Teknas strategi for rekruttering til teknafagene

Transkript

1 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene Etter behandling i Hovedstyrets møte 24. april 2008

2 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene Etter behandling i Hovedstyrets møte 24. april Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital. Tekna ønsker å være en aktiv bidragsyter i arbeidet med å dekke samfunnets behov for realfaglig kunnskap og kompetanse. Følgende formål fra Teknas måldokumenter ligger til grunn for Teknas strategi for rekruttering til teknafag: Skape verdier for samfunnet gjennom et aktivt engasjement Fremme rekruttering, utdanning, forskning og utvikling innen teknisk-naturvitenskapelige fagområder Innledning Dagens og fremtidens samfunn er avhengig av teknisk-naturvitenskapelig kompetanse. Teknafagene (teknisk- naturvitenskapelige fag) er avgjørende både for verdiskapingen i samfunnet, og for å sikre en bærekraftig utvikling. Derfor er det bekymringsfullt at vi fortsatt står overfor store utfordringer i rekrutteringen til teknafagene. Tekna har en lang historie med innsats for å rekruttere til teknafag. Engasjementet har både vært omfattende og mangfoldig og rettet mot ulike målgrupper. For å oppnå større effekt og økt synlighet er det viktig å koordinere de ulike aktivitetene, samt å prioritere satsingsområder. Det er viktig å se dette arbeidet i et langsiktig perspektiv. Dette dokumentet beskriver de målsettingene og strategiene Tekna arbeider etter, og Hovedstyrets satsingsområder og prioriterte aktiviteter for perioden frem til Representantskapsmøte Satsingsområdene og aktivitetene skal jevnlig evalueres, vurderes og prioriteres. Strategien skal også danne grunnlag for Hovedstyrets prioritering gjennom direkte finansiering og gjennom tildeling av samfunnsmidler. Det vil si at egeninitierte aktiviteter i grunnorganisasjonen blir prioritert etter i hvilken grad de oppfyller målsettingene og strategiene. Gjennom ordinære budsjetter setter Hovedstyret av midler til prosjekter i strategien. I tillegg bør Teknas samfunnsmidler brukes slik at de støtter opp om denne. Prosjektet Vilje-con-Valg, samt direkte støtte til FIRST Scandinavia finansieres gjennom Hovedstyrets egne prosjektmidler. Tekna mottar også støtte fra offentlige kilder (Norges forskningsråd, Utdanningsdirektoratet med mer) for gjennomføring av ulike tiltak. Målsettinger Målsettingene som ligger til grunn for Teknas arbeid med å rekruttere til teknafag er: Å heve den teknisk-naturvitenskapelige kompetansen i skolen Å øke forståelsen for de teknisk-naturvitenskapelige fagområdene i samfunnet generelt Å øke rekrutteringen til høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning og forskning Veivalg (strategier) for dette arbeidet: Tekna jobber på flere plan for å nå ovennevnte målsettinger: Aktiviteter rettet direkte mot elever, lærere og studenter Politisk påvirkning Synlighet i media Utvikle kunnskapsgrunnlaget for rekruttering 2

3 Det er mange aktører som er opptatt av problemstillingen, og Tekna ønsker å bidra til mer koordinerte og bedre funderte tiltak. I denne sammenheng er Nasjonalt forum for realfag en sentral og viktig arena. Nasjonalt forum ble etablert i 2006, og mange aktører i norsk samfunns- og næringsliv er representert. Forumet er en møteplass mellom regjering, arbeidsliv og utdanningssektoren, der man kan følge utviklingen i teknafagene, styrke samarbeidet mellom ulike aktører og foreslå tiltak rettet mot utfordringene innen teknafagene. Kunnskapsdepartementets statsråd(er) leder Nasjonalt forum. De fleste av Teknas samarbeidspartnere deltar i forumet. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) er også et viktig et samarbeidsorgan som Tekna deltar i. NRT er et organ under Universitets- og høgskolerådet for institusjoner som gir teknologisk utdanning. NRT skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sitt fagområde, og gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål. Satsingsområder for Teknas arbeid Satsingsområdene følger målsettingene. Under satsingsområdene ligger det ulike tiltak. Disse retter seg mot forskjellige målgrupper, og gjennomføres på ulike nivåer i Teknas organisasjon. Ved valg av aktiviteter legger Tekna i største mulig grad forskning til grunn, for eksempel ROSEundersøkelsen (en studie om ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke). Det er også viktig at tiltakene har et langsiktig perspektiv. Til sist er det et kriterium at Tekna som organisasjon skal synliggjøres gjennom de aktiviteter vi bidrar til. 1. Å heve den teknisk-naturvitenskapelige kompetansen i skolen Skolen har et stort potensial som rekrutteringsarena for teknafagene. Læreren er den mest betydningsfulle faktoren for elevenes læringsutbytte. En faglig dyktig og engasjert lærer er både en inspirasjonskilde og en sterkt medvirkende motivasjonsfaktor for å få elevene til å velge en teknisk-naturvitenskapelig utdanning videre. Områder som prioriteres: 1.1. Bidra til økt lærerkompetanse i teknafagene Et høyt faglig nivå på all undervisning og synliggjøring av teknafagenes relevans og muligheter knyttet opp mot konkrete aktiviteter utenfor skolen, er med på å stimulere interessen og øke motivasjonen til elevene mht å velge en teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Derfor vil Tekna arbeide politisk og på annen måte for at lærernes kompetanse skal økes. Viktige saker Tekna arbeider for å få gjennomslag for er: Utvikle gode tilbud til lærerutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap. Tekna mener både lærestedene selv og myndighetene bør bidra til dette. Større krav til faglig fordypning for å undervise i teknafag: Lærere som underviser fra og med 5. årstrinn bør ha faglig utdanning med minst 60 studiepoeng. Åpne for å ansette faglig kompetente personer med både utdanning og praksis i realfag, men med krav om å ta pedagogikk i løpet av for eksempel tre år for å kunne få fast ansettelse. Lærere med faglig fordypning i teknafagene må premieres lønnsmessig, for eksempel gjennom realfagstillegg. Utvikle et nasjonalt videreutdanningsprogram for lærere som staten har ansvar for, både økonomisk og når det gjelder å sikre et faglig tilfredsstillende tilbud. 3

4 Lektor II ordning; dvs faglig kompetente personer som kan ta deltidsundervisning i skolen, men som har ansettelse i næringslivet eller andre steder, og som derfor bedre kan synliggjøre den relevansen skolefagene har for arbeids- og samfunnslivet, i tillegg til å tilføre skolene fagkompetanse de ikke har i dag. Bedre seniorpolitikk for lærere. Man kan blant annet tenke seg gunstigere reduserte årsrammer for undervisning, eventuelt redusert stilling med full lønn eller full stilling med høyere lønn Bedre støtteapparatet for nyutdannede lærere ved for eksempel å innføre et veiledningsår, hvor erfarne lærere fungerer som veiledere for nyutdannede lærere. Politisk påvirkning på ulike arenaer og anledninger er den viktigste aktiviteten for å sikre bedre lærerkompetanse. Regjeringen planlegger å legge frem en stortingsmelding om lærerutdanningen ultimo Tekna vil søke å påvirke innholdet i denne både i forkant, og gjennom Stortingets behandling alene og i samarbeid med andre. Tekna som fagforening for lærere med teknafag, arbeider aktivt for bedre lønns- og arbeidsvilkår for denne gruppen gjennom forhandlingssystemet. 1.2 MNT-Forum Tekna bidrar også til at lærere innenfor teknafag får faglig påfyll gjennom egne arrangementer og bidrag til å delta på slike, blant annet gjennom MNT-Forum (forum for matematikk, naturfag og teknologi). MNT-Forum er en uformell møteplass mellom lærere og arbeidslivet. Arrangementene avholdes på ulike steder, hos bedrifter, høgskoler, universiteter etc. Tekna samarbeider bl.a. med NHO og Norsk Industri om å etablere fora med egne styringsgrupper rundt om i landet. I dag er det etablert styringsgrupper 7 steder (Oslo & Akershus, Buskerud, Telemark, Agder, Innlandet, Møre og Romsdal og Tromsø), målsettingen er å etablere ytterligere 3 grupper innen utgangen av FIRST Lego League (FLL) FLL er et tiltak som stimulerer barn og unges interesse for teknologiske problemstillinger. Målgruppen er barn og unge mellom år. Det avholdes både lokale, nasjonale og internasjonale turneringer. Tekna bidrar til utviklingen av konseptet gjennom direkte støtte til Stiftelsen FIRST Scandinavia. I tillegg gir Teknas lokale avdelinger støtte til skoler som ønsker å delta i FLL-turneringer, samt at noen avdelinger også bidrar direkte i gjennomføringen av lokale FLL-finaler. Selve avviklingen av FLL-turneringene foregår utenfor skolen og er en god arena mht mulighet for profilering og synliggjøring av Tekna som bidragsyter. Tekna må utnytte denne muligheten bedre. 2. Å øke forståelsen for de teknisk-naturvitenskapelige fagområdene i samfunnet For å øke forståelsen for teknafagene og stimulere barn og unges interesse for disse, er det viktig å vise teknafagenes relevans og verdi i forhold til samfunnet generelt og det enkelte individ spesielt. Som et ledd i dette arbeidet vil Tekna arbeide for å etablere alternative læringsarenaer og møteplasser mellom skole og arbeidsliv. Områder som prioriteres: 4

5 2.1 Kunnskapsdugnaden Det utdannes for få innenfor teknologi og realfag og forskningsinnsatsen i næringslivet er for lav. Det gir norske bedrifter et kompetanseproblem. Gjennom fellesprosjektet Kunnskapsdugnaden har LO, NHO og Tekna i samarbeid med sentrale forskningsmiljøer utviklet en kunnskapsplattform for en fornyet nærings- og kunnskapspolitikk. Kunnskapsdugnaden skal beskrive vår felles kunnskapsplattform for forståelse og analyse av den utvidede næringspolitikken. Den skal fremstilles i en popularisert form som er egnet for formidling til politikere, forvaltningen, bedrifter og den interesserte allmennhet. Organisasjonene vil legge frem kunnskapsplattformen og analysen til en bred dialog mellom aktørene i norsk verdiskaping. Dette gjelder ikke bare det politiske miljø, men også næringsliv, forskning, utdanning, offentlig forvaltning, næringsøkonomiske miljøer og organisasjonene i arbeidslivet. 2.2 Videreutvikling av Vitensentre som kompetanse- og samarbeidsarenaer Vitensentrene er gode arenaer for samarbeid mellom næringsliv og skole og bør videreutvikles til å bli kompetansesentre som får oppgaver som naturlig ligger mellom skole og samfunnet rundt: som karriereveiledning, leksehjelp, videreutdanning for lærere innenfor teknafag, lektor II ordninger. I tillegg bør vitensentrene kunne tilby fysiske fasiliteter som laboratorium og opplevelsessentre til undervisningsformål gjerne i samarbeid med høyskoler/universiteter eller bedrifter. Slike kompetansesentre bør baseres på et samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og arbeidsliv, med mulighet for bl.a. erfarings- og kompetanse utveksling. Dette er et tiltak som vil styrke relevansen i undervisningen og opplæringen generelt. Samtidig vil det bidra til å skape et mer institusjonalisert samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, med utgangspunkt i det eksisterende partnerskapskonseptet. Tekna vil fortsatt støtte opp om lokale initiativ til Vitensentre, og parallelt arbeide politisk for å videreutvikle Vitensentrene slik at de kan bli regionale kompetanse- og samarbeidsarenaer som beskrevet. I dette ligger også bedre finansiering av Vitensentrene. 2.3 Newton Camp Newton Camp er et samarbeidsprosjekt mellom Tekna og Den norske Turistforening (DNT). Målsetningen er å stimulere barn og ungdoms interesse for friluftsliv og teknafag, samt øke deres forståelse av sammenhenger mellom disse. Leirene arrangeres i samarbeid med lokale avdelinger i Tekna og DNT-systemet. Det er allerede gjennomført flere pilotprosjekter i Bodø, Bergen, Narvik og Oslo-området, med gode resultater og tilbakemeldinger. Det planlegges Newton Camp på 6 steder (Nordkapp, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo) i løpet av Høsten 2008 vil det bli arrangert et evalueringsseminar. Tekna er ansvarlig for den faglige delen av konseptet og har inngått et samarbeid med Høgskolen i Narvik (HiN) og Høgskolen i Bergen (HiB) for å videreutvikle den faglige delen av konseptet. Utdanningsdirektoratet støtter dette økonomisk. Tekna har også inngått av tale med FIRST Scandinavia, som er konseptleverandør, samt ansvarlig for prosjektets web-løsning. Dette arbeidet har fått tildelt økonomisk støtte fra Forskningsrådet. 3. Å øke rekrutteringen til høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning og forskning. Behovet for å sikre og øke rekrutteringen til høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning og forskning ligger til grunn for Teknas politiske påvirkningsarbeid for å bedre rammebetingelsene 5

6 for forskning og kvalitet i høyere utdanning. I tillegg legger Tekna vekt på å fremskaffe best mulig faglig og forskningsbasert kunnskap for rekrutteringsarbeidet. Områder som prioriteres: 3.1 Bidra til forskningsprogrammet Vilje-con-Valg: Ungdoms valg og bortvalg av realfag Tekna bidrar til å finansiere forskningsprogrammet Vilje-con-valg som skal beskrive og forstå ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke, og hvordan et realfagsvalg og -bortvalg plasserer seg i dette. Prosjektet vil også studere grunner til at såpass mange unge velger å avbryte en realfagsutdanning etter at de har begynt. Siden det er spesielt få jenter som velger utdanning og yrke innen realfag som matematikk, fysikk og teknologi, vil Vilje-con-valg ha et spesielt fokus på jenters prioriteringer og valg. Tekna ønsker gjennom prosjektet å stimulere en informert diskusjon omkring hvordan realfagene presenteres i utdanning og samfunn. Det overordnede målet er å bidra til økt rekruttering til realfaglige utdanninger og yrker. Vilje-con-Valg er et forskningsprosjekt over tre år og ledes av Camilla Schreiner, post.doc ved Naturfagsenteret, UiO. 3.2 Utrede fremtidige kompetansebehov innenfor teknafagene Tekna vil kartlegge dagens arbeidsmarked og fremtidige behov for realfagskompetanse. Eksisterende dokumentasjon er i stor grad basert på generelle utviklingstrekk og makrostørrelser. For å styrke det empiriske grunnlaget er det derfor behov for en mer detaljert statistikk om rekruttering, utdanningsnivå, arbeidsmarked og demografiske kjennetegn om dagens bestand. På etterspørselssiden er det behov for å få en oversikt over rapporterte og planlagte behov som krever realfagskompetanse, forpliktelser som ligger i politiske prioriteringer og eventuelt identifisere nye kompetansebehov. I første omgang vil vi utrede situasjonen innenfor fornybar energi i samarbeid med Energibedriftenes landsforbund, for gjennom dette å utvikle metodikk som kan brukes i det videre arbeidet. 4. Synlighet Et viktig tiltak generelt for alle satsingsområdene er synlighet av teknafagenes relevans og muligheter. Tekna bidrar til dette både på egen hånd og i samarbeid med andre. Det er en viktig premiss for valg av aktiviteter for synlighet at Tekna som organisasjon fremtrer tydelig. Teknas priser bør sees i denne sammenheng. Det skal utvikles en egen nettside som viser Teknas engasjement og aktiviteter innenfor området rekruttering til teknafag. Det skal også utvikles maler for annonsering, profilering og gjennomføring av ulike rekrutteringsaktiviteter, samt kommunikasjon med media for å sikre at Tekna blir presentert på en god og enhetlig måte. 6