstad stasjon. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Budsjett og handlingsplan Side 17

22 Kommunedelplan for bydel Ski øst ( ) Igangsetting av planarbeidet er forankret i Planstrategi Planen skal avklare langsiktige prinsipper for utvikling av bydelen i tråd med føringene fra kommuneplan og planstrategi. Kommuneplanen beskriver bydelen som en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner, og anbefaler en trinnvis utvikling med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Langsiktig utbyggingsstrategi for Ski og Langhus ( ) Planstrategi slår fast at kommuneplanen ikke skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Som forberedelse til neste kommuneplanrullering skal det imidlertid avklares langsiktige utbyggingsstrategier for Ski by og Langhus tettsted. Prosessen vil vise om det er hensiktsmessig å definere en fysisk grense, eller om rammene for tettstedsvekst bør nedfelles i prinsipper for utbygging og vern. Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur som grunnlag for befolkningsvekst Kommuneplanen slår fast at utbygging ikke kan skje før teknisk og sosial infrastruktur er etablert (veinett, vann, avløp, barnehager, skoler med mer). Tilrettelegging av slik infrastruktur krever innsats knyttet til både planlegging, investering og gjennomføring: Gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Realisering av planens tiltak i tråd med vedtatt fremdrift er en forutsetning for realisering av videre utbygging av boliger og næring, både i Ski og Langhus tettsteder. Som grunnlag for områdereguleringene i Ski tettsted ble fagrapporten Veg- og gateplan Ski utarbeidet i Planen følges nå opp ( ) med konkretisering av prioriterte samferdselstiltak, både på fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet. En tilsvarende, men enklere trafikkanalyse vil bli gjennomført for Langhus i løpet av planperioden. Analysene vil bli lagt til grunn både for videre by- og tettstedsplanlegging og for Ski kommunes innspill til samferdselsprioriteringer på fylkesveinettet. Det vil bli gjennomført prosjekter om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) i Ski tettsted. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner, og en utforming av kommunale bygg med uteområder som gjør de til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Prosjektene vil bli lagt til grunn for de store planarbeidene i Ski by (Ski sentrum, Ski vest og bydel Ski øst) og for fremtidige investeringsbudsjetter. Videreføring av store samferdselsprosjekter Follobanen Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo Sentralstasjon og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene. Arbeidet med tunnelen antas å ta om lag sju år, hvor byggestart er i 2014 og ferdigstillelse i Sett fra Ski kommunes ståsted er bygging av dagstrekning mellom Ski og Langhus, samt en trygg og miljømessig god håndtering av steinmassene som skal tas ut under bygging av den lange tunnelen, blant de største utfordringene. Budsjett og handlingsplan Side 18

23 Ski stasjon Ombygging av Ski stasjon vil gjøre Ski til et av de viktigste kollektivknutepunktene i hovedstadsområdet. Stasjonen bygges i tre faser. Den første ble gjennomført og besto av omfattende kabelomlegging. Den andre fasen er igangsatt og består av bygging av fire jernbanespor for parkering av persontog. Disse skal tas i bruk desember Den siste fasen er den store ombyggingen av stasjonen og ferdigstillelse i De gjenstående arbeidene krever fortsatt tett samarbeid mellom Jernbaneverket, Ski kommune og andre regionale samferdselsmyndigheter, både når det gjelder tekniske detaljer, estetikk og helhet i anlegget. Minimering av de negative konsekvensene av de store byggearbeidene både for innbyggere og næringsdrivende vil være en hovedutfordring. E18 Statens vegvesen har startet arbeidet med ny reguleringsplan for strekningen Retvet (syd i Ski kommune)-vinterbro. Et ferdig forslag til reguleringsplan ventes å foreligge høsten 2015, med mulighet for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren Forventet byggestart for E18 Retvet-Vinterbro er i Standarden på nye E18 fra Momarken til Vinterbro blir firefelts motorvei med midtdeler. Andre viktige utviklingsoppgaver Videreføre implementering av samhandlingsreformen, blant annet etalering av lokalmedisinsk senter Oppfølging av boligsosial handlingsplan Oppfølging av strategi for bosetting av flyktninger Oppfølging av handlingsplan mot vold i nære relasjoner Oppfølging av demensplan Oppfølging av handlingsplan for barnehage, skole og SFO Kontrollsystem for skole og SFO, utarbeiding av system og gjennomføring av pilot Videreføre satsingen Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, blant annet bedre tilbud til elever fra språklige minoriteter Utarbeide veileder om redusert skolefravær og forsvarlig arbeid med stort skolefravær Revidert strategi for utvidet barnehagekapasitet, blant annet revisjon av kommunale vedtekter Videreføring av strategi for rekruttering av pedagogisk personell (barnehagelærere) til barnehagene Rullering av handlingsplan for universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Revisjon av vedlikeholdsplan for kommunale bygg Strategi for avhending av kommunale eiendommer Igangsetting av strategisk næringsplan Budsjett og handlingsplan Side 19

