for Fagseminaret Se s 19 Program TEMA: REDNINGSSTAB FAGSEMINAR 2010: PROGRAM DEI HENTA MEG TILBAKE! MØRKETALLSUNDERSØKELSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for Fagseminaret Se s 19 Program TEMA: REDNINGSSTAB FAGSEMINAR 2010: PROGRAM DEI HENTA MEG TILBAKE! MØRKETALLSUNDERSØKELSEN"

Transkript

1 Se s 19 Program for Fagseminaret Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd F s. 6 TEMA: REDNINGSSTAB s. 18 FAGSEMINAR 2010: PROGRAM s. 15 DEI HENTA MEG TILBAKE! s. 30 MØRKETALLSUNDERSØKELSEN

2 Kurs for nye innsatsledere Innsatsledere i industrivernet skal gjennomføre grunnkurs i innsatsledelse (GIL) i regi av NSO. Grunnkurs innsatsledelse består av en teoretisk og en praktisk del. Man kan ikke begynne på den praktiske delen før man har bestått en teoriprøve man henter på Internett. I tillegg må nye innsatsledere ha gjennom ført tverrfaglig grunnopplæring før de kan delta på den praktiske delen av kurset. Praktisk del blir avholdt på et øvelsessenter. NSO arrangerer brevkurs med teoriprøve to ganger i året, det første med påmeldingsfrist 26. nov Påmelding til teoretisk del kan gjøres på under NSO kurs. For mer informasjon om kurset, se NSO ønsker alle nye innsatsledere velkommen på GIL! 2 SIKKERHET nr

3 Innhold Nr Årgang 56 ISSN Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: Faks: e-post: Utgiver: Redaktør: Harald Bergmann «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 1. oktober. «Sikkerhet» nr kommer i uke 47. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 3. november. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 150/år. Tlf.: Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: / e-post: NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. TEMA: REDNINGSSTAB 6 Kjekt å ha, eller viktig verktøy? 8 Er det ikke bare å møte opp? Vi vet jo hva vi skal gjøre En eller to staber? 12 Internettkurs i stabsarbeid: En vel anvendt time! Artikler 15 Dei henta meg tilbake! 16 Rask reaksjon reddet liv 18 Program for Fagseminaret Fullskalaøving i havgapet: Stor entusiasme grundig evaluering 22 Etter katastrofen 23 Kontroll med øvelser i Sogn og Fjordane Faste spalter 4 På den sikre siden 24 i NSO-fokus 29 Spørrespalten 30 NSR-sidene 35 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. telefon: , telefax: , e-post: Det dere trenger, enten til beredskap, behandlingsutstyr eller utstyr og programmer for opplæring vi har det: BaXstrap båre, pakketilbud kr ,- Innhold: * BaXstrap båre * Speedblock * Stifneck * 4 stk stropper BaXstrap båre kr ,- V-Vac Håndsug kr.901,- Laerdals Silikonbag standard voksen kr ,- Verdens mest solgte hjertestarter Fra kr ,- Skap til hjertestarter kr 2 356,- Resurci Anne fra kr Førstehjelpsvegg kr. 520,- 4- pakning Lille Anne kr MiniAnne, Komplett opplæringspakke. Kan vise til svært gode læringsresultater. kr. 330,- Kurshefter Heftene er obligatorisk til NRR og NFR kurs Lommemasker fra kr. 77,- Trauma sett til Resurci Anne Pusteduk med nøkkelring 25 st kr. 842,- Pusteduk for pasient 1 stk kr. 25,- Plasterautomat kr260,- kr ,- Veggplansjer kr. 85,60 per stk Fullstendig oversikt finner dere på: alle priser er oppgitt eks mva SIKKERHET nr

