Forslag til budsjett 2015 Helse Bergen HF. 17. desember 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til budsjett 2015 Helse Bergen HF. 17. desember 2014"

Transkript

1 Forslag til budsjett Helse Bergen HF 17. desember

2 INNHALD 1. Innleiing prosess og føresetnader prosess Føresetnader Samhandlingsreforma - døgntilbod øyeblikkeleg hjelp i kommunane Innretting av budsjettarbeidet Utvikling og fokusområde i Innretting budsjett Aktivitet Somatikk Psykiatri Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Forsking og innovasjon Utdanning og undervisning Opplæring av pasientar og pårørande Resultatbudsjett Resultatkrav Inntektsbudsjett Resultatbudsjett Risikovurdering Arbeidsmiljø rammer og innretting i einingane Barneklinikken Hjerteavdelinga Klinikk for hovud/ hals Hudavdelinga Kirurgisk klinikk Kreftavdelinga Kvinneklinikken Lungeavdelinga Medisinsk avdeling Nevroklinikken Ortopedisk klinikk ReHabiliteringsklinikken Revmatologisk avdeling Voss sjukehus Yrkesmedisinsk avdeling Augeavdelinga Avdeling for rusmedisin Klinikk psykisk helsevern for barn og unge Klinikk for psykosomatisk medisin Psykiatrisk klinikk Klinikk for sikkerhetspsykiatri Bjørgvin DPS Kronstad DPS Øyane DPS Side 2 av 92

3 8.25 Voss DPS, Vaksenpsykiatrisk avdeling Kirurgisk serviceklinikk Laboratorieklinikken Radiologisk avdeling Drift/Teknisk divisjon Mottaksklinikken Føretaksleiinga/-sekretariatet Forsking- og utviklingsavdelinga Kommunikasjonsavdelinga Personal- og organisasjonsavdelinga Økonomi- og finansavdelinga Avdeling for internasjonalt samarbeid Investeringsbudsjett Finansieringsgrunnlag investeringar Investeringsbudsjett Side 3 av 92

4 1. Innleiing Formålet med denne saksutgreiinga er å gi eit grunnlag for å kunne vedta Helse Bergen sitt driftsbudsjett for. Styret har fått førebelse orienteringar om Helse Bergen sitt budsjettarbeid for i fleire styremøte i haust. I dette dokument kjem ei meir inngåande orientering om dei premissar som er lagt til grunn, innretting og risiko knytt til korleis føretaket skal nå dei resultatmål som er sett for Helse Bergen. Vidare vil einingane sine budsjettrammer og deira innretting for å nå budsjettrammene bli presentert. Investeringsbudsjett er presentert i siste kapittel i saka. 2. prosess og føresetnader 2.1prosess Einingane er tildelt budsjettrammer for. Dei ulike rammene er utrekna med grunnlag i vidareføring av budsjettramme for, korrigert for delar av utviklinga i, venta aktivitetsutvikling, kostnadseffektivitetsindikatorar, ønska vriding samt andre mindre justeringar og korrigeringar. Det er teke omsyn til politiske føringar, strategi/langtidsbudsjett for Helse Vest og Helse Bergen. Alle einingar er tildelt eit effektiviseringskrav knytt til personalområdet, totalt kr. 30 mill. Det er halde drøftingar med alle einingane der prioritering og tilpassing har vore sentrale tema. rammer, føresetnader og prioriteringar har vore framme til drøfting i fleire leiarsamlingar på ulike nivå i føretaket. Føretaket sitt arbeidsmiljøutval og tillitsvalde har vore med i budsjettarbeidet, og budsjetta er drøfta både lokalt og sentralt. Sentrale drøftingsprotokollar ligg vedlagt. Det har ikkje vore gjennomført budsjettmøte med Helse Vest RHF, men ulike problemstillingar har vore tatt opp løpande med regionalt helseføretak. 2.2 Føresetnader Utgangspunkt for budsjettarbeidet er dei føresetnader og føringar som er presentert i statsbudsjett og i budsjettdokument Helse Vest la fram for styret 8.desember. Det er og teke omsyn til signal og drøftingar i økonomidirektørmøter og møter mellom adm.direktørar i Helse Vest. Pris- og lønsutvikling Det er venta ein pris- og lønsvekst på om lag 3,1 % frå til. Avsetjing til lønsoppgjer er gjort i samsvar med dette. Pensjonskostnaden er budsjettert etter siste aktuarutrekning frå KLP. Evt. ny aktuarutrekning kan påverke budsjettert pensjonskostnad. Blir det store endringar er det lagt til grunn at regionalt helseføretak nøytraliserar resultatverknad på same måte som er gjort tidlegare år. Aktivitetsvekst På nasjonalt nivå er det lagt til rette for ein vekst i pasientbehandlinga på om lag 2,15 % samanlikna med prognose for utarbeidd etter første tertial/mai. Det er lagt til rette for ein vekst på 6 % frå prognose for til innanfor poliklinisk aktivitet som omfattar psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling, laboratorie og radiologi. For pasientbehandling innanfor ISFordninga er det lagt til rette for ein vekst på 1,6 % frå prognose. Til fråtrekk i vekstanslaget for Side 4 av 92

5 helseføretaka er auka pasientbehandling i kommunane som følgje av oppretting av nye tilbod. Dette er anslått til å utgjere om lag 0,8 % av ISF-aktiviteten. ISF-inntekt I fylgje Statsbudsjettet er det på nasjonalt nivå lagt til rette for vekst innan ISF-ordninga med 1,6 % frå prognose for. Frå vil dagens ordning med aktivitetsstyring/bestilling bli avvikla. Dette inneber at sjukehusa kan auke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til det. Aktivitet ut over budsjettert aktivitet (overslagsløyving frå HOD) vil utløyse 50% ISF. Ved fastsetting av DRG prisen for er det lagt til grunn at prisen for er fastsett 0,3% eller kr 122,- for høgt. DRG prisen er vidare prisjustert med 3,1%. Det er venta ein endra registreringspraksis som inneber at prisen blir underregulert med 0,5 % i. Dersom omfanget av endra registreringspraksis i ettertid avvik frå det som er lagt til grunn, vil ein på vanleg måte handtere dette i avrekninga for. Det er vidare tatt høgde for avbyråkratiserings- og effektivitetsreforma som inneber at einingsprisen er sett ned 0,6 %. Prisen for er førebels sett til kr Av aktivitetsveksten på 1,6 % er det føresett at kommunane vil ta unna ein vekst på om lag 0,8 %. Det inneber at veksten til helseføretaka på nasjonalt nivå, vil utgjere om lag 0,8 % i. Veksten i helseføretaka i regionen er fordelt med basis i endring i somatikknøkkel. Vekst i regionen fordelt etter endring i somatikknøkkel blir slik: Helse Bergen Helse Førde Helse Fonna Helse Stavanger Aktivitetsvekst somatikk 0,80 % 0,32 % 0,51 % 1,15 % Andre endringar Det er lagt opp til meir effektiv drift av statlege verksemder, og det er føreslått å innføre ei avbyråkratiserings-og effektiviseringsreform. Delar av gevinsten frå mindre byråkrati og meir effektiv bruk av pengane blir overført til dei årlege budsjetta til fellesskapet. Dette blir sett til 0,6% (opphavleg 0,5%) av verksemda sine driftsutgifter, som for helseføretaka samla sett utgjer kr 741 mill. i. Parallelt med dette føreslår regjeringa å tilføre kr 590 mill. i basisramme til dei regionale helseføretaka for å gi rom til bl.a. investeringar og anskaffingar. For å understøtte dei regionale helseføretaka sitt arbeid med å redusere tal pasientar som ikkje møter til poliklinisk konsultasjonar, er det føreslått å auke gebyret ved manglande oppmøte frå kr 320,- til kr 640,- frå 1. januar. For å skjerme rusavhengige og menneske med psykiske lidingar, blir ein bedt om å utvise skjønn i forhold til å krevje gebyr frå desse pasientgruppene. Det er lagt til grunn at fleire pasientar vil møte til avtalt time ved poliklinikkane, men også at helseføretaka vil få auka inntekter knytt til manglande oppmøte. Utgiftene til laboratorietenester har hatt ein sterk og vedvarande vekst over fleire år. For å stimulere til auka effektivisering er det føreslått at refusjonstakstane for offentlege og private laboratorietenester ikkje blir prisjustert i, dette svarar til om lag kr 60 mill. på nasjonalt nivå. I Helse Vest vart den regionale inntektsfordelingsmodellen revidert i 2012 med ein full gjennomgang av modell og underlagsdata. Konsekvensen av dette var at Helse Bergen fekk ein reduksjon i ramme og ei tilpassing på kr. 34 mill. i overgangen til 2013 og ei tilpassing på kr. 34 mill. i overgangen mellom 2013 og. I løpet av hausten 2013 vart det gjennomført eit arbeid for å byggje inn kriteria i inntektsmodellen som viser trong for prehospitale tenester. Effekt av arbeidet medførte at Helse Bergen fekk ein negativ omfordelingseffekt på kr. 35,9 mill for. Dette blir innarbeidd i ramma først frå budsjett. Side 5 av 92