24 4.4 Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Tabellen nedenfor viser alle oppgavene i Ski kommuneplan og Kommunal planstrategi som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke oppgaver som vil bli prioritert i perioden Den er avgrenset til oppgaver av en viss størrelse og som derved er sentrale i rådmannens forslag til prioritering av ressursbruk de neste fire årene. Kommuneplan og planstrategi Handlingsplan Tidsramme Overordnede rammer Videreutvikling av overordnet plansystem Kommuneplanen skal følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen Befolkningsvekst og boligbygging Kommuneplanen tar høyde for en befolkningsvekst på 25 prosent og bygging av over nye boliger i planperioden. Boligene er fordelt på plansoner (skolekretser) for å få en grov indikasjon på konsekvenser for skole, barnehage og andre kommunale tjenester. Kommuneplanens satsningsområder 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Ski kommune skal fylle rollen som regionsenter og kollektivknutepunkt og følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, både i egen planlegging og i samhandling med andre regionale aktører og nabokommuner. Videreutvikling av årshjulet for økonomiplanprosessen Videreutvikling av indikatorer i resultater og måloppnåelse Rapportering om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark inn i Grønt regnskap Utarbeiding av langsiktig kommunalt investeringsprogram for kommuneplanperioden, inkludert en mulighetsstudie om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) Boligbyggingen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes Deltakelse i og påvirkning av ulike nye regionale utviklingsprosjekter, blant annet plansamarbeid om samordnet areal- og transportutvikling i Oslo/Akershus Andre regionale (tidligere fylkeskommunale) planer av betydning for Skis utvikling, blant annet rullering av plan for handel, service og senterstruktur Løpende Løpende Årlig i årsmelding Løpende Ferdigstilles Budsjett og handlingsplan Side 20

25 Sammen med nabokommunene vil Ski utnytte næringsmessige synergier av Follobanen og Universitetet på Ås, som styrkes ytterligere i Det er også et mål å få til mer formalisert samarbeid med regionale myndigheter og kompetansemiljøer, spesielt om utvikling av Ski tettsted. Ski kommune skal delta i kommunereformen, og vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. 2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og tettstedsutvikling Forsterkning av et knutepunktbasert utbyggingsmønster, der hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser kanaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Bymessig utvikling av Ski tettsted har hovedfokus i planen og gis førsteprioritet i økonomiplanperioden Arealeffektiv vekst i tettstedene gir grunnlag for mer miljøvennlige transportløsninger, gode rammer for innbyggernes liv og for fremvekst av mer kunnskapsbasert næring. Ski by skal tilføres kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. Mål for utvikling av Ski by Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. 3. Samferdsel Det skal bygges opp under høyfrekvente kollektivlinjer, først og fremst jernbanen, men også buss. Nye samferdselsinvesteringer rettes inn mot styrking av kollektivtilbudet og tilrettelegging for gående og syklende. Næringslivets transporter lokalt må søkes Follorådsprosjekter om regionale utviklingstemaer, blant annet befolkningsprognoser, klima/miljø, samferdsel, næringsutvikling og samhandlingsreform Områderegulering Ski sentrum Områderegulering Ski vest Områderegulering Skorhaugåsen Etter 2015 Områderegulering Jonsrudåsen- Bråten-Slora Områderegulering Langhus sentrumsområde Kommunedelplan (KDP) bydel Ski øst Utvikle nye samarbeidsmodeller for kunnskapsbygging om og realisering av ønsket byutvikling Kultur som ressurs og premiss i byutviklingen ivaretas i områdeplaner Ski/Langhus Utarbeide forvaltningsplan for Waldemarhøy-Kapelldammen 2 Klassifisering av kulturminner (eventuelt som del av områdereguleringer) Samarbeid med nabokommuner om areal- og transportutvikling i områder som bør utvikles på tvers av kommunegrensene Utredning av langsiktige utbyggingsstrategier for Ski og Langhus tettsteder Rullering av trafikksikkerhetsplan Innspill til Akershus samferdselsplan/oslopakke 3 E18, ny trasé Vinterbro-Akershus grense, regulering Fremdrift ikke avklart Løpende, spesielt i arbeidet med områdereguleringer og KDP Se framdrift i områdeplanene over Se framdrift i områdeplanene over Dialog og avklaring, blant annet gjennom det regionale plansamarbeidet for areal og transport Oppstart 2014 Follobanen, byggeperiode Hvert andre år Løpende, hovedinnspill hvert fjerde år I kommuneplanen er planen kalt områderegulering Nordre Finstad 2 Kulturarven som ressurs i byutviklingen er et utredningstema i planarbeidene for videreutvikling av Ski by. Parallelt med arbeidet med sentrumsplanen vil det blant annet bli gjennomført en kulturmiljøanalyser. Budsjett og handlingsplan Side 21

