Årsberetning og regnskap 2005

Transkript

1 Årsberetning og regnskap 2005 Side 1 av 16

2 Innhold: Innholdsfortegnelse side 2 Styrets økonomiske betraktninger for 2005 side 3 Etnedal Sparebank 95. driftsår side 3 Resultatregnskap 2005 side 8 Balanse 2005 side 9 Noter til regnskapet for 2005 side 10 Utdeling av gaver av overskuddet i 2005 side 14 Revisjonsberetning for regnskapsåret 2005 side 15 Beretning fra Kontrollkomitéen for 2005 side 15 Oversikt over ansatte og tillitsvalgte 2005 side 16 Side 2 av 16

3 Styrets økonomiske betraktninger for år 2005 Lokalt I Etnedal Sparebank kan vi se tilbake på et aktivt år. Selv om veksten er moderat, har det vært stor aktivitet på de fleste områder. Dette gir et godt resultat. Resultatet på 3,5 mill. kroner etter skatt utgjør 1,01 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Veksten i 2005 bidro til at egenkapitalen ble redusert fra 15,5 prosent i 2004 til 15,4 prosent i Økningen i utlånene er større enn innskuddsveksten og innskuddsdekningen har derfor gått ned fra 87,7 prosent i 2004 til 82,5 prosent i Behovet for ekstern funding er dermed økt. Etnedal Sparebanks forretningsidé er at banken gjennom nærhet og kompetanse skal tilby tjenester innen bank og forsikring. Vi mener at kunder, lokalsamfunnet og ansatte er best tjent med en bank som hegner om sin selvstendighet og sin kompetanse, og at beslutningene fattes lokalt. Kundene skal oppleve banken som så dyktig, nær og hjelpsom at de foretrekker vår bank i alle livets faser. Gjennom god lønnsomhet og god soliditet skal banken være en attraktiv partner for kundene. På den måten skal banken bidra til vekst og utvikling i vårt nærområde. Nasjonalt Lavt rentenivå og utsikter til lav realrente bidro til at oppgangen i Norge fortsatte i God vekst internasjonalt og høye oljeinvesteringer bidro også til oppgangen. Norges Bank hevet styringsrenten to ganger i 2005, med til sammen 0,5 prosentpoeng. Også internasjonalt var rentenivået på vei opp. Det var sterk vekst i finansmarkedet. Innenlandsk kreditt økte med 12 prosent og innskuddsveksten til tross for den lave renten var forbausende høy. Innskuddsdekningen i sparebankene holdt seg dermed godt oppe. Sparebankene oppnådde svært gode resultater. Lave tap, som følge av gunstig utvikling for norsk økonomi, bidro i stor grad til det. Husholdningenes stilling var god. Lav prisvekst, fallende netto renteutgifter og skattelettelser bidro til at husholdningenes disponible inntekter økte. Den gode økonomiske stillingen førte til sterk etterspørsel etter bolig- både med hensyn til å skifte bolig og til å koste på bolig. Sammenlignet med 2004 steg boligprisene med drøyt 9 prosent i Husholdningenes gjeld økte med hele 13 prosent, mens husholdningenes innskudd økte med 9 prosent i Foretakenes lønnsomhet bedret seg betydelig i Spesielt er det grunn til å glede seg over at enkelte næringer som slet tungt for noen år tilbake, i løpet av de par siste årene har bedret lønnsomheten betydelig. Inntjeningsbildet for de aller fleste næringer var i 2005 tilfredsstillende. Forventninger om at de gode resultater skal vedvare, førte i 2005 til en kraftig stigning i aksjekursene. Høy oljepris og vår økonomis store avhengighet av oljeaktiviteter, bidro særlig til den gunstige utviklingen i børskursene. Særlig sterk var utviklingen i Norge og i Japan. Både hovedindeksen på Oslo Børs og Nikkeibørsen i Tokyo steg med om lag 40 prosent Sparebankenes resultat for 2005 ser så langt ut til å bli svært bra. Sammenlignet med 2004, som også var et godt år for sparebankene, er resultatet etter skatt økt med 1,4 milliarder, til 9,6 milliarder kroner. Bankenes lave tapsnivå gjenspeiler den gunstige økonomiske situasjonene Norge er inne i, med lavt rentenivå og høyt aktivitetsnivå. Missligholdet er lavt og mange banker inntektsførte beløp under posten tap på utlån, noe som skyldes reduserte tapsavsetninger og inngått på tidligere konstaterte tap Utlånsveksten var høy i sparebankene. Ved utgangen av tredje kvartal var den årlige veksten 14,1 prosent. Husholdningens kredittetterspørselen er økende fra et allerede høyt nivå, samtidig tiltar veksten i foretakenes låneetterspørsel sterkt. Sterk volumvekst økte inntjeningsmulighetene for bankene. Et lavt rentenivå og sterk konkurranse i markedet har imidlertid bidratt til at rentemarginen forskjellen mellom utlåns- og innskuddsrenten har falt jevnt og trutt over en årrekke. Bedre risikostyringssystemer, sterk vekst i utlån til husholdningssektoren, som normalt har noe lavere margin enn utlån til foretak, og god inntjening i foretakssektoren er nok også forklaringer på fallet i rentemarginen. Fall i rentemarginen kommer kundene til gode gjennom bedre betingelser på innskudd og lån. For bankene har dette ført til fall i netto renteinntekter. Bankenes høye utlånsvekst har imidlertid kompensert for den fallende rentemarginen, slik at bankene har klart å opprettholde netto renteinntekter målt i kroner. Soliditeten i sparebankene er god. Kapitaldekningen for sparebankene samlet utgjorde 11,4 prosent av det risikoveide beregningsgrunnlaget ved utgangen av 3. kvartal. Av dette utgjorde kjernekapitaldekningen 8,9 prosent. Sterk utlånsvekst i bankene øker imidlertid risikoen på noe lengre sikt. God inntjening i bankene bedrer deres evne til å møte en slik fremtidig risiko. Etnedal Sparebank 95. driftsår Om banken vår Etnedal Sparebank driver tradisjonell bankvirksomhet med hovedkontor på Bruflat i Etnedal kommune og avdelingskontor på Dokka i Nordre Land Kommune. Styret har avholdt 10 styremøter og behandlet 118 saker. Etter styrets vurdering er forutsetningene for fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2005 er satt opp under den forutsetning. Forvaltningskapitalen Forvaltningskapitalen var 366,6 millioner kroner ved årsskiftet. Dette er en økning på 26 millioner kroner eller 7,6 % fra Økningen i 2004 var henholdsvis 7 millioner kroner og 2,1 %. Forvaltningskapitalens utvikling siste 5 år (tall i millioner kroner) Side 3 av 16

