JURIST. Advokaten med politikerambisjoner. Møt tre prisvinnende jurister. Juristene sender sensitiv informasjon på vanlig e-post

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge JURIST NR ÅRGANG JURISTkontakt Abid Q. Raja Advokaten med politikerambisjoner De arbeider med eple og appelsinjuss Juristene sender sensitiv informasjon på vanlig e-post Møt tre prisvinnende jurister

2 2 uvurderlige hjelpeverktøy til den nye tvisteloven Nytt i ny tvistelov Jens Edvin A. Skoghøy Kr 299,- Prosessnøkkelen, 9. utgave Ragnar Eldøy, Ragnhild Noer og Magnus Hellesylt Kr 299,- Den 1. januar 2008 trådte det i kraft en ny lov for behandling av sivile rettstvister. I denne boken gjennomgås de praktiske og prinsipielt viktigste endringene av sivilprosessen som den nye loven medfører. Siktemålet med boken er at den skal kunne tjene som en førstehjelp for dommere, advokater og andre praktiserende jurister i den første tiden etter at loven trådte i kraft. Studenter kan også ha god nytte av den. «Prosessnøkkelen» er et stikkordregister som er laget for å gi studenter og praktikere et redskap til raskt å finne fram i lovverkets mylder av prosessuelle bestemmelser. Hovedstammen i «Prosessnøkkelen» er de fire store prosesslovene: tvisteloven, straffepro sessloven, domstolloven og tvangsfullbyrdelsesloven. I tillegg er det tatt med et utvalg av den store mengden prosessuelle bestemmelser som finnes spredt i lovgivningen ellers. «Prosessnøkkelen» er godkjent som hjelpemiddel til juridisk embetseksamen. Denne utgaven er oppdatert med den nye tvisteloven og à jour per Andre aktuelle bøker: Kr 799,- Direktekrav Amund Bjøranger Tørum I hvilken grad kan det fremmes misligholdskrav mot andre enn medkontrahenten? Kan for eksempel en byggherre kreve retting direkte av underentreprenøren? Dette emnet, som tradisjonelt har vært drøftet under etiketten springende regress, behandles utførlig i denne boken. Kr 599,- Det er barnets sak Barnets rettsstilling i sak om hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4. Elisabeth Gording Stang I denne boka analyseres og beskrives barnevernets hjelpetiltak fra et praktisk og juridisk perspektiv. Et hovedbudskap er at hensynet til barnet i større grad enn det som hittil har vært vanlig skal prioriteres. Framstillingen tar utgangspunkt i konkrete saker fra barneverntjenesten. VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER JA! Jeg/vi bestiller: Jens Edvin A. Skoghøy, Nytt i ny tvistelov, 299,- kr Ragnar Eldøy, Ragnhild Noer og Magnus Hellesylt Prosessnøkkelen, 9. utgave, 299,- kr Antall Navn: Evt. firma/institusjon: Adresse: Adressaten betaler for sending i Norge Distribueres av Posten Norge Amund Bjøranger Tørum, Direktekrav, 799,- kr Postnr./sted: Tlf: Elisabeth Gording Stang, Det er barnets sak, 599,- kr Jeg ønsker å motta nyhetsbrev på E-post fra Universitetsforlaget. Boken/bøkene blir sendt med faktura. Porto kommer i tillegg. E-post: Bestillingstelefon: Fax: E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett Universitetsforlaget Svarsending Oslo

3 Innhold 5 6 Leder Abid Q. Raja 6 Abid Q. Raja Advokaten tar gjerne draps- og narkosaker. Men han ville ikke kjempet for Mullah Krekar. 12 Siden sist 16 e-postsikkerhet Prisvinnende jurister Rettshjelper vant språkpris Med Juss-Buss på Ullersmo 16 e-post kan lett komme på avveie. Men juristene sender likevel sensitiv informasjon. 36 Min arbeidsplass: Tine Tigrenes domstoler på Sri Lanka Teknologi: Tablet-PC Erik Graff mener 24 Språkpris Rettshjelper Jon Eivind Svagård imponerte Språkrådet med morsomt firmanavn. 46 Månedens tegning Stein Morten Lier innspill Fag / Meninger / Debatt Gry Hellberg Munthe Knut Natvig Merethe Sunde Erling Moss 28 Går i fengsel Juristkontakt ble med Juss-Buss på Ullersmo. 53 Stilling ledig 60 Nytt om navn 38 Sri Lanka Fotograf Thomas Haugersveen rapporterer fra innsiden av de Tamilske Tigrenes egne domstoler. Erik Juristene må markere seg og være til stede, også utenfor de tradisjonelle juridiske arbeidsplassene Graff, på side 45

4 Alltid oversiktlig Cresco Unique 5,25 % sparerente fra første krone HK Reklamebyrå / Foto: Lasse Berre Tor Arne Hetland og Vibeke Skofterud ingen begrensninger i antall uttak Cresco Unique er en konto som tilbys medlemmer i foreninger tilknyttet Akademikerne. Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: For mer informasjon og søknadsskjema, se eller kontakt Medlemsrådgiveren på telefon på Nominell rente 12,15% årlig. Effektiv rente: kr (16,25%), kr (14,20%), kr (13,52%). Betingelser pr. januar Renten følger renteutviklingen i Norges Bank. N Y U T G A V E! LIGNINGS-ABC 2007/08 SKATTEDIREKTORATET Lignings-ABC er skatteetatens fortolkning av skattereglene, og din selvangivelse blir vurdert ut fra denne regelforståelsen. Lignings-ABC omtaler blant annet inntekts- og formuesligningen, spørsmål om beskatning av kapitalinntekter og spørsmål i forbindelse med næringsvirksomhet. Nytt i årets utgave er en kort omtale av regelendringene for inntektsåret Boken utkommer årlig og er komplett med alle rettelser og forandringer som gjelder inntektsåret. Boken gir god og fyldig informasjon til både næringsdrivende og lønnstakere. Kr 379,-