4 På den sikre siden Er du sjef, eller er du sjef? Harald J. Bergmann SETTEREDAKTØR Alarmen skingrer gjennom fabrikken. Noe har skjedd! Medarbeiderne går mot utgangen for å melde seg på mønstringsplassen. Industrivernet haster mot sitt avtalte møtested. Du vet at innsatsleder allerede er i ferd med å finne ut av hva som har skjedd. Hva skal du gjøre? Du er jo tross alt bedriftens ansvarlige leder. Skal du også evakuere? Rømme med halen mellom bena, stille på telleplassen og la skuta seile sin egen sjø..? Bedriftsledere bør stille seg dette spørsmålet: Hva skal jeg gjøre hvis vi blir utsatt for en uforutsett hendelse en skade, eksplosjon, brann, utslipp? Hvordan kan jeg best være til nytte? Svaret er: Du kan ikke selv gjennomføre de tiltakene som reduserer skadene, det har du heller ikke ferdigheter til. Men du kan være til uvurderlig nytte, som støtte og buffer, for dem som har forberedt seg på å håndtere ulykker og skader. Du kan gjøre en innsats i redningsstaben! Og det er selvfølgelig flere enn direktøren som kan gjøre nytte for seg som livreddernes baktropp. Alle med en lederfunksjon eller annen spesialkompetanse, kan være gode å ha i staben. Det handler både om å støtte dem som er i innsats, å skjerme dem fra påtrykk som går ut over redningsarbeidet og å forberede hverdagen etter at den første dramatikken er over. Suksessfaktor nummer én er at noen på forhånd oppnevnte personer er forberedt på å stille opp når de blir kalt på, og at de vet hva som forventes av dem. Dere må ha kartlagt hvilke behov dere har og hvem som kan ta på seg de ulike oppgavene. Dere må ha informert dem og selvfølgelig ha øvet dem. Det er antakelig her du som ansvarlig leder kan få utrettet mest for bedriften når den befinner seg i en vanskelig situasjon. Du behøver ikke selv lede stabens arbeid, du kan for eksempel ha en litt friere rolle, men med noen tydelige ansvarsområder; å varsle konsernledelsen, gi uttalelser til media osv. Fyrtårnet Noen ganger møter vi det gode eksempelet fyrtårnet. Det er dem som bruker bedriftens redningsstab som krisegruppe uansett hva som truer fellesskapet. Når det oppstår en situasjon som krever hurtig og samordnet handling, innkalles krisegruppen. Det behøver ikke være en eksplosjon med påfølgende storbrann. For en fiskeforedlingsbedrift kan det være at en trailer med ferdigvarer er forsvunnet i Sør-Europa. For et skipsverft kan det være at et nybygg kommer ut i vanskeligheter på en prøvetur. For en virksomhet i petroleumsbransjen kan det være at en medarbeider er kidnappet i et land med et ustabilt regime. I denne gruppen, redningsstab, er daglig leder en uvurderlig kraft. Det samme er mange av virksomhetens mellomledere: Personalsjef, informasjonsansvarlig m.fl. Les mer om dette i artikkelen Kjekt å ha, eller viktig verktøy? Innledningsvis stilte vi det retoriske spørsmålet; skal sjefen også bare evakuere, rømme? Svaret følger av teksten imellom. Nei, hun eller han skal innkalle redningsstab og bidra der i samsvar med den instruksen som gjelder for oppgaven. FORSIDEN: To ganger har de brukt hjertestarter og reddet liv ved STX Langsten. Industrivernleder Tove Kristin Vesteraa har dyktige folk med seg. Side SIKKERHET nr

5 Utdrag fra fagheftet Farlige stoffer kjemikalievern Generelle arbeidsregler Innsatsleder kan benytte følgende huskeliste i en akutt situasjon: A: Orienter deg på skadestedet og bedøm situasjonen Identifisér stoffet! Hvilke spesielle farer har stoffet? (giftighet, eksplosjonsrisiko, radioaktivitet etc?) Hvor strømmer stoffet ut? Hvordan kan stoffet spre seg? (vindretning og styrke, grøfter, diker, luft jord, vann). Er mennesker (eller dyr) i fare? Hvilke adkomstveier kan benyttes? Er evakuering eller varsling av nabobe byggelse aktuelt? B: Beslutt hva som er de viktigste gjøremålene og gi innsatsordre Bestem nødvendig verneutstyr! Redd liv! Stans lekkasjen! Foreta oppsamling av utlekket stoff! Foreta om mulig sanering av grunnen! C: Etter innsatsen Rengjør benyttet utstyr! Rengjør/rens personlig utstyr! Rengjør/rens rensestasjon og personell! Utdrag fra Veiledning til Forskrift og retningslinjer for industrivern 3.4 Krigsberedskap Tilfluktsrom Det er i dag ikke plikt til å bygge nye tilfluktsrom, men eksisterende tilfluktsrom skal holdes ved like. Dette er eiers ansvar. Det er anledning til å utnytte tilfluktsrom til fredsformål, men den beskyttende evnen må ikke reduseres og tilfluktsrom skal kunne klargjøres til bruk som sådanne innen 72 timer. Krav til tilfluktsroms verneevne, tekniske krav samt til utstyr, kontroll og vedlikehold følger av forskrift av 15. mars 1995 om tilfluktsrom samt tekniske bestemmelser gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om bl.a. vedlikehold, bruk og drift av tilfluktsrom. Mobilisering Ved uttak av personell til virksomhetens industrivern, bør det tas hensyn til personellets mobiliseringsforhold. Personell som er mobiliseringsplassert i Forsvaret, Sivilforsvaret eller Politireserven, vil forlate virksomheten i en mobiliseringssituasjon. Virksomheten bør derfor unngå å basere nøkkelfunksjoner i industrivernet på slikt personell. Virksomheten skal ha oversikt over personellets mobiliseringsforhold. Veiledningen finner du kun på 8031_0 Inhouse N Velkommen til virkeligheten Å være godt forberedt når uhellet er ute kan utgjøre en stor forskjell. På If Sikkerhetssenter tilbyr vi blant annet grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen industrivern og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes krav. Alle kursdeltakere får muligheten til å trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. Kursene er spekket med opplevelser. Det gjør at deltakerne husker den kunnskapen de blir tilført. Kontakt oss på telefon eller les mer på SIKKERHET nr

