Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING Miljøutvalget TIL MØTE I Kl 18:på Glitra Bespisningkl 1:3påHaugestad.Vennligstgi beskjeddersomdu ikke skalspise. Gruppemøterfra kl 17:. Eventueltforfall meldestil Servicetorget,telefon32221 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmermøteretternærmereavtale. For rådmannenmøter:kommunalsjefsynnøvetovsrud Førmøtetsettesgis publikumanledningtil å stille spørsmål. Orientering: Lier fjernvarmeog NorskBioenergivil gi enpresentasjonvedrørendeårsrapporten212for fjernvarmeanlegget i Lierbyenog Høvik-/Stoppenområdet.

2 SAKSLISTE: Saksnr 19/213 Godkjenningav protokoll 2/213 Meldinger Tilsynetfor småavløpsanleggi Drammensregionen1. Årsrapport 211og /213 Endringi faktureringsrutinefor slamtømming3.høringsperiodefor forslagtil revisjonav lokale forskrifter 14/213 Tilsynetfor småavløpsanleggi Drammensregionen- Endringi faktureringsrutinefor slamtømming 15/213 Tilsynetfor småavløpsanleggi Drammensregionen- Høringsperiodefor forslag til revisjonav lokaleforskrifter 1/213 ÅrsrapportEnergianleggBilbo /213 St.Hallvardhallen- statusrapport 18/213 Protokoll fra møtei fagutvalgetfor landbruk,vilt og innlandsfisk 19/213 Protokoll fra ekstraordinærtmøtei fagutvalgetfor landbruk,vilt og innlandsfisk /213 17/1Lier - Jensvoll- Søknadom fornying avomdisponeringstillatelse 22/213 Kommunalplanfor idrett,friluftsliv og fysiskaktivitet gangsbehandling 23/ tertialrapport213

3 19/213 Godkjenning av protokoll

4 2/213 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 213/1814 Saksbehandler: Nina AlstadRukke 13/213 Miljøutvalget Tilsynet for småavløpsanleggi Drammensregionen Årsrapport 211og 212 Bakgrunn De 9 kommunenemodum,øvreeiker, NedreEiker,Drammen,Lier, Røyken,Hurum,Sande ogsvelvik samarbeiderom tilsyn og oppfølgingav småavløpsanlegg.arbeideter pålagt kommunenegjennomforurensingsforskriftenkapittel12. Lier kommuneer vertskommune for samarbeidet. Tilsynskontoretsoppgaver er bl.a.å: Føretilsyn medalle avløpsanleggmedmindreenn5 personertilknyttet ogsørgefor at disseanleggeneikke førertil forurensningeller helseplager. Behandlesøknaderom utslippstillatelseetterforurensningsforskriftenskapittel12. Gi veiledningtil anleggseiere. Administrasjonslamtømming(fra 212). Kartleggeforurensingfra småavløpsanlegg. Bistandtil deltakerkommunenei spørsmålvedrørendesmåavløpsanlegg. Årsrapport 211og 212 I vertskommuneavtalen for samarbeidetpunkt7 stårdetat: Vertskommunenskalavlegge årsrapportog regnskaptil deltakerkommunenovervirksomheten. Årsrapportfor 211og 212er gitt i vedlegg1. I 211og 212hardeviktigstearbeidsoppgaveneværtå etablerefellessystemerog rutiner. Det er lagt ned mye arbeidi: Å byggeoppet anleggsregistersominneholderkorrektog oppdatertanleggs- og eierinformasjon, sepunkt2.1. Å gi alleanleggseiereinformasjonom denye rutinenefor slamtømmingog tilsyn av avløpsanlegg,sekapittel. Å etablerefelles gebyrregulativog faktureringsrutiner,sepunkt7.4. Å etablereog følgeoppslamtømmeordningen, sepunkt4. For 213vil fokusdreietil utvidelseav tilsynsoppgaveneutei felt: Prøvetakingav restutslippfra bl.a.minirenseanlegg. Ferdigstillelseav oppryddingsplaner.

6 Tilsynet for småavløpsanleggi Drammensregionen Et vertskommunesamarbeidmellom kommunenemodum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken,Hurum, Svelvik og Sande Årsrapport 211og 212 Innhold 1 Bakgrunnfor samarbeidet Anleggene Søknadom utslippstillatelse Slamtømming Tilsyn Informasjon Økonomi Organiseringogadministrasjon Planerfor viderearbeid I vertskommuneavtalen som regulerer samarbeidet heter det at Vertskommunenskalavlegge årsrapportog regnskaptil deltakerkommunenovervirksomheten. I årsrapporten redegjøres for Tilsynets arbeid foregående år, regnskap, budsjetter og forslag til arbeid for neste år. 1

7 1 Bakgrunn for samarbeidet De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret, som reguleres av en egen vertskommuneavtale Tilsynets oppgave er å: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 5 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon slamtømming (fra 212). Kartlegge forurensing fra små avløpsanlegg. Bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Vertskommunesamarbeidet ble etablert etter utredning i regi av GVD-samarbeidet, hvor en egen arbeidsgruppe utarbeidet forslag til vertskommuneavtale og lokale forskrifter. Politiske vedtak om å inngå samarbeidet ble gjort i perioden april til juni 21. Stillingene ble utlyst høsten 21, og tilsynskontoret ble bemannet fra Lokale forskrifter Kommunestyrene i alle samarbeidskommunene har vedtatt tre lokale forskrifter: Forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter m.v. Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg. Forskriftene skal publiseres på av kommunen som har vedtatt dem. Alle kommunene har gjort dette unntatt Nedre Eiker. 1.2 Fokusområder i 211og 212 I 211 og 212 har de viktigste arbeidsoppgavene vært å etablere felles systemer og rutiner. Det er lagt ned mye arbeid i: Å bygge opp et anleggsregister som inneholder korrekt og oppdatert anleggs- og eierinformasjon, se punkt 2.1. Å gi alle anleggseiere informasjon om de nye rutinene for slamtømming og tilsyn av avløpsanlegg, se kapittel. Å etablere felles gebyrregulativ og faktureringsrutiner, se punkt 7.4. Å etablere og følge opp slamtømmeordningen, se punkt 4. For 213 vil fokus dreie til utvidelse av tilsynsoppgavene ute i felt: Prøvetaking av restutslipp fra bl.a. minirenseanlegg Ferdigstillelse av oppryddingsplaner 2

8 2 Anleggene 2.1 Oppbygging av anleggsregister Ved oppstarten i 211 fikk Tilsynskontoret oversendt eksisterende registre over små avløpsanlegg fra samarbeidskommunene, men det ble tidlig klart at flere av registrene var ufullstendige. For å sikre at alle eksisterende avløpsanlegg ble omfattet av den nye ordningen, gjorde man følgende kartlegging: Register over alle bygninger ble hentet fra matrikkelen, og alle bygningstyper hvor det er sannsynlig med innlagt vann ble valgt ut. Dvs. boliger, fritidsboliger og mange typer næringsbygg. Deretter fjernet man alle bygninger som betalte kommunalt avløpsgebyr og alle som var overført til tilsynskontorets anleggsregister. De gjenstående bygningene hadde en ukjent avløpsløsning. Det var både bolighus og hytter blant disse. Tilsynskontoret har sendt skjema for kartlegging av avløpsanlegg til eier (figur 1). Svarene er gitt via registrering på internett, per brev eller på telefon. Dette arbeidet pågår videre i 213. Svarene faller i følgende kategorier: 1. Eiendommen er allerede tilknyttet kommunalt avløpsnett, dvs. de er gratispassasjerer. VAvirksomheten i hver kommune har fått fortløpende beskjed om disse. 2. Eiendommen har ikke innlagt vann eller er ubebodd. 3. Eiendommen har privat avløpsanlegg som tidligere ikke er registrert eller tømt forskriftsmessig. Gjennom dette arbeidet er det også avdekket en del fritidseiendommer som har fast bosetting. Plan- og bygningsetaten i kommunene det gjelder, har da fått beskjed om dette Modum ØvreEiker Nedre Eiker Sendtbrev: Kartleggingav avløpsanlegg > 1 Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Figur 1: Antall eiendommer som har fått brev vedrørende kartlegging av avløpsanlegg. 3

9 2.2 Antall og typer anlegg En del av avløpsanleggene ligger i områder som defineres som tettbebyggelse 1 (figur 2). Dette tilsier at det ved eventuelle krav om oppgradering er muligheter for å tilknytte bebyggelsen til kommunalt avløpsnett, eller finne andre felles løsninger. Dette tas hensyn til ved utarbeidelse av oppryddingsplaner, se punkt 9.3 Den vanligste anleggstypen er slamavskiller (figur 3). Disse kan ha utløp til bekk eller til terreng (denne løsningen tilfredsstiller ikke dagens rensekrav), eller de kan ha ytterligere rensing ved infiltrasjon eller sandfilteranlegg. Av minirenseanleggene er det % som har biologisk rensing, 17 % har kjemisk rensing og 7 % har både biologisk og kjemisk rensing. Det er kun den siste gruppen minirenseanlegg som forventes å tilfredsstille rensekravet. De tette tankene kan både være for svartvann (kun toalettet) og for alt avløpsvann Antall registrerteanleggi drift Fritidsbolig,i tettbebyggelse Fritidsbolig,utenfor tettbebyggelse Fastbolig,i tettbebyggelse Fastbolig,utenfor tettbebyggelse 5 Modum ØvreEiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Figur 2: Antall registrerte anlegg i drift Anleggstyper Biodo/ utedo Tett tank Minirenseanlegg Slamavskiller 5 Modum ØvreEiker Nedre Eiker Figur 3: Oversikt over ulike anleggstyper. Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande 1 Tettbebyggelse (jfr. forurensningsforskriftens 11-3: En samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 5 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 2 meter til ett av husene i hussamlingen. Hussamlinger med minst fem bygninger, som ligger mindre enn 4 meter utenfor avgrensningen i første og andre punktum, skal inngå i tettbebyggelsen. Avgrensningen av tettbebyggelse er uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Kart over eksisterende tettbebyggelser: aspx 4

10 3 Søknad om utslippstillatelse Saksbehandlingen av søknad om utslippstillatelse omfatter bl.a. noe veiledning av tiltakshaver / søker før søknad kommer inn, evt. forhåndskonferanser, faglig gjennomgang av og dialog rundt søknaden og eventuelle mangler, befaring på eiendommen, dialog med naboer eller andre parter som har merknader / protester til søknaden, evt. dialog med leverandør av anlegg, samt utstedelse av utslippstillatelse. I tillegg kommer postmottak og arkivtjenester. Ved oppstarten i 211 erfarte Tilsynskontoret at enkelte av foretakene som søkte om utslippstillatelse hadde lite erfaring med små avløpsanlegg og ikke kjente regelverket og søknadsprosessen godt nok. Dette førte til at det tok lang tid før søknaden ble fullstendig, dvs. inneholdt alle nødvendige opplysninger. Tilsynskontoret har avholdt informasjonsmøte for de aktuelle foretakene i mars 211, og et ytterligere dialogmøte i november 211. Videre er det laget en liste over fagkyndige foretak på nettsidene, i alt 8 stykker. Tilsynskontoret gir veiledning til foretak som ønsker å kvalifisere seg til å stå på denne listen. Tiltakene har vist seg vellykket. Det er blitt høyere kvalitet på søknadene som kommer inn, og andelen søknader som er fullstendige ved innsending har økt fra 4 % i 211 til 8 % i 212. Det planlegges å holde årlige dialogmøter for de fagkyndige foretakene. Disse møtene har meget godt frammøte, og foretakene gir uttrykk for at det er en god møteplass for å diskutere faglige problemstillinger. I Forurensningsforskriftens 12-5 står det: Fullstendigsøknadi overensstemmelsemedkravi 12-7til 12-13skalavgjøresav kommuneninnenseksuker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 22 dager både i 211 og i 212. Det ble behandlet 48 søknader i 211 og 5 i 212 (figur 4). Prosjektering av avløpsanlegg omfatter normalt grunnundersøkelse som må gjøres når det ikke er snø. Derfor kommer det flest søknader i perioden mai november, men det kommer også noen i vintermånedene (figur 5). I 211 ble det gitt ett avslag på utslippssøknad fordi utslippet kunne forurense både privat drikkevannskilde og barn lekeområde. Det ble senere funnet en annen og bedre løsning for denne eiendommen. I 212 ble det ikke gitt noen avslag på utslippssøknader, men flere søknader ble revidert etter dialog med Tilsynskontoret Antall søknaderbehandlet Modum ØvreEiker Nedre Eiker Figur 4: Oversikt over antall søknader behandlet. Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande 5

11 Når på året kommersøknadeneinn jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 5: Oversikt over når på året søknadene kommer inn.

12 4 Slamtømming Fra 212 ble det innført fast ordning for slamtømming for alle anlegg. Tilsynskontoret gjennomførte i løpet av 211 åpen anbudskonkurranse og engasjerte et fast tømmefirma for hver kommune. Hensikten er å få best mulig kontroll med håndteringen av avløpsslam, sikre at anleggene tømmes ofte nok, på riktig måte og at slammet havner på rett sted. Alle husstander som ikke er tilknyttet kommunal avløpsledning betaler et slamtømmegebyr til tilsynskontoret. Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasjon til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskelig adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Ved ekstratjenester som spyling, tømming i forbindelse med reparasjon av anlegget eller faktura for tømmefirmas oppmøte uten å få tømt sendes også faktura fra Tilsynskontoret, og ikke direkte fra tømmefirma. Tømmefirmaet rapporterer utførte tømminger og eventuelle merknader til tilsynskontoret, og dette er grunnlaget for fakturering både fra tømmefirma, septikmottak og til anleggseierne. Det er tømt til sammen m 3 slam i de 9 samarbeidskommunene i 212 (figur ). Vi merker oss at selv om de tette tankene kun utgjør 23 % av tankene, er hele 55 % av tømt volum fra tette tanker. Det betyr at mange tette tanker tømmes ofte, og det blir kostbart for anleggseier. Tilsynskontoret har startet arbeidet med å gi anleggseierne det gjelder veiledning for å skaffe seg andre typer avløpsløsninger som er bedre egnet Volumtømt, m 3 Tett tank Minirenseanlegg Slamavskiller Modum ØvreEiker Nedre Eiker Figur : Oversikt over volum slam tømt i 212. Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Tilsynskontoret har tett oppfølging av arbeidet som tømmefirmaene utfører. I 212 var det imidlertid et stort etterslep på antall anlegg som gjenstår å tømme (figur 7). 7

13 g le n a l ta n A Gjenstårå tømme Ertømt Modum ikke data Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Figur 7: Tømmefirmaenes etterslep i 212. Røde felter viser antall anlegg som skulle vært tømt i 212, og som gjenstod å tømme For Modum har vi ikke tilgjengelig tømmehistorikk fra før 212, så her vet vi foreløpig ikke når anleggene skal tømmes neste gang. Ved eventuelle klager registreres dette som avvik og følges opp. Følgende avvik er registrert i 212: Kommune Modum Øvre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Avvik Nye sjåfører har ikke gjennomgått opplæring hos Tilsynskontoret. Fakturerte tømminger er ikke rapportert inn til Tilsynskontoret Kunde i Drammen har fått varsel om tømming for samme gnr/bnr i Øvre Eiker. Feil bruk av datasystem Har fått regning for slamtømming direkte fra tømmefirma. Ekstratømming utført uten at kunde har bestilt dette, samt tømming utenfor normal tømmefrekvens Fakturerte tømminger er ikke rapportert inn til Tilsynskontoret Har fått regning for spyling og tømming av slam direkte fra tømmefirma Fakturerte tømminger er ikke rapportert inn til Tilsynskontoret Anleggseier har gjort avtale om redusert tømmefrekvens direkte med tømmefirma. Det er kun tilsynskontoret som har myndighet til dette. Fakturerte tømminger er ikke rapportert inn til Tilsynskontoret Kunden fikk ikke utlevert tømmekvittering, selv om han ba om det. Varsel om tømming ble sendt til anleggsadressen. Eier fikk derfor ikke meddelt tømmefirma at tanken ikke kunne tømmes på dette tidspunktet av året. Lastebilen lagde dype hjulspor i veien. Bilhavari medførte at septik rant ut over gårdsplassen. Nye sjåfører har ikke gjennomgått opplæring hos Tilsynskontoret. Mottok ikke tømmekvittering Nye sjåfører har ikke gjennomgått opplæring hos Tilsynskontoret. Lokk ble ikke festet etter sist tømming og festeskinne og bolt er borte Nye sjåfører har ikke gjennomgått opplæring hos Tilsynskontoret. Nye sjåfører har ikke gjennomgått opplæring hos Tilsynskontoret. 8

14 Sande 5 Tilsyn Tilsynet skjer etter en egen tilsynsplan, denne ligger på nettsidene. Tilsynet skal sørge for at avløpsanleggene ikke fører til forurensning eller helseplager, og at alle krav i utslippstillatelsen tilfredsstilles. Det er et krav i forurensningsforskriften at kommunen skal utføre tilsyn, og dette er også et viktig tiltak ved EUs rammedirektiv for vann. Tilsynet skal sikre brukerinteresser (drikkevann, jordvanning, bading / rekreasjon og fiske), biologisk mangfold og gode miljøforhold i vannforekomstene, samt gi sikkerhet for at investeringer foretatt av anleggseier gir riktig utbytte. Aktuelle tilsynsaktiviteter er beskrevet nærmere i tilsynsplanen: Kontroll av anleggets tekniske stand ved tømming. Vurdering av tømmefrekvens, tilgjengelighet og behov for renhold. Prøvetaking og analyse av anleggets restutslipp Inspeksjon av utslippspunkt / oppstuving i infiltreringsområde, sjekk av peilerør. Vurdering av lukt eller annen sjenanse fra anlegget. Kontroll av tømmerapporter, servicerapporter, årsrapporter. Kontrollbesøk / inspeksjon (sjekke nå-situasjon). Sjekke journaler og registreringer (gi bilde av historien). Avdekkes mangler skal det utløses en reaksjon. Dette kan være pålegg om tiltak eller krav om ny utslippssøknad. Anlegg med mangler som er enkle å rette opp, får fortløpende brev med beskjed om dette (figur 8). Vanlige tekniske feil er at tette tanker mangler alarm for høyt vann-nivå, og at slamavskillere mangler dykket utløp. Dermed holdes ikke flyteslam tilbake i tanken, og det vil tette igjen infiltrasjonsgrøfter (spredegrøfter) og føre til forurensning. Et annet vanlig problem er at ulike typer søppel (f.eks. bind, vaskekluter, bleier) kastes i toalettet og skaper problemer for tømmebilen som skal tømme tanken og for septikmottaket. Det sendes også brev til anleggseiere om å fjerne kvist og buskas langs adkomstveien slik at det blir framkommelig for den store tømmebilen. Når det oppdages anlegg som har større mangler, gjennomfører saksbehandler hos Tilsynskontoret vanligvis befaring på stedet sammen med anleggseier. Saksgang for pålegg om større utbedringer av avløpsanlegg er som følger: Arbeidet starter: Etter ca 4 uker: Etter ca 8 uker: Etter 7 måneder: Etter ca 12 måneder: Etter ca 17 måneder: Etter ca 18 måneder: Informasjonsmøte / befaring. Mottar brev om varsel om pålegg om utbedring, med mulighet til å komme med innsigelser. Mottar brev om pålegg om utbedring. Prosjektert løsning innsendes. Eventuelle privatrettslige avtaler ferdigforhandlet og inngått. Tilsynet gir informasjon og veiledning om dannelse av avløpslag, maler til erklæringer om rett til å ha ledninger på annen manns grunn, mv. Anlegg skal være ferdig bygget. Søknad om ferdigattest innsendes. 9

15 Sendtbrev: Mangleralarm 212 Modum ØvreEiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande 15 1 Sendtbrev: Manglerutløpsdykker Modum ØvreEiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Sendtbrev:Søppeli tanken 212 Modum ØvreEiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Sendtbrev: Veimå kvistes 212 Modum ØvreEiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Figur 8: Oversikt over brev om mangler som er enkle å rette opp. 1

16 11 Som del av tilsynsarbeidet er det tatt vannprøve av 21 private brønner / vannkilder. 11 av prøvene hadde kimtall over drikkevannsforskriftens grenseverdi, 8 prøver hadde for mange koliforme bakterier, og det ble påvist E.coli i av prøvene. Ved dårlige prøveresultater får eier alltid beskjed om dette, og tilsynskontoret gir veiledning for å bedre vannkvaliteten. Figur 9: Resultater av drikkevannsprøver tatt i 211 og 212. Grenseverdi D D D 1 2 D 1 2 D 2 2 D 3 2 D 4 2 D 5 2 D 2 D 7 2 D 8 2 D 9 2 D 1 2 D D D D D D D D 1 K im ta l / m l Kimtall i drikkevann Grenseverdi D D D 1 2 D 1 2 D 2 2 D 3 2 D 4 2 D 5 2 D 2 D 7 2 D 8 2 D 9 2 D 1 2 D D D D D D D D 1 K im ta l / 1 m l Koliformebakterier i drikkevann Grenseverdi D D D 1 2 D 1 2 D 2 2 D 3 2 D 4 2 D 5 2 D 2 D 7 2 D 8 2 D 9 2 D 1 2 D D D D D D D D 1 K im ta l / 1 m l E.coli i drikkevann

17 Det er også tattvannprøver i bekker og vannsig, 33 prøver i 211 og 27 prøver i 212 (Figur 1). Disse prøvene tas både ved tilsyn av avløpsanlegg og ved resipientvurdering i forbindelse med behandling av søknader om utslippstillatelser. Resultatene viser svært varierende vannkvalitet, og stek forurensning flere steder. Det må understrekes at antall prøver foreløpig er alt for lite til å vise systematiske forskjeller i vannkvalitet mellom kommunene. E.coli bekkermodum E.coli bekkerøvreeiker prøver prøver Grenseverdi prøve prøver Grenseverdi E.coli bekkernedreeiker prøve 212- prøver Grenseverdi Figur 1: Resultater av vannprøver fra bekker o.l. tatt i 211 og 212. Y-aksen angir antall E.coli / 1 ml. Pilen betyr at målt verdi er høyere enn y-aksen i figuren. Tallet over pilen angir måleresultatet. > betyr at bakterieinnholdet er høyere enn analysemetodens rapporteringsgrense. Vi vet derfor ikke det eksakte bakterietallet for disse vannprøvene. 5 12

18 E.coli bekkerdrammen E.coli bekkerlier E.coli bekkerrøyken prøver prøver Grenseverdi > prøver prøver Grenseverdi 35 > og prøver prøver Grenseverdi E.coli bekkerhurum E.coli bekkersande E.coli bekkersvelvik 35 3 > prøver prøver prøver 212- prøver prøver 212- prøver 25 Grenseverdi 25 Grenseverdi 25 Grenseverdi (Figur 1 forts.)

19 Informasjon Tilsynskontoret ser det som meget viktig å informere alle berørte parter godt om sitt arbeid. Det legges vekt på å gi god informasjon når publikum henvender seg til kontoret (personlig frammøte eller telefon), og befaringer for å møte anleggseier og / eller fagkyndig firma prioriteres..1 Nettsider Tilsynet har etablert egne nettsider som oppdateres fortløpende: velg Tilsynetfor småavløpsanleggnederst i venstremeny. På nettsidene omtales bl.a. ulike typer avløpsløsninger, framgangsmåte ved søknad om utslipp, slamtømmeordningen, tilsynsordningen og eiers plikter og ansvar for sitt anlegg. Tilsynet har anbefalt alle kommunene å linke til disse nettsidene, og oppfordrer alle servicetorgene å vise til nettsidene når de får spørsmål. Det er i tillegg etablert mulighet for anleggseier til å registrere tekniske opplysninger om sitt anlegg på nettet (QuestBack.com), noe som er effektivt ved kartlegging av uregistrerte anlegg..2 Informasjonsskriv til anleggseierne I perioden 15.2 til ble det sendt informasjonsskriv til alle registrerte anleggseiere, i alt 935 brev, se vedlegg. Hensikten med brevet var å informere om Tilsynets arbeid, slamtømmeordningen, tilsynsordningen og gebyrene. I tillegg fikk man kontrollert at eiendommen var registrert med riktig anleggsinformasjon og eierinformasjon, slik at feil ble rettet før første utsending av faktura..3 Infoland Infoland ( er nasjonal formidlingskanal for eiendoms- og geografisk informasjon i Norge. Infoland gir tilgang på oppdaterte opplysninger innen eiendom, kart-, vei- og plandata, og foto. Informasjonsskjema fra Tilsynet for små avløpsanlegg inngår som standard i meglerpakka som de fleste eiendomsmeglere bestiller ved et eiendomssalg. Slik sikres overføring av riktig informasjon om anlegget, tømmefirma, gebyrer og eventuelle pålegg om utbedring til megler og ny eier. 14

20 .4 Kontaktutvalget I Vertskommuneavtalens punkt.1 står det om Kontaktutvalget: Det etablereset kontaktutvalghvor enkontaktpersoni hverkommuneer representert. Kontaktutvalgethar ikkebeslutningskompetanse, menuttaleretti spørsmålav særlig betydningsomberøreralle kommuner,herunderfastsettelseav budsjett.kontaktutvalgetorganisererselvsitt arbeid. Kontaktutvalget hadde 5 møter i 211 og 4 møter i 212. Det ble behandlet 28 saker i 211 og 22 saker i 212. Sakslister og referater ligger tilgjengelig for samarbeidskommunenes ansatte på Tilsynskontorets nettsider og på GVD-samarbeidet nettsider..5 Informasjonsmøter og presentasjoner Tilsynskontoret ønsker at politikerne i samarbeidskommunene er godt informert om arbeidet, da de folkevalgte erfaringsmessig får spørsmål og henvendelser fra de berørte anleggseierne. Tilsynskontoret har holdt presentasjoner og / eller svart på spørsmål i følgende politiske møter: Dato Kommune Utvalg Røyken Kommunestyret Hurum Kommunestyret Drammen Komite for byutvikling og kultur Lier Planutvalget, politikeropplæring Øvre Eiker Politikeropplæring Tilsynskontoret har i sammen med VA-virksomheten i samarbeidskommunen holdt følgende felles informasjonsmøter til anleggseiere: Dato Kommune Sted Modum Skinstadveien Røyken Guttersrud Sande Ødegårdsodden Sande Hagasandveien Sande Grønnsandkleiva Røyken Muserud Røyken Underlandsveien Røyken Sandsbakken og Busebakken Øvre Eiker Gommerud veilag 15

21 Tilsynskontoret har blitt invitert til å holde innlegg ved følgende faglige møteplasser: Dato Forum Tittel NVE-delegasjon fra Bulgaria, Control of small sewerage in the Vannforskriften Drammen region GVD Juleseminar Status for Tilsynet for små avløpsanlegg Lokale kartdager Buskerud Spredt avløp satt i system Fagdager privat VA Tilsyn / opprydding i spredt avløp. Eksempel fra Drammensregionen Klif avdelingsseminar Interkommunalt samarbeid om avløp fra spredt bebyggelse Tilsynet for små avløpsanlegg - tusenvis GVD Dialogmøte, rørleggere og av anlegg trenger oppgradering - har entreprenører bransjen kunnskap og kapasitet? Rambøll fagtreff vann og avløp Spredt avløp Hvordan gjør GVD dette i praksis? Lokal tiltaksanalyse for vannforekomster i risiko Vannforskriften og kommunenes roller Avløp fra spredt bebyggelse - Hva vet vi om påvirkningene på vannmiljøet? - Hvordan skaffe oss tilstrekkelig kunnskap? Kommunalt samarbeid om tilsyn av små avløpsanlegg 1

22 7 Økonomi Siden Tilsynskontoret har vært i en oppbyggingsfase, er ikke alt planlagt arbeid igangsatt. Dette har ført til at betydelige beløp er overført til fond. Av samme grunn ble samarbeidskommunene ikke fakturert for budsjettert kommunalt bidrag i 212. Det føres separate selvkostregnskap for: ikke fakturerbare timer (overføringer fra samarbeidskommunene) prosjekt 1 slamtømming (finansiert av slamtømmegebyret) prosjekt 1 tilsyn (finansiert av tilsynsgebyret) prosjekt 11 behandling av søknad om utslippstillatelser (finansiert av eget gebyr) prosjekt 12 fakturerbare timer (ekstra oppdrag e/avtale med samarbeidskommunene) prosjekt Regnskap 211 Tilsynskontoret var i en oppbyggingsfase, og mye ressurser gikk til å etablere systemer. Det var samarbeidskommunene som fakturerte gebyr for tilsyns og behandling av søknader, og dette skjedde etter kommunens tidligere gebyrregulativ. Overskuddet for selvkostregimene tilsyn og søknader ble overført til fond. Kostnadene ved fakturerbare timer ble fakturert angjeldende kommuner i 212. Resultatet for 211 går ikke i balanse fordi Lier kommunes andel dette året fremkom som ramme i stedet for overføring. Dette er nå endret på. 7.2 Regnskap 212 Slamtømming Selvkostregnskapet for slamtømming viser kr 82 7 i underskudd. Det er imidlertid et betydelig beløp utestående for tømminger utført etter siste fakturering Dette faktureres i april 213. Siden fakturering gjennomføres i april og oktober, vil det ble tilsvarende etterslep hvert år. Dette vil derfor jevne seg ut i de påfølgende årene, men vil stå som et underskudd i 212, som var det første året Tilsynskontoret fakturerte for slamtømming. Tilsynskontoret har hatt kr i lønnsutgifter for slamtømming. Dette gjenspeiler at oppbygging av anleggsregister, informasjon til anleggseiere om de nye rutinene for slamtømming og oppfølging av slamtømmeordningen har vært viktige arbeidsoppgaver i 212. Tilsynskontoret håper at behovet for oppfølging vil reduseres kommende år. I alt er det utbetalt ca.,54 mill. til tømmefirmaene og 4,394 mill. til septikmottakene. Disse utgiftene er fordelt på konto 135 og 137, avhengig av om arbeidet gjøres av kommunen eller av private. Det er brukt kr på konsulenttjenester i forbindelse med oppbygging av anleggsregisteret og faktureringsrutiner. Disse utgiftene forventes å bli lavere kommende år. 17

23 Tilsyn Selvkostregnskapet for tilsynsarbeid har et stort overskudd på kr For å unngå store svingninger i gebyrstørrelsen, avventet man å endre gebyrsatsen for tilsyn i 213, inntil det er samlet mer erfaring med tilsynsarbeidet. Tilsynskontoret har hatt kr i lønnsutgifter for tilsynsarbeid. For 213 vil arbeidstiden brukt på tilsynsoppgaver formodentlig øke, da det planlegges oppstart av prøvetaking av restutslipp fra bl.a. minirenseanlegg og ferdigstillelse av oppryddingsplaner. Det er utbetalt kr til tømmefirmaenes kontroll ved tømming og kr 11 7 til vannprøver. Det er brukt kr på konsulenttjenester i forbindelse med oppbygging av anleggsregisteret og faktureringsrutiner. Disse utgiftene forventes å bli lavere kommende år. Søknad om utslippstillatelse Selvkostregnskapet for behandling av søknad om utslippstillatelse har et lite overskudd på kr Tilsynskontoret har hatt kr i lønnsutgifter for behandling av disse søknadene. Det er utbetalt kr 1 35 til vannprøver. 7.3 Budsjett 213 I budsjettet for 213 er det forutsatt mindre tidsbruk på slamtømmeordningen og vesentlig mer tidsbruk på tilsyn. Dette er i tråd med planer beskrevet andre steder i denne årsrapporten. 18

24 Regnskap 211 Konto 1IKKE FAKTURERBARE TIMER 11TILSYN 12SØKNADER 13 FAKTURERBARE TIMER TotalsumRegnskap 11LØNNI FASTESTILLINGER KOMMUNALEVILKÅR PENSJONSINNSKUDD STOREBRAND ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORMATERIELL MEDISINSKFORBRUKSMATERIELL MATVARER/BEVERTNING SAMLEPOST ANNETFORBRUKSMATERIELL, RÅVAREROGTJENESTER PORTO TELEFON DATAKOMMUNIKASJON OGINTERNETT ANNONSER INFORMASJON / REKLAME OPPLÆRING/KURS OPPGAVEPL. UTGIFTER/GODTGJ. REISER/DIETT ANDREOPPGAVEPL. GODTGJØRELSER TRANSPORT/DRIFT EGNETRANSPORTMIDLER LISENSER/KONTINGENTER INVENTAROGUTSTYR EDB-OGAUDIOVISUELT UTSTYR LEIE/LEASINGMASKINER VAKTMESTERTJENESTER RENHOLD- OGVASKERITJENESTER KONSULENTTJENESTER INTERNKJØP/OVERFØRINGER INTERNETJENESTER, ANNET TJENESTEKJØP ANDREKOMMUNER/INSTITUSJ TJENESTEKJØP FRAANDRE/DRIFTSAVTALER GEBYRINNTEKTER ÅRSAVGIFTER REFUSJONER FRAANDREKOMMUNER OVERFØRT FOND Totalsum

25 Regnskap 212 1IKKE 1 13 Totalsum Konto FAKTURERBARE TIMERSLAMTØMMING 11TILSYN12SØKNADERFAKTURERBARE TIMER Regnskap 11LØNNI FASTESTILLINGER KOMMUNALEVILKÅR ANNENLØNN PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORMATERIELL MATVARER/BEVERTNING SAMLEPOST ANNETFORBRUKSMATERIELL, RÅVAREROGTJENESTER PORTO TELEFON BANKGEBYRER INFORMASJON / REKLAME OPPLÆRING/KURS OPPGAVEPL. UTGIFTER/GODTGJ. REISER/DIETT TRANSPORT/DRIFT EGNETRANSPORTMIDLER LISENSER/KONTINGENTER INVENTAROGUTSTYR EDB-OGAUDIOVISUELT UTSTYR KONSULENTTJENESTER TJENESTEKJØP ANDREKOMMUNER/INSTITUSJ TJENESTEKJØP FRAANDRE/DRIFTSAVTALER TILLEGGS- OGNYEBEVILGNINGER AVSETNINGER TILBUNDNEDRIFTSFOND GEBYRINN TEKTER ÅRSAVGIFTER REFUSJONER FRAANDREKOMMUNER BRUKAVBUNDNEDRIFTSFOND Totalsum

26 Budsjett 213 1IKKE 1 13FAKTURERBARE Totalsum Konto FAKTURERBARE TIMERSLAMTØMMING 11TILSYN12SØKNADER TIMER Budsjett 11LØNNI FASTESTILLINGER KOMMUNALEVILKÅR ANNENLØNN PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT MATVARER/BEVERTNING SAMLEPOST ANNETFORBRUKSMATERIELL, RÅVAREROGTJENESTER PORTO TELEFON INFORMASJON / REKLAME OPPLÆRING/KURS OPPGAVEPL. UTGIFTER/GODTGJ. REISER/DIETT TRANSPORT/DRIFT EGNETRANSPORTMIDLER EDB-OGAUDIOVISUELT UTSTYR KONSULENTTJENESTER TJENESTEKJØP ANDREKOMMUNER/INSTITUSJ TJENESTEKJØP FRAANDRE/DRIFTSAVTALER AVSETNINGER TILBUNDNEDRIFTSFOND GEBYRINNTEKTER ÅRSAVGIFTER REFUSJONER FRAANDREKOMMUNER BRUKAVBUNDNEDRIFTSFOND Totalsum

27 7.4 Gebyrregulativ Det er vedtatt et eget gebyrregulativ og prisliste for Tilsynskontorets arbeidsoppgaver. Tilsynskontoret ønsker at gebyrregulativet og prislista skal være likelydende for alle samarbeidskommunene. Det er gjennomført selvkostberegninger som grunnlag for alle tilsynskontorets priser. Regulativet ligger på nettsidene. Kommunestyret i Modum vedtok å redusere tømmegebyret for små (3 m 3 eller mindre) tette avløpstanker. Dette ble gjort for å rette opp en skjevhet ved at tømmegebyret i 212 er likt uansett tankens volum. Ved fakturering for 2. termin 212 ble kostnadene avregnet slik at totalt beløp i 212 stemte med kommunestyrets vedtak. I gebyrregulativet for 213 vedtok kommunestyret i Hurum at tømmefirmaets timepris ved ekstraarbeid ved tømming skulle være kr 5,- i stedet for 172,- slik Tilsynskontoret hadde foreslått. Tilsynskontoret har beregnet prisen for ekstraarbeid ved tømming som gjennomsnitt av tømmefirmaenes pris ved anbudskonkurransen, vektet etter antall anlegg. Det er ikke gjort noe påslag for tilsynskontorets administrasjon. 7.5 Fakturering Det er gjennomført fakturering av slamtømming og tilsynsgebyr vår- og høst-termin 212. På tross av utsendte informasjonsskriv var ikke all informasjon om anleggene riktig ved fakturering i vår-terminen. Krediteringer og utsending av ny, riktig faktura ble gjort fortløpende (figur 1). Antall feilfaktureringer var betydelig redusert i høst-terminen. En datafeil i anleggsregisteret førte til at mange med tett tank som ble tømt ofte fikk feil faktura i Lier og Sande høsten 212. For Hurum var mange hytte-anlegg kartlagt sommeren 212, og mange hadde her benyttet andre tømmefirma enn kommunen hadde avtale med. Disse fikk kreditert sine fakturaer, og ny informasjon om den innførte tømmeordningen Antall krediterte fakturaer 1. termin termin Modum ØvreEiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande 22

28 Figur 1: Antall krediterte fakturaer 23

29 8 Organisering og administrasjon Tilsynskontoret er organisert som en faggruppe under Planseksjonen i Lier kommune, og Plan- og bygningssjefen er virksomhetsleder og har personalansvar. De andre faggruppene på Planseksjonen er reguleringssak, byggesak, kart og oppmåling. Det var et bevisst valg for Lier kommune å organisere tilsynskontoret under Planseksjonen, som har kompetanse innen myndighetsutøvelse. Alternativet hadde vært samorganisering med VA-virksomheten som også har noe myndighetsutøvelse i dag, men hvor hovedrollen er tjenesteproduksjon. En del saker har grensesnitt mot kommunenes eiendoms- og VA-virksomhet, f.eks. kommunalt eide bygg med små avløpsanlegg eller vurdering av om en eiendom skal pålegges tilknytning til kommunalt avløpsnett. Det vil da være viktig at publikum ikke oppfatter rollekonflikter, og denne problemstillingen reduseres ved organisering under Planseksjonen. Fagmiljøet er likevel stort nok til å sikre god kompetanse. Det er et mål at anleggseierne skal oppleve likebehandling, innsyn/åpenhet og forutsigbarhet, i en sammensetning som gir best mulig utnyttelse av kompetansen. Ved å samle kompetansen i et større fagmiljø, unngås en uheldig men nokså vanlig situasjon i norske kommuner 2 : Saksbehandlerne er entenhabile og inkompetente (organisert under plan/byggesak) eller inhabile og kompetente (organisert under VA-virksomheten). 8.1 Bemanning og arbeidsmiljø Tilsynet har 5 ansatte, hvorav 2 etter eget ønske jobber i 8% stilling. Maya Lillemoen: Konsulent, ansvar for anleggsregisteret og drift av slamtømmeordningen. Ina Rasmussen: Avdelingsingeniør, ansvar for Hurum, Røyken og Svelvik. Trond Eriksrud: Avdelingsingeniør, ansvar for Modum og Øvre Eiker. Anders Surlien: Avdelingsingeniør, ansvar for Drammen, Lier, Nedre Eiker og Sande. Nina Alstad Rukke: Fagansvarlig, leder av tilsynskontoret Sykefraværet har vært meget lavt, 2,2 % i 211 og,3 % i 212. Lier kommune har som mål i Handlingsprogrammet vedtatt av kommunestyret at sykefraværet skal reduseres til % innen 215. Tilsynskontoret er representert i LMU (lokalt medbestemmelsesutvalg). De ansatte ved Tilsynet deltar også i Lier kommunes medarbeiderundersøkelse. Svarene skilles ikke fra resten av Planseksjonen fordi antall ansatte er for lavt. Planseksjonens svarprosent ved medarbeiderundersøkelsen var 1% i 211 og 9 % i 212. Ved opprettelsen av Tilsynet var det et poeng å samle kompetansen på ett sted for å skape et fagmiljø. Dette anses viktig både for å sikre høy kompetanse og faglig utvikling, og for å sikre et godt sosialt arbeidsmiljø. Arbeidet kan være krevende i forhold til kunder som ikke får ønsket svar ved søknadsbehandling eller ved krav om oppgradering av dårlige anlegg. I 211 ble det avholdt 3 timers kurs i konflikthåndtering med fagpersonell fra Lier Lensmannskontor. 2 Fritt sitat etter Terje Farestveit, sjefingeniør på tilsynsavdelingen hos Klima og forurensningsdirektoratet. 24

30 9 Planer for videre arbeid 9.1 Revisjon av lokale forskrifter I løpet av det første året har Tilsynet gjort en del erfaringer med utslippsforskriften og tømmeforskriften, og mener at det er nødvendig med visse justeringer og endringer. De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene (utslippsforskriften 4 og 7). Tilsynet understreker at det er svært ønskelig at forskriftene fortsatt er likelydende for alle kommuner da dette bl.a. gir mest mulig likebehandling på tvers av kommunegrensene og raskere saksbehandling for anleggseierne. Det er ønskelig å gjennomføre en offentlig høring i løpet av Prøvetaking av minirenseanlegg Undersøkelser som er gjort av minirenseanlegg i drift viser at det er store variasjoner i utløpskonsentrasjoner, og at det for en del av anleggene er mangelfull vedlikehold og driftsoppfølging 3. Anleggene renser ikke så godt som forventet. Lokal forskrift beskriver prøvetaking av restutslipp fra bl.a. minirenseanlegg for å identifisere de anleggene som ikke renser så godt som forventet. Arbeidet krever spisskompetanse og vil i en oppstartsfase kvalitetssikres via Driftsassistansen i Østfold, som har mottatt nasjonale økonomiske midler for å utarbeide rutiner for prøvetakingen. Arbeidet forventes startet i løpet av Oppryddingsplaner Oppryddingsplanen beskriver inndelingen i oppryddingsområder som skal ha felles frist for eventuell utbedring av avløpsanlegg med mangler. For at Tilsynskontoret skal ha kapasitet til å følge opp utsendte pålegg om utbedringer, beskriver oppryddingsplanen en tidsplan for arbeidet. Områder med kjent forurensning og brukerkonflikter prioriteres først. I oppryddingsplanene er det også viktig å identifisere områdene hvor det er aktuelt å utvide offentlig avløpsnett. Arbeidet med planen pågår, og forventes ferdig i løpet av Bioforsk og COWI-rapporter fra kommuner i Østfold: /artikkel?p_dimension_id=19541&p_menu_id=19555&p_ sub_id=19542&p_document_id=77884&p_dim2=2342 ) 25

31 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 213/1814 Saksbehandler: Nina AlstadRukke 14/213 Miljøutvalget Tilsynet for småavløpsanleggi Drammensregionen- Endring i faktureringsrutine for slamtømming Bakgrunn De 9 kommunenemodum,øvreeiker,nedreeiker,drammen,lier, Røyken,Hurum,Sande ogsvelvik samarbeiderom tilsyn og oppfølgingav småavløpsanlegg.arbeideter pålagt kommunenegjennomforurensingsforskriftenkapittel12. Lier kommuneer vertskommune for samarbeidet. Tilsynskontoretsoppgaverer bl.a.å: Føretilsyn medalle avløpsanleggmedmindreenn5 personertilknyttet ogsørgefor at disseanleggeneikke førertil forurensningeller helseplager. Behandlesøknaderom utslippstillatelseetterforurensningsforskriftenskapittel12. Gi veiledningtil anleggseiere. Administrasjonslamtømming(fra 212). Kartleggeforurensingfra småavløpsanlegg. Bistandtil deltakerkommunenei spørsmålvedrørendesmåavløpsanlegg. Endring i faktureringsrutine for slamtømming Gebyrregulativ for 213er nåvedtatti alle samarbeidskommunene. Tilsynskontoretønsker imidlertid å fakturereslamtømmingetterskuddsvis,selvom detståri vedtattgebyrregulativat Gebyrfor slamtømmingfakturereshverthalvår, uavhengigav tømmefrekvens. Fordelenmedetterskuddsvisfaktureringer bl.a.: Mer i trådmedkundenesforventninger, manfår levertenvare/ tjenestefør manbetaler for den. Fakturaenblir lettereå forstå.prisenmanbetalerblir densammesompriseni gebyrregulativet,denblir ikke delt oppi avdragfor anleggsomtømmeshveranneteller hvertfjerdeår. Det blir sendtfærrefakturaer. Tilsynskontorethardrøftetsakenmedbåderegnskapsavdelingenog kemnereni Lier, og beggedissestøtterendringen.anleggseiernevil mottaet brev medforklaring påendringene sammenmedfakturasomsendesi april 213,sevedlegg.

32 Til alle eiere av små avløpsanlegg i Drammensregion en Infoskriv sendt sammen med faktura vårtermin 21 3 Viktige endringer i fakturering av slamtømming og tilsynsgebyr De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Dram men, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Arbeidet er pålagt kommunene gjennom Forurensingsforskriften kapittel 12. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet, som kaller seg for Tilsynet for små avløpsanlegg i Dram mensregionen. Våre oppgaver er bl.a. å: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg for mindre enn 5 personer (hus, hytter og næringsbygg med innlagt vann), og se til at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelser og admini strere slamtømming. Gi veiledning til anleggseiere og kartlegge forure nsing fra små avløpsanlegg. Gebyrsatsene vedtas av kommunestyrene i de 9 samarb eidskommunene hvert år. Alle kommunale gebyrer for vann og avløp skal settes slik at utgifter og inntekter går i balanse. Dersom regnskapet skulle vise at dagens satser gir et overskudd, vil gebyrene bli redusert neste år. Etter erfaringene med fakturering i 21 2, er det gjort flere endringer bå de i gebyrregulativet og i oppsettet på fakturaen for Slamtømming utført i 21 2 må imidlertid faktu reres etter gebyrregulativ for De som har ubetalte tømminger fra 21 2 får derfor egen faktura for dette. Separate fakturaer for tilsynsgebyr, kun 1 termin i året Tilsynsgebyret og slamtømmegebyret har forskjellig innfordringsmåte hos kemneren og kan ikke samles på samme faktura. Vi beklager så mye ulempen e dette medfører for deg! For å unngå for mange fakturaer vil tilsynsgebyret faktureres kun i vår-terminen. Dette betyr at du betaler kr 75,- hver vår, og ikke 375,- hver vår og høst som i Det er ingen prisendring på tilsynsgebyret fra 212, og det tas ikke mva. på tilsynsgebyr. Det betales ett gebyr per anlegg hvert år, uavhengi g av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. For husstander som har separate avløpsanl egg for svartvann og gråvann, betales imidlertid kun ett tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret omfatter alt kommunens arbeid for å hindre forurensning fra små avløpsanlegg, bl.a. kontroll av tanken ved tømming, prøvetaking og analyse av vannprøver fra minirenseanlegg og gråvannsanlegg, kontroll av opps tuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, analyse av vannprøver fra lokale van nkilder og vassdrag, rapportering til nasjonale myndigheter og oppfølging av anlegg som ikke funger er slik de skal. Minirenseanlegg må i tillegg ha egen serviceavtale fra leverandør. Tilsynsplanen finnes på våre nettsider. Gebyrsatsene for slamtømming i 213 er tilpasset størrelsen på tanken din Gebyrsatsen for tømming er fra og med 21 3 tilpasse t volum på tanken. Det er blitt billigere å tømme små tanker, og dyrere å tømme store tanker. Dette gjenspeiler de faktiske tømmekostnadene, og gir en mer rettferdig pris. Grunnen til at dette ikke ble gjort i 21 2, var at mange tanker hadde ukjent volum. For gråvannsanlegg tømmes ikke hele tankens volum, kun slamfasen, så her er det én fast pris. Dersom du mener at angitt volum på tanken din er feil, må det framlegges skriftlig dokumentasjon fra leverandør eller tømmefirma. Pris per tømming: Type / volum på tank Pris uten mva. Pris inkl. mva. Tankvolum mindre enn 3 m3 138,- kr 171,- Tankvolum fra og med 3 m3 til og med m ,- kr 2775,- Tankvolum større enn m3 til og med 12 m3 347,- kr 435,- Tanker større enn 12 m3 egen avtale Gråvannsrenseanlegg (ikke tilknyttet WC) 138,- kr 171,-

33 For spesielt vanskelig tilgjengelige tanker eller ved behov for ekstra spyling, faktureres i tillegg pris per time. Dersom tanken på tross av tilsendt varsel ikke er tilgjengelig for tømming og anleggseier ikke har gitt beskjed til tømmefirma, faktureres kr 119,- for oppmøte. Det er vedtatt lokal forskrift som bestemmer hvor ofte ulike typer anlegg må tømmes er ikke endret: Tett tank skal tømmes minst 1 gang per år, Slamavskiller for bolig skal tømmes minst hvert 2. år, Gråvannsanlegg og slamavskiller for fritidsbolig s kal tømmes minst hvert 4. år. Minirenseanlegg skal tømmes i henhold til spesifik asjon fra leverandør / servicemann Noen anlegg trenger oftere tømming enn minimumskrav et i forskriften, det er da anleggseiers ansvar å kontakte tømmefirmaet for å bestille ekstratømming. Slamtømmegebyr faktureres nå etterskuddsvis Slamtømming faktureres etter at tømming er gjennomf ørt, og fakturaene sendes ut i april og oktober. På fakturaen finner du dato for utførte tømminger siden forrige faktura. Dersom anlegget ditt tømmes annet hvert år, får du for framtiden faktura kun an net hvert år, og ikke hver vår og høst som i For tømminger som er betalt på forskudd i 21 2, vil allerede innbetalt beløp trekkes fra på fakturaen etter neste tømming. For allerede utførte tømminger faktureres restbeløpet nå. Oppgitt pris på fakturaen er pris per tømming, og ikke pris per betalingstermin som i Vi håper dette blir lettere å forstå. Grunnlag angir hvor mange tømminger du betaler for. Hvis du har hatt flere tømminger siden forrige faktura, viser grunnlaget a ntall tømminger. Hvis flere husstander deler anlegg, blir grunnlaget også delt på antall husstander. Det beregnes merverdiavgift (mva.) på slamtømmegebyret, og dette er lagt til nederst på fakturaen. Eksempel tett tank Hvis én husstand har tett tank på m 3 med 3 tømminger, vil prisen regnes ut slik: Pris Grunnlag Beløp Tett tank, tømming 221 8,- 3 54,- Eksempel slamavskiller Hvis 3 husstander deler en 12 m 3 slamavskiller, vil prisen regnes ut slik: Pris Grunnlag Beløp Ordinær tømming 347,-, ,7 Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasj on til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskeli g adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Vi anbefaler autogiro Ta gjerne kontakt med banken din og be om autogiro, så ordner banken og kommunens økonomiavdeling det praktiske for deg. Husk å vise originalfaktura til banken (ikke eventuelle purringer, da disse har andre KID-nummer). Mer info På våre internettsider finner du ytterligere informasjon : Trykk på Avløp og rensing i venstremeny. Her finner du også viktige opplysninge r om hva du som anleggseier har ansvar for i forhold til anlegget ditt. Vi vil foreslå flere endringer i de lokale forskriftene for små avløpsanlegg. Det vil bli en offentlig høringsperiode i løpet av 21 3, og vi oppfordrer de g til å kommentere endringene via våre nettsider. Med hilsen Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Rådhuset Postboks25,341Lier postmottak@lier.kommune.no/ Tlf: / Fax: Orgnr: / Bankgiro:

34 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 213/1814 Saksbehandler: Nina AlstadRukke 15/213 Miljøutvalget Tilsynet for småavløpsanleggi Drammensregionen Høringsperiodefor forslag til revisjon av lokale forskrifter Bakgrunn De 9 kommunenemodum,øvreeiker, NedreEiker, Drammen,Lier, Røyken,Hurum,Sande ogsvelvik samarbeiderom tilsyn og oppfølgingav småavløpsanlegg.arbeideter pålagt kommunenegjennomforurensingsforskriftenkapittel12. Lier kommuneer vertskommune for samarbeidet. Tilsynskontoretsoppgaverer bl.a.å: Føretilsyn medalle avløpsanleggmedmindreenn5 personertilknyttet ogsørgefor at disseanleggeneikke førertil forurensningeller helseplager. Behandlesøknaderom utslippstillatelseetterforurensningsforskriftenskapittel12. Gi veiledningtil anleggseiere. Administrasjonslamtømming(fra 212). Kartleggeforurensingfra småavløpsanlegg. Bistandtil deltakerkommunenei spørsmålvedrørendesmåavløpsanlegg. Høringsperiodefor forslag til revisjon av lokale forskrifter Tilsynskontoretharutarbeidetforslagtil endringeri følgendelokaleforskrifter: Forskrift om utslippav sanitærtavløpsvannfra bolighus,hytter mv. Forskrift for tømmingav tanksystemfor oppsamlingav avløpsslamog avløpsvann Forslagenetil endringersendespåhøringi perioden Høringen kunngjøresi informasjonsskrivtil anleggseierne, påsamarbeidskommuneneshjemmesider 1 samti lokaleog regionaleaviser.forslagtil endringav forskriftenemedalle høringsuttalelser og kommentarervil sendestil politisk behandlingi alle samarbeidskommunene høsten213. I løpetav detførsteårethartilsynskontoretgjort endel erfaringermedutslippsforskriftenog tømmeforskriften.selvomgjeldendeforskrifterkunharværtgjeldendeto år, mener tilsynskontoretat deter nødvendigmedvissejusteringerog endringerfor å sikregod behandlingav utslippssakerog administrasjonav tømmeordningenfor slam.forslagtil endringerer beskreveti vedlagthøringsnotat /Bolig-og-eiendom/Sma-avlopsanlegg/Revisjon -lokaleforskrifter/

35 Tilsynskontoretunderstrekerat deter sværtønskeligat forskriftenefortsatter likelydendefor alle kommunerdadettebl.a.gir mestmulig likebehandlingpåtversav kommunegrenseneog raskeresaksbehandlingfor anleggseierne. De viktigsteforslagenetil endringerav lokal utslippsforskriftgjelderkrav til prøvetakingav avløpsvannoggrunnlagetfor oppryddingsarbeidetsomskalskjei kommunene( 4 og 7). De viktigsteforslagenetil endringerav tømmeforskriftener presiseringav minimums tømmekravfor ulike anleggstyperog mulighetfor å innvilge tømmingav tett tankhvertandre år for fritidsbolig medbeskjedenbruk. Videreforeslåsenpresiseringav anleggseiersplikter for at tankenskalværetilgjengeligfor tømmingog forsvarligsikret.

36 Høringsnotat Lier, Tilsynetfor småavløpsanleggi Drammensregionenhar utarbeidetforslagtil endringeri lokale forskrifter for kommunenemodum,øvreeiker,nedreeiker,drammen,lier,røyken,hurum,svelvik ogsande: Forskriftom utslipp av sanitærtavløpsvannfra bolighus,hytter mv. Forskriftfor tømmingavtanksystemfor oppsamlingav avløpsslamogavløpsvann Ingenav endringsforslagenevil få storekonsekvenser for anleggseierne,verkenøkonomiskeller miljømessig.forskriftenevil imidlertid bli mer presiseoggi et bedregrunnlagfor tilsynskontorets arbeid. Forslagenetil endringersendesmeddette på høring. Eventuelleuttalelserbessendttilsynskontoret innen1. juli 213.Høringsuttalelsen eller eventuelle spørsmålsomgjelderhøringsforslagenesendes til Lierkommune,Tilsynetfor småavløpsanleggi Drammensregionen,PB25,341Lier. Forslagetil endringerleggesut på høringi de respektivekommuner.høringenkunngjøresi informasjonsskrivtil anleggseierne,på kommuneneshjemmesidersamti lokaleogregionaleaviser. Høringsuttalelsenbør inneholdeinformasjonom: hvilkenendringdu har kommentartil hvilkenformuleringdu ønsker begrunnelsefor forslaget Forslagtil endringav forskriftenemedallehøringsuttalelserog kommentarervil sendestil politisk behandlingi alle samarbeidskommunenehøsten Innledning De9 kommunenemodum, ØvreEiker,NedreEiker,Drammen,Lier,Røyken,Hurum,SvelvikogSande samarbeiderom tilsyn og oppfølgingav småavløpsanlegg.lierkommuneer vertskommunefor Tilsynetfor småavløpsanleggi Drammensregioneni henholdtil vertskommuneavtale. Kommunestyrenei samarbeidskommunenevedtoki løpet av 21likelydendelokaleforskrifter som trådte i kraft Sammenmedbestemmelseri forurensningslovenog forurensningsforskriftenskap.11 og12, danner de lokaleforskriftenegrunnlagetfor Tilsynetsbehandlingav nyeutslippstillatelser,kravtil utbedring eller saneringav eldreavløpsanleggogadministrering av tømmeordningenfor avløpsslam. 2. Bakgrunn I løpet av det førsteåret har Tilsynetgjort en del erfaringermedutslippsforskriftenog tømmeforskriften.selvom gjeldendeforskrifter kun har vært gjeldendeto år, menertilsynetat det er nødvendigmed vissejusteringerogendringerfor å sikregodbehandlingav utslippssakerog administrasjonav tømmeordningenfor slam.forslagtil endringerer beskreveti tekstenogtabellene under.forslagtil endringer/tillegger markertmed fet skrift. Dagensforskrift er vedlagti sinhelhet. Tilsynetunderstrekerat det er sværtønskeligat forskriftenefortsatt er likelydendefor alle kommunerdadette bl.a.gir mestmuliglikebehandling på tversav kommunegrenseneograskere saksbehandlingfor anleggseierne.

37 3. Forslagtil endringerav lokal utslippsforskrift Deviktigsteforslagenetil endringergjelderkravtil prøvetakingav avløpsvannog grunnlagetfor oppryddingsarbeidetsomskalskjei kommunene( 4 og 7). 3 Hvilkeutslipp forskriften gjelder for Det foreslåså erstatte begrepetpe(personenheter)medpe(personekvivalenter): Gjeldendeforskrift Forslagtil ny forskrift Forskriften gjelder for utslipp som reguleres av Forskriften gjelder for utslipp som reguleres av forurensningsforskriften kapittel 12, dvs. utslipp av forurensningsforskriften kapittel 12, dvs. utslipp av sanitært avløpsvann under 5 PE fra bolighus, sanitært avløpsvann under 5 pe fra bolighus, fritidsbebyggelse, turistbedrifter og liknende fritidsbebyggelse, turistbedrifter og liknende virksomhet. For virksomhet som slipper ut bare virksomhet. For virksomhet som slipper ut bare gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt eller skal legges inn vann. eller skal legges inn vann. Bakgrunnfor forslaget PEer en eldrebetegnelsepå størrelsentil et utslipp. Det antasat det vedutarbeidelsenav denlokale forskriftener ment pe ogikkepe, jf. ogsådelegasjonav myndighetsomfølgervertskommuneavtalen. 1 PEtilsvarer1,5pe. Endringenvil gjøredenlokaleforskriften i tråd med dengjeldendenasjonale forurensningsforskriftender peblir benyttet. Konsekvenserav forslaget Endringenvil først ogfremst gjøredenlokaleforskriften juridiskpresis.man unngårtvil i sakerder det søkesom en vissstørrelsepåutslipp, særligstørre utslipp.endringenvil ikkeendredagens praksisnår det gjelderbehandlingavsøknadereller vurderingenav størrelsenpå utslipp.endringen vil ikke ha økonomiskekonsekvenserfor anleggseierne, kommuneneller Tilsynet. 4 Forholdettil lovlige utslipp etablert før forskriften trådte i kraft Det foreslåsher å erstatte begrepet«foretatt inndelingav kommuneni forvaltningssoner»med «vedtatt oppryddingsplaner»: Gjeldendeforskrift Eksisterende utslipp som har utslippstillatelse etter forurensningsloven 13. mars 1981 nr. eller lov 2. juni 197 nr. 75 om vern mot vannforurensning med forskrifter, er fortsatt lovlige. Forslagtil ny forskrift utslipp som har utslippstillatelse etter forurensningsloven 13. mars 1981 nr. eller lov 2. juni 197 nr. 75 om vern mot vannforurensning med forskrifter, er fortsatt lovlige. Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har foretatt inndeling av kommunen i forvaltningssoner og fastsatt søknadsfrist. Anlegg skal være endret i samsvar med utslippstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen. Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har vedtatt oppryddingsplaner og fastsatt søknadsfrist. Anlegg skal være endret i samsvar med utslippstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen. Bakgrunnfor forslaget Arbeidetmedå utbedreog oppgradereprivateavløpsanleggi kommunenebør gjørespå grunnlagav godt forankredeplaner.pålinje medandrekommunale planersomberørermangeinnbyggere,ikke minst økonomisk,bør ogsådennetypen planbehandles politiskfør densettesi kraft slikat denfår 2

38 nødvendiglegitimitet. Det understrekesat Tilsynetikke har hjemmeltil å vedtaslikeplaner. «Oppryddingsplaner»er etter Tilsynetssynet tydeligerebegrepenn«forvaltningsområder».det visesogsåtil forslagtil endringerav 7. Konsekvenserav forslaget Tilsynetkanikkeseat forslagetvil få vesentligepraktiskeeller økonomiskekonsekvenserutover det somer beskrevetover.intensjonenmedforskriften,dvs.blant annetå ryddeopp i forurensende avløpsanlegg,vil væreden samme. 5 Kravtil utslipp Det foreslåså endremåleparameteretfor bakterierfra TKB(termotolerantekoliformebakterier)til E. coli(escherichiacoli): Gjeldendeforskrift Denne bestemmelsen erstatter reglene i forurensningsforskriften 12-8 og Forslagtil ny forskrift Denne bestemmelsen erstatter reglene i forurensningsforskriften 12-8 og Utslipp skal oppfylle følgende krav til utløpskonsentrasjoner: Utslipp skal oppfylle følgende krav til utløpskonsentrasjoner: Parameter: Tot-P BOF5 TKB Utløpskonsentrasjon: < 1, mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 9 %) < 25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 9 %) < 1 stk./1 ml Parameter: Tot-P BOF5 Utløpskonsentrasjon: < 1, mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 9 %) < 25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 9 %) E. coli < 1 stk./1 ml Bakgrunnfor forslaget E.coli dominereri menneskersavføringoger en sterkindikator påat ogsåandresmittestofferkan væretil stede(f.eks.virusogparasitter).e.coli er en avflere «TKB-bakterier».Vedmålingav bakterieri badevannutgjør E.coli normalt over9 %av antall TKB.Målingav E.coli er en mer moderneog sikkeranalysemetodeenntkb.beggeparameterneindikererat avløpsvannet inneholderferskavføring(fekalforurensning),meni gruppentkbinngårogsåbakteriersomnaturlig finnesi miljøet,noe somkanmedførefeil i prøvene. I drikkevannsforskriftenbrukese.coli som indikatorpå fekalforurensing.i EUsbadevannsdirektiv brukesogsåe.coli og ikke TKB.Grenseverdien (1stk./1ml) vil ikke bli endret med forslaget. Konsekvenserav forslaget Tilsynetmenerendringenvil gjøreprøvetakingenavde private avløpsanleggenemer presis.farenfor feilmålingervil bli mindre.dette vil væreen fordel, ikkeminst for anleggseierne.prisener lik for de to analysene,sådet blir ikke dyrerefor anleggseierne. 3

39 Kravtil skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale I tredje ledd, bokstava), foreslåsdet å presisereat det er vurderingav behovfor tømmingavslamog ikketømmingi segselvsomden fagkyndigeservicepersonellskalutføre. Selvetømmingenskalskje gjennomden kommunaleordningen,jf. tømmeforskriftens 3. I sisteledd foreslåsdet å tilføye «skal»ogat avtale med fagkyndigvirksomhetskalforeliggefør anleggettas i bruk: Gjeldendeforskrift Forslagtil ny forskrift Denne bestemmelsen erstatter Denne bestemmelsen erstatter forurensningsforskriften 12-13, 2. ledd. forurensningsforskriften 12-13, 2. ledd. For a) minirenseanlegg b) våtmarksfilter c) biofilter for gråvann skal anleggseier ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Disse punktene skal være regulert i avtalen: a) den fagkyndiges servicebesøk: antall besøk pr. år (minst ett besøk) og oppgaver som skal utføres ved service, som kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet og av alarm. Krav til prøvetaking framgår av 7. b) den fagkyndiges beredskapsordning for å sikre eieren rask assistanse ved behov, f.eks. ved funksjonssvikt på anlegget. c) plikt for den fagkyndige til å bidra til årsrapport til kommunen, jf. 8. d) levering av deler. e) eventuelle andre forhold av forurensningsmessig betydning for anlegget. Kommunen kan stille krav om slik avtale også for andre anlegg. Kopi av avtalen sendes kommunen. For a) minirenseanlegg b) våtmarksfilter c) biofilter for gråvann skal anleggseier ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Disse punktene skal være regulert i avtalen: a) den fagkyndiges servicebesøk: antall besøk pr. år (minst ett besøk) og oppgaver som skal utføres ved service, som kontroll av slammengde, vurdering av behov for tømming av slam, kontroll av vannkvalitet og av alarm. Krav til prøvetaking framgår av 7. b) den fagkyndiges beredskapsordning for å sikre eieren rask assistanse ved behov, f.eks. ved funksjonssvikt på anlegget. c) plikt for den fagkyndige til å bidra til årsrapport til kommunen, jf. 8. d) levering av deler. e) eventuelle andre forhold av forurensningsmessig betydning for anlegget. Kommunen kan stille krav om slik avtale også for andre anlegg. Kopi av avtalen skal sendes kommunen før anlegget tas i bruk. Bakgrunnfor forslaget i lokalforskrift stiller kravom at eiereavminirenseanlegg,våtmarksfilterog biofilter for gråvann skalha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtalemedleverandøreller annenfagkyndigvirksomhet. Tilsynetmenerdet må fremkommetydeligat det er et kravat slikavtaleskalforeliggefør anlegget tas i bruk slikat det ikkeoppstårsituasjonerder ingentar ansvarfor et anleggsomikke fungerer tilfredsstillende. Konsekvenserav forslaget Forslagetvil sikreat anleggseierhar sikkerhetfor at anleggetvil bli riktig drevet og vedlikeholdtav leverandørenfra førstedag.forslagetvil ikkeha økonomiskekonsekvenserfor anleggseier. 4

40 7 Generellekrav til kontroll av renseeffekt Det foreslåsen vesentligendringav denneparagrafen. Fordet førsteforeslåsdet å fjerne områdekategorieneog differensieringenmellomtype anlegg,slikat alle anleggfår lik hyppighetpå prøvetakingen.samtidigforeslåsdet at kommunen,dvs.tilsynet,får ansvaretfor å ta utløpsprøvene, ikkeanleggseier: Gjeldendeforskrift Grunnlaget for krav til kontroll er disse områdekategoriene: Kategori 1: Områder med brukerinteresser spesielt følsomme for utslipp (f.eks. drikkevannsinteresser). Kategori 2: Områder som drenerer til vannkilder med krav til god badevannskvalitet. Kategori 3: Områder uten brukerinteresser etter kategori 1 og 2. Det skal tas utløpsprøver til kontroll av rensing fra: Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Minirenseanlegg Årlig Årlig Årlig Våtmarksfilter Årlig Hvert 2. år Hvert 4. år Biofilter for gråvann Årlig Hvert 2. år Ikke særskilt krav Inntil kommunen har foretatt inndeling i forvaltningssoner, gjelder kravene til kategori 3. Når inndelingen er fastlagt, skal drifts- og vedlikeholdsavtale tilpasses reviderte krav. Anleggseier har ansvar for kontrollen. Kommunen kan gi pålegg om ytterligere prøvetaking. Kommunen kan også pålegge eiere av andre anleggstyper å ta utløpsprøver. Prøve skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Forslagtil ny forskrift Det skal tas utløp sprøver til kontroll av rensing fra følgende anleggstyper: a) minirenseanlegg b) våtmarksfilter c) biofilter for gråvann Utløpsprøver skal tas hvert 2. år. Kommunen kan gi pålegg om ytterligere prøvetaking. Anleggseier skal legge til rette for og dekke kostnader ved pålagt uttak og kontroll av utløpsprøver. Kostnadene dekkes av tilsynsgebyr som faktureres årlig. Kommunen skal sørge for uttak av utløpsprøver. Kommunen kan gjennomføre dette i egen regi eller ved avtale med annet foretak. Kommunen kan også pålegge eiere av andre anleggstyper å legge til rette for og dekke kostnader ved uttak og kontroll av utløpsprøver. Prøve skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Bakgrunnfor forslaget Hyppighetpå prøvetaking Opprinneligvar tankenat kommuneneskulledelesinn i ulike områder(jf. 4) medulike kravtil hvor ofte det skaltas prøveav private avløpsanlegg,avhengigav brukerinteresserogtype anlegg.tilsynet menerat dette er en unødvendigkategorisering.rensekraveneer uansettde sammefor alle avløpsanleggeneogetter kartleggingsertilsynetat de flestevassdrag/områdervil ha en eller annen brukerinteresse.det er ikkeønskeligmedurimeligforskjellsbehandlingav anleggseiereinnensamme kommune.kravettil prøvetakingbør værelik for alle anleggsomomfattesav paragrafen. Forurensningsmyndighetenhar uansetthjemmeltil å fastsettestrengerekravi enkeltsaker,herunder kravtil hyppigereprøvetaking,dersomdette visersegnødvendig. Tilsynetmenerdet er hensiktsmessigat alleanleggkontrolleresfor renseeffekthvert annetår, i forbindelsemedregelmessigtilsyn. Dette betyr at for eksempelminirenseanlegghalverer prøvehyppighetensammenliknetmeddagensforskrift. Ansvarfor prøvetaking I dagens 7 heter det at «Anleggseierhar ansvarfor kontrollen», dvs.prøvetakingav egetanlegg. Tilsynetmenerat anleggseierikkeselvbør ha ansvar for å ta ut ogfå analysertutløpsprøverfordi han verkenhar kompetanseeller avtalerom transporttil laboratoriet oganalyseav prøven.deter viktig at prøvertas ut ogtransporterespå riktig måte. NorskVannsnyetilsynsveiledertilrår også kommuneneselvå ta ut utløpsprøver.tilsynetoppnår dessutenbetydeligrabatt på analyser, sammenliknetmedhvaenkeltpersoner(anleggseierne)måbetale.prøvetakings-og analysekostnadenedekkesavtilsynsgebyretsomfaktureresårlig. 5

41 Konsekvenserav forslaget I praksisvil endringenbety at sånær somalle anleggseieremåta utløpsprøversjeldnereeller med sammehyppighetsomi dag.i tilleggvil anleggseierne kunnenyte godt av de rabattenesom kommunenhar inngått medlaboratoriet.samletsett vil dette bli økonomiskfordelaktigfor anleggseiern enn dersomdagensforskrift skalfølges.vedberegningav tilsynsgebyrer det allerede lagt inn prøvetakingkun hvert annetår. Forslagetvil sikreat prøvertas ut og analyserespåriktig måte. 8 Kravtil rapportering Det foreslåså erstatte ordet «skalanleggseier» med:«skalanleggseiersørgefor at fagkyndig virksomhet»: Gjeldendeforskrift Forslagtil ny forskrift For anlegg i henhold til skal anleggseier innen 1. mars sende inn årsrapport for foregående kalenderår til kommunen. Rapporten skal inneholde: a) Beskrivelse av tilstanden for anlegget. b) Omtale av driftsforhold av forurensningsmessig betydning c) Resultat av foretatte analyser. For anlegg i henhold til skal anleggseier sørge for at fagkyndig virksomhet innen 1. mars sender inn årsrapport for foregående kalenderår til kommunen. Rapporten skal inneholde: a) Beskrivelse av tilstanden for anlegget. b) Omtale av driftsforhold av forurensningsmessig betydning c) Resultat av foretatte analyser. Bakgrunnfor forslaget Etablertpraksiser at det er det fagkyndigeforetaket / leverandørensomsenderårsrapportertil kommunen. Normalt inngårslikrapporteringi skriftlig serviceavtalesomanleggseierbetalerfor, jf. lokalforskrift. Det bør imidlertid fremdelesværeanleggseiersansvari sisteinstansat fagkyndig virksomhetsenderinn årsrapport.anleggseierhar ogsåmulighettil å skifte fagkyndigvirksomhet dersomdennekanivaretakravenesomstillestil service. Konsekvenserav forslaget Endringenvil ikke ha vesentligbetydningfor anleggseier,menpresisererdet somer dagenspraksis når det gjelderansvarfor rapportering. Vedrørendekommentarer til forskriften Gjeldendelokaleforskrifter er likelydendeparagraf for paragraf,menikke allekommunerhar med kommentarenetil forskriften.kommunenesommanglerdisseer Sande,Lier,Svelvikog Røyken. Kommentarene(til 4, 5 og1) ble utarbeidetsomen del av forskriften,trolig for å gi bedre grunnlagfor å tolke disseparagrafene.det foreslås at allekommuneneleggertil disse: Kommentarer Til 4: Eksisterende utslippstillatelse etter 4, 1. ledd, kan oppheves eller endres dersom det er grunnlag for det i henhold til forurensningsloven 18, jf. forurensningsforskriften Til 5: Kommunen kan fastsette andre krav dersom det er saklig grunn til det, jf. forurensningsforskriften 12-5, annet ledd. Til 1:

42 Brudd på forskriften er straffbart, jf. forurensningsloven 78. Kommunen kan gi pålegg om retting og om tvangsmulkt dersom pålegget ikke gjennomføres, jf. 73, og i særlige tilfelle gjennomføre pålegget selv for den ansvarliges regning, jf. 74. Bakgrunnfor forslaget Endringenvil gjøreforskriftenefullt ut likelydende og sikrelikebehandlingpå tversav kommunegrensene. Konsekvenserav forslaget Utoverdet somer nevnt over,vil ikkeendringenha nevneverdigbetydningfor kommunene,tilsynet eller anleggseierne. 7

43 4. Forslagtil endringerav lokal tømmeforskrift Det foreslåsendringeri 3, 4, og 9. Dagenslikelydendeforskrift er vedlagti sinhelhet. 3 Tvungentømmeordning Det foreslåså strykeannet leddi paragrafen. Gjeldendeforskrift Kommunen skal sørge for tømming av tanksystem, uansett hvor ofte systemet må tømmes. Kommunen kan gjennomføre dette i egen regi eller ved avtale med entreprenør. Forslagtil ny forskrift Kommunen skal sørge for tømming av tanksystem, uansett hvor ofte systemet må tømmes. Kommunen kan gjennomføre dette i egen regi eller ved avtale med entreprenør. For minirenseanlegg er det bare krav til kommunal tømming der tømming ikke inngår i drifts- og vedlikeholdsavtalen for anlegget. Bakgrunnfor forslaget Kommunenhar i følgeforurensningsloven 2 plikt til å sørgefor tømmingav slamfra private avløpsanlegg.det er uklart hvasomer bakgrunnenfor annetledd i denlokaleforskriften. Det er ikke funnet noenvurderingerrundt dette i forarbeidene.det antasat manhar«kopiert»bestemmelsen fra en annenkommuneslokaleforskrift. Praksisi dager at alleminirenseanleggtømmesgjennomden kommunaleordningen.den kommunaltengasjertetømmeentreprenørenutfører uansett deleravtilsynet med avløpsanleggene, ogsåminirenseanlegg.dennedelenav tilsynet gjennomføresi forbindelsemedslamtømmingenog rapporterestil Tilsynetkontinuerlig.Denkommunale tømmeordningengir ogsånyttig informasjon om mengdeslamogsikrerat slammetleverestil godkjent mottak. Dette registreresfortløpendeog overføresautomatisktil Tilsynetsdataregister.Selv om antall minirenseanleggi dager relativt lite, må det forventesen vesentligveksti årenesomkommer da storedelerav kommuneneikkehar egnedemasserfor reneinfiltrasjonsanlegg.det vil derfor væreuheldigdersomnoenav minirenseanleggeneikkeinngåri den kommunaletømmeordningen. Allegodkjenteminirenseanlegghar egnetømmeinstruksersombeskriverhvordananleggetskal tømmes.forde godkjenteminirenseanleggleverandøre ne somer på markedeti dag,kjennerikke Tilsynettil at slamtømminginngårdirekte i de lovpålagteserviceavtaleneog heller ikkei serviceavgiften.i serviceavtalenefremkommerdet imidlertid at servicepersonellskalmåleslamnivå og varsleanleggseierom behovfor tømming.leverandørforeningenfor minirenseanlegg,som inkludererfire av merkenepå markedeti dag,skriver på sinehjemmesider:«alle minirenseanlegg må tømmesregelmessigav godkjentrenovatør.kontakt kommunenfor å hørehvaslagsordningsom gjelderi din kommune.» Noenanlegghar imidlertid slamtørker(produserertørt slam),ogher gjennomføresdet normalt ikke slamtømming.tilsynetforeslårher et tilleggtil 9 om unntak(seunder).i helt særskiltetilfeller, for eksempelder anleggkun produserertørt slam,kandet dermedgjøresunntakfra forskriften. Konsekvenserav forslaget Dagenspraksismedat alle minirenseanlegger medi den kommunaletømmeordningenpresiseres, medunntakav særskilteanleggsomeventueltkanfå innvilgetsøknadom unntak,jf. forslagtil 9. 8

44 4 Tømming Det foreslåsflere endringerogpresiseringerav minimumstømmekravfor ulikeanleggstyper.det foreslåsogsåå fjerne tredje leddi paragrafensomhandlersærskiltom tømmingav tette tanker: Gjeldendeforskrift Tømming skal foretas: a) For eiendom med fast bosetting og toalett tilknyttet tanksystem: minst hvert 2. år. b) For eiendom med fast bosetting uten toalett tilknyttet tanksystem, og for fritidsbebyggelse: minst hvert 4. år. c) For eiendom med tett tank: minst hvert år. Ansvarlig skal føre tilsyn med tanksystemet og melde fra til kommunen ved behov for hyppigere tømming. Kommunen kan også kreve å foreta hyppigere tømming. Tømming av tette tanker skal primært skje etter bestilling til slamtømmer fra ansvarlig. De som ikke er bestilt tømt pr. 1. juni vil bli tømt senest i løpet av oktober måned. Forslagtil ny forskrift Tømming skal foretas: a) Slamavskillere tilknyttet helårsbolig eller fritidsbolig skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og fjerde år. b) For minirenseanlegg og andre prefabrikkerte tanksystem, etter leverandørens spesifikasjon c) For eiendom med tett tank: minst hvert år. For fritidseiendommer med beskjeden bruk kan det etter skriftlig søknad innvilges tømming hvert andre år. Ansvarlig skal føre tilsyn med tanksystemet og melde fra til kommunen ved behov for hyppigere tømming. Kommunen kan også kreve å foreta hyppigere tømming. Bakgrunnfor forslaget Minirenseanleggogandreprefabrikkertetanksystemblir vanligere,samtidigsomde ulike typene anlegghar ulike tømmekrav.tilsynetfinner det hensiktsmessigå presisereat tømmehyppighetenav disseanleggeneskalfølgeleverandøren spesifikasjon. Nødvendigtømmehyppighetkanværebåde hyppigereog sjeldnereenn det tidligerekravetpå henholdsvishvert andreog fjerde år for helårsboligeller fritidsbolig. Forslamavskilleregjelderdet tidligerekravetfortsatt, ordlydener her lik det somstår i dennasjonale forurensningsforskriftens 12-13,andreledd. Fortette tankerhar Tilsyneterfart at de aller flestetrengertømminghyppigereennén gangper år. Det finnesimidlertid fritidseiendommermedsåbeskjedenbruk at tømminghvert år blir en uforholdsmessigstor kostnad.det åpnesfor at disse, etter skriftligsøknadkaninnvilgestømming hvert annetår. Begrunnelsenfor såpasshyppigtømming av tette tanker har vært at en del tanker dessverrehar lekkasjer.tankenesomfår innvilgettømminghvert annetår vil imidlertid allerede væretømt og kontrollert av Tilsynet. Med dagensforskrift stillesdet særskilte,datobestemte kravtil bådeanleggseierogtømmefirma medtankepå bestillingavtømmingogtømming.tilsynet menerdette er en unødvendigregulering, ikkeminst fordi anleggmedtette tanker har sværtulik belastningog størrelse.vedå fjerne tredje ledd i denneparagrafen,gjørmanordningenmer fleksibelmedtankepå tømmetidspunkt.samtidig opprettholdeskravetom tømmingoganleggseiersansvar om å meldei fra om eventuelthyppigere tømming.tilsynetsanleggsregistervil fangeopp tanksystemsomikketømmesi henholdtil forskriften. Konsekvenserav forslaget Endringenvil gjøretømmeordningenmer fleksibelfor anleggseiereogbedretilpassetdet enkelte anlegg.endringenvil ikke ha økonomiskekonsekvenser for flertallet avanleggseierne.for fritidseiendommermedbeskjedenbruk vil det bli mindre kostbartå ha tett tank. Denansvarligesplikter 9

45 Under«denansvarligesplikter»,foreslåsdet å leggetil en ordlyd om ryddingav vei oganleggseiers plikt til å sikrekumlokk.i tilleggforeslåsen forenklingavandreledd: Gjeldendeforskrift Atkomstvei skal ha kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle kjøring med tømmebil. Tømmebil må kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer. Om vinteren skal veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Slamavskillere og tette tanker skal plasseres maksimalt 25 m fra kjørevei og bunnen av slamavskiller/tett tank skal ligge maksimalt 5 m lavere enn veien. Kumlokk skal være fritt tilgjengelige til enhver tid. Det skal ikke innbygges eller tildekkes. Det skal ikke plasseres gjenstander på kumlokk. Forslagtil ny forskrift Atkomstvei skal ha kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle kjøring med tømmebil. Tømmebil må kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer. Om vinteren skal veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Atkomstvei skal være ryddet i bredde og høyde slik at tømmebil kan komme uhindret frem. Tanksystem skal plasseres maksimalt 25 m fra kjørevei og bunnen av slamavskiller/tett tank skal ligge maksimalt 5 m lavere enn veien. Kumlokk skal være fritt tilgjengelige til enhver tid. Det skal ikke innbygges eller tildekkes. Det skal ikke plasseres gjenstander på kumlokk. Kumlokk skal være tilstrekkelig sikret mot uvedkommendes adgang. Tette tanker skal ha varsling ved høy vannstand, for å hindre uhellsutslipp og utrykninger fra tømmefirma. Bakgrunnfor forslaget I forbindelsemedtømmingav tankanleggfår Tilsynet meldingerdersomtømmefirmaethar problemermed framkommelighet.dette kanofte væreat denprivateveienhar trær/kvister som hengerinn i veibanenog kanskadekjøretøyet.tilsynet måi sliketilfeller kontakteeier ogbe om at veienryddes.deter ønskeligat anleggseierensplikt til å ryddeveienhjemlestydeligslikat dette ikke blir gjenstandfor diskusjon. Det er ønskeligå brukebegrepet«tanksystem»i stedet for «slamavskillereog tette tanker»,da det kanværesnakkom ogsåandretanktyper,for eksempel minirenseanlegg.begrepet«tanksystem» brukesogsåi utslippsforskriften. I forbindelsemedtømmingog tilsyn oppdageskumlokk somer ødelagteller lagetavmaterialersom ikkemedførersikringmot at for eksempelbarn eller andrekanfalle i kummen.mensfor eksempel tungebetonglokker en sikringi segselv,er for eksempellokk avglassfiberikke tilstrekkeligsikret dersomdet ikke finnesen «barnesikker»låseanordning.lokkenemåogsåværesikret/tette på grunn av fare for inntrengingav fremmedvann.det er ønskeligå hjemledette i forskriften da Tilsynetikke har myndighettil dette etter annetlovverk. Det ønskeser tydeligerehjemmelfor varslingved høyvannstandpå tette tanker.dette er viktig for å hindre uhellsutslippog Tilsynetber ogsåi dagom at det installeresslikvarsling. Konsekvenserav forslaget Utoverhvasomer nevnt over,forventesikke forslaget å ha vesentligekonsekvenserfor anleggseier. Tilsynetvil få klarehjemlertil å påleggeutbedring. 9 Unntak 1

46 Det foreslåså leggetil en generellunntaksbestemmelse: Gjeldendeforskrift Forslagtil ny forskrift For å få unntak fra kravet om tvungen tømming, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av sentralt eller lokalt godkjent foretak, og dokumentasjon for dette sendes kommunen så snart det er gjort. For å få unntak fra kravet om tvungen tømming, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av sentralt eller lokalt godkjent foretak, og dokumentasjon for dette sendes kommunen så snart det er gjort. I spesielle tilfeller kan kommunen etter søkn ad gjøre unntak fra forskriften. Bakgrunnfor forslaget Det finneset stedmellom1 og 15 privateavløpsanleggi regionen.i tilleggvil det komme nyeanleggi forbindelsemed nybyggog oppgraderingav standardpå hytter mv. Selvom de fleste anleggenehar standardløsninger,vil det væreanlegg somvil ha behovfor særskilteordninger,enten det gjeldertømmehyppighet,adkomsteller andreforhold, jf. også 3 over.eksempelviskandet væregråvannsanleggeller minirenseanleggsomikkeproduserervått slam.tilsynetmener kommunenebør ha hjemmeltil å gjøreunntaki slikespesielletilfeller. Detbør derfor væreen unntaksbestemmelsesomivaretardette, slikdet også er i utslippsforskriften. Konsekvenserav forslaget Tilsynetkanikkeseat forslagetvil få vesentligekonsekvenserfor anleggseier,tilsyneteller kommunene,utover det somer beskrevetover. Vedrørendekommentarer Gjeldendelokaleforskrifter er likelydendeparagraf for paragraf,menikke allekommunerhar med kommentarenetil forskriften.kommunenesommanglerdisseer Lier, Sandeog Røyken.Det foreslås at allekommuneneleggertil disse: Kommentarer til 3: Forminirenseanleggskalansvarligi tillegg inngåegendrifts- og vedlikeholdsavtalei henholdtil forskrift 1. juni 24nr. 931om begrensningav forurensing(forurensningsforskriften) 12-13og kommunenslokaleforskrift. Somforurensningsmyndighet kankommunenstillekrav til innholdetav slikavtale. til 4: Hyppigeretømmingkan væreaktuelt f.eks.der slamavskillerer mindreennanbefalingenei VA/Miljøbladnr. 48. Bakgrunnfor forslaget Endringenvil gjøreforskriftenefullt ut likelydende og sikrelikebehandlingpå tversav kommunegrensene. Konsekvenserav forslaget Utoverdet somer nevnt over,vil ikke endringenhanevneverdigbetydningfor kommunene,tilsynet eller anleggseierne. 11

47 Vedlegg: Gjeldendeforskrift om utslippav sanitærtavløpsvann fra bolighus,hytter mv.,(kommune), (fylke). Gjeldendeforskrift for tømmingav tanksystemfor oppsamlingav avløpsslamog avløpsvann, (kommune),(fylke). 12

48 Vedlegg Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bol ighus, hytter mv., kommune, Hjemmel: Fastsatt av med hjemmel i forskrift 1. juni 24 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12- og 12-1, jf. lov 13. mars 1981 nr. om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 1. Formål Forskriftens formål er: a) å supplere reglene i forurensningsforskriften kapit tel 11 og 12 med nødvendige tilleggskrav for å beskytte vannressursene i kommun en mot forurensing som kan skade andre brukerinteresser b) å gi kommunen hjemmel for å kreve nødvendig forbedr ing av eksisterende utslipp. Der ikke annet er sagt, gjelder forskriften i tillegg til reglene i forurensningsforskriften kapittel 11 og Forholdet til krav i medhold av andre regler Forskriften påvirker ikke kommunens myndighe t til å regulere arealbruk og avløpsløsninger i henhold til andre regler, f.eks.: a) å stille krav om tilknytning til offentlig avløpsan legg i henhold til plan- og bygningsloven eller forurensningsloven. b) Å avgrense soner og gi regler for omfang og lokalisering av spredt bebyggelse gjennom kommuneplan med bestemmelser. 3. Hvilke utslipp forskriften gjelder for Forskriften gjelder for utslipp som regulere s av forurensningsforskriften kapittel 12, dvs. utslipp av sanitært avløpsvann under 5 PE fra bolighus, fritidsbebyggelse, turistbedrifter og liknende virksomhet. For virksomhet som slipper ut bare gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt eller skal legges inn vann. 4. Forholdet til lovlige utslipp etablert før forskriften trådte i kraft Eksisterende utslipp som har utslippstillate lse etter forurensningsloven 13. mars 1981 nr. eller lov 2. juni 197 nr. 75 om vern mot vannfo rurensning med forskrifter, er fortsatt lovlige. Utslipp etablert før denne forskriften trådt e i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har foretatt inndeling av kommunen i forvaltningssoner og fastsa tt søknadsfrist. Anlegg skal være endret i samsvar med utslip pstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen. 5. Krav til utslipp 13

49 Denne bestemmelsen erstatter reglene i forurensningsforskriften 12-8 og Utslipp skal oppfylle følgende krav til utlø pskonsentrasjoner: Parameter: Utløpskonsentrasjon: Tot-P < 1, mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 9 %) BOF5 < 25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 9 %) TKB < 1 stk./1 ml. Krav til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale Denne bestemmelsen erstatter forurensningsfo rskriften 12-13, 2. ledd. For a) minirenseanlegg b) våtmarksfilter c) biofilter for gråvann skal anleggseier ha skriftlig drifts- og vedlikehol dsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Disse punktene skal være regulert i avtalen: a) den fagkyndiges servicebesøk: antall besøk pr. år (minst ett besøk) og oppgaver som skal utføres ved service, som kontroll av slammengd e, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet og av alarm. Krav til prøvetaking fram går av 7. b) den fagkyndiges beredskapsordning for å sikre eiere n rask assistanse ved behov, f.eks. ved funksjonssvikt på anlegget. c) plikt for den fagkyndige til å bidra til årsrapport til kommunen, jf. 8. d) levering av deler. e) eventuelle andre forhold av forurensningsmessig betydning for anlegget. Kommunen kan stille krav om slik avtale også for andre anlegg. Kopi av avtalen sendes kommunen. 7. Generelle krav til kontroll av renseeffekt Grunnlaget for krav til kontroll er disse om rådekategoriene: Kategori 1: Områder med brukerinteresser drikkevannsinteresser). spesielt følsomme for utslipp (f.eks. Kategori 2: Områder som drenerer til vannkilder med krav til god badevannskvalitet. Kategori 3: Områder uten brukerinteresser etter kat egori 1 og 2. Det skal tas utløpsprøver til kontroll av re nsing fra: Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Minirenseanlegg Årlig Årlig Årlig Våtmarksfilter Årlig Hvert 2. år Hvert 4. år Biofilter for gråvann Årlig Hvert 2. år Ikke sær skilt krav Inntil kommunen har foretatt inndeling i forvaltningssoner, gjelder kravene til kategori 3. Når inndelingen er fastlagt, skal drifts- og vedlikeholdsavtale tilpasses reviderte krav. 14

50 Anleggseier har ansvar for kontrollen. Kommunen kan gi pålegg om ytterligere prøvet aking. Kommunen kan også pålegge eiere av andre anleggstyper å ta utløpsprøver. Prøve skal analyseres ved akkreditert labora torium. 8. Krav til rapportering For anlegg i henhold til skal anleggseie r innen 1. mars sende inn årsrapport foregående kalenderår til kommunen. Rapporten skal inneholde: a) Beskrivelse av tilstanden for anlegget. b) Omtale av driftsforhold av forurensningsmessig bety dning c) Resultat av foretatte analyser. for 9. Unntak Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gjøre unntak fra forskriften. 1. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar 211. Kommentarer Til 4: Eksisterende utslippstillatelse etter 4, 1. ledd, kan oppheves eller endres dersom det er grunnlag for det i henhold til forurensningslove n 18, jf. forurensningsforskriften Til 5: Kommunen kan fastsette andre krav dersom det er saklig grunn til det, jf. forurensningsforskriften 12-5, annet ledd. Til 1: Brudd på forskriften er straffbart, jf. forurensningsloven 78. Kommunen kan gi pålegg om retting og om tvangsmulkt dersom pålegget ikke gjennomføres, jf. 73, og i særlige tilfelle gjennomføre pålegget selv for den ansvarli ges regning, jf

51 Vedlegg Forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling avløpsvann, kommune, av avløpsslam og Hjemmel: Fastsatt av med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 2, jf. 3 tredje ledd og Virkeområde Forskriften gjelder tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og -vann i hele kommunen. 2. Definisjoner 1. Ansvarlig: Eier, fester eller bruker av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen, med slik presisering: Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 3 år eller mer, er fest eren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 3 år. 2. Tanksystem: System med en eller flere tanker for oppsamling og rensing av avløpsvann, f.eks. minirenseanlegg, slamavskiller, tett oppsaml ingstank for avløpsvann. 3. Gebyrgrunnlag: Kostnader til ordningen som kommunen kan dekke inn ved gebyr. 3. Tvungen tømmeordning Kommunen skal sørge for tømming av tanksyste m, uansett hvor ofte systemet må tømmes. Kommunen kan gjennomføre dette i egen regi eller ved avtale med entreprenør. For minirenseanlegg er det bare krav til kom munal tømming der tømming ikke inngår i drifts- og vedlikeholdsavtalen for anlegget. 4. Tømming Tømming skal foretas: a) For eiendom med fast bosetting og toalett tilknyttet tanksystem: minst hvert 2. år. b) For eiendom med fast bosetting uten toalett tilknyttet tanksystem, og for fritidsbebyggelse: minst hvert 4. år. c) For eiendom med tett tank: minst hvert år. Ansvarlig skal føre tilsyn med tanksystemet og melde fra til kommunen ved behov for hyppigere tømming. Kommunen kan også kreve å foreta hyppigere tømming. Tømming av tette tanker skal primært skje etter bestilling til slamtømmer fra ansvarlig. De som ikke er bestilt tømt pr. 1. juni vil bli tøm t senest i løpet av oktober måned. 5. Gebyr Kommunen fastsetter gebyrregulativ for tømmi ng. Regulativet med gebyrsatser vedtas av kommunestyret. Gebyrsatsene skal utmåles med utgangspunkt i at gebyrene skal dekke kommunens utgifter til tjenesten fullt ut, uten å gi overskud d. Eventuelt overskudd eller underskudd innarbeides i gebyrgrunnlaget for senere budsjettår. Gebyr kan fastsettes som årlig gebyr, selv om tømming gjennomføres sjeldnere enn hvert år. 1

52 For anlegg med krav til hyppig tømming, elle r der det foreligger andre særlige grunner, kan kommunen kreve egen avtale med eier om tømming, basert på dekning av faktiske kostnader.. Den ansvarliges plikter Atkomstvei skal ha kurvatur, stigningsforhol d, bredde og styrke til å tåle kjøring med tømmebil. Tømmebil må kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer. Om vinteren skal veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Slamavskillere og tette tanker skal plassere s maksimalt 25 m fra kjørevei og bunnen av slamavskiller/tett tank skal ligge maksimalt 5 m lavere enn veien. Kumlokk skal være fritt tilgjengelige til en hver tid. Det skal ikke innbygges eller tildekkes. Det skal ikke plasseres gjenstander på kumlokk. 7. Varsling og gjennomføring av tømming Skriftlig varsel om når tømming skal foretas, blir gitt hver enkelt abonnent slamtømmer. av Den som utfører tømming, har rett til å plas sere nødvendig utstyr på eiendommen få utført tømmingen. for å Tømming skal utføres slik at beboer ikke sje neres unødig av støy, lukt o.l. Tanksystemet skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. 8. Rett til inspeksjon Kommunen kan befare og kontrollere så vel an legg under utførelse som eksisterende anlegg. Kontrolløren skal legitimere seg uoppfordre t. 9. Unntak For å få unntak fra kravet om tvungen tømmin g, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av sentralt eller lokalt godkjent foretak, og dokumentasjon for dette sendes kommunen så snart de t er gjort. 1. Straff Brudd på forskriften straffes med bøter ette r forurensingsloven 79, 2. ledd. 11. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves kapittel 5 i forskrift 21. desember 27 nr. 147 for vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune, Buskerud. Kommentarer: Til 3: For minirenseanlegg skal ansvarlig i tillegg inngå egen drifts- og vedlikeholdsavtale i henhold til forskrift 1. juni 24 nr. 931 om begre nsning av forurensing og kommunens lokale forskrift. Som forurensingsmyndigh et kan kommunen stille krav til innholdet av slik avtale. Til 4: Hyppigere tømming kan være aktuelt f.eks. de r slamavskiller er mindre enn anbefalingene i VA/Miljøblad nr

53 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 28/2 Saksbehandler: AsbjørnUnhjem 1/213 Miljøutvalget Årsrapport - EnergianleggBilbo 212

54 ÅRSRAPPORT ENERGIANLEG G BILBO 212 Lier Lier Fjernvarme KS JanVidar Thoresen Lier Fjernvarme KS - Rapport varmeanlegg Bilbo 212 Side 1

55 Innhold 1 Statusdrift Forbruk av energi til mottakere Prisutvikling Produsert energi fra sentral CO² regnskap... 5 Vedlegg... 5 Vedlegg 1: Forbruk Lier i kwh Vedlegg 2: Varmeleveranse Lierbyen sentrum - CO²-utslipp Vedlegg 3 Lier Kommunes varmekostnader 212for Rådhuset/Bilbo... Vedlegg 4 Lier Kommunes alternative varmekostnader 212for Rådhuset/Bilbo ved egenfyring med strøm (kontraktspris ex. rabatt)... Vedlegg 5 Lier Kommunes alternative kostnader 212for Rådhuset/Bilbo fyring med olje (prisgrunnlag alternativ kontraktspris).... Vedlegg En mulig miljørapport Lierbyen sentrum - CO²-utslipp 212med egen fyring med olje... 7 Lier Fjernvarme KS - Rapport varmeanlegg Bilbo 212 Side 2

56 1 Status drift Det har gjennom hele 212 vært utfordringer med å få driften av anlegget som planlagt og forutsatt. Fjernovervåking og alarmsystem har fungert tilfredsstillende. Innsamling av målerverdier har fungert tilfredsstillende bortsett fra en periode i vår/sommer. Eivind Sørbofra Tranby Varme og Servicesentral er ansvarlig for daglig drift og alarmutrykninger. Han viser stor interessefor driften og utfører et godt arbeid. Flisleveranseneer foretatt av Viken Skog. Det har tidvis vært noe høyt fuktinnhold i flis en, noe som har ført til tilfeller av stopp og dårlig forbrenning. Fra høsten 212er innkjøpsbetingelsene endret slik prisen avhenger av fuktinnholdet i flisen. Dette vil medføre et høyere fokus på fliskvaliteten. 2 Forbruk av energi til mottakere Anle gget på Bilbo leverer til 3 fjernavleste målepunkter: Rådhuset Bilbo 1+2 Bilbo 3 Måleravlesingene i byggene viser følgende forbruk på mottakersiden for 212: Tall i kwh Måned Sum Januar Februar 1233 Mars Ap ril Mai Juni Juli Au gust September Oktober 9 November Desember Sum 7841 Sevedlagte tabell, vedlegg 1, for fordeling pr måned 212 for den enkelte bruker. Lier Fjernvarme KS - Rapport varmeanlegg Bilbo 212 Side 3

57 3 Prisutvikling Den avtalte prisen pr kwh er laveste prisen av 8%av hva kostnaden ville vært basert på månedlig spotpris for elektrisk kraft inklusive nettleie sammenlignet med oljepris. I alle måneder i 212har omregnet strømpris vært lavest, og prisen pr. måned har vært: Må ned Øre/kWh Januar 7,1 Februar 73,4 Mars 2, April 3,1 Mai,9 Juni 58,9 Juli Ingen levering August Ingen levering September 55,81 Oktob er 5,12 November 4,73 Desember 9,84 Gjennomsnittlig spotpris på Nord Pool ex avgifter og påslag samt nettleie viser: 21 43,5øre/kWh 211 3,2øre/kWh ,1øre kwh Prisen er m.a.o. redusert med 49,2%fra 21til 212. Denne utviklingen er svært gunstig for kunde og samtidig særdeleskrevende for produsenter av bioenergi generelt. 4 Produsert energi fra sentral Følgende er produsert i 212: Anlegg Bilbo kwh Fordeling Produsert fra fliskjele ,7% Produsert fra oljefyr (omregnet) ,3% Totalt produsert ,% Målt opp mot det som er levert hos mottakerne såfremkommer et tap i nettet på tilnærmet 12% av produsert energi. Dette er langt mer enn det som normalt skal tapes i nettet da normalen ligger på -8%. Sefor øvrig vedlagte tabell, vedlegg 2, for informasjon. Lier Fjernvarme KS - Rapport varmeanlegg Bilbo 212 Side 4

58 5 CO² regnskap Hele CO² regnskapet er inntatt som vedlegg 2 til rapporten. Den viser at det er et gjennomsnittlig utslipp på 35 gr/kwh, et meget tilfredsstillende resultat Vedlegg Vedlegg 1: Forbruk Lier i kwh Må ned Bilbo 1+2 Bilb o 3 Rådhuset Sum Januar Februar Mars Apr il Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Vedlegg 2: Varmeleveranse Lierbyen sentrum - CO²-utslipp 212 Bi lbo 212 Omre gnings - fa ktor År s- vi rkni ngsgra d Varme energi ut kw h CO²/kWh produs ert gr./kw h Prosent av tota l- leveranse Varmeprodus erene enhe t Energibære r inn Mengde CO² Enhet utslipp Enhet CO² utslipp kg Varmeene rgi inn (kw h) Biokjel Flis kg gr/kg 3, % ,3 % Oljekjel Fyringsolje 28 liter 2 8 gr/kg 17 1, % ,7 % Øvrig utstyr Strøm kwh 25 gr/kwh 23, % , % Sum Varmeproduks jon , % Distri busjon Varmetap i nettet Varmt vann kwh 8 % 72 9 Sum varmelev eranse 72 9 Sum CO² utslipp Gjennoms nittlig CO² utslipp pr leve rt kwh (gr/kw h) 31 Lier Fjernvarme KS - Rapport varmeanlegg Bilbo 212 Side 5

59 Vedlegg 3 Lier Kommunes varmekostnader 212for Rådhuset/Bilbo Måned Bilbo 1+2 Bilb o 3 Rådhuset Sum Øre/kWh Total kr. Januar , Februar , Mars , April , Mai , Juni , Juli Ingen levering August Ingen levering September , Oktober , November , Desember , Sum Vedlegg 4Lier Kommunes alternative varmekostnader 212for Rådhuset/Bilbo ved egen fyring med strøm (kontraktspris ex. rabatt). Måned Bilbo 1+2 Bilbo 3 Rådhuset Sum Øre/kWh Total kr. Januar , Februar , 1589 Mars , April ,2 451 Mai , Juni , Juli Ingen levering August Ingen levering September , Oktober , November ,1 757 Desember , Sum Vedlegg 5Lier Kommunes alternative kostnader 212for Rådhuset/Bilbo fyring med olje (prisgrunnlag alternativ kontraktspris). Måned Bilbo 1+2 Bilbo 3 Rådhuset Sum Ør e/kwh Total kr. Januar , Februar , Mars , April ,15 38 Mai , Juni , Juli Ingen levering August Ingen levering September , Oktober , November , Desember , Sum Lier Fjernvarme KS - Rapport varmeanlegg Bilbo 212 Side

60 Vedlegg En mulig miljørapport egen fyring med olje Lierbyen sentrum - CO²-utslipp 212med Lie r Kommunes sannsynlige miljør egnska p hvis Bilbo-a nlegget blir ersta tte t med oljef yr Omre År s- Varme CO²/kWh Prosent av Varmeprodus erene CO² CO² gnings - Varmeene rgi vi rkni ngs- energi ut produs ert tota l- enhe t Energibære r inn Mengde Enhet utslipp Enhet utslipp kg fa ktor inn (kw h) gra d kw h gr./kw h leveranse Biokjel Flis kg gr/kg 3,22 85 %, % Oljekjel Fyringsolje 95 liter 2 8 gr/kg 2 1, 95 8 % , % Øvrig utstyr Strøm kwh 25 gr/kwh,8 9 %, % Sum Varmeproduks jon , % Distri busjon Varmetap i nettet Varmt vann 7 kwh 1 % 72 9 Sum varmelev eranse 72 9 Sum CO² utslipp 2 Gjennoms nittlig CO² utslipp pr leve rt kwh (gr/kw h) 349 Enmoderne bil slipper ut ca. 12gCO² pr. km. Med 2 km pr. år tilsvarer dette 2 4kg pr. bil. Utslippet ved oljefyring tilsvarer m.a.o. 111 biler kjørende rundt i Lierbyen sentrum kun for rådhuset og Bilbo. Lier Fjernvarme KS - Rapport varmeanlegg Bilbo 212 Side 7

61 ÅRSRAPPORTENERGIANLEGG HØVIK-/STOPPENOMRÅDE 212 Skedsmo NorskBioenergiAS JanE. Topstad 1

62 INNHOLD: 1. Statusdrift s Forbrukenergimottakere s.3 3. Prisutvikling s.4 4. Produsertenergifra sentral s.4 5. Forbruktbrensel s.4. CO 2 regnskap s.5 7. ProsjektregnskapNorskBioenergi s.5 8. Vedlegg Vedlegg1 Forbrukenergi s. Vedlegg2 CO 2 skjema s.7 2

63 1 Status drift Det harogsågjennom212 værtnoenutfordringermedå få driften av anleggetil å gåsom planlagtog forutsatt.detteharberoddhovedsakeligpåat VARD, leverandørenav anlegget, ikke harordnetoppi detsommåansessomfeilprosjekteringsamtfeil og manglerveddeler av energianlegget.det er i 212gjennomførtnoenutbedringsarbeider, og vi regnermedat kompletteringvil skjei 213. Fjernovervåkingog alarmsystemharfungerttilfredsstillende.toreeinarsolløs, somhar ansvaretfor dagligdrift og alarmutrykninger, harfungertgodt. Flisleveransener våren212 foretattav Viken Skog.Det hartidvis værtnoehøyt fuktinnholdi flisa, noesomharført til noentilfeller av stoppog dårlig forbrenning. Fuktighetenharværtgodtinnenfordetsomer beskrevetsomtillatt fra leverandørenav anlegget,vard, side,og deter krevdutbedringerav forholdene.høsten212er detblitt prøvdut medbrikettersombrensel,noesomharfungertgodtfor kjelen,menikke tilfredsstillendei innmatingsystemog flissilo. Ytterligereutprøvingervil gjennomføres. 2 Forbruk energi mottakere Måleravlesingenei byggeneviserfølgendeforbruk påmottakersidenfor 212: Lier videregåendeskole1 Lier videregåendeskole2 St. Hallvardvideregåendeskole Høvik skole Stoppenskole Lierhallen Lier stadion St. Hallvardhallen Totalt kwh kWh 39 1 kwh 5 kwh kwh 822 kwh 378 kwh 19 2 kwh kwh Sevedlagtetabell, vedlegg1, for fordelingpr måned212 for denenkeltebruker. 3

64 3 Prisutvikling Denavtalteprisenpr kwh reguleresmedendringeni konsumprisindeksenog enkurve mellomprisenpåolje og elektrisitet.utgangspunkteter enpris påkr,4pr kwh, og reguleringeni 212 hargitt følgendepriserpr kwh: Januar kr,59 Februar kr,3 Mars kr,57 April kr,58 Mai kr,57 Juni kr,55 Juli kr,52 August kr,54 September kr,54 Oktober kr,59 November kr,59 Desember kr,1 4 Produsert energi fra sentral Målernei energisentralenviserfølgendeproduserti 212 Produsertfra fliskjele Produsertfra gasskjele Totalt produsertenergisentral 4 3 kwh 581 5kWh kwh Talleneviserat deter produsertilnærmetsomforventetfra fliskjelen. Hvor myeav dettesom måtilskrivesat detstoredelerav åreter benyttetbrikettersombrenseler noeusikkert, men dettevil bli undersøktog utprøvdviderefor ytterligereoptimalisering. Målt oppmot detsomer leverthosmottakernesåfremkommeret tapi nettet påi underkant av 18% av produsertenergi.detteer merenndetsomnormaltskaltapesi nettetda beregningerfra eksternkonsulentviserat detburdeligge påmaksimum11% i detnettetsom er levert.forholdetvil bli fulgt opp. Sefor øvrig vedlagtetabell,vedlegg1, for informasjon. 5 Forbrukt brensel Det hari 212 blitt brukt kg naturgass.resterendenergier produsertav 98413kg flis og 47471kg briketter. 4

65 CO 2 regnskap HeleCO 2 regnskapeter inntattsomvedlegg2 til rapporten.denviserat deter et gjennomsnittligutslipppå41 gr/kwh. 7 Prosjektregnskap Norsk Bioenergi Prosjektregnskapet for Høvik-/Stoppenområdefor 212 viserfølgendetall: Salgav energi kr Salgøvrig kr SUM INNTEKTER kr Kjøp av brensel kr Daglig drift, overvåkingog alarmutrykning kr Diversekostnader kr SUM DRIFT kr Leie gasstank/fordamper kr - Leasingenergianlegg kr Avskrivninger kr SUM FINANSIELT kr PROSJEKTRESULTAT kr Prosjektresultaterer ikke tilfredsstillendefor NorskBioenergi. På grunnav konflikt medleverandørav anlegget, VARD, er detikke belastet Leasing energianlegg i periodenaugust- desember212.dennekostnadenanslåstil kr ,og vil påvirkeprosjektresultatetnegativt. Salg av energi er blitt for lavt i forhold til avtaltsalgav 4.75.kWh. Kostnadenunder Kjøp av brensel er sterktpåvirketav dyrereflis og briketterenn opprinneligforutsatt. Detteharværthelt nødvendigfor ivaretakelseav kjelenskrav om lav fuktighetpåbrenselet. Det forventes ytterligereredusertekostnadertil Daglig drift, overvåkingog alarmutrykning kommendeår underforutsetningav at leverandørenav anlegget,vard, fullfører utbedringsarbeidenepåtilfredsstillendemåte. 5

66 8 Vedlegg Vedlegg1: ForbrukLier- 212 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Oktober Nov Des SUM LierVGS LierVGS St.HalvVGS Høvikskole Stoppenskole Lierhallen Lierstadion St Hallvardhallen SUMLEVERT Fakturert Varmetap Prosentvistap 9,4 11,5 19, 17,7 2,2 32,2 #DIV/! 28,1 2,1 1,5 13,9 8, 15, Sentral Fliskjele Prosentvisbio 85,1 91,5 9, 89,9 99,3 47,2 #DIV/! 11,1 79,7 98,7 95,8 8,3 87,4 Propan Prosentvisprop 14,9 8,5 4, 1,1,7 52,8 #DIV/! 88,9 2,3 1,3 4,2 19,7 12, Prispr kwh,59,3,57,58,57,55,52,54,54,59,59,1

67 Vedlegg2: Varmeleveranse Høvik-/Stoppenområdet i Lier- CO2-utslipp 212 Varmeprod.enhet Energibærer Enhet CO2utsl Enhet CO2 utsl[kg] Varme energiinn [kwh] Årsvirkn. Varme energiut CO2 gr/kwh Prosent av total lev. 1.Gasskjel Gasspropan kg 3 gr/kg , Biokjel Flis kg gr/kg , Oljekjel Fyringsolje FO1 Briketter kg gr/kg , liter 3 2 gr/kg, 23 12, % #DIV/!, % #DIV/!, % #DIV/!, % 5,2 % 37,2 % #DIV/!, % #DIV/!, % #DIV/!, % #DIV/!, % 4. Elkjel Strøm kwh 25 gr/kwh 1, #DIV/!, % #DIV/!, % 5. Varmepumpe Strøm kwh 25 gr/kwh, #DIV/!, %. Annentype varmeprodenhet Øvrig utstyr (pumperetc.) SUM varmeproduksjon Strøm kwh 25 gr/kwh , #DIV/!, % #DIV/!, % #DIV/!, % #DIV/!, % #DIV/!, % #DIV/!, % 1, 35 % Distribusjon Varmetapi nettet Varmtvann kwh, Spes.evt.andre tap SUM varmeleveranse SUM CO2 utslipp Gjennomsnittlig CO2utslippper levertkwh (gr/kwh) 41 7

68 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 211/1183 Saksbehandler: PålSkogmo 17/213 Miljøutvalget /213 Formannskapet..213 St. Hallvardhallen - statusrapport I formannskapetsmøte7..212ble deti melding28/212orientertom atforhandlingene medreistadil om fortsatteierskapog drift av St.Hallvardhallenvar sluttførtmedpositivt resultat. Denvidereprosesseni forhold til fremleieav hallentil BuskerudFylkeskommune,støtte imidlertid påendel problemersomdetharværtkrevendeå håndtere.med godkjenningav fremleieavtaleni Fylkestingesmøte er denneprosessenendeligsluttført. Dennemeldingengir enstatusrapportfor St. Hallvardhallen,etterenmangeårigprosessrundt eierskapog drift, rehabiliteringellernybygg for idrettshallen. Eierskap og drift Frahallenble byggeti 1982harReistadIL ståttsomeierav hallen.driften av hallenharvært organisertgjennomet hallstyre,hvor Lier kommuneharoppnevntto medlemmer,men eierskapetog detformelledriftsansvaretharheletidenligget hosreistadil sinestyrende organer. Nå er eierskapetil hallenoverførttil et aksjeselskap,st. HallvardhallenEiendomAS, somer heleidav ReistadIL. Eiendomsselskapet ståransvarligfor rehabiliteringavhallen. Eiendomsselskapet haropprettetet driftsselskap,st.hallvardhallendrift AS, somhar ansvaretfor drift av hallen.organiseringensikrerat hallenfår rett til spillemidlertil rehabiliteringen,samtat selskapenekommerinn underreglenefor mva-refusjon. Lier kommuneer ikke representert i selskapenestyrer. Rehabilitering av hallen Eiendomsselskapet fikk i desember212forhåndsgodkjenningfra Kulturdepartementetpåen omfattenderehabiliteringav hallen.rehabiliteringsarbeidet ble igangsatt. mai,og vil i førsteomgangpågåfram til skoleneshøstferiei uke4. En del av rehabiliteringsarbeidet, blantannetnytt sportsgulvpåbeggehåndballbanene,måutståtil skoleferien214. Forutenfull oppussingav hallenog tribuneanlegget,samtgarderoberog dusjrom,vil området somharværtdansesal,kafeteriaog kioski 1. etasje,bli omgjorttil rom for styrketreningog spinning.nåværendehovedinngangvil bli inngangfor skoleelevenesombrukerhallenpå dagtid,mensdetvil bli et nytt inngangspartidirekteinn i 2. etasjepåsørsidenav hallen,som kveldsbrukereog publikumskalbenytte. I detsomhittil harværtmøteromog ulike kontoreri

69 2. etasje,blir detet stortmøte- og undervisningsrom, to allrom i tilknytning til enny kiosk medkjøkken, samtet nytt treningsromi detsomhittil harværtskytebane. Ventilasjon,sanitæranleggog lysanleggskalfornyestil energibesparendeog miljøvennlig standard.rehabiliteringsarbeidet vil gi enøkningav aktivitetsarealeti bygget,ogvil gi mulighetfor mervariertaktivitet enntilfellet harværttidligere. Det er innsendttre søknaderom spillemidlerfor rehabiliteringsarbeidetmedentotal kostnadsrammepåca31 mill kr. Arbeideter i sin helhetlånefinansiert,deter ikke gitt verken kommunaletilskuddeller lånegarantier, ut overdengarantiforpliktelsekommunenhar ovenforkulturdepartementet for tildelte spillemidler.tildeling av spillemidlerforventeså skjei Spillemidlervil utgjøreentredjedelav faktisk byggekostnad. Kommunensleieavtale Leieavtalener meromfattendeenndentidligereavtalen,hvor kommunenleidebeggebanene pådagtidfor framleietil fylkeskommunen,samtenbanefor framleietil idrettslagene, i tidsrommetmandag fredagkl Dennye avtalen innebærerat kommunenleier begge håndballbanenemedgarderoberog tribune,samtom lag 2kvm andrearealeri hallen, mandag torsdagkl 8 22,samtfredagkl 8 1,påalle skoledager.restenav arealetdisponeresav eier,somogsådisponererhelehalleni helgenefra fredagerkl 1.Eier ønskerå benytteledig arealog tid til såvel inntektsbringendesommiljøskapendeaktiviteter, og håperat hallenetterhvertkanfremståsomet nærmiljøsentermedvariertetilbud til både barnog voksne. Årlig leie er satttil 4,3 mill kr, hvoravbuskerudfylkeskommunebetaler55 % og Lier kommune45 %, eller kr. Leienskalreguleresi henholdtil konsumprisindeksen. Leieavtalengjelderi 25 år, medrett til 1 årsforlengelse. Leiener satt slik at denskalsikrelånefinansieringav detpågåenderehabiliteringsarbeidet, samtsikreet profesjoneltvedlikeholdog drift av hallen.vedtektenefor aksjeselskapener godkjenteav Kulturdepartementet, og eierkanikke ta ut utbytte.dermedvil et eventuelt overskuddbli sattavtil fremtidigevedlikeholdsfondeller påannenmåtebli pløyd tilbakei halldriften.intensjonener at leienskalsikreat hallenkanholdesi godstand,og at selskapene skalkunnehåndterefremtidigerehabiliteringerog oppgraderinger. Fremleieavtalemed Buskerud Fylkeskommune Fremleieavtalenspeilerdevilkår sominngåri leieavtalenmellomlier kommuneog St. HallvardhallenDrift AS. FraLier kommunessidevar detønskeligå fjerneforpliktelsenom kroppsøvingslokale r til St. HallvardVGS, enforpliktelsekommunenpåtoksegi Buskerudfylkeskommunemotsattesegdette,og detble enighetom at Lier kommuneog Buskerudfylkeskommuneførerseparatedrøftingerom avtalenfra 1978,ogsåom de forpliktelserlier kommuneharoverforbuskerudfylkeskommune.disseforhandlingeneer ikke igangsatt.

70 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 28/372 Saksbehandler: JanneEide 18/213 Miljøutvalget Protokoll fra møtei fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk

71 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 28/372 Saksbehandler: JanneEide 19/213 Miljøutvalget Protokoll fra ekstraordinært møtei fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk 4.. Protokollenleggesfrem i møte.

72 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 28/499 Arkiv: 17/1 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/213 Fagutvalgfor landbruk,vilt og innlandsfisk /213 Miljøutvalget /1Li er - Jensvoll- Søknad om fornying av omdisponeringstillatelse Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmeli jordloven 1 og 9 avslåssøknadom midlertidig omdisponeringav 3,8 dekar i 1 år til eksisterenderide- og kjørebanepåjensvollgbnr.17/1i Lier.Arealetskal tilbakeførestil dyrka marksåfort sommulig og senestinnen1. september213. Vedtaketbegrunnesmedat detikke er behovfor 3,8 dekartil ride- og kjørebanenår undervisningi hestefagetharopphørtpålier vgs. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Knut Eilert Sørnes(FRP)fratrådtesominhabil i kraft av å værevarai JohnRasmussenAas og Hustruslegat. Rådmannensforslagtil vedtakble fremmetog enstemmigvedtatt. Rådmannensforslag til vedtak: Med hjemmeli jordloven 1 og 9 avslåssøknadom midlertidig omdisponeringav 3,8 dekar i 1 år til eksisterenderide- og kjørebanepåjensvollgbnr.17/1i Lier.Arealetskal tilbakeførestil dyrka marksåfort sommulig og senestinnen1. september213. Vedtaketbegrunnesmedat detikke er behovfor 3,8 dekartil ride- og kjørebanenår undervisningi hestefagetharopphørtpålier vgs. Rådmannenssaksutredning: Sammendrag:

73 JohnRasmussenAasog HustrusLegatsøkerom å få forlengetomdisponeringstillatelsentil ride- og kjørebanegitt i 1998og 29til BuskerudFylkeskommunev/Lier videregående skolesomdaforpakteteiendommen. I omdisponeringstillatelsenble detsattsomvilkår atride- ogkjørebanenskulletilbakeførestil dyrka marknårundervisningi hestefagetopphørte.undervisningi hestefagetopphørte sommeren212. Ride- og kjørebanener på3,8 dekarog ligger østfor tunetpåjensvollgård.en normal ridebaneer påunderet dekar.ridefasiltetenepåjensvoller etterrådmannensyn for storetil denaktivitetensomforegåri dag.påbakgrunnav detteog vilkårenesomtidligerevar blitt satt,anbefale rådmannenat søknadenavslås. Vedlegg: 1. Møtebokfra Nærings- og miljøutvalget18.august Svarpåsøknadom midlertidig omdisponering,1998fra Fylkesmannen 3. Søknadom overflytting avmatjord28 4. Svarpåsøknadom overflytting avmatjord28 5. Søknadom fornying av omdisponeringstillatelse, 2.november28. Saksfremlegg«Søknadom fornying avomdisponeringstillatelse»24.mars29 7. Svarpåsøknadom fornying av omdisponeringstillatelse24. mars29 8. Søknadom fornying av omdisponeringstillatelse, 3.mars29 9. Svarpåsøknadom fornying av omdisponeringst illatelse, 1. september29 1.Brev til Lier vgsmedanmodningom tilbakeføringtil dyrka mark, 17. oktober Søknadom ny midlertidig omdisponeringstillatelse, 24.januar Utfyllendesøknadom ny midlertidig omdisponeringstillatelse, 8. mars213 Utredning: Bakgrunn Lier videregåendeskolefikk i 1/ tillatelsetil midlertidig omdisponeringi 1 år av ca 3,dekardyrkamarkpåJensvolltil ride- og kjørebaneav Fylkesmannen. Vilkårenefor omdisponeringvar: «1. Dersomomsøktvirksomhet,undervisningi hestefaget,opphører,skalmatjordaleggespå arealetsomskalnyttestil landbruksproduksjon. 2. All matjordskaltasvarepå. Matjorda skalikkefjernesfra eiendommen.» 13.juni 28søkesdetom å flytte påmatjordainterntpåeiendommensamtå utvide ridebanentil detområdetmatjordaharligget. Detteinnvilges1. juli 28. Videreble deti 3/-29igjen søktom midlertidig omdisponering,hvor vedtaketble: «Lier kommunegir samtykketil midlertidig omdisponeringi 1 år av 3,8 dekar til eksisterenderide- og kjørebanepå Jensvoll,gnr 17,bnr 1.» «Vilkår: Dersomomsøktvirksomhetmedundervisningi hestefagetopphører,skalmatjorda leggespå plassog arealetskaligjen benyttestil landbruksproduksjon. Vedtaketer hjemleti jordloven 1 og 9.»

74 Ridebanenharværti bruk til opplæringi programfagnaturbrukpåvg1 og Vg2 Hest- og hovslagerfag.frasommeren212ble programfagnaturbrukpåvg1 og Vg2 Hest- og hovslagerfagfl yttet i sin helhettil Rosthaugvgs. Jensvollgårdhari fleretiår værtforpaktetavbuskerudfylkeskommune.forpaktningsavtalen opphørte1. april 213.Eksisterendehusleieavtalerpåboligenepågårdener forlengettil i førsteomgangut 214.Det er ogsåforhandlingerom forpaktningav detsomer dyrkamark. Figur 1 Viser den omsøkteride- og kjørebanen. Regelverket 1. Føremål «Dennelova har til føremålå leggjatilhøvaslik til retteat jordviddenei landetmedskog og fjell og alt somhøyrertil (arealressursane), kanvertebrukt på denmåtensomer mest gagnlegfor samfunnetog dei somhar yrketsitt i landbruket. Arealressursanebør disponerastpå ein måtesomgir ein tenleg,variert bruksstrukturut frå samfunnsutviklingai områdetog medhovudvektpå omsynetil busetjing,arbeidog driftsmessiggodeløysingar. Ein samfunnsgagnlegbruk inneberat ein tekomsyntil at ressursaneskaldisponerastut frå framtidigegenerasjonarsinebehov.forvaltingaav arealressursaneskalvera miljøforsvarlegog mellomannata omsyntil vernomjordsmonnetsomproduksjonsfaktor og ta varepå areal og kulturlandskapsomgrunnlagfor liv, helseog trivsel for menneske, dyr og planter.» 9. Bruk avdyrkaog dyrkbarjord «Dyrkajord måikkje brukasttil føremålsomikkje teksiktepå jordbruksproduksjon. Dyrkbarjord måikkje disponerastslik at ho ikkje vert eignatil jordbruksproduksjoni framtida.

75 Departementetkani særlegehøvegi dispensasjondersomdetetterei samlavurderingav tilhøvafinn at jordbruksinteressenebør vika. Vedavgjerdskaldetmellomannatakast omsyntil godkjendeplanar etterplan- og bygningslova,drifts- eller miljømessigeulemper for landbruketi området,kulturlandskapetog detsamfunnsgagnet ei omdisponeringvil gi. Det skalòg takastomsyntil omarealetkanførastattendetil jordbruksproduksjon.det kankrevjastlagt fram alternativeløysingar. Samtykketil omdisponeringkangivastpå slikevilkår somer nødvendigeav omsyntil dei føremålalova skalfremja.» Vurdering: Av flyfoto kanvi seat arealeter enridebane(2x4m),enkjørebane(3x3m)og en rundpaddock(diameter15m).en vanlig ridebaneer på2x4meter,detvil si 8m 2. Det er langtunderde3,8 dekarsomi dager ride- og kjørebanetiltenkt for undervisningpålier vgs. Tillatelsentil omdisponeringenav dyrket marktil ridebaneble tidsbegrensetdaskolens prioriteringerkunneforandresegi fremtiden. For å sikreat arealetskulletilbakeførestil landbruksproduksjonetteropphøringav undervisningi hestefagetpålier vgs,ble deti vedtak av1.november1998sattvilkår slik: 1. Dersomomsøktvirksomhet,undervisningi hestefaget,opphører,skalmatjordalegges på arealetsomskalnyttestil landbruksproduksjon. 2. All matjordskaltasvarepå. Matjorda skalikkefjernesfra eiendommen. Undervisningeni hestefagetpåjensvollopphørte sommeren212.i henholdtil omdisponeringstillatelsene somharblitt gitt harvilkåret gjentattegangerværtat arealetskal tilbakeførestil dyrka jord, nårundervisningi hestefagetopphører. Rådmannenønsker ikke å fravike fra vilkårenesomalleredeer satt,og menerat ride- og kjørebaneskaltilbakeførestil dyrka mark.tilbakeføringentil jordbruksarealbørskjesåfort sommulig og senestinnen1. september213. Rådmannenanbefalerå avslåsøknadenpåvidereføringav omdisponeringav 3,8 dekar.vi ser at deter hesteaktivitetpåjensvoll,menridefasilitetenebørgjenspeiledenaktivitetensom foregårpr dagsdato.rådmannenvil vurdereenny søknadom ridebaneetternormalemål.

76

77

78

79

80

81

82

83 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Lier videregående skole Til Landbrukskontoret Drammen, Lier, Røyken og Hurum Postboks Lier Saksbeh: Daniela A. Kelcik Dir. tlf: Telefaks: Vår ref: 112 Arkivkode: Vår dato: Deres dato: Deres ref: SØKNAD OM FORNYING AV OUDISPONERINGSTILLATELSEN Viser til skolens søknad fra november 1998, deres ref OMD saknr. arkiv: Arkivkode: , om samtykke etter jordloven 9 om omdisponering av ca 3, dekar på Jensvoll gnr. 17 bnr. 1 i Lier kommune. Skolen driver med opplæringen i programfag Naturbruk på Vgl og Vg2 Hest- og hovslagerfag. Vi benytter oss det tidligere omdisponerte arealet på ca 3, dekar til ride- og kjørebanen, og søker herved om fornyelse av avtalen inngått med Fylkesmannen i Buskerud, Landbruksavdelingen. Lier videregående skole Med vennlig hilsen Bjørn B. Kolstad Rektor Danie1a A. Kelcik Avdelingsleder Lier videre ående skole Postadresse: Besoksadresse: Telefon : Fax : Pb 574, 3412 LIERS1RANDA Jensvollvn. 1,34 LIER Org. nr : Bankgiro :

84

85

86

87

88 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 28/499 Arkiv: 17/1 Saksbehandler: Anne Bjørg Rian Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 17/1 Lier - Jensvoll - Søknad om fornying av omdisponeringstillatelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune gir samtykke til midlertidig omdisponering i 1 år av 3,8 dekar til eksisterende ride- og kjørebane på Jensvoll, gnr 17, bnr 1. Vilkår: Dersomomsøkt virksomhet med undervisning i hestefaget opphører, skal matjorda legges på plass og arealet skal igjen benyttes til landbruksproduksjon. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 9. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Buskerud Fylkeskommune søker om fornyelse av omdisponeringstillatelsen til eksisterende ride- og kjørebane på Jensvoll, gnr 17, bnr 1 i Lier. Anleggsområdet, som Miljøutvalget vedtok at skulle føres tilbake til dyrka mark, er tilbakefør til landbruk og arealet er sådd til med gress. Rådmannen mener det bør gis 1 års midlertidig omdisponeringstillatelse til eksisterende ride- og kjørebane på Jensvoll. Vedlegg: Kart Samlet saksfremstilling av tidligere sak datert Utredning: Bakgrunn Buskerud Fylkeskommune søker om fornyelse av omdisponeringstillatelsen til eksisterende ride- og kjørebane på Jensvoll, gnr 17, bnr 1 i Lier.

89 Fylkeskommunen søkte om det samme I den saken, som ble avgjort av Miljøutvalget , ble det vedtatt følgende: Lier kommune gir samtykke til midlertidig omdisponering av 3,8 dekar til eksisterende rideog kjørebane på Jensvoll, gnr 17, bnr 1 frem til Den korte midlertidige omdisponeringen begrunnes med at jordbruksarealet nord på eiendommen inntil E18, som tidligere har vært brukt til anleggsområde, ikke er ført tilbake til dyrka mark. Dette arealet må være tilbakeført til dyrka mark før det kan påregnes å få forlenget den midlertidige tillatelsen til ride- og kjørebane. Vilkår: Dersom omsøkt virksomhet med undervisning i hestefaget opphører, skal matjorda legges på plass og arealet skal igjen benyttes til landbruksproduksjon. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 9. Fylkeskommunen skriver i sin søknad datert 3..9 at anleggsområdet er ført tilbake til dyrka mark og at arealet er sådd til med gress. Jordbrukssjef Anne Bjørg Rian var på befaring 4. august og kan bekrefte at arealet er ført tilbake til landbruk igjen. Det var dog ca 1,5 daa jordbruksareal nærmest tunet på Jensvoll som ikke var sådd til. Her var det kun ugrass. Deler av arealet var relativt bratt og smalt. Regelverk Jordloven 9: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispenasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Vurdering Vilkårene som ble satt i Miljøutvalgets vedtak er tilnærmet oppfylt og rådmannen mener det bør gis 1 års midlertidig omdisponeringstillatelse til eksisterende ride- og kjørebane på Jensvoll.

90 LANDBRUKSKONTORET Drammen,Lier, Røykenog Hurum Buskerudfylkeskommune Fylkeshuset 32Drammen Vår ref: ABRI/28/499/17/1 Deresref: Lier /1i Lier - Svar på søknadom fornying av omdisponeringstillatelsen Det visestil søknaddatert3..9. Sakenble behandleti Miljøutvalgetsomgjordefølgendevedtak: Lier kommunegir samtykketil midlertidig omdisponeringi 1 år av 3,8 dekartil eksisterende ride- og kjørebanepå Jensvoll,gnr 17, bnr 1. Vilkår: Dersom omsøktvirksomhetmedundervisningi hestefagetopphører,skalmatjordaleggespå plassog arealetskal igjen benyttestil landbruksproduksjon. Vedtaketer hjemleti jordloven 1 og 9. Vedtaketkanpåklagesinnen3 ukeretterat meldingom vedtaker mottatt.en eventuel l klage skalsendestil Lier kommunev/landbrukskontoret. Med vennlighilsen AnneBjørg Rian Jordbrukssjef anne.bjorg.rian@lier.kommune.no Telefon Telefaks Postadresse Besøksadresse Postboks25 Fossgård,Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 341Lier (Stokkeveien4)

91 LANDBRUKSKONTORET Drammen,Lier, Røykenog Hurum Li er Videregående Att.: Bjørn Kolstad Postboks LIERSTRANDA Vår ref: GRL/28/499/17/1 Deresref: Li er /1Lier - Tilbakeføring av ridebanetil dyrka mark Detvisestil brevangomdisponeringav dyrkamarkpåjensvollav 1/9-29,hvor Lier vgsfikk fornyetsin omdisponeringstillatelseav dyrketmarktil ridebanegitt av fylkesmannen1/ Vedtak: Medhjemmeli jordloven 1 og9 skalride- ogkjørebanenepåjensvollgnr. 17bnr. 1 i Lier kommunetilbakeførestil dyrkamark. Tilbakeføringentil jordbruksarealskalskjesåfort sommulig ogsenestinnen1. september213. Vedtaketbegrunnesmedat undervisningi hestefagetpåjensvollharopphørt, og i trådmedvilkår i omdisponeringstillatelsen av 1/9-29skalarealetilbakeførestil jordbruksareal. Vedtaketkanpåklagesinnen3 ukeretterat meldingomvedtakermottatt. En eventuellklageskal væreskriftlig og sendestil landbrukskontoret i Lier Kommune. Bakgrunn: Lier videregåendeskolefikk i 1/ tillatelsetil midlertidigomdisponeringi 1åravca3,8 dekardyrkamarkpåjensvolltil ride- ogkjørebaneavfylkesmannen. Vilkårenefor omdisponeringvar: 1. Dersomomsøktvirksomhet,undervisningi hestefaget,opphører,skalmatjordaleggespå arealetsomskalnyttestil landbruksproduksjon. 2. All matjordskaltasvarepå.matjordaskalikke fjernesfra eiendommen. Videreble det3/-29igjen søktom midlertidigomdisponering, hvor vedtaketble: Lier kommunegir samtykketil midlertidigomdisponeringi 1år av 3,8dekartil eksisterenderide- ogkjørebanepåjensvoll,gnr 17,bnr 1. Vilkår: Dersomomsøktvirksomhetmedundervisningi hestefagetopphører,skalmatjordalegges påplassogarealetskaligjenbenyttestil landbruksproduksjon. Vedtaketer hjemleti jordloven 1 og9. Ridebanenharværti brukfram til opplæringi programfagnaturbrukpåvg1 og Vg2 Hest- og hovslagerfag. Frasommeren212ble programfagnaturbrukpåvg1 og Vg2 Hest- og hovslagerfagflyttet i sin helhettil Rosthaugvgs. Telefon Telefaks Postadresse Besøksadresse Postboks25 Fossgård,Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 341Lier (Stokkeveien4)

92 Dato Vår ref. 28/499-/17/1 2 av 2 Regelverk: 1. Føremål «Dennelovahar til føremålå leggjatilhøvaslik til retteat jordviddenei landetmedskog ogfjell ogalt somhøyrertil (arealressursane), kanvertebruktpådenmåtensom er mest gagnlegfor samfunnetogdeisomhar yrketsitt i landbruket. Arealressursanebørdisponerastpåeinmåtesomgir ein tenleg,variert bruksstrukturut frå samfunnsutviklingai områdetogmedhovudvektpåomsynetil busetjing,arbeidog driftsmesiggodeløysingar. Ein samfunnsgagnlegbrukinneberat ein tekomsyntil at ressursaneskaldisponerastut frå framtidigegenerasjonarsinebehov.forvaltingaavarealressursaneskalvera miljøforsvarlegogmellomannata omsyntil vernomjordsmonnetsomproduksjonsfaktor ogta varepåarealog kulturlandskapsomgrunnlagfor liv, helseogtrivselfor menneske, dyr ogplanter.» 9. Bruk av dyrkaog dyrkbarjord «Dyrkajord måikkjebrukasttil føremålsomikkjeteksiktepåjordbruksproduksjon. Dyrkbar jord måikkjedisponerastslik at ho ikkje vert eignatil jordbruksproduksjoni framtida. Departementetkani særlegehøvegi dispensasjondersomdetetterei samlavurderingav tilhøvafinn at jordbruksinteressenebørvika.vedavgjerdskaldetmellomanna takast omsyntil godkjendeplanaretterplan- ogbygningslova,drifts- eller miljømessigeulemper for landbruketi området,kulturlandskapetogdetsamfunnsgagnet ei omdisponeringvil gi. Detskalògtakastomsyntil omarealetkanførastattendetil jordbruksproduksjon.det kankrevjastlagt framalternativeløysingar. Samtykketil omdisponeringkangivastpåslikevilkår somer nødvendigeav omsyntil dei føremålalovaskalfremja.» Vurdering: Tillatelsentil omdisponeringenavdyrketmarktil ridebanebletidsbegrensetdaskolens prioriteringerkunneforandresegi fremtiden. For åsikreat arealetskaltilbakeførestil landbruksproduksjonetterendtbrukavarealetbledet sattvilkår slik: 1. Dersomomsøktvirksomhet,undervisningi hestefaget,opphører,skalmatjordaleggespå arealetsomskalnyttestil landbruksproduksjon. 2. All matjordskaltasvarepå.matjordaskalikke fjernesfra eiendommen. Rådmannensernåatundervisningi hestefagetharopphørtpåjensvollogberom atridebanene tilbakeføres til dyrkajord medmatjordpåtoppen. Tilbakeføringentil jordbruksarealskalskjesåfort sommulig ogsenestinnen1. september213. Medvennlighilsen Gry Løberg Jordbrukssjef gry.loberg@lier.kommune.no

93 John Rasmussen Aas og Hustrus Legat Org nr Postadresse: Pb 113 Bragernes, 31 Drammen Besøksadresse: Erik Børresens alle 7, 315 Drammen Landbrukskontoret Drammen, Lier, Røyken og Hurum Pb Lier Tif e-post: runarpeidos.no Drammen Tilbakeføring av ridebane til dyrka mark på Jensvollgård Jensvoll gård eies av John Rasmussen Aas og Hustrus Legat men har vært forpaktet av Buskerud Fylkeskommune v/ Lier videregående skole i mange tiår. Fylkeskommunen har nå vedtatt å legge ned tilbudet om utdanning i landbruksfag på Lier videregående skole og har dermed sagt opp forpakningsavtalen med Legatet. Etter avtale skal Legatet overta bygningene på gårdsbruket fra Bygningene på gården eies av Legatet, med unntak av stallen, som ble bygget av Fylkeskommunen i forbindelse med opprettelse av tilbud om undervisning i hestefag på skolen. Det ble i den forbindelse gitt en midlertidig tillatelse til omdisponering av 3,8 dekar av jorda til ride- og kjørebane. Viser til landbrukskontorets brev til Lier videregående skole med krav om at ridebanen tilbakeføres til dyrka jord dersom undervisning i hestefaget opphører. I forbindelse med oppsigelsen av forpaktningsavtalene har Fylkeskommunen nå tilbudt Legatet å overta stallen. I den sammenheng søker vi om å forlenge perioden for midlertidig omdisponering av 3,8 da av jorda til ride og kjørebane på Jensvoll gnr 17 bnr 1, i ytterligere 1 år. en For s r t ' asmus en Aas og Hustrus Legat nar ristia s n Forretningsfører

94 John Rasmussen Aas og Hustrus Legat Org nr Landbrukskontoret Drammen, Lier, Røyken og Hurum Pb Lier Postadresse: Pb 113 Bragernes, 31 Drammen Besøksadresse: Erik Børresens alle 7, 315 Drammen Tlf e-post: runareidos.no Drammen Tilbakeføring av ridebane til dyrka mark på Jensvollgård Viser til vår søknad om forlengelse av perioden for midlertid omdisponering av jord til rideog kjørebane på Jensvoll samt til deres to svar, det siste av Gårdsbruket på Jensvoll består av to leilighetsbygg med til sammen fem leiligheter, en driftsbygning, et stabbur og et vognskjul samt stallen. Eksisterende husleieavtaler på boligene på gården er forlenget i første omgang ut 214 mens låven, stabburet og vognskjulet vil bli benyttet til lagring delvis av leietakerne til boligene. Stallen så er for tiden ikke i bruk. Vi har imidlertid stor pågang fra interessenter som ønsker å leie denne. Vi er i disse dager forhandlinger med interessenter om forpaktning av tilhørende landbruksjord. På kort sikt ønsker Legatet å fortsette eksisterende husleieavtaler samt å leie ut stallen og øvrige bygninger for å skaffe midler til å drifte en temmelig nedslitt bygningsmasse. På lengre sikt må hele bygningsmassen fraflyttes og gjennomgå en fullstendig rehabilitering. Vi må på det tidspunktet ta stilling til framtidig bruk av bygningsmassen. Som det framgår av søknaden skal Legatet overta bygningene på gårdsbruket fra Håper dette var klargjørende og ber igjen om tillatelse til å forlenge perioden for midlertidig om isponer/ipg av 3,8 da av jorda til ride og kjørebane i ytterligere 1 år. Med il Fo styr hn_rasmussen Aas og Hustrus Legat T ti// Runar Kristiansen Forretningsfører

95 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 212/27 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/213 Miljøutvalget /213 Tjenesteutvalget /213 Formannskapet /213 Kommunestyret Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet gangsbehandling Rådmannensforslag til vedtak: Kommunalplanfor idrett,friluftsliv ogfysiskaktivitet for vedtasslik denframstår datert Årlige prioriteringeravanleggfor spillemiddelsøknaderog kommunalebevilgningerlegges fram medutgangspunkti denneplaneni november/desember hvertår. Rådmannenssaksutredning: Sammendrag: Kommunalplanfor idrett,friluftsliv og fysiskaktivitet for leggesfram for 2. gangs behandlingetterhøringsperiodeog endringersomfølgeav høringsinnspill.planutkastethari storgradblitt opprettholdt.endringenei forholdtil planutkastetdreiersegi hovedsakom konkretiseringerav tiltak knyttet til friluftslivsstrategien. Vedlegg: 1 høringsinnspill Utredning: 1. Bakgrunn Kommunalplanfor idrett,friluftsliv og fysiskaktivitet er Lier kommunesfaste idrettspolitiskehandlingsplanfor anleggsprioriteringer i et fireårsperspektiv. Planenble lagt fram til 1. gangsbehandlingsomkommunedelplanetterpbl februar 213,og harderetterligget utetil offentlig høringfra 25.februartil 19.april 213. Det har

96 kommetinn 1 eksterneinnspill somfølgersakensomvedlegg. I tillegg benytter administrasjonenanledningentil å oppdaterestatusog behovmht. enkelteanleggstiltak. Forslagetil oppdatertplanfor 2. gangsbehandlinger datert og ligger vedlagt. Saksutkastmedoppdatertplaner sendtidrettsrådetsamtidigsomsakener klargjort for politisk behandlingfor mulighettil å kommemedkommentarerfør politisk sluttbehandling. 2. Høringsinnspilleneog administrative vurderinger Planutkastethari all hovedsakfått positiv mottakelsemht. mål og prioriteringer.innspillene trekkerogsåfram konkretetiltak sombørinn i handlingsplanenog inviterertil økt samarbeid om flere tiltak. 2.1 Fylkesmanneni Buskerud Sersværtpositivt påat planutkastetsprioriteringerbyggeroppunderenrekkenasjonalemål påmiljø- og folkehelseområdet, og at barnog ungeer ensentralmålgruppefor planen. Ungdomsmedvirkningi planprosessenog økt aktivitet inn i skoleneer notertsompositive tiltak. Tilretteleggingsomkanøkefysiskaktivitet,sykling og allmenhetenstilgangtil strandsonerog friluftsområdertrekkesfram somviktige satsinger. Fylkesmannenserdetogsåsombraat kommunener opptattav at barnog ungemed funksjonsnedsettel ser,fra familier medlav inntektog fra innvandrerfamilierbørkunnedeltai størregradi organisertetilbud. Fylkesmannenserdetsompositivt at kommunenvil opprettholdegjeldendeprispolitikk medgratistreningi kommunalesaler,hallerog idrettsanlegg. Det etterlysesennærmerevurderingav hvordanlier ønskerå utvikle destatligsikrede områdenei kommunen.fylkesmannensavnerendemografiskoversiktoverinnbyggerei Lier i planperioden. Administrativevurderinger Forslageneom å omtaleog innarbeidetiltak innenfordestatligsikredeområdeneog demografiskoversikti planenerfulgt opp. Administrasjonennoterersegatfylkesmannen særligtrekkerfram nødvendighetenav ungdomsmedvirkningi planprosesser, og serdettesom enutfordringå sikre stadigbedreframover. 2.2 Buskerud fylkeskommune Buskerudfylkeskommunebekrefterat planforslagetoppfyller kriterienesomgrunnlagfor å søkespillemiddeltilskuddfor prioritertetiltak. Fylkeskommunenunderstrekerat detogsåer mulig å søkespillemidlertil ulike friluftslivsanlegg,og at detherer mulig å hentetilskuddfra flere hold bl.a.til statligsikrede områderderdetforeliggerforvaltningsplaner.det påpekesat tidsangitteutviklingstiltak og denkommunalefinansieringenherbørsynliggjøresi planen. Fylkeskommunenville gjernesettat kommunenhaddeplukketut noennyeområdersom ønskessikretsomfriluftsområder,og minnerom at detkansøkesstøttetil slik sikring av viktige områderfor friluftsliv.

97 Fylkeskommunenviserellers til egetplanarbeidog skiltprosjektsomaktuellekoblingspunkter for Liersplan. Det påpekesat noenformuleringerknyttet til Drammenkommunesspillemiddeltilskudder misvisendeog måkorrigeresi endeligplan. Administrativevurderinger Planener rettetmht. påpektemisvisendeformuleringer.li er kommuneharalleredemeldtseg interesserti detnevntefellesplan- og skiltprosjektetog startetsamarbeidet.administrasjonen harogsåkonkretisertsomtiltak åutredeflere aktuelleområderfor sikring som friluftslivsområder,og harpektpåflere områdersomalleredeansessomklareog naturligeå trekkeframi planen,somstrandområdenepågullaughalvøya og kyststitraséenellers. 2.3 Drammen kommune Drammenkommuneserpositivt påintensjoneneog målenei planforslagetmht åforbygge inaktivitet og vurdereinterkommunaleløsningerfor nyearealkrevendeanleggsom skiskytteranlegg,ishall medmer. Drammensavnerflere konkretetiltak i handlingsplanenfor satsingpåfriluftslivsarenaer,og inviterertil samarbeidom fellessatsingmedflere nabokommuner(rundtfinnemarka) sammenmeddot og Statsskog. Administrative vurderinger: Lier haralleredekobletsegtil detnevntesamarbeidet.administrasjonenharinnarbeidetsom mål og tiltak å ta initiativ til samarbeidpåtversav kommunegrenser for spesielle arealkrevendeanleggsomdetikke er nødvendigå hai hverkommune. I tillegg til samarbeidsprosjekter nevnti høringsinnspilletharlier alleredebidrattmed interkommunalfinansieringtil opparbeidelseavskøytetraséi regiavdrammenkommune rundthvalsdammen,et anleggsomliggeri Lier kommune,somdetvil søkesspillemidlertil og somderformåligge innei kommunenshandlingsplan. Nylig harkommunenogsåmottattspørsmålom mulig interesseknyttettil muligearealertil et cricketanleggi vår region,et anleggsomdrammenkommunenåutredernærmere.prosjektet er ikke realitetsvurdert,mensettesoppi langsiktigplanfor sikkerhetsskyld. 2.4 Osloog Omland Friluftsråd (OOF) OOFer ogsåpositive til målsettingenom åsatsepåå få flere aktive,og understrekerpåde storemulighetenesomligger i uorganiserteaktiviteterog friluftsliv. De er sværtopptattav at skoleneharet aktivt forhold til nærmiljømulighetene,og visertil egetnettstedwww.kartiskolen.no/stedsbasert somnyttig i dennesammenhengen. De trekkerogsåsærligfram forslagom mermålrettetinkluderingav innvandrerei friluftslivsaktivitetervia Voksenopplæringsoppleg get,og tilbyr segsamarbeidfor å få til dette. OOFsavnerflere konkretehandlingsprogramtiltaki fht. friluftslivsstrategien. Administrativevurderinger: OOFstilrettelagtenettstedog tilbud om samarbeidom å tilretteleggefriluftsaktiviteterfor

98 innvandrergrupper,er velkomneog vil markedsføresinnadi kommunen. Et samarbeid mellomvoksenopplæringen, inntaksklasseneog kulturvirksomheten er ogsåplanlagt,og vil kunneinkluderesamarbeidetmedoof. 2.5 Drammen og Opland Turistforening (DOT) DOT harlagetetfellesinnspill til idretts- og kulturmeldingenog kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet. Dereshovedbudskaper at Lier børkartleggebedrehvilke anlegg somalleredefinnesog hvordandissebrukes,og deretteranalyseresutviklingsbehovog prioritert anleggsutviklingderfriluftsliv og idrett gjernekanhafellesnytte av utviklingen. DOT bidrargjerneinn i et fellesprosjektderdettekangjøres. DOT er opptattav at enkletiltak ofte kanhastoreffekt,og pekerpåbehovet for tilrettelagte sykkelløyper,bryggerfor kano/kajakkbrukved Li erelvaog fjorden,turmerking/skiltingog synliggjorteattraktiveturmål,evt. ogsådagsturhytter. DOT trekkerogsåfram Eiksetrasomfriluftslivssenter,og at detherer ønskeligmedflere tiltak somkanstyrke dettesomensentralaktivitetsplassi regionen,medflere overnattingsplasser, medoppgradertgarsjøkoieog bedreutendørsanleggsomfriluftscampog klatreløyperog stiertilpassetulike grupper. DOT melderinn somaktueltå vurdereå etablereenfriluftsskole,helstbolignært.bakgrunnen for forslageter erkjennelsenav at stadigflere føler segfremmedgjorteog usikrei forhold til bruk av friliftsområderog deltakelsei friluftsaktiviteter. Administrativevurderinger: Økt samarbeidmeddot om bådekartlegging,analyserog praktisketiltak vurderessom sværtnyttig, og er lagt inn somforutsetningi planen.innspill om flere konkretetiltak er fulgt oppvedinnarbeidelsei planen.mangeenkletiltak vil kunnegjennomføresfår å gjøreulike turmålkjent og spennendefor flere. Eiksetrasomfriluftslivssenterer ogsåsettfra kommunen sideenviktig prioritering. Videreutviklingforutsettergodtsamarbeidmellomkommunen, DOT og bestyrere. Mulighetenfor å etablereet merbebyggelsesnært friluftssentersomkanfungeresomen døråpnerog skole for friluftsliv er tatt medblanttiltak i langsiktigplan,menmåutredes nærmere. 2.Sjåstad/Vestre Lier IL skigruppa Sjåstad/VestreLier IL s skigruppeønskerutvidetlysløype i Eiksetraområdet,ogforeslårto alternativer,entenenrundløyperundtgarsjøeller enforlengelsefra Eiksetraopptil Løken,til Skaretog Svarthavnaog tilbakevia Solvang.Det understrekesat dennevil kunnebrukesav mangebådeom vinterenog somtrimløypei barmarkssesongene, og at medtilrettelagttrassé vil denneogsåbli enfin turvei for mangesommerstid. De ønskerogsåå fl ytte varmestuasi fra Eggevollentil MartinsløkkavedGarsjø. Administrativevurderinger: Forslagetom utvidetlysløype medhelårsprofili Eiksetraområdetkanpassegodtinn i Li ers friluftslivssentersatsing. Det børimidlertid drøfteshvor langtinn i markadeter aktuerltmed såvidtomfattendeinngrep.det innarbeide somet tiltak å vurderedetteforslagetnærmerei

99 planen.reguleringsplanarbeidet for Eiksetraområdeter utsattav rådmannenpgasværtmange andrestorereguleringssaker,menomfatterikke deaktuelleområdenefor utvidedeeller nye traseer.tiltakenemåderfori førsteomgangvurderesut fra detmulighetsrommetsomfinnesi LNF-områder. 2.7 Lier Judoklubb Lier Judoklubbsynesmålenei planutkasteterbra, mensavnermerkonkretiseringav tiltak for å nåalle målene.de pekerpånødvendighetenav å sikrebedreog mervarierte flerbruksanleggderflere idrettsaktiviteterkanfinne egnedearenaer,bl.a.idrettersomkrever matterog brukergruppermedspesielletilretteleggingsbehovellers.kampsporter en idrettsgrenmedstordeltakelse,og savnergodeforhold i Lier. Lier Judoklubbunderstrekerellersbehov fortilgangpåsosialeaktiviteteri tilknytningtil idrettsaktivitetene,noedemenervil væreverdifullt bådefor ungeog eldre,aktiveog inaktive, og ikke minsti et folkehelseperspektiv. Administrativevurderinger: Liers kapasitetog tilbud for kampsportog turn vil bedresbetydelig vedbyggingav ny idrettshallvednye Heggskolesomnåer forprosjektertog idrettsfunksjoneltgodkjentmed tilrettelagteturngroper.ved Heiahallenblir detikke avsattegnearealertil sosialerom i direktetilknytning til idrettsflaten,mendetteer regelenvedskoleutbyggingerellers,bl.a.ved nye Heggskole. 2.8Lierbygda O-lag LierbygdaO-lag informererom at destiller gratisnærmiljøkarttil disposisjonfor skolene,og at deharenegennettsidesomer egnetbådefor skolebrukog for andresomønskerbedre veiledningi kart og kompassbruk: Orienteringskarter spillemiddelstønadsberettiget somidrettsanlegg.lierbygdao-lag legger ogsåfram enprioritert liste overnye/oppgradertetur- og konkurransekart for Lier, fordelt i hht.spillemiddelsøknadskravpåordinæreanleggog nærmiljøanlegg. Administrativevurderinger: Tilretteleggingstiltaketvil markedsføresvidereinternt.kartforslageneinnarbeidesi planen. 2.9 Gullaug skole/fau Gullaugskolepåpekerat uteområdenevedskolener i dårlig forfatningog trenger oppgraderingfor å kunnefungerebedreogsåsomnærmiljøanleggfor områdetrundt.de ønskerkonkretetiltak påområdetderbrakkeriggennåblir fjernet,og vil selvbidraaktivt bådei planleggingog gjennomføring/finansiering.de ønskerdetteprosjektetinn påprioritert liste i handlingsplanen. Administrativevurderinger: Prosjektforslaget innarbeidesi handlingsplanen. 2.1Naturvernforbundet i Hurum og Røyken Naturvernforbundet i Hurumog Røykenhartatt utgangspunkti planutkastetspkt 4.3 der skiskytterarenamedrulleskiløypei Leirdalener omtalt.de pekerpåat detpågårutredninger

100 mht.skiskytteranleggbådei Askerog Røyken,og berlier ta initiativ til et samarbeidmed dissekommuneneom et fellesanlegg. Administrativevurderinger: Lier kommunevil ta initiativ til diskusjonog samarbeidmednabokommuneneom plassering av skiskytteranlegg.det forutsettesat idrettsrådeneog idrettslagenedeltaraktivt i diskusjoneneog fortsattvil kunneværeprosjektansvarligefor selveanleggsutviklingenog driften. 2.11Reistadlia Vel ReistadliaVel er sværtopptattav sportog idrett blantbådeungeog voksne,og harto konkreteforslagtil tiltak innenforsitt boområde:utbedringav 8meterskiløypefor bedre tilkobling til Åsveien,og reparasjonav ballbingepåfellesområde.beggetiltakeneer grovt kostnadsberegnet til hhv. kr 3.og kr Administrative vurderinger: Utbedringavskiløypekansikressomspillemiddelprosjektsomet lite, enkeltanlegg,mens reparasjonav ballbingenikke er spillemiddeltilskuddsberettiget, menkanvurderesifht. kommunaleeller andretilskudd. 2.12Linnesstranda Vel LinnesstrandaVel spiller ogsåinn to tiltak til planen:opprustingav friområdetpå Gilhusodden,bl.a.strakstiltakpåsteinbryggensomnåpåpeke somfarlig, og etableringav kyststivedopprustingav gang- og sykkelsti påsjøsidenav jernbanenfra Gilhus til Drammen elvepark. Det påpekesat gang- og sykkelveien fra Gilhustil Strandbruaer utrygg, i dårlig standogmangelfull,ogatdettestemmerdårligmedinfo i nylig utgitt materiellvedr. rekreativeruter. Administrativevurderinger: Bryggenvil utbedressomstrakstiltaki år, menenmeromfattendeutbedringkrever grundigereforberedelseog meromfattendefinansiering.kommunenvil leggeom skiltingen mht.anbefaltgang- og sykkelvei fra Gilhustil Strandbruaslik at dennetraseenblir tryggere Flåtan Vel FlåtanVel tar utgangspunkti Li ersmål om å satsepåfriluftsliv, og melderinn ønsketom lysløypefra Flåtantil Kanonveienblir innarbeidetsomtiltak i planen,evt. ogsåmed opparbeidetparkeringsplassomdel av prosjektet.velet er villige til å bidramedfinansiering vedå sendesøknaderom støtte,menønskerat kommunener prosjekteier. Administrativevurderinger: Forslageter godtog ønskeligut fra denbefolkningsvekstensomharkommeti området. Administrasjonensetterdetteopp somtiltak i denlangsiktigeplanen. 2.14Råd for eldre og menneskermed nedsattfunksjonsevne Rådetpåpekerat planeni liten gradbehandlerbehovfor eldreog menneskermednedsatt funksjonsevne.rådetleggerfram somkrav til planenat seniorsentere t i Lierbyenutvidesfor åsikremerplasstil fysiskaktivitet, at svømmehallenfår utvidetåpningstidfor eldreog

101 menneskermednedsattfunksjonsevne,og at detetableresvarmtvannsbasseng for allmenbruk i tilknytning til detnye sykehjemmet. Administrative vurderinger: Forslagetom utvidetareal for seniorsenteret i Lierbyenog utvidetåpningstidi svømmehallen vurderesnærmere.vartmvannsbasseng veddetnyesykehjemmeter vurdert,menligger ikke innei planeneslik disseer godkjentav folkevalgtebeslutningsorganer. 2.15Mental HelseLier MentalHelseLier finner mye positivt i planen,bl.a.vektleggingav friluftslivstilbud, tur fra trappaog etableringav Frisklivssentral.Det pekesimidlertid påat mangekanføle segutrygge påhvordandeskal ta segfram i naturen,og at detderforer behovbådefor godtskriftlig materiell,organisertetilbud og faglig veiledning.mentalhelselier anbefalerat kommunen kikker til Askerfor deressatsingaktiv pådagtidsomgir et godttilbud til mangesomtrenger særligtilretteleggingfor å kommesegut i aktivitet. Administrativevurderinger: Lier kommuneharalleredeflere av desammetilbudenesomaskersaktiv pådagtid,bl.a.i regi av frivilligsentralen,seniorsentreneog rehabiliteringsenheten. Frisklivssentraler under etablering. 2.1Marianne Spanli MarianneSpanliharsomenkeltpersonpåpektbehovetfor gang- ogsykkelvei mellom Gluggenog Sandaker/Vivelstad-kryssetsomet konkrettiltak for å få flere barnog unge(og voksne)til å bevegeseg til forts og påsykkel til og fra trening/svømmehall/skoler/lekeplass påhøvik/stoppenområdet. Administrativevurderinger: Detteer godtkjent somenav kommunensvanskeligestrekninger.utbyggingav gang- og sykkelveierlangsfylkesveierer fylkeskommunensansvar.kommunensrolle og mulighet ligger i å væreenpådrivermht. prioritering. 3. Administrative oppdateringer og nye tiltak Sidenførstegangsbehandlingen av planener ny idrettshallvednye Heggskole idrettsfunksjoneltgodkjentav Kulturdepartementetmedspesialtilpasninger for turnaktiviteter. Heiahallenvil bli enrenhåndballhall.syllinghallenfår nytt gulv ogst.hallvardhallenstarter rehabiliteringettergodkjenteplanersommeren213.detteleggesinn sominformasjoni planen. Lier kommuneer sammenmedandrekommuner invitert til å deltai et fellesprosjektmed nabokommuner,fylkeskommune,foreningsliv,statskogog grunneiereknyttettil friluftslivskartleggingog utbedringermht.merking,kartfestingog andretiltak. Detteer nevnt av flere høringsinnspilleresomet viktig samarbeidsprosjekt, og kangi enarenafor økt samarbeidmergenerelt. Ved engjennomgangav eksisterendegressbaner for fotball, vurdererkultur og fritid nåbane 2 påtranby idrettsparktil å haåpenbarerehabiliteringsbehov.

102 En bredgjennomgangav alle kommunaleutendørsaktivitetsanleggbørgjennomføres,og invitasjontil samarbeidmednærmiljøeneog frivillige kanåpnefor ny bruk av områdersomi dagharliten bruk. Like før sakenhaddeskrivefristble administrasjonenkjent medat Drammenog Omland Rideklubb(DOR) harkonkreteplanerom å isolereog oppgraderedeneneridesalenpå Linnesvollen,et tiltak somvedenglipp fra DOSssideikke haddeblitt meldtinn verkenved oppstartav planarbeideteller under høring.tiltaket er påbakgrunnav enenkelutsjekklagt inn somnytt tiltak i handlingsplanenfor ordinæreanlegg. 4. Konklusjoner og endringer i planen Kommunalplanfor idrett,friluftsliv ogfysiskaktiviteterinnholdsmessigsupplerti hht. forslagenepresenterti kapitel2 og 3. Måleneer opprettholdtog supplertmedet mål om å ta initiativ til interkommunaltsamarbeidbl.a.om skiskytteranlegg.handlingsplanenener utvidetmedflere tiltak.

103 Lierkommune Pr oppdatert etter høringsinnspill Kommunalplanfor idrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet AktiveLiunger!

104 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet

105 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Innholdsfortegnelse 1. Innledning side Bakgrunnog prosess side 4 1.2Utfordringerog mål oppsummering side 5 2. Føringer side 2.1 Statliganleggspolitikk side 2.2 Statligfriluftslivspolitikk side 2.3 Dennyefolkehelselovenogsamhandlingsreformen side Lierkommunesfolkehelsearbeid side 7 3. Sentraleutviklingstrekkog utfordringer side 8 3.Befolkningsdata side 8 3.1Idrett ogfysiskaktivitet i Lier side 8 3.2Barner hovedbrukereavidrettsanlegg,ungdomfaller fra side 9 3.3Uorganisert utendørstrening side 1 3.4Barnogungesomikkedeltar i ordinæreidrettsaktiviteter side Eldre,funksjonshemmedeog inaktive side Anleggsbehovpå kort og langsikt side Nyehaller,flere kunstgressbanerogrehabiliteringer side Nærmiljøanleggpå skolene side Muligeinterkommunaleløsningeroglangsiktigeanleggsbehov side 1 4.4Statligsikredefriluftsområder side Økonomiskerammerog kommunaledriftsutfordringer side Handlingsmålfor perioden side 19. Handlingsprogramanleggsutvikling side 22.1Handlingsplanfor ordinæreanleggog rehabiliteringer side 23.2Handlingsplanfor nærmiljøanlegg side 24.3Uprioritert langsiktighandlingsprogram side 2.4Avsluttendekommentarer Vedlegg Resultatvurderingavkommunalplanfor idrett ogfysiskaktivitet

106 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Innledning 1.1 Bakgrunnogprosess Denforeliggendeplanener et politiskdokumentsomskalfastsette kommunensmål og prioriteringerfor idrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet i Lieri kommendefireårsperiode. Kommunalplanfor idrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet erstatter Kommunalplan for idrett ogfysiskaktivitet somble vedtatt i Lierkommunestyre ,og somble prolongerttil å gjeldetil ogmed PlanenutarbeidesavvirksomhetKulturogfritid for å kunnesøkeom spillemiddelfinansieringavidrettsanleggognærmiljøanleggfra Kulturdepartementet. Prioriterte handlingsplanerfor idrettsanleggognærmiljøanlegger en forutsetningfor å kunnesøkeom spillemiddeltilskuddi perioden.planenomfatter imidlertid ogsåandre prioriterte tiltak, bådeknyttet til anleggstilretteleggingog aktiviteter,i hovedsak innenfor Kulturogfritids ansvarsområde. Oppstartavkommunalplanfor idrett ogfysiskaktivitet ble vedtatt i Lierkommunestyrei februar212.etterinvitasjontil deltagelsepå e-post,annonseringi Lierpostenogvedbruk avkommunenshjemmesiderhar idrettslag,frivillige organisasjoner,velforeningeroglokale ildsjelerbidratt medskriftligeinnspilltil planen.foreldreutvalg,elevrådogskoleansattehar lagetlister medforslagtil oppgraderingerogutbygningeravnærmiljøanleggvedskoler. I forbindelsemedarbeidetmedpolitiskbestilt idretts- ogkulturmeldingogforeliggende plan,har det blitt arrangertmøter medpolitikereog representanterfra ulikeorganisasjoner. BlantandreLieridrettsråd,Buskerudidrettskrets,DrammenogOplandturistforeningog Buskerudjeger- ogfiskeforening. Dethar værtet dialogmøtemedeleverpå Syllingskole somsærligbarne- ogungdomsmedvirkningtil planarbeidet.dessutenhar representanterfor kommunalevirksomhetersomblir berørt aveller har interesser i planenbidratt. Målet har vært å få frem ideer,behovog muligheterfor utviklingavidrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet i Lier.Lieridrettsrådhar bidratt aktivt i forhold til anleggsbehovogprioriteringavanlegg. Planener utarbeidetsomkommunedelplanetter Plan- og bygningsloven,noe somsikreren bred prosessmedhøringmellom1. gangsbehandlingog2. gangsbehandling/sluttbehandling. Plandokumenteter satt opp medfølgendepolitiskebehandling: 1. gangsbehandlingi Miljøutvalget gangsbehandlingi Tjenesteutvalget gangsbehandlingi Formannskapet Høringsperiode:25.februar 19.april eksternehøringsinnspillble mottatt. 4

107 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet gangsbehandlingi Miljøutvalget gangsbehandlingi Tjenesteutvalget gangsbehandlingi Formannskapet..213 Sluttbehandlingi Kommunestyret Detskjermyepositivt innenbådeorganisertog uorganisertidrett og friluftsliv i Lier,delvis somresultatavkommunaltilretteleggingog tiltak. Planenleggerikkeopp til noenbred omtaleavdisseaktivitetene.planenomhandlerhellerikkemål ogstrategierfor toppidrett, sidenvi ikkehar dette i Lieri dag,ogikkeanserdet somaktuelt eller realistiskå prioriterer dette. Planenfokusereri stedetpå hvasommå til for å møte særtrekkved samfunnsutviklingenogutfordringeri Liersomer relevantefor dette planarbeidet. Spillemiddelordningener først ogfremt rettet mot barnogungesaktivitetsbehov.mål og strategieri en kommunal planfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet skalderfor hovedsakelig væreknyttet til barnogunge.men kommunenvurdererogsåbehovog prioriteringerfor helesinbefolkning.dette er særligviktigi et folkehelseperspektiv. 1.2Utfordringerogmål - oppsummering Arbeidetmedny planfor idrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet ogidretts- ogkulturmeldinghar fått frem følgendesentraleutviklingstrekkogutfordringer: Frafallfra idrett: Barnogungdomfaller tidligerefra organisertidrettsaktivitet og mangeer i stadigmindrefysiskaktivitet. Barnbrukernærområdermindre: Mangebarnblir kjørt selvkorte avstanderfor å kommetil skoleogfritidsaktiviteter,ogmangeliungerbrukerbil for å kommetil 5

108 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet områderder de kanutøvefysiskaktivitet. Mangeballløkkerog lekeplasseri boområderbrukeslite. Øktbruk avuteområderblant ungdomogvoksne: Flereungdomogvoksnetrener uorganisertutendørs. Inaktive:Grupperavbefolkningener lite aktivepå grunnavbl.a. funksjonsnedsettelser,dårlighelseogøkonomi. Enambisjonmedplanenhar vært å skapetydeligeremål ogmer konkretetiltak enni forrige idrettsplan.resultatvurderingavplanensomnå erstattes,følgermedsomvedlegg. Følgendehovedmålmedtilhørendetiltak er definert somsvarpåutfordringene: Barnogungeskalha et allsidigbreddeidrettstilbud. Skoleneskaltilretteleggesfor økt fysiskaktivitet blant barnogunge. Videreutviklingavtur/sykkelveierogfriluftsområder. Bedreinformasjonom tur- ogaktivitetsmuligheter. Videreutviklingavaktivitetstiltakogflere opplevelsesmuligheter. I tillegger det et særmålat Lieri periodenvil ta initiativ til å avklareinterkommunalt samarbeidom etableringerogdrift avarealkrevendeanleggsomdet ikkeer naturligat hver kommunehar innenforegnekommunegrenser. 2. Føringer 2.1 Statligidrettspolitikk DennyeidrettsmeldingenMeld. St.2 ( ) Dennorskeidrettsmodellen tar til orde for mer anleggsbyggingogtilretteleggingfor at allesomønskerdet kandeltai fysisk aktivitet. Anleggssatsningregnessomdet viktigstetiltaket for å stimuleretil aktivitet i befolkningen.regjeringenvil økesatsingenpåbyggingog rehabiliteringavidrettsanleggsom følgeavendringeri befolkningssammensetningenogbosettingsmønstre.regjeringenvil prioritere idrettsanleggsomhar høytbrukspotensial,godemuligheterfor flerbruk,høy dekningsgradogmangfold.i tilleggvil interkommunaleidrettsanleggfå økt støtte.storbyer og pressområdervil få økt prioritet. Barnogungdomer hovedmålgruppefor idrettspolitikken,ogregjerningenvil satsespesieltpå å utvikleaktivitetstilbudettil ungdom. Viderevil regjerningenstyrkesatsingenpå idrett for personermednedsattfunksjonsevne, bådeinnenfortopp- ogbreddeidretten.i tillegger inaktiveen viktig,ny målgruppe. 2.2 Statligfriluftslivspolitikk I stortingsmeldingnr. 2 (2-27)om «Friluftsliv- Enveitil høyerelivskvalitet», tar regjeringentil orde for at friluftsliv i størregradkanværeet virkemiddeli helsefremmende og forebyggendearbeid.friluftslivbør opprettholdessomen viktigfritidsaktivitet i befolkningen.hovedutfordringerfor friluftslivet er å sikreallemannsretten,gi barnogunge

109 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet mulighetertil naturopplevelserogtil å utvikleferdigheteri friluftsliv,ta varepå friluftslivets natur- ogkulturgrunnlagogmulighetentil å opplevestillhet, fred ogro somviktigekvaliteter for friluftslivet. Etviktigvirkemiddelfor statligpolitikk er statligsikring/ervervav friluftsområdermedsærlighøyverdi. I Lierer Engersand,Damtjern,Eiksetra,Svangsstrand og deleravgamlejernbanetrasémor Røyken(ogvidereinn i Røyken)statligsikret. Mulighetenfor å sikreflere områderpådennemåtener til stede. 2.3 Dennye folkehelselovenog samhandlingsreformen Nylov om folkehelsearbeid(folkehelseloven)trådte i kraft 1. januar212.dennye folkehelselovenskalbidratil å fremmeen samfunnsutviklingsomfremmerfolkehelse, utjevnersosialehelseforskjeller,og sikrerat folkehelseprioriteres.detskalsatsespå langsiktigogsystematiskarbeid.kommunerogfylkeskommunerskalidentifisere utfordringer,fastsettemål ogstrategieri kommuneplanerogiverksettetiltak. Kommuner skalleggetil rette for samarbeidmedfrivillige,ogi denforbindelseta hensyntil lagog organisasjonersprimæroppgaver. 2.4 Lierkommunesfolkehelsearbeid Lierkommunehar kartlagtutfordringerog fått oversiktoverhvakommunengjørfor folkehelseper i dag.kommunenhar nyligansatten folkehelsekoordinatori %stilling. KommunensHandlingsprogramfor har følgendemålog tiltak for bedre folkehelse: Mål: Lierkommuneskalleggetil rette for flere leveårmedgodhelsei befolkningenog å reduseresosialehelseforskjeller. 7

110 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Tiltak: Konsekvenser for folkehelsaskalvurderesi kommunaleplanerog beslutningsprosesser. Kommunenskalinviterefrivilligeorganisasjonerogkommersielleaktørertil samarbeidom å fremmefolkehelsa. Kommunenskaletablereen frisklivssentralsomgir hjelp til å kommei gang medmer fysiskaktivitet, et sunnerekosthold,røykesluttog/eller redusertalkoholkonsum. Kommunenskalha særligfokuspå de viktigstefaktorenefor folkehelsa:oppvekst, utdanningogarbeid. Disseutfordringenefølgesdelvisopp i blant annetkommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet, menvil ogsåkreveegenplan- ogtiltaksoppfølging. 3. Sentraleutviklingstrekk,utfordringer ogbehov 3. Befolkningsdata Lierkommunehar voksendeinnbyggertalloghaddepr innbyggere. Fordelt på alder: -5 år 7-19 år 2-7 år 7 år + Innbyggere Innbyggertalletvoksersærligi Høvikskolekrets.Ennaturligframskrivningavbefolkningengir jevnvekstpå rund 43pr år i handlingsprogramperioden. Vekstenkommer i aldersgruppene 1 år, og 7-79 år. I Lierhaddepr 1. januar213ca42personersomentener direkteinnvandrere(fra andre landennnorge)eller norskfødteavinnvandrerforeldre.dette betyr at ca17%av befolkningenhar innvandrerbakgrunn.detteer langtovergjennomsnitteti Norge. 3.1 Idrett i Lier Alleidrettslagi Norgeregistrermedlemstalli Norgesidrettsforbundsmedlemstallregister. Talleneviserat det er flest medlemmeri tradisjonelleidretter somfotball, håndball,ski, samtryttersport ogmotorsporti Lier.Deter 33 idrettslagi Liermedet samletmedlemstall på ca.1 4,ogmeden noenlundejevnkjønnsfordelingblant barnogungdom.23 laghar aktiviteter for barnogunge.deter en klar overvektavmennblant medlemmerover2 år, noe somsamsvarermeddet somer vanligi Norge.Enhovedforklaringpåskjevhetener at kvinneri størregradennmennforetrekkerå trene påprivatetreningssentre, eller påegen håndutendørs,fremfor viaorganisertidrett. 8

111 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Detsamlederegistrerte medlemstalletfor idrett i Lierhar vært forholdsvisstabilt i løpetav de sistefire årene.samtidighar det vært en markantnedgangi antalllagpåmeldti seriefotballogseriehåndballi perioden.innenhåndballer nedgangeni lagpåmeldti serie hele3 %på seksår. Påbakgrunnavfærreserielag,særligi de høyereårsklasser,vet vi at bådefotball oghåndballhar hatt nedgangblant barnogungemedlemmerover12 år. Dette samsvarerdårligmedregistreringstallenefor disseidrettene.deter medstor sannsynlighet en del utilsiktedefeilføringeri medlemsregisteret,for eksempelbarnregistrerti flere idrettslag.hvisfrafallet fra de storeballidretteneikkesnus,mådet tasmedi betraktningnår kommunenvurdererfremtidigeidrettsanleggsinvesteri nger. 3.2Barner hovedbrukereav idrettsanlegg,ungdomfaller fra GenereltpregesLieravutviklingstrekkinnenbarnogungesfysiskeaktivitet somvi seri hele Norge.Yngrebarner aktivei organiserteaktiviteteri tidligerealderoger mindreute i bomiljøer.flerebarnbegynnermedorganiserteidrettsaktivitetersomturn ogallidrett før skolealder,alleredei 3-4 årsalderen.samtidiger uorganisertbruk avballøkkerog lekeplasseri bomiljøerblitt stadigmer redusert.mangelekeplasserogsmågrusbanerstår urørte storedeleravbarnsfritid, sidenbarnaer lengrepå skolen,har mangeorganiserte aktiviteter ogkanskjeogsåprioriterer annerledesenntidligere.lierkommunebør derfor vurdereå nedleggedriften avenkelteubrukteløkker,og hellerbrukeressurserpå andre anleggogbehov. I dagslutter barnmedorganisertidrett tidligereennfor ti år siden,mangealleredei 1-12 år alderen.helsedirektoratet har avdekketstadigøkendeinaktivitet blant ungdomsskoleelever. 9

112 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet ForLierbetyr dette at primærbrukerneavkommunaleidrettsanleggi dager barnmellom og 12 år, ogikke og1 år somdet varfor ca.ti år siden. Å holdepå ungdomi idrettslagog utvikletilbud somer attraktivefor unge,er mer ennnoen gangen sentralutfordring for idretten. Idrettslagmå værekreativeogsørgerfor at det er interessantå drivemedidrett. Trenerkursfor ungdomsskoleeleverkanværeet aktuelt tiltak. Kommunenkanleggetil rette vedå opprettholdegratistreningstidfor barnogunge,bygge og rehabilitere anleggogvedå gi investeringstilskuddtil anlegginitiert avidrettslagsomer attraktivefor ungdom.vedbyggingogrehabiliteringavanlegger det viktigå vektlegge muligheterfor flerbruk,ogat anleggenekanfungeresomattraktivemøteplasser for ungdom. 3.3 Uorganisertutendørstrening Forskningavdekkerikkebareat stadigflere ungeer lite fysiskaktive,menogsåen dreining fra organiserttil uorganisertfysiskaktivitet blant de somønskerå trene.mangeungesom slutter medorganiserte idrettsaktiviteterbegynnerå trene på egenhånd,gjernepå private treningsstudioerfra 1-årsalderen.I Lierhar det blitt etablerttre nyehelsestudieri de siste årene,ogflere avdissehar ungebrukere. Pålandsbasisviserforskningat et økendeantallungdomogungevoksnetrener utendørs aleneeller sammenmedvenner.desykler,går/stårpå ski,løper,skatereller trener styrke ute. Enkelteavaktiviteteneer lekpregetogikkenødvendigvismotivert avbehovetfor å værei godfysiskform, f.eks. skatingogsnowboardkjøring.enny trend blant ungeer å trene styrkeute påenkleutendørstreningsapparater,eller vedhjelp avtilgjengeligenaturlige elementersomstoresteiner,stubberogtrær. Fleregrupperungei Lier,både ungdomsskoleeleverog videregåendeskoleelever,trener ute på enkletreningsapparateri sommerhalvåret,for eksempelpå en privat eiendompåeikenga.lierkommunevil gjerne bidratil at flere ungekantrene gratispådennemåten,oghar satt ut treningsapparaterute på Tranbytorg i 212.I planperidenvurdererkommunenå anleggeflere enkleutendørs treningsanleggi bygda,i samarbeidmedlokaleungdomsmiljøer. I følgespørreundersøkelser fra Norskmonitor utøverflertallet avvoksnei Norge egenorganisertreningeller mosjon utendørs,til beins,på sykkelogpå ski.deter altsåflere somtrimmer på egenhåndute, enninnendørsi treningsstudioer.ågåtur er denvanligste formen for fysiskaktivitet blant voksne.dettegjeldersærligeldremennesker. Fysiskaktivevoksneer godeforbilder for barnogunge.nårmangeønskerå væreaktive utendørser det viktigat det finnesgodemuligheteri form avturveier,sykkelveier,ridestier, skiløyper,skileikanlegg,utendørstreningsapparaterogskateanleggnært tilgjengelig. 1

113 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Mangekjørerbil til områderder de kanutøvefysiskaktivitet. Detbør ikkeværenødvendigå måtte kjørefor å kommetil egnedeanleggeller attraktiveturveier og friluftsområder.de flestei Lierbor i nærhetenavgang- og sykkelveierogturområder,og børbrukemuligheteri nærmiljøet.derforer det viktigå informeregodt ogå gjøremulighetenei nærmiljøet attraktive. 3.4 Barnog ungesomikke deltar i ordinæreidrettsaktiviteter Barnogungemedulikefunksjonsnedsettelser,og barnogungefra familier medlavinntekt og/eller innvandrerfamilier,deltar i mindregradennandrebarnogungei organiserte idrettsaktiviteter.noenidrettslagleggertil rette slikat barnmedulikefunksjonsnedsettelser kandelta,ognoenlar væreå innkrevemedlemskontingentfra fattige familier.men generelt er aktivinkluderinghellersjeldentennvanligblant idrettslagi Lierogavhengigavildsjeler. Lierkommunehar valgtå organisereflere fritidsgrupperfor barnmedfunksjonsnedsettelser. ViderebrukesHøvikskole ogsyllingskolesomarenaerfor ulikelavterskelfritidstilbud for 1-15 åringeretter skoletidflere dageri uka,for eksempelallidrett, dansog skatekurs.via samarbeidmellomkommunalevirksomhetersomkulturogfritid, skole,barnevern, habilitering,helsestasjonog idrettslagfår barnsomtrengertilbudeneallermestbistandtil å delta i aktiviteter.sliketilbud bør videreutvikles.høringsinnspillviserat flere organisasjoner ønskerå bidrainn i dette arbeidet. Skolersikrerbarnogungdomfysiskaktivitet. Lierkommunehar utarbeideten handlingsplan for fysiskaktivitet i skolene,medhovedmålom at alleskolebarni LierSFOskalha en time fysiskaktivitet i skoletiden.dessutenskaldet leggestil rette for dagligfysiskaktivitet vedalle skoletrinn.deter viktigat skolebarnsikresvariasjoni aktiviteter,ogat uteområderbrukes. Attraktiveturmål i gangavstandfra alleskolenebidrartil flere muligheter.dersomskolene brukerturområderaktivt kandet skapepositiveringvirkninger.skolebarnsomhar gode 11

114 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet opplevelserpåturer i skoletidenkaninspirerefamilienesinetil å bruketurområdenei fritiden. Ogsåher ønskerflere organisasjonerå kunnespilleen aktivrolle. 3.5 Eldre,funksjonshemmedeog inaktive Mangevoksneer inaktiveavulikeårsaker.lierkommuneharetablert en rekkemøteplasser og fysiskeaktivitetstilbudfor senioreri de senereårenei forbindelsemedprosjektetetgodt liv livet ut, sombør opprettholdes.folkehelsekoordinatorenbidrartil dette. Eldre, deltagere påvokseno plæringensnorskkursog barnog voksnemedulike funksjonsnedsettelserhar egnetimer i Lierhallen- Lierssvømmehall.Enrekketimer er avsatttil Liersvømmeklubb,til blant annettil svømmekursfor barnogunge.klubbenønsker på sikt å utviklekurstilbudtil voksneog ev.funksjonshemmedevedbehov.svømmehallener åpenfor uorganisertaktivitet for ordinærtpublikumtre gangeri uka.alledissetilbudeneer viktigefolkehelsebidrag. Etableringavfrisklivssentrali Lierog tiltak for bruk avgrønnreseptkanbidratil at flere med helseproblemerkanbli tilstrekkeligfysiskaktive.bedreoglettere tilgjengeliginformasjonom gratismuligheterfor å drivefysiskaktivitet på egenhåndi Lier,kaninspirerepersonersomer inaktivegrunnetdårligøkonomi,begrensedenorskkunnskapereller manglende lokalkunnskaper, etc. Utvalgtefriluftsområdernærboområderbørfå universellutforming slikat syns- og bevegelseshemmede lettere kanbrukenærmiljøetsitt aktivt. Detbør ogsåetableresdiverse motiveringstiltakfor å få inaktivetil å værefysiskaktive. 12

115 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Anleggsbehovpå kort oglangsikt 4.1 Nyehaller, flere kunstgressbanerogrehabiliteringerav anlegg Kapasitetog behov Med utgangspunkti de idrettsaktivitetersomdrivesi Lierog antallanleggsomstillestil disposisjonfor idrett, anserkommunenat Lierhar en variert oggoddekningav idrettsanlegg.buskerudidrettskrets,derimot,rangererliersomen avkommunenei Buskerudmeddårligstanleggstetthet,dvs.at det er mangeinnbyggereper anlegg.i idrettskretsensmålingkommerkommunenemedbetydeligfærreinnbyggereennlierbest ut; Hole,Nes,Sigdalm.fl. Deter nødvendigå gånærmereinn i dissetallenesammenmed idrettsrådetfor åbyggeen fellesforståelseavhvasomer vår anleggssituasjon. Idretten ansergymsalerog grusbanersomuhensiktsmessigeanleggfor organisertidrett. Idrettslagi Lieretterspørderfor flere idrettshallerog kunstgressbaner, mener oftest ikkei standtil å ta ansvarfor å byggeogdrifte slikeanlegg.deønskerat kommunenskalrealisere kostbareanlegg. Deter muligfor Lierkommuneå kunneimøtekommeidrettslagenesønske om flere idrettshalleri forbindelsemedskolerehabiliteringerognybyggavskoler, og Lierhar prioritert dette. Detvil på dette grunnlagetbli bygdto nyeidrettshallervedskoleri planperioden,velegnetfor bådeskole- ogidrettsbruk.behovetfor særanleggmedliten fleksibilitetmht. bruk kanimidlertid værevanskeligereå sikrevedskoleutbygginger.her trengesderfor andrevirkemidlerogsterkereengasjementogsåfra idretten selv. Heiahallen LierILhar meldt inn behovfor mer håndballflatei Tranbyskolekrets.Norges håndballforbundmenerat kommunerbørha en håndballflateper 5innbyggere.Nårny planlagtidrettshallvedheiaskolepå Lierskogenstårferdigi sluttenav213,vil det være5 håndballflatertilgjengeligfor 25 innbyggerei Lier,ogbehovethåndballforbundet skisserervil væredekt. Hegghallen I forbindelsemedbyggingav nye Heggskolei Lierbyenvil skolensgymsalbli revet og det vil bli oppført en idrettshallpå skoletomteni ,somdet søkesspillemidlertil. Denne hallenvil i likhet medheiahallenværeen såkaltnormalhall/håndballhallmedaktivitetsflate på 25 x 45 meter. Siden hallbehovetfor håndballliervil bli oppfylt når Heiahallenstårferdig, har kommunenlagt inn i forprosjektetat hallentilretteleggesfor turn, allidrett og gruppetrim.dette påbakgrunnavbehovmeldt inn avtranbyturnforeningsombl.a. aktivisererstorebarnegrupper,manglerkapasitetogmåtrene i nabokommuner.hallener nå idrettsfunksjoneltgodkjentsombasishallfor turn, ogdet vil derfor væremuligå søke spillemidlerogprogramsatsningsmidler (ekstraspillemidler)øremerketdette. 13

116 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Rehabilitering avst.hallvardhallenogsyllinghallen I løpet av213vil densnarttredveår gamlest.hallvardhallenbli rehabilitert, samtgulveti Syllinghallensomer ti år gammeltog ikkehar tilstrekkeligdemping.disserehabiliteringene vil bedreforholdene for organiserthallidrett i Lier.ReistadILhar etablertto aksjeselskapfor å eieog drives.hallvardhallen;st.hallvardhalleneiendomasogst.hallvardhallendrift AS. Lierkommunehar inngåttny langsiktigleieavtalemedst.hallvardhallendrift AS,ogskal fortsatt fremleiehallentil Buskerudfylkeskommunetil skolebruk.leieavtalengjørdet mulig for idrettslagetå ta opp banklånfor å kunneforeta rehabiliteringen. Deflesteorganisertevoksenlagi Liertrener i mindrehalleroggymsalerogønskertreningstid i størrehaller.nårdet blir bedrehallkapasitet,børtider utenomkjernetidavsatttil barnog ungekunnetilbysvoksengrupper,slikat organisertidrettsaktivitetblant voksnefår bedre vilkår. Enkrevendeovergangsperiode Frahøsten 213ogtil 215vil Lierha redusert idrettssalkapasitetsidenbådegymsalenpå Heiaogde to salenevedheggskoleer revetogdet tar tid å byggede to nyestørre idrettshallene.idrettslageneviseri dennesituasjonengodvilje til å samarbeideom å fordele og bruketilgjengeligkapasitetslikat behovenedekkesbestmuligfor alle. Kunstgressbaner LierIdrettsrådogflere idrettslagetterspørflere kunstgressbaner i Lier.Kunstgressbanerkani motsetningtil gressbanerbrukesstoredeler avåret, oger dessutenbilligereå drifte enn gressbaner(dvs.uten undervarme).derforvil kommunenfortsatt prioritere kunstgressbanebygging i områdermedmangeinnbyggereeller befolkningsvekst.detkan bidratil å hindrefrafall fra organisertfotball. Kommunen planleggerå byggeen 7-er fotballbanepå nyeheggskolei 214,ogdet kanværeaktuelt å leggekunstgresspå denne banen. 14

117 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet SpartaBragerøenIL,LiungenIFogStoppensportsklubbhar tatt initiativ til byggingav7-er kunstgressbanepå Lierstadion.Banener planlagtsomen forlengelseav11-er kunstgressbanensomble bygdfor noenår siden.lierstadioner kommunensstørste idrettsparkmedmangeanleggogmyeaktivitet bådei og etter skoletid.kommunenønskerå utvikle eksisterendeanlegg,ogvil derfor støtte idrettslagenesinitiativ ogprioritere bygging av en kunstgressbaneher. Foto:Lierposten Detblir samtidigviktigå kunneopprettholdestandardenogsåpåeksisterende naturgressbanerder dissei dagogsåbrukesaktivt avbådeskoleog idrettslag. 4.2 Nærmiljøanleggpå skolene Deter over1registrertenærmiljøanleggi Lier,dvs.ulikeaktivitetsanleggpå skolerogi turområder,ogballøkkerog skileikanlegg.nærmiljøanleggpå skolerkanbrukestil allsidig fysiskaktivitet bådei ogetter skoletid,oghar derfor hatt høykommunalprioritet i en årrekke. I løpetavdet sistetiåret er det bygden stor mengdeulikenærmiljøanleggpå alle de 13 barne- ogungdomsskolenei Lier.Kommunenvurdererå hagoddekningav nærmiljøanleggi forhold til behov.blantskolenei Lierhar kun Hennummarkaskoleog Syllingskolemeldt inn behovfor nyeanleggi forbindelsemedidrettsplanarbeidet.i høringsperiodenkomogsågullaugskolepå banen.noenavskoleanleggener utslitte, og kommunenvil i kommende planperiodederfor prioritere vedlikeholdogrehabiliteringer, samtinnmeldtebehovfor småenkleanleggvedskolenei Lier.Godeog allsidigeskoleanlegg motiverertil aktivitet ogskapertrivselfor allebarnogungei Lier. 15

118 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet I forbindelsemedrivingog nybyggvedheggskole,planleggesdet en rekkenye nærmiljøanleggher: Skateanlegg,hinderløype,akebakke,skiløype,ny ballbingeogflere andreballbanerfor volleyball,basketogfotball. DenyeuteanleggenevedHeggskolekan brukestil uorganisertaktivitet etter skoletid,til gledefor nærmiljøeti Lierbyen.Detvil bli søktspillemidlerfor alleanleggsomer berettigettil tilskudd. 4.3 Mulige interkommunaleløsningerog langsiktigeanleggsbehov Ved enkeltetyper anlegg,særligspesialanlegg,arealkrevendeogkostnadskrevendeanlegg kandet værehensiktsmessigog samfunnsøkonomisklønnsomtå vurdereinterkommunalt samarbeid.nødvendighetenogønskelighetenavinterkommunaltsamarbeidble ogsåpekt på o mangeavhøringsinnspillene. Interkommunale anleggbør haen sentralbeliggenhetog bør værelett tilgjengeligfor brukerefra aktuellesamarbeidendekommuner.grundige prinsipielleogpraktiskevurderingerbørgjennomføresdersomandreinterkommunale investerings- eller driftssamarbeidsløsninger ønskes. Ishall Lieridrettsrådhar tatt til orde for byggingavishallpå Brakerøya,på deneksisterende fotballbanensomliggeri Lierkommune,mener eid avdrammenkommune.dette i form av interkommunaltsamarbeidmellomlierkommuneogdrammenkommune.i 211deltok Lierkommunei en mulighetsstudieinitiert avdrammenkommuneangåendemuligheterfor interkommunaltsamarbeidom byggingavishallpå Brakerøya.Mulighetsstudietavdekketat det er muligåbyggeishallher,at det kanværeen hensiktsmesigplasseringogat realisering forutsetter kommunalteierskapogdrift. Detforeliggerimidlertid ingenkonkreteplanerfor realiseringavishallpåbrakerøya.drammenkommuneutreder i 213utbyggingavmultihall på Marienlystmedishallsomen del avet multihallkonsept.enishallpåmarienlystanses 1

119 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet ikkesomaktuellfor medeierskapfra Liersside.Enplasseringpå Brakerøyabanenhaddevært aktuellfor en slikvurdering. Skiskytterarenamedrulleskiløypei Leirdalen Lierhar aktiveski- og skiskyttermiljøermed mangeutøvere,menmangleren skiarenaeller skiskytterarenaegnetfor størrekonkurranser.manglendegrunneieravtalerogtilstrekkelig infrastrukturhindrer utviklingavskiarenapåeiksetra.i forbindelsemedpolitiskbestilt Idretts- og kulturmeldingfor Lier,har idrettsrådetforeslåttutviklingavskiskytterarenamed rulleskiløypevedleirdalenmotorsportssenter.foreksempeli form avsamarbeidmellom Lier,Asker,Drammen,RøykenogHurumkommune.Dettekanværeet aktuelt interkommunaltprosjektsombørutredesnærmeremedhensyntil realisme. Kampsporthall Deter registrerttre kampsportklubberi Lier.Kommunenkantilby tilstrekkelighalltid til disse klubbene,menbådeliertae kwondoklubbog Lierjodoklubbetterspøregnelokaler tilrettelagt for kampsport,dvs.medpermanenteunderlagsmatterpågulv.lierkommune skalbyggeto idrettshalleri perioden ,ogkampsportklubbenefår treningstidog lagerplassi de nyehallene.særligdennyehegghallenvil kunneegnesegbedreenn tidligere lokalertil dette. Dersomdet skalkunneetablereset egetlokalefor kampsporteller bygges en kampsporthalli planperioden,måen eller flere avde aktuelleklubbenei Lierta initiativ og ståfor utbyggingogdrift. Sykkelløyperogturområder Det ble tidlig meldt inn behovfor flere sykkelløyperi Lier,dvs.stier ogturveier somer bedre tilrettelagt for sykling.frivilligeorganisasjonerogenkeltpersonerhar ogsåtatt til ordefor flere rundløyperoggenereltbedrekvalitetpå eksisterende stier ogløyper.førslikeløyper kanklargjøresogmarkedsførestrengeset kartleggingsarbeidmht. hvasomalleredeer på plassogegnersegoghvor evt. flaskehalserfinnes.i løpetavplanperiodenvil en rekke områderkunnebli oppgradertmedbedretilrettelagteturveier ogbedreskilting. Dettevil gi bedremuligheterfor terrengsyklingpå noenstrekninger.oppgraderingavturområderer imidlertid en kontinuerligprosess.lierkommunejobberlangsiktigmedoppgraderingav 17

120 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet friluftsområder,og vil vurdere systematiskkartleggingavturområderi kommuneni løpet av planperiodensomgrunnlagfor fremtidigeoppgraderinger.høringsinnspillviserat vi kan samarbeidebl.a.meddotom bådekartleggingog prioriteringerpå dette området. 4.4Statligsikrede friluftsområder Lierhar alleredeflere statligsikredefriluftsområdernevnti kap2: Engersand,Damtjern, Eiksetra,Svangsstrandogdeleravgammeljernbanetrasémot Røyken.Deter utarbeidet forvaltningsplanerfor alledisse,ogalleredesøktfriluftsmidler for ulikeoppgraderingstiltak for flere avdemfor gjennomføringi 213.Mulighetenfor å søkespillemidleri tilleggvil utnyttes.detvil i løpetavperiodenværenaturligå vurderestatligsikringavflere områder. Strandområdenepå Gullaughalvøyaer alleredefor flere år sidenda planeneom sykehusher varaktuelle,meldt inn somaktuelt for statligsikring.områdeter fortsatt sværtaktuelt for sliksikring.detkanbli aktuelt ogsåbl.a.å sikredeleravkyststien,tunnel pånedlagt jernbanetrasé viaslikavtaler. 4.5 Økonomiskerammer og økte kommunaledriftsutfordringer Deøkonomiskerammenefor investeringeri idretts-, nærmiljø- ogfriluftslivsanlegginnenfor Kulturogfritid har liggetfast overmangeår. I henholdtil vedtatt handlingsprogramfor 213-1,utgjørrammenekr 52på investeringsbudsjettetfor kommunaleanlegg,ogkr 4pådriftsbudsjettetsommuligetilskuddtil privateanlegg.deårligedisponeringene avdissebudsjettrammenegjøresi egnesakersomnormalt leggesfram i desember,der kommunenprioriterer spillemiddelsøknaderog kommunalressursbrukfor kommendeår. Disposisjonenefor 213ble dervedfastsatti desember212. I tilleggkommerde ordinæredriftsbudsjettenefor park,idrett ogfriluftslivsavdelingeni Kulturogfritid, samtmuligeprosjektmidlerfra ulikehold. Ogsåandrekommunale 18

121 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet investeringsbudsjetter bidrar til å realisereprioriterte anlegg.dettedreiersegi hovedsak om rehabiliterings- og utbyggingsprosjektervedr.skoleanlegg,noe ogsådenneplanenviser. Men ogsåulikeområdeprosjekterellersoguliketrafikksiskkerhetstiltak,kanbidrapositivt til anleggsutbedringer. Denneplanenhar et hovedfokuspå investeringer.imidlertid er det viktigå væreklar overat nyeanleggoganleggmedhøyere standardogsåmedførerøktedriftskostnader.dette gjelderbådeinnendørs- og utendørsanlegg.påsiktvil kommunenbl.a.få en relativt høy hallkapasitet,noesomfører til høyeredriftskostnader.smartedriftsgrepoggode energiløsningerkanminimalisere slikemerkostnader.avviklingeller nedprioriteringavlite brukte uteanleggkanværeet virkemiddelfor å sikrenødvendigkapasitetog innsatspå mye brukte og mer krevendeanlegg.samarbeidmedlokalmiljøeneogfrivilligekansikreat anleggsomi dagbrukeslite kanfåennybrukellerdriftsløsning. Kulturogfritid leggerfortsatt til grunnat kommunenvelgerå opprettholdegjeldende prispolitikkmedgratistreningstidtil barnogungeog subsidiertleieprisfor lokalaktivitet for øvrig. I løpet avplanperiodenskaldet utarbeidesen mulighetsanalysefor et kommunalteierskap for idrettsdriften i Lier,meddeltagelsefra idrettslagog ev.andreorganisasjoner,jfr. Formannskapssak53/211. Lieridrettsrådønskerdialogmedkommunenom hvordankommunesrammertil idrettsformålkanbrukesmestmulighensiktsmessig,samten revurderingavkriterier for tilskuddtil privateidrettsanlegg.idrettsrådeterfarerat regelverketfor tilskuddtil drift av privateidrettsanlegger komplisert,ogat det er vanskeligå kvaltetssikrerettferdig fordeling avmidlene.detkanfor eksempelbli aktuelt å avvikledennetilskuddsordningenogheller tilbakeføredriftstilskuddtil idrettsaktivitetfor barnogunge.dettevil eventueltbli fremmet somegensaknår idrettsrådethar fått vurdert dette nærmere.i mellomtidenutøver idrettsrådetet skjønnmht. fordelingavmidler somadministrasjonenhar valgtå ta til etterretningfor utbetalingene. Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet er Liersfaste idrettspolitiske handlingsplanfor anleggsprioriteringeri et fireårsperspektiv. 5. Handlingsmålfor perioden Lierkommuneshovedmål Aktive liunger Lierkommuneshovedmålfor områdetidrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet skalfortsatt være å leggetil rette for et variertaktivitetstilbudtilpassetallealdreog funksjonsgrupper,for å få flere til å værefysiskaktive. 19

122 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Lierhar mangeidrettsanleggognærmiljøanlegg.disseaktivitetsanleggenebørbrukesmer.i planperiodenskalflere anleggutviklesfor å økeattraktiviteten. Dessutenskaldet bygges flere nyehalleroguteanlegg. Lierhar vakkernatur oggodeforutsetningerfor naturopplevelserogfysiskaktivitet utendørs.lierhar somambisjonå væreen avnorgesbestefriluftslivskommuner. Forå nåhovedmåletaktiveliungerskalfølgendedelmålrealiseresi løpetav213217: 1. Barnog ungeskalha et allsidigbreddeidrettstilbud Kommunenskalvedutbyggingavnyeidrettsanleggi planperiodenbidratil å sikre anbefalthallkapasitet ogbreddei hallfasiliteter. Vedbyggingogrehabiliteringavidrettsanleggskalmuligheterfor mindreidretter og anleggetsfunksjonsommøteplassvurderes,sombidragfor å sikremangfoldog forhindrefrafall innenorganisertidrett. Kommunenskalfortsatt stille kommunalehaller,gymsalerog idrettsanleggtil disposisjonfor idrettslag:gratistil barnogungestreningukedager,ogtil subsidierte prisertil lokalevoksenlag. Kommunenskali samrådmedlieridrettsrådvurderekriterienefor driftstilskudd til privateidrettsanleggogbruk avkommunensrammerfor tilskuddtil idrett. 2. Skoleneskaltilretteleggesfor økt fysiskaktivitet blant barn og unge Skolenei Lierskalleggetil rette for dagligfysiskaktivitet på alletrinn. Skolenei Lierskalha ulikeaktivitetsanleggsomsikrermangfoldi aktivitetsmuligheter,ogdet skal foretasrehabiliteringeravogutviklingavutvalgteskoleanlegg i perioden. Skolenei Lierskalha minst et attraktivt turmål i gåavstandfra skolen. Skolenei Lierbør vurdereå samarbeidemedidrettslagogfriluftsorganisasjoneri utviklingavfysiskeaktivitetstilbud.ogsåvoksenopplæringenog inntaksklassene spesieltomfattesavdette målet. Skolenebør fortsette medgåogsykletil skolenaksjoner. 3. Videreutviklingav tur/sykkelveier og friluftsområder Utvalgtefriluftsområderskaloppgraderes.I hovedsakett områdeper år. Universell utforming,ogoppgraderingogmerkingavturveier ogsykkelveiernærboområder, skalvektlegges. Turveierog stinett i Finnemarkaskalkartlegges,merkesogoppgraderesi samarbeid meddrammenogoplandsturistforening. Eiksetraskalutviklestil et attraktivt friluftsenter medovernattingsmuligheteri samarbeidmeddrammenogoplandsturistforening. Etableringavflere parkeringsplasservedenkelteutfartsområderskalvurderes,f.eks. på Gjellebekk. Detskalsettesut utendørstreningsapparatertil fri bruk i utvalgteområder,bl.a.i Lierbyen. 2

123 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Lierkommuneskalsettei ganget prosjektfor økt bruk avmarka,i samarbeidmed Statskog,DrammenogOplandsTuristforeningogandreinteressenter. 4. Bedreinformasjonom tur- ogaktivitetsmuligheter Detskalutarbeidesflere tur- og sykkelkartfor utvalgtefriluftsområderogtettsteder. Detskallagesenkleturtipsbrosjyrerfor allefriluftsområdersomoppgraderesi perioden.brosjyreneskalvektlegge«turer fra trappa»dvs.muligheterfor tur, sykkel, ogskii gangavstandfra boområder.brosjyreneskalha kortfattet tekst og inspirerendebilder,ogangistart og slutt, antall kilometerogvanskelighetsgrad,og formidle ev.kulturminnerog opplevelserunderveis. Friluftslivsinformasjonpå kommunalenettsiderskaloppdateresjevnligogsamsvare medaktuelleturtipsbrosjyrer.detskalværelinkertil aktuelledigitaleapplikasjoner for turforslag etablert avandreeller kommunen. Detskalværerelevantfriluftlivsinformasjonoggodeområdekartpå alleskilttavlerpå utfartsplasserogpåbadeplasseri Lier. Kommunenskalpåbegynnearbeidetmedå utarbeideet kart overlovligeridestier. 5. Videreutvikling avaktivitetstiltak og flere opplevelsesmuligheter Kommunenskalvidereutvikleetablerteaktivitetstiltaki samarbeidmedfrivillige organisasjoner,f.eks.ukaskulturminneposti samarbeidmedlierbygdao-lag,turer i samarbeidmeddrammenog OplandsTuristforeningogandre. Kommunalevirksomheterskalsamarbeidei utviklingavfysiskeaktivitetstiltakog tilretteleggefor at inaktivebarnogungeogandregruppersomtrenger tilretteleggingsikresfysiskaktivitet. 21

124 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Detskalarrangeresminstfire utendørskulturarrangementeri Lierper år; i tilknytning til Lierdageneeller andrelokalefestivaler,verdensaktivitetsdag, Kulturminnedagen, Ukaskulturminneposteller sommarkeringavferdigstilt videreutviklingavet friluftsområde. Utvalgtefriluftsområderskalvurderesgjort mer attraktivevedhjelp avkunstnerisk utsmykning, tilretteleggingsomturmål oginformasjonom kulturminner.. Initiativ til interkommunalt samarbeid Lierkommuneskalta initiativ til interkommunaledrøftingerogmuligsamarbeid om anleggsutviklingfor arealkrevendeanleggsomskiskytteranleggogmotorsport.. Handlingsprogramfor anleggsutvikling Spillemidlenestotale rammevariererfra år til år, avhengigavoverskuddettil NorskTipping AS. I 212var dentotale rammenkr 97535til idrettsanlegg(inkl ogsåfriluftsanleggog nærmiljøanlegg)i kommunene,hvoravkr 3 833gikktil Buskerudfylke.Avdette beløpetfikk Lierkommunetildelt kr 2 39(søknadssumkr 9 314). Drammen kommunefår for tiden mestepartenavmidlenetil Buskerudfylkefordi de søkerom mest og i hht. behandlingskriteriene. Deter et stort ettersleppå innvilgelseavspillemidler,og dette er økende.årsakener ikke flere søknader,menat anleggeneblir stadigdyrere.overskuddetfra NorskTippingAS dekkerikkebehovet.detkanderfor ta flere år fra førstegangssøknadtil spillemidlerblir innvilget.dette kanføretil forsinkelseri anleggsstartogat kommunenshandlingsplanfor anleggikkeblir gjennomførti det tempo somer vedtatt. 22

125 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Finansieringavordinæreanleggognærmiljøanleggvil normalt skjevedhjelp avfølgende kapitali tilleggtil spillemiddeltilskudd:kommunaletilskudd/investeringer,egenkapitalfra privateutbyggere,dugnad,gaver/rabatteroglån..1.handlingsplanordinæreanleggog rehabiliteringer Handlingsplanenomfatter utbyggingavordinæreidrettsanlegg,rehabiliteringerog anlegg for friluftsliv. Med ordinæreanleggmenesanleggfor organisertidrett ogfysiskaktivitet. For ordinæreidrettsanlegggisdet spillemiddeltilskuddpåinntil 1/3 avgodkjentkostnad begrensetoppadtil kr 7.Tilstørrekostnadskrevendeanleggsomidrettshallereller kunstgressbaner,er tilskuddsbeløpethøyere.friluftsanleggfår støtte på 5 %begrenset oppadtil 7. Handlingsplanmedprioriteringslistemågjennomgåen årligrulleringetter hvert som aktuelleprosjekterblir klargjortfor søknadom spillemidler.dettegjelderbådeprosjekter somidrettslagenevil ståsombyggherrefor og kommunaleprosjekter.rekkefølge nedover på prioritetslistaer derfor avmindrebetydningi denneomgang.detviktigsteer at alle anleggsomer aktuellei denkommendefireårsperiodener ført opp på prioritetslisten.desju førstesøknadenepåprioriteringslistener anleggsom sto i forrige planogsommåfornyes hvert år inntil det blir utbetalt spillemidler. PRIORITERINGSLISTE ORDINÆREANLEGG Nr Anlegg Beliggenhet Ansvarlig Totalkostnad Spillemidler Kommunal egenkapital tilskudd Bygge år 1 Kunstsnøanlegg Martinsløkka LierIL/SjåstadVL Undervarme kunstgressbane 3 Rehabiliteringav Lierhallen 4 11-er kunstgressbane 5 St.Hallvardhallen Rehabilitering Aktivitetssal1 St.Hallvardhallen 7 Aktivitetssal2 St.Hallvardhallen 8 Nytt gulvi Syllinghallen Lierstadion Lierkommune Stoppen Lierkommune Tranby idrettspark Stoppen Stoppen Stoppen Syllingskole, Sylling 9 Heiahallen Heiaskole, Lierskogen 1 7-er kunstgressbane Lierstadion, Stoppen LierIL St.Hallvardhallen eiendomas St.Hallvardhallen eiendomas St.Hallvardhallen eiendomas Lierkommune Lierkommune SpartaBragerøen m.fl. 3 1?

126 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Hegghallen Heggskole, Lierbyen er kunstgressbane 13 Oppgradering/reh abiliteringav ridehall 14 Tur-, sykkelog skiløype 15 Rehabilitering gressbane2 Heggskole, Lierbyen Lierkommune Lierkommune 3 1? 214 Linnesvollen DOR??? 214 Syllingskole Holtsmark golfanlegg Tranby idrettspark Lierkommune???? Lierkommune????.3Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanleggmenesutendørsanleggeller områdefor egenorganisertfysiskaktivitet hovedsakeligbeliggendei tilknytningtil skoler,bo- og/elleroppholdsområder.rene lekeplasser(sandkasser,husker,sklier, vipper,klatrehusosv.)faller utenfor ordningen. Grunnlagfor tilskudder begrensetoppadtil kr 4.Detkangistilskuddpå inntil 5 %av godkjentkostnad,begrensetoppadtil kr 2.Nærmiljøanleggmedkostnadsrammeover 8 skalværemedi kommunalplanfor idrett ogfysiskaktivitet for å kunnesøke spillemiddelfinansiering.detkansøkesom spillemidlerinntil tre omganger(3 byggetrinn). Maksimalttilskuddsbeløptil ett enkeltanleggssteder dermedkr (godkjent totalkostnadkr 1 2). Prioriteringavnærmiljøanleggavhengeri stor gradavfremdriften i planarbeidetfor de ulike prosjekter.forutenbyggingavnyeanleggi forbindelsemedskolerehabiliteringer,er det først ogfremst lokalearbeidsgruppersomforeldreutvalgvedskolereller velforeningersom må ståfor en betydeligdel avbådeplanleggingoggjennomføringavprosjektene.detkan baresøkesspillemidlerinnendenårligefristen for prosjektersomer kommetsålangtat de kanforhåndsgodkjennes,oghar kostnadsoverslagogfinansieringsplanklar. Derforvil det værenødvendigmeden årligrulleringavhandlingsplanenfor nærmiljøanlegg,slikat manfår prioritert de prosjektersomer klarefor gjennomføring.veddennebehandlingenvil også nyeprosjekterkunne tasinn påprioritetslisten.denførstesøknadenpå listen,tursti ved Lierelva,er medfra forrigeplan.restenavanleggeneer nyeprosjekter. 24

127 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet PRIORITERINGSLISTENÆRMILJØANLEGG Nr Anlegg Beliggenhet Utbygger/ ansvarlig Total kostnad Spillemidler Kommunal egenkapital Bygge år 1 Tursti Lierelva Lierkommune Treningspark/ utendørs treningsapparater Hegggamle skole,lierbyen Lierkommune Skateanlegg Heggskole Lierkommune? Hinderløype Heggskole Lierkommune? Div. Heggskole Lierkommune? Ballbinge Hennummarka Lierkommune? 2?? skole m/fl 7 Aktivitetsløype Hennummarka skole Lierkommune m/fl 8 Nærmiljøanlegg Syllingskole Lierkommune m/fl 9 Sandvolleyball - bane Sylling idrettspark 1 Div.anlegg Gullaugskole Lierkommune m/fl 11 Sandvolleyball - bane 12 O-kart jfr. prioriteringsliste???????? SyllingIF???????? Damtjern Lierkommune???? Fleresteder LierbygdaOlag???? 25

128 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Uprioritert langtidsplan1-12 år framover Dennelistenvisermindreavklarteanleggsprosjektersomer innmeldti forbindelsemed planarbeidet,oppført i uprioritert rekkefølge.anleggenepådennelistenkanvedårlig rulleringavhandlingsprogrammetføresovertil prioritert handlingsprogram, og realiseres dersomutbyggingsansvarog driftsansvaravklares,ev.når nødvendigegrunneieravtalerog reguleringsplanerforeligger. Noenanleggsprosjekterer ført opp medhensyntil antatte langsiktigebehovpå grunnav boligbyggingogarealsikringtil idretts- ogfriluftsaktiviteter. UPRIORITERT LANGTIDSPLAN Anlegg Beliggenhet Utbygger/ansvarlig Utviklingav skytteranlegg Sørumlia Lierskytterlag Overnattingshytter Eiksetra Drammenog Oplands Turistforening(DOT) Dagsturhytterog andreanlagteturmål Finnemarka DOTm.fl. FriluftslivsanleggEiksetra Eiksetra DOTm.fl. Forlenget/nylysløypefra Eiksetra Eiksetra-området Lierkommunem.fl. Lysløype Flåtan? Skiskytterarena,rulleskiløypeog kunstsnøanlegg Leirdalen LierIL/Lierkommune,m.fl.? Kyststi* Utsettingsbryggerfor kano/kajakk Lahell-Drammen, etappevis Lierelvaog ved fjordene Lierkommune Lierkommunem.fl. O-kart ordinæreanlegg Fleresteder LierbygdaO-lagm.fl. Ishall Brakerøya Drammenkommune/ Lierkommune 7-er kunstgressbane Brakerøya Drammenkommune/ Lierkommune Sykkeltrasei skiløype Kraft Asdøltjern Lierkommune Sykkeltraseeri Finnemarka Finnemarka? Idrettsanleggog nærmiljøanlegg* Gullaughalvøya Lierkommunem/fl Utbedringerav anleggpå Gilhusodden* Gilhusodden Lierkommunei samarbeid med Drammenkommune (grunneier) Idrettsanleggog nærmiljøanlegg Lierstranda Lierkommunem/fl 11-er kunstgressbane Tranbyidrettspark LierIL 11-er kunstgressbane Syllingidrettspark SyllingIF Friidrettsbane Tranbyidrettspark Lierkommune? Kampsporthall Lier? Nærmiljøanlegg Heiaskole Lierkommunem/fl 2

129 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet * Anleggaktuelle å søkeom statlig sikringfor - Kyststienvil påenkeltedelerkunnemøtepå grunneierproblemstillingerder bareoffentlig sikringkangjøreframføring mulig. - Strandområdenepå Gullaughalvøyaforutsettessikretfor allmenhetenvedregulering,og kanbl.a.væreaktuelt somstatligsikretområdemht. opparbeidelse.enførsteinnmelding om dette ble foretatt allerededa eiendommenvarpåtenktsomsykehustomt. - Gilhusoddener et myebrukt områdesomnåtrengeromfattenderenoveringog videreutvikling.områdeteiesavdrammenkommune,mendriftes avlier.mulighetenfor å få statligsikretområdetbør vurderes..4avsluttendekommentarer Handlingsplanli steneomfatter spillemiddelpotensielleanleggsomkreverinnarbeidelsei kommunalplanfor å kunnesøketilskudd.rekkefølgenher kanbli endretvedårlig prioritering ut fra hvilkeprosjektersomblir klargjortog lar segrealisereførst. Småenkleanleggbehandlesfortløpendeogtrengerikkekonkretinnarbeidelsei denne planen. I tilleggtil tiltak og anlegglistet opp overvil det ogsåfortsatt søkesfriluftslivsmidlertil flere avde statligsikredeområdene. 27

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 213/22 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/213 Planutvalget /213 Miljøutvalget /213 Tjenesteutvalget /213 Formannskapet /213 Kommunestyret tertialrapport 213 Rådmannensforslag til vedtak: 1. tertialrapporttastil orienteringmedfølgendejusteringer: Budsjettjusteringeri 1. tertialrapport Driftsbudsjettet 1 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt Tjenestene: 1. Kompensasjon barnehageområdet 8 Fellesområdet: 2 Bruk av disposisjonsfond 5 3 Økt rammetilskudd 3 Sum Barnehageområdet kompenseresfor økteutgifter. 2. og 3. Finansieringav pkt 1 Rådmannenssaksutredning: Tertialrapportenbeskriveravvik i forhold til budsjett213mensmånedsrapporten for april viserøkonomiskeoversikter. Månedsrapportenfor auguster førstklar etterskrivefristfor utvalgsrunden,rapportensendes gruppelederneog leggesut påinternettsidenesåsnartdener klar (ca.24 mai).

170 Vedlegg: 1. tertialrapport213

171 Rådmannens 1. TERTIALRAPPORT 213 Avgitt 13. mai 213 Samfunn Medarbeidere og organisasjon Tjenester Økonomi Innhold: Innledning Samfunn Tjenestene Medarbeidereog organisasjon Økonomi side1 side4 side side2 side27 Vedlegg Investeringsoversikt Statustjenesteområdenes fokusområderog mål Side31 Side33

172

173 Hvert tertial rapportererådmannentil kommunestyret.i hovedtrekkomfatterrapportenen beskrivelseav resultatoppnåelseog økonomiskstatussomskaldannegrunnlagfor ev. justeringeri løpetav drifts og regnskapsåret. Det er Lier kommunesegneretningslinjersomer førendefor rapporteringen,medvekt påavvik i resultaterog ressursbrukfra hvasomblefastsatti kommunestyretsvedtakom handlingsprogramog økonomiplan og årsbudsjett213. Dettebetyr blantannetat rapporteringenfra administrativttil politisk nivå skjeri form av en fellesrapport,somgårtil alle hovedutvalg,formannskapetog kommunestyret. Rapporteringener førstog fremstenavviksrapporteringog skjerpåto hovedområder: Rapporteringpåmål og oppdrag - jfr. resultatavtalene/ og mål tiltaksplanbudsjett213. Rapporteringav ressursbruk - jfr. regnskap/budsjett 213. Tertialrapportenbestårav 2 dokument Tertialrapporten(dettedokument)- beskriveravvik i forhold til økonomiog mål fra vedtattbudsjett Månedsrapport for april angirfaktiskeregnskapstall (foreliggerca.24.mai.)

174 Innledning Alleredefire månederut i året er detforventetat «underveisrapporten»skalkunnegi klare indikasjonerpå hvasomfaktiskoppnås.detteer enav anledningeneog det viktigstegrunnlagetfor justeringav kursen,eventuelleomprioriteringereller økonomiskeomdisponeringer.likevelvil førstetertial værekrevendei såmåtefordi det er grenserfor hvilkeerfaringersomer gjort og hvor holdbareprognosenekanvære. Styringstradisjonkanværeenannenårsaktil at kommunestyretpå dettestadiet eventueltikkeserdetsomhensiktsmessigå foretaendringer.bildet vil uansettfå andre nyansergjennomdenestemånedeneog antakeligfremståsommerkomplett;da er det meret spørsmålomhvilketiltak somer muligedengjenståendedelenav budsjettåret. Omstillingskrav og kostnadsvekst Omstillingskraven er opprettholdti et betydelig omfanginn i 213gjennom kommunestyretsvedtaki handlingsprogrammet. Fratidligereer detiverksatttiltak for kostnadsreduksjonsomvidereføresdetteåret,- og nye kommertil. Formannskapeter styringsgruppefor omstillingsprosessengjennomstrukturprosjektet. Paralleltforsterkesinntrykketog virkningeneav denkostnadsvekstensomer blitt kommunenetil del desenereårene.det vil slåekstraut for Lier og enkelteandrefordi denkraftigeøkningeni folketall uansettbetyr et økt behovfor tjenesterog infrastruktur, selvom deegentligeutslageneførstkanseesi et lengretidsperspektivenndetteene året. Rådmannenregistrererat detiltakenesomer iverksattikke er tilstrekkeligtil å retteopp «etterslepet» somharoppståttspesielti omsorgstjenestenenårdetgjelderkravettil omstilling,at dettekanfå konsekvenser for åretsregnskapsresultat og derforvil haen betydningogsåfor andredeleravtjenestetilbudet. Areal- og transportavklaring er avgjørende Kommuneplanener etterto år fortsattunderbehandlingi Miljøverndepartementet.Det var forventetat Stortingsmeldingenom NasjonalTransportplan i april skullebidratil dennødvendigeavklaringenfor engodkjenning,utenat såharskjeddtil nå. Utviklingen av enfjordby i samarbeidmeddrammenkommunepålierstrandafra Brakerøya til Gilhusutgjørhoveddelenav Liers bidragtil urbaniseringi trådmedden vedtatteareal- og transportplanenfor samarbeidsprosjektetbuskerudbyen. Dersomden kraftigeveksteni folketalletskalfordelesegannerledesi kommunenvil detha betydeligekonsekvenserblantannetfor transportbehovet. Kommuneplanensfraværgjør segstadigsterkeregjeldendei detdagligeog skaperen unødvendigusikkerhetknyttet til sværtmye av arealdisponeringen,mensærligi kommunensytre områder. Viktige boligspørsmålunder utredning Regjeringensboligmeldingble lagt frem i mars.gradviskonkretiseresmeldingens innholdi form av tiltak og økonomiskevirkemidler. I omtalenav boligmeldingener veksteni sentralestrøkgjort til et viktig poeng.kommunenesevnetil å sørgefor 1 1. Tertialrapport 213

175 tilstrekkeligraskboligbyggingog til å ta imot denyeinnbyggerneoppfattesi den politiskedebattenå ståsentralt. Lier kommuneiverksattearbeidetmedsin egenboligmeldingetterkommunestyrets vedtaki handlingsprogrammet for inneværendeperiodeog hargjennomførtdeførste fasenei utredningen.det er ennaturligsammenhengmellomstatensboligmeldingog kommunens,mendetøyneshåpom åklargjørehvilke muligesstyringsverktøy kommunenharog ikke minsthvilke virkemidlersomstillestil disposisjon. De store prosjektenekrever oppmerksomhet Nytt sykehjem,ny Heggskoleog Heiahallener blantdestørreprosjektenesomerinnei viktige faserog derforkrevermye oppmerksomhet. Lier kommuneformerdetnyesykehjemmetgjennomkravspesifikasjonog utlyst arkitektkonkurranse,paralleltmedat arbeidetmedområdereguleringfor områdetlier sykehuspågårfor fullt. Til trossfor at detforeliggerenlandsvernplanfor helsebygg er nettoppvernespørsmål sentraleog utfordrendefor utviklingenav sykehusområdetetter at VestreViken HF fl ytter ut. Hegg(nye) skoleer underprosjektering.ogsåherpågårdetsamtidig reguleringsarbeid medsiktepåå oppnåbestmuligetrafikaleløsningerfor området,i kombinasjonen mellomskolensbehov,naboersinteresserog ønskerfor bådenæringsrelatertog privat ferdsel,- og ikke minsthensynettil denalminneligetrafikksikkerheten. Det er brukt mye ressurseri forbindelsemedprosjektetheiahallenfor å avklare hvorvidtpåstanderfremsatti mediaom blantannetgrunnleggendesaksbehandlingsfeil og juridiskemanglervedplanbehandlingenmedførteriktighet. Situasjonenharogså skaptnoeusikkerheti forhold til kommunenskontraktspartneresomer rettetopp. Tilfredse medarbeidere,men fortsatt for høyt fravær Medarbeiderundersøkelsen gir grunntil å tro at Lier kommunei stortlykkesgodtsom arbeidsgiver. Og sykefraværet hargåttnedfra sammetidspunktdeforegåendetre årene;prosjektet«arbeidsgledeog nærvær»er likevel bådeønskeligog nødvendigfor å reduserefraværetytterligere. Prosjektetsomtesterut løsningerfor å unngåuønsketdeltid pågår,foreløpiguten registrerteffekt pået såvidt tidlig stadium Tertialrapport 213

176 FORSLAG TIL BUDSJETTJUSTERINGER Rådmannenforeslårfølgendebudsjettjusteringer i 1. tertialrapport Driftsbudsjettet 1 kr. Investeringsbudsjettet Ingenendringer Økt i nntekt/ Redusert utgi ft Økt utgi ft/ Redusert inntekt Tjenestene: 1. Kompensasjon barnehageområdet 8 Fellesområdet: 2 Bruk av disposisjonsfond 5 3 Økt rammetilskudd 3 Sum Tertialrapport 213

177 Samfunn Lierstranda og Brakerøya Lier og Drammenkommunesamarbeiderom å få påplassprosjektlederfor forprosjektetsomer nestefasei arbeidet. Eksternkvalitetssikring(KS1) for godsterminali Drammen-områdeter någjennomført. Konseptvalgutredningensomvar ferdig i fjor, konkluderermedatlierstrandaikke er aktuelllokaliseringfor ny godsterminal.ks1 bekrefterkonklusjonenefra KVU påde flestepunktene,menanbefalerat manikke gir endeligavkall pålierstrandafør en igangsattgodsanal yse er gjennomført(senedenfor). Nasjonal transportplan (NTP) er oversendtstortinget.deter avsattmidler til førsteetappeav RV 23 og bypakker.det er ikke avsattinvesteringsmidlertil godsterminali Drammen.I NTP fremgårdetat Samferdselsdepartementet vil, somen delavenigangsattgodsanalyse,hagjort envurderingav ensamfunnsmessigeffektiv terminalstrukturpåøstlandet.analysenskalvurdereeffektiv størrelsepåterminalene, avstandmellomterminaleneog terminalenesbetydningfor å overføremergodsfra veg til sjøog jernbane. Buskerudbyen Areal- og transportplanener vedtatti fylkestingetsomregionalplan.kvu for Buskerudbypakke2 er ferdigstilt og sendtpåhøring.det er utarbeidetet lokalt grunnlag for forhandlingenemeddepartementetom Buskerudpakke2. Folkehelse friskliv Helsetilstandeni Lier er stortsettsomi restenav landet.folkehelseprofilensomble utgitt av Folkehelseinstituttet i februari år, viserat liungenehar: noefærreinnleggelserpåsykehuspga.skaderi ulykker noemerpsykiskesymptomerog lidelser(menmindreennvårenabokommuner) noemerplagerog sykdomknyttet til muskel- og skjelettsystemet En arbeidsgrupper i gangmedå planleggeinnhold,drift og finansieringav frisklivsentral,og detsamarbeidestett medfrivillige organisasjonerom flere folkehelsearrangementer i løpetav sommeren.kartleggingav folkehelsearbeider i gang og resultatetleggesfrem i folkehelsemeldinghøsten213. Deterdialogmedsamtligevideregåendeskoleri Lier vedrørendeleversomfaller fra. Det er opprettetpraksisplasser for ungdomi flere av dekommunalevirksomhetene. Kommunenharpublisertinformasjonom folkehelsepåsinehjemmesider, -/Helse/ Tertialrapport 213

178 Befolkningsendring Pr1. april 214 haddelier enbefolkningpå Befolkningstilvekstenførstekvartalvar på174 personer,eller,7 %. Detteer noehøyereenn 212 (,1%). Somi 212vokserLier merenn Asker(,3 %) ogbærum(,3 %), mennoemindre ennrøyken(,74 %). Politiske oppdrag An ta ll Persone r Folkemengde Endri nge r 1. kva rta l 174 Herav Fødte 71 Døde 44 Innflyttinger 494 Utflyttinger 347 Fol ke mengde Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Arbeidetmedå gjøreliertil en miljøvennlig kommunevidereutvikles.ulikevirkemidler kartleggesogdet sespå alternativertil Miljøfyrtårnsertifisering. HP13-1 oppd2.7 I gang Leggesfram i august. I forbindelsemeden egensakom bruk avavsatte investeringsmidlertil boligpolitiskevirkemidler vurderesulikegjenkjøpsmulighter(hjem-kjøp)som sikrerat utsattegrupperpåsikt kaneieegenbolig (leie-til-eie). HP13-1 oppdr 2.9 I gang Melding(underveisrapport)er forelagtformannskapeti april. Sakplanlagti august. Samordnetmed: Administrasjonenbesutarbeideen meldingom hvordanlierp.t. løserboligproblemenefor innbyggeremedomfattendeomsorgsbehov (rus/psykiatri)herunderbeskrivelseavutgifter til brukavprivateaktører. Detavsettesen egenpott til prosjektfinansiering(i samarbeidmedandreaktører). Muligeprosjektkan være Økt brukavmarka i samarbeidmed StatskogogTuristforeningen. 2. tert 11 KS 9/11 HP13-1 oppdr 2.12 Arbeidigangsettes Samordnetmed: Prosjektfinansiering egenandelrammeendring,25mill kr. HP13-1 ramme 5 1. Tertialrapport 213

179 Tjenestene Grunnskole Statusøkonomi Tre skoler,hegg,hallingstadog Hennummarka, ligger antil å få størreoverskridelseri 213.FraaugustreduseresbemanningenvedHallingstadmed3 årsverkog ved Hennummarkamed1,5årsverk.Fremtil augustbegrensesmerforbruketsåmye som mulig vedå reduserevikarbrukog størreinnkjøp. En prognosefor detre skolenefor 213gir et merforbruki forhold til budsjettpå3, millioner kr. Påfellesområdetfor skole,er detsålangtkun småavvik. Refusjonerfra fylket for skoleskyss blir,3mill kr. lavereennbudsjett. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Tilbudetom vinterleirfor Miljøverkstedetog HP13-1 Fullført Tilbudetopprettholdessom Hundremetersskogenopprettholdes. oppdr2.18 tidligere Samordnetmed: Vinterleir- rammeendring,185mill kr. Detetableresen egen,fast landbruksdagi skolenpå linje medskogbruksdagen. Endringerdriftsbudsjett1 mill kr. Skolen digitalkompetanse/ppt/regning Skoleskyss refusjonfra fylkeskommunen Rammeendring-,5mill kr (inntekt) HP13-1 ramme HP13-1 oppdr2.14 HP13-1 ramme HP13-1 ramme Fullført Pågår Fullført Skolerammeneøkt SamarbeidemedLandbruk, se meldingtil tjenesteutvalget, sak37/213. Regningsomgrunnleggende ferdighetforeslåssomet av Lierskolensfokusområderfra 214.Skolenestarteropp et kvalitetsarbeidfor å bedre elevenslæringsutbyttefra skoleåret213/214 Detansettesressurspersoni 5 %stillingfra høst13. Innbakti rammentil skole Andre saker Skoleadministrativtsystem Lier kommunehargåtttil innkjøpavnytt skoleadministrativtsystem.det harværtet stortbehovfor å effektivisereskoleadministrativesaker.i anbudsprosessen leverte3 leverandørertilbud og VismaFlyt skoleble valgt. 1. Tertialrapport 213

180 Feide Feide- FellesElektroniskIdentitet- er Kunnskapsdepartementets valgteløsningfor sikkeridentifiseringi utdanningssektoren. Lier Kommuneavventetnytt skoleadministrativtsystemfør arbeidetmedfeideble satti gang.det er sattinn prosjektlederfor åivaretaprosessensomantaså sluttføresi høsten213. Landbruksdag Alle 3. trinnseleveri Lier får endagpåengårdi løpetav juni måned Mål: Eleveneskal: få enforståelsefor Landbruketog bondensarbeid vite hvordandeferdesi innmarkoghvorfordeikkeskalgåoveråkrer få et innblikk i hvasomkandyrkesi Lier få møtehusdyr oglærelitt omhusdyr og dyrevelferd Frafall VGO Lier kommuneer opptattav å kjennetil hvordandetgårmed«våreelever»nårde avsluttergrunnskole.i overgangenmellomgrunnskolenog videregåendeopplæring,er grunnskolenv/rådgiveretett påelevene.fagadministrasjonen i kommunenharvidere kontaktmedpedagogiskpsykologiskopplæringstjeneste(ppot)vednav for å være oppdatertpåhvordandetgår,ikke baremedelevenesomgåroverpå1.vgo,menogså hvordandetgårgjennomskoleløpet.i forbindelsemedprosjektetny Giv er vi nåi gang medå finne godesamarbeidsarenaer meddevideregåendeskolenebådepåledernivå, rådgivernivåog etterhvertogsåpåfaglærernivå. PPOTharpr.1.februar213,følgendeopplysningerom eleverfra Lier somikke gårpå videregåendeskolei Buskerudfylkeskommune: Av ni somikke harbegyntpåtrinn 1 i VGO harénikke søkt,sekstakketnei til skoleplassog énsluttet.én av demharflyttettil annetfylke, fem er i annen videregåendeopplæring,éner syk, énmedi NAV sitt «pøbelprosjekt», mensnav ikke harfått kontaktmeddensisteeller foreldrene. Av 47 somikke gårpåtrinn 2 i VGO i Buskerudfylkeskommunehari alt 13 entenikke søkt,takketnei eller sluttetetterkort tid. Blant demhartre fl yttetut av fylket,to har tilbud påarbeidsinstituttet,éner syk, éni veiledninghosopplæringstjenesten (OT), fire harmanikke kommeti kontaktmedog to er fortsatti voksenopplæringen.de øvrige34 tar VGO entenutenforfylket eller påprivatskole. Av 44 somikke gårpåtrinn 3 i VGO i Buskerudfylkeskommunehari alt 38 entenikke søkt,takketnei eller sluttetetterkort tid. Deter i alt sekssomentenflyttertil Lier, er i avklaringssamtalermedvgo og PPOT,ikke harfått læreplasseller tilbud i VGO. Av de44 tar 2 VGO annetsted,tre harfl yttetut av fylket, sjufår oppfølgingav NAV (arbeidspraksiso.l.), fire er i ordinærtarbeid,to i lære,éni veiledninghosot, énhar omsorgfor egetbarn,fire harmanikke kommeti kontaktmedog to er fortsatti voksenopplæringen Tertialrapport 213

181 Forseringav fag Tilbud om å ta fag fra videregåendeopplæringkangis til eleverpåungdomstrinnetsom hartilstrekkeligkompetansetil å deltai opplæringpåvideregåendenivå.dettevil kunnegjeldeeleversomer faglig sterke,og somtrengerstørrefagligeutfordringer.i Lier harvi i dag4 elevervedtranby ungdomsskolesomgjennomførerforseringi matematikkvedst. Hallvardvideregåendeskole.Erfaringeneharværtveldig gode. Heggskole ForprosjektHeggskoleer vedtatt. Nåplanleggesogigangsettesmidlertidigskole,bådepåHeggtomta,Nordal,Sylling og Hennummarka.Deter enkrevendelogistikk i forhold til skyssav elevertil deulike skolene.skolenplanleggerenprøve-kjøring av alleelevenefør sommerferien. Rivningenav Heggskoleharplanlagtoppstarti begynnelsenav juli. Det er egen anbudskonkurranse for dennejobben. Heggskoleskalbyggessomentotalentrepriseog anbudetskalleggesut før sommerferien. PPT Veiledningsteamet (tidligerebenevnt somadferdsteamet)skalfølgeoppprosjekt «klasseledelse»nårdettegåroveri driftsfasen. Veiledningsteametskalbådebiståskolermedsystematiskveiledningpåklasseledelse og veiledei forhold til tilpassetundervisning Tertialrapport 213

182 Barnehage Statusøkonomi De tre kommunalebarnehageneligger påbudsjett. Påfellesområdetfor barnehage,hartjenesten«tilrettelagtetiltak» etbetydelig merforbruk.dettegjelderbådefor lønntil kommunen spesialpedagoger for utbetaltetimer til assistenterog pedagogeri deprivatebarnehagene. Etter1.tertialligger detantil et totalt merforbrukfor åretpå3,5 mill kr, menvi jobberfor å kunnebegrense merforbruketnoetil høsten,og redusererderfor årsprognosentil 3,mill kr. Kommunalttilskuddtil privatebarnehagervil overskridebudsjett.årsakentil dette,er at rammentil barnehageområdet ikke harblitt kompensertnok i forhold til de endringenesomlå i statsbudsjettet for 213.Økt likeverdigbehandlingav barnehager (fra 92 til 94 %), videreføring av maxprisog økt etterspørselsomfølgeav omleggingav kontantstøttener alle tiltak fra regjeringensommedførerøktetilskuddtil private barnehager.dissetiltakeneer i rammenfor 213justertmed,5% av detsombevilges totalt(liers«normalandel»avtotalenfor landet). Vednøyereberegningerviserdetseg at Lier pådetteområdetavvikerfra «normalen». Beregningeneviserat dissetiltakene skullehaværtjustertmed2,5mill kr. ekstrai rammenfor 213.I tillegg til dette,såble barnehageområdeti rammenfor 212vedenfeil underkompensert for pris- og lønnsvekstmed3 mill kr. Detteble ikke rettetoppi rammenfor 213. I tillegg ble detkunngjorti revidertnasjonalbudsjett for 213at prosentenfor likeverdig behandlingav barnehagerfra 94 til 9 % fra august213.økningenkompenseresover rammetilskuddetil kommunene.lier harberegneteffektenavendringentil åutgjøre 1,3mill kr. mensrammetilskuddetøkesmed,3mill kr. Prognosenfor kommunalttilskuddi 213viserenunderkompenseringpå,5mill kr. Rådmannenforeslårat dettebevilgesoppi 1. tertial. Andre saker Opptak213 Til åretshovedopptak,medsøknadsfrist ,kom detinn 41søknader. Hovedopptaketbehandlersøknadenesomskalfylle plassen etterde329barnasom begynnerpåskolennåi august. Totalt antall søkere Har plass, men ønske annen bhg Foreløpig ikke behandlet Uten tilbud pr Bostedsadresse ikke Lier Oppstart ønsket etter Med rett - født før Uten rett på plass Over 3år Under 3 år Født etter Totalt Tertialrapport 213

183 Pr stårdetigjen 2 søkeremedrett påplass,somikke harfått noetilbud. Disse vil mottatilbud i løpetav denærmesteukene.ut fra erfaringenefra desisteårene regnervi medå kunnegi tilbud til debarna(19) somharsøktoppstarti løpetav høsthalvåret. Dessverreklarervi ikke å imøtekommeallesønskerom enbestemtbarnehage.nytt av åreter at foreldreklagerpå barnehagetildelingfordi detf.eks.ikke er plassi Tranby barnehageog dei stedetharmottatttilbud i Hennummarkaeller at detikke er plassi Nøsteog deharfått tilbud i Veslefrikk i Lierbyen. I Høvik kretser detpr i dager detca.5 barnsomfortsattønskersegtil enav de4 barnehagene. Samtidiger det29 barnfra nabokommunenesomharbarnehageplass i detteområdet.sideningenavbarnehagenepånøsteer kommunaleer dettenaturlig. Deter fortsattstortilfly tning og detmåvurderesom detbørinitieresenutbyggingav barnehagei detteområdet. I Lierbyener detoverkapasitetpåbarnehageplasser. Her gis detbarnehagetilbudtil søkerefra nærliggendeskolekretser.det er 25 barnfra andrekommunersomharplassi de barnehagene. Gullaug/ Reistadmedsinetre barnehagerhartilstrekkeligmedbarnehageplasser ved detteopptaket.i SprelloppLinnesbakkener det13 barnbosatti annenkommune. I Hallingstadskolekretshardetværtfor få barnehageplasser gjennomflere år. Det er i dag23 barnsomønskersegovertil Tranby barnehage.mangeav desomsøkersegtil Tranby, ønskerkun barnehagei gangavstand.når mansertranbyområdetsamletsåer detnok plasseri de3 barnehagenei Hennummarkaog Hallingstadkrets.Akebakkenhar fortatt noenledigeplasser. PåLierskogenserdetut til at deter tilstrekkeligantallbarnehageplasser i de3 barnehagene.det er 13 barnfra andrekommunersomharbarnehageplassher. I Sylling er detnoeledig kapasitetveddambråtanbarnehage. Av de22 plassene i familiebarnehagener 7 fylt oppav barnfra andrekommuner. Alle 87 barnehageplasse r somer tildelt barnhjemmehørendei andrekommunerer i ikke kommunalebarnehager. Lier kommunefakturerernabokommunenefor barnehageplassene. Hovedopptaketer beregnetferdig i midtenav juni. Da regneri medat alle somsøkte innenfristen1.3.13harfått et barnehagetilbud. Lier kommuneharfortløpendeopptak.det betyr at vi utenomhovedopptak,delerut barnehageplasser etterhvertsomdeblir ledige Tertialrapport 213

184 Omsorgstjenestene Statusøkonomi Samletmeldertjenesteområdet om 12,5mill kr. i merforbruk,inklusiveikke gjennomførtomstillingstiltaki Virksomhetenemelderom at deter krevendeåfinne varigereduksjonstiltaktil strukturprosjektet.det arbeidesmedå sepåreduksjoni tjenestetilbudetfor å kunne imøtekommekraveti strukturprosjektet. Hjemmetjenestene Årsresultatetfor deto hjemmetjenestevirksomhetene i 212ble et merforbrukpåca.3,8 mill. kroner.(ytrelier hjemmetjeneste1,8og ØvreLier hjemmetjeneste2,). I budsjettetfor 213ble virksomhetenekompensertmed2 mill kr, utoverlønns- og prisjusteringen,i hovedsakøktekostnaderut overpris-/lønnsvekst,51 (trygghetsalarmerogleasing/transportmidler)og1,5mill kr. til årsverkfor å dekkeøkte behov. Ved utgangenav 1. tertial meldervirksomheteneom et estimertmerforbrukvedårets slutt,på2,5mill kr. Det konstateresat detharværtenveksti brukereog vedtakfra 212til 213, bådefor praktiskbistandog hjemmesykepleie.spesieltsynesveksteni hjemmesykepleiesværthøy. Sykehjem Årsresultatetfor detre sykehjemmenei 212ble et merforbrukpåvel 1,2 mill kr. (Frogner,772,Nøstehagen,17og Liertun (inkl. boliger,28)i budsjettet for 213ble Frognerkompensertmed1,35 mill kr. for ikke tidligereå hablitt kompensertfor økteplasser,mensdeto andrevirksomheteneikke fikk kompensertnoe utoverlønns- og prisveksten.ved utgangenav 1. tertialmeldervirksomheteneå gåi balansepåårsbasis. Frognerog Nøstehagener i balanse,liertun haret styrt overforbruksomer tenktdekket av virksomhetensoverskuddsfond,opparbeidetfra tidligereår. Rehabiliteringsvirksomheten Årsresultatetfor virksomheteni 212ble et merforbrukpåvel 322kroner.I budsjettetfor 213,er virksomhetenikke kompensertnoeutoverlønns- og prisveksten. Ved utgangenav 1. tertial meldervirksomheteneom et estimertmerforbrukvedårets slutt, på,4 mill kr. Tjenesteri boligertil personermeddemenslidelse Årsresultatetfor virksomheteni 212ble et mindreforbruki forhold til budsjettpå175 kroner.i budsjettetfor 213,er virksomhetenikke kompensertnoe,utoverlønnsog prisveksten.ved utgangenav 1. tertial meldervirksomhetenom et årsresultati balanse. Habiliteringsvirksomheten Årsresultatetfor virksomheteni 212ble et merforbrukpåca.2,mill kr. I budsjettet for 213,er virksomhetenkompensertmed2 mill kr. for brukeremedressurskrevende tjenester,utoverlønns- og prisveksten.ved utgangenav 1. tertial meldervirksomheten omet årsresultati balanse Tertialrapport 213

185 Boliger til funksjonshemmede Årsresultatetfor deto virksomhetenesomyter tjenesteri boligertil personermed nedsattfunksjonsevnei 212,ble et merforbrukpåvel 3,3 mill kr. (Ytre Lier bofellesskapet merforbrukpå3,9 og ØvreLier bofellesskapet mindreforbrukpåvel,5 mill kr.) I budsjettetfor 213ble Ytre Lier bofellesskapkompensertmed3,957mill kr., for brukeremedressurskrevendetjenester,utoverlønns- og prisjusteringen.ved utgangenav 1. tertial meldervirksomhetenom et årsresultati balanse. Psykisk helse Årsresultatetfor virksomheteni 212ble et merforbrukpåca.2,2 mill kr. I budsjettet for 213,er virksomhetenkompensertmed2,25mill kr. for brukeremed ressurskrevende tjenester,utoverlønns- og prisveksten.ved utgangenav 1. tertial meldervirksomhetenom et årsresultati balanse. Samhandlingsreformen Pr 1. tertial hara-kontoinnbetalingenefor medfinansieringfor Lier kommunevært 25kr. overdetbeløpetsomkommunenfikk overstatsbudsjettet. I tillegg serdetut somom sykehusaktivitetenharværtytterligere13kr. overa-kontoinnbetalingene, totalt harkostnadenevært 38kr. merennforventet. Akku mule rt 213 (for perioden med kostnadsdata) Per innb. jan. 13 feb. 13 mar. 13 Forventet kostnad ved årets begynnelse A konto-beløp Beregnet kostnad Differanse: A konto - beregnet kostnad Differanse: Forventet - beregnet kostnad Lier betalte253kr. pr. innbygger.detteerlitt undergjennomsnittfor kommunestørrelsenog fylkesgjennomsnitt, og litt overlandssnittet. 2 Li er i 213: 253 kr per innby gge r Samme nligning med gj.sni tte t for andre kom muner: Hele landet 248 kr +2,2 % 1 Helseregion Sør-Øst 25 kr +1,2 % Buskerud 254 kr -,5 % 5: innbyggere 257 kr -1,4 % TalleneHelsedirektoratetoppgirer foreløpigetall innrapportertfra helseforetakene, det kankommeendringeri dissetallenenårhelseforetakenegjør oppsitt 1. tertial. Arbeidetmedutskrivningsklarepasienterfra sykehuset,viserat antallet i førstetertial hari alt vært28(2i 1. tertial 212)enøkningpå3 %: Jan Feb Mars Ap ril Sum Gj.snitt/mnd , , Tertialrapport 213

186 Frakommunensomsorgstjenester hardeti førstetertial vært1innleggelseri sykehus (112i 1. tertial 212)enøkningpå43 %: Januar Februar Mars Ap ril Gj,snitt/mnd Langtidsplass i sykehjem ,3 1,5 Korttidsplass i sykehjem ,8 5, Bofellesskap ,5 7,5 Hjemmetjenesten ,4 Psykisk helse ,8 Sum , 4, Frahøsten213startesdetoppmedøyeblikkelig hjelp pålegevakta, og tilskuddtil disseplassen er mottatt. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP11-14 I gang oppdr2.2. Rådmannenfår i oppdragå fremmeforslagom en tidsplanogprosessfor muligomorganiseringav driften avkommunenssykehjemi løpetav211. Kommunestyretvedtok i møte 1.desember212, sak19at brukervalgavsykehjemkan væreaktuelt,menat beslutningen avventestil det er avklartom drift avnytt sykehjemskal konkurranseutsettes. Forsøksprosjektetvedtatt ifm. 1. tertialrapport 211om økt grunnbemanningfor å redusere sykefraværetgjennomføressnarestogfinansieres gjennomøkt sykepengerefusjon, ref. 2.3og2.4. Arbeidetmedkompetanseoppbyggingog dyktiggjøringavmedarbeiderneogderesledere videreføres,ref. HP Detutarbeidesen konkretgjennomførings-planfor oppbyggingav spisskompetanserettet mot diagnosegruppene demensogalderspsykiatr i. I tilleggsettesdet inn noefokuspåkompetanseøkningrettet mot fagområdetintravenøsbehandlingog sykdomsobservasjon. HP12-15 oppdr2.5 HP12-15 oppdr2. I gang I gang Deter startet et pilotprosjekt vedliertunsykehjemfrem til ultimo 213. Deter inngåttavtaleom FOUsamarbeidmellomde 8 kommunenei opptaksområdet til Drammensykehus, sykehusetoghøgskoleni Buskerud. Deter gitt skoleringi demens ogaldersgeriatri,påulike utdanningsnivå. Detble gjennomført opplæringi intravenøs behandlingi samarbeidmed helseforetaket,ogkursi ernæringi mars213. Medarbeiderefra hjemmetjenestene,sykehjem oghabiliteringsvirksomheten er undervistom ernæringvia sonde. Helseforetaketogkommunen vil samarbeidevidereom kurs for å gjenkjennerisikoutsatte Tertialrapport 213

187 Detetablereset delprosjektunder sykehjemprosjektetsomutreder:1) Hvordanbruk avomsorgsteknologi i kommunenkanbidratil at folk kanbo lengreogbedrehjemme.hvordanbruk avomsorgsteknologi i det nyesykehjemmetkan bidratil godkvaliteti tjenestene. 1. tert 12 KS 58/12 I gang pasienter,iverksettegode tiltak ogforebyggeforverring, etter en såkalt«alertmetode». Deter etablert en arbeidsgruppeunder sykehjemsprosjektet. Deter ogsåstartetet pilotprosjekt «Digitaltnatt-tilsyn»sammen medarenahelseinnovasjoni Bratromveien 11,bl.a.for å få erfaringerfør eventuell installeringi nytt sykehjem. I forbindelsemedromprogrammetfor nytt sykehjemvurderesen egenrehabiliteringsavdeling meden helse- ogvelværepaviliong.delfinansiering kansøkesfra Helsedirektoratetbasertpåkonkrete planer. Deter ogsåønskeligmedet brederetilbud avtjenesterpålinje mednøstehagen. HP13-1 oppdr2.5 I gang Utføressomen del av sykehjemsprosjektet. Samordnetmed: Hvordanbruk avomsorgsteknologi i det nye sykehjemmetkanbidratil godkvaliteti tjenestene. LHLøkt støtte - Rammeøkning. HP1-13 oppdr2.9 HP13-1 ramme Fullført Erfaringersøkesnåddgjennom deltakelsei Arena Helseinnovasjon. Rammenetil Omsorgfelleser økt.utbetalingøkes Andre saker Øyeblikkelig hjelp døgnoppholdsplasser Det er inngåttavtalemedvestreviken HF og legevaktselskapet om etableringav øyeblikkelig hjelp døgnoppholdsplasser. Det er innvilget midler til dettesometableres fra september. Nytt sykehjem De fire utvalgtearkitektfirmaeneharinnenfristeni april, levertforslag.juryenvil kåreen vinnerinnenuke23.fremdriftenvil deretterværeavhengigav resultatetav områdereguleringen, medfrist for merknader19.juni, og deretter2. gangsbehandlingav planen. Hverdagsrehabilitering Hjemmetjenesteneog Rehabiliteringsvirksomhet utførerhverdagsrehabiliteringvedat ergoterapeuterogfysioterapeuterer sammenpåvurderingsbesøk. Påbesøkenevurderes brukerenrehabiliteringspotensialeog motivasjon,og detsettesmål for rehabiliteringen. For å nådissemåleneskalhjemmetjenestensmedarbeidere, i samarbeidmed fysioterapeut/ergoterapeut og brukeren, bidratil å økebrukersfunksjonsnivåog dermed oppnåbedrelivskvalitet. En ønsketbieffekt av dettevil væreredusertbruk av hjemmetjenester. Ressurskrevende tjenester Ved utgangenav 1. tertial er detpåsammenivå somi Tertialrapport 213

188 Brukerstyrt personligassistanse I 1. tertial harregjeringenlagt frem forslagtil endringeri pasient- og brukerrettighetslovenom rett til brukerstyrt personligassistansemedhøringsfristden1. august.selvom forslagetble sendtpåhøringden27. marshardetikke værtmulig å ha utarbeidetet forslagtil høringsuttalelsei møterundeni 1. halvår. Imidlertid tar rådmannensiktepåå utarbeideenhøringsuttalelsei samarbeidmeddeøvrige kommunenei Vestregionenog leggedenfrem sommeldingi førstemøtei 2. halvår. Ved utgangenav 1. tertial hadde12 personerinnvilget praktiskbistandorganisertsom brukerstyrt personligassistansemedfølgendesomarbeidsgiver: 7 harkommunensomarbeidsgiver 2 er arbeidsgiverselv 3 haret av firmaenesomharfått tjenestekonsesjon, somarbeidsgiver. Tjenestengår,som i fjor, overbudsjettog ble ikke budsjetterthøyerei budsjettetfor 213.Overskridelsenskyldesnoeunderbudsjetteringfra tidligereår, samtnoe aktivitetsveksti antallbrukereog timeantallpr bruker. Brukervalgav praktiskbistand/hjemmehjelp Kommunestyret vedtoki møteden1. desember,sak11at detskalutarbeideset grunnlagfor å utlyseenkonkurransemedtjenestekonsesjon for praktisk bistand/hjemmehjelpi Lier kommune.dettearbeideter gjennomførti løpetav 1. tertial og leggesfrem i møterundeni juni medsiktepåutlysningav konkurransenettersåsnart deter praktiskmulig. Fusjonarbeidssenteret og Lier ASVO Formannskapet vedtok25. oktober212(sak71) at i Li er arbeidssenterskaloverdrastil Lier ASVO AS somenvirksomhetsoverdragelse. Detteunderforutsetningavat selskapsorganene i Lier ASVO AS aksepterervilkåreneog godkjennerresultatetfør fusjoneniverksettes.selskapetsorganerharakseptertvilkåreneog godkjentresultatene. Rådmannenog selskapeter i ferd medå sluttføredenendeligefusjonsavtalenog en tjenesteavtale. I vedtaketstårdetat rådmannengjennomførervirksomhetsoverdragelsen såsnartlier ASVOAS harferdigstilt tilfredsstillendelokalerog funksjonerfor videreføringav arbeidssentervirksomheten i Li er ASVO AS s lokaler.rådmannenog selskapeter imidlertid blitt enigom at fusjonengjennomføresfra ,selvom ikke nye lokaler er ferdigstilt, vedat selskapetovertarlier kommunesleieavtaleav nåværendelokaler. Opplæring/kompetanseheving Det er utarbeidetenavtalemellomdrammensykehus,høgskoleni Buskerudog kommunenei opptaksområdet til Drammensykehusom FOU samarbeid.kostnadene forutsettesdekketinnengjeldendeopplæringsbudsjett. Rådmannenhari tillegg iverksattopplæringi norskog helsefagfor medarbeiderei omsorgstjenestene somikke anseså hagodenok norskkunnskaper.dettevil kunne bidratil bedrekvalitet i møtemellombrukerog medarbeider Tertialrapport 213

189 Helse- og sosialtjenestene Statusøkonomi Tjenesteområdeligger sålangttotalt i balanse. Helsetjenesten Årsresultatetfor virksomheteni 212ble et merforbrukpå,7 mill kr. I budsjettetfor 213ble virksomhetenkompensertmed1 mill kr, utoverlønns- og prisjusteringen,i hovedsakøkt tilskuddtil fastlegerog til privatpraktiserendefysioterapeutermedavtale medkommunen.ved utgangenav 1. tertial viserregnskapetet overforbrukpå,5mill kroner.detteforventeså holdesegut året. Helsetjenestenharenutfordringvedat eierbidragtil legevaktselskapet er budsjettertca. 3 % lavereenndefaktiskefakturertekostnadene.detteskyldesatlegevaktselskapets organerikke hartatt til følgebrevfra rådmennenei eierkommuneneom krav til innsparing. Barneverntjenesten Årsresultatetfor virksomheteni 212ble et merforbrukpå3, mill kr. I budsjettetfor 213ble virksomhetenkompensertmed3,88mill kr, utoverlønns- og prisjusteringen. Ved utgangenav 1. tertial er regnskapeti balanse.imidlertid gir potensielle omsorgsovertagelser i tidenfremoverenprognosepået merforbrukpåca.2 mill kr. ved åretsslutt. Det ble i 1. tertial søkt fylkesmannenom dekningav lønnsmidlerfra denstatlige satsningenpåkommunaltbarneverni 213 til inntil to stillinger og 2 kr. til kompetansehevi ngstiltakog samhandlingstiltak.fylkesmannenharimidlertid meldt tilbakeat søknadenikke er imøtekommet. Rådmannenvurdererå sendesøknadom skjønnsmidler. Nav/Sosialtjenesten Årsresultatetfor virksomheteni 212 bleet merforbrukpå2,2mill kr. I budsjettetfor 213ble virksomhetenkompensertmed1,74mill kr, utoverlønnsog prisstigning. Ved utgangenav 1. tertial viserregnskapetet underforbruk,mendetforventesat områdetgår i balansevedårsslutt. Stønadslengdener i åretsførstetre månederi gjennomsnittredusertmed dager,(9,7 %) sammenlignetmedsammeperiodei fjor, fra 2 dagertil 5 dager,antall stønadsmottakerer redusertmed7 (2,5%), selvom antallmottakeremedsosialhjelp somhovedinntekter økt med1. Dersomdetmålesoverdesiste12måneder( )er den gjennomsnittligestønadslengdenredusertmed8 dager(5,3%) sammenlignetmed sammetid i fjor, fra 151dagertil 143dager,antallstønadsmottakerer redusertmed13 (2,%) og antallmottakeremedsosialhjelpsomhovedinntekter redusertmed33 (14 %) 1 1. Tertialrapport 213

190 Voksenopplæringen Årsresultatetfor virksomheteni 212var et knaptmerforbrukpåca.3 kr. I budsjettetfor 213ble virksomhetenikke kompensertutoverlønns- og prisjustering.en avutfordringenetil Voksenopplæringener at statenharfjernetresultattilskuddknyttet til antallavlagteog beståtteeksamener.detteutgjordei 212kr. 534,og tilsvarendebeløper lagt til grunni budsjettetfor 213utenat denneinntektenvil komme. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Ruspolitiskevirkemidler- rammeøkning,45mill HP13-1 Fullført Rammenetil NAVer økt. kr. ramme Andre saker Boliger medoppfølging Kommunestyret vedtok4. mai 21(sak4) åinngådriftsavtalemed Borgestadklinikken Blå Kors SørBA om drift avboligermedoppfølging.som tidligeremeldthardetværtvanskeligfor Blå Kors å erverveenegnettomt, menat dette nåer gjort. Deresbyggeplanerblir trolig behandletav Planutvalgeti løpetav 2. tertial. Med ca.ett årsbyggetid,vil boligeneførstværeklaretil innflytting i 2. halvår214. SOS-barnebyer Sommeldti 2. tertial 212gaformannskapetrådmanneni oppdragå søkefrem lokaliseringsalternativerog opprettekontaktmedsos-barnebyer i deresarbeidmedå etableresos-barneby nr. 2 i Norge.Det er gjennomførtmøtermedsos-barnebyer, mendemeldtetilbakemedioapril at depågrunnlagav enhelhetligvurderinghadde valgt Ringerikekommunesomlokaliseringssted. I tilbakemeldingenfra SOS-Barnebyer skriverdebl.a.:«jegvil retteenstor takktil Sarpsborg,Drammen,Lier og Bærum kommunefor stort engasjementog for investeringerderehar lagt nedi tid og ressurser i utredningen!vi beklagerat vi barekunnevelgeensamarbeidspartnerdennegangen. Møtenei alle kommunenehar værttil stor inspirasjonenfor SOS-barnebyer!» Tertialrapport 213

191 Kultur Statusøkonomi Alle virksomhetenepåtjenesteområdetmelderom balansevedåretsslutt. Statusmålrapportering Tilbud til barnog unge En videreutvikling av etterskoletid-tilbudenehøvik og Sylling fritid er påbegynt, Grønnkafeer etablertpåtranbyog Nye tilbud og arrangementervia Lier musikkverksteder gjennomført. Det er etablertet fasttilbud om bruk og utlånav dataspilli biblioteketpåtranby, tilbudeter foreløpigikke tilgjengeligi filialene i Lierbyenog Sylling. Møteplasser Ny kultursalmedscenei Lierbyenblir etablerti Ny Heggskoleog ventesferdigstilt i 215.Når detgjelderopprustingav Hegggamleskolesomsentraltungdomshusi Lier måegensaklagesfor politisk avklaring av ambisjonogfinansiering. Utbedringav kulturlokalenepåhaugestadog Hennummarkaer bestilt.tilrettelegging av biblioteketi Lierbyenfor mervariertbruk er underplanlegging,ominnredninger planlagti 2. halvår. Kulturskolensnye lokalerpåstoppener tatt i bruk somkultursenterfor barnog ungeog harblitt enlevendemøteplassmedstoraktivitet. Kulturarv Arbeidetmedå sikreenkel tilgangtil kunnskapom Liershistoriesamtta varepåviktige kulturminnerog miljøer i Lier er enkontinuerligprosessog vi er i rutemedalle mål og tiltak. Bla såskalkulturskolensvokalensembledeltaunderfeiringenav St.Hallvardi mai.temaplan for bruk og vernav kulturminnerog kulturmiljøerblir lagt fram høsten 213. Folkehelse Det er sendtsøknadtil Kulturdepartementetom midler til å utvikle danse- og teatertilbudi Lier sin Kulturelle spaserstokkmen y. Lier kommuneer medi et skilt og merkeprosjekti Buskerud. Prosjektetgårover3 år medoppstarthøst213.det er ikke sattoppnyeskilt eller info tavlerhittil i år.info tavlepåengersandsettesoppfør sommerferien.opparbeidelseav sti påengersander underarbeid.oppgraderingav områdetvedp-plassdamtjernstarteri høst Tertialrapport 213

192 Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar TUmøte Under avslutning Detutarbeidesen idretts- ogkulturmelding(plan) for Lier.Meldingenskalgi en samletoversiktover status,målogvirkemidlerfor idretts- ogkulturlivet i Lierkommune.Meldingenskalvisehvakommunen ønskerå oppnåogfå til påidrettsområdetog kulturområdeti et 12 årsperspektiv,ogangi konkretehandlingsrettedetiltak knyttet til ulike strategier.planenfølgesopp gjennombudsjettene for det enkelteår. I meldingenskaldet leggestil grunnperspektivetom at deltakelsei idretts- og kultur er helsefremmende.samhandlingsformen vektleggerhelseforebyggendearbeid/tilbudogsesi sammenhengvedutarbeidelseavmeldingen. Idretts- ogkulturmeldingenskalværeet styringsdokumentsomangirretningenfor idrettsogkultursatsingeni Lierkommuneinnenforden strategiskeperioden.detoppretteset arbeidsutvalgfor planensomskalbeståav politikere,representanterfra LierIdrettsråd,Lier kulturrådogadministrasjonenmv.arbeidetmed utformingenavmeldingenforankresi Tjenesteutvalget.Kommunestyretholdesorientert om arbeidetogframdrift. Denferdigeidretts- og kulturmeldingenleggesfrem til sluttbehandlingi kommunestyret. HP11-14 oppdr2.18 Arbeidetmedplanenstartet opp våren212medsiktepå politiskbehandlingi løpetav våren213. Samordnesmed: Rådmannenutarbeideren planfor støtte ogbidrag til oppgradering,vedlikeholdogrevitaliseringav lokaleforsamlingshusm.v.i løpetav211. Rådmannenfremmeregensakom økt innsatsfor merkingavstier,gangveierogløyperfor å bedre tilgjengelighetenavmarkafor allebrukergrupper. Frivillighetssentralen transportstøtte rammeøkning5. HP12-15 oppdr2.13 HP13-1 ramme Startet Fullført Inngåri Idrett og kulturmelding.igangsettesi maimøtet. Rammenetil kultur er økt Andre saker ReguleringsplanEiksetravar i utgangspunktetplanlagtgjennomførti vårhalvåret,men er utsatttil høsten Tertialrapport 213

193 Infrastruktur - Bygg,VA, Vei Statusøkonomi Anleggog eiendommelderforeløpigfra om et antattunderforbrukpå3, mill. I hovedsaker detlaverebrøytekostnaderi førstehalvårsamtet etterslepav husleieinntekterfra 212, samtenavsetningfor energikostnader fra 212somutgjørdet foreløpigeoverskuddet.de andrevirksomhetenepåområdetmelderom balanse.lier Drift`s regnskapkangi inntrykk av et overforbruk,menmestepartenav inntektene kommerfra oppdragsomgjennomføresi sommerhalvåret.detteer i trådmederfaring fra tidligereår Statusmålrapportering Redusertenergiforbruk Vi hengernoeetternårdetgjelderutskifting avgammeltveilysanlegg.prosjektmandat er underutarbeidelse.harskiftet ut og etablerttil nytt led-lys i Lierbyen.Nye Hegg skoleog nytt sykehjemskalbeggebyggesetterpassivhusstandardog breamsertifiseres. Detarbeideskontinuerligmedeffektiv arealutnyttelse,driftsoptimaliseringav bygningerog anleggsamtmedbrukerbevissthet. Vannpåavveie Det er fortsattnoeetterslepmedå fornye ledningsnetteti henholdtil tiltaksplaneni Temaplanavløp.Prosjektporteføljener omfattende,fortsattnoen forsinkelser. Implementeringav nytt anleggsregister for bedrekartleggingav vannforbruketsamt arbeidetmedvannmålerdekningpå1% innen215er i rute. Langtidsplaner Det jobbesmedå utarbeidevedlikeholdsplanfor vei i løpetav 213. Kjøkken Andelenøkologiskmater noeovermåletfor 213 Lier Drift Lier Drift arbeidermedhelsefremmendearbeidsplassog bevisstgjøringav personalet, og serforeløpigenpositiv utvikling påsykefraværeti forhold til 212. Investeringspottentil maskinerog utstyr, somer sattpåventinntil organiseringav Li er Drift er avklart. Når dennefrigis, økesutskiftingstaktenpåbiler og maskinerfor å overkommeeu-krav om utslippinnen217. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP11-14 Realisert oppdr2.9. Detavsettesmidler til drift/investeringav Heiahallenfra 211. Detarbeidetsomer igangsattvidereføres.alternativedrifts- og finansieringsordningerutredes. Kommunen videreførerdialogenmedulikeinteressenterom hvordandette kangjennomføres.fordihallen skalbenyttestil undervisningsformål i Lierskolen hardenneprioritet Tertialrapport 213

194 Arbeidetmedavklaringrundt drift avtekniske tjenesteri samarbeidmedrøykenoghurum intensiveres.sakenmåinneholdeforslagtil organisasjonsform.detforutsettesavklaringi løpetav1. halvår213 HP13-1 oppdr2.1 I rute Sakaugust/september Investeringeri maskinerogkjøretøytil LierDrift holdespået minimumsnivåtil manhar fått en avklaringmht. fremtidigorganiseringavlierdrift. Kirkensandeltrekkesut avpotten. Samordnesmed: LierDrift fristillesi størregradogsøkes omorganiserttil et kommunalteiet KF/ASi løpet av211. I denneprosessenvurderesdet om TranbyVarmeogServicesentralbørinngåi den nyeenhetenalternativt mulighetfor salgeller fortsatt egendrift. Detigangsettesplanarbeidfor utbyggingavgangogsykkelveieriht. vedtatt prioriteringslistemed særligvektpå skoleveier.kommuneninngåri forhandlingermedfylkeskommunen/statens Vegvesenom muligforskuttering. Egen gangveiforbindelsemellomhennumtorgetog Nordalskoleinngåri arbeidet. Miljøutvalgeter styringsgruppe. HP13-1 oppdr2.11 HP11-14 oppdr2.13. HP13-1 oppdr2.3 I gang Startet Blir ikkevurdert før er evt. Interkommunaltsamarbeid påvaogvei for Hurum, RøykenogLierer avklart. Oppstartmedhenvendelsetil Buskerudfylkeskommune Samordnetmed: Rådmannenutreder investeringstiltakfor å sikre skoleveierslikat skyssgodtgjøringkanreduseres (kost/nytte-analyse)inkl. folkehelseperspektivet. Lierhallen økt bemanning HP12-15 oppdr2.12 HP13-1 ramme Pågår Lagtinn i Trafikksikkerhetsplanen Gjennomført Rammenetil Anleggog Eiendomer økt (BU)og oppdrageter igangsattfra etter påske213 Andre saker Vannforbruk Vannforbrukethaddeenpositiv utvikling i 212noesomserut til å fortsettei 213. Mestepartenav nedgangenkommerfra reduksjoni lekkasjer/vannpåavveie. Utvidet åpningstidi svømmehallen Det ble innført utvidedeåpningstideri svømmehallenfra 21. april, medåpningfor publikumpåsøndagerfra kl. 11.til 15..Søndagenble valgt pågrunnav det komprimerteprogrammetsomnåer påhverdagene. Treningstidenesvømmeklubbenhar i dag(tirsdag,onsdagog torsdag) ernåinnarbeidetogdetville væreuheldigå forandre pådissetidene. Søndagener ogsådendagensomble savnetmestdaåpningstideneble innskrenket. En annenfordel vedå velgesøndager utnyttelsenavdetekstraoppvarmet vann(fra før helgen) somerattraktivtfor småbarnsfamilier Tertialrapport 213

195 Plan/Samfunn Statusøkonomi Alle virksomhetenepåtjenesteområdetmelderom balansevedåretsslutt. Statusmålrapportering Næringsutviklingi jord og skogbruk Retningslinjerfor alternativbruk av tommedriftsbygningerer nåvedtatt.det planleggeset møtehøsten213i samarbeidmedlier Bondelagmedtankepå gjennomføringav et rekrutteringsprosjekt i Lier og Røyken. Røykenbondelagharet egetopplegg.planerom å søkeom midler fra Lokalmatprogrammet i InnovasjonNorge, for å styrkemarkedsføringog omsetningav lokalelandbruksprodukter i kommunen, er foreløpigutsatt. Fagdagvedlikeholdav skogsbilveiererutsatti påventeavny skogbrukssjef.informasjonsmøtemedanleggog eiendomer gjennomførtmedtankepå å stimuleretil økt bruk av trevirkei kommunalebygninger. Jordvern,miljø og forurensing Det praktiseres et strengtjordvernfor å redusereomdisponeringog nedbyggingav dyrket mark. Alternativerskalalltid vurderes.melding til politisk behandlingi april viserenpositiv utvikling nårdetgjelderarealomdisponertdyrket mark. Befaringsrunde medfokuspåhåndteringavhusdyrgjødselgjennomføre sommeren213. Raskog effektiv behandling av innkomnebygge-, regulerings-, dele- og oppmålingssaker Høyaktivitet og noeredusertkapasitet, samtresurskrevendeklagesaker, hardensiste periodenmedførtat enkeltesakerharfått for langsaksbehandlingstidi forhold til lovpålagtetidsfrister. Det er inngåttavtalemedoppmålingsfirmafor å biståi høysesongen. Internettbasert innsynsløsningeri plan-, bygge-, dele- og oppmålingssaker innenfor4 årsperioden Programvarekjøpt og opplæringgjennomført(i førsteomgangplandialogenog oppmålingsdialog).arbeidetmedny og bedrelesbarplanbaseer godti gang. Skapegodenettverkog arenaerfor interkommunaltsamarbeid Goddialogmedsamarbeidskommunene er prioritert. Oppdatertog brukervennligdigitalt kartverk Flyfotograferingav kommunener utført og dannergrunnlagetfor nykonstruksjontil høsten. InnføringenavNN 2erutsatti påventeav StatensKartverk. Tilrettelegging for et digitalt adressekarterikke påbegynt. Deter settpåulike løsningerog prisforespørseler sendt Tertialrapport 213

196 Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Rådmannenbesutredekonsekvenseneavå fjerne ellerreduseregebyrenei plansakerfor søknader knyttet til monteringavsolfangereellerannen miljøvennligenergiforsyning. KS127/11 I gang Arbeideter igangsattblir rapportert i løpetavåret. Samordnetmed: Rådmannenbesutredeandremuligemiljørabatteri byggesaksgebyrer. Detvurderesom P-feltet kanomregulerestil næringsformålogselgestidligere. Dersomformålet medboligervidereføresselgesfeltet (ca.8tomter) såsnartpukkverketflytter inn i bruddet. Somoppfølgingavprosjektet Hestsomnæring beslandbrukskontoreti samarbeidmed kulturkontoretå vurderemulighetenav opprettelsenavet egetprivat sameiefor etablering aven ride-/hundehalluten kommunaltbidrag KS127/12 HP13-1 oppdr2.19 HP13-1 oppdr2.13 Startet Startet Underplanlegging I gangmedforberedende diskusjoner Tertialrapport 213

197 Fellestjenester,ledelseog politikk Statusøkonomi Alle virksomhetenepåtjenesteområdetmelderombalansevedåretsslutt Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP12-15 I gang oppdr2.7 Rådmannenbesvurdereom størrelsenpå virksomheteneer optimalutfra et ønskeom bedre oppfølgingavmedarbeiderneogderigjennom bedrearbeidsmiljøogredusertfravær. Arbeidetmedredusertsykefraværintensivers ytterligere. Detteomfatter bådetiltak mot sykefraværogøkt refusjonvedsykdom. Det utarbeidesen egentiltakspakkemedmålsetning om at sykefraværetreduserestil %innen215. Følgendeoppdrager samordnetmed: HP13-1 oppdr2.4 under arbeid Inngåri intern forstudieom organisasjon- ogledelse (1.halvår213).Rapportlevert RTi april. 1 pilotvirksomheterer invitert i prosjektet «Arbeidsgledeognærvær»og startet opp 1.kvartal. Vurderingoganskaffelseav sykefraværsoppfølgingsverktøy for ledereeri gang. Øktfokusmåsettespåreduksjonavsykefraværet. Måltallet for reduksjonøkestil %i løpetav perioden,ref. HP Dettekangi kr 2,5 kr 3,mill i redusertepersonalkostanderpr år. Detleggesfrem en planpå hvordanlierkommune skalreduseresykefraværetil 7 %og5 %i 214. Planenskalinneholdetiltak ogeventuelle kostnaderveddisse. Rådmannenutarbeideren oversiktsomviserhvilke tjenesterkommunenleverersomikkeer lovpålagt. Oversiktenutarbeidespåvirksomhetsnivåi løpetav 1.halvår213. Detforetasen evalueringavsamarbeidetmed Hurumfor IKT-tjenestermedvekt påhvordan samarbeidetfungerer,om enhetenlevereriht. forventningeneogom enheteninneharnødvendig kompetanse. HP12-15 oppdr tert 11KS 9/11 HP13-1 oppdr2. HP13-1 oppdr2.8 Klartil Beh. Startet HRlevererløpendebistandtil virksomhetsledernei krevende sykefraværsoppfølgingssaker. Måltall refusjonogoppfølging måarbeidesvideremed,også påøkonomisiden. Egensaktil formannskapeti mai. Styretharigangsatten egen evaluering.skalliggetil grunn for arbeidet.sakplanlagt2. halvår. Vedstyrkingavinnkjøpskompentansenfra 214 forutsettesat kursvirksomhetil lokalt næringsliv betalesavdeltagernetil markedspris. Samordnetmed: Fellestjenester salgavopplæringrammeendring-,2mill kr (øktinntekt) HP13-1 oppdr2.15 HP13-1 ramme Arbeidetstarteropp i 214 Rammenetil øk/regnskap redusert(øktinntekt) Tertialrapport 213

198 Årlignormalutbyttefra LierEverkogEidos Eiendomsutviklingforventestil kr 9,5mill fra Everketog1,mill fra Eidos.I ogmedat det ikke ble mottatt utbytte fra Eidosi 212forventes dobbeltutbytte utbetalt i 213 HP13-1 oppdr2.1 Avventerselskapenes generalforsamlingeri juni. Samordnetmedoppdraget: Eierorganet (formannskapet)gjennomgår utbyttepolitikkentil de selskaperhvorkommunen er eier for å vurdereom det kangiset størrebidrag til gjennomføringavtyngreinvesteringsprosjekter. Arbeidetmedkommunensinformasjonsvirksomhet intensiveres.rådmannenleggerfrem forslagtil tiltak. HP12-15 oppdr2.14 HP13-1 oppdr2.17 I gang Avventersamletgjennomgang aveierskapeti hel- og majoritetseideaksjeselskaper. Kommunikasjonsrådgiver er tilsatt. Arbeideter i gang Tertialrapport 213

199 Medarbeidereog organisasjon Nærvær,sykefravær Arbeidetmedåreduseresykefraværeti Lier kommuneer i rute,jfr. HMS/IA-planen.1 pilotvirksomheterstarteroppprosjektet«arbeidsgledeog nærvær»medfokuspå erfaringsutveksling,styrket kompetanseog lokaletiltak. Arbeidetmedvurderingog anskaffelseav lederoppfølgingsverktøy er igangsatt,mennoeforsinket,og implementeringog opplæringer satttil uke41 43.Kurs i arbeidsrettfor lederei mai hartemaet«rettog plikt vedsykefravær»påprogrammet.målet medtiltakeneer å reduserekommunensoverordnedesykefraværtil % innen215,etkrevendemål som liggergodtundersammenlignbarekommuner. Sykefraværet1.kvartal213utgjorde9,1% hvorav7,% var legemeldt 1.kv kv kv kv. 213 Sykefraværs% 9,4 1,7 1,1 9,1 ProsjektHeltid Deltid i omsorg& økt grunnbemanning ProsjektetvedLiertunsykehjemgårfortløpende.To hovedvirkemidlerer iverksatt; ønsketurnusog flytvakter.mulighetenefor øktestillinger opplevessompositivt.pr 1. kvartalharikke tiltakenehattsynlig effekt påsykefraværet(delmål).prosjektetgjør en del-evalueringfør sommeren,for såå fortsetteetterplanenfrem til avslutningog evalueringvedårsskiftet.det leggesfrem enstatusmeldingtil formannskapet i maimøtet. Medarbeiderundersøkelsen 213 MAU er gjennomførtog viserat kommunenholder segstabilthøyt hva medarbeidertilfredshet angår.svardeltakelsener like høysomtidligere,selvom respondentgruppener utvideti år. Dettetolker vi somtegnpåhøyt engasjement for egenarbeidsplass.hovedområdeneholderstabiltgodnivå. Overordnetledelsevurderes noehøyereenntidligere.undersøkelsenble lagt frem pålmu-samlingi april og i ledernettverkene.virksomhetenesetteri gangmedlokaleoppfølgingsplaner. Arbeidsgiverpolitiskplattforminkl. livsfasepolitikk APPer operasjonalisertvia målsettingenei handlingsprogrammet. Plattformener presentertog publisertinternt.hr-enhetenarbeidermedoppdateringav personalpolitikkog rutineri trådmedplattformen.utvikling av HR-strategierpåde prioriterteområdenestartesoppi 213hvor fremdrift avhengeravkapasitet Tertialrapport 213

200 Økonomi Tertialrapportenbeskrivermeldteavvik i forhold til budsjett,regnskapstallenelegges frem i månedsrapporten for april. (foreliggerca.24. mai). Månedsrapportenfor april blir utvidetmedmerdetaljerteoversikterennvednormalmånedsrapportering. Økonomisk status Det er meldtinn utfordringerpåtjenesteområdenesomindikereret underskudd. Pånoen områderer detutfordringermedå tilpasseaktiviteteni forhold til rammenog kravenei strukturprosjektet, mendeter ogsåkonstatertområdermedøkningi kostnadsnivåog behovutoverdetsomer kompenserti rammene. Nye prognoser for skatteinngangligger påbudsjettertnivå, og pr. 1. tertial ligger også inngangenpåbudsjett. Lønnsoppgjøretharblitt noelavereennbudsjettforutsetningene. Det er fortsatt usikkerhetom størrelsenepådisseområdeneog rådmannenavventertil 2. tertial medå vurdereom deter grunnlagfor budsjettjusteringer. I tertialrapportenharrådmannenhattfølgendefokus: Kompensere for kostnadsog aktivitetsvekstslik at detteikke kommerpåtoppen av strukturprosjektet. Overforbruksomskyldesmanglenderammetilpasningeller manglende strukturtiltakkompenseresikke. Rådmannenforeslårat konstatertunderfinansieringpå barnehageområdetkompenseres med,8 mill kr. medbruk av disposisjonsfond(,5 mill kr.) og økt rammetilskudd(,3 mill kr). Økningenmåfinansieresog innarbeidesi rammenei HP prosessenfor Det er ogsåkonstatertøkt aktivitet i hjemmetjenesten, rådmannenavventertil 2. tertial medevt. kompensering. Det erbehovfor engrundigeregjennomgangav området. Utoverunderfinansieringenav barnehag erdetmeldtom underskuddpå tjenesteområdenepårundt19 mill kr. 1. tertial er tidlig sådeter storusikkerhetknyttet til prognosene.det er ogsåinnmeldingerom 3 mill kr. i overskuddpåtjenesteområdet infrastruktur. Evt.overskuddpåandreområdermeldeserfaringsmessigsenerei året. Samletsettindikererdetteenutfordringpåtjenesteområdenesomkanbeløpesegtil 1-15 mill kr. Dettegir et utfordringsbildepåtilsvarendenivå somi 212.I 212fikk Lier vesentlig økningi skatteinngangslik at resultatetil slutt ble positivt. Sidendetpr. 1. tertial ikke er noensignalerom øktemerinntekter erdetsannsynlig at regnskapetmågjøresopp medstrykninger. Hvis regnskapetavsluttesmedbehovfor strykninger,strykesdeti følgenderekkefølge. 1. Overføringtil investering budsjett11mill kr. 2. Avsetningtil disposisjonsfond budsjett1mill kr. Dettebetyr at budsjettethar21 mill kr. å stryke før regnskapetmåavsluttesmed underskudd Tertialrapport 213

201 Detteansessomtilstrekkeligfor at kommunentotalt ikke skalgåi underskudd. Konsekvenseneav strykningerer redusertereserverog kanskapebehovfor økte låneopptak. Disposisjonsfondutenbindingerer på28 mill kr. etterkompenseringenav barnehage utgjørfondet21,5mill kr. Tjenesteområdene Somi 212melderSkole,Barnehageog Omsorgsområdet om utfordringer,størster utfordringenei Omsorgsomsliter medå tilpassesegomstillingskravenesamtidigsom pressetpåtjenesteneøker. De øvrigeområdenemelderom balanseeller mindreoverskudd.helse,barnevernog Sosial/Nav ligger påbudsjettertnivå. Medrammetilføringi 213og aktivitetstilpasning serdetnåut til at dissetjenestenenåharenaktivitet somsamsvarermedrammen. Barnevernharimidlertid varslet at det harkommetsakersomkanmedføretiltak i størrelsesordenrundt2 mill kr. Barnehageområdet For barnehageområdet er detkonstatertenkostnadsvekstsomikke er kompenserti handlingsprogrammenepå5,5 mill kr. Kompensasjoneni rammenetok utgangspunkti sammevekstsomlierharfått i rammeoverføringer.sidenlier harenstorandelav privatebarnehagerharkostnadeneøkt vesentligmer enndetkommunenharfått kompensert.detteble tydelig vedavregningenefor 212somforelåi startenav213. I revidertnasjonalbudsjett213økerregjeringenlikebehandlingenav kommunaleog privatebarnehagerfra94til 9 % fra august213, kostnadsøkningenblir kompenser t medøkningi rammetilskuddet.forlier kommunerøkerrammetilskuddetmed,3mill kr,samtidigsomkostnadsvekstener beregnetil 1,3 mill kr. Endringenei forhold til de privatebarnehageneøkerutgiftenepåbarnehageområdet betraktelig.lier kommunehar hattet lavt kostnadsnivåpåområdeti forhold til landsgjennomsnittet, etterdensistetids endringernærmerlier segutgiftsnivåetfor landet. Rådmannenforeslåri tertialenå kompensererammenetil barnehagenemed,8 mill kr. slik at rammeneer kompensertfor deendredeforutsetningene.kompensasjonener etter besteestimatpr. 1. tertial, beregningenefølgesoppi 2. tertial. Barnehagemelderutoverdetsomkompenseresi tertialrapportenom et overforbrukpå tilrettelagtetiltak på3 mill kr. Omsorg Omsorgarbeiderfortsattmedå finne løsningerfor rammereduksjoneni strukturprosjektet.i 212endteområdetmedet underskuddpå11,mill kr. Underskuddetvar knyttet til veksti ressurskrevendebrukereog tilpasningtil rammereduksjonene i forhold til strukturprosjektet.kravenei strukturprosjektetøkte med5,7mill kr. i 213.Det meldesom utfordringermedtilpasningertil strukturprosjektetpåca.1 mill kr. i 213. Det meldesogsåom økt aktivitet i hjemmetjenestenog et mulig underskuddca.2,5 mill kr. Hjemmetjenestenfikk økt sinerammermed1,5mill kr. i 213,menaktivitetenhar økt utoverdette.noeer knyttet til samhandlingsreformenog utskrivningsklarebrukere, mendeter ogsåengenerellveksti behovetfor tjenester Tertialrapport 213

202 Rådmannenserat detkanværebehovfor å kompensereomsorgfor øktaktivitetsvekst. For å hamergrunnlagfor behovsendringenvurdereskompensasjonoppmot 2. tertial. Fellesområdet Skattog rammetilskudd(frie inntekter) Skatteinngangendeførstemåneden erpåbudsjettertnivå, og samletsettligger defrie inntektenepåbudsjett. I revidertnasjonalbudsjet t holdesprognosenefor defrie inntektenetil kommunenepå sammenivå somi statsbudsjettet.veksteni 212var noehøyere ennbudsjett,men laverelønnsoppgjørgjør at prognoseneholdesuendret. Lønnsoppgjør I statsbudsjettetvar detlagt opptil et lønnsoppgjørpå4 %, somogsåer grunnlagetfor lønnsreserven. Fellesoppgjøreter nåferdigforhandletog gaet sluttresultatpå3,5%. Beregningenav lønnsreservegjørespåmakrotall, og detvil normaltværeavvik i forhold til reell kostnadsvekst. Lønnsoppgjøretkanogsåslånoeulikt ut i forhold til sammensetningenav arbeidsstokkenog oppgjøretsinnretning. Rådmannenavventertil 2. tertial medå vurderebudsjettjusteringer, pådettidspunktetvil detforeliggemersikre beregningerfor konsekvenseneav lønnsoppgjøret. Omstillingsprosessen- strukturprosjektet Arbeidetfor omstilling videreføresi 213basertpårådmannensbeslutningsgrunnlagog kommunestyretsvedtakom handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 213,pkt Formannskapeter styringsgruppefor strukturprosjektetog gjennomførtei marset arbeidsseminarknyttet til omstillingsarbeidetmedoppfølgingi møtei mai. Hovedutvalgslederneog representanter for arbeidstakerorganisasjonene er invitert som deltakere. Veksti folketallet,aktivitetsøkningog fraværav tiltak av meromfattendekaraktér, bidrartil at styringsgruppenstøterpåutfordringeri realiseringenav kommunestyrets vedtak.spesielthengeromsorgsområdet igjen medtankepåvarige,holdbaretiltak. Investeringer Merverdiavgiftfra investeringerog forskyvningerav investeringsbevilgninger Merverdiavgiftenfra investeringerføressominntekti driftsbudsjettet.i budsjetteter det lagt opptil at denneinntektentilbakeførestil investeringsbudsjett et for finansieringav prosjektene. Investeringsnivåeter ogsåi år noelavereennforutsatti budsjett,og merverdirefusjonen fra investeringvil bli lavereennbudsjett. I 212ble detforskjøvetbudsjettmidlerpåfrognersykehjem(1mill kr.) og Heiahallen(1 mill kr.) til 213.Dettepåbakgrunnav utsettelseav låneopptakog laveremva.refusjon.beløpeneknyttet segtil mangeprosjektermedmindrebeløp,men Tertialrapport 213

203 ble teknisklagt pådestørstebevilgningene.prosjekteneharsammebevilgningsom vedtatt i handlingsprogrammene, menbudsjettbevilgningeneblir skjøveti tid. For å hasikreretall for fremdrifteni investeringsprosjekteneavventerrådmannenmedå gjørejusteringertil 2. tertial. Rapporteringen av investeringsprosjektene. Oversiktoverdestørsteinvesteringsprosjektene ligger vedlagt(vedlegg1) Heiahallen Dengamlehallen/gymslaener nårevetog deter riggetfor graving.fundamentog grunnarbeiderer påbegynt.ferdigstillelseer noeforsinketog er beregnetil nyåret214. Nytt sykehjem Tilbudskonferansenhovedentrepriser avholdt det ble innvilget fristforlengelsetil 2/4.Forslagen er utstilt i Servicetorgetog kåringav vinnerer antattinnenuke23. Utarbeidelseav kravspekkfor velferdsteknologipågårparalleltmed denneprosessen.det er ogsåavholdtanbudskonkurransepåsaneringav avløpsanlegg og riving. Ny Heggskole Forprosjektetble vedtattmedny kostnadsrammei Kommunestyret i april. Riveentreprisener lagt ut og rivning forventesgjennomførtnårskolentar sommerferie. Hovedentreprisenleggesut i mai medinnleveringi juni medplanlagtoppstarti oktober. Skolener planlagtferdigstilt i mai 215medinnflytting til skolestartsammeår Tertialrapport 213

204 Vedlegg1: Tabell med statusfor de størsteinvesteringsprosjektenesomer i gangi 213 Prosje kt Bevilge t tom 213 Bevilgn. Ut ov er 213 Sum bevilget Brukt Prognose Utføre s Fullf.gr. % Hva som gjøre s Kommentarer Bygg Stoppenkulturskole OmbyggingavtidligereStoppenungdomskoletil kulturskole Gjenstårnoeinnkjøpavinstrumenterogutstyr. Returpunkt for avfall, skolerog Miljøstasjonerfor avfall påskolerogbarnehager Arbeideneerfullført barnehager SD-anlegg Instaleresentraldriftsstyringpåbygg. Konkurransegrunnlaget erforsinketogerplanlagt ferdigi løpetav213. Arbeidenemå gjennomføresi skolenesskoleferie ogerplanlagti214. ENØK-tiltakiht utredning DiverseENØK-tiltakpåbygg PlanleggingavvidereENØK-tiltakerunderutarbeidelse. Arbeidetvidereføresi perioden Energimerking avstørrekommunale Energimerkingavbyggover1m2 Arbeideterferdig. Arbeidetharblitt billigereennantatt. bygg Heggskole Ny Heggskole Tilbudsgrunnlagfor totalentreprisesendesut i maimedsvarfristultimo juni. Riving gammel skole sommer 213. Oppstartutførelseplanlagttil okt. 213med ferdigstillelsetil skolestart215. Oddeval skole,vent.anlegg Nytt ventilasjonsanlegg Ikkepåbegynt. Prosjekteringutføresi 213. Heiahallen Byggingavny idrettshall for Heiaskole Oppstartharblitt forsinket grunnet klageogpolitisk behandlingavplassering. Oppstartprimo mai. Forventetferdigstillelsevil bli utsatti forhold til opprinnelig plan. Liertun sykehjem, opprustingav uteområde Opprustingavuteområde Arbeideneblefullført i desember212. Innkjøpogplasseringav11stkutebenkerblir utført våren213. Liertunsykehjem, renoveringfasader Renoveringavfasaderogbalkonger, samt energireduserende Forslagtil utbedringstiltak erunderutarbeidelse. tiltak. Nytt sykehjem Byggenytt sykehjemtil erstatningfor Frogner sykehjem Arkitektkonkurransepågår. Deterantattkåringavvinner likeetterlierdagene. Utarbeidelseav kravspesi fikasjonfor velferdsteknologipågårparalelt medarkitektkonkurransen. Anbudpå rivinghar frist3.april. Kravspesi fikasjonfor sykehjemi Oslo kommunelegestil grunnfor prosjektering. Områdereguleringsplaner ikke vedtattogavklaring avbygningsverner meget sentralt for utnyttelseavtomt ogligger påkritiskfristi framdrift. Medhensyn til ale nødvendige prosesserertrolig antattferdigstillelsesdatosattfor tidlig. Opprusting avuteområdepå Opprustingavuteområde Ikkepåbegynt. Hennummarka skole ogbarnehage Heia skole, ekstrati ltak ifbmbrann Oppgraderingifm gjenoppbyggingetter brann Arbeideneerpågårogutføresparalelt medutbedringeneetterbrannen. Avfall Sylling fyllplass Etableringavetnaturbasertrensesystem Prosjektetharblitt sattpå"vent" pågrunnavkapasi tetsproblemerinternti organisasjonen. Prosjektetblir derfor forsinketi forhold til detsomharvært signalisert tidligere Tertialrapport 213

205 Prosje kt Bevil get Bevilgn. Ut Sum tom 213 ov er 213 bevilge t Brukt Prognose Utføres Fullf.gr. % Hva som gjøre s Kommentarer Vann ogavløp SaneringLierbyen Saneringeninnebæreroppgraderingavkommunale vann- og avløpsledninger Espedal området Saneringavkommunale vann- ogavløpsledninger Ikke påbegynt. Etappe2B startethøsten211. Samtidigble detlagt framenmeldingi FSsompåpekerat prosjekteterunderfinansiert. Dethari tilleggvært problemermedgrunnforhold ogdetharblitt størremengderennantatti konkurransegrunnlaget. Deterogsåvalgt åsanereenkelteområder somopprinnelig ikkevarmedi tilbudsgrunnlaget. Ut frafaglige vurderinger avkvalitetog driftsikkerhetsamt hensynet til Lierelvahardetvært funnet hensiktsmessigågjennomførede utvidedetiltakenei denneentreprisen. Detervalgt å finansieredettemedmidler frahovedplan vannogavløp somikke erprioriterttil konkretetiltak. Prosjektetblir sluttført i løpetavførste halvdelav213. Forbruk måseesi sammenhengmed prosjekt9311. Deterflere refusjoner somikke ertilbakebetal t. Tronstad, renseanleggogsanering Nytt renseanlegg ogsaneringavledningsnett Forprosjekterferdig. Detaljprosjekteringpåbegynnes. SaneringReistadlia Saneringavkommunale vann- ogavløpsledninger Forprosjektergjennomført. Avklaringer omkringgrunneiendommer ogveispørsmåler gjennomført.prosjekteringstarteri juni / juli. OppgraderingLinnes kloakkrenseanlegg Renoveringogoppgraderingavarbeidsforhold Førsteetappemedflyttingavpolimer-anleggognytt systemfor slamhåndteringergjennomført. I temaplanenbleoppgraderingenbudsjettertmed2mill kr. Deterhittil bevilget 15mill kr. Forholdetmårettesi nestehandlingsprogram. Sylling renseanlegg, oppgradering Nyetterpoleringsløsningogoppgraderingavrenseanlegget. Deterbygget einy spredegrøft, mengrus-/jordmassen ertettereenntidligereforutsatt. På bakgrunnavendredeforutsetninger gjøresenny vurderingavavløpssystemetforsylling og Tronstad. Ny inntakssil erinstalert. Midlertidigetiltaki forhold til lukt ergjennomført. Sjåstadrenseanlegg, oppgradering Oppgraderingavrenseanlegg Ikke påbegynt. Vannledning Sylling - Tronstad Styrke vannforsyningeni Gunnerudveien Forprosjektgjennomført. Prosjekteterplanlagt åinngåi entreprisenmed Tronstadprosjektet. Lierkroa/ Husebysletta Tilknytningavnyeabonnenter. Prosjektetplanleggesoggjennomføressammen med Reistadlia Vei / trafikksikkerhet Eikseterveien Utbedring Utbedringavveien- sprengingogopparbeidelseav Arbeideterplanlagt ferdig sommer 213.Detblir overskridelseri forhold til bevilgning. parkeringsplasser. Nytt bekkeløpogferist. Overskridelsevil bli finansiertmedmidler fraprosjektåmotveien. UtbedringÅmotveien Oppgraderingogforsterkning Arbeideterferdig. Overskuddoverførestil prosj. 9233, Eikseterveien. VeiomleggingKjenner Omleggingavveinett ogstengingav2 utkjørslermot FV Tverrveiutentoppdekkeerbygget. Dren, snuplassog2 kryssgjenstår. Ferdigstillesi 213. UtbedringS.EggeveiogBaneveien Oppgraderingogforsterkning Arbeidetpågår. Gatebrukspl anlierbyen Ny gateutformingi Lierbyen Arbeidetutføresi etterkant avva-saneringen. Myeavarbeideterutført, menforeløpig inngår kostnadenei VA prosjektet. Disseblir overført vedendelig avregningnår prosjektetersluttført. Jensvolveien, senkingavundergang SenkingavundergangunderE-18 Ikke påbegynt Gml. Jensvollvei / atkomststoppen Ny atkomsttil Stoppenskole Ikke påbegynt Tertialrapport 213

206 Vedlegg2: Statusfor tjenesteområdenesfokusområder og mål Mål og Tiltaksplan Samfunn Tabellenvisermål og tiltak på samfunnsområdetsomgjelderhelekommuneorganisasjonen. Miljøkommunen Lier Mål: Effektenavmiljøtiltak skalmåles, dokumenteresog rapporteres Tiltak : Lier kommunebruker rapporteringsmoduleni Miljøfy rtårn somverktøyfor åmåle miljøinnsatseni kommunens tjenesteproduksjon Klima og energi Status I rute. Virksomheteneharhattfrist til å rapportereinnen 1. april. Tall for 212leggesfram for Miljøutvalgeti juni. Status Mål: Redusereutslippav klimagasserfra stasjonæreog mobilekilder i egen virksomhet Stimulereinnbyggereog næringsliv til energi- og klimainnsats Tiltak : Implementeremobilitets- og kjøretøystrategii kommunens organisasjon Klima- og energiforum/partnerskap mednæringslivetom utvikling av energi- og klimaeffektivetjenester og produkter Igangsatt. Vil bli gjennomførti løpetav året. I rute.ønsketom å etablereet energi- og klimaforumblepresentertog fikk positiv respons påmøtemedlier Næringsforening i mars. Spørreundersøkelseersendtbedrifteri kommunen for å undersøkeom deter interessefor tiltaket. På bakgrunnav tilbakemelding fra undersøkelsenvil detbli vurdertopprettetet klima- og energiforum i løpetav høsten213. Implementeringav BREEAM som kvalitets- og styringsverktøypånye Heggskoleog nytt sykehjem I rute.nye Heggskole- BREEAM er ivaretatti forprosjektet.dettevil bli videreførtnåsom prosjektetleggesut somtotalentreprise.nytt sykehjem- BREEAM er ivaretatti prekvalifiseringav arkitektfirma.dettevil bli videreførti arkitektkonkurransensom gjennomføresframtil juni Tertialrapport 213

207 Bedre folkehelse Status Mål: Lier kommuneskalleggetil rettefor flere leveårmedgodhelsei befolkningenog å reduseresosiale helseforskjeller. Tiltak : Konsekvenserfor folkehelsaskal vurderesi kommunaleplanerog beslutningsprosesser Kommunenskalinviterefrivillige organisasjonerog kommersielle aktørertil samarbeidom å fremme folkehelsa Kommunenskaletablereen frisklivssentralsomgir hjelp til å kommei gangmedmerfysisk aktivitet,et sunnerekosthold, røykesluttog/ellerredusert alkoholkonsum Kommunenskalhasærligfokuspå deviktigstefaktorenefor folkehelsa: oppvekst,utdanningog arbeid I rute. Folkehelsesomtemaer belyst for alle virksomhetsledere. Igangsatt.Folkehelse-koordinatorenharværti dialogmedfrivillige organisasjonerog kommersielleaktørermht.samarbeidom å fremmefolkehelsa.det samarbeidestett med frivillige organisasjonerom flere folkehelsearrangementer i løpetav sommeren. Igangsatt.En arbeidsgruppeer i gangmed planleggingen,bl.a.medå konkretisereinnhold og drift av sentralen. Igangsatt.Kartleggingav pågåendekommunalt folkehelsearbeid er i gang.resultatetleggesfrem i enfolkehelsemeldinghøsten213. Dialog medsamtligevideregåendeskoleri Lier vedrørend eleversomfaller fra. Det er opprettet praksisplasser for ungdomi flere av de kommunalevirksomhetene. Kommunenharpublisertinformasjonom folkehelsepåsinehjemmesider,detbl.a. utarbeidet - /Helse/ Tertialrapport 213