5 Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 18. februar. Teknisk produksjon: Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 22. januar 2008 Forsidefoto: Erik M. Sundt Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no Det er menneskene det handler om Kampen om de dyktige hodene er blitt viktigere. Det var ett av temaene på NHOs årskonferanse. Amerikanske Robert Reich, økonomiprofessor og tidligere arbeidsminister for president Bill Clinton, var invitert for å snakke om hvordan man skal klare å tiltrekke seg de beste. Og hvor viktig det er med innovasjon. Kunnskapssamfunnet er her, og den gamle pyramidemodellen for samfunnet holder ikke lenger. Globalisering, teknologi og demografi fører til at land som Norge er nødt til å ha et visst nivå av innovasjon, og innovative mennesker, hvis vi skal klare å opprettholde leve- vative, anslo Reich. Det er den kritiske massen, mente professoren. E basis i innovasjoner, og innovasjoner gjøres av mennesker. Derfor er konkurransekraft avhengig av mennesker, var budskapet. Flere må få utvikle sitt talent. Ja, Norge og verden blir bedre hvis vi klarer å utvikle kunnskap og tilfredsstille talentene våre, ifølge Reich. Han pekte på at utdanningssystemet er helt sentralt i så måte, og oppfordret til elevene jobbet med problemløsning. Den modellen likner til forveksling «drømmemodellen» for jusstudiet som Tonje Aas i juridisk studentutvalg i Oslo snakket om i forrige Juristkontakt. Hun ønsket seg blant annet små grupper og flere prosjektoppgaver. Men har innovasjon noe å gjøre med juristene? Skal de ikke bare «kunne lovene» og ferdig med det? Nei, det er nok ikke ferdig der. Analytiske, pedagogiske og problemløsende evner er viktig for alle jurister. Men i tillegg er det jurister som har ambisjoner om å skape noe nytt, for eksempel i måten å drive rettshjelp på. Du kan møte en som har tenkt nytt i denne utgaven av Juristkontakt. Rettshjelper Jon Eivind Svagård har skapt sin egen arbeidsplass på Notodden. Nå er han også i ferd med å skape arbeidsplasser for andre jurister. Innovasjon Norge støttet ham forresten i oppstarten for fire år siden. Svagård forteller at han fikk ideen til en annen måte å drive rettshjelp på under studier i England. I det internasjonale juristmiljø som var der, så han nye måter å utøve rettshjelp- og advokatvirksomhet på. Et internasjonalt miljø påvirket ham og førte til at han fikk nye ideer. Det liseringen. Robert Reich pekte på at begrunnet hvis man ikke er forberedt, men at det også åpner opp mange muligheter. Ikke minst når det gjelder å få dyktige forskere og fagfolk til Norge. Juristen Ronald Craig, som kommer fra Det er en pris som gis til internasjonale kvinner og menn for fremragende innsats i norsk arbeids- og samfunnsliv. Craig har skrevet en banebrytende juridisk norsk-engelsk ordbok. Som første kandidat tok han doktorgrad ved Universitetet i Oslo innen fagfeltet diskrimine- ringsrett. Det er verken olje eller fisk som er Norges viktigste ressurs, men menneskene som bor og arbeider her, i Arbeids- og inkluderingsdepartementet under prisutdelingen. Det høres selvfølgelig ut, men det er som Robert Reich sier: Det er menneskene det handler om. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

6 Fremmed fugl i norsk rett «Da du kom, var vi veldig skeptiske til deg i Oslo tingrett, men dette kommer til å gå seg til». Under en sammenkomst der Abid Q. Raja som fersk forsvarsadvokat havnet i samtale med en dommer, som etter noen glass følte seg frimodig nok til å gi en stemnings rapport fra dommerkollegiet, fikk Raja bekreftet det han hadde fornemmet; Du får i hvert fall ikke noe gratis som muslimsk, pakistanskættet forsvarsadvokat i en norsk rettssal. Tekst: Moren E. Mathiesen Foto: Erik M. Sundt 6

7 Til å begynne med merket jeg det jeg oppfattet som fordommer, men om det skyldtes at jeg var fersk, muslimsk eller av pakistansk opprinnelse, er vanskelig å si. I hvert fall tok det tid før dommerne møtte blikket mitt når jeg henvendte meg til dem. I dag opplever jeg en mer inkluderende holdning. Det hjalp sikkert også at jeg var ansatt i dette advokatkontoret. Abid Q. Raja var fortsatt advokatfullmektig da han gikk i retten med sin første drapssak. Det er vel toogethalvt år siden. Siden er det blitt flere drap, tung narkotika og drosjesvindel i hundre millioner kroner klassen. Dessuten ble han valgt inn i kommunestyret i Bærum ved siste valg. Ja, ikke nok med det, han ble også valgt inn i fylkestinget i Akershus for samme parti. På grunn av en vannlekkasje i hjemmet, er han imidlertid permittert fra politikken. Familien måtte nemlig flytte fra den vannskadde boligen og havnet i Oslo, og bosatt der, kan man ikke representere velgerne i Akershus og Bærum. Programmet er likevel tett, og det holder hardt å få til en intervjuavtale. Da vi omsider møtes i lokalene til arbeidsgiveren, advokatfirmaet Hestenes & Dramer i Oslo sentrum en kveld like før jul, er han akkurat så mye for seint at vi skjønner han er en opptatt mann. Forsvarer 120 drosjeeiere Det som i første rekke legger beslag på oppmerksomheten til Abid Raja i denne førjulstiden, er den helt burleske situasjonen innenfor drosjenæringen i Oslo, der drosjeeiere og -sjåfører i uskjønn forening har bedrevet svindel og skattesnyteri i stor stil. Fire av dem som påtalemakta mener er blant de største kjeltringene, møtte i ukene før jul i Oslo tingrett, hvorav én altså hadde Raja som forsvarer. Min klient har tilstått, han har gått konkurs og nå står slaget om minst mulig straff, forklarer Raja. Dessuten representerer Abid Raja en gruppering av 120 drosjeeiere og sjåfører som sier de ønsker å gjøre opp for seg i håp om å få fortsette innen drosjenæringen. De aller fleste av disse drosjeeierne ønsker å tilstå det de har gjort. Mange av dem har vært i en fortvilet situasjon hvor hele virksomheten deres har vært på konkursens rand. Det virkelig store jukset er det bare mellom 10 og 30 av drosjeeierne som har stått for. Gruppen med 120 eiere jeg representerer, er siktet for ikke å ha oppgitt rundt regnet 100 millioner kroner. Den reelle unndragelsen for hver enkelt i gruppen ligger mellom og kroner. De har altså unnlatt å betale fra kroner og oppover i skatt, og det er jo ikke så fryktelig, bedyrer Raja, som om han var langt inne i prosedyren allerede. Første med høyere utdanning Abid Raja er født og oppvokst i Oslo av pakistanske foreldre. Og det var ikke juristtradisjonene i familien som var avgjørende for yrkesvalget. Han er nemlig den første i slekta med høyere utdanning overhode. Han bekjenner seg til Islam som sunni-muslim, men presiserer at han som forsvarsadvokat verken har religion, rase eller kjønn. Likevel, det er ingen tvil om at Abid Raja framstår som en litt fremmed fugl i en norsk rettssal. Mange vil sikkert hevde at er det noe norsk rettsvesen trenger, er det enda flere fremmede fugler. Nå er ikke forsvarsadvokater forpliktet til å akseptere hvilke som helst saker, så det kan godt være jeg ville takket nei Det er feil å si at jeg lengter etter det, men den ultimate utfordringen måtte være å bistå en norsk nynazist som stod tiltalt for, på rasistisk grunnlag, å ha banket opp en mørkhudet innvandrer. Det er en forsvarerrolle jeg tror det ville vært vanskelig for meg å håndtere hundre prosent profesjonelt. Nå er ikke forsvarsadvokater forpliktet til å akseptere hvilke som helst saker, så det kan godt være jeg ville takket nei til et slikt oppdrag, sier Raja. Han forteller at han nesten daglig sier nei til potensielle klienter. For selv om alle har krav på en forsvarer, har ikke hvem som helst krav på en bestemt forsvarer. Jeg ville for eksempel ikke klart å kjempe for Mullah Krekar, slår Raja fast. Nå er det trolig ingen fare for at han må forsvare verken Krekar eller nynazister, i hver fall ikke av mangel på klienter. Av en liten håndfull forsvarere med pakistansk bakgrunn, er Abid Raja sannsynligvis den mest profilerte. Både i studietida og etterpå har han engasjert seg i antirasistisk arbeide, både som medlem av diverse offentlig oppnevnte råd og utvalg og som debattant. Raja var med i utredningsgruppa for Senter mot etnisk diskriminering, han har vært medlem av Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter, Utlendingsnemnda og er fortsatt medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd. Æresdrap i Pakistan Abid Raja ble engasjert som forsvarer i en drapssak allerede før han hadde fått advokatbevillingen. Det var den mye medieomtalte Rahila-saken. Rahila var en ung kvinne som druknet da bilen hun satt i kjørte ut i en elv. Faren ble anmeldt av Rahilas fraseparerte mann, som mente det måtte dreie seg om æresdrap, og saken ble etterforsket som det av pakistansk påtalemyndighet. Faren ble frifunnet ved dom i Pakistan, men da tok norsk politi tak i den, og etterforsket den med utgangspunkt i Norge, og norske vitner. I fjor sommer ble tiltalen henlagt av Riksadvokaten. Du var blant annet i Pakistan på vegne av den siktede faren til Rahila. Hva oppnådde du der som en norsk forsvarsadvokat ikke ville klart? For å si det slik; Da jeg kom til politistasjonen første gang, snakket de engelsk til meg. Det er vanlig, blant annet for å vise at de behersker engelsk. Da det viste seg at jeg også snakket urdu og punjabi, som er den lokale dialekten, var dette med på å åpne en del dører. Alt falt mye lettere enn om jeg skulle vært norsk uten den bakgrunnen jeg har. Jeg forstod hva som ble sagt når de ikke henvendte seg til meg. Jeg forstod kodene, som for eksempel kroppsspråket, som kan være vel så viktig som selve språket. Og klienten din ble selvfølgelig frikjent, ettersom han er velstående og innehar en viss posisjon på hjemstedet? Riktignok er han velstående etter pakistanske forhold, men man skal være klar over at det var den norske ambassaden som formidlet anmeldelsen fra den tidligere svigersønnen. Norge var dessuten det landet som ga mest nødhjelp et- 7