6 TEMA: Redningsstab Kjekt å ha, eller viktig verktøy? Et innleid firma driver vedlikeholdsarbeid på en tank. Stillaset svikter, to operatører faller ned og skader seg. Trygva Finsal Av Trygve Finsal, direktør Industriverngruppa varsles og kommer til. De starter førstehjelp, slik de har fått opplæring i. Samtidig innkalles redningsstaben! Etter kort tid kjøres de skadde til sykehus for behandling og kontroll. Den umiddelbare fare for liv og helse er dermed over, men det betyr ikke at virksomheten kan legge hendelsen bak seg. Under og etter Vår kilde understreker at nytteverdien av å mønstre redningsstaben var stor, selv om hendelsen ikke var av de mest dramatiske. Staben, som besto av tre personer, iverksatte en rekke tiltak, både under og etter hendelsen, som virksomheten i ettertid har fått anerkjennelse for: Rask varsling og orientering til leder av det innleide firmaet Informasjon til egne ansatte om hva som hadde skjedd Forberedte mottak av Arbeidstilsynet og politiet Forberedte uttalelser til media Innhenting og gjennomgang av relevant dokumentasjon som kunne bli etterspurt i en kommende granskning Lav terskel Virksomheten understreker at de bevisst har lagt terskelen for innkalling lavt. Staben er en naturlig og godt integrert del av bedriftens beredskapsorganisasjon. Ved alle hendelser der industrivernet rykker ut, innkalles samtidig redningsstaben uten unntak. Er det ikke behov for den, permitteres den der og da. Det var eksempelet fra virkeligheten. Hendelsen understreker blant annet at virksomheten ikke behøver å brenne ned til grunnen før man bestemmer seg for å kalle inn staben. Settes for sjelden Det er NSOs faglige vurdering at redningsstaben altfor sjelden involveres ved hendelser. For de fleste skal det en virkelig alvorlig hendelse til før man går til det skritt å kalle på redningsstaben. Ja, det er som om det ligger en usynlig, mental barriere et sted som hindrer innkalling og bruk. Redningsstaben kan være oppnevnt og tegnet inn på organisasjonskartet. Navnene på deltakerne er på plass, og de har fått vite hvor de skal møte. Så langt er alt bra, men det viktigste, opplæring og øvelse, mangler. Det er heller ikke avklart godt nok hva staben skal benyttes til. Kjekt å ha Redningsstaben er dermed ikke en naturlig del av beredskapsorganisasjonen. Den blir ikke ansett som et viktig verktøy, men mer som noe som er kjekt å ha. Den er satt på papiret fordi det er et krav i regelverket. Dette skyldes sannsynligvis at ledelsen ikke forstår nytten av en slik gruppe, og er usikre på hva den kan benyttes til. De tenker at staben kan etableres dersom behovet skulle dukke opp. Alle er enige om at beredskapspersonellets kompetanse vil påvirke resultatet av redningsarbeidet. De som skal i innsats, enten de møter på skadested eller i en bakenforliggende lederrolle redningsstab, må ha et minimum av opplæring og øving. I dagens regelverk er forventningene til redningsstab forholdsvis overordnet. Det sier kun at staben skal ha en innføring i virksomhetens planverk og at øving for staben skal legges inn ved større øvelser. Et nyttig verktøy Det er lett å forstå at de som aldri kaller på red- 6 SIKKERHET nr

7 TEMA: Redningsstab ningsstaben sin, eller sørger for å øve den, blir usikre på hvilken nytte de kan ha av den. I sterk kontrast til dette står de erfaringene som gjøres av virksomheter som benytter redningsstaben aktivt. Tilbakemeldingene fra disse bedriftene viser uten unntak at redningsstaben er et nyttig verktøy som har sin berettigelse gjennom å avlaste og støtte de som er ute på skadestedet, bidra med ulike tiltak rundt drift, varsling av samarbeidspartnere, myndigheter etc, informere internt og eksternt, ta overordnete avgjørelser i samråd med innsatsleder, vise at virksomheten tar HMS på alvor, osv. Begge ill.foto fra SIMKAT-kurs. Foto: NSO Men et verktøy må brukes og vedlikeholdes for å være nyttig! SIKKERHET nr