4 Innskudd De samlede innskudd fra kunder var 272,8 millioner kroner. Dette er en økning fra fjoråret på 6,6 millioner kroner, eller 2,5 % mot 3,0 % i De samlede innskudd fra kunder utgjør nå 74,6 % av forvaltningskapitalen. Ved årets slutt var innskudd fra kredittinstitusjoner 26,7 millioner kroner. Innskudd fra kunder Mill. kr % Mill. kr % Brukskonto 90,3 33,1 68,9 25,8 Sparekonto. 156,2 57,3 170,1 63,9 Særvilkår 19,9 7,3 21,4 8,1 Bundne innskudd 6,4 2,3 5,8 2,2 SUM INNSKUDD 272,8 100,0 266,2 100,0 Utviklingen i innskudd fra kunder de siste 5 år: (tall i millioner kroner) Utviklingen i utlån til kunder de siste 5 år: (tall i millioner kroner) Banken går gjennom utlånsporteføljen og vurderer den enkelte kundes betalingsevne i forhold til den sikkerhet som er etablert. Tapsvurdering og føring av tap er skjedd i henhold til Kredittilsynets forskrifter. Styret mener at banken har tatt høyde for mulige tap. Samlet avsetning til tap utgjør 4,3 % av de totale utlån. Vi viser til egen note for behandling av tap på utlån. Hvordan tapsutviklingen vil bli er avhengig av hvordan næringslivet går, den enkelte families økonomi og sysselsettingsgrad. Det forventes av lokalsamfunnet, og er ønskelig fra bankens side, at vi tar del i den næringsutvikling som finnes i Etnedal kommune, noe som kan medføre at risikoprofilen øker. Utlån fordelt geografisk: Utlån til kunder De samlede utlån til kunder var på 330,9 millioner kroner. Dette er en økning fra fjoråret på 27,2 millioner kroner, eller 8,2 % mot 5,9 % i Banken har hatt konkurransedyktige utlånsbetingelser i 2005, og det har vært jevn utlånsetterspørsel gjennom hele året, spesielt på boliglån. De samlede utlån til kunder utgjør 121,3 % av innskudd fra allmennheten. Det ble i 2005 behandlet 656 lånesaker og innvilget 123 millioner kroner i nye lån og garantier. Bankens utlån fordelt på sektorer og næringer er følgende: Sektorer Mill. kr. % Personmarked 205,5 62,1 Næringsliv 115,1 34,8 Andre 10,3 3,1 SUM Sektorer 330,9 100,0 Næringsliv Mill. kr. % Jord- og skogbruk 39,2 34,1 Industri 1,7 1,5 Reiseliv/Varehandel 10,8 9,4 Bygg og anlegg 29,7 25,8 Tjenesteyting, sosial og privat 33,7 29,2 SUM Næringsliv 115,1 100,0 Side 4 av 16

5 Verdipapirer Bankens ihendehaverobligasjoner er kun definert som anleggsmidler. Vi beskjeftiger oss i liten grad med aktiv handel, og grensen for handelsporteføljen er satt til 6 % av forvaltningskapitalen. Obligasjonsbeholdningen består for det meste av stats-, fylkes- og bank/kredittselskapsobligasjoner. Risikoen knyttet til verdipapirer synes liten. Av aksjeporteføljen på 3,96 millioner kroner er kroner klassifisert som handelsportefølje. Omsetningen av aksjer og obligasjoner har i løpet av året gitt en gevinst på kroner. Verdipapirer utgjør 6,8 % av forvaltningskapitalen. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjorde 11,9 millioner kroner pr , eller 3,4 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2004 var tallene henholdsvis 12,4 millioner kroner og 3,7 %. Dette gjenspeiler en reduksjon i rentemarginen på 0,3 %. Andre driftskostnader Sum driftskostnader utgjorde 10,9 millioner kroner, eller 3,4 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. For 2004 var tallene henholdsvis 9,4 millioner kroner og 2,78 %. Lønn, honorar og andre personalkostnader utgjorde 5,3 millioner kroner, eller 1,51 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende %-andel for 2004 var 1,15%. Driftskostnader i % av driftsinntekter utgjør 74 %. Året før var kostnadsprosenten 65 %. Redusert rentemargin, økte lønnsutgifter, pensjonsutgifter og driftsutgifter ved Dokka-avdelingen, utgifter i forbindelse med omlegging til ny datasentral i 2005 er noe av årsaken til den høye kostnadsprosenten. Driftsresultat Driftsresultat før tap er på 3,73 millioner kroner, eller 1,07 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tallene for 2004 var henholdsvis 5 millioner kroner og 1,49 %. Inngått på tidligere avskrevne tap er bokført med kroner. Etter styrets oppfatning er tapsavsetningen tilstrekkelig i forhold til utlånsporteføljens risiko. Årsoppgjørsdisposisjoner Resultat før skatt er kroner. Årets skattekostnad er kroner. Dette gir et årsoverskudd på kroner, eller 1,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall i 2004 var 3,7 millioner kroner og 1,09 %. Av årsoverskuddet er det avsatt kroner til gaver, mens resten er tilført bankens fond. Egenkapital Egenkapitalen, inkludert årets resultat, var ved årsskiftet på 56,4 millioner