Vedlegg 2 sak 20/2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 2 sak 20/2015"

Transkript

1 Vedlegg 2 sak 20/2015 Forslag fra INA om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Svar: 8. mai 2015, Forskningsavdelingen, epost til Solveig a) Hva er instituttets mål og tiltak for mer fremragende forskning og utdanning? Hva skal til for at forskning og utdanning ved instituttet skal bli mer fremragende enn i dag? Er det fagfelter på instituttet hvor vi er eller kan bli internasjonalt ledende innen forskning og/eller utdanning? Hvordan kan instituttet selv bidra med for å nå dette målet? Stort sett i tråd md US. Men vi etterlyser en realitetsorientering og en konsekvensanalyse med kostnadsoverslag - Se målsettinger i INAs strategiske fagplan ( og INAs tiltaksliste for å nå målene i strategien. - Øke kvaliteten på forskningen og få publisert en høy andel vitenskapelige artikler i nivå-2- kanaler, og samtidig øke det totale volumet av vitenskapelig publisering - Øke den eksternfinansierte forskningsaktiviteten, øket vekt på finansiering fra internasjonale kilder - Øke søkningen til studieprogrammene ved høy studiekvalitet, intensivert markedsføring og mer synliggjøring - Være en god arbeidsplass, hvor de ansatte har et godt faglig og sosialt miljø, og hvor de trives og leverer gode resultater - Spesifikke karakterkrav for opptak til ph.d. - I større grad være premissleverandør, dvs i kontakt med forskningsfinansierende institusjoner, og med organisasjoner og andre som har innflytelse på FoU-politikken. Vår forskning på bruk av lidar er verdensledende, og vi er svært anerkjent innenfor deler av anvendt økologi, for eksempel brunbjørnens økologi. Vi har også andre områder der vi er nasjonalt ledende både innenfor forskning og utdanning, uten at vi har klare indikasjoner på at disse områdene vil kunne løfte seg til ledende internasjonalt nivå. Vi vet ikke hvilket mål det vises til, men hvis det gjelder å være fremragende, uten nødvendigvis å være internasjonalt ledende, innenfor forskning og utdanning, så kan vi for eksempel gjøre følgende for å forbedre oss: - Øke kvaliteten i doktorgradsutdanningen - Rekruttere de beste kandidatene, gjennom å stille enda strengere krav til opptak - Oppretteholde glød (engasjement) for utdanning og moderne undervisningsformer - Bidra til å øke selvrefleksjonen blant våre medarbeidere: Hva hjelper meg, gruppa mi framover? Hvor har jeg/gruppa/instituttet vårt største potensiale, hvordan realisere dette

2 Hvordan kan fakultetet bidra? Ved å representere og markedsføre eksternt (jfr premissleverandørvirksomhet ovenfor), legge til rette for samarbeid internt, unngå nye rapporteringskrav. Hvordan kan NMBU bidra? - Sørge for administrativ støtte, følge opp tidstyver ved alltid å kreve konsekvensanalyse med tilhørende tids- og kostnadsoverslag og fordelingsvirkninger for nye rutiner eller større saker/bestillinger, som for eksempel denne. - Tillate oppbygging av økonomiske reserver på forskergruppenivå. - Sikre fleksibilitet slik at vi kan beholde talenter (f.eks. gode masterkandidater) o Trengs det nye virkemidler? - Vanskelig å vite hva slags virkemidler som kan promotere fremragende virksomhet. INA er redd for at det valgte budsjettsporet kan virke mot sin hensikt. - Personlige stipend til gode kandidater. o Bør noen virkemidler avvikles? b) Hvordan stiller instituttet seg til følgende tiltak finansiert av styrets frie midler: Innen forskning: Utvikling av et eget NMBU Talentutviklingsprogram hvordan bør dette legges opp? Spørsmålet impliserer at vi allerede har virkemidlene for fremragende forskning og utdanning på plass. Det virker litt pussig. Allikevel, NMBU har tradisjon for å bruke virkemidler, der intensjonene er gode, men der vi erfarer at demokratisk tenkning ( like mye til alle, alle får litt ) annulerer enhver ønsket strategisk effekt. Hvis man faktisk ønsker å følge en strategi må man nødvendigvis våge å ignorere likhetsidealet. Dette gjelder for eksempel fordeling av rekrutteringsstillinger, forskningsinfrastrukturmidler og stipendordninger). Universitetsledelsen må evne å prioritere. Vi må identifisere de som har vist mest talent innenfor vår virksomhet, samt sikre at de som egner seg bedre i andre sektorer etter endt utdanning eller karriere ved NMBU, er etterspurte i andre deler av samfunnet. Vi har ingen konkrete forslag til hvordan man kan identifisere de mest talentfulle kandidatene utover den seleksjonsprosessen vi bruker ved ansettelser, eller hva de eventuelt behøver for å videreutvikle sine talenter. Det er trolig snakk om tidsbudsjetter snarere enn pengebudsjetter for de aller fleste. Det foreslåtte talentutviklingsprogrammet impliserer et tidsforbruk som fort kan hindre talentene i å utvikle seg heller enn å hjelpe dem (mentormøter, halvårlige samlinger, vekt på undervisning og veiledning, utenlandsopphold, tvungen søknad). Det bør vurderes hvorvidt både forskning og undervisning må være i programmet, eller om man kan spesialisere seg mer i en retning.

