Oppdragsgiver Bent Are Brunes Ratvik. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Grøttingveien 22 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Transkript

1 Oppdragsgiver Bent Are Brunes Ratvik Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato Grøttingveien 22 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

2 SAMMENDRAG I forbindelse med rivning av en utbrent bolig er det foretatt en kartlegging av farlig avfall. Kartleggingen er begrenset fordi bygget er så skadet i bærende struktur at det kan rase. Grunnmur skal stå igjen. Denne rapporten er utarbeidet etter Tore Løkkes prosedyre for miljøkartlegging av bygninger. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Alle beregninger er gjort av det som er funnet og er synlig, så tallene vil mangle skjulte forekomster inne i vegger osv. I og med at byggene er i fult bruk kan innhold også endre seg. Ved Grøttingveien 22 ble det påvist forekomster av: Arsen i impregnerte materialer Bly i pipebeslag. EE-avfall 2

3 Innholdsfortegnelse Grøttingveien 22 1/3 SAMMENDRAG...2 INNLEDNING...4 Vurderinger...7 ARSEN...7 Asbest...7 BENZO-A-PYREN...9 BLY...9 BROMERTE FLAMMEHEMMERE...10 EE AVFALL...10 FTALATER...11 ISOLERGLASS...12 KADMIUM...13 KERAMISKE FIBRE...13 KFK...13 XPS/EPS...14 KLORPARAFINER...14 KREOSOT...14 KVIKK SØLV...14 NEDGRAVD TANK...15 OLJE:...15 OXYBISFENOKSYARSEN...15 PAH...15 PCB...15 PENTAKLORFENOL...16 RADIOAKTIVT...16 TUNGMETALLER KONKLUSJON...18 SAMMENDRAG FUNNET MENGDER...20 VEDLEGG 1 TEGNINGER...22 VEDLEGG GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER...22 VEDLEGG 3 ANALYSERESULTATER...28

4 INNLEDNING Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved bygg Grøttingveien 222 i forbindelse med forestående rivning. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra ). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIFs veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring Befaringen ble utført av Tore Løkke ved miljøkartlegger Morten Jenssen. Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er: Oppdragsgiver Postadresse Telefon / e-post Bent-Are Brunes Ratvik Grøttingveien 22 Mobil: Åfjord 4 Rapporten er utført av Tore Løkke Firma Postadresse Telefon / e-post Tore Løkke Esvikveien 10 Telefon: Ved: Morten Jenssen 7140 Opphaug E-post: morten@lokke.com Underlagsdokumenter Kartlegging av bygg Plantegninger av alle bygg Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter Tore Løkkes prosedyre for miljøkartlegging av bygninger.

5 Kartleggingen setter fokus på: Grøttingveien 22 1/3 Arsen Asbest Benzo-a-pyren Bly Bromerte flammehemmere) EE avfall (elektriske enheter) Ftalater Kadmium Keramiske fibre KFK-gasser Klorparafiner Kreosot Kvikksølv Nedgravde tanker Olje Oxybisfenoksyarsen PAH PCB Pentaklorfenol Radioaktivt Tung metaller Prøvetaking Prøveresultatene gjelder kun de prøvetatte objektene. Begrensninger Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av de berørte deler av bygningsmassen. Dette er basert på utarbeidet riveplan og informasjon gitt av prosjektleder. 5 Ansvar Tore Løkke har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er av dekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse og miljøfarlige stoffer i bygget. Tore Løkke har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten prøver å gi en oversikt over sannsynlige, påviste helse og miljøfarlige stoffer og riktig håndtering av denne. Tore Løkke på tar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag.

6 Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivningen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer. Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Grøttingveien 22 Gårds- og bruksnummer: 1/3 Byggeår: 2000 Oversiktskart 6

7 Vurderinger Grøttingveien 22 1/3 ARSEN Det er funnet små mengder med impregnert trevirke i kartleggingen. Dette er stort sett plattinger ved inngang og utgangs partier. Avfallsstoffnummer: 7098 EAL-kode * tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Total mengder estimert 50 m 2 Asbest Det ble ikke funnet asbest ved denne kartleggingen. BENZO-A-PYREN Det ble ikke funnet Benzo-a-pyren i kartleggingen. BLY 7 Bly rundt ventilasjonspipe. Det kan være bly rundt ventilasjonspipene. Dette fikk vi ikke fastslått da vi ikke hadde stillas tilgjengelig. Må sjekkes under rivning.