kroner. Sum egenkapital utgjorde 15,4 % av forvaltningskapitalen pr Ved utgangen av 2004 utgjorde egenkapitalen 52,9 millioner kroner, eller 15,5 %. Egenkapitalens utvikling de siste 5 år: (tall i millioner kroner) Andre forhold Ifølge kapitaldekningsoppgaven til Kredittilsynet er bankens kapitaldekning 24,04 %, mens Kredittilsynets minstekrav er 8 %. For øvrig kjenner ikke styret til forhold inntruffet i regnskapsåret, eller forhold inntruffet mellom årsskiftet og regnskapsavleggelsen, som har betydning for å bedømme bankens resultat og stilling. Styret vurderer bankens forutsetninger for framtidig lønnsom drift til å være gode. Likeledes mener styret at denne beretningen sammen med årsregnskapet gir et rettvisende bilde av driften i året, og av formuesstillingen ved årsskiftet. Bankens finansielle risikoer Styret arbeider generelt for å redusere risikoene ved den løpende drift, og overvåker risikoområdene gjennom vedtatte planer og strategier. En av risikoområdene er benevnt som finansiell risiko, som kan deles opp i: - Kredittrisiko - Markedsrisiko som igjen omtales som en fellesnever av: - Renterisiko - Valutarisiko - Kursrisiko - Likviditetsrisiko - Kontrollrisiko Kredittrisiko: Bankens kredittrisiko er knyttet til kundenes manglende betalingsevne og -vilje, sett hen til den sikkerhet banken har for sine utlån. Banken har innført risikoklassifisering av hele lånemassen. Sammen med lokalkunnskap mener vi at klassifiseringssystemet gir oss oversikt over hvor risikoen for tap er overhengende. To av bankens engasjement utgjør mer enn 10 % av egenkapitalen. Ut fra avgitt sikkerhet har vi spesielt vurdert de største engasjementene med hensyn til tapsrisiko. Styret mener at avsetningene til tap, i alt kr 14,1 millioner vil fange opp tap som vil kunne komme til syne på et senere tidspunkt. Enn videre er det knyttet kredittrisiko til obligasjonsmassen. Styret mener imidlertid at valg av investeringsobjekter har redusert risikoen til et minimum. Renterisikoen er knyttet til engasjement hvor vi er bundet av inngåtte renteavtaler. For utlån utgjør fastrentelånsavtaler 5,3 mill kroner, hvilket er 1,6 % av samlede utlån. For å motvirke effekten av rentebindingen har vi kontrahert innskudd fra Eiendomskreditt på kr 5 mill. på samme vilkår. I tillegg har vi 3 renteswapper på til sammen 11 millioner kroner. Slike avtaler må sees på som en forsikring. Det skal imidlertid sies at slike sikringsforretninger i dagens rentemarked er ugunstige, og har resultert i et tap på kroner i inneværende år. Side 5 av 16

6 Valutarisikoen er nærmest null, i det beholdningen av valuta er liten. Vi har verken innskudd eller utlån i utenlandsk valuta. Kursrisikoen er knyttet til plassering i aksjer og obligasjoner. Handelsporteføljen av aksjer følges fortløpende. Det er fastsatt retningslinjer for kjøp og salg av aksjer som sier at beholdningen av aksjer skal være begrenset. Den største delen av porteføljen er knyttet til samarbeidende selskaper og felleskontrollert virksomhet. Denne beholdningen er behandlet som anleggsmidler. Verdivurderingen av anleggsaksjene tilsier at bokført verdi er i behold, sett under ett. Obligasjonsmassen er ment å holdes til forfall. Dermed vil pålydende beløp være realisasjonsverdien. Likviditetsrisiko er risiko for at banken ikke kan innfri sine forpliktelser ved forfall. Med den utviklingen vi har, at utlånene øker mer enn innskuddene, vil denne risikoen også være økende. Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring der det er lagt planer for hvordan en eventuell manglende likviditet skal avhjelpes. I disse planene inngår etablerte trekkrettigheter i andre banker. Det er også tatt hensyn til raskt å kunne få tilgang til likvider ved at deler av egenkapitalen skal være bundet opp i omsettelige obligasjoner. Kontrollrisiko: Banken byttet dataleverandør fra EDB/Fellesdata til det danske selskapet SDC Sparebankenes Data Central - den 20.oktober I november og desember har vi ikke hatt den samme kontrollen som tidligere i året. Vi har den fordelen at vi er en liten bank og vi har derfor hatt god oversikt over de av våre kunder som er under overvåkning. Denne risikoen vil bli mindre når systemene blir tilpasset og nye rutiner blir etablert. Det arbeides nå i Terra-Gruppen for å tilpasse bankenes IKT forskrifter til SDC sin IT plattform. Dette vil bli fulgt opp i Etnedal Sparebank så snart vi får tilgang til de foreslåtte endringer. Risikostyring: Styret har kontroll over, og overvåker de finansielle risikoer gjennom bankens internkontrollopplegg, som er etablert i samsvar med Kredittilsynets internkontrollforskrifter. Etnedal Sparebanks Regnskapskontor Regnskapskontoret ble solgt til Inregnico AS. Personalet/Arbeidsmiljøet Ved utgangen av året hadde banken 9 ansatte,.55 prosent er kvinner og 45 prosent er menn. Dette utgjør 9 årsverk. I tillegg har banken deltidsansatt renholder. Ved Dokka-avdelingen er det 2 ansatte. Banken vektlegger utvikling av kompetanse og utdanning av personalet. Alle ansatte er i gang med en interaktiv utdannelsesplan gjennom Terra-skolen, som på sikt skal gi økt kompetanse som Finansielle rådgivere Terra. Sykefraværet var i 2005 på 1,62 %. Det har ikke vært ulykker eller oppstått personskader eller materielle skader knyttet til virksomheten i Banken har etablert kollektiv pensjonsforsikring, gruppelivsforsikring, kollektiv ulykkesforsikring og pålagt yrkesskadeforsikring for de ansatte. Det er styrets oppfatning at banken har et godt arbeidsmiljø. Samarbeidet med de ansatte og tillitsvalgte er godt. Internkontrollforskriftene vedrørende helse, miljø og sikkerhet er utarbeidet for de aktuelle områder. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. De ansatte i banken går til legekontroll årlig eller 2. hvert år, avhengig av alder. Styret har 5 medlemmer der 40 prosent er kvinner og 60 prosent er menn. Valdres Sparebankgruppe DA Valdres Sparebankgruppe DA er et selskap som er eiet av de fire selvstendige sparebankene i Valdres; Vang Sparebank, Vestre Slidre Sparebank, Øystre Slidre Sparebank og Etnedal Sparebank, med 25 % på hver. Selskapet har formidling av forsikring som sin hovedvirksomhet. I tillegg er Valdres Sparebankgruppe DA et organ der bankene samarbeider om annonsering, markedsføring, opplæring og andre tidsaktuelle prosjekt. Sparebankgruppens felles kontor på Fagernes er samlokalisert med Valdres Eiendomskontor AS. Det skal være et aktivt salgskontor for de fire bankenes tjenester inkludert salg av fonds, livs- og skadeforsikring i hele Valdres. Det er 2 ansatte ved kontoret. Arbeidet i prosessen som ble satt i gang i 2004 Sammen skal vi bli sterkere alene fortsatte i Målet med prosessen var: Å bli kjent med kollegaer i de øvrige bankene på en ny måte Jobbe sammen i prosjektgrupper Gi en konklusjon om tiltak til beste for bankene på kort og lang sikt. Utvikle oss selv som medarbeidere. Sørge for at vi som små banker setter dagsorden og er i forkant av utfordringene. Utnytte dette på en kostnadseffektiv måte for bankene på kort og lang sikt. Dette skal styrke bankenes mulighet til å møte strukturendringer, nye krav og nye utfordringer i markedet. Dette arbeidet vil fortsette også i Valdres Eiendomskontor AS Etnedal Sparebank er, sammen med de 3 andre selvstendige sparebankene i Valdres Sparebankgruppe DA, eiere av Valdres Eiendomskontor AS. Kontoret har 4,6 årsverk, og Are Berg er ansatt som daglig leder og advokat Sigurd Bang er faglig leder. Valdres Eiendomskontor AS er lokalisert på Fagernes. Terra-Gruppen AS strategisk samarbeid Etnedal Sparebank har på enkelte områder store gevinster av å samarbeide med andre sparebanker for å utvikle infrastruktur og finansielle produkter. Etnedal Sparebank eier derfor sammen med en rekke andre sparebanker Terra-Gruppen AS som skal løse slike oppgaver for banken. Banken har valgt å ha eierinteresser i selskapet for å styrke sin posisjon i lokalmarkedet gjennom å bruke selskapet som strategisk leverandør av finansielle produkter og tjenester. Videre er selskapet et viktig instrument for banken i forbindelse med utvikling, innkjøp og drift av IT-system og kompetanse. Overordnede oppgaver for selskapet er: - Aksjonærbankene i Terra-Gruppen AS skal gjennom samarbeidet få mulighet til å distribuere konkurransedyktige produkter man forventer å finne i moderne banker. - Terra-Gruppen AS er en strategisk allianse for lokale norske sparebanker og har et koordineringsansvar innenfor alle områder som er definert innenfor samarbeidet. Side 6 av 16

7 Gjennom eierskapet i Terra-Gruppen AS oppnår banken utover de strategiske gevinstene utbytte på investert kapital, økt fokus på andre driftsinntekter gjennom salg av finansielle produkter, kostnadsfordeler på felles infrastruktur og tilgang til kompetanseøkende læringsløp for ansatte i banken. Det er Terra- Gruppen på vegne av de 80 medlemsbankene som har forhandlet fram ny avtale for ny EDB plattform. Utsiktene for år 2006 Den sterke økonomiske veksten som Norge opplevde i 2005 vil trolig vedvare også i Investeringstakten i fastlandsbedriftene er på vei opp og oljeinvesteringene er ventet å øke fra et allerede høyt nivå. Rentenivået ventes å øke moderat, men pengepolitikken vil trolig virke ekspansivt på økonomien i En økt rente vil bidra til å dempe veksten i det private konsumet og prisveksten på boliger. Tall for igangsatte boliger taler for lavere boliginvesteringer. God vekst i økonomien over tid og høy kapasitetsutnytting taler for lavere ledighet. Det er imidlertid knyttet stor grad av usikkerhet om oljeprisen og utviklingen internasjonalt for norsk økonomi. Kronekurs og renteutvikling ute vil i stor grad være styrende for den norske renteutvikling. Den samlede situasjonen for husholdningene er god. Selv om utlånsveksten til husholdningen har vært høy og til dels svært høy de senere årene, antas risikoen ved utlån til denne sektoren fortsatt å være lav. Lønnsomheten i foretakene er god. Lyse utsikter internasjonalt og høyt aktivitetsnivå taler fortsatt god inntjeningsevne i bedriftene. Samlet sett ser kredittrisikoen ved utlån til foretakssektoren fortsatt ut til å være lav. Styret i Etnedal Sparebank forventer at konkurransen om kundene fortsatt vil være hard. Dette vil medføre et press mot bankens rentemargin, som igjen medfører krav om å øke andre inntekter og at vi har en så kostnadseffektiv drift som mulig. Automatiseringen vil holde fram og gjøre kundene mindre avhengige av banklokalene. Kravene til styret, ledelsen og ansatte blir stadig