26 minimalisert gjennom riktig lokalisering, og hovedtyngden av boligveksten må komme nær høyfrekvente kollektivtilbud, dvs. Ski og Langhus. Trafikksikkerhet skal vektlegges i tråd med nasjonal politikk, og parkering, inkludert innfarts- og sykkelparkering, er et viktig tema i videre tettstedsutvikling. 4. Boligpolitikk Kommuneplanen omhandler både den generelle boligforsyningen og boligtilbud til innbyggere med særskilte behov. Sentrale mål er variasjon i boligtyper, størrelse og pris, og boligområder med kvalitet knyttet til arkitektur, nærmiljø, universell utforming og miljøriktige løsninger. Kommunens behov for å styre boligbyggingen blir ivaretatt ved rekkefølgebestemmelse om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes. Utbyggingstakt og -volum kan også styres gjennom salgs- og utbyggingsavtaler. 5. Verdiskaping og arbeidsplasser Prinsipper for næringslokalisering tydeliggjøres (rett virksomhet på riktig sted i lys av transportbehov og arbeidsplass- og/eller kundeintensitet). Strategier for næringsutvikling i Ski sentrum fokuseres spesielt. Store deler av arealene i kort gangavstand fra Ski stasjon forbeholdes arbeidsplasser med mange ansatte og/eller besøkende. Regionalt samarbeid i næringspolitikken skal vektlegges. 6. Klima, energi og miljø Kommuneplanen følger opp anbefalingene i Ski kommunes Klima- og energiplan om at kommunens arealplanlegging skal redusere transportbehovet gjennom et konsentrert og arealeffektivt utbyggingsmønster, kombinert med regionale strategier for næringslokalisering og samferdsel. Utfordringer knyttet til naturmangfold og vannkvaliteten i vann og vassdrag, jf. EUs vanndirektiv og de pågående samarbeidsprosjektene om Morsa (Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden m/årungen og Gjersjøvassdraget), står også sentralt. Ski kollektivknutepunkt, byggeperiode (hovedarbeider) Trafikkanalyse Langhus tettsted 2014 Parkering tema i veg- og /2015 gateplan Ski tettsted og områdeplaner for Ski og Langhus sentrumsområder Tilrettelegge for boligvekst i arealplanleggingen i tråd med vekstvolum og -profil i kommuneplanen i arealplanleggingen, jf. oversikt over områdereguleringer og større planoppgaver i pkt. 2 over Oppfølging av kommuneplanens ulike krav til kvalitet og nyskaping knyttet til boligutvikling og sikring av boligtilbud til grupper med spesielle behov Revidere og videreutvikle boligpolitisk handlingsplan Prinsippene for næringslokalisering følges opp i arealplanleggingen, jfr. pkt. 2 over Formalisere samarbeidet med Follo næringsråd og andre interessesammenslutninger på næringsområdet Være pådriver og deltaker i regionalt samarbeid om næringsutvikling Gjennomføre tiltakene i klima- og energiplanen Rullering av klima- og energiplanen Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter Gjennomføre tiltakene i den regionale forvaltningsplanen for vannregion 1 innen 2015 (planperiode 1) og hovedplan for vann og avløp i Ski Rullering av tiltaksanalysen og tiltaksprogram for den regionale forvaltningsplanen/ vannforskriftens planperiode to ( ) Løpende Løpende 2013 Løpende Igangsatt 2012, videreutvikles løpende Løpende Løpende Delvis oppstart 2014 i form av kvalitetsprogram for sentrumsutviklingen. Videreutvikles 2015 Oppstart Budsjett og handlingsplan Side 22