8 TEMA: Redningsstab Er det ikke bare å møte opp? Vi vet jo hva vi skal gjøre... Steinar Eriksen Tekst: Steinar Eriksen, avdelingssjef NSO Virkeligheten er nok litt annerledes. De som har sittet i en redningsstab under en reell hendelse kan bekrefte at det er både hektisk og kaotisk til tider. Når vi gjennomfører våre SIMKAT-kurs har vi som vane å rullere på rollene. De fleste som blir tildelt en rolle er litt usikre i starten. Tilbakemeldingen underveis er at selv om dette er en uvant rolle, fungerer det mye takket være enkle, stående ordre og instrukser som gir klar beskjed om hva den enkelte i staben skal gjøre og hvilke tiltak som må iverksettes. Instruks for førstemann Noe så enkelt som en klar instruks på hva førstemann som ankommer stabsrommet skal gjøre, er undervurdert. Mang en gang har vi sittet som en flue på veggen og sett at førstemann som ankommer bli stående rådvill og lurer på hva som skal gjøres. Vi kan omtrent se tankeboblen over hodet hans, der det står: Hva gjør jeg nå? Jeg er jo aldri førstemann? Jeg håper det kommer noen andre snart. I slike øyeblikk ville en enkel instruks (huskeliste) gjøre at vedkommende kan senke skuldrene og iverksette klargjøring av stabsrommet. For eksempel: Åpne skapet med beredskapsutstyr Finn fram samband Kontakt innsatsleder på kanal 4 Få en kort statusrapport Finn frem og heng opp status- og fokustavler Start loggføring Mer omfattende behøver ikke instruksen være. I riktig retning Hvorfor trenger vi dette? Jo, fordi i en beredskapssituasjon der mange avgjørelser skal tas og mange vurderinger skal gjøres, er det mange tanker som svirrer rundt i hodene på folk. Det er da verdifullt å ha noe å forholde seg til, noe som leder oss i riktig retning fra starten. Også det offentlige hjelpeapparatet benytter seg av stående ordre og instrukser i forbindelse med hendelser. Ikke fordi de ikke hva vet de skal gjøre, men for å sikre at de faste tingene blir iverksatt og samtidig kan man heller konsentrere seg om å tenke fremover og ligge i forkant. Gode instrukser Vi vet at øving og trening av redningsstaben ikke står høyest på lista når industrivernet og beredskapen skal øves, dessverre. Men samtidig understreker dette viktigheten av gode instrukser for medlemmer av redningsstaben. På grunn av ulik fremmøtetid og bemanning vil man kunne oppleve å bli satt til oppgaver som man ikke er like godt opplært eller øvet i. Uten en instruks blir det vanskelig å få dette til å fungere på en god måte. Instrukser vil sikre at ting blir ivaretatt selv om enkeltpersoner ikke har møtt i staben. Instrukser vil sørge for at man føler seg tryggere og mer forberedt til å ta fatt på sine oppgaver i staben. En stab der én eller flere er usikre på egen rolle og oppgaver vil ikke fungere særlig godt, og plutselig kan staben bli en belastning og ikke en bidragsyter i en krevende situasjon. Sjekk lister Et annet nyttig hjelpemiddel i redningsstaben er sjekklister. Ved å ha enkle instrukser og supplere dem med sjekklister, så har man et verktøy som vil gjøre at arbeidet i redningsstaben fungerer både enklere og virker mindre stressende på deltakerne. 8 SIKKERHET nr

9 Stående ordre for medlemmer av redningsstab: VED ALARM kvitter for mottak av innkalling møt i stabsrom i bygg X er du førstemann, ta ledelsen inntil leder eller NK møter. AlS Prosessindustri Instruks for leder av redningsstab Stående ordre for leder av redningsstab Stillingsinnehaver = Industrivernleder Redningsstaben etableres ved stor alarm eller på anmodning fra innsatsledelsen. Leder av redningsstab skal: 1 Lede og koordinere redningsstabens arbeid 2 Innhente situasjonsrapport fra innsatsledelsen og andre etablerte funksjoner 3 Samarbeide og holde kontakt med aktuelle myndigheter og institusjoner 4 Vurdere behov for hjelpestyrker utenfra, se ressursplan 5 Tilkalle slik hjelp om nødvendig 6 Skaffe til veie utstyr som kan være til hjelp i redningsarbeidet 7 Holde ikkeberørte avdelinger og ledelse orientert 8 Iverksette evakueringsplan i samarbeid med innsatsledelsen 9 Samarbeide med og innhente råd fra redningsstaben og ledelse før det tas avgjørelse av betydning, for driften spesielt og AlS Prosessindustri generelt Redningslederen skal ha personlig stedfortreder. Stedfortreder for redningsleder møter i stabsrommet ved alarm I stor alarm og står til disposisjon for leder. Vi har foreløpig følgende kurs i Oslo: 24 timer grunnopplæring nov nov 24 timer grunnopplæring februar Ta kontakt for tilbud på bedriftsintern opplæring Skjema som benyttes i SIMKAT-kursene. SIKKERHET nr

10 TEMA: Redningsstab En eller to staber? Krisestab eller redningsstabens oppgaver er først og fremst overblikk, dernest støttefunksjon. Geir Ringberg Av Geir Ringberg Hvorvidt man skal ha én eller to staber er i større grad et spørsmål om funksjonalitet enn effektivitet. Hvorfor: I de tilfeller der virksomhetene har en krisesituasjon eller der de ønsker å være mer offensiv i forhold til media eller være i forkant av for media/omverden, kan det være lurt å ha et ess i ermet. Med dette mener jeg det kan være svært lurt å ha funksjonell fordeling av roller. Her ligger nettopp utfordringene. Mitt hovedpoeng som veier for to staber, er at man på forhånd har beskrevet hvilke dedikerte oppgaver hver stab skal ha. Der den ene staben har oppgaver mot selve krisehåndteringen internt og den andre staben ivaretar krisehåndtering mot omverdenen, vil denne funksjonsdelingen være riktig. Å balansere fornuftig mellom ansvar og myndighet er hovedutfordringen. Har man ikke på et tidlig tidspunkt, altså før krisen er inntruffet, nøye gjennomgått sitt eget planverk, testet planene og gjort seg opp velvurderte konklusjoner, har man satt seg i en ubehagelig situasjon som kan være vanskelig å håndtere når krisen er et faktum. Likhetsprinsippet Det er en kjensgjerning at en krise vender opp ned på ledelsens og virksomhetens sedvanlige oppgaver, selv om en kriseorganisasjon skal være mest mulig lik den daglige organisasjonen (likhetsprinsippet). Dette er en kjensgjerning når man skal diskutere arbeid i staber. Når en kriseorganisasjon tiltrer, og den er oftest sammensatt av en sentralisert planlegging (stabene) med desentralisert utførelse (innsatsledelsen). Jeg tror noe av utfordringen nettopp ligger i den sentraliserte planleggingen. I konserntankegangen ligger det å ha en overordnet sentralplan strategisk plan som skal være gjeldende nedover i hele systemet. Det positive slik jeg ser det, er at man da har en enhetlig modell som er gjenkjennelig i systemet, både horisontalt og vertikalt,og som alle skal eller må ha et forhold til. Størrelse, verdi og risikopotensial Jeg velger å tro at det er virksomhetens størrelse og verdi som kan være avgjørende om man skal ha en eller to staber. Et annet viktig moment som påvirker valget om man skal operere med en eller to staber, er virksomhetens risikopotensial. Dette innebærer at man må tenke flerdimensjonalt. Der virksomhetens rolle i lokalsamfunnet, verdi, størrelse og risikopotensial har en avgjørende betydning, vil opprettelse av to krisestaber være avgjørende for å håndtere en dimensjonerende uønsket hendelse. Slik sett vil disse faktorene ha en sammenheng som gjør at funksjonaliteten spille en sentral rolle. Skeptisk til effektiviteten Om to staber øker effektiviteten er jeg litt mer skeptisk til. Jeg begrunner det med følgende: Gjennom flere observasjoner og tilbakerapporteringer vil jeg påstå at det ofte mangler noen vesentlige momenter. Det første momentet ligger som tidligere nevnt i en dedikert rollefordeling. Det andre momentet er forholdet til ansvar og myndighetsforståelse mellom kommandolinjer og beslutningsnivå. Det siste momentet er forholdet til en fornuftig løsning på informasjonsog kommunikasjonsbehovet, og hvilket nivå dette skal legges på. Det skeptiske bakteppet kan elimineres ved å få krisehåndteringen inn på riktig spor ved å øve stabsfunksjonene riktig gjennom kommando, informasjon og kommunikasjonsforståelse. Hvem gjør hva og hvorfor. 10 SIKKERHET nr

11 Kjell Løvik ØVELSE GJØR MESTER PLANLEGGING, KOMMUNIKASJON OG GJENNOMFØRING AV ØVELSER Stabens sammensetning Det som kan tale for én stab er ikke bare rollefordelingen, ansvars og myndighetsutøvelse og informasjonshåndteringen, men stabens sammensetning som både er virksomhetsbestemt og krisetypebestemt. Hva legger jeg i dette? Hvis man tenker på en hånd med fem fingre fem fingre med hver sine individuelle egenskaper og funksjoner. Slik bør man også tenke når man sette sammen en krisestab. Egenskaper som økonomiforståelse, kommunikasjonsevner, menneskekjennskap, meningers mot og idéskapning. Disse egenskapene bør være representert i en stab, hvis den skal være dugelig, fleksibel og allsidig. Da blir mitt poeng at hvis man slår sammen summen av håndtering, fordeling og egenskaper, så kan det holde med én stab. Men, det krever sin kone og mann for å få dette ekteskapet til å fungere. Ingen selvsagt konklusjon Et annet poeng er at man ved å bruke én stab har færre kokker å forholde seg til, færre beslutningsledd og en forhåpentligvis godt sammensatt og sammensveiset stab som er seg sitt ansvar bevist. Noen selvsagt konklusjon tror jeg ikke finnes, heller ikke noen god fasit. Jeg tror at ved å bruke beredskapsmessig fornuft og god tilpasning så finner man selv ut om en eller to staber er mest hensiktsmessig nettopp i vår/deres virksomhet. Tidligere artikler om redningsstab: Sikkerhet nr 2/2010: Blir redningsstaben øvet? Sikkerhet nr 3/2010: Stabsarbeid mer enn godt planverk. Dette er boken for deg som skal utarbeide små og store øvelser, enten du er erfaren eller nybegynner i faget. Boken er bygd opp i tre deler: forarbeid, arbeid under øvelsen og arbeid etter øvelsen, og her får du råd, anbefalinger og maler for hvordan øvelsene best skal kunne fungere. Metoder, mål og den pedagogiske virkningen av øvelse blir gjennomgått, samtidig som kommunikasjon og evalueringen i etterkant vurderes. Boken er blitt til i tett samarbeid med fagfolk og egner seg godt som undervisningsmateriale og oppslagsverk. BESTILLING NY BOK! Øvelse gjør mester Planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser ISBN Veil. pris: kr 429,- Adresse: Sentraldistribusjon AS, Alf Bjerckes vei 24 A, 0582 OSLO E-post: Telefaks: Se mer: SIKKERHET nr

12 TEMA: Redningsstab Internettkurs i stabsarbeid: En vel anvendt time! Tage Jakobsen, industrivernleder på Ruukki Construction Norge i Sandnessjøen, er nylig oppnevnt som leder for redningsstaben. Tidligere i år gjennomførte han internettkurset i stabsarbeid som NSO har utviklet: Dette e-læringsprogrammet var veldig greit å gjennomføre, forteller Jakobsen: Ettersom jeg er nokså ny i stabsledelsen, fikk jeg en god del tips fra programmet. Jeg vil si at det ga veldig god læring og var nyttig for meg, særlig dette med rollefordelingen i staben. Den dagen det blir behov for oss er det viktig at staben kan settes raskt. At alle er kjent med hvilken rolle de har, gjør at vi da vil komme hurtigere i gang. Er det flere hos dere som har gjennomført NSOs internettkurs i stabsarbeid? Ikke ennå, men jeg vil prøve å få alle i staben til å gjennomføre det. Alle skal jo være med på øvelse, og da er det fint å ta en gjennomkjøring med en slik e-læring i forkant. Det vil gi oppmerksomhet på rollefordelingen. Kurset i stabsarbeid ligger på virksomhetens side på nso.no. Var det greit å finne fram på Tage Jakobsen nettet? Tror du de andre i staben vil like denne arbeidsformen? Ja absolutt, slik det er lagt opp, kan man sitte sammen eller hver for seg og gjøre stabsledelsen mer funksjonell. TFl Redningsstab på Internett Programmet gir en grei innføring i redningsstabens oppgaver, og stiller kontrollspørsmål underveis for å sikre at budskapene er oppfattet. Du kan også velge skadestedsledelse/innsatsledelse som fagområde. Industrivernvirksomheter har gratis tilgang til programmet. Mer om e-læringsprogrammet på 12 SIKKERHET nr

13 TEMA: Redningsstab En enkel øvelse for redningsstaben 1 Varslingsøvelse med frammøte og klargjøring Varslingsøvelsen med fremmøte og klargjøring er en enkel øvelse som egner seg for drill av oppmøte, klargjøring av stabsrom, oppgavefordeling og eventuelt iverksetting av de første tiltak. Hensikten er å bli trygg på egne varslingsrutiner, øve på å gjøre stabsrommet operativt og komme hurtig i gang med stabsarbeidet. Slik gjør du: 1. Plassér en observatør i stabsrommet Observatøren skal ha en beskrivelse av øvelsens mål og gjerne sjekkpunkter som underlag for evalueringen av øvelsen. Mål/sjekkpunkt kan være at (når) tre av seks er på plass på X min, at én tar ledelsen, roller og funksjoner er fordelt, nødvendig dokumentasjon som planverk, kart og varlingslister er på plass, loggføring er etablert. 2. Kall inn (varsle) staben Når stabsmedlemmene varsles kan det være en fordel å gi noe informasjon om hva som har skjedd, lage et scenario. For noen er dette helt nødvendig og avgjørende for sammensettingen av staben m.m. En slik første informasjon gir også en bedre virkelighetsopplevelse og skaper engasjement. 3. Vurdér hvordan etableringen av staben gikk i forhold til målene Både egenvurdering og observatørens sjekkpunkter bør komme fram. Det er viktig å ikke avslutte øvelsen for tidlig, før staben har fått rimelig anledning til å innfri målene. Ill.foto fra SIMKAT-kurs. Foto: NSO Fokuspunkter for redningsstaben Varsling Tidlig og riktig varsling er avgjørende for reaksjon og håndtering av en hendelse og krise. Ansvar og oppgaver Ansvars- og oppgavefordelingen mellom de ulike deltakerne må være avklart. Ledelse En kriseleders oppgave er å lede og koordinere stabens arbeid herunder sørge for at redningsstabens kapasitet utnyttes best mulig. Samordning og koordinering Samarbeid internt og med eksterne ressurser må være planlagt på forhånd og inngå som en del av beredskapsplanen. Kommunikasjon Krisehåndtering handler ofte om kommunikasjon i en eller annen form, nøyaktighet og kontroll er viktig. BJA SIKKERHET nr

14 TEMA: Redningsstab Ill.foto fra SIMKAT-kurs. Foto: NSO En enkel øvelse for redningsstaben 2 Table top eller diskusjonsøvelse En Table Top eller diskusjonsøvelse krever ikke mye forberedelser og er en rimelig og effektiv øvelsesform. Beredskapsplanverket må være tilgjengelig for deltakerne, og de må på forhånd være kjent med det. De må kjenne sine stående ordre og forventningene til egne oppgaver. En fagperson/pådriver i forhold til korrekt prosedyre, må delta. Slik gjør du: 1. Staben samles i stabsrommet Øvelsen starter med en situasjonsbeskrivelse av en aktuell hendelse. 2. Den enkelte deltaker skal, muntlig eller skriftlig, svare på spørsmål om hvordan den gitte situasjonen håndteres, hvem som må varsles og hvordan 3. Forslagene til handlingsmåter drøftes 4. Etter hvert som deltakerne løser den gitte situasjonen, blir det gitt ytterlige innspill i form av påbygninger på hendelsen, der situasjonen utvikler seg og blir mer kompleks Øvelsen kan gjennomføres uten avbrytelser, eller deles opp i sekvenser med kort status og evaluering mellom sekvensene. Den siste framgangsmåten er best dersom deltakerne har lite erfaring eller er lite kjent med hverandre. For å sikre engasjement fra alle bør ikke gruppen overstige 8 10 personer. Det må være muligheter for nye innspill for å kunne utvikle de ulike prosedyrene og handlingsmønstrene. På den måten drilles gjeldende prosedyrer og man får innspill til forbedringer. Denne type øvelse kan også med fordelt kombineres med aktuelt foredrag eller en gjennomgang av beredskapsplanverk og stabsarbeid. 14 SIKKERHET nr

15 Egenberedskap på STX Langsten Dei henta meg tilbake! Vi ventet på at krana skulle komme med et livbåtstativ vi skulle montere. Men da det ikke kom som bestilt, gikk vi på land for å etterlyse det. Kompisen og jeg hadde så vidt kommet ned leideren og gikk mot verkstedet, da alt ble svart! Tekst og foto: Harald J. Bergmann Det er med en viss motvilje Ragnar Neraas forteller om hjertestansen, den mest dramatiske hendelsen i livet hans til nå. Den ligger to år tilbake i tid, og med tiden kommer avstanden som gjør det lettere å snakke om. Ragnar Neraas er ikke typen som liker å stikke seg fram, men han har gått med på å fortelle om hvordan han ble hentet tilbake til livet den februardagen i Først og fremst for at andre skal se at beredskap nytter, og spesielt for å bevise at livreddende førstehjelp er viktig: - Jeg var ved bevissthet et øyeblikk, men jeg aner ikke når på dagen det var. Kanskje da jeg fikk puls igjen, jeg vet ikke. Det eneste jeg husker var at jeg tenkte Nå skjønner jeg ingen ting. Det er mulig jeg sa det også. Så ble alt svart igjen, til jeg våkna opp på sykehuset i Molde etter cirka 12 timer. Da hadde jeg ingen smerter. Var sikkert kraftig neddopa. HLR og hjertestarter Det tok kun noen minutter fra han segnet om, til han ble hentet tilbake til livet av industrivernets hjertestarter. Hele tiden fikk han livreddende førstehjelp, Hjerte-lunge-redning. Industrivernet ved STX Norway Offshore AS Langsten har sterkt fokus på livreddende førstehjelp, og det er Ragnar Neraas glad for i dag. Det første elektrosjokket ga ham puls og pust igjen, og da han ble hentet av helikop- Jeg føler stor takknemlighet, sier Ragnar Neraas som ble hentet tilbake til livet av førstehjelpere på STX Norway Offshore AS Langsten i Tomrefjord i Romsdal. teret slo hjertet som normalt. I følge Neraas hadde han ikke fått noen forvarsler om hjertestansen som var på gang. Alt var som vanlig. Men han forteller at han i mange år hadde vært plaget av atrieflimmer, at hjertet plutselig løper løpsk. Legene mener det kan være en sammenheng her, slik han fikk det forklart. Flaks og dyktighet I dag er Ragnar Neraas tilbake i full jobb på verftet, like sprek som før hjertestansen: Tenk for en flaks jeg hadde. På kaia, rett imot meg, kom to arbeidskamerater som var dyktige livreddere. De skjønte med en gang hva som var galt, og mens den ene varslet industrivernet, satte den andre i gang med hjerte lunge-redning. Slik er det blitt forklart til meg i ettertid. Jeg husker jo ingen ting av dette. Jeg føler stor takknemlighet, ikke bare overfor de to som hjalp meg først, men for den trygge arbeidsplassen jeg er på, sier en tydelig rørt Neraas: - Den største påkjenninga var det nok familien min som hadde, særlig kona. Nå har jeg selv tatt førstehjelpskurs. Ja, det har alle i bedriften vår fått pålegg om, og vi gjentar det årlig. Neraas er en voksen mann, men med en fysikk som skulle tilsi at han har mange gode år foran seg. Vi kan ikke la være å tenke for en tragedie det ville vært om utfallet hadde blitt annerledes, spesielt for familien, men også for venner og kollegaer. Det var bra de fikk ham tilbake! SIKKERHET nr

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Øvelsen eies av politiet. Denne gangen Vestoppland politidistrikt. Pål Erik Teigen var øvingsleder. Politiets øvelsesutvalg består av ; -Gudbrandsdal politidistrikt

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Oppdatert pr. 01.05.2016 INNHALD KRISEHANDTERING I LEIKANGER SKYTTARLAG 1. Overordna prinsipp 1.1. Krise/hending scenario 1.2. Prinsipp for handtering 1.3. Prioritet

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp ROS analyser Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp 1 Safetec - an ABS Group Company Safetec har siden 1984 levert rådgivningstjenester innen sikkerhet, beredskap, pålitelighet og regularitet.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer Beredskapsplan Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer 1. FORMÅL Beredskapsplanen er etablert for å håndtere og begrense skadevirkningene av ulykker, brann, forurensning av ytre miljø og andre farlige

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?)

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) «Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) Opplæring av lekfolk i bruk av DHLR i ein utkant i Austevoll 2002-2007 Hordaland Austevoll

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE . Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Eitsamarbeid mellom 4 kommunarog Driftsassistansen. Loen 5 november 2014

Eitsamarbeid mellom 4 kommunarog Driftsassistansen. Loen 5 november 2014 Eitsamarbeid mellom 4 kommunarog Driftsassistansen Loen 5 november 2014 Flåm vassverk Vassverket forsyner om lag 200 fastbuandemenneske fråto grunnvassbrønnar Stor turisttilstrøyming om sommaren m.a. med

Detaljer

Slik lever dei der. Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Slik lever dei der. Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Slik lever dei der Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar Finnøya, 11. juni 2014 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Hovudkonklusjonar [formidla til

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen Erfaringer fra bruk av media Tommy Skauen Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0% Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune.

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune. BEREDSKAPSPLAN i Jølster Kommune. Vedlegg 3: Plan for psykososial støttegruppe. Vedteken i kommunestyret 01.03.05, K sak 09/05. Revidert juni 2006. 1 Innhald: 1.0 Generelt om støttegruppa:... 3 1.1 Innkalling

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Kva kan kommunane spare? Infomøte fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund http://www.kvam.no/kommunegeolog Websak 12/50 Lovpålagte oppgåve Naturskadelova

Detaljer

Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kurskatalog 2011

Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kurskatalog 2011 Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS Kurskatalog 2011 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn 22.05.

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn 22.05. Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser Statens jernbanetilsyn 22.05.2014 OVBREN 1. Forutsetninger 2. Metode/fremgangsmåte 3. Samordning

Detaljer

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Fagsamling Haugesund, 14.03.2012 Kolbjørn Taklo- distriktsleiar LHMS vi gir trygghet og overskudd- Dyrevern Arealvern Kulturvern

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE Forord: Hensikten med planen er tosidig: 1. Å sørge for at barns sikkerhet når de ute på turer utenfor barnehagen er tilstrekkelig ivaretatt. 2.

Detaljer

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Kriseplan for Høgskolen i Hedmark Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Intensjon Ei krise er ein situasjon eller ei utvikling som er forskjellig frå det som kan sjåast på som normalt. Krisa oppstår

Detaljer

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. Revidert beredskapsplan 2015 Beredskapsplan Salten En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. www.saltenm ikro.no Rev idert 30-04-2015 Bjørnar Jakobsen

Detaljer

Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard

Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard Når pasienten er død Legevakt og kommunale kriseteam Inger Skretting Opstad Kommuneoverlege og fastlege Spesialist i allmenmedisin og samfunnsmedisin Hå kommune Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeidet i de videregående skolene i TFK Alle skolene utarbeidet lokale beredskapsplaner etter skoleskyting i Finland i 2009 Krav fra skoleeier om årlige

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta? Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Norges Interne Revisorers Forening Bodø, 28. mai 2013 1 Utgangspunktet mitt er røynsler frå tilsyn «Tilsyn handlar

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer