BJUGN KOMMUNE BOLIGSOSIAL PLAN

Transkript

1 BJUGN KOMMUNE BOLIGSOSIAL PLAN

2 Innholdsfortegnelse: Tekst Side 1. Sammendrag mål og tiltak Oppdragsbeskrivelse 2 3. Hva er boligsosialt arbeid og hvem er de vanskeligstilte Rammebetingelser 4 5. Dagens tilbud, fremtidige behov og tiltak 6 6. Hovedstrategi Roller og dagens organisering av det boligsosiale arbeidet Videre organisering av boligsosialt arbeid.. 16 Framsidebildet er fra Alf Nebbsgt. I Botngård Boligsosial plan Bjugn kommune side 1

3 1.0 SAMMENDRAG MÅL OG TILTAK 1.1 Mål Kommunens mål med en boligsosial plan er at alle innbyggerne i kommunen skal bo trygt og godt. I NOU 2011:15, Rom for alle, defineres «Å bo trygt innebærer at husholdet har et stabilt og forutsigbart tilknytningsforhold til boligen, og at husstanden har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste den». Kommunes boligsosiale plan skal beskrive hvordan vi skal nå målet og være et hjelpemiddel for administrasjonen og politikerne i plan og budsjettarbeidene fremover. Planen gir en oversikt over dagens status, aktuelle nåværende og fremtidige brukergrupper og på bakgrunn av dette hvilke boligbehov vi vil ha fremover i tid. 2.0 OPPDRAGSBESKRIVELSE Boligsosial plan for Bjugn kommune ( ) gir grunnlag for beslutning om strategiske og operative mål og tiltak frem til Planarbeidet er organisert som prosjekt med en prosjektgruppe bestående av Emil Raaen, rådmann Bente Kristiansen, personalsjef/helse- og omsorgssjef Kristin Skilleås, flyktningekoordinator Dordi Haugen, NAV-leder Torkil Østraat, PRO-leder Geir Aune, økonomisjef Per Rune Dragesæt, leder anlegg og drift og prosjektleder Planarbeidet skal føre til: Kunnskap om boligbehovet i kommunen Optimal utnyttelse av kommunens boligmasse Samordning av ressursene Økt kunnskap og bruk av statlige virkemidler Planen skal vise kommunens boligsosiale mål og tiltak for sosialt og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Rådmannen ser på planen som et verktøy for å møte fremtidens utfordringer i Bjugn med hensyn til å gi vanskeligstilte et bo-tilbud. Prosjektgruppa sender planen ut til høring for å få innspill og synspunkter på planen. Deretter legges planen frem for til politisk behandling. Boligsosial plan Bjugn kommune side 2

4 3.0 HVA ER BOLIGSOSIALT ARBEID OG HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE I det følgende gis det en nærmere gjennomgang og informasjon om fagområdet. I NOU 2011:15 Rom for alle legges en vid forståelse til grunn for boligsosialt arbeid, det vil si det kommunene gjør for å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg bosituasjon. Det skilles også mellom operative og strategiske oppgaver i kommunene. Boliganskaffelse, økonomisk støtte til å betjene boutgifter og oppfølging i bolig regnes som operative oppgaver. Den strategiske delen av boligarbeidet skal fastsette og vurdere mål og kapasiteten for de ulike virkemidlene, fremskaffe økonomiske midler og avgjøre hvor og av hvem de ulike oppgavene skal løses. Strategiske oppgaver er også å sikre rapportering og evaluere effekten av arbeidet. Å ha et sted og bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Den største utfordringen i den sosiale boligpolitikken i dag er at langt fra alle bor trygt og godt. For enkelte er ikke tilgang til bolig tilstrekkelig. Også et tilbud av tjenester vil være nødvendig for å kunne bo. Det er i kommunene folk bor og utfordringene må derfor løses lokalt. Å løse disse oppgavene krever oppmerksomhet om den enkeltes bosituasjon, og evne til å finne helhetlige og individuelt tilpassede løsninger som både ivaretar bolig, behov for omsorg, kvalifisering eller annet. Dette er oppgaver som ikke bare er kostnadskrevende, men ofte også kompetansekrevende. Den sosiale boligpolitikken kan ikke løse oppgavene alene. Den er avhengig av andre velferdsområder. Den sosiale boligpolitikken er på den måten også en forutsetning for gjennomføring av en helhetlig og god velferdspolitikk. Med begrepet vanskeligstilte på boligmarkedet, legger NOU 2011:15 Rom for alle til grunn følgende definisjon: «Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd». NOU 2011:15 Definisjonen inkluderer både personer og husstander som ikke har fått hjelp, og de som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Innsatsen mot de vanskeligstilte på boligmarkedet har i stor grad blitt rettet mot bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med svak økonomi. Antall vanskeligstilte med et fortsatt uløst boligbehov ble anslått til å være rundt i landet i 2009 (Basert på inntektsdata i 2008). Nesten tre av fire av de vanskeligstilte på boligmarkedet hadde vedvarende lavinntekt. Aleneboende er overrepresentert blant vanskeligstilte, og det er yngre aleneboende som har de største utfordringene. Det er en klar sammenheng mellom vansker på boligområdet og disposisjonsform (eie vs. leie). Nær 60 % av de vanskeligstilte viser seg å være leiere. Andre gjennomgående trekk er at de bor i større byer, er innvandrere og har en ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet (NIBR-rapport 2013:5) Boligsosial plan Bjugn kommune side 3