8 ter jordskjelvkatastrofen i dette området for noen år siden, og da Kristin Halvorsen besøkte Pakistan tok hun saken opp med delstatsguvernøren og ba om at faren til Rahila måtte få sone i Norge etter at han var dømt. I et land der overordnedes henstillinger er det samme som befaling, kan man tenke seg hvilken tyngde en slik henstilling fikk. Dødsfallet ble da også etterforsket som drap fra første stund, sier Raja, som varsler at familien fremdeles vurderer om de vil søke staten om erstatning. Omfattende narkosak ga rask læring I 2006 fikk Abid Raja også forsvareroppgave i en stor narkotikasak. Saken hadde forgreininger til polske, russiske, kurdiske og norske miljøer, og bevismateriale var blant annet basert på avlyttingen av telefonsamtaler. 10 uker i retten med en slik omfattende sak, gir rask læring for en fersk ad- 8

9 vokat, innrømmer Raja, og legger til: Gjennom det som ble presentert for retten av materiale fra avlytting, spaning, analyse av pengestrømmer og forbruk, fikk jeg et innblikk i narkotikavirksomheten som sjelden avdekkes i saker som bare varer et par tre dager. Er det forhold ved norsk lovgivning som er vanskelig å forklare for pakistanere som fortsatt henger fast i hjemlandets lover og regler? I Norge er det slik at alt er lov hvis det ikke eksplisitt er forbudt, mens i Pakistan er det som er forbudt i henhold til loven, bare en slags plattform for hva som er rett og riktig. Et norsk par som ønsker å være et par kan velge å leve som det. Det er heller ingen norsk lov som forbyr at det er tre parter i et forhold. I Pakistan er de alltid ekteskap i bunn, men så sier altså loven at en mann kan ha inntil fire koner, så sant han kan forsørge dem. I Norge åpner man for homofilt partnerskap, men man innrømmer likevel ikke homofile de samme rettighetene som i et ekteskap. Jeg synes det er rart at mange nordmenn setter seg på sin høye hest og liksom skal demonstrere for all verden hvor frigjort og likestilt man er, mens man samtidig ser litt ned på andre folkeslag som har en annen oppfatning. Hvis homofile partnerskap skal sammenliknes med borgelig ekteskap så må også homofile og lesbiske få adoptere og la seg kunstig befrukte på like vilkår som ektepar. Da kan man snakke om likestilling. Tror du nordmenn med pakistansk bakgrunn aksepterer og er tilfreds med den norske lovgivningen? Ja det tror jeg. Dessuten i Pakistan er politiet gjennomgående korrupt, men med noen få hederlige unntak. I Norge er politietaten gjennomgående ren, men med noen brodne kar. I Pakistan kan man oppleve at for eksempel eiendomstvister blir trenert, slik at det kan gå åtte, ti år før det blir en avklaring. Det opplever vi ikke her. Der norsk-pakistanere opplever de største frustrasjonene, er i møtet med hjelpeapparatet. Det er et nåløye å få sakene deres gjennom systemet slik at de får den hjelpen de trenger og har krav på etter loven. Dette later dessuten til å bli bare verre, sier Raja. Tolketjenesten et problem Et gjennomgående problem i norsk rett, er i følge Abid Raja at dagens tolketjeneste ikke fungerer som den skal. Det skjer stadig fatale feil, ikke bare i politiavhør av fremmedspråklige, men også under selve rettsforhandlingene. Ofte viser det seg at tolkene ikke oversetter det som faktisk blir sagt, men at de gjengir hva de tror blir sagt. Disse gjenfortellingene blir ytterligere svekket ved at tolkene ofte mangler kompetanse. For eksempel har jeg selv opplevd at en klient i avhør hos politiet fikk opplyst at han ikke hadde rett til å forklare seg. Dette er vesentlig forskjellig fra det korrekte ordet plikt. Jeg oppdaget dette fordi oversettelsen var til Urdu, men jeg kan ikke kontrollere hva som blir sagt på sudansk eller somalisk. Jeg synes det er rart at mange nordmenn setter seg på sin høye hest og liksom skal demonstrere for all verden hvor frigjort og likestilt man er 9

10 Så hvordan bøter man på disse forholdene? synes for øvrig Oddvar Stenstrøm har mellom innvandrere og nordmenn. Jeg Tolkene må kvalitetssikres på en helt tatt seg noe inn i forhold til hvordan annen måte enn i dag. Dessuten, og det er han opptrådte for noen år siden, men viktig, man skal ikke kunne bruke samme jeg ser frem hans varslede fratreden om tolk i retten som i politiavhør. Da mister noen måneder, sier Raja. man nemlig den kontrollfunksjonen som Du har også etterlyst en ny blasfemibestemmelse som kan beskytte musli- tross alt ligger i at to forskjellige tolker må oversette tiltaltes forklaring. Dermed mer mot visse ytringer, slik som for eksempel Muhammed-tegningene. Heller får retten en mulighet, om enn liten, til å avdekke eventuelle uoverensstemmelser, ikke dette er vel forenlig med å forsvare og slik oppnå et høyere presisjonsnivå på ytringsfriheten? forklaringene. Det er også viktig at alle forklaringer blir tatt opp på lydbånd, eller aller helst på video, sier Raja. Jeg er altså for Men han kan også se for seg en ytringsfrihet. Derfor vil løsning der det finnes nok meddommere med annen etnisk bakgrunn til å kunne jeg diskutere grensene sette retten med en meddommer som for den kan kontrollere tolkningen. Ønsker ny blasfemibestemmelse Abid Raja fikk i 2001 et Fritt Ord stipend som vitenskapelig assistent ved Institutt for menneskerettigheter. Han har dessuten flere ganger forsvart ytringsfriheten. Hvordan i all verden kan du da kreve Oddvar Stenstrøm fjernet fra Holmgang i TV2? Å motta et stipend fra Fritt Ord betyr i seg selv ikke at en er forpliktet til å forsvare alle typer ytringer, men kun til å bruke ytrings form. Når jeg gikk hardt ut mot Stenstrøm, var dette også for å få en debatt om hans retorikk, som er med på å øke skillelinjene Ytringsfriheten er ikke absolutt. Vi har allerede en lov om forbud mot diskriminering, og Norge har sluttet seg til FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr rasistiske ytringer. Innenfor rammen av det frie ord er det nødvendig å defi- nere noen grenser som kan beskytte svake grupper mot krenkelser og hån. Trenger en allmektig gud noen lovbeskyttelse? Å tegne en karikatur av Muhammed er vel ikke det samme som å håne muslimer? Muslimer identifiserer seg med Muhammed, fordi Profeten er en person. Gud blir mer abstrakt. For sunnimuslimer er det bespottelse å tegne eller å avbilde Muhammed, og da blir karikaturene av ham ekstra nedverdigende. Det blir en bespottelse av dem selv, sier Raja. Talsmann for moské Abid Raja mener det er lettere for etniske nordmenn å akseptere at noen driver gjøn med deres helligdommer fordi nordmenn ikke føler seg usynliggjort og marginalisert. Han berømmer forøvrig utenriksminister Jonas Gahr Støre for hans opptreden da det stormet som verst rundt Muhammed-tegningene. Staten har et selvstendig ansvar for å beskytte enkeltindivider mot overgrep. 10