større. Disse utfordringene er Etnedal Sparebank klar over. Vårt arbeid med kompetanseheving vil bli prioritert gjennom samarbeidet i Valdres Sparebankgruppe og Terra-Gruppen. Etnedal Sparebank vil holde fast ved sin strategi om at privatkunder, landbrukskunder og små og mellomstore bedrifter innenfor vårt markedsområde skal representere de viktigste forretningsområdene for banken. Salget av forsikringsprodukter, fonds- og spareprodukter bidrar til at vi tilbyr kunden de fleste aktuelle finansielle produkter, og med det dekker de aller fleste av kundenes behov. Konklusjon Styret mener at banken har bidratt til å utvikle lokalsamfunnet. Det har skjedd gjennom å yte banktjenester med gode konkurransemessige betingelser. Vi har gitt god rådgivning til våre kunder og økt vår kompetanse. Banken har bidratt med økonomiske midler til lokalsamfunnet både gjennom sponsoravtaler og med gaveutdeling til lag og foreninger. Den økte kompetansen i banken sammen med årsresultatet sikrer fortsatt råderetten over en betydelig kapital. TAKK Det er lagt ned en betydelig innsats fra alle de ansatte, Deres arbeidsinnsats har skapt et godt resultat for Vi vil spesielt bemerke at vi undervurderte tidsbruken i forbindelse med omleggingen til ny EDB plattform høsten Det har vært en stor utfordring for en liten bank. Det oppleves som at tidsrammene for prosjektet har vært for kort. Dette har medført mye ekstraarbeid, spesielt i forhold til regnskap og kontrollrutiner. Styret er meget godt fornøyde med den innsats de ansatte har vist i denne prosessen. Styret vil derfor benytte anledningen til å takke de ansatte i Etnedal Sparebank for den positive holdningen som er blitt vist i Vi vil også takke våre kunder for tålmodigheten Styret vil takke kunder, forretningsforbindelser og tillitsvalgte for god oppslutning om bankens virksomhet i Etnedal, den 9. mars 2006 I styret for Etnedal Sparebank Knut Ole Gladhaug styreleder Åge Kleven nestleder Anbjørg Byfuglien styremedlem Toril Ruud styremedlem Kjell Jørgen Fjeld banksjef Side 7 av 16

8 Årsregnskap 2005, Etnedal Sparebank RESULTATREGNSKAP (beløp i hele 1000) Note nr Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innkudd fra kunder Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i tilknyttet selskap og andre anleggsaksjer Sum utbytte o.a. inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto gevinst / tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto gevinst / tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/tap (-) på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Driftsinntekter fast eiendom Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Sosiale kostnader Pensjonskostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler Ordinære avskrivninger Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler Andre driftskostnader Driftskostnader fast eiendom Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån Tap på utlån Sum tap på utlån, garantier m.v Gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer Overført til gaver Overført til sparebankens fond Sum disponeringer Knut Ole Gladhaug styreleder Åge Kleven nestfleder Anbjørg Byfuglien styremedlem Side 8 av 16

9 BALANSE (beløp i hele 1000) Eiendeler Note nr Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten løpetid Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med løpetid Utlån til og fordringer på kunder: Kasse-, drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger 7, 9 og Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer i tilknyttet selskap Øvrige anleggsaksjer / andeler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner og inventar Bankbygg Sum varige driftsmidler Finansielle derivater og andre eiendeler Overfinansiert kollektiv pensjonsordning Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader, og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Note nr Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra kunder Annen gjeld Påløpt, ikke ilignet skatt Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Egenkapital Opptjent egenkapital: Etnedal Sparebanks fond Gavefond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser i form av avgitt garanti Rentebytteavtale Etnedal, 31.desember 2005 / 9. mars 2006 I styret for Etnedal Sparebank 95. driftsår Toril Ruud styremedlem Kjell Jørgen Fjeld banksjef Signe Marit Jøranli regnskapsansvarlig Side 9 av 16

10 Noter til regnskapet for Generelle regnskapsprinsipper. Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk.det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Bankens regnskapsprinsipper er ikke endret fra i fjor. Alle tall i tabellene er oppgitt i 1000 kr, så sant ikke annet er angitt. Notene er ment å gi tilleggsinformasjon til regnskapet og styrets beretning. Poster som direkte fremgår av regnskapet er ikke repetert i notene eller i beretningen. 2. Tilknyttet selskap og ansvarlig lån. Banken eier 25% av aksjene i Valdres Eiendomskontor A/S, sammen med de andre sparebankene i Valdres Sparebankgruppe. Selskapets resultat for 2005 ble et overskudd på kr Totalkapitalen utgjør kr , og egenkapitalen utgjorde kr Det er gitt kr i ansvarlig lånekapital til selskapet SDC Udvikling AS. Lånet er ikke sikret med pant. Banken vurderer risikoen knyttet til lånet som liten. 3. Valuta. Bankens beholdning i utenlandske valuta er oppført til gjennomsnittlig kjøp/salgskurs pr Verdien av valutaene utgjør NOK Finansielle instrumenter- finansielle derivater- rente og valutainstrumenter Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelig eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt en bytteavtale gjort med DnB NOR ASA, kalt bankinnskudd med børsavkastning, (BMB). Banken har ved årsskiftet handelsportefølje av aksjer jfr. note 12 til anskaffelseskost kr , bokført verdi er kr Markedsverdien utgjør kr Porteføljen er bokført til markedsverdi. BMB-avtalen, nevnt foran, har en løpetid på 6 år, og forfaller i Derivatet har ingen markedsverdi. Avtalen innebærer at banken betaler flytende rente kvartalsvis fram til forfallstidspunktet. Som motytelse får banken opsjon på aksjeavkastningen på forfallsdagen. Aksjeavkastningen reguleres i forhold til indeksutviklingen på nærmere definerte aksjemarkeder. Bytteavtalen er inngått for å sikre den framtidige renteutbetalingen på innskudd fra kunder hvor det er gjort avtale om børsavkastning, istedenfor vanlig rente. Banken har mottatt innskudd for kr , mens vår avtale med DNB lyder på Kr. 1 million. 5. Periodisering- Inntektsføring og kostnadsføring. Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes, eller påløper. Forskuddsbetalte inntekter og påløpne ikke betalte kostnader periodiseres, og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres, og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas. Gebyrer som er betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de mottas. Banken har en moderat gebyrpolitikk og beregner seg ikke høyere gebyrer enn de kostnadene tjenesten påfører banken. 6. Garantier. Bankens garantistillelser fordeler seg som følger: Lånegarantier - - Betalingsgarantier Annet garantiansvar Sum garantiansvar Utlån og grantier samt potensiell eksponering fordelt etter sektorer/næring. Utlån Garantier Potensiell eksp Personmarked Off. forvaltning Primærnæring Industri Service & tj.yting Bygg/Anlegg Vareh./reiseliv SUM Gruppering av misligholdte engasjementer Misligholdte Tapsutsatte Spes. tapsavs. Uspes. tapsavs. Gruppering engasj. engasj.** utlån og gar. utlån og gar Lønnstakere Prim.næring Ind./Bergv Bygg/Anlegg Tjenesteyting/ Reiseliv SUM Med engasjement menes summen av enkeltlån og rammekreditter. ** Jfr risikovudering gjort ved utgangen av året. 9. Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Garanti Utlån Garanti Etnedal Nordre Land Søndre Land Nord-Aurdal Sør-Aurdal Resten av Oppland Oslo/Akershus Utlandet -. - Øvrig SUM Verdsettelse beskrivelse definisjoner Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Kredittilsynets retningslinjer. Alle engasjementer blir gjennomgått med hensyn til nødvendige tapsavsetninger. Engasjement defineres som samlede avgitte garantier og utlån til enkeltkunde. Tapsutsatte engasjementer er engasjementer som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer overveiende sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil gi seg uttrykk på et senere tidspunkt. Vurderingen er skjedd ut fra generelle bransje, beliggenhets og konkurranseforhold Sum misligh. lån Herav avsatt til tap på misligh. lån Netto misligh. lån Øvrige tapsuts. lån Spesifisert tapsavs Avsatt til uspes. tap Netto tapsuts. lån Misligholdte engasjementer er engasjementer hvor kunden ikke har betalt forfalt termin, eller inndekket overtrekk på rammekreditt innen 90 dager etter forfall/overtrekksdato. Endringer i ikke inntektsførte renter Påløpne ikke inntektsførte renter pr Inntektsført gjennom året Påløpne ikke inntektsførte renter gjennom året som er vurdert som tapsutsatt Påløpne ikke inntektsførte renter pr Side 10 av 16

11 Konstaterte tap er tap som er oppstått fordi banken har gitt avkall på hele, eller deler av engasjementet fordi kunden ikke anses betalingsdyktig Konstaterte tap utgjør Spesifiserte tapsavsetninger er avsetninger til dekning av påregnelig tap på engasjementer som er vurdert som tapsutsatt pr 31.desember. Uspesifiserte tapsavsetninger er avsetninger til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som pr 31.desember ikke er identifisert, og som ikke er vurdert etter reglene om spesifiserte tapsavsetninger. Tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger på utlån Spesifisert tapsavsetning Periodens konst. tap med tidl. foretatt tapsavsetning økte spesifiserte tapsavsetninger i året tilbakeførte spesifiserte tapsavsetninger i året Spesifisert tapsavsetning Uspesifiserte tapsavsetninger på utlån Uspesifisert tapsavsetning Periodens endring Uspesifisert tapsavsetning Tap på utlån og garantier Periodens endring i spesifiserte avsetninger Periodens endring i uspesifiserte avsetninger Konstaterte tap Inngått på tidligere konstaterte tap Periodens tapskostnader Engasjement fordelt etter risikogrupper. Banken deler inn engasjementene i fem risikogrupper, der A og B er lav risiko, C er middels, og D og E er høy risiko. Med engasjement menes restgjeld tillagt trekkrettigheter Risikoklassifiseringen bygger på en totalvurdering av stillet pant målt opp mot totalengasjementet. I den utstrekning konkurransesituasjonen tillater det, blir engasjement med høy risiko priset høyere enn engasjement som innbærer lav eller normal risiko. Risikoklasser Engasjement Garantier Spes. Tapsavs. A B } } Ikke klassifisert 0 10 SUM C D E Fastrentelån Banken har følgende fastrentelån gitt til sine kunder: Lån gitt med fast rente Hvorav forfall i kommende år Hvorav forfall innen 5 år Av fastrentelånene er kr 5 mill. rentesikret med innskudd fra Eiendomskreditt AS med forfall i Verdsettelse av sertifikater og obligasjoner Sertifikater og obligasjoner vurderes til laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost og virkelig verdi etter porteføljeprinsippet. Pr. årsskiftet består beholdningen av kun obligasjoner. Obligasjonene er anskaffet med den hensikt at de skal beholdes til forfall. Oversikt over obligasjonsbeholdningen: Ansk. Bokf. Markeds- Mer Børs- Eff. kost verdi verdi verdi notert rente Norske statspapirer Private selskaper ,1 SUM Tilsv. forrige år ,6 Side 11 av 16 Effektiv avkastning er beregnet som forholdet mellom renteinntekter og bokført verdi. Bokført verdi fordelt etter løpetid: < 1 år 1 5 år 6 10 år Over 10 SUM år Norske statspapirer Private selskaper SUM Tilsv. forrige år Oversikt over tilgang og avgang Oversikt over Beh. Tilgang Avgang Beh. tilgang og avgang: Norske statspapirer Private selskaper SUM Durasjonene for obligasjonsmassen er beregnet til 2,6. Det vil si at den gjennomsnittlige tid fram til forfall er i underkant av 3 år. Kun et fåtall av obligasjonene har fast rente i hele løpetiden. Ved endring av renten i markedet med +/- 1 %, vil verdien av obligasjonsmassen minke/øke med ca kr Aksjer og grunnfondsbevis Aksjer og grunnfondsbevis er regnskapsmessig vurdert til anskaffelseskost for den del som er klassifisert som anleggsmidler. Verdipapirer vurdert som omløpsmidler er verdijustert til reell verdi pr oppgjørstidspunktet. Porteføljeprinsippet er lagt til grunn. Spesifikasjon: Ant. enh. Andel Ansk. kost Bokf. verdi Omløpsaksjer Aker Kværner ASA 113 0, Statoil ASA , Norske Skog ASA , SUM Omløpsaksjer Anleggsaksjer / andeler Sikon Øst AS 250 0, Etnedal Næringsbygg AS 1 20, Valdres Næringshage AS 4 2, Valdres Industripark AS 6 2, Bankaxept AS , SPAMA AS 50 0, BBS AS Eiendomskreditt AS , TERRA-gruppen AS , SUM anl.aksjer/andeler Valdres Eiendomskontor AS , SUM tilknyttede selskaper SUM alle aksjer / andeler Andel børsnoterte aksjer: Handelsportefølje 100 %, og anleggsaksjer 0 % Virkelig verdi av anleggsaksjene er ikke dokumenterbare i det de i stor utstrekning gjelder aksjer som ikke omsettes. Oversikt over tilgang og avgang av aksjer/andeler Handel Anlegg Handel Anlegg Beholdning Tilgang Nedskriving/reversering Avgang Beholdning SUM alle Varige driftsmidler Varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Avskrivningene er lineære, og fordeler seg over driftsmidlets antatte økonomiske levetid.

12 Avskrivningstabellen ser slik ut: Avskrivningstabell Maskin/inventar Bankbygg Anskaffelseskost Tilgang Avgang - - Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger Avskrivningssats % 2,5 % Investering i fast eiendom og driftsløsøre de siste 5 år: Driftsløsøre Fast eiendom SUM Banken har utleieavtale med Etnedal trygdekontor, Etnedal Sparebanks Regnskapskontor og Posten BA. Leieinntektene utgjør kr Banken driver virksomheten fra egne lokaler. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler består av utviklings og konverteringskostnader for nytt EDB-system. Eiendelen blir avskrevet lineært over 3 år. Anskaffelseskost Avskrevet i året Balanseført verdi Kapitaldekning Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8% av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag. De siste 4 år har dekningen sett slik ut: Kapitaldekning siste 4 år Tellende ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag Ansv. kapital-% 24,04 23,89 22,46 23, Likviditetsforhold/ finansiering. Restløpetid for hovedposter SUM <1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år >5 år Uten l.tid Kont. og fordringer. på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner Utlån og fordringer på kunder Obligasjoner Andre eiendeler med restløpetid Eiendeler uten restløpetid SUM eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Øvrig gjeld med restløpetid Egenkapital SUM Gjeld og egenkapital Netto likviditetseksponering Kassekreditt er medtatt under intervall 3-12 mnd, og innskudd fra kunder uten bindingstid er behandlet som konstant uten løpetid. Massen har årlig vist stigende tendens, men kunden kan når som helst ta ut sitt innskudd. Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. Som det framgår av likviditetseksponeringen er banken akseptabelt dekket med løpende likviditet. Dessuten kan banken bruke sine trekkrettigheter i Norges Bank, DnB NOR Bank ASA og Toten Sparebank ved behov. Trekkrettighetene i Norges Bank utgjør kr. 6,083 millioner, i DnB NOR Bank ASA 17 millioner og i Toten Sparebank 23 millioner kroner. Det er trukket 25,1 millioner på disse rettighetene ved nyttår. Ellers har vi et innskudd fra Eiendomskreditt på 5 millioner kroner, med forfall Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser SUM <1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år >5 år Uten l.tid Kont. og fordringer. på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner Utlån og fordringer på kunder Obligasjoner Andre rentebærende eiendeler Ikke rentebærende eiendeler SUM eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Øvrig gjeld med restløpetid Egenkapital SUM Gjeld og egenkapital Netto renteeksponering Netto renteeksponering i gjennomsnitt av fovaltningskapital 10,4 4,9 0,5-1,3-0,1-14,5 Kassekreditt er medtatt under intervall 1-3 mnd. Renterisikoen er et resultat av at rentebindingstiden for bankens eiendelside og egekapital/gjeldsside ikke er sammenfallende. Imidlertid har banken stor frihet i å tilpasse seg endringer i rentemarkedet, både på utlåns og innskuddsiden. 