5 I kommunens budsjettkommentarer for 2017 skriver rådmannen følgende: «Departementet skriver: Egnede boliger for alle. Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.» Den boligsosiale planen tar sikte på å skissere løsninger for å løse de fremtidige utfordringene Bjugn kommune har med å skaffe boliger til vanskeligstilte. 4.0 RAMMEBETINGELSER 4.1 Lovverk I de ulike lov fremgår det at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer. I helse- og omsorgstjenesteloven heter det: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andreårsaker.» ( 3-7 Boliger til vanskeligstilte) (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ) I lov om sosiale tjenester i NAV 15 er det en parallell bestemmelse: «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» I rundskriv 35 til Lov om sosiale tjenester i NAV er medvirkningsansvaret til NAV utdypet som følger: «NAV kontoret har en plikt til å medvirke i kommunens boligsosiale arbeid. NAV- kontoret vil i hovedsak ha kjennskap til behovet for boliger til økonomisk og sosialt vanskeligstilte, og medvirkningsansvaret vil gjelde særlig overfor disse.» I samme lovverk 27 er kommunen forpliktet til å skaffe midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Dette er i prinsippet snakk om «nød bolig» i akutte tilfeller og tilbudet er ikke ment å vare over utover 3 måneder. Lov om sosial tjenester NAV ( Boligsosial plan Bjugn kommune side 4

6 4.2 Husbankens økonomiske virkemidler Husbanken forvalter ulike lån og tilskudd som kan hjelpe flere til å eie sin egen bolig, eller til å etablere et stabilt boforhold i en utleiebolig. Det er kommunene som har ansvar for å fordele disse lånene og tilskuddene videre til enkeltpersoner. Dessuten yter Husbanken tilskudd til kommuner for bygging av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. I det følgende blir det gitt en omtale av de viktigste økonomiske virkemidlene som Husbanken forvalter. Bostøtte: Statlig tilskudd til husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Stønaden behovsprøves etter inntekt, boutgifter og antall i husstanden. Startlån: Startlånet kan benyttes til topp- eller full finansiering ved kjøp av bolig, refinansiering og toppfinansiering ved bygging av ny bolig, samt til utbedring av eksisterende bolig. Regjeringen har i ny forskrift, fastsatt at ordningen med startlån skal rettes mer mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. (Ny forskrift: ) Boligtilskudd til etablering: Boligtilskudd kan gis i kombinasjon med startlån for å redusere lånebyrden. Tilskuddet er sterkt behovsprøvd, og det legges vekt på behovet for bolig og om den økonomisk vanskelige situasjonen er av varig karakter. Grunnlån: Enkeltpersoner kan søke om inntil 80 prosent finansiering til oppføring av ny bolig. Lånet gis også til kommuner/stiftelser til kjøp og oppføring av utleieboliger - ofte i kombinasjon med tilskudd. Tilskudd til tilpassing av bolig: Skal sikre egnede boliger for vanskeligstilte. - Tilpassing for eldre med nedsatt funksjonsevne - Utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov - Tilstandsvurdering av borettslag m.m. - Prosjektering og installering av heis i eksisterende bygg Boligtilskudd til utleieboliger: Tilskuddet blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende, og formålet er å tilpasse antall utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet etter behov. Boligsosialt kompetansetilskudd: Skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial boligpolitikk i kommunene. Skal bidra til å formidle kunnskap om boligmarkedet. Bjugn kommune har benyttet seg av Husbankens tilskuddsordninger ved flere anledninger de siste årene. Konkret er det: Boligsosial plan Bjugn kommune side 5