3 Utvikling av fremragende administrasjon/støtteapparat Etablering av fremragende infrastruktur/vitenskapelig utstyr Støtte til miljøer som ønsker å søke om SFF, SFI, FME og ERC Hvordan bør NMBU nyttiggjøre Kunnskapsdepartementets initiativ om Toppforskerrekruttering (3,7 mill kr for 2015)? 1 Innen forskerutdanning: Styrke veilederkompetansen gjennom veilederkurs for veiledere Etablere flere ph.d.-kurs og sommerskoler Etablere felles kurs i generell metode, filosofi, kunnskapsforståelse, mm. Utvikle rekrutteringsprosessene slik at NMBU rekrutterer «de dyktigste» kandidatene til sine ph.d.- og postdoktorstillinger Støttes. Her bør man kunne benytte seg av best practice, i stedet for å finne opp kruttet på nytt. Det er uklart for INA hva som menes med fremragende infrastruktur, men vi antar at det dreier seg om moderne utstyr som er nødvendig for å kunne utføre relevant arbeid på forskningsfronten. Dette forutsetter dokumenterbart behov, finansiering, driftsressurser og grundige konsekvensanalyser. Igjen må man våge å prioritere. INA foreslår at man begynner med å etablere en IT-støtte som fungerer godt over hele NMBU. Støttes dersom miljøene med størst potensiale (dokumenteres via skisser) får støtte. Igjen: Universitetsledelsen må våge å prioritere (og rangere) og kunne skille mellom dem som er gode nok og dem som ikke er det. Vi forutsetter at alle gjør som oss, dvs alltid forsøker etter beste evne å rekruttere de mest talentfulle. NMBUs toppforskerrekruttering bør IKKE lete etter internasjonalt anerkjente toppforskere (det avsatte budsjettet på 3,7 MNOK er uansett for lite til at en slik fremgangsmåte kan bli vellykket), men heller legge forholdene til rette for NMBUs egne talenter. Det vil også gi bedre signaler innad. Heller sikre kontinuitet i ledende miljøer som temporært sliter med eksternfinansiering pga merkelige prioriteringer eks i NFR, slik at ledende fagmiljøer ikke bygges ned. Velger man allikevel å hente noen, må det være yngre potensielle kanoner som ønsker å bli. Godt tiltak. Beregn kostnader. Godt tiltak. Beregn kostnader, vurdere insitamentordninger for å etablere emnetilbud på ph.d. Vanskelig å gjennomføre, må evt gjøres fakultetsvis. (Kan kanskje Phi401 utvikles i denne retning?) INA stiller seg undrende til dette spørsmålet. Er det faktisk noen som ikke gjør dette? Vi gjør grundige sakkyndige vurderinger av søkere til alle vitenskapelige stillinger, inkl. ph.d.- og postdoktor-stillinger. I tillegg må man våge å la være å ansette dersom søkerne ikke er så gode som vi ønsker. 1 Fra tildelingsbrevet fra KD til NMBU: Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere.»

4 Etablere egne «forskerskoler» Innen utdanning: Utvikle rekrutteringsprosessene ved å legge stor vekt på kompetanse innen utdanning Utvikle kriterier for merittering i fremragende utdanning Videreutvikle Læringssenteret med kurs og kompetansetilbud i didaktikk og pedagogikk Støtte til prosjekter innen innovativ undervisning Støtte til miljøer som ønsker å søke om status for SFU Generelt: Støtte til utvikling og gjennomføring av korte kurs for å øke kompetanse innen for eksempel søknadsskriving, akademisk skriving, CVutvikling, utvikle gode faggrupper, prosjektledelse, kommunikasjons- og presentasjonsteknikk m.m. Nei, NFR har etablert en generøs forskerskoleordning, vi bør benytte denne i første omgang. Delvis enig. Se strategisk fagplan (virkemidler). Det er imidlertid ikke gitt at man kan få både i pose og i sekk. Ved rekruttering av nye medarbeidere vil ikke nødvendigvis de med best kompetanse innenfor utdanning samtidig ha størst potensiale til å bli toppforskere, kanskje er det heller motsatt? Det foreligger ikke konsensus omkring eventuelle samspilleffekter mellom undervisning og forskning, selv om det mest populære synet er at gode forskere også er gode undervisere. Mange av våre beste forskere kjøper seg fri fra undervisning for å få tilstrekkelig tid til å kunne være toppforskere. Enig. Vanskelig å forstå hvorfor man har tellekantfokus på forskning og ikke på utdanning. Hva er egentlig Læringssenteret? NMBU har et stort pedagogisk fagmiljø som har kompetanse på didaktikk og pedagogikk. INA finner dette punktet malplassert. Støttes. INA har investert i dette allerede (jf tiltak i Strategisk fagplan, hovedmål 1: årlig seminar om pedagogikk/studiekvalitet), ved å arrangere årlige seminarer for våre ansatte. Støttes, gitt at miljøene har et reelt potensiale som SFU (samme som med SFF, SFI osv.) Støttes. Best practice bruk det som finnes, ikke finn opp kruttet på nytt!

5 0Forslag fra instituttene om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Tabell, PW, Svar: 4. mai 2015, Forskningsavdelingen, epost til Solveig a) Hva er instituttets mål og tiltak for mer fremragende forskning og utdanning? Hva skal til for at forskning og utdanning ved instituttet skal bli mer fremragende enn i dag? Er det fagfelter på instituttet hvor vi er eller kan bli internasjonalt ledende innen forskning og/eller utdanning? Oppdatering på sentrale MNT-kompetanser: matematisk basert simuleringsteknologi for miljø og biovitenskapene generelt, og for sivilingeniørkompetansen spesielt, eksperimentelt laboratoriearbeid, vitenskapelig skriving, og innovasjon. Tilrettelegge for innovasjonsaktivitet for studenter i samarbeid med vitenskapelig ansatte. Fokus på eksternt samarbeid med forvaltning og næringsliv. Fokus på internasjonalt samarbeid. Tettere forsknings- og undervisningssamarbeid over faggrensene internt (og eksternt med andre institutt). Motivere og stille krav til studentene til større involvering i læring IMT kan bli internasjonalt ledende på området «tidlig bruk av simuleringsverktøy i teknologi og realfags utdanningen». IMT har godt samarbeid mellom ansatte og studenter i utviklings og innovasjonsprosjekter. IMTs har forskning på internasjonalt nivå innen biospektroskopi og bioraffinering, robotisering, geodesi, beregningsorientert neurovitenskap, og miljøteknologi for vann og bygg. Hvordan kan instituttet selv bidra med for å nå dette målet? - Oppgradering, og god koordinering og utnyttelse av laboratorier - Bruke stipendiatene i forskningsbasert undervisning og veiledning - forutsetter nå internfinansiering av ansettelse.