8 Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 1451 EAL-kode Total mengder estimert? Bly Grøttingveien 22 1/3 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Det er ikke funnet bromerte Flammehemmere under kartleggingen EE AVFALL Alt elektronisk samt kabler går under EE da disse inneholder en masse forskjellige stoffer. Takes ned og leveres godkjent anlegg. Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: Lysarmaturer, lysrør El-skap/tavler Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg, nødlys etc. Ventilasjonsaggregater Varmtvannsberedere EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, Bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc., og skal behandles forskriftsmessig. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturen. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. 8 FTALATER Alt er utbrent derfor ikke funnet Ftalater i kartleggingen. ISOLERGLASS Vinduene i bygget er fra perioden I årene mellom 1965 til 76 er det i hovedsak PCB som er brukt i limet. I årene 1977 til 1994 er det i hovedsak klorparafiner som er brukt i limet. I årene 1994 til 1999 er det i hovedsak brukt ftalater. Alle isolerglassruter i denne perioden bør derfor håndteres som farlig avfall da det er kun tester av hvert vindu som kan friskmelde de. Tore Løkke forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: Asbestholdige byggematerialer): Thermopan vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: * avfall fra bygge og rivningsarbeid som inneholder PCB). Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer). Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1994, muligens også senere.

9 Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer). Vinduer produsert fra 1975 til Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer i tre. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC-vinduer kan inneholde kadmium eller bly stabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere inn pregingen i avstandsskinnen mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene be- finner seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB holdig fugelim iht Rutereturs liste og info funnet på Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle isolerglassrutene er fra 2000 og senere. Disse kan derfor håndteres som ordinært restfall og leveres til godkjent mottak. KADMIUM Det ble ikke funnet kadmium i kartleggingen KERAMISKE FIBRE Det ble ikke funnet keramiske fibre i kartleggingen KFK Det ble ikke funnet kfk i kartleggingen 9 XPS/EPS Det er ikke funnet XPS/EPS på stedet. KLORPARAFINER Det er ikke funnet klorparafiner i kartleggingen utenom klorparafin vinduene. KREOSOT Det er ikke funnet kreosot i kartleggingen. KVIKK SØLV Det er ikke funnet kvikksølv i kartleggingen. NEDGRAVD TANK Det er ikke funnet noen nedgravd tank på stedet. OLJE: Det er ikke funnet oljeforurenset materialer på stedet. OXYBISFENOKSYARSEN Det er ikke funnet oxybisfenoksyarsen på stedet. PAH Murpiper som ikke er feid har som regel for høye verdier av PAH. Må enten feies eller leveres i sin helhet som PAH holdig avfall til godkjent anlegg.

10 PCB Det er ikke funnet PCB på stedet. PENTAKLORFENOL Det er ikke funnet pentaklorfenol på stedet. RADIOAKTIVT Det er ikke funnet radioaktiv siporex på stedet. TUNGMETALLER Det er ikke funnet tungmetaller på stedet. 10

11 KONKLUSJON Grøttingveien 22 1/3 På grunn av graden skade på den bærende strukturen er det ikke anbefalt innvendig sanering. Det vil bli svært risikabelt. Det vil derfor være dumt og begynne å rive ut ting der veggen lett kan kollapse. Stor forsiktighet er derfor anbefalt. Arsen Impregnert rives med maskin og leveres godkjent anlegg. Bly Må sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak. EE-avfall Byggene skal saneres der det er mulig for alle elektriske og elektroniske komponenter. Isolerglassruter Kan leveres som ordinær restavfall. PAH Pipen kan enten rives og leveres som PAH i sin helhet eller feies. Om den er feid skal rest sot leveres som PAH holdig avfall. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig rivning tiltar. 11

12 SAMMENDRAG FUNNET MENGDER Grøttingveien 22 1/3 Materiale Plassering/ funnsted Antatt mengde Vekt pr. enhet Totalt registrert mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar Arsen Impregnert Veranda Ca 50 m 2 og leveres Rives med maskin godkjent anlegg. Bly EE-Avfall Pipehatt Rundt pipe? EE Alle rom 100 kilo Plukkes ned og leveres godkjent mottak Plukkes ned og leveres godkjent mottak 12

13 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1 VEDLEGG 1 TEGNINGER Ikke laget tegninger pga strukturen for ustabil til og oppholde seg i. Grøttingveien 22 1/3 VEDLEGG 2 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved rivning og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Bruksområder: Isolasjon i rørbend, ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak og vegg plater og innkassinger (ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Avfallsstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: Påvist asbest 13 Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Avfallsstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 Metallisk: 1451 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg

14 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en Bruksområder: gruppe organiske stoffer. De omkring 75 ulike stoff Elektriske og elektroniske produkter, for inneholder grunnelementet brom som virker eksempel i kretskort og plastmaterialer. hemmende på utvikling av brann. Isolasjonsmaterialer av plast (polystyren). Bromerte flammehemmere består av mange for- Tekstiler, for eksempel i arbeidstøy (for skjellige stoffer. De har vært brukt i mange for- profesjonelle), madrasser, møbler, sengetøy (på skjellige materialer og komponenter også det som institusjoner) og i transportmidler. produseres i dag. Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes (Miljødirektoratet) prioritetsliste. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta og okta BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de Bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EEprodukter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Avfallsstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for prioriterte flammehemmere 14

15 EE Avfall RENAS har definert 5 grupper for innlevering nærings elektro og 4 grupper for innlevering av forbruker EE-avfall elektro: Bruksområder: Transformatorer, lysrør og sparepærer, el-tavler, glødelamper, sikringsskap, vifter, styretavler, styringsbokser, telefonsentraler, hvitevarer, brunevarer, el-motorer, batterier av alle slag, lyskastere, lamper, lysrørarmaturer, kjøleanlegg, PCer, telefoner, røykdetektorer/-varslere, lamper, kabler og ledninger, stikkontakter, brytere, koblingsbokser, trekkerør, varmtvannsberedere, elektrisk varmeovner mm. Nærings elektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbruker elektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PCer og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3- spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. Avfallsstoffnummer: EE-avfall er, med noen unntak, ikke farlig avfall. Grense for farlig avfall: Alt elektrisk- og elektronisk avfall leveres som EE-avfall 15 Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på myndighetenes (Miljødirektoratet) prioritetsliste. Bruksområder: Gulv- og takbelegg Vaskelister/ membraner for våtrom Fugemasser Plasthaller Presenninger Takfolie Leker Småbarnsprodukter Kosmetikk PVC isolerte kabler Avfallsstoffnummer: 7156

16 Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DBP Kadmium Bortsett fra som fargepigment var anvendelsen av kadmium ganske begrenset fram til midten av tallet, men fra ca årene fikk metallet og dens forbindelser flere nye anvendelser. Kadmium ble mye benyttet som korrosjonsbeskyttende belegg på jern og stål. Kadmiumforbindelser kan også benyttes til å stabilisere plast, i bilderør i Tver, samt som loddemetall for å sammenføye rør og elektriske komponenter. Kadmium er også brukt som fargepigment i maling. Slike forekomster gir ofte en lavforurensning, men ikke farlig avfall. Metallet er også bruk i NiCd-batterier. Disse leveres som EE-avfall. Kadmium er klassifisert som kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Kadmium gir også mulig fare for skade på forplantningsevnen og foster. I pattedyr hopes kadmium opp i nyrene og gir kroniske nyreskader. Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet og høyt nivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Kadmium tas også opp gjennom lungene og kan gi akutt skade i lungene. Bruksområder: Bland annet, Plast, Smykker, maling, leketøy loddemidler, EE og PVC Avfallsstoffnummer: 7083 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg 16 Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikk- sølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykks målere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Avfallsstoffnummer: 7081

17 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg Olje Olje og kjemikalier inneholder store mengder av flere typer forskjellig farlige stoffer. All tom emballasje som IKKE omfattes av tomt og tørt systemet skal leveres som om det er farlig avfall. All emballasje brukt til maling, lakk, lim, trykkfarge eller sparkel som ikke er faremerket, eller som er merket med symbolene vist nedenfor kan du trygt levere til gjenvinning. Forutsetningen er at emballasjen er tom og tørr. Bruksområder: Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker Avfallsstoffnummer: 7023 Drivstoff og fyringsolje Maling, ulike typer 7055 Spraybokser 7041, 7042 Organiske løsemidler Grense for farlig avfall: Alltid farlig avfall. 17 PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære Avfallsstoffnummer: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16

18 PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer med produktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig ut- bredt i PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved rivning bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht normverdien fast- satt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks. fra isolerglassruter. Da må både isolerglass ruten, trekarm og en del av for eksempel betong- en rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. Bruksområder: Isolerglassruter (norskprodusert , utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer ( ): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser ( ), særlig elas- tisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler ( ) Maling ( ) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspentutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler Avfallsstoffnummer: PCB-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7 18

19 19 VEDLEGG 3 ANALYSERESULTATER Alt utbrent. Ikke tatt prøver. Grøttingveien 22 1/3