7 Rentekompensasjon for skoler og svømmeanlegg Fortløpende, avsluttet 2016 Rentekompensasjon for omsorgsboliger Fortløpende Tilskudd til NAV-boliger (3 stk) 0,94 mill. år 2012 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem 19,1 mill aug. år Tilskudd til utleieboliger (5 stk flyktningeboliger) 2,28 mill des. år 2015 Startlån Variabel sum fra år til år 5.0 DAGENS TILBUD, FREMTIDIGE BEHOV OG TILTAK 5.1 Dagens tilbud i Bjugn Av ulike typer boliger har Bjugn kommune følgende sammensetning: Type Antall Merknad Gjennomgangsboliger 16 4 av disse er utleid til personer med sosiale behov. Resten er til andre (ansatte, tilflyttere, bl.a. Placement-prosjektet, private bedrifter etc.). Omsorgsboliger, ordinære 63 Omsorgsboliger med 44 Dr. S. v 18, 20, 22 og 24. heldøgns bemanning Boliger for psykisk utv.h. 4 Pluss en vaktleilighet Flyktningeboliger 14 Flere av flyktningene bor i private boliger. NAV-boliger 1 Opprinnelig var det tre. To stk. er overført til flyktningeboliger Tabell: oversikt over kommunale boliger desember Totalt har vi 142 boliger/leiligheter for utleie (alle kategorier). Den desidert største kategorien er omsorgsboliger og omsorgsboliger med heldøgns bemanning, til sammen 107 enheter. Av sykehjemsplasser har kommunen 16 stykker som ikke er medregnet her. (De regnes ikke som boliger i denne sammenheng.) For å få en sammenligning over hvordan kommunen ligger an i forhold til andre kommuner er det satt opp en oversikt fra KOSTRA. Skjematisk er det vist i tabellform (se nedenfor) med nabokommunene Åfjord og Ørland. I tillegg er det tatt med KOSTRA-gruppe 02 som Bjugn kommune tilhører og gjennomsnittet i Sør-Trøndelag. Boligsosial plan Bjugn kommune side 6

8 KOSTRA-tall Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av tot. ant. komm. disponerte boliger Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Antall søknader pr 1000 innbyggere Bjugn Åfjord Ørland Kostragr 02 Sør-Tr.lag Antall Prosent Prosent Antall Tabellen er hentet fra KOSTRA, tabell «N. Bolig-nøkkeltall pr ». Av tabellen ser vi at Bjugn har 28 boliger pr 1000 innbyggere. Dette er betydelig mer enn både Åfjord (18 stk) og Ørland (13stk). Det er også mer enn KOSTRA-gruppe 02 (25 stk) og Sør-Trøndelag (23 stk). Kommunene løser oppgavene med hensyn til sykehjemsplasser og omsorgsboliger på ulik vis. Tallene viser at Bjugn kommune i antall har mange kommunalt disponerte boliger. Vi har mange omsorgsboliger med heldøgns bemanning (44 stk. i bruk). På grunn av det har vi har færre sykehjemsplasser enn mange andre kommuner. Illustrasjonsbilde fra Sæterfeltet Boligsosial plan Bjugn kommune side 7