6 - Koordinert fagstrategisk utnyttelse av NMBU finansierte phd stillinger og infrastruktur på tvers av instituttets fagfelt og med andre institutt. - Etablere integrert master-/phd-løp i matematisk modellering og analyse. - IMT kan prioritere simuleringsteknologi, anvendt matematikk og data analyse i sin rekrutteringsstrategi, for matematikk og øvrige fagfelt. - Fokus på internasjonal aktivitet /mobilitet for ansatte og studenter. - Fokus på eksterne partnere (næringsliv/forvaltning). - Gode incentivordninger. Hvordan kan fakultetet bidra? Hvordan kan NMBU bidra? o Trengs det nye virkemidler? Fakultetet kan prioriterer simulering og data analyse som viktig element innen MNT og et Miljøteknologisk fakultet. Fakultetet kan koordinere og tilrettelegge med bedret infrastruktur, inkl. laboratorier, for utvikling av sivilingeniørutdanning som et viktig utdanningstilbud på et Miljøteknologisk fakultet. Arbeide for bedret synliggjøring av studieprogram. NMBU kan bidra ved å prioritere aktiviteter som vil gi økt bruk av simuleringsmetoder og data analyse for hele universitetet. Dette er helt i samsvar med den internasjonal elitetrenden i retning av «in silico» eksperimenter og validering i biovitenskapene. Arbeide for bedret infrastruktur inkl. laboratorier for IMTs viktige og fremtidsrettede utdanningstilbud. Tilrettelegge for internasjonal aktivitet sabbatical med utenlandsopphold etc. Forlengelse av stipendiatperioden ved finansiering av 4. år. Flere stipendiatstillinger. Opprusting av Laboratorier og tilgang til forelesningssaler.

7 o Bør noen virkemidler avvikles? b) Hvordan stiller instituttet seg til følgende tiltak finansiert av styrets frie midler: Innen forskning: Utvikling av et eget NMBU Talentutviklingsprogram hvordan bør dette legges opp? Utvikling av fremragende administrasjon/støtteapparat Utvikling av fremragende infrastruktur/vitenskapelig utstyr Støtte til miljøer som ønsker å søke om SFF, SFI, FME og ERC Hvordan bør NMBU nyttiggjøre Kunnskapsdepartementets initiativ om Toppforskerrekruttering (3,7 mill kr for 2015)? 1 Innen forskerutdanning: Styrke veilederkompetansen gjennom veilederkurs for veiledere Utvikle flere ph.d.-kurs og sommerskoler Utvikle felles kurs i generell metode, filosofi, kunnskapsforståelse, mm. Ja, NMBU må tørre å prioritere fagområder som er spesielt viktige for vår framtid. Altså at talentene hentes fra de prioriterte fremtidsrettede områder, inkl. MNT. Arbeide for kostnadseffektiv administrasjon i hele NMBU systemet. Styrke EU administrasjon. Ja, helt nødvendig for å «bli blant de beste», utstyr inkludert teknisk støttepersonell. Helt avgjørende med tilstrekkelig ressurser til dette på NMBU sentralt. Konsentrere ressursene. Prioriter én til to fagområder. Ja, viktig at alle PhD studenter har minst én erfaren (med-) veileder (med professor kompetanse). Formalisere og synliggjøre 400-emnene i NMBU-systemet, kombinert med eksisterende 300-emner. Mer spesialiserte fagmiljø bør ta seg av å organisere sommerskoler. Videreutvikle eksisterende tilbud i vitenskapsteori til å inneholde mer relevante element. Tilbud innen skriving/kommunikasjon og databehandling/-analyse 1 Fra tildelingsbrevet fra KD til NMBU: Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere.»

8 Utvikle rekrutteringsprosessene slik at NMBU rekrutterer «de dyktigste» kandidatene til sine ph.d.- og postdoktorstillinger Etablere egne «forskerskoler» Innføre integrert master-/phd-løp for bedre intern rekruttering. Felles annonsering av stipendiatstillinger for å gi et bedre inntrykk av fagmiljøet. IMT har et sterkt fagmiljø innen matematikk, simulering og dataanalyse, og ønsker å starte en pilot på phd utdanning innen matematisk dataanalyse og simulering mot miljø- og biovitenskapene, evt. som en integrert phd. Finansiering av pilot forutsettes dekket fra NMBU. Innen utdanning: Utvikle rekrutteringsprosessene ved fokus på kompetanse innen utdanning Utvikle kriterier for merittering i fremragende utdanning Videreutvikle Læringssenteret med kurs og kompetansetilbud i didaktikk og pedagogikk Støtte til prosjekter innen innovativ undervisning Ja, god utdanning er grunnsteinen ved et godt forskningsuniversitet. Vurdere mentorordning for ferske forelesere. Ja, fast ansatte må bidra i undervisningen på alle nivåer. Slik sikrer vi at våre begynnerkurs også blir oppdatert. Revidere og oppdatere tilbud. Mulig tema: Utvikling av «Flipped class room». Støtte til miljøer som ønsker å søke om status for SFU Generelt: Støtte til utvikling og gjennomføring av korte kurs for å øke kompetanse innen for eksempel søknadsskriving, akademisk skriving, CV-utvikling, utvikle gode faggrupper, prosjektledelse, kommunikasjons- og presentasjonsteknikk m.m.