11 I et land der over - ordnedes hen stillinger er det samme som befaling, kan man tenke seg hvilken tyngde en slik henstilling fikk Da blir det en avveining mellom rettssikkerheten til den som ytrer seg, og kravet på beskyttelse for dem dette går ut over. Jeg er altså for ytringsfrihet. Derfor vil jeg diskutere grensene for den. Loven er en rettesnor en moralsk veileder og vi jurister skal i hvert fall ha troen på at den har en viss dannende effekt, sier Raja. En viss dannende effekt må man vel også kunne si at Abid Raja selv har hatt i forhold til det norsk-pakistanske miljøet. Blant mange, så vel yngre som eldre, blir han sett opp til som én som har lykkes i det norske samfunnet. Ung, velformulert, velutdannet og vellykket, har Raja i følge kilder i det norsk-pakistanske miljøet vært en viktig rollemodell for å få unge flerkulturelle til å studere. Og da de eldre mennene i Norges største moské, World Islamic, ba ham om å være deres talsmann, var det ikke på grunn av hans dybdeinnsikt i Koranen. Etter eget utsagn er han ikke en gang spesielt skolert i Koranen. Eller som Raja sa i et intervju med Dagbladets Magasinet for tre år siden: - Forholdet mellom moskéen og media er den største kulturkollisjonen jeg har opplevd. I norske debatter ble det krevd at jeg tok fullstendig avstand fra sharia, islamske skikker og homohat, samtidig som moskéens menn forventet at jeg skulle fremme og forsvare Islam på alle måter. Rasisme i politiet Abid Raja forteller at han allerede i barneskolen bestemte seg for å studere juss, men at det ikke var like selvsagt at han skulle ende opp som forsvarsadvokat. Etter embetseksamen i 2002, var det sivilrett han konsentrerte seg om. Før det hadde han søkt på flere stillinger som politifullmektig, men uten å ha fått noe svar på søknadene han sendte. Da jeg tok mellomfag i kriminologi valgte jeg rasisme i politiet som tema for avhandlingen. Jeg intervjuet innvandrere ansatt i politiet. Fire år seinere var det en offentlig granskning av det samme, og konklusjonene fra denne granskningen stemte helt overens med det jeg hadde skrevet. Du sier at dommerne i Oslo tingrett var skeptiske til deg i begynnelsen. Hvordan opplevde du holdningene fra politiets side? Det var mye av det samme, men også der merker jeg en forandring til det bedre. Men det gjelder altså i forhold til meg som forsvarer. Men muslimer og andre fremmedkulturelle er kanskje ikke de som møter størst velvilje i det norske rettsapparatet? Jeg har lest en del vitnepsykologi, og forskning viser at pene mennesker møtes med større velvilje enn såkalt stygge mennesker, hvite har et fortrinn framfor svarte, og aller dårligst ut kommer innvandrere med annen religion, kultur og hudfarge. Disse har dårligere troverdighet generelt i rettsapparatet enn etniske nordmenn. Du kan jo forestille deg hvor mye sympati du selv ville hatt overfor en stor, tykk, mørk mann med langt skjegg, som ikke bare snakker gebrokkent og lukter rart, men også opptrer i strid med storsamfunnets sosiale kodeks. Det var ikke lenge du var aktiv i politikken. Er den karrieren skrinlagt for godt? Tvert i mot. Jeg har engasjert meg i ulike råd, utvalg og organisasjoner siden 1996, og jeg hadde slett ikke noe ønske om å trekke meg fra kommunestyret eller fylkestinget. Jeg søkte om å få fortsette, men reglene tillot ikke det. En gang i fremtiden kunne jeg godt tenke meg å stille til valg som Stortingsrepresentant, sier Abid Q. Raja. Falsk beskjeden er mannen i hvert fall ikke. 11

12 Siden sist Mange mastere Fikk oppskrift på sylteagurker ved telefonavlytting Når kriminelle i Danmark snakker sammen, hører den danske politikvinnen Susanne Hansen om både utroskap og matoppskrifter. Hansen er ansatt i det danske Rigspolitiet, og har i syv år jobbet med telefonavlytting dansk politi får hjelp med blant annet avlytting av telefoner. Arbeidsdagen tilbringer hun i et spesielt sikret lokale, ved en PC og med høretelefoner med på varte i to år, skriver danske Ekstrabladet. Faktisk kjenner jeg minalitet, men om dagligdagse trivialiteter. Jeg lyttet en gang på en samtale hvor de i en hel time snakket om oppskrifter på syltede agurker, som jeg endte opp med å skrive ned. Så om ikke annet fikk jeg da en personlig gevinst fra samtalen, sier Hansen. Kriminalitet blir ofte omtalt i kodespråk og i små hint, og Hansen må følge nøye med på nyanser i språket for å finne ut om noen for eksempel er presset. Noen ganger er det tøft å lytte. Jeg er selv mor, og det kan faren kaster om seg med penger ute på diskotekene, sier hun til Ekstrabladet. Tør ikke fortelle omverdenen om tilfeldig vold Mange som blir utsatt for tilfeldig vold, tør ikke fortelle om overfallet til familie og kolleger. Årsak: Holdningen fra omverdenen er at de selv er skyld i overfallet, skriver Dagens Medisin ifølge dagbladet.no. Det kommer fram i en spørreundersøkelse som dr.polit. Venke A. Johansen har gjort i forbindelse med sin doktorgrad på psykiske reaksjoner etter tilfeldig vold. Men i reali- rene ikke provosert gjerningspersonen på noen sent var menn og snittalderen var 31 år. Johansens arbeid viser også at en tredjedel av voldsofrene får alvorlige reaksjoner i form av posttraumatisk stresslidelse den første tida etterpå, mens en fjerdedel har mer moderate posttraumatiske symptomer. Ett år etter overfallet har fortsatt snaut en tredel store plager, mens litt over halvparten ikke hadde det. Svensk utvalg vil sensurere reklame Et svensk regjeringsoppnevnt utvalg foreslår at reklame med noe som vurderes som kjønnsdiskriminerende utforming skal forbys ved lov. En lov er svenske Riksdagens «lagutskott» har tidligere uttalt at noe slikt vil kreve en endring i den svenske grunnloven, men utvalgets leder, jussprofessor Eva-Maria Svensson, vurderer det annerledes. Vi har fått en mer omfattende lovgivning når det gjelder å motvirke diskriminering og fremme likestilling i det senere år. Så dette er vel en del av en større utvikling, sier hun til Sveriges Radio. De svenske regjeringspartiene er splittet i synet på en slik lovgivning. I kjølvannet av Kvalitetsreformen har det blitt Akademikerne Christl Kvam frykter at overfloden av nye masterprogram vil føre til at mange vil stå med en grad som er ubrukelig på arbeidsmarkedet. Det finnes mange nye masterprogram med nye titler, og som regel også nytt innhold, men ingen nasjonal oversikt over dem. Vi tror arbeidsgivere vil ha problemer med å orientere seg blant alle de nye masterprogrammene, sier hun til Studvest. Rektor på Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, er enig i at opprettelsen av mastergrader har gått for langt. Det er viktig at mastergradene forankres klarere i et fag eller en disiplin. Dessuten bør det legges vekt på langsiktighet. Mange nye studieopplegg av mindre interesse om noen år, sier han. Økonomisk støtte til studentgrupper nomisk støtte etter søknad til studentgrupper tilknyttet de juridiske fakultetene i - felles søknad til DNA/NJ, og studentorganisasjoner med undergrupper sender en Arbeidsrettslig forening med nye møter Norsk Arbeidsrettslig Forening skal ha dette samlet søknad. Søknaden skal spesifisere og begrunne formålet, samt gi en kortfattet oversikt over gruppens/organisasjonens formål, økonomiske rammer, medlems- len dom i de to sakene om fri bevegelse, «sosial dumping» og retten til arbeidskamp som par årene. Innleder er professor Stein Evju. Foreningen opplyser at den tar sikte på videre 12

13 Vidtrekkende datalagringsdirektiv: Hele befolkningen under lupen Russer som drepte dansk flygeleder utnevnt til minister flygelederen Peter Nielsen, etter at han mistet familien sin i en flyulykke, er utnevnt til minister i Nord-Ossetia. Vitalij Kalojev mente Nielsen hadde skyld i ulykken, og myrdet ham som hevn. Han ble dømt til fengsel i Sveits, men ble mottatt som helt da han kom tilbake til Russland. Nå er han utnevnt til viseminister for byggevirksomhet og arkitektur i den sørlige regionen i Russland, melder Berlingske Tidende. Det nye datalagringsdirektivet, som skal innføres i løpet av året, pålegger tele- og internettselskaper å lagre absolutt all tele- og datatrafikk i lengre tid. Det betyr logging av hvem og når du ringer, hvem du sender e-post til og hvilke nettsider du besøker. Opplysninger om telefonsamtaler, SMS, MMS og internett, skal lagres i minimum et halvt år og maksimum i to år. Datatilsynet ser innføringen av datalagringsdirektivet som et paradigmeskif- kutert i Norge. Vi mener at dette er et eksempel på hvitvasking av politiske vedtak, fordi - befolkningen settes under lupen, sier Aanensen. På Stortinget uttaler Frp seg positivt til direktivet, mens de andre partiene er enten avventende eller kritiske. Norge er som EØS-medlem bundet til å innføre direktivet, men kan benytte seg av reservasjonsretten, det vil si å nedlegge veto. Det er aldri tidligere gjort i Norge skriver Dagens It. Rettshistorisk forening inviterer til historiemøter Rettshistorisk Forening er i gang med nye arrangementer i det nye året, melder Torvald C. hansen. Det skjer hos advokatfirmaet Bull & Co i Observatoriegt. 1 b, Oslo. Emnet gjelder verdens eldste rettsforhold og lovgivning i det gamle Mesopotamia. Medfører de store urolighetene i dagens Irak at det arkeologiske materiale ødelegges ytterligere og går nå mer viten tapt om de tidligste rettssamfunn? Spørsmål som bevisbyrde, lån og pant, eiendomsgrenser, flom og skade på avling osv, var like aktuelle i lovgivning og rettsavgjørelser den gang som i dag. Koch Jo- - Visste du at de hadde studert i Bologna og kjente romerretten og annen europeisk lovgivning? Juristkontakt for bare noen tiår siden år siden «Det klages offentlig nesten daglig over at det er en stor mangel på «kvalifiserte», «brukbare» og «så noenlunde brukbare» jurister, mens mange begynnerstillinger står ubesatt og det fremdeles er skjult ledighet blant jurister. Et tilfelle ga en pekepinn på hvor landet lå: Karakter - ristkolleger som fant ut at stillingen heller burde stå ledig i årevis.» (Leser påpeker «brennmerking» av jurister som har noe dårligere karakterer) 30 år siden «Det Norske Studentersammfund har nektet Politiskolen å få disponere grunn midlertidig ved Chateau Neuf i forbindelse med utbygging av Politiskolen. Avslaget begrunnes med at «politiet er en del av statens voldsapparat». Det blir sannelig ikke (Kommentar knyttet til arbeidet med det såkalte politirolleutvalget) 20 år siden uttalte justiskomiteen under Helen Bøsterud seg meget positivt. Men etter at Helen Bøsterud nå som justisminister har provosert den ene juristgruppen etter den andre og lede dommerstand, kan man lure på om justisministeren og den tidligere og samme person.» (Juristforbundet er ikke fornøyd med justisministeren) 10 år siden «For å få oppmerksomhet i et stadig mer støyende marked tyr reklamemakere til sjokkerende, ofte støtende, effekter. Dette er en trend vi skal der som skal fremme salget av Benettons klesprodukter. En bebrillet tet mot ei bordplate, selvsagt uten at det blir riper i brilleglassene. Motefotografier med åpenbart narkomane (Forbrukerombud Torfinn Bjarkøy frykter vold i reklamen) 13

14 Siden sist Domstolene sier kriteriene er oppfylt: Justisdepartementet vil utlevere mistenkt krigsforbryter Justisdepartementet har besluttet at en kroatisk borger som er siktet for krigsforbrytelser, skal utleveres til Serbia, opplyser departementet. Den kroatiske borge- krevde Kroatia borgeren utlevert på grunnlag av domfellelse for drap på en person i Kroatia høsten borgeren på grunnlag av siktelse for krigsforbrytelser, herunder drap og umenneskelig behandling av minst behandling i domstolene, og det er endelig avgjort i domstolene. Justisdepartementet har endelig avgjort om utlevering skal finne sted og til hvilket land. Staff beskylder politiet for lekkasje om arrestasjon Verdens Gang sendte 13 journalister og fotografer til Bergen var de eneste som kunne bringe bilder, også levende bilder, fra selve pågripelsen. Den siktedes forsvarer Tor Erling Staff mener det er politiet som har lekket til avisen om pågripelsen på forhånd. De hadde Norges største avis med seg på slep for å vise hvor flinke de er, sier Staff til Bergensavisen. At VG skulle få opplysninger om pågripelsen fra noen andre Staff har meldt politiet til Spesialenheten for politisaker. mannen. Vi kommenterer aldri denne typen spekulasjoner. Men vi har jobbet helt ordi- beidet med politiet i forbindelse med pågripelsen, sier VGs nyhetsredaktør Helje Solberg. Ikke god kommunikasjon mellom politidistrikter Tidligere polititopp Finn Abrahamsen etterforskning kunne gått raskere hvis politiet ikke hadde fryktet slike store, mannsaken» ressurskrevende saker. Abrahamsen mener det finnes flere omfattende saker, blant annet innen vinningsforbrytelser, som politiet vegrer seg for å ta tak i. Verken justisminister Knut Storber- green vil uttale seg om etterforskningen av gransket den, men de erkjenner at politiet kan bli vesentlig bedre til å snakke sammen i store saker. Generelt kan jeg si at vi åpenbart kan bli vesentlig bedre på kommunikasjon mellom politidistriktene, sier politidirektør Ingelin Killengreen til Aftenposten. Også justisminister Knut Storberget mener politiet må bli bedre. Fra nå av skal vi bli flinkere til å beordre hjelp og skaffe midler til de politidistriktene som tar på seg store saker, sier Killengreen. Ny personaldirektør i staten sonaldirektør i Staten. Hun er i dag direktør i - lede Arbeidsgiverpolitisk avdeling i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Denne avdelingen har ansvaret for å ivareta statens overordede arbeidsgiverfunksjoner. Hovedoppgavene for personaldirektøren er å legge de overordnede rammene for statens personal-, lønns- og arbeidsgiverpolitikk. beidsgiver og assisterende forhandlingssjef i Norsk Sykepleierforbund. 14 Ny eiendomsmeglerlov skjerper kravene Den nye eiendomsmeglerloven som trådte i domsmeglere er noe skjerpet, samtidig som loven skal sikre forbrukeren bedre. Blant endringene er forbud mot progressiv provisjon, dvs. at det ikke er tillatt for megleren å avtale at selger skal betale en høyere provisjonssats, dersom salgssummen overstiger en viss sum, gjerne prisantydning eller takst. Det er også blitt strengere opplysningsplikt. Salgsoppgaven skal inneholde alle opplysninger av betydning for handelen. Dessuten er det nå forbud mot forskuddsbetaling. Det er også utvidet innsynsrett i budjournalen, skriver Dine Penger. Finansportalen.no åpnet På det offentlige nettstedet finansportalen.no kan man finne alle landets bankpriser samlet og oppdatert på ett sted. Brukerne skal kunne hente råd og informasjon om alt fra boliglån og forsikringer, til hvordan man skal få mest mulig ut av sparepengene. På finansportalen kan kundene sammenlikne priser og vilkår både i bank og forsikring, sier daglig leder og redaktør av forsikringsselskaper skal levere data till portalen med priser på lån, vilkår i forsikring og fakta om spareprodukter. Finansportalen.no er resultatet av et initiativ fra Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, og Kredittilsynet. Konkurransetilsynet, Sparebankforeningen og Finans- aktivt i arbeidet med å utvikle finansportalen.no.

15 Kostbar avlytting: Helt nødvendig mannseie har det vist seg at telefonavlytting er helt nødvendig for oppklaring av de store narkotikasakene, sier Gert Johan Kjelby, statsadvokat og stipendiat ved Det juridiske fakultet ved UiB til Bergens Tidende. Kjelby peker på at det på grunn av et endret krimi- bruke kommunikasjonskontroll ved etterforskning og bevis i alvorlige straffesaker. Men avlytting koster samfunnet mangfoldige millioner kroner i året - ingen vil si akkurat hvor mye, skriver BT. Ifølge Gunnar Fløystad, leder for påtaleenheten ved Hordaland politidistrikt, er avlyttingssakene en stor utgiftspost. Det koster store summer. Vi har eksempler på enkeltsaker hvor utgifter til tolk kommer opp i en halv million, sier han. Advokat Berit Reiss-Andersen sier: Det er helt klart at avlytting medfører at sakene er blitt mer kompliserte og kostnadskrevende. Begge sider må gjennomgå betydelig etterforskningsmateriell og det er ressurskrevende for både forsvarer og aktorat. Utvider ombudsordning Regjeringen foreslår å utvide pasientombudsordningen til også å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester, men ordningen vil ikke tre i kraft før forslaget er behandlet i Stortinget i løpet av året. Pasientombudet skal også skifte navn til pasient- og brukerombud, melder nale pleie- og omsorgstjenester. Disse får nå kommunene og som skal arbeide for deres interesser og rettssikkerhet, sier statsminister ikke får de tilbudene de har krav på etter loven, kan henvende seg til pasientombudet for å få hjelp slik at de lovfestede rettighetene blir oppfylt. Vi har sett eksempler på ting som ikke fungerer, som eksempler på gamle som er blitt plassert på lagerrom og trimrom. Mange tilfeller av dårlige tilbud skyldes svakheter i systemet som er mulig å få rettet opp, og det er dette den nye ombudsordningen skal bidra til, sier Stoltenberg. Varsler tøft lønnsoppgjør Jan Davidsen i Fagforbundleder legger ikke skjul på at årets lønnsoppgjør dreier seg om store beløp og sier at de som jobber i stat og kommune ikke kan fortsette å sakke arbeidskraften begynner å merkes i kjerneområdene i kommunal sektor. Derfor vil vi ikke tåle noen dårligere lønnsutvikling enn i privat sektor, sier Davidsen til NRK. Ønsker offentlig nettsted med priser fra rettshjelpere og advokater Rettshjelper Nina Dybedahl, som er gründer av rettshjelperkjeden Webjuristene, tar nå til orde for en offentlig prisoversikt for juridiske tjenester til private. Forbrukerne har krav på ordentlig informasjon, slik at de ikke blir lurt, sier hun. Hun ønsker seg et offentlig nettsted med prisinformasjon fra rettshjelpere og advokater som tilbyr juridisk bistand for privatpersoner, tilsvarende de som er opprettet for teletjenester og finansielle tjenester. Hun mener også at Advokatforeningen har mistolket en undersøkelse om priser utført av Forbrukerrådet. Advokatforeningen har rett med hensyn til at advokatenes timepris varierer. Men når forbrukeren kan risikere å kerhetsproblem, mener Dybedahl. Sykehjem nektes å tvangsvaske tidligere huleboer Ansatte på et sykehjem i Oslo får ikke lov til å tvangsvaske en 54 år gammel mann. Det slår ifølge NRK en kjennelse fra lagmannsretten fast. Mannen som har bodd i en jordhule i mange år, anmeldte Oslo kommune for bruk av tvang da han havnet på sykehjem, og advokatfullmektig Nils Nordhus sier 54-åringen er fornøyd med kjennelsen. 54-åringen har her har han levd året rundt, siden han ble utvist fra et av Oslos studenthjem på slutten av mangel på personlig hygiene gjør at han luk- for en stund siden ble innlagt på sykehjem. Helsepersonell mener han utgjør en smittefare. Vi håper at kommunen får overført ham til et mer egnet sted. Det er uverdig at en Nordhus til NRK. Åpent for gruppesøksmål Den nye tvisteloven som ble innført 1. ja- blant annet at det nå er mulig å gå til gruppesøksmål. Forbrukerrådets direktør, tror det vil skjerpe avkrevd en femtilapp i et urettmessig gebyr av banken din, blir du irritert. Hvis banken vet at tusenvis av kunder har mulighet for å spleise på en sak for å få pengene tilbake, vil de tenke nøyere gjennom Aftenposten. Forbrukerrådet ser for seg at de som organisasjon enklere kan gå rettens vei - lovendringen. Vi synes gruppesøksmålssystemet har store svakheter, først og fremst fordi reglene tar lite hensyn til gruppens motpart. En gruppe kan saksøke deg uten at de behøver å stille sikkerhet for at de kan dekke dine omkostninger dersom gruppen taper, sier advokat Anne E. Nordbø i NHOs pesøksmål kan misbrukes, ved at grupper bruker muligheten som en politisk arena eller som utpresning. Forfatter dømt for blasfemi lever i skjul i Norge For to år siden kom den irakiske forfatteren Mariwan Halabjaee med boken «Sex, Sharia og kvinner i Islams historie». Det førte til en fengselsdom for blasfemi i Irak, men forfatteren kom seg til Norge. Her lever han i skjul, skriver Bergens Tidende. Halabjaee, som har gitt ut i alt fjorten bøker, har fått innvilget asyl. Norge har beskyttet meg mot terroristene, og jeg håper å kunne spille en rolle i dette demokratiske systemet. Men jeg er ensom, og føler meg som i fengsel. Jeg har lite kontakt med folk og beveger meg forsiktig. Selv om jeg har bodd her i halvannet år er det ingen kulturelle eller andre organisasjoner som har tatt kontakt med meg, sier Halabjaee til Bergens Tidende. Han sier at mange europeiske forlag vegrer seg mot å utgi «Sex, Sharia og kvinner i Islams historie», i frykt for reaksjoner fra radikale islamister. Dette viser at ytringsfriheten og demokratiet ikke fungerer. Jeg har mistet troen på vestlige politikeres snakk om frihet og demokrati, fordi jeg ikke ser det i praksis, mener han. 15