27 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet Skal legges til grunn for planens øvrige satsningsområder. Planens mål og strategier for tettstedsutvikling og transport har stort fokus på attraktive og trygge forhold for fotgjengere og syklister. De positive folkehelseeffektene av dette fremheves. Oppfølging av vedtatt revidert tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø - Opprettholde godkjenningen som Trygt lokalsamfunn Videreutvikle folkehelsestatistikk Utarbeide prinsipper og handlingsplan for oppfølging av universell utforming i planer etter PBL Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Risiko og sårbarhetsanalyser Oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre årlige øvelser Gjennomføring Løpende Løpende, i årlig økonomiplanprosess Årlig rullering hvert fjerde år Gjennomføres ved alle arealplaner Løpende 4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling Overordnede planer/temaplaner Ansvarlig Antatt sluttbehandling Sykkelveiplan/sykkelstrategi Plan, byggesak og geodata Handlingsplan HMS HR Rulleres årlig Kompetanseplan HR Rulleres årlig Skolekapasitet i Ski tettsted Pedagogisk virksomhet Vår 2016 Barnehagekapasitet i Ski kommune Pedagogisk virksomhet Vår 2016 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Pedagogisk virksomhet, Rulleres årlig grunnskoler og kommunale barnehager Tilstandsrapport for skole, SFO og barnehage Pedagogisk virksomhet Rulleres årlig Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og Kultur Rulleres årlig friluftsliv Kommunedelplan for kulturminner Kultur 2015 Tiltaksplanen VA Kommunalteknikk 2015 Vedlikeholdsplan formålsbygg Eiendom Boligsosial handlingsplan Eiendom 2017 Budsjett og handlingsplan Side 23

28 «Sol og skygge i hagen på Missum søndre». Foto: Hans Vestre 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Kommunen skal sikre at innbyggerne får tilgang til de tjenestene de har rett på, at tjenestene har god kvalitet og blir levert til riktig tid. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for at dette skal oppnås. Kapittelet presenterer den økonomiske utviklingen for Ski kommune og viktige forutsetninger som spiller inn i budsjett- og handlingsplanperioden. 5.1 Utvikling De økonomiske utsiktene i handlingsplanperioden viser at kommunen står overfor krevende utfordringer med å tilpasse utgiftene til de inntektsrammer som ligger til grunn for planperioden. Det er viktig å tilpasse aktiviteten i både drift og investeringer slik at en tilfredsstillende økonomisk utvikling oppnås. Kommunen har i 2014 opplevd en kraftig svikt i frie inntekter. Svikten knytter seg spesielt til skatteinntektene. Dette er en trend som gjelder hele landet. Skatteinntektene for hele landet ligger an til å bli langt lavere enn hva regjeringen anslo før sommeren. I revidert nasjonalbudsjett i mai anslo regjeringen at skatteinntektene ville bli på 158,1 mrd. kroner samlet for kommuner og fylkeskommuner, ned fra det budsjetterte nivået på 159,3 mrd. kroner. Med den veksten som har vært så langt i år, ligger inntektene i stedet an til å bli på 156,8 mrd. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 24

29 For at landets kommuner skal unngå skattesvikt målt mot de opprinnelige budsjettene, må veksten resten av året være på nærmere sju prosent. Det er omtrent fire ganger mer enn hva økningen har vært de fire siste månedene. 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Figur 10: Vekst i skatteinngangen for Ski kommune fra forrige år, til og med september for Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle deler av innbyggerne i Ski kommune. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. Samlet har dette gitt kommunen stadig større utfordringer ved saldering av de årlige budsjettene. Det har av den grunn i flere år vært nødvendig å gjennomføre betydelige innsparings- og effektiviseringstiltak for å balansere kommunens inntekter og utgifter. Kommunen må benytte ressursene mest mulig effektivt og ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Tjenesteproduksjonen må kontinuerlig tilpasses endrede rammebetingelser, og kommunen må jobbe målrettet med tjenesteutvikling og effektivisering. I slike tider er det samtidig viktig å sikre disposisjonsfond som en økonomisk sikkerhet mot uforutsette utgiftsøkninger og sviktende inntekter Netto resultatgrad Netto resultatgrad, eller netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2, gjenspeiler den andel av løpende driftsinntekter som kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. For å sikre kommunen en sunn økonomistyring på sikt anbefaler fylkesmannen at netto resultatgrad ligger over tre prosent. Med et positivt driftsresultat over tid vil kommunen 1 Inntektssystemet gjennomgikk en endring i Tallet for 2011 er derfor ikke tatt med da dette ikke er sammenlignbart med de andre årene (nedgang på seks prosent). 2 Skatt, tilskudd (inkludert rammetilskudd), refusjoner og brukerbetalinger. Budsjett og handlingsplan Side 25