9 Forslag fra instituttene om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Tabell, PW, Svar: 4. mai 2015, Forskningsavdelingen, epost til Solveig a) Hva er instituttets mål og tiltak for mer fremragende forskning og utdanning? SLL/IMT søker med dette om å få avsatt strategimidler til å etablere universitetsskoler som samtidig dekker økte praksiskostnader for PPU og LUR og. Nye forskrifter om rammeplan for lærerutdanning 8. til 13. trinn vedtatt i 2013 av KD vil føre til en økningen i kostnader til praksisskoler og praksisbesøk i PPU og LUR frem til Mål med universitetsskoleprosjektet: - å utvikle en bedre skole for elevene med utdanning for bærekraftig utvikling. - styrke skolens evne til å utvikle seg og forbedre lærernes kompetanse innen realfag og naturbruksfag, økonomi mm. - videre utvikle lektorutdanningen gjennom større integrering av disiplinfag, profesjonsfag og praksis - styrke mulighetene for skolerelevant forskning og utviklingsarbeid i skole og lektorutdanning Kunnskapen fra universitetsskolene skal deles med andre skoler og bidra til å styrke utviklingen av ungdomsskoler og videregående skoler i regionalt og internasjonalt. Målet med prosjektet er prøve ut delte stillinger mellom skole og universitet, tilbud om skolebaserte kurs i veiledning og FoU-arbeid, samt forsøk med nye stillingskategorier for lærere (se KD). I prosjektperioden tas det også sikte på å etablere en ph.d stilling (nærings-phd) på hver av skolene som rekrutteres fra skolens personale. At lærere får tilbud om å ta en ph.d i jobben sin vil være helt nytt i Norge, og kan bidra til at lærere som ønsker å drive forsknings- og utviklingsarbeid forblir i skolen.

10 SSB melder at i Norge må det utdannes nye lærere innen 2030 for å fylle behovet i norsk skole. NMBU må på alvor bidra til kvalitetsheving av Norsk skole og gjennom PPU og Lektorutdanning. NMBU er av Utdanningsdirektoratet blitt bedt om å støtte Oslo kommune i deres utvikling som realfagskommune. Hva skal til for at forskning og utdanning ved instituttet skal bli mer fremragende enn i dag? Er det fagfelter på instituttet hvor vi er eller kan bli internasjonalt ledende innen forskning og/eller utdanning? Det å etablere universitetsskoler ved NMBU vil bidra til at lærerutdanningen får forsknings- og praksisarenaer for utvikling av fremragende utdanning innen bærekraftig utvikling innen realfag og naturbruk. Universitetsskoler vil på sikt bidra til en målrettet rekrutering av NMBUs fremtidige forskere og studenter regionalt innen NMBUs strategiske satsinger innen MNT-fagene. Videre vil dette bidra til å støtte søknader om SFU ved NMBU. SLL mener at det som må til for at forskning og utdanning ved instituttet skal bli mer fremragende enn i dag så må NMBU satse på MNT-fagene og lærerutdanning i realfag og naturbruk (MNT-fagene) med visjon om utdanning for bærekraftig utvikling i et tettere samarbeid mellom universitetsmiljøet ved NMBU, videregående skoler og offentlig og privat sektor. Bærekraftig utvikling ved NMBU må konkretiseres innen bioøkonomi, fornybar energi og lærerutdanning innen realfag og naturbruk. NMBU kan bli ledende innen utdanning av og forskning på utdanning av elever og studenter innen bærekraftig utvikling rettet mot NMBUs disiplin- og profesjonsfag. SLL og NMBU er og kan bli ledende nasjonalt og internasjonalt på forskning og utdanning for bærekraftig utvikling. Dette skjer og kan skje via forskning og utdanning innen: Lektorutdanning innen realfag, PPU i realfag og naturbruk, videreutdanning av lærer i realfag og naturbruk, og videregående

11 utdanning innen realfag, samfunnsfag og økonomi for bærekraftig utvikling. Det er tett samarbeid mellom forskere og utdanninger gjennom forskningsprosjekter og utdanningstilbud. Det å videreutvikle forskningen og utdanningene som inkluderer videregående opplæring gjennom etablering av universitetsskoler på camups øst vil utvilsomt styrke NMBUs mulighet for etablering av SFF og SFU innen MNT-forskning og utdanning for bærekraftig utvikling. IMT er og har i dag svært velutviklede undervisningslaboratorier for fornybar energi. Undervisningsaktiviteten her omfatter både forskningsbasert undervisning fra 100-nivå til doktorgradsnivå, så vel som Skolelaboratorium for fornybar energi for videregående skole, grunnskole og utdanning av lektorer og videreutdanning av lærere og Enter (afterschool activity). Energilaboratoriene omfatter de fleste aktuelle fornybare energi-teknologier der forskning og utdanning gjennomføres i fullskalaeller skolelaboratorium parallelt innen: Bioenergi, pyrolyse, biokalorimetri, biodrivstoff. (Fullskalaanlegg og skolelab) Bioforbrenningsmotorer. (Fullskalaanlegg og skolelab) Solstrøm/solceller (Fullskalaanlegg og skolelab) Solvarme, varmvannsproduksjon (Fullskalaanlegg og skolelab) Varmepumpeteknologi (Fullskalaanlegg og skolelab) Geotermisk energi (Kun fullskalaanlegg), under utvikling også mot skolelab (jf. Heyerdahl) Vindenergi (Kun skolelab) Hydroelektrisk energi (Kun skolelab) Dertil tilbyr IMT en rekke fysikk- og teknologiemner rettet mot fornybar energi på alle nivå innen MNT-studieprogrammene Siv.ing., realfag og lektorutdanning i realfag, samt innen PPU i realfag og naturbruk.

12 På naboinstituttene INA og IØR er det omfattende forsknings- og undervisningsaktivitet innen den samfunnsvitenskapelige delen av fornybar energi-området, bioøkonomi. Offentlig sektor og næringslivet har vist stor interesse for forskning og utdanning for bærekraftig utvikling. Til sammen utgjør dette helt spesielle forutsetninger for å utvikle fremragende forskning og undervisning for så vel teknologistudier, lektorstudier og energifysikkstudier knyttet opp mot fornybar energi spesielt og undervisning for bærekraftig utvikling spesielt. Hvordan kan instituttet selv bidra med for å nå dette målet? SLL tilbyr fagdidaktikk i realfag, pedagogikk og praksisopplæring. I tillegg tilbyr SLL videreutdanning i fornybarenergi for lærere under den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet og gir undervisning for elever i vgo. innen fornybar energi. SLL fremmer forslag om etablering av en universitetsskole på Campus som aktivt forsker på og gjennomfører utdanning for bærekraftig utvikling innen NMBUs sentrale fagområder. Ved å etableres et tettere og eksplisitt utdanningstilbud fra og med 11. tinn i vgs. til og med universitetsstudier som aktivt rekruttere, utdanne og utvikle fremtidens borgere, studenter og nye forskere med en klar visjon og kunnskap om utdanning og forskning for bærekraftig utvikling kan NMBU: - fremtidsrette og utvikle fagene i videregående skole - lette overgangen mellom videregående skole og universitetet - utnytte kompetansen ved universitetet og ved universitetsskolene i lærerutdanning, i realfag, naturbruksfag, økonomi mm. - tilby egne studieretninger (realfag med forskningslinje)som gjør det mulig for elevene å akselerere i fag (ta deleksamen ved NMBU) og - utvikle campus Øst ved IMT med nye undervisningsbygninger for MNT-fagene (realfag og naturbruk) både for skolen og

13 universitetet for å imøtekomme den store befolkningsveksten som vil skje i Folle, jf vedtak i Fylkestinget i Akershus og utkast til ny reguleringsplan Ås kommune. Eksempel på denne type skoleutvikling er Ullernvideregående skole som deler bygget med forskningsmiljøer, næringsliv og sykehus. Foreløpig er dette: Oslo Cancer Cluster, Oslo Cancer Cluster Incubator AS, Kreftregisteret, Institutt for medisinsk informatikk og avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalets forskningsstiftelse, Targovax AS Hvordan kan fakultetet bidra? Hvordan kan NMBU bidra? o Trengs det nye virkemidler? o Bør noen virkemidler avvikles? b) Hvordan stiller instituttet seg til følgende tiltak finansiert av styrets frie midler: Innen forskning: Utvikling av et eget NMBU Talentutviklingsprogram hvordan bør dette legges opp? Utvikling av fremragende administrasjon/støtteapparat Utvikling av fremragende infrastruktur/vitenskapelig utstyr

14 Støtte til miljøer som ønsker å søke om SFF, SFI, FME og ERC Hvordan bør NMBU nyttiggjøre Kunnskapsdepartementets initiativ om Toppforskerrekruttering (3,7 mill kr for 2015)? 1 Innen forskerutdanning: Styrke veilederkompetansen gjennom veilederkurs for veiledere Utvikle flere ph.d.-kurs og sommerskoler Utvikle felles kurs i generell metode, filosofi, kunnskapsforståelse, mm. Utvikle rekrutteringsprosessene slik at NMBU rekrutterer «de dyktigste» kandidatene til sine ph.d.- og postdoktorstillinger Etablere egne «forskerskoler» Innen utdanning: Utvikle rekrutteringsprosessene ved fokus på kompetanse innen utdanning Utvikle kriterier for merittering i fremragende utdanning 1 Fra tildelingsbrevet fra KD til NMBU: Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere.»

15 Videreutvikle Læringssenteret med kurs og kompetansetilbud i didaktikk og pedagogikk Støtte til prosjekter innen innovativ undervisning Støtte til miljøer som ønsker å søke om status for SFU SLL er positiv til at det utvikles et læringssenter som gir kurs innen spesifikke temaer innen IKT og læring, vurderingsformer, MOOC mm. Når det gjelder didaktikk mener SLL at dette må fagspesifikt utvikles av instituttene selv med støtte fra egne ansatte og vitenskapelig ansatte innen UH-pedagogikk. Dette er viktig. Dette er viktig. Generelt: Støtte til utvikling og gjennomføring av korte kurs for å øke kompetanse innen for eksempel søknadsskriving, akademisk skriving, CV-utvikling, utvikle gode faggrupper, prosjektledelse, kommunikasjons- og presentasjonsteknikk m.m.

16 Forslag fra IMV om tiltak som vil være effektiv til gjøre forskning og utdanning mere fremragende Jan Vermaat, faggruppeledere, versjon a) Hva er instituttets mål og tiltak for mer fremragende forskning og utdanning? Hva skal til for at forskning og utdanning ved instituttet skal bli mer fremragende enn i dag? Forskning: Vi har SFF CERAD takket være kvaliteten av forskningen ved faggruppe miljøkjemi. Senteret bidrar mye, men koster også mye av mhp innsats og krefter. I det hele er det ved institutt en stor forskjell mellom få forskere med høy H indeks og flere prosjekter versus mange med lavere forskningsproduksjon. Spørsmål er om kvantitet er en indikator av kvalitet. Men vi jobber med utvikling av flere tiltak som skal stimulere publikasjonsog prosjektsøknadskultur og øke forskningsproduksjon for alle. I tillegg må vi finne måter at flere drar nytte av CERADs forskningskompetanse og infrastruktur. Vi skal jobbe og bidra til en god samarbeidskultur hvor flere trekker i lag. Vi søker en bedre informasjonsflyt mellom ulike deler av IMV. Intern organisasjonsdebatt skal ha en viktig rolle. Er det fagfelter på instituttet hvor vi er eller kan bli internasjonalt ledende innen forskning og/eller utdanning? Utdanning: Vårt første prioritet er flere studenter. Når vi får det, kommer det også bedre studenter forhåpentlig. Dette kan leses som naivt. Vi ser muligheter i økning av tverrfaglige undervisning og nevner dette i vår strategi. Vi er på vei til evaluering av MINA programmet i slutt av Etter 2-3 år kan vi vurdere å søke SFU-status til MINA eller radioøkologi. Kombinasjon av krave til mere eksellens og mere internasjonalisering kan være kontra-aktiv. Vi er ledende i radioøkologi, ikke kun på grunn av SFF CERAD.

17 Hvordan kan instituttet selv bidra for å nå dette målet? Hvordan kan fakultetet bidra? Hvordan kan NMBU bidra? (1) o Trengs det nye virkemidler? o Bør noen virkemidler avvikles? Vi kan få økt internasjonal innflytelse innen arealbruk og interaksjoner mellom fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i jord og vann. Vi skal jobbe med internasjonalisering av nettverkene våre. Det skal vi gjøre i sammenheng med både publikasjoner, søknader og undervisning. Internt skal vi jobber på: (a) God arbeidsfordeling og rolleforståelse mellom adm, vitenskapelige og teknisk ansatte. (b) Tilrettelegging for gode møte/mingleplasser. Støtte oss med midler fra NMBU sentralt. Legge til rette for tverrfaglig samarbeid, og gi økonomisk uttelling for dette. Bruke budsjettmodellen til å favorisere samarbeid. Systematisk faglig støte med søknadsforberedning, og prosjektoppfølging, både økonomisk og administrativ Vi trenger ansatte med «riktig» kompetanse i forhold til arbeidsoppgaver som gjør det lettere for forskere. De skal sitte tett på våre forskere og være tilgjengelig, proaktiv, har innsikt i muligheter og begrensinger, og støtte opp forskerens initiativer. Fjerne tidstyver f.eks voksende og tidkrevende administrative oppgaver. Viktig med en forståelse av at vitenskapelige ansatte er produksjonsenheten, og det bør være en løpende vurdering av ressursbruk i forhold til dette. b) Hvordan stiller instituttet seg til følgende tiltak finansiert av styrets frie midler: Ia. Innen forskning: Utvikling av et eget NMBU Talentutviklingsprogram hvordan bør dette legges opp? Talentprogrammer skal være på plass for flere år. Dekanen har valgt å gi frihet til institutter. Det skal evalueres. Jeg er positiv til måten vi har organisert dette på IMV. (2)

18 Utvikling av fremragende administrasjon/støtteapparat Utvikling av fremragende infrastruktur/vitenskapelig utstyr Støtte til miljøer som ønsker å søke om SFF, SFI, FME og ERC Hvordan bør NMBU nyttiggjøre Kunnskapsdepartementets initiativ om Toppforskerrekruttering (3,7 mill kr for 2015)? 1 Ib Innen forskerutdanning: Styrke veilederkompetansen gjennom veilederkurs for veiledere Utvikle flere ph.d.-kurs og sommerskoler Utvikle felles kurs i generell metode, filosofi, kunnskapsforståelse, mm. Nyansatte innenfor kjernevirksomheten må få tilstrekkelig etableringsstøtte. Se (1) overst Vi har 3 topplabs (isotop, jord og vann, og nitrogengruppe) med faglig fremragende utstyr. De skal vedlikeholdes (service-kontrakter), og bemannes med høyt kvalifiserte ingeniører. Vi har problemer med å finne midler til dette i prosjektenes overhead (en stor del tas sentralt i NMBU) eller i NMBUs budsjett modell. VI har også eksperimentelle landbruks- og økosystemfeltforsøk, som er ressurskrevende men kjernevirksomhet, Her kreves økonomisk støtte både til infrastruktur og personell. Vi har en utfordring her som er vanskelig for å løse for et institutt. ERC: ikke miljø men støtte til individer. Se (2) Vi trenger ingen kurs. Vi trenger disiplin eller 4 år PhD som standard. Vi trenger ikke flere kurs. PhD-er skal ikke på kurs men de skal gjøre forskning. Stimulerer til deltakelse på internasjonale forskerkurs (både PhD kandidater og vitenskapelige ansatte). Det har vi etablert: Prof Deborah Oughton. Vi kan se at en basisprogram med metodikk, filosofi og advanced experimental design kan være felles med flere institutter. (3) 1 Fra tildelingsbrevet fra KD til NMBU: Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere.»

19 Utvikle rekrutteringsprosessene slik at NMBU rekrutterer «de dyktigste» kandidatene til sine ph.d.- og postdoktorstillinger Etablere egne «forskerskoler» Jeg kan ikke se hvordan vi skal utvikle en prosess til dette. Vi ønsker å har beste kandidater, men vi også ønsker frihet i dette arbeidet. Selvstendighet i felt, lab og publikasjonsarbeider er de viktigste kompetanse områder. Fokus på dette i rekruttering er selvfølgelig så jeg se ingen behov for en prosess. Når norske studenter taper på dette i konkurranse med folk fra utland må vi kanskje tenker på dette. Rekruttering er også tilknyttet til synlighet. Fakultetet og NMBU bør bidra til synlighet og PR for alle fagområdene sine, slik at det framstår som attraktivt å søke til NMBU. IMV må selv også bli mere proaktiv her. Vi jobber på dette. Se (3) Vi har en forskerskole som har bidratt til flere EU prosjekter. Denne skal videreutvikles i CERAD. Dette er ingen garanti til økning av eksellent forskning, men kan bidra til flere prosjekter og tverrinstitusjonelle samarbeid II. Innen utdanning: Utvikle rekrutteringsprosessene av lærere ved fokus på kompetanse innen utdanning Utvikle kriterier for merittering i fremragende utdanning Videreutvikle Læringssenteret med kurs og kompetansetilbud i didaktikk og pedagogikk Støtte til prosjekter innen innovativ undervisning JanV: min forrige universitet stilte krav: alle dosenter på MSc nivå skal har fulgt pedagogikk kurs (med eksamen og praksis elementer), og alle skal ha Engels på nivå C2 fra spesielt akkreditert kurs med eksamen. Kritterier: Inkludere mål i emne-evaluering som kriterium i institutts strategi. Merittering: inkludere stor utdanningsbidrag fra høj kvalitet (>4 f eks) i arbeidsgivers forslag til 233 lokale lønnsforhandlinger. Kompetansetilbud: organisere kort og fokusert oppfriskningskurs, og forplikte deltakelse hver 4 år Organisere pedagogisk ekspedisjon til alle på instituttsnivå: sammen i buss til Oslo/Stavanger/Bo MINA evaluering kan gi grunn till eksperimenter med innovative undervisningsformats. Vi vil vurdere dette etter evalueringen.

20 Støtte til miljøer som ønsker å søke om status for SFU III. Generelt: Støtte til utvikling og gjennomføring av korte kurs for å øke kompetanse innen for eksempel søknadsskriving, akademisk skriving, CV-utvikling, utvikle gode faggrupper, prosjektledelse, kommunikasjons- og presentasjonsteknikk m.m. Se (3). Vi støtter dette, men mener at utdanningsparten av PhD ikke skal være mere enn 30 ECTS.

21 Studenttinget NMBU Arbeidsutvalget Rektor Mari Sundli Tveit NMBU Vår ref. Deres ref. Dato Fremragende utdanning ved NMBU Innledning Fremragende utdanning er den viktigste premissen for å styrke å opprettholde en posisjon i universitetslandskapet. Studenttinget mener derfor at NMBU må satse på aktive læringsformer i undervisningen, fordi læringsprosessen er hovedmålet. Fokuset må i undervisningen være på kunnskap og erfaring studentene skal ha med seg ut i arbeidslivet. En eksamensrettet undervisning er ikke i tilstrekkelig grad med på å gi studentene den kompetansen Norge og verden trenger. Forelesers kunnskaper om aktive læringsformer må styrkes. Tilbakemelding, on-site-undervisning, dialog, deltakelse og oppfølging er sentrale elementer i aktive læringsformer. Klassiske forelesninger bør i mindre grad være hoveddelen av undervisningen. Undervisningen slik den lagt opp, må videreutvikles og forbedres kontinuerlig. Formidling og tilbakemelding er kjernekompetanse foreleser bør ha for å lykkes med undervisningen og utdanne fremragende kandidater. Postboks 1202 NO-1432 Ås studenttinget@nmbu.no

22 Studenttinget ønsker rettede program med mange muligheter for dyptgående spesialisering på alle nivå. Arbeidsrettet bachelor- og masterprogram er nødvendige for å utdanne gode og samfunnsnyttige studenter. Det skal også være mulig å følge forskerlinjer slik at vi kan utvikle ny kunnskap også i fremtiden. Biblioteksektoren er en viktig hovedkomponent innenfor NMBU`s «fremragende utdanning». Strukturen må være en del av NMBU`s langtidsplan om modernisering og utvidelse. Universitetene må også tiltrekke seg næringslivet til campus for å utvide læringsarenaen. Dette vil skape en gjensidig læringsarena hvor forskere, studenter og næringslivet kan lære av hverandre, og utnytte hverandres kompetanser. Dette mener Studenttinget vil styrke innovasjonsmiljøet og gjøre NMBU til en unik institusjon i norsk sammenheng. Kandidater som fullfører utdanning fra NMBU må oppleve at deres fag har en egenverdi utover produksjon av studiepoeng. Studentene inngår i studiekvaliteten. Studenttinget vil derfor at studenter som velger NMBU må få riktig veiledning og oppfølging fra dag en. Å velge riktig studieprogram er en stor utfordring for fremtidige studenter, NMBU må ta ansvar for at sine studenter kan velge riktig og bli fremragende kandidater etter fullført utdanning. Oppsummering Som første ledd i dette arbeidet ønsker Studenttinget at Universitetsstyret i 2015 bruker strategiske satsningsmidler på å øke kunnskapen om, og bruken av aktive læringsformer hos underviserne ved NMBU. 2

23 Studenttinget vil at NMBU skal (i prioritert rekkefølge): - Styrke forelesers kunnskaper om aktive læringsformer - Stimulere til at aktive læringsformer i større grad kan tas i bruk i alle undervisningsemner - Skape et miljø for innovasjon som styrker kandidatenes kompetansefortrinn - Legge til rette for at studenter kan være med i undervisningen gjennom f.eks. hjelpelærerprogrammer - Styrke det fysiske og psykososiale læringsmiljøet i alle beslutningsprosesser - Gjennomgå program- og emneporteføljen med mål om å tilby utdanning som reflekter samfunnets langsiktige og kortsiktige behov - La studenter delta i forskning og stimulere til at NMBU-kandidater har førstehåndskunnskap. - Sikre gode undervisningslokaler til alle studenter ved NMBU. Med vennlig hilsen Lasse Hjelle, Leder av Studenttinget NMBU 3

Innspill fra instituttene. US-sak 55/2015 Vedlegg 2

Innspill fra instituttene. US-sak 55/2015 Vedlegg 2 Innspill fra instituttene US-sak 55/2015 Vedlegg 2 Forslag fra INA om tiltak for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning ved NMBU Svar: 8. mai 2015, Forskningsavdelingen, epost til Solveig

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

Prorektor Ragnhild Hennum

Prorektor Ragnhild Hennum Kvalitet i høyere utdanning: Pedagogisk utvikling som et institusjonelt ansvar Et jubileumsseminar for Faglig enhet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo. Prorektor Ragnhild Hennum Først og

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø, Paul Stray Arkiv nr: 16/04737 Forslag til vedtak: Det framlagte forslag

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser

Detaljer

NMBUs målstruktur

NMBUs målstruktur NMBUs målstruktur Oppbygging av en målstruktur Stortinget har fastsatt sektormål for U H-sektoren Hver institusjon har virksomhetsmål innenfor hver sektor. Virksomhetsmålene skal profilere institusjonene

Detaljer

Mål for Miljøtek US,

Mål for Miljøtek US, Mål for Miljøtek US, 25. 09. 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Miljøendringer Økosystemers funksjoner og tjenester Bærekraftig teknologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet

Detaljer

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

FORSKER- UTDANNINGEN

FORSKER- UTDANNINGEN FORSKER- UTDANNINGEN UiB skal tilby forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet i alle fagmiljøer. Forskerutdanningen skal legge til rette for forskning av høy faglig og etisk standard. UiBs ph.d. kandidater

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING INNSATSOMRÅDER FOR UiBs SATSING PÅ FORSKERUTDANNING 2016 2022 HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET

Detaljer

Forslag til tiltak finansiert av styrets frie midler:

Forslag til tiltak finansiert av styrets frie midler: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøyskolen Vedlegg 2 til sak 18/2015 Til Rektor Vår ref. 15/01516 Dato 07.05.15 Handelshøyskolens innspill - Forslag om tiltak for å nå målet om mer

Detaljer

Søknad om nye studieplasser i PPU fra våren 2016, fra NMBU

Søknad om nye studieplasser i PPU fra våren 2016, fra NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 1/03228-3 Deres ref. 1/4196 Dato 09..201 Søknad om nye

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

STYLE seminar 4. mars 2016

STYLE seminar 4. mars 2016 STYLE seminar 4. mars 2016 Strategi 2020: UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekrutteringen av gode studenter innenfor realfag (s.8). Lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå.

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet Årsplan 2015-2017 1 Innledning Instituttets årsplan beskriver hvilke hovedprioriteringer Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har for perioden 2015-2017. Instituttets overordnede mål er å styrke

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

UTKAST STRATEGI NMBU

UTKAST STRATEGI NMBU UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede

Detaljer

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING HAV LIV SAMFUNN STRATEGI 2016 2022 // PLAN FOR OPPFØLGING TVERRFAGLIGHET FOR Å MØTE SAMFUNNETS UTFORDRINGER Globale samfunnsutfordringer Marin satsing Klima- og energisatsing KLYNGER Media City Bergen

Detaljer

Årsplan IPED

Årsplan IPED Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den Sosialantropologisk institutt ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 09.02.2009 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1 INNHOLD: I INNLEDNING... 3 II FORSKNING...

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Mennesker og samfunn i Arktis

Mennesker og samfunn i Arktis Mennesker og samfunn i Arktis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2018-2022 Samfunnsoppdraget gjennomgående strategier Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Detaljer

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Til: Arve Aleksandersen, FA Bente Lindberg Kraabøl 6 58 29.09.2010 2009/14150 Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Det juridiske fakultet har blitt bedt om å komme med innspill til

Detaljer

Strategisk plan Det medisinske fakultet

Strategisk plan Det medisinske fakultet Strategisk plan 2010 2020 Det medisinske fakultet Fremtidsrettet utdanning, forskning og formidling til pasientens og samfunnets beste. Det medisinske fakultets aktivitetsområder favner vidt. Fakultetet

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

FORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI

FORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI FORSKNINGSSTRATEGI 2019-2022 INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI INSTITUTTET Institutt for klinisk odontologi (IKO) har aktive forskningsmiljøer innen klinisk/epidemiologisk forskning, infeksjon og inflammasjon,

Detaljer

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

UiBs samarbeid med BFS -

UiBs samarbeid med BFS - U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiBs samarbeid med BFS - Anne Lise Fimreite, prorektor UiB #UiB2022 God rekruttering et avgjørende tilretteleggende tiltak for å oppfylle strategien «For et universitet

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/10261 Sak 32/11 Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 1 Notat Til:

Detaljer

Et grensesprengende universitet

Et grensesprengende universitet Helsams årsplan 2016-2018 Et grensesprengende universitet Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensespren gende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Årsplan Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Vedtatt av instituttstyret

Årsplan Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Vedtatt av instituttstyret Årsplan 2008 Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Vedtatt av instituttstyret 10.3.08 Det ble gjennomført en stor arbeidsmiljøundersøkelse ved fakultetet i slutten av 2007. Resultatene

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Å rsplan for Økonomisk institutt

Å rsplan for Økonomisk institutt Å rsplan for Økonomisk institutt 2017-2019 Vedtatt i instituttstyret 31.01.17 Planen tar utgangspunkt i Økonomisk institutts strategi, og viser tiltak som instituttet vil gjennomføre for å nå målene i

Detaljer

ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt

ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt 01.02.2007 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO I INNLEDNING... 3 II FORSKNING... 3 III

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 140/17 30.11.2017 Dato: 17.11.2017 Arkivsaksnr: 2015/3683 Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet Henvisning til

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsstyret 93/16 25.08.2016 Dato: 08.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/5453 Handlingsplan for forskerutdanningen Henvisning til bakgrunnsdokumenter Styresak 5/16, Universitetet i

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer