NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON REVISJONSRAPPORT INNKJØP RÆLINGEN KOMMUNE. Lov om offentlige anskaffelser. Utført av Egil Johansson

Transkript

1 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON REVISJONSRAPPORT INNKJØP I RÆLINGEN KOMMUNE Lov om offentlige anskaffelser 2006 Utført av Egil Johansson

2

3 INNHOLD SAMMENDRAG, SAMLET VURDERING OG ANBEFALINGER I FORMÅL MED PROSJEKTET I REVISJONENS OPPSUMMERING I REVISJONENS SAMLEDE VURDERING II ANBEFALINGER III 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PROSJEKTET AVGRENSNINGER OG PROBLEMSTILLINGER DATAINNSAMLING OG DATAGRUNNLAG DATAENES PÅLITELIGHET OG GYLDIGHET OPPBYGGING AV RAPPORTEN LOV OG FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER BAKGRUNN Etikk, rutiner og retningslinjer Innkjøpsområdet er omfattende HOVEDPRINSIPPER I LOA OG FOA Prioriterte og uprioriterte tjenester Blandede kontrakter GJENNOMFØRING AV ANSKAFFELSER Direkte anskaffelser Kunngjøringsplikt ANDRE FORHOLD INTERKOMMUNAL INNKJØPSORDNING NEDRE ROMERIKE ETTERLEVELSE AV LOA OG FOA I RÆLINGEN KOMMUNE VURDERINGSKRITERIER FUNN/FAKTA Kommunen skal ha gode regler, rutiner og retningslinjer for sine anskaffelser Kommunen skal ha god og tilgjengelig oversikt over inngåtte og gjeldende avtaler Kommunen skal ha avtaler for sine kjøp basert på konkurranse og utlysning i tråd med LOA og FOA Kommunen skal være lojal mot de avtaler som er inngått Alle innkjøpsansvarlige skal ha tilstrekkelig kompetanse til å overholde LOA og FOA, og kommunens egne retningslinjer REVISJONENS VURDERING LITTERATUR OG KILDEHENVISNINGER VEDLEGG 1 - LOV- OG FORSKRIFTSTEKSTER VEDLEGG 2 AVTALER FOR RÆLINGEN KOMMUNE VEDLEGG 3 SUMMERT OVERSIKT OVER INNKJØP FRA ULIKE LEVERANDØRER VEDLEGG 4 KJØP HOS ARNES LAVPRIS VEDLEGG 5 KUNNGJØRINGER PÅ DOFFIN VEDLEGG 6 OVERSIKT OVER KOSTRA-ART TJENESTER VEDLEGG 7 TJENESTELEVERANDØRER TIL RÆLINGEN KOMMUNE (KOSTRA-ART 270) 45 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE

4

5 SAMMENDRAG, SAMLET VURDERING OG ANBEFALINGER Formål med prosjektet Formålet med prosjektet er å se om kommunene i denne undersøkelsen etterlever Lov om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrifter om offentlige anskaffelser (FOA). Både lov og forskrifter setter store krav til kommunene når det gjelder kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon og kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon. Nær 30 % av kommunens driftsbudsjett brukes til nettopp dette. Dette prosjektet tar for seg 2005 og første halvår 2006, og da gjelder ulike terskelverdier for når kommunen er pålagt å benytte utlysning av anbud/konkurranse. Revisjonens oppsummering I 2005 gjorde Rælingen innkjøp på driftsbudsjettet til 104,6 millioner kroner. 1 % innsparing ville utgjøre over 1 million kroner som kommunen kunne benyttet til andre oppgaver. Rælingen kommune har ingen egen ansatt med spesialkompetanse og ansvar for innkjøpsområdet. Dette ansvarsområdet er lagt til økonomisjefen som en tilleggsoppgave. Rælingen kommune har bare et utdatert reglement som omhandler innkjøpsfunksjonen. Innkjøpsreglementet er en del av kommunens økonomireglement, men viser til lov av Det er kommet flere endringer siden den gang, både i lov og forskrifter. Utenom dette har ikke Rælingen noen rutiner, retningslinjer eller regler som omtaler innkjøpsfunksjonen. Kommunen har etiske retningslinjer, og disse understreker bl.a. at man skal etterleve lover og forskrifter i alle aktiviteter. Flere med innkjøpsansvar i kommunen mangler opplæring og kompetanse til å forestå innkjøp eller gjennomføre anbudsprosesser. Dem vi snakket med, unntatt et par personer, etterlyste både opplæring, oppfølging og bedre regelverk. Bortsett fra kommunalteknisk avdeling er det ingen avdelinger som har egne avtaler. Det betyr at Rælingen kommune skal følge avtalene som er opprettet gjennom innkjøpssamarbeidet på nedre Romerike, IINR. Disse avtalene dekker mange av kommunens aktiviteter, men langt fra alle. Kommunen kjøper flere typer varer og tjenester hos konkurrenter til leverandører de har avtale med, dette gjelder blant annet matvarer, drivstoff og telefonitjenester. Det kjøpes også en rekke tjenester uten at vi har funnet kontrakt, avtaler eller noen form for dokumentasjon av at det har vært avholdt konkurranse for de leverandørene som benyttes. Her er noen eksempler, men listen er langt fra uttømmende: - Rælingen kommune kjøper renholdstjenester for over 7 millioner kroner uten at det kan framvises kontrakt, og vikartjenester for over 1,4 millioner kroner uten at det er inngått noen avtaler. Disse summene ligger langt over terskelverdi for offentlig utlysning av konkurranse, og representerer klare brudd på LOA og FOA. - IKT-tjenesten handlet varer, programmer og tjenester for ca 7 millioner kroner i undersøkt periode uten at vi har vært i stand til å finne avtaler som ligger til grunn for valg av leverandører. I tillegg handler ulike tjenester datautstyr i flere lokale forretninger. Dette er over terskelverdi for EØS-utlysning, og et åpenbart brudd på bestemmelsene i LOA og FOA. OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE I