9 5.2 Fremtidige behov Flyktninger: Når det gjelder boliger til flyktninger må behovet vurderes hvert år i sammenheng med vedtak om eventuell bosetting. Det er gjort vedtak på at det skal bosettes 10 flyktninger i årene Familiegjenforeninger kommer i tillegg til dette tallet. I og med at presentasjonene av de som skal bosettes skjer gjennom hele året og man ikke vet om det kommer enslige eller familier er det vanskelig å forutse det eksakte boligbehovet. Det er også vanskelig å si noe om hvor mange som blir boende og hvem som flytter av ulike årsaker. Det er en utfordring for denne gruppen å komme seg inn på det private markedet, så kommunen må forberede seg på at den må fremskaffe de fleste boligene i kommunal regi. Boligene kan enten leies, kjøpes eller bygges. Boliger til denne gruppen må ligge i gangavstand fra butikk og skole. I og med at kommunen har bosatt siden 2014 blir det mer og mer utfordrende å skaffe boliger til de vi har forpliktet oss til å bosette. Behovet er avhengig av 3 forhold. Det ene er hvor mange flyktninger vi tar imot. Det andre er om det er enslige eller familie. En enslig trenger en liten leilighet, mens en familie på for eksempel 4-5 personer trenger en stor leilighet eller kanskje en enebolig. Det tredje er hvor lenge de bor i kommunal bolig før de skaffer seg annen bolig Kommunen skal ta imot 10 flyktninger de neste 3 årene. I Bjugn bor det nå 34 flyktninger. Av disse bor det 24 personer i 14 kommunale leiligheter. Det vil si at 70 % bor kommunalt. Gjennomsnittlig bor det 1,7 person pr kommunale bolig. Dersom man legger opp til en botid på 3 år og 10 nye flyktninger pr år, blir behovet for flyktningeboliger stk. Behov: Det vil si at kommunen trenger 5 6 flere boliger til flyktningene som kommer. Boligsosial plan Bjugn kommune side 8

10 Helse og omsorg: Dagens situasjon: Type beboere Antall Kommentar Ubemannet bolig for eldre 39 Ordinære boliger rundt helsesenteret, samt Flatabø Døgnbemannet bolig for 37* Inne på helsesenteret (sykehjemmet unntatt) eldre Psykisk utviklingshemmede 12 Ordinære boliger rundt helsesenteret, men bemannet Psykisk helse/ annet 7 Røyrmyrveien, Århaugen, Kamhaugveien Totalt 102 *Avdeling Sauersv. 22 har totalt 14 rom. 7 av rommene er i dag stengt. I tabellen er de stengte rommene ikke tatt med. Fremtidig dekningsgrad basert på dagens antall boliger Kun eldre innbyggere: År Eldre over 80 Ubemannet oms.bolig Dekning% Heldøgn bemannet omsorgsbolig Dekning% , ,9 30, , ,2 27, , ,8 22, ,5 37 9,0 18, ,4 37 7,1 14,6 Total dekning% Forutsetninger: Total antall ubemannet omsorgsboliger som bebos av eldre er 39. Total heldøgn bemannede omsorgsboliger tar utgangspunkt i at Sauersv. 22 har 7 beboere som i dag. Dette gir en absolutt minimum dekningsgrad med bakgrunn i pleiebehovet i kommunen. Skjermet avdeling, Sauersv. 24 har 16 plasser, og disse er med i beregningen. Framskrivningstall (SSB) med behov basert på dagens dekningsgrad (helse og omsorg): År Eldre over 80 Ubemannet oms.bolig Heldøgn bemannet omsorgsbolig Antall boliger i dag (dagens 37 (dagens nivå) nivå) Totalt fremtidig boligbehov Behov: For å opprettholde dagens dekningsgrad, må det innen 2020 skaffes 10 stk. boliger. Boligsosial plan Bjugn kommune side 9

