R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg

Transkript

1 R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg

2 2 INNLEDNING Bakgrunn I 2010 utarbeidet Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Rapporten State of the Nation (SoN) der tilstanden for 11 samfunnskritiske områder til en verdi på nesten 4000 milliarder, inkludert riksveier, fylkesveier, jernbane, kommunale bygg og helsebygg, ble vurdert. Rapporten ble utført av RIF-eksperter og kvalitetssikret av bla forskere og professorer ved SINTEF og NTNU. Rapporten konkluderte med at «våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag». Verst stod det til med jernbane som fikk karakteren 2, noe som betyr at deler av anlegget har en så dårlig forfatning at funksjonaliteten er truet. Midtsjiktet var kommunale bygg, helsebygg og riks- og fylkesveier som har en bedre tilstand enn jernbanen, men som ikke kan betegnes som god standard. I årene etter har RIF fulgt opp funnene fra analysen og ved jevnlig å vurdere offentlig planer og budsjettet for å vurdere om de ulike tiltakene og bevilgningene eller mangel på tiltak eller bevilgninger har bidratt til enten å svekke tilstanden, bedre dem eller om det er stillstand. I forkant av stortingsvalget fikk RIF utført en analyse av partiprogrammene med fokus på samferdsel og offentlige bygg, hvor blant annet Høyres og Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplaner ble vurdert. I 2015 kommer en ny utgave av State of the Nation. I dette notat er Solbergregjeringens budsjettforslag for 2015 vurdert opp mot SoN, gjeldende NTP så vel som Høyre og Fremskrittspartiets alternative transportplaner. Hvordan møter forslag til Statsbudsjettet 2015 utfordringene på jernbane, vei og offentlig bygg? Samferdsel Samferdselsdepartementet får en økning på 36 %, fra 69 mrd. kr i til 94 mrd. kr i mrd. kr av denne økningen er imidlertid økt overføring til infrastrukturfondet, som skal bidra til forutsigbar finansiering fremover, men som ikke gir noen aktivitetsøkning i Den reelle økningen for 2015 innen samferdsel er på 6,9 % fra, eller 4,8 mrd. kr. I forhold til etterslepet på 500 mrd. kr på vei og bane (dokumentert i RIFs State of the Nation), er fremdeles dagens bevilgningsnivå for lavt til å sikre landet en velfungerende transportinfrastruktur. Men Solbergregjeringen fortsetter der Stoltenberg II-regjeringen slapp med økte bevilgninger til vei og bane. Statens vegvesens budsjett øker med 3 mrd. kr eller 12,4 % til 26,8 mrd. kr. Både postene riksveginvesteringer (12,1 mrd. kr og +15,2 %), og drift og vedlikehold (10,5 mrd. kr og +9,1 %) får betydelige økninger. Regjeringen kutter imidlertid anslaget for bompengeinntekter med 2,5 mrd. kr fra (- 25 %) som innebærer at den samlede investeringsrammen til riksveinettet faktisk går noe ned fra.

3 3 Det er positivt at regjeringen følger opp Sundvollen-erklæringen og investerer i vei og bane. Fremdeles møter de ikke behovene dokumentert av RIF (RIF State of the Nation: 300 mrd. kr på riks- og fylkesvei) når det gjelder å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Regjeringen hevder at de med dette budsjettet stanser veksten i etterslepet, men det er likevel et stort gap frem til å møte dagens standardkrav. Regjeringen øremerker i år 1,0 mrd. kr til fylkesveiene gjennom økning i rammetilskuddet. I tillegg øker de rammen for rentekompensasjonsordningen til 3,0 mrd. kr, som gjør det mulig for fylkeskommunene å investere i og vedlikeholde fylkesveiene. Over Samferdselsdepartementets budsjett bevilges 0,6 mrd. kr til skredsikring av fylkesveier og 0,3 mrd. kr til å oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er positivt at regjeringen tar et reelt grep for etterslepet på fylkesveiene, men det er fremdeles langt igjen til en kraftig bedring av fylkesveinettet. RIF advarer mot at fylkeskommunene setter seg i en vanskelig gjeldssituasjon. Jernbaneverket får også økte midler i budsjettforslaget med et samlet budsjett på 17,7 mrd. kr, opp 9,4 % fra. Mesteparten av økningen knytter seg til Follobanen som får en bevilgning på 3,1 mrd. kr i Det er positivt at Follobanen-prosjektet får høy aktivitet i 2015 og at regjeringen viderefører de rød-grønnes satsning på jernbaneinfrastruktur i Norge. Samlet bevilgning er likevel ikke tilstrekkelig til å møte etterslepet som er identifisert for jernbanen i SoN (200 mrd. kr). Regjeringen signaliserer at de jobber videre med "Transportreformen" og at de vil gjøre NTP til et mer strategisk dokument, der politikerne trekker de store linjene og fagetatene får større frihetsgrad, og at enkeltprosjekter i mindre grad omtales og prioriteres i NTP. Dette er positivt og vi kunne bidra til økt effektivitet og får raskere planprosesser, noe RIF tidligere har anbefalt (2012). Statlige helsebygg Regjeringen budsjettforslag for spesialisthelsetjenesten øker med 11 % fra 120 til 132 mrd. kr. Investeringsplaner for prosjekter og bygningsmessige investeringer er i snitt 6 mrd. kr per å de neste 4 år. Investeringsplaner for prosjekter og bygningsmessige investeringer burde vært 8 mrd. kr/år. Veksten i budsjettet holder ikke tritt med befolkningsveksten og vedlikeholdsetterslepet. I sykehussektoren er underbudsjetteringen opp mot 20 %, og gapet øker.

4 4 Kommunale bygg og vann/avløp Etterslepet er ikke nevnt. Regjeringen sier de øker rentekompensasjonen på skoler og svømmeanlegg med 1 mrd. kr, men dette er det samme som i. De øker rentekompensasjonen for kirkebygg med 500 mill. Kommunene får økte bevilgninger på 6,2 mrd. kr. Underbudsjetteringen i kommunene er på % i forhold til det det burde være når man ser på demografisk utvikling og etterslep. Det vil ta over 20 år å ta igjen etterslepet. Det store grepet for å ta igjen etterslepet og gi skolebarn og lærere gode arbeidsforhold mangler. Totalt vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og vann/avløp er på over 200 mrd. kr. Det er stor forskjell på behov og bevilgning. RIF anbefaler regjeringen å opprette en nasjonal oppgraderingsplan for kommunale bygg. Når den foreligger, kan man utarbeide en finansieringsmodell. Økt bruk av rentekompensasjon som virkemiddel gir kommunene mindre handlingsrom over tid. Lånene skal jo tilbakebetales.

5 5 VEI (21.30 VEGFORMÅL) Riksveginvestering (Kap post 30 mv.) Saldert budsjett NTP -23 (snitt -17) Høyres Frps %-økning SB Oppfylling % NTP, årlig Riksveginvesteringer (post 30, 31, 35, 36 og 37) % 94 % Bompenger % Totalt % 85 % De foreslåtte bevilgningene over post 30 Riksveginvesteringer, skredsikring (post 31) og de strekningsvise investeringspostene øker med om lag 12 % sammenlignet med saldert budsjett for. Økningen er imidlertid ikke tilstrekkelig for å nå bevilgningsnivået som er skissert i første fireårsperiode i inneværende NTP (-2023), men innebærer en opptrapping sammenlignet med tidligere år. Samtlige av de store prosjektene i Vegvesenets handlingsprogram (-2017) som er forutsatt å motta midler i 2015 er bevilget midler i forslaget for Til tross for at de statlige bevilgningene til riksveier øker, innebærer en reduksjon på om lag 2,5 mrd. kr i de stipulerte inntektene fra bompenger (annen finansiering) at budsjettforslaget, totalt sett, medfører en reduksjon på om lag 5 % sammenlignet med totalrammen for riksveiinvesteringer i.

6 6 Drift og vedlikehold av riksveger (Kap post 23) Saldert budsjett NTP -23 (snitt -17) Høyres Frps %-økning SB Oppf. % NTP Drift og vedlikehold % 112 % De foreslåtte bevilgningene innebærer en økning i midler til drift og vedlikehold av riksveier på om lag 870 mill. kr, hvilket utgjør en økning på ni prosent. Sammenlignet med det årlige gjennomsnittbeløpet i første fireårsperiode av NTP (-2017) medfører den foreslåtte bevilgningen en overoppfylling. Samlet sett bevilges det mer til drift (3,1 mrd. kr) enn til vedlikehold (2,9 mrd. kr). Økningen i bevilgning til vedlikehold er på 0,5 mrd. kr. Bevilgningene til drift og vedlikehold omfatter, som for riksveiinvesteringer, midler til oppgradering av tunneler i henhold til tunnelforskrift. Fylkesveger Saldert budsjett NTP (gj.sn. -17) 2015 %-økning SB Oppf. % NTP Rentekompensasjon % 103 % Rassikring % 86 % Styrking av rammetilskudd % Ekstrabevilgning ifm. tunnelsikkerhetsforskrift Det er en økning i bevilgning til fylkesveier med 32 % i forhold til saldert budsjett i på 0,5 mrd. kr, fra mill. kr til mill.kr. Økningen skyldes i hovedsak midler til tunnelsikring og økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fylkeskommunene påføres merutgifter når tunnelsikkerhetsforskriften iverksettes fra For å støtte fylkene i dette arbeidet, har regjeringen bevilget 272 mill. kr i 2015.

7 7 Rammetilskuddet, øremerket del til fylkesveier over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, øker med 225 mill.kr til 1,005 mill. kr. Regjeringen vil øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen til 3 mrd. kr, som gjør det mulig for fylkeskommunene å øke vedlikeholdsaktivitetene på fylkesveiene. Bymiljøavtaler og belønningsordningen (Kap post 60) Saldert budsjett NTP (gj.sn. - 17) %-økning SB Oppf. % NTP Belønningsordningen ,3 % Fornebubanen 25 Bymiljøavtaler 70 SUM ,3 % Belønningsordningen for kollektivtransport skal stimulere storbyområdene til å føre en areal- og transportpolitikk for mindre bruk av personbil og et bedre bymiljø. Det er foreslått 975,6 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene i Dette er en økning på 3,3 % sammenliknet med i. I tillegg starter innfasingen av ordningen med helhetlige bymiljøavtaler, og det er foreslått totalt 95 millioner kroner til dette formålet i Av dette er 25 millioner til planleggingen av Fornebubanen. Forutsetningen for tilskuddet til Fornebubanen er at det inngås en helhetlig bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Det er, sammenlignet med ambisjonene i NTP (-2023), små midler som foreløpig settes av til bymiljøavtaler, men positivt at det settes av midler til planlegging av Fornebubane. Tiltak for mer effektiv planlegging og forutsigbar finansiering Regjeringen bevilger penger til videre utredning og forberedelse av reformer innenfor transportsektoren; veiselskap, jernbanereform mv. under arbeidstittelen "Transportreformen". Målet er å finne en bedre organisering av sektoren som kan bidra til kortere planleggingstid, lavere kostnadsvekst og mindre oppstykkede utbygginger. Første skritt på veien vil være å etablere et utbyggingsselskap for vei, noe Stortinget ble orientert om i revidert budsjett for. Samferdselsdepartementet tar sikte på å etablere et slikt selskap 1 Det er lagt opp til at det skal settes av 26 mrd. kr til bymiljøavtaler/belønningsordningen i NTP (-2023). Det er imidlertid sagt at dette skal fases inn gradvis. Av mangel på mer presise tall, har vi basert oss på en jevn innfasing av midlene over hele perioden. Dette medfører at sammenligningsgrunnlaget blir noe skjevt.

8 8 i løpet av Det skal være operativt med planlegging og utbygging av konkrete riksveiprosjekt snarest mulig etter etableringen. Et annet tiltak er at regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere behovet for flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet. Utvalgets tilrådinger skal gi et bedre beslutningsgrunnlag for statlige prioriteringer og fremme en effektiv bruk av offentlige midler.

9 9 JERNBANE (21.50 JERNBANEFORMÅL) Investeringer i linjen (Kap post 30) Saldert budsjett NTP -23 (snitt -17) Høyres Frps %-økning SB Oppf. % NTP Investeringer i linjen ,2 % 135 % Det foreslås bevilget 8 039,6 mill. kr i 2015 til investeringer i linjen. Dette er en reduksjon med 619,9 mill. kr eller 7,2 %. fra saldert budsjett. Samferdselsdepartementet prioriterer å gjennomføre igangsatte prosjekter i Intercity-satsingen fortsetter som planlagt. Intercity-nettet omfatter om lag 230 km jernbane med stasjoner i 21 byer/tettsteder. I tillegg skal Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss (om lag 41 km) inngå som en del av InterCity-strekningene. Det er avsatt 540 mill. kr i 2015 til videre planlegging av intercity, hvorav 25 mill. kr gjelder planlegging av Ringeriksbanen. På grunn av det betydelige omfanget av planlegging for resterende InterCity-strekninger (inkl. Ringeriksbanen) i årene framover, foreslår Samferdselsdepartementet en egen fullmakt til å binde framtidige budsjetter for planlegging av nye investeringsprosjekter på post 30. De enkelte planleggingskontraktene til InterCity vil kunne bli en del større og få lengre varighet enn det som tidligere har vært vanlig ved planleggingen av nye prosjekter. Nytt dobbeltspor Oslo-Ski (Kap post 31) Saldert budsjett NTP (gj.sn. -17) 2015 %-økning SB Oppf. % NTP Nytt dobbeltspor Oslo-Ski % 103 % Til post 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, foreslås det bevilget 3 135,1 mill. kr, som er en økning på 1 786,1 mill. kr fra saldert budsjett. Økningen sikrer fremdrift i dette prosjektet med planlagt ferdigstilling i 2021.

10 10 Drift og vedlikehold (Kap 1350 Jernbaneverket post 23) Saldert budsjett NTP -23 (snitt -17) Høyres Frps %-økning SB Oppf. % NTP Drift og vedlikehold ,3 % 102 % Det foreslås bevilget 6 378,7 mill. kr til drift og vedlikehold i 2015, som er en økning på 5,3 % fra saldert budsjett. Det legges opp til nedgang i driftsbudsjettet på 2, 6 % (82 mill. kr) som følge av Jernbaneverkets effektiviseringsprogram. Bevilgningen til vedlikeholdet øker med 404,2 mill. kr eller 13,9 % for å gjennomføre nødvendig fornying av jernbaneinfrastrukturen. Det er et etterslep i fornying av jernbaneinfrastrukturen. Basert på Jernbaneverkets beregninger er dette estimert til om lag 17,7 mrd. kr ved utgangen av. For å stoppe økningen av etterslepet er det beregnet at den årlige innsatsen til fornying må ligge på om lag 2,1 mrd. kr. Innenfor Samferdselsdepartementets forslag til bevilgning i 2015 avsettes det om lag 1,9 mrd. kr til fornying. Dette innebærer at etterslepet i fornyingen av jernbaneinfrastruktur øker med om lag 0,2 mrd. kr ved utgangen av 2015, dersom ikke omtalte kostnadsreduksjoner gjør seg gjeldende i Jernbaneverket er bekymret for etterslepet og uttaler i en pressemelding at «nødvendige midler til fornyelse er det viktigste virkemiddelet for bedre driftsstabilitet». Det eksisterer et stort etterslep på jernbane (SoN). Det er positivt at regjeringen forslår en økning i bevilgning til vedlikehold, men det er ikke tilstrekkelig for å stoppe veksten i etterslepet. Oppfølging av NTP -23, samt transportreform Transportetatenes oppdragsmengde i rådgivermarkedet vil bli omfattende de kommende årene som følge av mange prosjekter. Dette stiller store krav til kapasitet og kompetanse. Den norske rådgiverbransjen har økt kapasiteten innen samferdsel de siste årene gjennom rekruttering og samarbeid med utenlandske selskap. Flere av de store rådgiverselskapene er deler av større internasjonale konsern, og det er også noen rene utenlandske rådgivere i den norske markedet. Rådgiverkompetansen og -kapasiteten er generelt vurdert som god. Innen prosjektering av jernbaneteknikk og signal etterlyser markedet flere oppdrag for å holde på og utvikle kompetanse. Jernbaneverket vil i økende grad sette ut oppgaver i markedet. Samferdselsdepartementet arbeider også med en reform av jernbanesektoren der målet er å få på plass en bedre styringsstruktur og en mer forretningsmessig organisasjonsform, bedre kundeorientering og i tydeligere mål for sektoren. Det legges opp til økt bruk av konkurranse i sektoren.

11 11 OFFENTLIGE BYGG Statlige helsebygg Regjeringen budsjettforslag for spesialisthelsetjenesten øker med 11 % fra 120 til 132 mrd. kr. Investeringsplaner for prosjekter og bygningsmessige investeringer er i snitt 6 mrd. kr per å de neste 4 år. Investeringsplaner for prosjekter og bygningsmessige investeringer burde vært 8 mrd. kr/år. Veksten i budsjettet holder ikke tritt med befolkningsveksten og vedlikeholdsetterslepet. I sykehussektoren er underbudsjetteringen opp mot 20 %, og gapet øker. Kommunale bygg og vann/avløp Etterslepet er ikke nevnt. Regjeringen sier de øker rentekompensasjonen på skoler og svømmeanlegg med 1 mrd. kr, men dette er det samme som i. De øker rentekompensasjonen for kirkebygg med 500 mill. Kommunene får økte bevilgninger på 6,2 mrd. kr. Underbudsjetteringen i kommunene er på % i forhold til det det burde være når man ser på demografisk utvikling og etterslep. Det vil ta over 20 år å ta igjen etterslepet. Det store grepet for å ta igjen etterslepet og gi skolebarn og lærere gode arbeidsforhold mangler. Totalt vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og vann/avløp er på over 200 mrd. kr. Det er stor forskjell på behov og bevilgning. RIF anbefaler regjeringen å opprette en nasjonal oppgraderingsplan for kommunale bygg. Når den foreligger, kan man utarbeide en finansieringsmodell. Økt bruk av rentekompensasjon som virkemiddel gir kommunene mindre handlingsrom over tid. Lånene skal jo tilbakebetales.

12 12 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING Essendropsgate 3 Boks 5491 Majorstuen 0305 OSLO ISBN Telefon Telefaks E-post rif@rif.no Internett