16 Ny undersøkelse om juristers e-post vaner Opplysninger man absolutt ikke vil at andre skal få tak, skal man ikke sende på vanlig e-post, sier Per Morten Hoff i IKT Norge (Foto: Ingar Storfjell/Aftenposten) 16

17 Fare for at sensitiv informasjon kommer på avveie Sikkerhetseksperter advarer mot at vanlig e-post kan «brytes opp» og leses av uvedkommende, at den lett kan sendes feil og at det kan svindles med falske avsendere. Likevel sender mange jurister konfidensiell informasjon på vanlig e-post. I en ny undersøkelse svarer 31 prosent av advokatene, og 35 prosent av de andre juristene, at de sender fra seg sensitiv informasjon på denne måten. 38 prosent av advokatene tror det er «ganske trygt» med og 71 prosent av de andre juristene, at de bruker enten faks, brev eller bud ved sending av konfidensiell informasjon. Det er over gjennomsnittet i undersøkelsen. passord, kan det være enkelt å komme seg inn fra en hvilken som helst annen maskin. Det må brukes sunt folkevett ved e- post sending. Er det snakk om opplysninger man absolutt ikke vil at andre skal få tak, skal man ikke sende det på vanlig e- post. Da kreves det ekstra aktsomhet, men det slurves nok en del med sikkerheten, sier Per Morten Hoff i IKT Norge til Juristkontakt. Når det gjelder det Datatilsynet karakteriserer som «sensitive personopplysninger», sier tilsynet at slik overføring normalt skal krypteres. Kryptering av e-post er generelt lite utbredt. Man er usikker på om den som sitter i andre enden klarer å åpne posten. Men det er en del som kan gjøres uten å kryptere, som å sørge for å få kvitteringsmelding, ikke lime store dokumenter inn i mailen osv, sier Hoff. e-post. I Domstolsadministrasjonen arbeider man nå med løsninger for sikker kommunikasjon. En rapport legges fram i Det slurves nok en del med sikkerheten slutten av måneden. Av Ole-Martin Gangnes Sender sensitiv informasjon Undersøkelsen, gjort av analyseselskapet Synovate, er foretatt blant yrkesgrupper Sikkerhetseksperter advarer mot å tro at vanlig e-post er særlig trygt for å sende sensitiv informasjon. De som arbeider med datasikkerhet karakteriserer gjerne sikkerheten til e-post som ikke er kodet eller kryptert til å være på nivå med et som daglig behandler sensitiv eller konfidensiell informasjon. Advokater og andre personer som driver med juridisk arbeid og rådgivning er omfattet av undersøkelsen, som viser at juristene sender mye konfidensiell informasjon. postkort. En e-post passerer gjennom ulike punkter på veien mellom sender og mottaker. Det betyr at den relativt lett kan snappes opp av andre på veien og leses. I tillegg er det mange eksempler på at sende sensitive opplysninger er stort 96 prosent av advokatene, og 94 prosent av de andre spurte juristene, må gjøre det til stadighet. hackere klarer å komme inn på andres e- post. Det kan skje over lang tid, uten at informasjon flere ganger om dagen. man merker det. Klarer man å knekke katene og 35 prosent av de andre juristene sier også at de bruker vanlig e-post når de sender denne typen informasjon. prosent av de spurte advokatene tror vanlig e-post er «ganske trygt». Blant de andre juristene, svarer 24 prosent av de spurte det samme. slik forsendelse for å være «meget utrygt». Prosjekt i Domstolsadministrasjonen Per Morten Hoff i IKT Norge mener det største problemet ofte er den menneskelige faktoren. Feilsendinger er veldig fort gjort. Ofte går det litt for kjapt, og et feilklikk er nok til at posten sendes feil. Når det er sagt: Det er fint med fokus på sikkerhet og e-post, men husk at det ikke er noe tryggere med faks, og at også papirbrev kan bli borte i posten. Det perspektivet må man ha. Han tror stjålne PCer representerer et vel så stort problem. Man må passe på bærbart utstyr. Politiet i Oslo forteller at det stjeles mellom ti og tjue bærbare PCer hver dag, ofte fra baksetet på biler. Har man ikke sikret seg, kan man klare å komme inn på mailboksen din på den stjålne PCen. I Domstoladministrasjonen er man klar over problemet med sikkerhet og e- post. Der jobber men nå, i samarbeid med Advokatforeningen, med å få på plass løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom domstoler og advokater. Avdelingsdirektør Olav Aasen i Domstoladministrasjonen leder prosjektet. 17

18 Ny undersøkelse om juristers e-post vaner Hvordan sender du eller andre i din bedrift konfidensiell informasjon ut av bedriften? Advokater Annet jur. arb. Med faks/bud/brev 92 % 71 % På vanlig e-post 31 % 35 % Overleveres personlig - - Legges på mottakers server - - Har ikke dette behovet 4 % 6 % Vet ikke 4 % 6 % Hvor ofte sender du eller andre i din bedrift konfidensiell informasjon på vanlig e-post? Advokater Annet jur. arb. Flere ganger om dagen 50 % - Daglig 12 % 17 % En eller flere ganger i uken 25 % 17 % En eller flere ganger i måneden - - Sjeldnere 12 % 50 % Vet ikke - 17 % Kilde: Synovate Kilde: Synovate Det er ikke bra at kommunikasjon mellom advokater og domstoler skjer på vanlig e-post. Derfor jobber vi med en studie av dette nå. I månedsskiftet februar, mars, kommer det en rapport med forslag til løsninger og vei videre. Den vil nok kunne gi oss svar på når en teknisk løsning kan være etablert, sier Aasen til Juristkontakt. Domstoladministrasjonen har tidligere drøftet dette med Justisdepartementet, og man har også vært avventende til hva Fornyings- og administrasjonsdepartementet har jobbet med for sikker dokumenthåndtering i forvaltningen. Men nå har man altså satt i gang et selvstendig prosjekt. Det er blitt satt av ekstra midler til tekniske løsninger på statsbudsjettet. Mange usikkerhetsmomenter De som arbeider med datasikkerhet peker på særlig fire forhold som gjør e-post usikkert for sensitiv informasjon: kommer inn på din server eller PC og har full tilgang til din mail. det sendes falske e-poster. Ved å trikse med avsenderadressen, kan hvem som helst utgi seg for å være fra et advokatkontor eller at de er en klient. På den måten kan svindlerne klare å hente ut mye konfidensiell informasjon. opp og leses av andre under overføringen mellom sender og mottaker. Noen ukjente «i midten» leser alt, uten at du vet det. «autocomplete» gjør det fort gjort å sende til flere eller andre enn man ønsker. Det er flere kjente eksempler på at feilsendinger har ført til både pinlige og uheldige episoder for avsenderen. Det er ikke bra at kommunikasjon mellom advokater og domstoler skjer på vanlig e-post Feilsending Et eksempel på den siste kategorien, feilsending, var i media like før jul i fjor. Bakgrunnen var at Aftenposten kunne bringe nyheter om oppkjøpsplaner fra selskapet Edda Media. Artikkelen refererte detaljert fra et styremøte i Edda Media, uten at det framgikk hvordan avisen hadde fått lekkasjen. Rett etter fortalte en direktør i Edda at han var avisens ufrivillige kilde. Han sendte referatet fra styremøtet på e- post til medlemmene i styret og administrasjonen. Men ved en glipp, et feilklikk, gikk referatet også til en journalist i Aftenposten. Ifølge direktøren ba han avisen om å slette e-posten fordi den var feilsendt og inneholdt børssensitiv informasjon og forretningshemmeligheter. Å åpne brev man vet er feilsendt, kan være ulovlig. Men brevet var jo adressert til journalisten hos oss, sa Aftenpostens nyhetsdirektør til Journalisten etterpå. Avisen kom til at det ville være feil å sitte på nyheten, og saken havnet på trykk - til e-postavsenderens fortvilelse. Svindel Ren svindel med utsending av falske e- poster kan lure mottakeren til å gi fra seg informasjon. Eller det kan være forsøk på å lure markedet. Eller et nyhetsbyrå. I fjor kom det et eksempel på at en falsk e- post kan føre til falske nyheter. Da ble det sendt ut en mail til nyhetsbyråene ANB og NTB, som informerte om at kraftprisen ville stige. Årsaken skulle være at kraftig regnvær hadde gitt økte vedlikeholdsutgifter ved landets damanlegg. Mailen kom tilsynelatende fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Men det viste seg senere at meldingen var falsk. De to nyhetsbyråene meldte at strømprisen ville stige og de store avisene hoppet på saken. NVE gikk gjennom sine interne systemer, og kom frem til at e-posten ikke kom fra noen hos dem. Det er vanskelig å finne kilden, sa informasjonssjef i NVE Sverre Sivertsen til E24 den gang. Han var innehaver av navnet den falske e-posten ble signert med. Hacking I nyttårshelga fikk en e-post sak fra Sverige stor oppmerksomhet. Den svenske storavisen Aftonbladet ble e-post hacket. Noen lyktes med å trenge seg inn på den svenske avisens intranett og dekryptere passordene til de ansattes e-postkontoer. Deretter la de passordene ut på en åpen nettside. I følge NRK ble passordene blant annet brukt til å sende e-poster som ser ut som om de kom fra sjefredaktøren. Redaksjonen fryktet at passordene også kunne ha blitt brukt til å gå inn i journalistenes postkasser for å se hvem som har tipset avisen. Det ville i så fall vært katastrofalt for kildevernet, og stride med den svenske, grunnlovsfestede retten 18

19 Hvor trygt føler du det er å sende konfidensiell informasjon på vanlig e-post? Advokater Annet jur. arb. Meget trygt - - Verken trygt eller utrygt 19 % 6 % Meget utrygt 4 % 24 % Vet ikke - 12 Kilde: Synovate til å være anonym kilde. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund uttalte til Computerworld at hendelsen bør være en vekker for norske mediebedrifter. Hacking opplevde også det amerikanske selskapet MediaDefender i fjor. Selskapet jobber blant annet for filmindustrien med å forhindre at nye filmer ulovlig blir spredt nett. Selskapets forretningshemmeligheter ble kjent da hundrevis av interne e-poster ble publisert på nettet, meldte Dagbladet.no. E-postene inneholdt også privat informasjon om blant annet lønnsforhandlinger og fødselsnumre til noen av selskapets 60 ansatte. Noen «i midten» som leser Det er ikke lett å vite om noen har snappet opp e-post på veien mellom avsender og mottaker. Man vet ikke at det skjer, eller det er vanskelig å dokumentere hvis man har en mistanke om at uvedkommende leser posten. I likhet med andre uheldige episoder med e-post, er det også mange virksomheter som ønsker å holde slike hendelser skjult. Det har vært hendelser i næringslivet, og blant advokater, der man har hatt mistanker om avlytting generelt. Mistanker har rette seg både mot konkurrenter i næringslivet og kriminelle elementer i slike saker. Datatilsynet har på flere av sine tilsynsrunder pekt på farene ved å sende sensitiv informasjon på vanlig e-post. Datatilsynet erfarer at den infrastrukturen som bygges opp for den elektroniske samhandlingen ofte ikke er god nok. Mange virksomheter benytter dårlig sikrede e-postløsninger og tilbyr løsninger på Internett med en utilstrekkelig grad av sikkerhet. Bildet er imidlertid ikke entydig negativt. Datatilsynet har gjennom sin tilsynsvirksomhet også sett løsninger hvor informasjonssikkerheten virkelig er tatt på alvor, samtidig som hensynet til kostnader, effektivitet og brukervennlighet er ivaretatt, heter det i en av tilsynsrapportene. I månedsskiftet kommer det en rapport med forslag til løsninger E.ON Ruhrgas-stipend TYSK-NORSKSTIPENDPROGRAMFOR RETTSVITENSKAP MED TYNGDEPUNKTIEUROPARETT Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft og E.ON Ruhrgas AG har opprettet et tysk-norsk stipendprogram i rettsvitenskap. ProgrammetadministreresavNorgesforskningsråd. Måletmed programmet er å utvide og utdype de gjensidige forbindelsene mellom Norge og Tyskland innenfor rettsvitenskap, spesielt med vekt på europarett/europeiskintegrasjonsrett. Detbevilges stipend tilbl.a.: viderekomne studenter (LL.M program), nyutdannede kandidater, doktorgradsstudenter,forskereogpraktiserende jurister. Søknadsfrister i 2008: og Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Norges forskningsråd, Internasjonale Stipend (IS) v/ rådgiver Kristin Eikeland Johansen, tel /fax , kej@forskningsradet.no Se også Søknader sendes til Forskningsrådet, Internasjonale Stipend Pb. 2700, St.Hanshaugen, 0131 Oslo. 19

20 Ny undersøkelse om juristers e-post vaner E-post snokere leste all post deretter slettet de alt 20