6 - Skolene har ingen avtale for kjøp av lærebøker. De har avtale om kjøp av fritt skolemateriell med Rich Andvord AS, men handler både dette og lærebøker hos Strømmen Bok og Papir uten noen avtale. I undersøkt periode ble det handlet for nær 1,4 millioner kroner hos Strømmen Bok og Papir, hovedsaklig fra skolene. Det er ikke gjennomført offentlig utlysning av konkurranse for disse kjøpene trass i at verdien ligger høyt over nasjonal terskelverdi. - Det kjøpes mye mer telefonitjenester fra leverandører uten avtale enn fra de med avtale (forhold 9:1), og det kjøpes matvarer fra flere andre leverandører enn de kommunen faktisk har avtaler med. Det samme gjelder drivstoff til biler, der man handler mest hos selskaper som er konkurrenter til dem man har avtaler med. - Lokale forretninger som Kiwi Rælingen og Arnes Lavpris benyttes av ulike deler av kommunen uten at det foreligger noen avtale. Det handles også varer som er omfattet av avtalen med Rich Andvord AS, og det er flere deler av kommunen som gjør slike innkjøp her. - Også når det gjelder innkjøp av andre ting som møbler og leker brytes det med eksisterende avtaler. Det er noe sterkere lojalitetsfølelse til inngåtte avtaler sentralt på rådhuset enn ute i de tjenesteytende enhetene. Gjennomgang og analyse av regnskapene viser at det er mange kjøp som føres rett i hovedbok, uten kobling til reskontro. Det er heller ikke uvanlig at leverandør ikke føres inn i regnskapet, men må identifiseres i tekstfil, noe som ikke alltid er mulig. Revisjonens samlede vurdering Etter revisjonens vurdering bryter Rælingen kommune Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser på flere sentrale områder. Dette skjer når kommunen ikke gjennomfører konkurranser eller anbud ved kjøp av varer og tjenester, og flere av de eksemplene vi har vist til ligger over terskelverdi for både nasjonal utlysning og utlysning i hele EØS-området. Dette er etter revisjonens vurdering alvorlige brudd på lov og forskrift. Etter revisjonens vurdering er det svært uheldig at man godtar udokumenterte, muntlig inngåtte avtaler, noe som er brudd på lov og forskrifter. Det er også alvorlig når man bryter inngåtte avtaler og handler hos konkurrenter til avtalepartnerne. Dette kan i tillegg få konsekvenser i form av erstatningskrav fra avtalepartnere. Etter revisjonens vurdering har Rælingen kommune et utdatert og mangelfullt regelverk, der det helt mangler rutiner og retningslinjer for gjennomføring og kontroll av kjøp i hele organisasjonen. Det er heller ikke noen retningslinjer for hvilke konsekvenser det får dersom noen bryter Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser, eller kommunens eget regelverk. Det er revisjonens vurdering at det er lav kompetanse på innkjøpsområdet, inkludert kunnskap om Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser, i mesteparten av organisasjonen. Det er ingen systematisk opplæring eller oppfølging av medarbeidere med innkjøpsansvar. Lov og Forskrifter om offentlige anskaffelser stiller strenge krav til konkurranse, dokumentasjon og prosedyrer for kjøp (anskaffelser). Når Rælingen kommune tillater at en så stor andel av kommunens kjøp skjer i strid med Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser legger man til rette for at det kan forekomme misligheter og korrupsjon. Det er revisjonens vurdering at det ikke er kontroll med innkjøpsområdet, og det får heller ingen konsekvenser for innkjøpere som bryter lov og forskrifter. Loven har også effektivisering av kommunens økonomi som formål. Etter revisjonens vurdering bør kommunen søke å oppnå økt økonomisk gevinst gjennom å følge Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser. Uten en slik tilnærmingsmåte har Rælingen kommune svært dårlig kontroll med store deler av sitt drifts- og investeringsbudsjett. II OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE

7 Anbefalinger På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger at Rælingen kommune bør: 1. Snarest lage reglement og retningslinjer for gjennomføring av innkjøpsfunksjonen. 2. Gjøre en grundig gjennomgang av behov for avtaler og gjennomføring av konkurranse i tråd med Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser for hele organisasjonen. 3. Gjennomføre utlysninger/konkurranser i tråd med Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser med tanke på best mulige avtaler for kommunen på områder som mangler slike i dag. 4. Starte opplæringsprogram for alle med innkjøpsfunksjon. 5. Forbedre rutiner for bokføring av innkjøp og kobling mot leverandørreskontro og inngåtte avtaler for å få bedre oversikt over innkjøpsområdet. 6. Vurdere å opprette funksjon som innkjøpsansvarlig/innkjøpskoordinator. 09. januar 2007 Nina Neset Konst. revisjonssjef Egil Johansson Forvaltningsrevisor OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE III

8

9 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål for prosjektet På oppdrag fra kontrollutvalget har revisjonen gjennomført et prosjekt om hvordan Rælingen kommune håndterer Lov om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrifter om offentlige anskaffelser (FOA). En tilsvarende gjennomgang vil bli gjort i Skedsmo, Lørenskog og Nittedal kommuner. Både lov og forskrifter er svært omfattende, og det kreves mye av kommunen for å opptre i samsvar med de krav som stilles. Det krever gode overordnede systemer, god opplæring, god oppfølging og gode holdninger i organisasjonen. Formålet med prosjektet er å se om kommunen har tilstrekkelig gode systemer, rutiner og atferd i forhold til de krav som LOA og FOA stiller til kommunen. Prosjektet er altså ikke rettet mot mistanker om misligheter eller kontroll av enkeltprosjekter, men om det er mulig å finne svakheter ved måten innkjøp gjennomføres på i dag. I dette prosjektet er vi interessert i å få et mest mulig korrekt oversiktsbilde over hvordan Rælingen kommune håndterer sine innkjøp. De innkjøpsprosjektene vi har sett gjennomført i andre revisjonsenheter går mer direkte på ett eller flere innkjøpsområder eller hvordan en enkelt tjeneste håndterer innkjøp. Prosjektet er gjennomført i perioden mai til november 2006 av Egil Johansson, Bjørn Seter og Dag Findahl. Knut Blikeng fra CAATS-Nordic AS har vært innleid som konsulent i forbindelse med prosjektet. 1.2 Avgrensninger og problemstillinger LOA og FOA stiller strenge krav til konkurranse som et middel for mer effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser. Konkurranser skal gjennomføres på en måte som gjør at det er forutsigbart, at det er gjennomsiktig og at det er etterprøvbart. Det skal benyttes konkurranse hver gang kommunene skal gjøre innkjøp uavhengig av verdi på anskaffelsen. Det finnes en egen Forskrift om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (forsyningssektorene) 1, som gir egne rammer som gjelder innkjøp i disse sektorene. Denne forskriften er ikke med som grunnlag for dette prosjektet. Det er viktig å sjekke kommunenes lojalitet mot inngåtte kontrakter. I denne sammenhengen har vi prioritert å se på innkjøp som en del av den kommunale driften. I tillegg har vi sett på investeringsområdet, blant annet at kommunen benytter seg av utlysninger gjennom DOFFINdatabasen. I tillegg ser vi spesielt på avtaler om tjenester fra konsulenter, advokater, rådgivning og andre tilsvarende tjenestekjøp. Hovedproblemstillingen er: - Overholder Rælingen kommune lov og forskrifter for offentlige anskaffelser? Dette gjør vi ved å se på følgende områder: 1. Interne hjelpemidler som regler, rutiner, retningslinjer. 2. Inngåtte avtaler om anskaffelser, uavhengig av terskelverdier. 3. Lojalitet mot inngåtte avtaler. 4. Oppfølging av avtaler. 5. Opplæring og oppfølging av personer med innkjøpsansvar. 1 Forskriften finnes her: OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE 1

10 1.3 Datainnsamling og datagrunnlag Dokumentinnsamling Vi har bedt Rælingen kommune oversende de avtalene om anskaffelser som kommunen selv har inngått med leverandører. I tillegg har vi samlet inn oversikt over offentliggjorte utlysninger på DOFFIN-databasen. Vi har også gått gjennom skriftlig dokumenterte rutiner, regler og retningslinjer for kommunen. Dessuten har vi mottatt en rekke dokumenter fra interkommunal innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR) som viser hvordan de arbeider med sine prosesser for inngåelse av rammeavtaler. Regnskapsdata Regnskapsdata fra til fra Rælingen kommune har blitt overført til en egen datamaskin hvor analyseverktøyet IDEA er benyttet for å prøve å finne mulige avvik, sammenhenger og volum på innkjøp, inkludert analyse i forhold til leverandørreskontro. Regnskapsdata og analyser av disse inngår som kildemateriale til prosjektet. Det er gjort uttrekk fra regnskapstallene der vi har tatt bort alle lønnskostander (KOSTRA-artene 010 til 099) og utgifter og godtgjørelser som er oppgavepliktige (KOSTRA-artene ). Vi sitter da igjen med det som i prinsipp skal utgjøre kommunens utgifter til anskaffelser fra private (KOSTRA-artene 100 til 290). I dette materialet har vi sett hvordan innkjøp er bokført, koblet til leverandørreskontro, hvor mye som er kjøpt fra ulike leverandører og lignende. I tillegg har vi trukket ut kjøp som er ført direkte i hovedbok. I IDEA kan vi sortere og summere også på tekst, slik at vi for eksempel kan summere innkjøp hos en bestemt, navngitt leverandør i hovedboka. Det vil da fremkomme oversikter over volum knyttet til det enkelte leverandørnavn på en måte som vi ikke kan få fram i regnskapssystemet. Intervjuer For å få en utfyllende oversikt over håndtering av LOA og FOA har vi også gjennomført samtaler med noen utvalgte ledere som erfaringsmessig gjennomfører mange anskaffelser hvert år, både over og under terskelverdiene. Samtalene gjengis ikke som referat, men er med på å danne grunnlag for vurdering av kommunens interne systemer for innkjøpsfunksjonen og lojalitet mot inngåtte avtaler. Lederne ble valgt ut i samarbeid med Rælingen kommune som representerer avdelinger som gjennomfører mange innkjøp: Kommunalteknisk avdeling, eiendomsavdeling og IKT-avdeling 2. I tillegg økonomisjef og leder for service- og informasjonstjenesten. Dessuten har vi valgt ut to skoler, to barnehager og en representant for pleie- og omsorgstjenesten. I alt er det gjennomført 10 samtaler. 1.4 Dataenes pålitelighet og gyldighet Regnskapsdataene fra kommunens egen database er pålitelige og gyldige. Tallene for 2005 er allerede presentert, revidert og godkjent. Vi har ingen indikasjon på at det er noen relevante feilkilder i regnskapstallene for første halvår Vi regner derfor alle disse tallene som pålitelige og gyldige. Når det gjelder dokumentasjon ellers, så er dette skriftlige dokumenter som kontrakter, avtaler, protokoller og utskrifter fra offisielle databaser. Vi regner disse dataene som pålitelige og gyldige. Vi har godtatt den informasjonen vi mottok i samtaler med ansatte som deres oppfattelse av virkeligheten, og har ingen grunn til å tro at noen har holdt unna informasjon eller levert bevisst feil informasjon. Vi regner derfor opplysningene gitt i intervju som tilstrekkelig pålitelige for vårt formål. 2 Leder for IKT-avdelingen sluttet den dagen vi var på besøk, så vi snakket med noen av de ansatte i avdelingen. 2 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE

11 1.5 Oppbygging av rapporten I kapittel 2 går vi gjennom prinsipper og områder som krever spesiell oppmerksomhet i LOA og FOA. I kapittel 3 presenteres vurderingskriterier. Deretter presenteres de funn og fakta som er relevante i forhold til kriteriene, og revisjonens vurderinger av disse. Revisjonens samlede vurdering og anbefalinger er plassert foran i rapporten i sammendraget. 2 LOV OG FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 2.1 Bakgrunn Offentlig sektor er avhengig av tillit hos innbyggerne, men også hos leverandører og aktører i markedet. Derfor er det avgjørende at det ikke kan reises tvil om at innkjøp, som utgjør nær en tredel av kommunenes budsjetter, gjennomføres på en saklig og økonomisk fornuftig måte. Det må være rutiner og retningslinjer som hjelper innkjøpere, og det må være tilstrekkelig kompetanse på innkjøp. Ved å etterleve kravene i lov og forskrifter om offentlige anskaffelser, reduseres muligheten for at noen kan falle for fristelser. Nå sist har vi sett at en medarbeider i Bærum kommune er tiltalt for korrupsjon som politiet mener har skjedd gjennom å få betalt av håndverkere som har fått jobber utenom anbud og godkjenning av overpris på tjenester. Selv om forskriftene i dag ikke krever utlysning av konkurranse under kroner, så krever den konkurranse og dokumentasjon av alle innkjøp som gjøres i kommunen. Fra krever de nye forskriftene formelle protokoller for kjøp mellom kroner og kroner, men i den perioden vi undersøker finnes ingen formelle krav til dokumentasjon. Det er bare krav om at alle kjøp skal dokumenteres, slik at det blir mulig å etterprøve prosessen. Det gjelder å unngå å skape mulighetens marked for korrupsjon og misligheter. Sørger kommuner for konkurranse, åpenhet og ryddighet, er mye gjort. Det er nettopp dette som er selve essensen i lov og forskrifter om offentlige anskaffelser: Alle innkjøp skal være forutberegnelige (ingen overraskelser underveis), gjennomsiktige (alle skal ha tilgang til samme informasjon) og etterprøvbare (alle innkjøp dokumenterer skriftlig). For å kunne gjennomføre dette kreves gode rutiner og retningslinjer, god opplæring og gode kontrollrutiner. Riksrevisjonen er svært kritisk til at statlige virksomheter ikke etterfølger LOA og FOA. I forbindelse med framlegg av Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen Dokument nr. 1 ( ) 3 kan vi blant annet lese at Riksrevisjonen ser alvorlig på at regelverket ikke etterleves, og understreker at dette bl.a. kan medføre uheldige samfunnsmessige konsekvenser, økt risiko for misligheter og at virksomhetenes ressurser ikke nyttes effektivt. (Dokument nr. 1 ( ), side 20). I de siste årene har det vært tilfeller på Romerike med NRV/RA-2, i Oslo har det blant annet vært en stor sak i Undervisningsbygg. Siste større oppslag gjelder mistanker om korrupsjon i Bærum kommune. Mange mennesker tror det foregår korrupsjon i kommune-norge. Korrupsjon handler om skjulte avhengighetsforhold, og om å skaffe seg urettmessige fordeler i kraft av sin posisjon 4. Det kan være å ta mot goder som varer, penger, ferieturer, seminarer og lignende der en leverandør som ønsker innpass betaler. Det kan lages hemmelige avtaler slik at den som 3 Hele rapporten finnes her: 4 Hele den offisielle norske definisjonen finnes her: OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE 3

12 kjøper varer og tjenester mottar uberettigede fordeler, sist eksemplifisert gjennom korrupsjonssaken i Undervisningsbygg i Oslo Etikk, rutiner og retningslinjer Gode etiske holdninger og et godt etisk regelverk er viktige tiltak for å redusere omfanget av uønskede handlinger i kommunene. Men det er også viktig med gode rutiner, regler og retningslinjer og ikke minst gode kontrollrutiner for å hindre korrupsjon, underslag og andre misligheter. De beste tiltakene for å hindre uønsket adferd er å redusere mulighetene for å begå kriminelle handlinger, og øke kontrolltiltakene for å oppdage forsøk på misligheter så fort som mulig. Det er også gråsoner der det skjer uheldig relasjonsbygging og smøring mellom leverandører og innkjøpere. Der en ikke er nøye nok med å vurdere spørsmål om egen habilitet, og om andre kan ha problemer med egen habilitet. Her vil det være viktig å se om kommunene har egne etiske regelverk som er forankret hos ansatte som driver med innkjøp. Et godt regelverk bør også inneholde bestemmelser om hva slags konsekvenser det får dersom LOA og FOA og kommunens egne regelverk brytes. Det er nå tatt inn en egen bestemmelse i straffeloven om korrupsjon (strl 276) Innkjøpsområdet er omfattende Innkjøpsområdet er et område hvor det er viktig med godt regelverk og gode rutiner. Lov om offentlige anskaffelser 5 (LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser 6 (FOA) gir strenge rammer for hvordan det offentlige skal håndtere sine innkjøp. Det er gjentatte ganger presisert at det skal være konkurranse fra første krone. I forskriftene ligger også terskelverdier for når kommunen er pålagt å legge ut offentlig anbud innenlands eller i hele EØS-området. Fram til september 2005 var terskelverdiene for nasjonal utlysning kroner, så ble den endret til kroner 7. Ved innkjøp over 1,7 millioner kroner (1,8 millioner kroner før september 2005) skal kontrakten utlyses i hele EØS-området. For bygge- og anleggskontrakter er terskelverdien for EØS-utlysning 41,25 millioner kroner (38,55 millioner kroner før september 2005). Alle terskelverdiene er uten merverdiavgift. Innkjøp er et stort område for offentlig sektor, og det kreves god kompetanse for å kunne gjennomføre innkjøpsprosesser både over og under terskelverdiene på en korrekt måte. Særlig forskriftene er omfattende og til dels svært detaljerte. Som hjelp for innkjøpere er det utarbeidet flere veiledere som både er tilgjengelig i papirversjon og elektronisk på hjemmesidene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet 8. I tillegg er det utarbeidet en veileder Beste praksis offentlige anskaffelser som finnes elektronisk 9 og som trykksak utgitt av Nærings- og handelsdepartementet i De store kravene til innkjøpsfunksjonen har ført til at kommuner flere steder har gått sammen i egne innkjøpsfellesskap. Det gjelder også i vårt område, hvor IINR (Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike) er etablert i samarbeid mellom Nittedal, Rælingen, Gjerdrum, Enebakk, Sørum og Fet kommuner. I tillegg deltar både Skedsmo kommune og Lørenskog kommune i enkelte avtaler som er inngått. Vi vet at nær en tredel av kommunenes budsjetter brukes til innkjøp av varer og tjenester som inngår i den kommunale tjenesteproduksjonen, og varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Det betyr at vi snakker om store penger, og et stort potensiale for å spare penger ved å gjennomføre gode og fornuftige innkjøp. Bedre utnyttelse av offentlige midler er 5 Lov av 16. juli 1999 nr 69 om offentlige anskaffelser med endringer, sist ved lov av 4. juli 2003 nr 83 i kraft 25. juli Sist endret Kongelig resolusjon Se på internettadresse Publikasjonsnummer K-0674 B, Statens forvaltningstjeneste 4 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE

13 da også et av hovedformålene med loven, og derfor er intensjonen at konkurranse skal brukes uansett hvor lite beløp en handler for. For Rælingen kommune ser tallene på driftsbudsjettene slik ut (hentet fra KOSTRA, august 2006): Kjøp av varer og tjenester Rælingen kommune (KOSTRA) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon I alt kjøpte Rælingen kommune varer og tjenester for 104,5 millioner kroner i Dersom gode innkjøpsrutiner kunne bidra til å spare 1 % av dette, ville kommunen ha over 1 million kroner som kunne brukes til andre ting. I tillegg kommer det som kjøpes over investeringsbudsjettene. Her er det også snakk om store verdier hvert eneste år. Vi har i dette prosjektet valgt å konsentrere oss om driftsbudsjettene og de anskaffelsene som skjer innenfor tjenesteproduksjonen. 2.2 Hovedprinsipper i LOA og FOA Det er noen grunnleggende prinsipper i lov og forskrifter. Hovedprinsippene finner vi i lovens 1 Formål og 5 Grunnleggende krav. Dette gjelder for kjøp uansett størrelse på handelen. Det samme gjelder forskriftenes Del I. Alminnelige bestemmelser. I forskriftenes del II omhandles anskaffelser over EØS-terskelverdiene, og i del III omhandles anskaffelser over nasjonal terskelverdi. I tillegg fokuserer vi på de generelle reglene i forskriftenes kapittel 3, spesielt 3-1. Generelle regler for konkurransen. Lovens formålsparagraf ( 1) inneholder følgende krav til offentlige anskaffelser: - Det offentlige skal bruke sine penger på en mest mulig effektiv måte, - skal opptre profesjonelt og forretningsmessig, - skal behandle alle tilbydere/leverandører likt. Det vil si at det ikke er lov å ta utenforliggende hensyn, som for eksempel ønske om å støtte lokalt næringsliv, når innkjøp skal gjøres. I de tre første leddene i lovens 5 Grunnleggende krav står de mest sentrale bestemmelsene for hvordan kommunen skal opptre i innkjøpssituasjonen. Den skal: - fremstå med høy etisk standard, - opptre i samsvar med god forretningsskikk, - så langt som mulig benytte konkurranse for alle anskaffelser, - sørge for reell og effektiv konkurranse i alle faser, - sikre at hensyn til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas. Resten av samme paragraf er en presisering av disse kravene. Klarer kommunen å gjennomføre dette, vil den som regel holde seg innenfor lovens og forskriftenes bestemmelser. Noen grunnleggende elementer må være på plass: - Det skal være konkurranse fra første krone som brukes. Ved kjøp over nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi kommer det spesielle krav til prosess og aktiviteter. Under disse terskelverdiene står en friere til å bruke ulike former for konkurranse. - Kravene til forutberegnelighet er nødvendig for å skape tillit og økt konkurranse ved å gi korrekt informasjon om premisser, vilkår for prosedyrer og beslutninger som tas. Det skal ikke komme noen overraskelser underveis i en prosess uavhengig av størrelsen på kjøpet. - Kravet til gjennomsiktighet tilsier at prosessen må være åpen og gjennomsiktig for å kunne sikre kravet til likebehandling. Ingen forretningshemmeligheter skal røpes, men all informasjon om prosessen skal være like tilgjengelig for alle aktørene. - Kravet til etterprøvbarhet tilsier krav om skriftlighet i alle faser av et innkjøp. Ved innkjøp over de ulike terskelverdiene er det spesifiserte krav til skriftlighet og OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE 5

14 protokoller. Men også innkjøp under disse verdiene skal dokumenteres. En slik dokumentasjon må inneholde informasjon om aktiviteter, beslutninger og vurderinger, og begrunnelse for valg som gjøres. Uten skriftlighet er det umulig å oppfylle krav om etterprøvbarhet. Forskriftenes inndeling kan illustreres på følgende måte: LOA og FOA del I og II Hovedregel anbudskonkurranse LOA og FOA del I og III Valgfri konkurranseform LOA og FOA del I Valgfri konkurranseform Direkte anskaffelser Anskaffelsesprosedyrer EØS - kunngjøring Nasjonal kunngjøring Kr. 1,7 mill Kr. 41,25 mill Kr (Kr ) Ingen kunngjøring Kr. 0, - Dette betyr at alt som står i loven og i forskriftenes del I gjelder fra første krone som brukes. Her skal man gjennomføre konkurranse, men man trenger ikke utlysning av konkurransen eller kunngjøring i DOFFIN eller TED Prioriterte og uprioriterte tjenester Det er egne paragrafer som lister opp prioriterte og uprioriterte tjenester 11. Prioriterte tjenester (FOA 2-4) er blant annet vedlikehold og reparasjon, landtransport, lufttransport, posttransport, teletjenester, finansielle tjenester, EDB og beslektede tjenester, regnskap, revisjon og bokføring, markeds- og opinionsunderskelser, rådgivning i ledelse og administrasjon, arkitektvirksomhet, rådgivende ingeniørvirksomhet, reklametjenester, bygningsrengjøring og eiendomsforvaltning, forlags- og trykkerivirksomhet, kloakk- og avfallstømming (ikke komplett liste). Uprioriterte tjenester (FOA 2-5) er blant annet hotell- og restaurantvirksomhet, jernbanetransport, transport på vannvei, støtte- og hjelpetjenester innen transport, juridiske tjenester, utvelgelse og rekruttering av personell, etterforsknings- og sikkerhetstjenester, helse- og sosialtjenester, fritid, kultur og sport og andre tjenester blant annet konsulentvirksomhet (ikke utfyllende liste). Uprioriterte tjenester skal anskaffes etter forskriftenes del I og III (over nasjonal terskelverdi) uavhengig av anskaffelsens verdi 12. Det vil si at når du skal kjøpe inn uprioriterte tjenester så skal dette gjøres i henhold til forskriftens bestemmelser i Del I. Alminnelige bestemmelser og Del III Anskaffelser under terskelverdiene og uprioriterte tjenester. Sagt noe enklere: Kjøp av tjenester som organisasjonskonsulenter, juridisk bistand, opplæring, organisasjonsutvikling, helse- og sosialtjenester og lignende skal utlyses nasjonalt dersom 11 FOA 2-4 og FOA 2-1 punkt 3 6 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE

15 verdien overstiger nasjonal terskelverdi for krav til kunngjøring 13 og til tekniske spesifikasjoner 14. Men selv om verdien av anskaffelse overstiger EØS-terskel, trengs ikke utlysning i EØS-området for disse tjenestene Blandede kontrakter Videre må man også vurdere om anskaffelsen er en del av en blandet kontrakt av varer og tjenester omtalt i FOA 2-6 Blandede kontrakter. Slike kontrakter skal anses som varekontrakter dersom verdien av varene er høyere enn verdien av tjenestene 15. Dersom kontrakten gjelder både prioriterte og uprioriterte tjenester kommer reglene for prioriterte tjenester til anvendelse dersom verdien av disse er høyere enn verdien av uprioriterte tjenester 16. Et eksempel på blandet kontrakt kan være et byggeprosjekt hvor det kjøpes varer, ingeniørvirksomhet (prioritert tjeneste) og juridisk rådgivning (uprioritert tjeneste). Her må kommunen lage overslag over hvilken del av kjøpet som er størst og som dermed styrer hvordan anskaffelsesprosedyren blir. Noen anskaffelser er ikke omfattet av FOA. Disse står listet opp i 1-3. Det gjelder blant annet kontrakter om erverv og leie, kontrakter om voldgiftstjenester, kontrakter om visse finansielle tjenester, ansettelseskontrakter og kontrakter som er regulert av andre anskaffelsesregler, stort sett internasjonale avtaler. 2.3 Gjennomføring av anskaffelser Innkjøp (anskaffelser) kan gjennomføres på flere måter, alt etter verdi og type varer/tjenester. Noe kan gjøres enkelt (FOA 11-2 Direkte anskaffelser), mens andre innkjøp stiller formelle krav til gjennomføring av konkurranse. Det kan brukes flere typer konkurranser 17, uansett størrelse på kjøp. Felles for alle kjøp er at de skal dokumenteres, slik at de kan kontrolleres i etterkant. Når det er gjentatte kjøp av tilsvarende varer fra flere deler av kommunen skal en se alle kjøp fra alle deler av organisasjonen sammenhengende over minst 12 måneder når en vurderer om kjøpene kommer over eller under terskelverdiene 18. Også når det gjelder kjøp av ulike varer fra en og samme leverandør skal kommunen vurdere hvordan den vil ivareta kravene i LOA og FOA om konkurranse og dokumentasjon, og hvordan en skal utforme og inngå avtale med slike leverandører av flere ulike varer. Et eksempel her er avtalen inngått med Rich Andvord AS gjennom IINR Direkte anskaffelser Det er gitt helt spesifikke regler for når det er lov å gjennomføre direkte anskaffelse 19. Vi nevner blant annet anskaffelser under nasjonal terskelverdi, anskaffelse fra eneleverandør, usedvanlig fordelaktiv tilbud, uforutsette omstendigheter som utelukker anbudsprosess, inngåelse av kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjeneste med en ideell organisasjon. Slike innkjøp kommer selvsagt inn under lovens generelle bestemmelse om etterprøvbarhet, og skal dermed også dokumenteres. Her er det ikke spesifiserte krav til protokollføring, men det må være mulig å spore opp hvem som er kontaktet, hvordan prosessen har vært og hvorfor man gjorde det endelige valget for anskaffelsen. 13 FOA FOA FOA 2-6 punkt 1 16 FOA 2-6 punkt 2 17 Se bl.a. FOA kapittel 4 (anskaffelser over EØS-terskelverdi) og kapittel 11 (anskaffelser under terskelverdiene og uprioriterte tjenester). 18 FOA 2-3, punkt (8). 19 FOA 11-2 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE 7

16 Kommunen trenger ikke en formalisert anbudskonkurranse med utlysning ved verdier under nasjonal terskelverdi uansett hva som kjøpes av varer og tjenester. Den kan henvende seg til ulike leverandører og be om tilbud på leveranse. Men LOA og FOA forutsetter allikevel at: - det så langt som mulig skal gjennomføres konkurranse, - alle tilbydere har tilgang til samme informasjon, - prosessen er forutberegnelig, og - anskaffelsen og prosessen dokumenteres. Ved direkte kjøp er det ingen spesifikke krav til protokoll, slik at kommunen står friere til hvordan den dokumenterer anskaffelsen. Når kommunen ønsker å benytte seg av direkte anskaffelse er det viktig at anskaffelsens verdi er anslått i tråd med beregningsreglene i FOA 2-3 som blant annet skal hindre at en stykker opp en anskaffelse for å slippe å gjennomføre anbud og utlysning Kunngjøringsplikt Alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi skal kunngjøres i tråd med bestemmelsene i FOA. Men forskriftene gir mulighet til å gjennomføre konkurransen som ren anbudskonkurranse, som anbudskonkurranse med forhandlinger, og man kan velge begrenset eller åpen anbudskonkurranse. Uansett hvilken metode som benyttes, så finnes detaljerte beskrivelser av prosess og gjennomføring i FOA. Et annet viktig poeng ved forskriftene er kunngjøringsplikten. Inngåtte kontrakter i henhold til forskriftenes del II og III skal kunngjøres slik forskriftene bestemmer. Her har Fornyings- og administrasjonsdepartementet opprettet DOFFIN 20 hvor anbudsinvitasjon, kontrakter og avtaler kunngjøres kostnadsfritt. For kontrakter over EØS-tersklene finnes en egen EU-database: TED 21. Det er DOFFIN som står for publisering til TED-databasen. 2.4 Andre forhold Staten har også opprettet et eget klageorgan: Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) 22. Dette er gjort i medhold av lovens 7a. Tvisteløsningsorgan. Klagenemnda trådte i kraft , og har hatt en lang rekke saker oppe til vurdering og avgjørelse. Det er normalt firmaer som føler seg forbigått i en anbudsprosess som klager kommunens avgjørelse inn for KOFA. I 2006 hadde KOFA 87 saker til behandling. I august 2006 fikk en klager medhold i at Lørenskog kommune brøt regelverket ved inngåelse av kontrakt om datatjenester i Firmaet som vant fram med sin klage i KOFA har kunngjort at de kommer til å gå til søksmål mot kommunen med krav om kompensasjon. I dag har ikke KOFA mulighet for å gjennomføre sanksjoner mot dem som blir dømt for brudd på LOA og FOA, men dette er noe som diskuteres. Stortinget har vedtatt at KOFA i 2007 har mulighet for å ilegge bøter/straffegebyr for brudd på LOA og FOA. Dette gebyret kan være på inntil 15 % av kontraktsummen, og vedtak om ilegging av gebyr kan ikke ankes. Blir en kommune dømt i KOFA, vil dette også være et sterkt kort for leverandører som har klaget, og som ønsker å gå til retten med erstatningskrav. Dessuten vil slike saker gi kommunen negativ omtale, og kan medføre at færre leverandører ønsker å komme med tilbud ved en senere anledning. Med bakgrunn i lov og forskrifter er det alltid kommunen som har dokumentasjonsplikt, enten det gjelder klager til KOFA eller krav om erstatning fra leverandør der kommunen ikke har overholdt kontrakt OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE

17 2.5 Interkommunal innkjøpsordning Nedre Romerike Rælingen kommune er med i Interkommunal innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR) 23. IINR ble pr ledet av innkjøpssjef Jostein Engen. Gjennom innkjøpsrådet, som består av leder og representanter for deltakende kommuner, gjennomføres en lang rekke anbudskonkurranser på store fellesområder, hvor kommunene tiltrer felles inngåtte avtaler (vedlegg 2). Vi har lagt ved en liste over avtaler pr bak i rapporten. Alle avtaler som inngås av IINR blir offentliggjort på DOFFIN, slik at det ikke er sikkert at alle avtaler som den enkelte kommune er forpliktet på ligger registrert under denne kommunen. Dette er i tråd med regelverket, så lenge avtalene er registrert av IINR. Kommunene som er med i IINR, er Rælingen kommune, Nittedal kommune, Fet kommune, Gjerdrum kommune, Enebakk kommune og Sørum kommune. Hovedkontoret er i Sørum kommune OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE 9

18 3 ETTERLEVELSE AV LOA OG FOA I RÆLINGEN KOMMUNE 3.1 Vurderingskriterier Med et så omfattende regelverk blir det umulig å foreta en bred og detaljert gjennomgang av alle forhold som er omtalt i LOA og FOA. Vi har derfor prøvd å finne et sett med kriterier som både er overkommelige, og som samtidig kan gi oss noen klare signaler om hvordan kommunen håndterer sine anskaffelser. Vi ser på hvordan kommunen har lagt til rette for at LOA og FOA skal og kan etterleves i organisasjonen. Dette går både på praktisk tilrettelegging, rutiner og retningslinjer, opplæring og oppfølging av ansvarlig personale. Hvis innkjøpsansvarlige skal kunne følge en avtale, må vedkommende kjenne til avtalen og hvordan den skal benyttes. Derfor er det viktig at kommunen har en god og lett tilgjengelig oversikt over sine avtaler. For å kunne si at man så langt som praktisk mulig overholder LOA og FOA, er det viktig at man ivaretar lovens intensjoner. Det vil si at man benytter konkurranse i en eller annen form uansett størrelse. Dokumentasjon på alle innkjøp er viktig, selv om det bare er spesifikke krav til slik innhold i og utforming av dokumentasjon ved kjøp over terskelverdiene. Krav til etterprøvbarhet betinger skriftlighet ved alle kjøp, i en eller annen form. LOA og FOA setter ikke noen nedre grense for når lov og forskrift skal benyttes. Det understrekes at alle kjøp fra alle deler av organisasjonen skal vurderes samlet, og at alle kjøp skal dokumenteres. Benyttes samme leverandør til mange slike små innkjøp, blir det plutselig snakk om store summer hos en og samme leverandør, for samme type vare(r). Loven pålegger kommunen å se slike sammenhenger når en vurderer om det er behov for formelle avtaler. Kommunen er også pålagt å opptre som én enhet det er ikke lov å dele opp innkjøp for hver skole, hver barnehage eller den enkelte driftsenhet 24. Når kommunen først har inngått en avtale om kjøp, skal organisasjonen være lojal mot den. Manglende lojalitet vil over tid redusere antall leverandører som er interesserte i å delta i konkurransen om kontrakter med kommunen. Dersom brukere mener avtalen er ubrukelig eller for dårlig, så er ikke dette legitim grunn til å bryte avtalen. Slikt må tas opp i organisasjonen, eventuelt med tanke på reforhandlinger eller inngåelse av ny avtale. Når kommunen har inngått en avtale er det viktig at det er mulig å kunne ta ut oversikter over hvordan man følger opp og etterlever en kontrakt. Det stiller krav til måten man registrerer innkjøp i kommunens regnskapssystemer, slik at man kan ta ut oversikter i henhold til de ulike leverandøravtalene man har. Slike kontroller er viktig også for å kunne kontrollere at man faktisk får de prisene og de kvalitetene man var forespeilet. Ut fra dette, og gjennomgangen i kapittel 2 setter revisjonen opp følgende kriterier: Kommunen skal ha gode regler, rutiner og retningslinjer for sine anskaffelser. Kommunen skal ha god og tilgjengelig oversikt over inngåtte og gjeldende avtaler. Kommunen skal ha avtaler for sine kjøp basert på konkurranse og utlysning i tråd med LOA og FOA. Kommunen skal være lojal mot de avtaler som er inngått. Alle innkjøpsansvarlige skal ha tilstrekkelig kompetanse til å overholde LOA og FOA, og kommunens egne retningslinjer. 24 LOA 5 5. ledd bokstav c. 10 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE

19 3.2 Funn/fakta Kommunen skal ha gode regler, rutiner og retningslinjer for sine anskaffelser. Rælingen kommune har ikke en egen person med ansvar for innkjøp. Ansvar for dette er lagt til økonomisjefen, som har dette som en av mange ulike oppgaver. Kommunen har et innkjøpsreglement som en del av økonomireglementet (kapittel 7). Dette reglementet er ikke oppdatert på mange år, og forholder seg til utgåtte lover og forskrifter. I paragraf Målsetting kan vi lese: Alle anskaffelser i kommunen skal foregå innenfor rammen av lov om offentlige anskaffelser m.v. av 27. november 1992, nr. 116 med forskrifter, mens det har vært en stor lovendring i 1999 med endringer igjen i Forskriftene har også vært justert siden den gang, både i 2002 og i Endringer som ble gjort i 2005/2006 har ennå ikke trådt i kraft 25, så de siste justeringene får ingen betydning for dette prosjektet. Fra 1. januar 2007 trer nye og strengere regler for offentlige anskaffelser i kraft. Rælingen kommune har et etisk regelverk, som alle vi snakket med kjente til. Her står at Alle plikter å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet. Ut over dette finnes ikke andre rutiner og retningslinjer. Det er ingen retningslinjer for selve innkjøpsprosessen, for kontraktsinngåelse eller for hvordan man følger opp og kontrollerer at innkjøp skjer i henhold til avtaler, lov og forskrifter. Det er heller ikke noen retningslinjer som forteller hva slags konsekvenser det får dersom en medarbeider bryter LOA/FOA Kommunen skal ha god og tilgjengelig oversikt over inngåtte og gjeldende avtaler. De aller fleste avtalene som er inngått for Rælingen kommune er å finne på hjemmesidene til innkjøpssamarbeidet 26. De medarbeiderne vi snakket med visste om innkjøpssamarbeidet, og at de kunne finne avtaler der. Det er direkte link til innkjøpssamarbeidet fra intranettet til Rælingen kommune, og i tillegg er det laget ringpermer som inneholder oversikt over avtalene fra IINR. Kommunalteknisk avdeling har i tillegg god oversikt over de avtaler som avdelingen selv har inngått, og klare holdninger til det å benytte seg av inngåtte avtaler når innkjøp skal gjennomføres. Disse avtalene er tilgjengelige i papirform. Ut over dette har vi ikke funnet noen avtaler som regulerer Rælingen kommunes innkjøp over driftsbudsjettet. Vi har heller ikke fått overlevert noen dokumentasjon av eller avtaler for innkjøp under terskelverdiene. Oversikt over avtaler som gjelder for Rælingen kommune finnes i vedlegg 2, både avtaler inngått gjennom IINR og lokalt inngåtte avtaler gjennom kommunalteknisk avdeling. Vi har sett på leverandører som er benyttet uten at vi har sett noen former for avtaler eller annen dokumentasjon av hvordan kjøp er gjennomført og leverandør valgt. Det gjelder alt fra renholdstjenester til IT-selskaper, møbelforretninger og juridisk bistand (se vedlegg 3 for en oversikt). Innkjøp skal bokføres slik at det er kobling til kundereskontro for å kunne ha en oversikt over innkjøpene. Vi har registrert at en del innkjøp faktureres direkte i hovedbok, uten kobling til reskontro. 25 Trer i kraft 1. januar OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE 11

20 3.2.3 Kommunen skal ha avtaler for sine kjøp basert på konkurranse og utlysning i tråd med LOA og FOA Rælingen kommune skal ha avtaler både om kjøp av varer og kjøp av tjenester. Hver gang kommunen kjøper varer eller tjenester skal det skje gjennom konkurranse som skal dokumenteres (utlyses nasjonalt ved kjøp av tjenester over / kroner). Vi har ikke gått gjennom alle innkjøp i vår analyse, men konsentrert oss om kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon. På grunn av den store datamengden har vi også konsentrert oss om noen områder, både innkjøpsarter og tjenesteområder. Konsulentkjøp Våre funn ved analyse av KOSTRA-art 270 Tjenester (uttrekk via Agresso regnskapssystem i Rælingen) viser at det er kjøpt tjenester for over 4,3 millioner kroner i perioden til , men bokføringen virker noe tilfeldig og mangelfull. Vi finner for eksempel at tolketjenester, juridisk bistand og andre tjenestekjøp står tilfeldig plassert på ulike kontoer i 270-serien (se vedlegg 6). Vi kan blant annet lese at skyssutgifter til logoped er oppført som juridisk bistand. Det gjør at det blir unødig vanskelig å finne oversikt over de ulike typer tjenester som kjøpes. Vi har heller ikke funnet noen avtaler eller noen form for dokumentasjon av prosess eller valg av de leverandørene som står oppført i regnskapene, og her følger en oversikt over de største tjenesteleverandører som er benyttet: Resk.nr Leverandørnavn Beløp Samlet kjøp av tjenester (KOSTRA-art 270) , ADECCO HELSE AS , AGENDA UTREDNING & UTVIKL , ARNTZEN DE BESCHE AS , MEDPRO AS , ERNST & YOUNG AS , ADVOKAT RAGNHILD K. LILLE , ADECCO , CONSIDIUM CONSULTING GROUP AS , ACHIMA HELSE AS , UNA STENBEK , BARNEHAGERESSURSEN AS , LILLESTRØM ARKITEKTKONTOR AS ,80 0 spl adecco ,00 I tillegg finner vi flere advokater, konsulentfirmaer, konsulenter og andre tjenesteleverandører. Dessuten føres noen vikarer/vikarlærere til musikkskolen her (se vedlegg 7). Selv om de fleste leverandørene leverer for mindre enn dagens terskelverdi ( kroner), så skal det gjennomføres konkurranse, og denne konkurransen skal dokumenteres. Dette understrekes både i LOA 5, andre ledd: En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse og i FOA & 3-1, punkt (1): Enhver anskaffelse skal så langt det er mulig baseres på konkurranse uansett anskaffelsesprosedyre. Så langt vi har kunnet kontrollere foreligger det ingen formelle avtaler for bruk av konsulenter, rådgivning eller advokater verken i innkjøpssamarbeidet eller i Rælingen kommune. Kjøp av tjenester er omfattet av LOA og FOA 27 på linje med all annen offentlig anskaffelse. 27 Spesielt LOA 3 og FOA OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I RÆLINGEN KOMMUNE