11 Ungdommer med spesielle utfordringer: Man ser at gruppen vanskeligstilte ungdommer er en voksende, men uensartet gruppe. Det er derfor viktig at kommunen har en strategi for å møte dette på en god måte. Kommunen har et antall ungdommer som på kort og mellomlang sikt vil være i alder for å etablere seg i egen bolig. Behovet vil i all hovedsak være små etableringsboliger med ett soverom. Denne gruppen består av ungdommer som både mottar og ikke mottar helsehjelp fra kommunen. Noen har behov med bakgrunn i psykisk utviklingshemming og andre hjelpebehov Andre er personer som av ulike årsaker faller utenfor ordinære boligetablering. De er gjerne ute av stand til å skaffe seg eller eie sin egen bolig. Kommunal bolig er alternativ løsning når de skal etablere seg utenfor foreldrehjemmet. Det er imidlertid ikke gitt at de trenger å bli boende i miljøet rundt helsesenteret. De kan like gjerne være etablert i privat bolig et annet sted i kommunen, og boligen kan anskaffes av deres familie. Det er derfor uvisst om kommunens boligsosiale plan trenger å ta høyde for disse innbyggerne. Det er vanskelig å anslå hvor mange boliger vi vil ha behov for til å dekke denne gruppen, da noen vil havne på det private leiemarkedet. 2-4 boliger i et tidsperspektiv på 5-10 år vil være et fornuftig anslag. Dette forutsetter at det også er et privat utleiemarked tilgjengelig. Behov: Foreløpig antas det at man trenger 2-4 boligenheter for å dekke behovet i 5-10 år fremover. NAV: NAV disponerer pr dags dato 1 bolig (leilighet). Det ble i sin tid (2012) bygget 3 leiligheter som skulle disponeres av NAV. To av disse er nå bebodd av flyktninger. Behovet for permanente boliger fremover er vanskelig å forutsi. Når det gjelder akutt behov, har NAV bare hatt to tilfeller av bostedsløse i Behovet for disse ble løst midlertidig (campinghytte, hotell) uten bruk av kommunens egne boliger. Behov: Erfaringene tilsier at dagens nivå med 1 disponibel bolig er tilstrekkelig til å dekke behovet. Boligsosial plan Bjugn kommune side 10

12 Illustrasjonsfoto fra Sæterfeltet 5.3 Tiltak Hvem trenger botilbud i Bjugn kommune fremover? For å bidra at Bjugn kommune skal oppnå målet om at alle skal kunne bo trygt og godt, trenger kommunen først og fremt et tilstrekkelig antall funksjonelle utleieboliger. Kommunen må yte nok bistand slik at beboerne kan mestre alle sider ved det å eie eller leie. Erfaringsmessig viser det seg at dette i hovedsak er: Eldre innbyggere Innbyggere som er økonomisk og sosialt vanskeligstilte Flyktninger Ungdom med spesielle utfordringer Vanskeligstilte barnefamilier/eneforsørgere Kategorier utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Man løse noen av utfordringene ved at noen av kommunens leiligheter disponeres der behovet er størst. Det vil si at de ikke er øremerket til en spesiell kategori boligsøkere. På den måten vil en oppnå en større grad av fleksibilitet. Boligsosial plan Bjugn kommune side 11

13 Disse boligene vil man ha i tillegg til de spesialboligene kommunen har. Antall kommunale boliger i forhold til behov. I oversikten over kommunale boliger ser vi at kommunen disponerer et høyt antall boliger i forhold til nabokommunene, gjennomsnittet i Sør-Trøndelag og landet for øvrig. Spørsmålet om vi har de rette kategoriene boliger og om de er hensiktsmessige og innfrir behovet må vurderes. Vi ser konturene av en utvikling med øka behov for flyktningeboliger, ungdomsboliger og boliger med heldøgns bemannet omsorgstjenester. Vi ser også at det ikke er så stor pågang av ordinære omsorgsboliger (småleiligheter uten heldøgns bemanningstilbud). Totalt sett viser beregningene og prognosene våre at behovet for kommunale boliger ikke er større enn det kan dekkes med den eksisterende boligmasse. Det ser heller ut til at kommunen har i overkant av boliger i forhold til behovet man ser i dag. På bakgrunn av dette er det naturlig at rådmannen vurderer og eventuelt effektuerer salg av kommunale boliger. Noen av de eksisterende boligene kan omdisponeres og benyttes der det er størst behov. 6.0 HOVEDSTRATEGI 6.1 Øke gjennomstrømningen i eksisterende kommunale utleieboliger I Bjugn kommune har det tidligere bare sporadisk vært fokus på at kommunale utleieboliger skal være et midlertidig botilbud og at målet for de fleste må være å etablerere seg i det ordinære boligmarkedet. Noen av beboerne oppfatter den kommunale boligen som en permanent bolig, noe som gjenspeiler seg i den enkeltes botid i slik bolig. Manglende gjennomstrømning har ført til at vi har relativt mange utleieleiligheter. Tildeling av kommunale utleieboliger blir gjort både av Anlegg og drift, NAV, Pleie og omsorg, Flyktningkontoret mm. De viktigste grunnene til at mange blir boende lengere enn det som kan regnes som midlertidig bosted er svært ofte at det er vanskelig for en kommune å avslutte et leieforhold der det er sosiale hensyn som tilsier at vedkommende må ha hjelp til bolig. Andre årsaker til lav gjennomstrømming er: Manglende oppfølging etter at boligen først har blitt tildelt. Noen av de kommunale utleieboligene kan ha en så lav husleie at det ikke stimulerer leietaker til å finne seg annen bolig. Fragmentert organisering og oppfølging av boligsosialt arbeid Boligsosial plan Bjugn kommune side 12

14 Dersom man målrettet går inn for å redusere behovet for kommunale boliger, vill man kunne frigjøre flere boliger for utleie. Et eventuelt overskudd av boliger vil man da kunne selge. For å lykkes med en slik plan må man velge å sette inn tverrfaglige ressurser til direkte bistand, oppfølging og veiledning, kombinert med utvidet bruk av økonomiske støtteordninger. Det er de som i dag og i fremtiden har/får midlertidig husleiekontrakt som vil være målgruppen for å øke gjennomstrømming. Husleie Husleien i de kommunale boligene i Bjugn er hovedsakelig fastsatt ut fra det som i husleieloven kalles gjengs leie. Det vil si at det er det normale leienivået i lokalområdet. For nye boliger er det også ved husleiefastsettelsen tatt hensyn til investeringskostnadene slik at man har fått dekket inn de reelle kostnadene. Boliger som er bygget for vanskeligstilte der en har fått investeringstilskudd fra Husbanken, er dette hensyntatt i husleiefastsettelsen. Et svært lavt husleienivå på kommunale boliger kan medføre at leietakerne ikke får motivasjon til å finne annen bolig, enten ved å leie privat eller ved å kjøpe egen bolig. På den andre siden vil en høy husleie i mange tilfeller føre til at leietakere finner rimeligere boalternativ. Husleienivået kan således brukes som et virkemiddel for å regulere botiden i kommunale boliger. Fra «Leie til Eie» St. melding nr. 17 Byggje-bu-leve- trekker frem tilfredsstillende boforhold som en forutsetning for gode levekår for barnefamilier slik at de skal kunne leve selvstendig, skaffe seg eller holde på arbeid og ellers delta i samfunnet. Familier med tre eller flere barn er overrepresenterte blant familier med lave inntekter. Forskning viser at lavinntektsgrupper flytter oftere enn andre, og at de oftere bor trangt. Husbanken skal særlig løfte frem kommunale strategier for å hjelpe barnefamilier fra leie til eie. St. melding nr. 17.nevner også spesielt at det ser ut til å være et stort potensiale for flyktningfamilier til å eie boligen sin. Fordelene ved å eie egen bolig er flere. For mange vil det å eie være et bedre og rimeligere alternativ enn å leie. En stabil og god bolig vil kunne fremme integrering og deltagelse i nærsamfunnet. Hjemmet og nærmiljøet betyr mye for oppveksten til barn og unge. Barnefamilier er særlig sårbare i forhold til den ustabiliteten et leieforhold ofte kan gi. For de som er avhengige av leiemarkedet vil det ofte være dårligere boliger, større grad av ufrivillig flytting og usikkerhet knyttet til boligen. Dette er spesielt uheldig for familier med barn, hvor skolebytter og ufrivillige endringer av nærmiljø og nettverk ofte er en følge av at leieforholdene opphører. Dette er en utrygg ramme for barn å vokse opp i. Boligsosial plan Bjugn kommune side 13

15 Ved å være en del av eiendomsmarkedet vil man over tid kunne opparbeide seg kapital ved at boligen stiger i verdi. På den måten vil personer med varig nedsatt inntekt og andre vanskeligstilte kunne opparbeide seg en egenkapital og ved det ha større mulighet øke sin levestandard i takt med samfunnet for øvrig. Kapitalkostnadene for en bolig til kr vil utgjøre ca. kr ,- pr måned (både avdrag og renter). I tillegg kommer kommunale avgifter, forsikringer, vedlikehold etc. En leid bolig for en familie av noe størrelse ligger fra ca kr og oppover i pris. Ved at flere som bor i kommunal bolig kjøper egen bolig vil kommunen få en større gjennomstrømning i kommunale utleieboliger. Under forutsetning av at brukerantallet ikke øker tilsvarende gjennomstrømningen, vil det som en følge være behov for færre kommunale utleieboliger. Bjugn kommune har ikke hatt veldig høy fokus på dette med å eie i stedet for å leie. Prinsippene i «leie til eie» begrepet har vært at beboere i kommunale boliger skal få nødvendig råd, veiledning og bistand til å kunne kjøpe egen bolig. Dersom man lykkes med å få en stor andel av leietakerne videre i egen bolig, forventes positive virkninger for både kommunen og de personene det gjelder. De få erfaringene Bjugn kommune har med at «boligklienter» flytter til egen eid bolig er ikke bare positive. I flere tilfeller har klienter måttet gi opp å bo i egen eid bolig for å komme tilbake i leid kommunal bolig. Det er således viktig at man forsikrer seg om at man er motivert nok og er i stand til å eie egen bolig. Flyktninger er i en vanskelig situasjon når de kommer, uten norskkunnskaper, bolig og arbeid. Denne gruppen trenger mye veiledning om boligmarkedet når de skal skaffe egen bolig utenfor det kommunale systemet. De må derfor få god og riktig veiledning. Det kan innebære alt fra å være med på visning, bistå i budrunder, og ved kontraktinngåelse hos megler og hjelp til å forstå vedtakene og lånepapirene etc. 6.2 Kommunal oppfølging i bolig Å etablere seg i kommunal bolig fordrer at man mestrer et boforhold. Det forutsetter praktiske, sosiale og kulturelle ferdigheter. Bo-oppfølging innebærer at en gjennom individuelt tilpassede tiltak skal gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for sitt eget boligforhold. Arbeidet er primært knyttet opp mot boligforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboers liv. Oppfølging omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltagelse i beboers hverdag. Bo- oppfølgingsarbeidet er en del av kommunens generelle oppgaver knyttet til råd og veiledning. Mål og prinsipper for bo oppfølgning: Målet for individuell bo oppfølgning er å fremme mestring i eget liv, knyttet til forhold rundt det å bo for seg selv. Bo-oppfølgning er et Boligsosial plan Bjugn kommune side 14

16 virkemiddel for å forebygge utkastelse, isolasjon og ensomhet og et virkemiddel for å legge til rette for mestring av praktiske ferdigheter knyttet til det å bo i egen bolig. For å kunne sette i verk riktig form for oppfølging er det nødvendig å kartlegge hvilke sider ved beboers bo og livssituasjon det er nødvendig å ta tak i. Her er det viktig at den enkeltes ressurser og utfordringer kommer fram. 7.0 ROLLER OG DAGENS ORGANISERING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET I det følgende blir det gitt en kort omtale av aktuelle aktører innenfor boligsosialt arbeid i Bjugn kommune: Hjemmetjenester: Enheten har ansvar for hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet. PRO: Enheten har ansvar for tildeling omsorgsboliger og av tjenester til pleie og omsorgstrengende i alle aldre. De har også ansvar for tildeling av kommunens heldøgns bemanna omsorgsboliger. NAV: Enheten har ansvaret for tildeling av bolig i akutte tilfeller (nødsbolig). Husbankens virkemidler og bostøtte saksbehandles av NAV. Anlegg og drift: Enheten har ansvar for utleie av kommunes gjennomgangs-/tjenesteboliger. De har også ansvar for vaktmester-, renholds- og vedlikeholdstjenester i kommunen. Samt ansvar for prosjektering og oppføring av bygg. Arealbruk: Planer som enheten forvalter er kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, temaplaner og utredninger. Enheten har ansvar for å følge opp de arealmessige og planmessige sidene i kommunes boligstrategi. Økonomiavdelingen: Oppgavene omfatter budsjett og analyse, regnskap og moms/avgift. Enheten har ansvar for å følge opp/vurdere de økonomiske sidene av det boligsosiale arbeidet. Boligsosial plan Bjugn kommune side 15

17 8.0 VIDERE ORGANISERING AV BOLIGSOSIALT ARBEID Bjugn kommune har noen utfordringer når det gjelder organisering og oppfølging av tiltak innenfor det boligsosiale arbeidet. I dag fremstår arbeidet lite koordinert og de ulike enhetene opererer mye ut fra sine egne forutsetninger og målsettinger. Organiseringen av boligtildelingen bærer preg av at den har blitt til i en tid med andre behov og forventninger. Fleksibiliteten kan bli bedre og en bedre koordinering kan løse mye av dette. Målet må være at kommunen ivaretar boligsøkerne på en best mulig måte. Tildeling av bolig Rådmannen utarbeider kriterier for tildeling av ulike kategorier av boliger som kommunen disponerer. Disse vedlegges boligsosial plan når den revideres. Fleksible og tilpassede kommunale boliger I Bjugn kommune er det viktig at man har en god utnyttelse av boligmassen og man er i den sammenheng avhengig av en høy grad av fleksibilitet. Å ha en 100 % korrekt prognose over behovet er svært vanskelig da dette endrer seg hele tiden. Det vil skje uforutsette ting som påvirker behovet, og i et lite samfunn som Bjugn er man sårbare for svingninger. Å skille skarpt mellom brukergrupper er ikke alltid hensiktsmessig i forhold til det behovet vi ser i dag. Som tidligere omtalt i planen kan man løse noen av utfordringene ved at noen av kommunens leiligheter disponeres der behovet er størst. Det vil si at de ikke er øremerket til en spesiell kategori boligsøkere. Kommunale gjennomgangsboliger/tjenesteboliger Antallet kommunale gjennomgangsboliger/tjenesteboliger vurderes fortløpende av rådmannen. Forhold som influerer på beslutningen er: Å tilby kommunal bolig som et virkemiddel for å rekruttere medarbeidere Å bruke kommunal bolig som et virkemiddel for å øke tilflytting til kommunen Å bruke gjennomgangsboliger som en buffer/reserve for vanskeligstilte grupper Kommunen har benyttet det å kunne tilby kommunale boliger til tilflyttere som et aktivt virkemiddel for å øke tilflyttingen til kommunen. Det bel benyttet i «Placement-prosjektet» der flere av de som kom til kommunen ble tildelt kommunale boliger i en første fase etter ankomst til Bjugn. Når Marin Harvest etablerte fiskeforfabrikken på Valsneset var tilbud om kommunale boliger et aktuelt tema. Boligsosial plan Bjugn kommune side 16

18 Prosjektgruppa mener at kommunen fortsatt skal benytte kommunale boliger som virkemiddel for å rekruttere medarbeidere og å øke tilflyttingen til kommunen. Man må imidlertid være bevisst på å overholde tidsbegrensningene i husleieavtalene som inngås. Problemstillinger på veien videre. Det er gjennom planarbeidet avdekket framtidige behov for flere omsorgsboliger og flere flyktningeboliger. Det vil være behov for boliger til personer i alle aldre og til grupper med ulike utfordringer og omsorgsbehov. For å møte framtidige behov kan kommunen legge til rette for mangfoldige botilbud med flere typer beboere (og leiligheter) i samme boligkompleks, noe som vil kunne gi større tilfredshet for beboerne. Det kan også være hensiktsmessig at kommunen legger til rette for boformer som vil gjøre kommunens rolle som tjenesteyter lettere. Da må kommunen engasjere seg i planleggingen, selv om den overlater utbygging til private. Bjugn har noe flere kommunale leietakere enn sammenliknbare kommuner. Dersom det skal være et mål at flest mulig skal eie sin egen bolig, må man sette inn ressurser og legge til rette for at flere settes i stand til å eie egen bolig. Det kan gjøres ved at kommunen veileder og hjelper til med å finansiere og anskaffe bolig for de som er interessert i det. For å komme ned på et lavere antall kommunale boliger kan man selge boliger som er vanskelig å leie ut eller som er uhensiktsmessige. Det vil frigjøre kapital til å bygge nye og mer hensiktsmessige boliger med ulike typer leiligheter som kan passe for folk med ulike behov i samme boligkompleks. (jfr. Pkt. 8 fleksible og tilpassede boliger.) Dette kan delfinansieres gjennom Husbanken. Høring. PLANEN SENDES TIL HØRING TIL: Politiske partier Interesseorganisasjoner med frist for uttalelser 31. mars 2017 Bjugn, januar 2017 Prosjektgruppa Boligsosial plan Bjugn kommune side 17