17. Konstanstrømsanalyse Analysen viser hvordan banken har skaffet likvider til veie, og hvordan disse er anvendt: Årsoverskudd før skatt Årets skattekostnader Avskrivninger Endring tapsavsetning lån Gaver Tilført fra årets virksomhet Økning utlån Økning innskudd fra kunder Endring innskudd fra banker Endring andre fordringer Endring kortsiktig gjeld o.a. tidsavgrensninger Netto likviditetsendring virksomhet Investering i varige driftsmidler og imm. eiend Endring langsiktig gjeld Endring verdipapirer Netto likviditetsendring investeringer Sum endring likvider Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning som består av: Kontanter og fordringer på sentralbanker Innskudd i andre banker SUM Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn Årsverk og godtgjørelser: Bankens ansatte utgjør ved årsskiftet 11 personer, tilsvarende 9,3 årsverk. Opplysninger om lønn og godtgjørelse: Bank- Styre Forst.- Kontr. Revisor sjef skap komité Kons. Revisjon Lønn / Honorarer Utg.ført pensj.kostn. 622 inkl. mva. Annen godtgj. 56 Lån og garantier gitt til ansatte og tillitsmenn Lån Garantier Banksjef Øvrige ansatte Styreleder 0 Styremedlem A Styremedlem B 0 Styremedlem C 0 Kontrollkomitémedlemmer Forstanderskapets formann Øvrige forstandere Hertil kommer påløpne renter fra siste forfall og fram til 31. desember. Side 12 av 16

13 Av banksjefens lån utgjør et rente og avdragsfritt lån, knyttet til bilordning, på kr Rentefordel ansatte er ført som lønn, og er beregnet på basis av differansen mellom normalrentesatsen og funksjonærrentesatsen. Summen av rentesubsidierte lån utgjør kr Rentesubsidieringen utgjør kr Pensjonsforpliktelser ovenfor tjenestemenn og tillitsmenn. Banken har forpliktet seg til å yte pensjon til banksjefen ved fratredelse ved fylte 61 år. Likeledes har banken forpliktelser knyttet til AFPordningen, hvoretter andre ansatte enn banksjefen kan gå av med førtidspensjon ved fylte 62 år. Banken har dernest en kollektiv pensjonsordning for alle ansatte i Vital Forsikring ASA. Ordningene er aktuarberegnet med følgende fortsetninger, og derav følgende beregning: Diskonteringsrente 5,5 Forventet avkastning 6,5 Lønnsvekst 3,0 Vekst i grunnbeløpet i Folketrygden 3,0 Årlig regulering av pensjoner 2,0 Sikret pensjonsforpliktelse, (kollektiv ordning): Påløpt pensjonsforpliktelse Virkningen av fremtidig lønnsvekst Påløpt pensjonsforpliktelse Verdi av pensjonsmidler Overfinansiert ordning 753 Estimatavvik 482 Arbeidsgiveravgift herav 174 Sum overfinansiering Årets kostnad 36 som består av: Årets pensjonsopptjening 104 Rentekostnad 168 Estimatavvik 9 Avkastning av pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift 4 SUM 36 Usikret pensjonsforpliktelse AFP Banksjef SUM Minsteforpliktelse Effekt av framtidig lønnsvekst Estimatavvik Arbeidsgiveravgift Endr. av pensjonsalder fra 62 til 61 år 460 Underfinansiert ordning Årets kostnad knyttet til ordningen som består av: Årets pensj.opptjening Resultatført estimatavvik Rentekostnad Arbeidsgiveravgift SUM Skatt Skattekostnaden består av: Betalbar skatt fra skattepliktig inntekt og formue i samsvar med innsendt selvangivelse. Utsatt skatt- knytter seg til periodisering av skatt på inntekts og kostnadsposter hvor regnskapsmessige verdier avviker fra de skattemessige. ( Midlertidige forskjeller) Disse avvikene kan enten resultere i utsatt skattefordel eller utsatt skatteforpliktelse. Banken har en netto utsatt skattefordel pr årsskifter på kr , som har sin bakgrunn i følgende beregning I hele kroner. Forskjell Utsatt skatt Forskjell Utsatt skatt Endring 2005 Driftsmidler Gjeldsposter Pensj.forpl Overfin. pensj.ordning SUM Forskjeller SUM Skattefordel Årets skatteberegning: Resultat før skattekostnader Gevinst ved salg av aksjer Kontingenter m.v. 37 Aksjeutbytte Midlertidige forskjeller Grunnlag for beregning av årets skatter Inntektsskatt utgjør (28 %) Formuesskatt utgjør (0,3 %) 168 Endring i utsatt skatt Skattedifferanse tidligere år 3 Årets skattekostnad i henhold til resultatregnskapet Avgift til Sparebankenes sikringsfond Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon med videre, pålegger alle sparebanker å være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap på innskudd som en innskyter har i en medlemsinstitusjon, med inntil 2 millioner kroner Årlig avgift til sikringsfondet utgjorde Administrasjonskostnader De viktigste enkeltposter er som følger: Databehandling Telefon og porto Blanketter/trykksaker og lignende Annonser/reklame Andre kostnader SUM Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer Betalingsformidling Forsikringstjenester Andre provisjoner og gebyrer SUM Side 13 av 16