6 Kvalitetsbasert finansiering Det er tilrådd å setje i gang ei nasjonal prøveordning med kvalitetsbasert finansiering av sjukehusa frå. Dette inneber at ein del av finansieringa blir gjort avhengig av at ein oppnår fastsette mål på kvalitetsindikatorar. Det vil bli gjennomført ei heilskapleg evaluering av ordninga etter tre år. Det er lagt inn vel kr. 500 mill. frå ramma i denne ordninga. Først vert det fordelt mellom regionane basert på oppnådde resultat på kvalitetsindikatorar. Deretter vert det fordelt innan regionen med same indikatorsettet. Helse Vest har samla ein positiv effekt av fordelinga mellom regionane. Helse Bergen får samla ein marginalt positiv effekt av ordninga. Kvalitetsbasert finansiering skal motivere til ytterlegare fokus på kvalitet både når det gjeld resultat, prosess og opplevd kvalitet for brukarane. Ein ser av resultatet at Helse Bergen har potensiale til å betre tenestene og gjennom det både utvikle betre tenester og styrke økonomien noko. 2.3 Samhandlingsreforma - døgntilbod øyeblikkeleg hjelp i kommunane Kommunane si plikt til å ha eit døgntilbod til pasientar med trong for øyeblikkeleg hjelp trer i kraft frå Tilbodet skal bli fasa gradvis inn i kommunane i perioden Dette skal skje gjennom ei gradvis overføring av oppgåver frå 2012 til 2016, med tilhøyrande overføring av budsjett. Uttrekket for utgjer til saman 75 % av det samla trekket frå I skal den siste delen av uttrekket, 25%, gjerast. Noko er trekt direkte frå løyvinga til dei regionale helseføretaka, medan noko skal dei regionale helseføretaka sjølv sette av i budsjetta sine. I styresak 089/12 vedtok Helse Vest RHF å overføre dette budsjettet med tilhøyrande kostnad til helseføretaka. For perioden utgjer dette for Helse Bergen om lag kr. 47 mill. Når kommune og helseføretak inngår avtale om etablering av døgnplassar i kommunane, blir avtalen lagt til grunn for søknad om midlar frå Helsedirektoratet. Søknadsfrist er 1.mars. Dersom søknad blir godkjent utbetalar Helsedirektoratet sin halvdel av utrekna kostnad. Den andre halvdel skal Helse Bergen betale, i tråd med det som kjem fram i avtalen. I føretaket sitt opptaksområde er det oppretta øyeblikkeleg hjelp senger i ei rekkje kommunar. Den største effekten for Helse Bergen kjem når Bergen Kommune etablerer sitt tilbod. Det er ikkje gjort og så langt ein kjenner til vil dette ikkje vere ferdig etablert før ved utgangen av. 2 Innretting av budsjettarbeidet 3.1 Utvikling og fokusområde i Rekneskapen for Helse Bergen viser eit resultat om lag i tråd med budsjett per oktober. Det er framleis to månader igjen av året, og det kan oppstå kostnader og inntekter ein ikkje har vore klar over eller har rekna med. På bakgrunn av resultatutviklinga hittil i er det likevel venta at føretaket vil nå eit resultat på kr. 190 mill. i. Dette er lagt til grunn i finansierings- og investeringsbudsjettet for. Sjølv om føretaket totalt sett har budsjettbalanse, er det nokre einingar som slit med negative budsjettavvik. Kliniske einingar med store negative avvik har vore følgd særskilt opp. Her er det viktig med eit godt gjennomarbeidd budsjett for, der vedtekne tiltak blir implementert, detaljert og periodisert, og ansvarlege leiarar vert følgd opp månad for månad. Hovudinnrettinga for kostnadsreduserande tiltak har vore relatert til faste kostnadar innan personalområdet. Med bakgrunn i at faste lønskostnadar er den største enkeltposten i budsjettet og innsparing her er lettare å oppretthalde over tid, har ein hatt fokus på arbeidsplanar for alle Side 6 av 92

7 yrkesgrupper. Det ser det ut til at denne innrettinga har gitt dei ønska økonomiske resultata. I dei siste fem åra har føretaket ikkje hatt monaleg budsjettavvik knytt til lønsområdet. Dette til trass for svært høg aktivitet i dei tre siste åra. Fokuset på samanheng mellom aktivitetsplan, arbeidsplan og lønsbudsjett vil bli vidareført i. I tillegg har dei ulike einingane gjennomført tiltak for å sikre drift innan dei økonomiske rammene som er gitt for. Dette gjeld t.d. samanslåing av sengepostar, reduksjon i tal senger, redusert liggetid, betre pasientflyt og tiltak som betrar samhandlinga mellom einingar. Det vert arbeidd med kartlegging av pasientflyt for å betre både kvalitet og kostnadseffektivitet. Det har og blitt arbeidd med betra oppfølging av innkjøpsområdet gjennom meir oppdatert avtaleportefølje og måling av avtalelojalitet frå alle delar av organisasjonen. Det har vore ei målsetjing om 85% avtalelojalitet i. Målet skal sikre effektive innkjøpsprosessar der ein hentar økonomiske effekt både på pris og prosess. Også i har det vore arbeidd systematisk med rapportering, oppfølging og dialog rundt økonomiog aktivitetsutvikling samt utvikling innan kvalitet og HR. Kvar eining har månadleg utarbeidd skriftleg rapport om utvikling innan aktivitet, økonomi, HR og kvalitet. Her er det fokus på kva som har skjedd hittil i år, kva tiltak som er sett i verk/vil bli sett i verk og om det er forhold som ikkje utviklar seg som planlagt. Einingane har også utarbeidd årsprognose for rekneskap og aktivitet. Rapportane blir sendt økonomiavdelinga v/ økonomidirektør, som følgjer opp med tilbakemelding. Adm.dir. har også eit sterkt fokus på den månadlege utviklinga i den einskilde eininga. Adm.dir. gjennomfører månadlege møter med alle nivå 2- og 3-leiarane i føretaket, der utvikling innan økonomi, aktivitet, HR og kvalitet er hovudtema. Dette blir gjennomført i 4 like møter, med totalt leiarar til stades kvar månad. Det er viktig å oppretthalde god innsikt i økonomistyring hjå leiarane. Det vert sikra gjennom opplæringstilbod til nye leiararar og lett tilgjengeleg og oppdatert styringsinformasjon. Det vert og lagt stor vekt på å ha tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse hjå controllarane som skal støtte og utfordre leiarane i utøving av aktiv økonomistyring. 3.2 Innretting budsjett I budsjettarbeidet for er einingane tildelt budsjettrammer. Dei omleggingar som vart gjort i budsjettet dei siste åra, er vidareført for å stabilisere drifta på eit økonomisk forsvarleg nivå. har vore prega av høg aktivitet, og slik har nokre einingar hatt ein pressa driftssituasjon. For einskilde einingar har det difor vore naudsynt med justering av budsjettet med omsyn til arbeidsmiljø eller for å sikre forsvarleg drift. Rammene er fordelt med bakgrunn i følgjande faktorar: - historiske budsjett - resultat 2013 og utvikling og prognose - nye tiltak og årsverknad av igangsette tiltak - kostnadseffektivitet - utfordringsbilete og politisk / strategisk prioritering For Helse Bergen HF er ramma for driftsbudsjettet i noko strammare enn ramma for. Det er gjort omfordeling og naudsynte justeringar. Det er fordelt budsjettreduksjon på om lag kr. 30 mill flatt ut på alle einingar, basert på personalkostnad. Einingar med poliklinikk er i tillegg tildelt eit effektiviseringskrav på totalt kr. 20 mill. Fokuset på poliklinikkane har samanheng med at det her er identifisert eit forbetringsområde som det må arbeidast vidare med. Det vert og gjennomført eit større regionalt prosjekt som tilfører nye metodar og verktøy som set poliklinikkane i stand til å gjennomføre forbetringar. Det er viktig å understøtte denne type endringsprosessar gjennom tilpassing av budsjettrammer og flytting av ressursar til andre prioriterte område. Dei siste tre åra har det vore særlege utfordringar knytt til operasjonskapasitet og fristbrot innan dei Side 7 av 92

8 kirurgiske klinikkane. Auka kapasitet innan dag-/thoraxkirurgi vart sett i gang 1.sept. 2013, og budsjettrammene tok høgd for dette. Det er også i og lagt til rette for auka kapasitet i Kirurgisk serviceklinikk (KSK) og ulike kirurgiske einingar. Det er også lagt til rette for noko høgare aktivitet mht radiologisk biletdiagnostikk. Denne satsinga er godt forankra i Helse Bergen sin strategi og arealplan. I har Helse Bergen etter klare signal i statsbudsjettet overteke ansvaret for og kostnadene ved utdeling av medikament i LAR-ordninga. Det har dels skjedd gjennom overtaking av drift, personell m.v. frå kommunar og gjennom tilskot til etablerte utdelingsordningar. Overtakinga av dette ansvaret er ikkje særskilt finansiert i statsbudsjettet, men må dekkast innan eiga ramme. Avdeling for rusmedisin har og i samband med stenging av Nygårdsparken som open russcene etablert tiltak som ikkje var inne i budsjettet for. Årsverknaden av det som er gjort i og vidare oppfølging av ansvaret må handterast innanfor budsjettet til Helse Bergen i. et inneheld ressursar for å ta vidare satsingar innan fleire av dei tematiske strategiane som er vedtekne. Det gjeld mellom anna forskingsstrategien med ytterlegare satsing på forsking/innovasjon og leiarstrategien med fokus på rekruttering og utvikling av leiarar. Dei ulike einingane har innanfor sine budsjettrammer ytterlegare fokusområde som er viktige for Haukeland universitetssjukehus. Dette går fram av dei oppsummerte budsjetta for einingane i kapittel 8. 4 Aktivitet Aktivitetsvekst som er lagt til grunn i statsbudsjettet og i premiss frå regionalt helseføretak er vidareført i Helse Bergen sitt budsjettutkast for. For dei somatiske einingane var aktiviteten i høg, eit aktivitetsnivå som er vidareført også inn i. 4.1 Somatikk Innan somatisk sektor er aktivitetsplan for samt utviklinga for som vist i tabellen under. Tal for Akuttposten er ikkje inkludert i tala. Helse Bergen Side 8 av 92 Tal polikliniske konsultasjonar Tal avdelingsopphald døgnopphald dagopphald Tal DRG-poeng Tabellen syner faktisk og planlagt aktivitet utført i føretaket. Det inneber at pasientar frå andre regionar (gjestepasientar) er inkludert i aktivitetstala. Det er lagt opp til ein auke i polikliniske konsultasjonar på 3 % samanlikna med prognose for, noko som utgjer ein auke på 8 % samanlikna med budsjett. Auken som har vore i er i stor grad knytt til Medisinsk avdeling, Kvinneklinikken, Augeavdelinga og Kreftavdelinga. Når det gjeld avdelingsopphald er det lagt opp til ein auke på 3,7 % i samanlikna med prognose, og ein auke på 1,1 % samanlikna med plan for. Det er særleg Klinikk Hode Hals, Kirurgisk klinikk og Ortopedisk klinikk som har færre avdelingsopphald enn planlagt i, medan Kreftavdelinga har eit langt høgare tal opphald enn planlagt. Auken i er særleg knytt til kirurgiske einingar, i tillegg til Voss sjukehus og Medisinsk avdeling. I aktivitetsplanane for er det førebels brukt grupperar for, slik at dei avdelingsvise DRG-

9 tala vil bli endra med grupperar for. Det er lagt opp til ein auke i tal DRG-poeng på 2,3 % samanlikna med prognose for. I tillegg vil tal DRG-poeng for Akuttposten bli lagt til. Det er venta at tala for Akuttposten vil utgjere om lag 800 DRG-poeng. Dette vil bli lagt inn i reviderte plantal med ny grupperar. Av dei planlagde DRG-poenga for er om lag poeng knytt til pasientar frå andre regionar, dvs. gjestepasientar. Tabellen nedanfor syner samanhengen mellom DRG-poeng og tilhøyrande ISFinntekt. For behandla pasientar frå andre regionar får Helse Bergen gjestepasientinntekt og ikkje ISFrefusjon. Det er difor ikkje direkte samanheng mellom aktivitet målt i DRG-poeng og ISF-inntekt. Helse Bergen DRG-poeng aktivitet Helse Bergen DRG-poeng knytt til gjestepasientar DRG-poeng knytt til utanlandske pasientar DRG-poeng eigne pas. behandla i andre regionar Sum DRG-poeng som gir ISF-inntekt Psykiatri Utviklinga for psykiatrien i og aktivitetsplanar for er vist i tabellen under. Psykiatri Vaksenpsykiatri tal på opphaldsdagar tal på opphaldsdøgn tal polikliniske konsultasjonar tal pasientar utskrivne Barne- og ungdomspsykiatri tal på opphaldsdagar tal på opphaldsdøgn tal polikliniske konsultasjonar tal pasientar utskrivne For vaksenpsykiatrien er det lagt opp til ein reduksjon i talet på både opphaldsdagar og opphaldsdøgn, samanlikna med budsjett og prognose for. Den store reduksjonen i opphaldsdagar er knytt til endring i registreringsrutinar ved psykiatrisk rehabiliteringsteam Voss, der aktiviteten skal registrerast som poliklinikk og ikkje dagbehandling. Det er lagt opp til ein auke i talet på polikliniske konsultasjonar. Kapittel 9 gir nærare informasjon om dei planlagde og dels iverksette endringane i dei ulike klinikkane innan vaksenpsykiatrien. Når det gjeld barne- og ungdomspsykiatrien er det planlagt ein auke både i talet på opphaldsdøgn og i poliklinisk aktivitet. For nærare omtale av barne- og ungdomspsykiatrien vert det vist til kapittel Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Aktivitetstal for rusbehandling er vist i tabellen under. Tala syner behandling i eige føretak, og gjenspeilar ikkje behandling ein har kjøpt i andre føretak/andre regionar. Side 9 av 92

10 Aktivitet Tal opphaldsdagar Tal opphaldsdøgn Tal polikliniske konsultasjonar Tal pasientar utskrivne Rusbehandling har vore inne i store omleggingar og endringar dei siste åra. Det har vore innfasing av nye oppgåver, overtaking av andre institusjonar og omorganiseringar internt, slik at aktivitetstala frå år til år ikkje direkte kan samanliknast. I er det lagt opp til ein stor auke i polikliniske konsultasjonar. Dette er knytt til utvikling og oppretting av 6 desentraliserte poliklinikkar for utdeling av LAR-medikament og oppfølging av denne pasientgruppa. Når ein tek i bruk poliklinisk takst i samband med utdelinga av medikament i LAR ordninga er det basert på ei vurdering av det samla behandlingstilbodet ein vil gje brukarane i samband med utdeling og oppfølging. Vurderinga er at dette ligg innanfor reglane i taktssystemet. Det vert arbeidd med avklaringar knytt til denne praksisen. For nærare omtale av Avdeling for Rusmedisin vert det vist til kapittel Forsking og innovasjon Forsking er ei av dei fire hovudoppgåvene for helseføretaka. Medisinsk og helsefagleg forsking er eit viktig verkemiddel for å sikre gode og likeverdige helsetenestetilbod av høg kvalitet. Forskingsbasert kunnskap er ein del av grunnlaget for både politiske og faglege tiltak samt i evaluering av desse. Forsking er også grunnlaget for høg kvalitet i utdanning av helse- og sosialpersonell og for kompetanseutvikling etter avslutta utdanning. Forskingsverksemda i føretaket er på eit godt nivå, med ein svak auke i talet på publikasjonspoeng samanlikna med året før. Talet på publikasjonar er aukande, men kvar publikasjon gjev lågare utteljing enn tidlegare år. Sjukehuset held likevel stillinga som nest størst i Noreg etter Oslo universitetssykehus. I siste rapporteringsår hadde føretaket 709 publikasjonar gjennom fellessystemet CRIStin. Det er ein auke på 37 % i perioden 2010 til Haukeland universitetssjukehus hadde ved siste registrering 702 publiserande forskarar. Ein publiserande forskar er ein person som har vore forfattar på minst ein vitskapleg publikasjon i kalenderåret. Det er eit godt samarbeid med helsefakulteta ved Universitetet i Bergen som vist i figuren nedanfor. Vitskaplege publikasjonar ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Det psykologiske fakultet og Haukeland universitetssjukehus. Side 10 av 92

11 Nær 50% av alle publikasjonar utgåande frå føretaket vart publisert i samarbeid med ein utanlands institusjon. Internasjonalt arbeid er ein av dei viktigaste indikatorane på at forskinga ved føretaket er av høg kvalitet. På same måte ser ein at føretaket også held høg kvalitet ved å publisere i svært gode tidsskrift (nivå 2). Det vart også gjennomført 62 doktorgradar ved føretaket. Ressursmålingane ved Haukeland universitetssjukehus har dei siste åra vist mindre endringar i talet på årsverk til forsking og forskingsbasert utviklingsarbeid, men dette vil bli klarlagt meir i detalj dei komande åra. Føretaket har lagt forholda godt til rette for at formelle krav til melding av forskingsprosjekt, forskingsetikk og handtering av personopplysningar knytt til desse prosjekta kan gjerast enklare og tryggare. Satsinga som er gjort i dei siste åra viser no tydelege og positive resultat. Det har også vore sett fokus på at forskingsarbeid skal krediterast på rett vis. Kreditering vert gjort gjennom at kvar einskild forfattar noterer Haukeland University Hospital, Bergen, Norway som forfattaradresse på den vitskapelege publikasjonen. Dette vil i sin tur gje betre finansiering til vår helseregion. I fleire tilfelle vil forskingsprosjekt som er initiert av samarbeidande universitetsinstitutt bli forankra i nivå 2- einingar i føretaket ved søknad om forskingsmidlar frå Helse Vest. Dersom slike prosjekt blir tildelt forskingsmidlar er det ei viktig oppgåve for nivå 2-leiarane å sjå til at føretaket blir kreditert på rett vis. Klinisk forskingspost, barn og vaksne, er utprøvingseiningar som fremjar, koordinerer og legg til rette for kliniske studium med ei prioritering på tidleg fase. Den offentlege utreiinga, HelseOmsorg21, som blei lagt fram for regjeringa juni, anbefaler å styrkje infrastrukturen for kliniske studiar av høg kvalitet ved universitetssjukehusa i samsvar med god klinisk praksis standarden GCP. Bakgrunn er at all ny behandling skal kunne dokumenterast før den vert innført i helsetenesta. Pasientane har no også høgare forventningar om å ta del i utprøvande behandling. Utprøvande behandling bør vere lagt opp som del av ein klinisk studie for å skape dokumenterbare resultat. Forskingsposten flytta i til mellombelse lokalar i Sentralblokka, grunna ombygging i samband med etablering av Mottaksklinikken. Aktiviteten er stadig aukande, særskilt innan kreftforsking og persontilpassa medisin. Forskingsposten ser for seg å utvikle ein ny akse inn mot den nye poliklinikk satsinga i føretaket og vil delta aktivt i dette arbeidet. I samband med at Barneklinikken i 2016 flyttar inn i Sengebygg Sør, vert det prosjektert lokale for forskingsposten si barneeining. Dette vil gi betre moglegheiter for å innfri europiske legemiddeldirektiv for klinisk studium hos barn. Forskingsposten for barn er eineståande i Norden. Forskingsposten har samla opparbeidd seg verdifull kompetanse innan god klinisk utprøvingspraksis slik at kvaliteten i verksemda er høg og tryggleiken for forsøkspersonane er sikra. Det at helseføretaket deltek aktivt i utprøvande behandling kan også vere eit verkemiddel for å rekruttere dei fremste spesialistane til sjukehuset. Side 11 av 92

12 Det er fleire styringssignal frå HOD som peikar på at det er viktig for helseføretaka å hente ut meir midlar til forsking frå Noregs forskingsråd og EU, mellom anna: Målformuleringar i oppdragsdokumentet til Helse Bergen Endringar i dei resultatbaserte indikatorane for forskingsproduksjon Nasjonal strategi for EU-deltaking I har det vore ein klar auke i EU-søknadar og dette utfordrar både avdelingane og stabane i Helse Bergen. Det vert no arbeid med rutinar og retningsliner for handtering av ekstern forskingsfinansiering. Føretaket har etablert eit årshjul på nettsidene som viser alle eksterne utlysingar innan både forsking og innovasjon som er relevant for sjukehuset. Dette er tilgjengeleg for alle og kan enkelt lastas ned på kalenderen på mobiltelefonen eller PC. I tillegg til å fremje søknadar om eksterne forskingsmidlar handlar det også om å utvikle internasjonale nettverk og samarbeid for å styrke gjennomføringa og rett prioritering i forskings- og innovasjonsarbeidet. Det blir lagt stadig meir vekt på forskingsprosjekta sin relevans for helsetenesta. Også brukarperspektivet får ei tydelegare stemme i dei komande åra. Kombinasjonen av prospektive befolkningsbaserte helseundersøkingar, kliniske biobankar og fleire gode nasjonale helseregister gir samla den medisinske og helsefaglege forskinga i Noreg eit fortrinn i internasjonal samanheng. For å utnytte fortrinnet og potensialet som ligg i det, har det nasjonalt vore retta merksemd mot kvaliteten på infrastrukturen rundt dei norske biobankane. I november vedtok føretaksleiinga å setje i gang eit nytt prosjektet - utvikling av biobankfasilitetar ved Haukeland universitetssjukehus. Det nystarta prosjektet skal sørgje for å etablere automatisert fryselager i Sengebygg sør frå hausten I tillegg skal det byggast støttefunksjonar rundt biobanken, etablere prøvemottak og laboratorium for interne og eksterne prøver samt utvikle ny og effektiv driftsmodell. Laboratorieklinikken vil ha ei leiande rolle i dette arbeidet. Helse Bergen er ein aktiv partnar i utviklinga av det nasjonale nettverket NorCRIN. Nettverket, som består av alle universitetssjukehusa skal fremje og utvikle kliniske studiar av høg kvalitet. Dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å planlegge og gjennomføre ein prospektiv forskingsstudie knytt til bruk av føflekk-kreft legemiddelet Ipilimumab. På same måte er det gitt eit oppdrag til Haukeland universitetssjukehus om å leie ein stor multisenterstudie knytt til bruk av legemiddelet rituximab for personer med kronisk utmattingsssyndrom (ME/CFS). NorCRIN nettverket er ein viktig forskingsinfrastruktur for å få dette til. På innovasjonsområdet arbeider føretaket saman med Bergen teknologioverføring AS (BTO) for bistand til å drive fram dei gode forsking- og innovasjonsprosjekta. Ein får bistand til mellom anna selskapsetablering, frikjøp av kompetanse og inndekning av patentkostnadar. Det er eit mål at selskapet skal bli endå meir solid og vere den motoren innan nyskaping i Bergen som eigarane har ambisjon om. Føretaket eig 40%, Universitet i Bergen 40% og Havforskningsinstituttet 20% av BTO.. I tillegg til forskingsbaserte innovasjon er brukarstyrt innovasjon sentralt i arbeidet og omhandlar heile føretaket si verksemd med alt frå innkjøp til den daglege drifta. Det handlar mellom anna om nye idear og korleis ein skal utvikle verksemda på ein nyskapande måte, men også med eit sterkt fokus på samhandling med kommunehelsetenesta. Nye IKT-løysingar er sentrale for å handtere framtidige utfordringar. Arbeidet inneber drift av «Idémottaket», ein nettportal som samlar gode idear som kan vere med på å gjere Haukeland universitetssjukehus til eit betre sjukehus. Portalen er open for både pasientar, tilsette og pårørande. Idemottaket og ordninga med såkornmidlar for gode idéar er sentrale verkemiddel i det brukarstyrte innovasjonsarbeidet. Føretaket deltek også i det nasjonale arbeidet med utvikling av nye og framtidsretta indikatorar for å måle resultat av arbeidet. Aktiviteten på innovasjonsområdet er aukande og inkluderer mellom anna OFU-kontraktar, prosjekt gjennom BTO og InnoMed-programmet. Føretaket har ambisjon om at ein i også i større grad får erfaring med Side 12 av 92

13 innovative offentlege anskaffingar. Det er viktig å bygge kultur for innovasjon. I gjennomførte føretaket felles innovasjonsmønstring over fleire dager (Bergen Health Challenge). Slike verkemiddel er viktig for å auke kompetansen i innovative metodar i føretaket. Det har vert arrangert fasilitatorkurs for innovatørar samt kurs i ACCEL, eit kompetansebyggingsprogram for nystarta bedrifter, der temaet var ehelse. Slik sett er føretaket no i betre stand til å ta innovasjonsarbeidet eit godt steg framover i. Dette vert også underbygd av at Nordic Research and Innovation Network (NRI), der Helse Bergen har ei leiande og ansvarleg rolle, no er reaktivert i eit samarbeid med BTO AS og mange av universiteta og universitetssjukehusa i Norden. NRI planlegg ein større nordisk innovasjonskonferanse i mai. 4.5 Utdanning og undervisning Utvikling og endring i helsesektoren stiller krav til kompetansen hos helsepersonell. Det er kritisk viktig for føretaket at helsepersonell både i dag og i framtida har kunnskapar, ferdigheter og holdningar som gir oppdaterte og effektive helsetenester av god kvalitet. Helse Bergen har ei systematisk satsing på undervisning, fagutvikling og samarbeid med kommunar og utdanningssektoren. I er arbeidet med kompetansestrategi for føretaket sluttført. Strategien gir føringar for korleis Helse Bergen skal innrette seg for å sikre rett kompetanse, på rett stad til rett tid, for å oppnå kvalitet i pasientbehandlinga og berekraftig utvikling fram mot I vil ein starte implementering av strategien. Innan utdanning vil føretaket i ha fokus på aktuelle målområde i kompetansestrategien. Helse Bergen deltek i det nasjonale prosjektet «Kvalitet i praksisstudier» som er ei oppfølging av stortingsmelding 13 «Utdanning for velferd. Samspill i praksis». Helse Bergen har etablert eit tett samarbeid med Høgskular, Universitet og vidaregåande skular. Dette arbeidet vil bli vidareført i. Kompetanse innan rettleiing av studentar og spesialist/utdanningskandidatar er ein viktig faktor for kvalitet i praksis og vil bli vidareført i. I det komande året vil organisering og sikring av gode og effektive studielaup for legar i spesialisering ha særskilt fokus. I vil føretaket også bidra til opptak av sjukepleiarar i spesialisering innan anestesi, operasjon, intensiv og barnesjukepleie samt akuttsjukepleie som blir nyoppretta frå. Føretaket har også identifisert bioingeniørar som ei kritisk gruppe for rekruttering i framtida. Det er sett i gang tiltak for på sikt å auke utdanningskapasiteten og beter rekrutteringa av bioingeniørar. Tal på lærlingar er planlagt auka, særskilt innan helsearbeidarfaget. Ordninga med trainee sjukepleiarar vil bli vidareført. Opplæring føregår på alle nivå i føretaket. En god del av opplæringa vert gjennomført som e-læring, ofte kombinert med annan type opplæring. I vil opplæringa primært vere retta mot: Kompetanse innan etiske vurderingar og kommunikasjon i klinisk verksemd Antibiotikabruk i sjukehus Prosjektdeltaking Smittevern Legemiddelhandtering Leiaropplæring Nytt kurs og konferansesenter samt ferdigheitssenter er planlagt ferdig våren. Kompetanseutveksling med kommunar er eit viktig område for føretaket. I har ein samarbeidd med kommunane om oppbygging av kompetanse innan mellom anna ØH døgntilbod, avansert teknisk sjukepleie og væske- og antibiotikabehandling i sjukeheim. Det er også planlagt eit 5-årig kompetanseutviklingsprogram saman med etat for sjukeheimar i Bergen kommune. Dette arbeidet vil bli vidareført i. Side 13 av 92

14 4.6 Opplæring av pasientar og pårørande Opplæring av pasientar og pårørande er ei prioritert oppgåve for Helse Bergen. Dette blir vist gjennom den auka aktiviteten innan gruppebasert opplæring dei siste åra. I hadde Lærings- og mestringssenteret gruppebasert opplæring (146 kurs) av i overkant av 2800 pasientar og pårørande fordelt på om lag 324 kursdagar. Denne aktiviteten er venta å auke ytterlegare i, då ein har ei rekkje nye kurs under planlegging. I samarbeid med det nye Vardesenteret på sjukehuset planlegg ein også fleire tilbod for kreftpasientar og deira pårørande på ettermiddag og kveldstid. Det å etablere saumlause og gode pasientlaup kring opplæring og meistring, vil vere ei prioritert oppgåve for føretaket også i. Dette skal gjerast i samråd med 1. line tenesta og innan rammene av samhandlingsreforma. Nettverk for Lærings og mestringsverksemd mellom Helse Bergen og dei ikringliggjande kommunane er allereie etablert og godt forankra. I dette nettverket har Helse Bergen, etter oppmoding frå kommunane, etablert ei rekkje helsepedagogiske tilbod for helsepersonell som skal drive med opplæring av pasient og pårørande i kommunane. I heldt LMS-Bergen kurs i Helsepedagogikk, samt kurs for helsepersonell som skal jobbe med pasientar og pårørande som har meistrings- og endrings utfordringar. Det vert også arrangert «skreddarsydde» kurs for einskilde avdelingar. Til saman utgjorde dette 11 kurs fordelt på 40 kursdagar, og utgjer rundt 220 helsepersonell frå både 1. og 2. linjetenesta. På sikt er det tenkt ei fordeling av opplæringsansvaret mellom 1. og 2. linetenesta. Denne fordelinga må vere gjenstand for kontinuerleg samhandling; der til dømes første pasientkurs kan bli arrangert der den medisinske spisskompetansen er (spesialisthelsetenesta), medan oppfølgingskurs med fokus på «korleis å leve med»/«korleis meistre nye livsutfordringar» kan gjennomførast i kommunane. For planlegg også Helse Bergen å ha eit særleg fokus på å utvikle opplæring og informasjonsverktøy via nettbaserte tenester. LMS-Bergen har i løpet av henta kunnskap på webdesign. I utviklinga nettbaserte tenester vil LMS-Bergen bidra med både innhald og struktur, i samhandling med andre seksjonar i føretaket som har spisskompetanse på dette. 5 Resultatbudsjett 5.1 Resultatkrav For å handtere investeringsbehov har administrerande direktør vald å utarbeide og legge fram eit budsjett med eit resultat på kr. 200 mill. Dette er kr. 20 mill. lågare enn det som er lagt til grunn i vedteke langtidsbudsjett for perioden Grunngjevinga for dette er at rammene for driftsbudsjettet er blitt stramme og risikoen i driftsbudsjettet noko høg samanlikna med. Helse Bergen tek i overgangen mellom og omstillingar for å løyse endringar i inntektsfordelingsmodell, auka kostnader til Helse Vest IKT, årsverknad av nye tenester og effekten av nye politiske signal. I tillegg er det administrerande direktør si vurdering at resultatkravet kan aukast til kr. 200 mill. og oppnå eit forsvarleg driftsbudsjett. Det er teke konsekvens av dette i framlegg til investeringsbudsjett 5.2 Inntektsbudsjett Helse Bergen si inntektsside er budsjettert med totalt kr.10,8 mrd. Inntektssida er sett saman slik: Side 14 av 92

15 Rekneskap 2013 Forslag budsjett Stykkprisinntekt 1 942, , , ,0 Gjestepasientinntekt 324,2 341,5 279,4 310,0 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 451,6 503,2 495,1 530,1 Anna pasientinntekt 54,6 51,4 44,5 44,5 Ramme, tilskot, refusjonar 6 722, , , ,0 Sals-, leie- og anna inntekt 222,8 207,6 231,7 235,9 Sum driftsinntekter 9 718, , , ,5 Stykkprisinntekt viser ein auke på om lag kr. 180 mill frå prognose. Av auken er om lag kr. 44 mill knytt til prisendring, og det resterande knytt til reell auka aktivitet. Samansetjinga av denne inntektsposten er slik: - ISF-inntekt frå poliklinikk, dag- og døgnopphald på eigne pasientar behandla i Helse Bergen. Dette utgjer ISF-inntekt frå om lag DRG-poeng. - ISF-inntekt frå eigne pasientar behandla i føretak i andre regionar. Dette er ISF-inntekt frå DRG-poeng. Denne aktiviteten har ei kostnadsside som er høgare, under kjøp av helsetenester. For desse pasientane har Helse Bergen ei inntekt på 50% av ISF-prisen per DRG-poeng, og ein kostnad på 80% av ISF-prisen. Gjestepasientinntekt er budsjettert litt lågare enn faktisk aktivitet i, men høgare enn budsjettert aktivitet. Poliklinisk inntekt og lab./røntgeninntekt er budsjettert med ein auke på 7,1 % frå budsjett, og ein auke på 5,3 % samanlikna med prognose for. Delar av auken er knytt til Avdeling for rusmedisin og oppretting av desentraliserte poliklinikkar rundt oppfølging av LAR-pasientar. Ramme, tilskot og refusjonar er auka med bakgrunn i løns- og priskompensasjon samt annan endring av inntektsnivå som følgje av justeringar i inntektsmodell, aktivitet og nye oppgåver. I tillegg er tilskot auka med kr. 362 mill for å ta høgde for auke i pensjonskostnad frå til. 5.3 Resultatbudsjett Side 15 av 92

16 Rekneskap 2013 Forslag budsjett Stykkprisinntekt 1 942, , , ,0 Gjestepasientinntekt 324,2 341,5 279,4 310,0 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 451,6 503,2 495,1 530,1 Anna pasientinntekt 54,6 51,4 44,5 44,5 Ramme, tilskot, refusjonar 6 722, , , ,0 Sals-, leie- og anna inntekt 222,8 207,6 231,7 235,9 Sum driftsinntekter 9 718, , , ,5 Varekostnad medikament , , , ,5 Mat, drikke o.a. varekostnader -97,8-97,9-90,6-93,6 Lønnskostnad , , , ,1 Kjøp av helsetenester -336,4-328,6-318,3-331,4 Kost utstyr -160,2-158,5-146,9-152,6 Kost lokaler -277,7-263,6-262,0-269,7 Avskrivingskostnad -486,1-450,8-444,1-450,0 Annan driftskostnad -634,5-699,7-664,8-758,5 Sum driftskostnader , , , ,4 Driftsresultat 263,1 205,0 217,0 217,0 Netto finansresultat -25,6-15,0-27,0-17,0 Resultat 237,5 190,0 190,0 200,0 Føretaket har utarbeidd eit driftsbudsjett som gir eit årsresultat på kr. 200 mill. Inntektssida er auka med om lag kr. 695 mill. og kostnadssida er auka med kr. 685 mill. samanlikna med prognose for. Av dette er både inntekts og kostnadssida auka med kr. 362 mill for å ta høgde for auka pensjonskostnad i. For endringar i inntektssida sjå punkt 6.2. Når det gjeld varekostnad medikament er det budsjettert marginalt høgare enn prognose på faktisk kostnad i. Dette kan vere ein risikofaktor i då erfaringstal viser ein større auke i varekostnad medikament. Tiltak for å møte dette vil vere tettare oppfølging av innkjøpsområdet i alle ledd. Auken i budsjetterte lønskostnadar frå prognose er knytt til avsetjing for lønsoppgjer og pensjon samt nye oppgåver og heilårsverknad for tiltak starta opp i. Når det gjeld kjøp av helsetenester er det i stor grad planlagt vidareføring av nivået i. For nokre område, som til dømes rus, er det planlagt med ein lågare kostnad enn i, dvs ein større del av pasientane skal bli behandla i eige føretak i enn i. Avskrivingskostnad er budsjettert med bakgrunn i faktisk anleggsmasse og planlagde endringar. Det vil i vere ein auke i IKT- og prosjektkostnad på om lag kr. 40 mill. Dette ligg i posten «Annan driftskostnad». Det er ikkje venta store endringar i rentenivå. Difor er rentekostnaden i budsjettert om lag på same nivå som venta kostnad i. Einingane vil bruke tida i desember til å detaljere og periodisere budsjetta ytterlegare. Dette vil kunne påverke og medføre endringar mellom budsjettet på dei ulike hovudgruppene i rekneskapen. Side 16 av 92

17 6 Risikovurdering Risikovurderinga i denne samanheng er knytt til budsjett og økonomiske forhold. I ei stor verksemd som Helse Bergen vil dette kunne vere knytt til mange tema. Det er difor gjort eit utval av område som er særleg relevante i. Løns- og pensjonskostnadar Lønnskostnader utgjer nær 70 % av kostnadane i Helse Bergen. Mindre avvik frå føresetnadane som er lagt til grunn for lønnsoppgjeret får store utslag på lønskostnad. Erfaring frå tidlegare lønnsoppgjer, viser at resultatet kan avvike vesentleg frå føresetnaden lagt i Statsbudsjettet. Erfaringane dei siste åra er at det har vore relativt god samanheng mellom avsetjing til lønsoppgjer og resultat i det endelege oppgjeret. Det er likevel så mange faktorar som påverkar lønsoppgjera og det har eit så stort økonomisk omfang at det er viktig å ha fokus på handtering av denne risikoen. Lønskostnad er også sterkt påverka av bemanningsplanar, bruk av variabel løn og innleige av personell. Dette er kostnader føretaket har hatt god kontroll på dei siste åra og styrer i tråd med budsjett pr. november. Eit vidareført fokus på god styring av bemanning, nært knytt til aktivitet innanfor dei økonomiske rammene i budsjettet, er sentralt. Opplæring og støtte til leiarane i bruk av bemanningsplanleggingssystem er viktig, samt ein tydeleg dialog med leiarar, tilsette og tillitsvalde. Det vert for tida teke i bruk nye system for betre planlegging av aktivitet og bemanning. Samstundes vert prosessar gjennomgått og det vert gjeve opplæring som skal gje grunnlag for betre ressursbruk i føretaket. Dette er viktige tiltak for å sikre at lønskostnaden vert styrt innanfor rammene for budsjettet. Pensjonskostnader for er dels ein funksjon av lønskostnaden, som vil kunne variere, men også ein funksjon av dei parameter som vert lagt til grunn for framtidig økonomisk utvikling. Risikoen knytt til det siste vert nøytralisert ved at ein i revidert nasjonalbudsjett vert kompensert for eventuelle store endringar i parametersett. Erfaringane på dette området er at dei store svingingane i kostnad vert kompensert, medan mindre svingingar vert forventa handtert på HF eller RHF nivå. Pensjonskostnadene vert følgd opp sentralt i føretaket. Aktivitetsutvikling Aktiviteten innan somatikk har vore vesentleg over plan dei siste tre åra. Dette har resultert i auka inntekter samstundes som kostnadsveksten har vore under kontroll. Avviket på varekostnad har følgd det positive avviket på inntekt, medan lønskostnaden er styrt i høve til budsjett. Dette kan tyde på at ein har hatt kapasitetsvekst innanfor eit gunstig intervall i høve til kostnadsbiletet. Ved ytterlegare vekst i aktivitet kan ein møte trappetrinn på kostnadssida, noko ein må identifisere og ta aktivt stilling til. Gjennom har det vore mykje fokus på den planlagde opptrappinga av aktivitet innan det kirurgiske området i samband med at 10 nye operasjonsstover vart opna hausten Ved utgangen av er det nær full bruk av denne kapasiteten og planen for vidareførar dette. et for legg til grunn ein moderat aktivitetsvekst i høve til veksten i. Dersom skulle vise ein fallande tendens i høve til aktivitet, er det heilt sentralt at ein styrer ned nivået for variable kostnader tilsvarande. Samhandlingsreforma skal føre til at kommunane over tid overtek pasientbehandlinga for nokre pasientar og pasientgrupper. Dette gjeld både ved etablering av ø/h-tilbod i kommunen og at utskrivingsklare pasientar raskare skal få eit tilbod. Talet på utskrivingsklare pasientar er fallande mot slutten av. Dette har særleg samanheng med nyetablerte tiltak i Bergen kommune. I budsjettet for er det i mindre grad lagt til grunn at desse ordningane skal skape vesentlege endringar i aktivitetsnivået i Helse Bergen. Det er lagt til grunn at dersom kommunane faktisk gjennomfører endringar for nokre pasientar vil denne kapasiteten fyllast med andre pasientar. Føretaket vil ha stor merksemd knytt til endringar i desse pasientstraumane. Føretaket vil og prioritere samhandlinga med kommunane om etablering av tiltak som sikrar gode pasientstraumar.. Einingar med store budsjettutfordringar Til trass for at Helse Bergen vil vere svært nær budsjettbalanse i, er det einingar som har relativt Side 17 av 92

18 store avvik i høve til budsjett. Det er arbeidd i dialog med desse for å få fram tilstrekkelege tiltak for å få eit budsjett som realistisk vurdert kan gå i balanse i. et er gjennomgått med omsyn til å styrke einingar med rammefinansiering og som er påverka av den sterke auken i aktivitet. Risikoen for at det skal bli store avvik for einskilde einingar i skal være redusert i forhold til, basert på prosessen som no er gjennomført. Kirurgiske fag I har det vore arbeidd med å ta i bruk auka kapasitet på operasjonsområdet. Det har vore utfordringar knytt til å skaffe nok bemanning innan nokre grupper. Dette har over tid løyst seg og ein har no ein kapasitet innan operasjonsområdet som er i nært samsvar med kapasiteten i klinikkane. Ein ser at dette tiltaket har effekt når det gjeld ventetider og tal fristbrot innan kirurgiske fag. Det er naudsynt når kravet og forventningane til rask gjennomføring av mellom anna kirurgi innan kreftområdet er aktualisert. Psykiatri Psykiatrisk divisjon har også i utfordringar knytt til realisering av fleire store byggeprosjekt og omstillingar. Første trinn på BUSP er i gang og store delar av verksemda er no lokalisert i midlertidige lokalar. Dette er utfordringar som skal handterast samstundes som pasientbehandling m.v. skal løysast på eit kvalitativt høgt nivå innanfor dei økonomiske rammene. Helse Bergen etablerte i 2011 Bergen Bosenter, eit tilbod for pasientar som er utskrivingsklare. Dette vart drive vidare i 2012, 2013 og. Det er no semje med kommunen om at verksemda vert overførd til Bergen kommune frå Det er uklart om Helse Bergen kan ta ut den samla økonomiske effekten av denne overføringa. Det er lagt til grunn i budsjettet at Helse Bergen også i vil måtte dekke 2/3 av kostnaden for tiltaket. Psykiatrisk divisjon har tidvis utfordringar med gjestepasientkostnader i samband med fritt sjukehusval der pasientar er tilvist til tilbod utanfor regionen og Helse Bergen er pliktig til å dekke kostnaden. Divisjonen vil i vurdere tiltak for betre å handtere denne risikoen. 7 Arbeidsmiljø I vurdering av effekt på arbeidsmiljøet er det viktig at både driftsbudsjett og investeringsbudsjett blir vektlagt. Driftsbudsjettet kan synast stramt og kan verke utfordrande i høve til utvikling av arbeidsmiljøet. I investeringsbudsjettet er det lagt inn nybygg og ombyggingar for å gjere drifta i føretaket meir målretta og optimal. Dette vil tene både pasientar, pårørande og tilsette. Det vil bidra til ein meir tilfredsstillande arbeidskvardag for dei tilsette, og slik halde oppe eit godt arbeidsmiljø sjølv om budsjettert vekst i kostnadar kan vere lågare enn ønskeleg i nokre einingar. Alle einingane har handsama sine budsjettframlegg i AMU. Referat frå desse møta er gjennomgått og handsama i FAMU som vist i vedlagde referat. Inntrykket er at einingane har ulike omstillingsutfordringar med konsekvens for arbeidsmiljø. Leiinga vil legge vekt på at fokuset på arbeidsmiljø vert følgd tett i heile føretaket i samband med gjennomføring av budsjett. Toppleiinga vil vidareføre fokus på den arbeidsmiljørelaterte styringsinformasjonen som er innarbeidd dei seinare åra. Dette gjeld jamleg rapportering og oppfølging av sjukefråvere, utvikling i overtid og meirarbeid, AML-brot og uønska hendingar. Helse Bergen har hatt eit fallande sjukefråvær i den siste 3 års perioden. Dette er same tendens som for arbeidslivet elles i Noreg. Analysen av utvikling i sjukefråvær og årssakssamanhengar er samansett. Det er lagt til grunn at dei tiltak Helse Bergen har sett i verk har verka positivt. I budsjettet er det lagt til rette for å vidareføre dette fokuset. Målsetjinga for sjukefråvere i Helse Vest er p.t. 5,5 %. Dersom Helse Bergen lukkast i å nå dette målet, vil det få positive effektar både for den einskilde tilsette, arbeidsmiljøet og driftsøkonomien. Alle einingar skal gjennomføre årleg HMS- kartlegging. Denne kartlegginga er, saman med HMS-handlingsplanen, ein viktig reiskap i Helse Bergen sitt systematiske HMS-arbeid. Dei siste åra har det vore brukt meir ressursar på dei tilsette i form av oppgradering av areal, Side 18 av 92

19 kontorutstyr og datautstyr. Det har også vore prioritert ressursar til betre sykkelparkering, garderobar m.v. slik at tilsette kan nytte miljøvenleg transport til og frå arbeid. I vil ein halde fram med å legge til rette for at tilsette vel å nytte helsefremjande transportløysingar til og frå arbeid. Det blir vidare viktig å ivareta god fagleg utvikling, forsking og leiarutvikling for også å utvikle eit godt arbeidsmiljø. Ei auka satsing på leiarutvikling er også sentralt for eit godt arbeidsmiljø. Oppdatert teknologi, både innan medisinsk teknisk utstyr, IKT og anna teknisk utstyr, vil i stor grad kunne endre kvardagen til mange tilsette. Dette vil gi nye arbeidsprosessar, noko som kan styrke arbeidsmiljøperspektivet. Helse Bergen er ei stor og til dels teknologiintensiv verksemd, noko som vil setje krav til omstilling hos tilsette. I slike fasar må det sikrast gode omstillingsprosessar. I vil det bli gjennomført fleire store pilot- og implementeringsprosjekt innan IKT. Det er sett av nokre ressursar særskilt for å lukkast med dette. Gode omstillingsprosessar som og sikrar fokus på arbeidsmiljø er målsetjinga med denne satsinga. 8 rammer og innretting i einingane. I denne delen av budsjettdokumentet blir det presentert budsjettrammer med kommentarar for alle einingane i Helse Bergen. Kvar presentasjon har ei innleiing der administrerande direktør kjem med si vurdering til styret av budsjett og plan for. Det vert i budsjettgjennomgangen i styremøtet ikkje lagt opp til ein detaljert gjennomgang av dette, men det vert sjølvsagt rom for spørsmål og kommentarar til alle deler av budsjettdokumentet. Det er i prosessen lagt vekt på at leiarar, tilsette, verneombod og tillitsvalde skal vere godt involvert i budsjettarbeidet. I vedlegget er det referert til gjennomførte AMU- og drøftingsmøte frå einingane. Protokollar (drøftingsmøte) og referat (AMU) frå desse er ikkje lagt ved styresaka av omsyn til saksmengda til styret. Side 19 av 92

20 8.1 Barneklinikken Adm.direktør si vurdering: Klinikken har eit positivt budsjettavvik hittil i år, og melder positivt budsjettavvik i si årsprognose. Dette er i hovudsak knytt til høgare inntekt enn budsjettert og stram styring av personalkostnaden. Klinikken er i budsjettramme for pålagt auka inntekt knytt til poliklinikk samt sin del av det generelle nedtrekket. Klinikken skal ha ei budsjettramme som gir eit realistisk utgangspunkt for å drive aktiviteten vidare på om lag same nivå som i. Økonomi ISF inntekt Anna inntekt Sum inntekter Varekostnad medikament Personalkostnadar Andre kostnadar Sum kostnadar Resultat Aktivitet Tal polikliniske konsultasjonar Tal avdelingsopphald døgnopphald dagopphald Tal DRG-poeng Føresetnader og tilpassingar innanfor tildelt budsjettramme Aktivitetsendringar - Avdelingsopphald, dreiing frå døgn til dag og poliklinikk: Klinikken har arbeid langsiktig med dette, og oppnådd det som er mogleg med rådande bygningsmasse. Døgnaktiviteten er uforutsigbar og tett knytt til lengde og intensitet i infeksjonssesong og tal ekstremt for tidleg fødde born. Pediatriske DRGer er låge sett i lys av ressursinnsatsen. - Inneliggande pasientar aukande kompleksitet: Aukande tal pasientar med samansett sjukdom og trong for høgkompetent sjukepleie(1:1 eller 1:2 pasientar) heile døgnet. - Elektiv aktivitet - Ikkje ventelister, i praksis pasientar som leggast inn som halv-øh eller til protokollstyrt utgreiing og behandling. - ØH-aktiviteten blir planlagt ut frå gjennomsnitt dei siste åra. - Dagopphald; plantal for er ikkje nådd. Det blir arbeidd med å utvikle tilbodet. Måltalet frå bli vidareført. - Polikliniske konsultasjonar: Det blir arbeidd langsiktig for å få betre kontroll over ventelistene, redusere talet på re-planleggingar og talet «ikkje-møtt» parallelt med at talet på ny-tilvisingar aukar. Det er kontroll med fristbrot, og det er starta arbeid med å redusere ventetida for alle og særleg for dei med lengst ventetid. Klinikken ønskjer i å reintrodusere «generelle poliklinikkar», auke talet sjølvstendige poliklinikkar for sjukepleiarar og følgje opp relativt fleire ungdommar. Konkret omstilling innanfor tildelt budsjettramme I har klinikken konvertert kostnadar frå overtid- og meirarbeid til fulltidstilsetjing av fast tilsette Side 20 av 92

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Helse Bergen HF. Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle

Helse Bergen HF. Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle Helse Bergen HF Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle Styret sine oppgåver Styret sine hovudoppgåver går fram av kapittel 7 i helseføretakslova og 5 i vedtektene. Hovudoppgåvene omfattar følgjande

Detaljer

STYRESAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Budsjett 2017 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Budsjett 2017 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 12.06.2016 SAKSHANDSAMAR: Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Budsjett 2017 STYRESAK: 56/16 O STYREMØTE: 23.06.2016 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 21.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Finansiering av forsking i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1741 STYRESAK: 049/15 STYREMØTE:

Detaljer

Vedlegg til rapport frå verksemda per desember. Økonomisk resultat.

Vedlegg til rapport frå verksemda per desember. Økonomisk resultat. Vedlegg til rapport frå verksemda per desember. Økonomisk resultat. Innhald 1. Økonomisk resultat... 1 1.1 Oversikt... 1 1.2 Økonomisk resultat desember... 1 1.3 Førebels økonomisk resultat... 2 1.4 Førebels

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Synnøve Teigelid og Kent E. Wangsvik m. fleire SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per november og desember 2017

DATO: SAKSHANDSAMAR: Synnøve Teigelid og Kent E. Wangsvik m. fleire SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per november og desember 2017 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 23.01.2018 SAKSHANDSAMAR: Synnøve Teigelid og Kent E. Wangsvik m. fleire SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per november og desember 2017

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Statusrapport. Januar 2017

Statusrapport. Januar 2017 Statusrapport Januar 2017 1. Innleiing Styringskrav og rammer for 2017 blei for Helse Møre og Romsdal vedteke i føretaksmøte 13. februar 2017. Det er for 2017 sett nye maksimale krav til gjennomsnittleg

Detaljer

Dei fire hovudoppgåvene

Dei fire hovudoppgåvene Budsjett 2018 Dei fire hovudoppgåvene Budsjettet legg opp til at Helse Førde kan ivareta hovudoppgåvene sine: Behandling av pasientar Utdanning av helsepersonell Forsking Opplæring av pasientar og pårørande

Detaljer

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 20.06.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 20.06.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 2.6.28 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gunnhild Ormbostad Haslerud og Terje Arne Krokvik ØKONOMIRAPPORTERING FRÅ VERKSEMDA PER 31. mai 28 Styresak

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK

Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK Månad: September 2013 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng MEDISINSK KLINIKK Faktisk Plan Denne perioden Avvik vs. plan Heildøgn I september månad var det 110 færre

Detaljer

STYRET. Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516

STYRET. Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516 STYRET Sak 2012/77 Status i arbeidet med budsjett 2013 Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516 Forslag til

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: September 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) God aktivitet innanfor psykisk helsevern i perioden. Aktiviteten i døgnseksjonane er litt lågare

Detaljer

Statusrapport Oktober 2015

Statusrapport Oktober 2015 Statusrapport Oktober 2015 1. Innleiing Administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal har som ein del av arbeidet med pasienttryggleik starta med prosjektet; pasienttryggleiksvisittar. Visitten er ein

Detaljer

Rapport frå verksemda februar 2015

Rapport frå verksemda februar 2015 Rapport frå verksemda februar 2015 Administrerande direktør si vurdering: Den økonomiske utviklinga er etter to månader noko lågare enn budsjettert. Dette er i hovudsak knytt til lågare aktivitet enn planlagt

Detaljer

Budsjett 2015. Klinikk Psykisk helsevern Helse Førde HF

Budsjett 2015. Klinikk Psykisk helsevern Helse Førde HF Budsjett 2015 Klinikk Psykisk helsevern Helse Førde HF INNHALD Samandrag... 2 Føresetnader i budsjett 2015... 2 Budsjettarbeidet i PHV... 3 Risiko i budsjett 2015... 3 Ramme 2015... 4 Økonomi... 5 Kostnadsutvikling...

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: Oktober 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) God aktivitet innanfor psykisk helsevern i perioden. Aktiviteten i døgnseksjonane er litt lågare

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: November 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) Aktivitet innanfor psykisk helsevern er lågare enn normalt i perioden. Aktiviteten i døgnseksjonane

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 14.03.2018 SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF ARKIVSAK: 2017/4386 STYRESAK: 020/2018

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: Mars 2018 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 846 882-36

Detaljer

Rapport frå verksemda desember 2013

Rapport frå verksemda desember 2013 Rapport frå verksemda desember 2013 Administrerande direktør si vurdering: Den økonomiske utviklinga etter 12 månader er framleis betre enn budsjettert. Etter desember syner drifta eit resultat på kr.

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Framlegg til vedtak. Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 17.09.2018 Sakhandsamar: Saka gjeld: Joar Halbrend Rapportering frå verksemda per august 2018 Arkivsak 2018/552 Styresak 071/2018 Styremøte

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: april 215 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng I april vart det behandla 3 prosent færre pasientar enn budsjettert, det var på poliklinikken største avviket kom.

Detaljer

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Månad: September 2014 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng MEDISINSK KLINIKK Faktisk Denne perioden Avvik frå Plan I fjor plan Avvik frå i fjor Faktisk Plan Til no i

Detaljer

321 Gjestepasienter - salg til andre regioner Sum DRG-poeng produsert i egen region ,0 % ,0 %

321 Gjestepasienter - salg til andre regioner Sum DRG-poeng produsert i egen region ,0 % ,0 % Helseforetak: HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Periode: 06-2015 Statusrapport fra HF 1 Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.2 Somatikk Sørge for og eigen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 30.6.2015 Aktivitet

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: August 2016 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 678 801-123

Detaljer

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan 1 Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk Månad: Mai 2012 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs. plan Faktisk I mai vart det behandla færre

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF Om anbodssystemet innan rushelsetenesta Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF 1 Dette er Helse Vest Har det overordna ansvaret for spesialisthelsetenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Detaljer

Verksemdsrapport Psykisk helsevern

Verksemdsrapport Psykisk helsevern Verksemdsrapport Månad: Desember 2017 AKTIVITET for vaksne (VOP/RUS) Aktivitet innanfor psykisk helsevern er litt lågare enn plan i perioden, både for døgnpostar og poliklinikk. Beleggsprosenten på DPS

Detaljer

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Månad: Mai 2016 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 755 801-46

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: mars 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 877 837

Detaljer

Rapport frå verksemda mars 2015

Rapport frå verksemda mars 2015 Rapport frå verksemda mars 2015 Administrerande direktør si vurdering: Den økonomiske utviklinga er etter tre månader noko lågare enn budsjettert. Dette er i hovudsak knytt til lågare aktivitet enn planlagt

Detaljer

Rapportering frå verksemda per oktober Vedlegg

Rapportering frå verksemda per oktober Vedlegg Rapportering frå verksemda per oktober 2017 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. HMS 5. Bemanning 6. Økonomi/finans Grenseverdiar Kort status pr januar 2017

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: Oktober 2016 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 763 811-48

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: april 2018 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 808 869-61

Detaljer

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: Februar 2018 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 820 812

Detaljer

Rapportering frå verksemda per april Vedlegg

Rapportering frå verksemda per april Vedlegg Rapportering frå verksemda per april 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: oktober 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 728 833-105

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011 Sakhandsamar: Jan Erik Lorentzen m.fl. Saka gjeld: Rapportering frå verksemda per juni og juli 2011 Arkivsak 2011/11/ Styresak

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 01.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Kristin Osland Lexow SAKA GJELD: Tilleggsdokument til oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet, dagsett

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Månad: August 202 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs I fjor i fjor Faktisk Plan I fjor i fjor DRG-poeng

Detaljer

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Månad: September 2016 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 766

Detaljer

Rapportering frå verksemda per november og desember Vedlegg

Rapportering frå verksemda per november og desember Vedlegg Rapportering frå verksemda per november og desember 2017 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. HMS 5. Bemanning 6. Økonomi/finans Grenseverdiar Kort status pr

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: februar 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 755 772-17

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: mai 2018 AKTIVITET DRG-poeng Noko færre inneliggande pasientar enn plan gir eit negativt avvik på 31 poeng i mai. Færre polikliniske konsultasjonar gir ikkje noko

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per august 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per august 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.09.2010 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per august 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 055/10 A Styremøte 30.09.2010

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: april 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 861 773

Detaljer

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern

Detaljer

Statusrapport. mai 2017

Statusrapport. mai 2017 Statusrapport mai 2017 1. Innleiing Pasientbehandlinga i mai har vært om lag som planlagt i høve til budsjett på DRG-poeng og refusjonsberettiga konsultasjonar innanfor psykisk helsevern vaksne. Innanfor

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon

1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mars 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1a: Aktivitet somatikk pr 31.03.13 Aktivitet

Detaljer

Rapportering frå verksemda Helse Vest

Rapportering frå verksemda Helse Vest Rapportering frå verksemda Helse Vest Til: Helse og omsorgsdepartementet Frå: Helse Vest RHF Dato: 01.05.2016 Emne: Rapportering pr. mars 2016 Generelt Denne rapporten er basert på rapporteringa frå helseføretaka

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: november 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 854

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010 Sakshandsamar: Jon Bolstad Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Arkivsak 2009/2936 Styresak 042/10

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Børge Tvedt/Vidar Vie SAKA GJELD: Budsjettoppfølging 2017

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Børge Tvedt/Vidar Vie SAKA GJELD: Budsjettoppfølging 2017 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 14.06.2017 SAKSHANDSAMAR: Børge Tvedt/Vidar Vie SAKA GJELD: Budsjettoppfølging 2017 ARKIVSAK: 2016/3999 STYRESAK: 058/2017 STYREMØTE: 30.06.2017

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2014/4559/ Styresak 070/2014 A Styremøte 11.12.2014

Styresak. Arkivsak 2014/4559/ Styresak 070/2014 A Styremøte 11.12.2014 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12. Sakshandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg 2015 Helse Førde HF Arkivsak /4559/ Styresak 070/ A Styremøte 11.12. Framlegg til vedtak:

Detaljer

Rapportering frå verksemda per januar Vedlegg

Rapportering frå verksemda per januar Vedlegg Rapportering frå verksemda per januar 2019 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Månad: januar 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 847 838

Detaljer

Rapportering frå verksemda per august Vedlegg

Rapportering frå verksemda per august Vedlegg Rapportering frå verksemda per august 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: Juli 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) God aktivitet innanfor psykisk helsevern i perioden. Aktiviteten i døgnseksjonane er om lag på nivå

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: November 2016 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 802

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: Oktober 2015 AKTIVITET Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Denne periode frå plan I fjor frå i fjor Faktisk Plan Til no i år frå plan I fjor frå i fjor DRG-poeng dag/døgn

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: juli 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 784 779

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: september 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 803

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: Desember 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 816

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per mai 2016

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per mai 2016 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 09.06.2016 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per mai 2016 Arkivsak 2016/691 Styresak 034/2016 Styremøte

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 15.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Kristin Osland Lexow SAKA GJELD: Felles risikostyringsmål for 2018 ARKIVSAK: 2017/1078 STYRESAK: 125/17 STYREMØTE:

Detaljer

Verksemdsrapport psykisk helsevern

Verksemdsrapport psykisk helsevern Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: Mars 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) God aktivitet i perioden. Aktiviteten i DPSa er om lag på nivå med budsjett, medan poliklinikkane har

Detaljer

Budsjett 2016. Medisinsk klinikk Helse Førde HF

Budsjett 2016. Medisinsk klinikk Helse Førde HF Medisinsk klinikk Helse Førde HF INNHALD 1 Samandrag... 3 2 Status og omstilling... 4 3 Økonomi... 5 4 Aktivitet... 7 5 Bemanning... 10 6 prosess... 11 Medisinsk Klinikk Side 2 1 Samandrag Medisinsk klinikk

Detaljer

Rapportering frå verksemda per februar Vedlegg

Rapportering frå verksemda per februar Vedlegg Rapportering frå verksemda per februar 2019 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Notat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09.

Notat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09. Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2012 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Kjetil Lunde Utvikling av kostnadar til gjestepasientar Styresak 58/12 O

Detaljer

Statusrapport pr. 31. juli 2013 Aktivitet Økonomi - Kvalitet

Statusrapport pr. 31. juli 2013 Aktivitet Økonomi - Kvalitet Saksframlegg Statusrapport pr. 31. juli 2013 Aktivitet Økonomi - Kvalitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/46 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 27.08.2013 Saksbehandlar: Randi Myhre Arkivreferanse:

Detaljer

Styresak. Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012. Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12 B Styremøte 07.05.

Styresak. Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012. Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12 B Styremøte 07.05. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 20.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012 Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12

Detaljer

Erfaringar med DRG/ISF sett frå Helse Vest RHF. v/ Per Karlsen

Erfaringar med DRG/ISF sett frå Helse Vest RHF. v/ Per Karlsen Erfaringar med DRG/ISF sett frå Helse Vest RHF v/ Per Karlsen Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Helse Vest RHF 45 institusjoner og sjukehus Cirka 21 000 tilsette Omsetning ca 15,5 milliarder

Detaljer

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Synnøve Teigelid og Kent E. Wangsvik m. fleire SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per februar 2018

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Synnøve Teigelid og Kent E. Wangsvik m. fleire SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per februar 2018 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 19.03.2018 SAKSHANDSAMAR: Synnøve Teigelid og Kent E. Wangsvik m. fleire SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per februar 2018 ARKIVSAK:

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 10.03.2016 SAKSHANDSAMAR: Lars-Johan Frøyland SAKA GJELD: Orientering om Helse Vest Innkjøp HF ARKIVSAK: 2016/2675 STYRESAK: 049/16 STYREMØTE:

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma

Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 18.03.2015 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Hans K. Stenby SAKA GJELD: Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma ARKIVSAK:

Detaljer

Styresak. Bakgrunn: Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.02.2009. Saka gjeld: Investeringsbudsjett 2009 og lån 2009. Styremøte 04.03.

Styresak. Bakgrunn: Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.02.2009. Saka gjeld: Investeringsbudsjett 2009 og lån 2009. Styremøte 04.03. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.02.2009 Sakhandsamar: Terje Arne Krokvik Saka gjeld: Investeringsbudsjett 2009 og lån 2009 Styresak 027/09 B Styremøte 04.03. 2009 Bakgrunn:

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Fonna HF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Fonna HF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Tilleggsdokument til styringsdokument 2017 STYRESAK: 73/17 STYREMØTE: 26.10.17 1 vedlegg

Detaljer

Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Juni 2013. 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon

Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Juni 2013. 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Juni 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1a: Aktivitet somatikk pr 30.06.13 Aktivitet

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Januar 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.01.12

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring av styringsmål 2018 rapportering 1. tertial

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring av styringsmål 2018 rapportering 1. tertial STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 11.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring av styringsmål 2018 rapportering 1. tertial ARKIVSAK: 2017/4386 STYRESAK: 052/2018

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: mai 2017 AKTIVITET Denne perioden Til no i år Medisinsk klinikk Faktisk Plan I fjor Faktisk Plan I fjor plan i fjor plan i fjor DRG-poeng dag/døgn, A 802 779 24

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Framlegg til endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova eigendel ved poliklinisk helsehjelp hjå fysioterapeut, ergoterapeut, og

Detaljer

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gunnhild Ormbostad Haslerud 2008 for Helse Vest RHF - administrasjonen Styresak 009/08 B Styremøte 06.02.

Detaljer

Rapportering frå verksemda per oktober Vedlegg

Rapportering frå verksemda per oktober Vedlegg Rapportering frå verksemda per oktober 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Styremedlemmer Helse Vest RHF. SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per februar 2016 ARKIVSAK: 2016/2691

Styremedlemmer Helse Vest RHF. SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per februar 2016 ARKIVSAK: 2016/2691 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 11.03.2016 SAKSHANDSAMAR: Synnøve Teigelid m. fleire SAKA GJELD: Rapportering frå verksemda per februar 2016 ARKIVSAK: 2016/2691 STYRESAK:

Detaljer

Styresak. Hans Stenby og Terje Arne Krokvik Skisseprosjekt nytt bygg for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Helse Stavanger

Styresak. Hans Stenby og Terje Arne Krokvik Skisseprosjekt nytt bygg for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Helse Stavanger Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 23.03.2006 Sakshandsamar: Saka gjeld: Hans Stenby og Terje Arne Krokvik Skisseprosjekt nytt bygg for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Verksemdsrapport medisinsk klinikk

Verksemdsrapport medisinsk klinikk Verksemdsrapport medisinsk klinikk Månad: juli 2018 AKTIVITET DRG-poeng Høg aktivitet innanfor døgn, dag, poliklinikk og gjestepasientar gir eit positivt avvik på 50 poeng i juli. Etter sju månader er

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per august Arkivsak 2016/691 Styresak 045/2016 Styremøte

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per august Arkivsak 2016/691 Styresak 045/2016 Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 14.09.2016 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per august 2016 Arkivsak 2016/691 Styresak 045/2016 Styremøte

Detaljer

Budsjett Psykisk helsevern Helse Førde HF

Budsjett Psykisk helsevern Helse Førde HF Budsjett 2018 Psykisk helsevern Helse Førde HF Innhald Samandrag... 2 Føresetnader i budsjett 2018... 3 Budsjettarbeidet i PHV... 3 Risiko i budsjett 2018... 4 Ramme 2018... 4 Økonomi... 6 Kostnadsutvikling...

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Rapportering frå Helse Vest pr. mars 2012

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Rapportering frå Helse Vest pr. mars 2012 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 2012/151-1964/2012 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 26.04.2012 Rapportering frå Helse Vest pr. mars 2012 Vedlagt følgjer rapporteringa frå Helse

Detaljer