kjøpefest for trygghet

Transkript

1 Norsk Politi nr.1 // mars 2008 marerittet «Lommemannen» vendepunkt mot overgrep livvakt Krevende oppdrag på Serena Hotel kjøpefest for trygghet - i verdens tryggeste land Det er mye ondskap, av og til blir vi stilt overfor helt uforståelige ting. Kristin ottesen kvigne seksjonssjef i Interpol i Lyon

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud og Marianne Østensen Medarbeidere i denne utgave: Siv Ellen Omland, Jan P. Solberg, Truls Brekke (frilansjournalister), Eli Rasmussen, Romerike politidistrikt, Anne Malm Monstand, Søndre Buskerud politidistrikt, Marte Glanville (journalist, bladet Kamille), Runar Kvernen, Karoline Johnsrud, Politidirektoratet, Kristin Svorte, fotograf, Torbjørn Tandberg, fotograf Øvrige bidragsytere: Politidirektør Ingelin Killengreen, Politidirektoratet, Politimester Marie Benedicte Bjørnland, Vestfold politidistrikt, Arne Johannessen, forbundsleder i PF, Curt A. Lier, leder av PEL Førstesidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Stens Trykkeri Opplag: Neste utgave: mai 2008 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN Det vi nå ser i Danmark, og som vi så i Frankrike, har klare elementer av sosial fortvilelse. Hatets flamme Leder Runar kvernen Redaktør D anmark brenner. Det er uhyggestemning i vårt naboland etter at danske aviser på nytt valgte å publisere karikaturtegninger av profeten Muhammed. Forløperen for det igjen var avsløringen av terrorplaner i Danmark. I mange land brennes det nå flagg igjen, og på toppen av det hele oppfordret en kanin i et populært barne-tv-program barn til å drepe dansker Redaktøren i Hamas-TV har beklaget. I forrige runde havnet Norge også inn i disse hatefulle opptøyene, ikke minst i Afghanistan. Utgangspunktet for gateslagene i Frankrike gikk mer direkte på sosiale forhold. Den franske nasjonen ble rystet av det hatet og de ødeleggelser som fant sted i storbyene der for en tid tilbake. Det var innvandrerungdommen som stormet ut i gatene, de følte seg på utsiden og som tapere i det franske samfunnet. Kan dette skje i Norge? De fleste mener dette er lite sannsynlig, men sikker kan man ikke være. Norge er en internasjonal aktør, vi er synlige, og vi verdsetter ytringsfrihet og demokratiske rettigheter. Og vi har definitivt sosiale forskjeller og innvandrere som opplever å stå utenfor. Det vi nå ser i Danmark, og som vi så i Frankrike, har klare elementer av sosial fortvilelse. Riktignok er det religiøse og kulturelle engasjementet stort, og indignasjonen sikkert ekte fra mange. Men det som også er klart er at kriminelle elementer utnytter situasjonen, både i Danmark og i Frankrike. Og i andre land. Religion har sprengkraft, også i handling. Men som tidligere opp gjennom historien brukes religion og følelser også nå som en mobilisering, som en ytre faktor. For å skape uro, for å beholde makt, for å samle seg mot en ytre fiende og for å tjene andre formål, dessverre også terror. Når kriminelle elementer så mikses inn i dette har vi en reell trussel mot samfunnets strukturer. Det viktigste for å unngå grobunn for religiøs eller politisk motivert vold er å sørge for at store grupper ikke havner i en frustrasjon, nederst på rangstigen i velferdssamfunnet. All verdens politiinnsats, som selvsagt er nødvendig, kan ikke erstatte det. Heller ikke politisk forferdelse og fordømmelse. Hatets flamme brenner i flyktningleirene i Midtøsten, etter at generasjoner har vokst opp der. Uten håp. Uten en fremtid. Der starter elendigheten. I vestlige land, inkludert Norge, må vi kombinere aktsomhet og beskyttelse med en utstrakt hånd, ute og hjemme. Hendelsene i Frankrike og i Danmark er et uhyggelig varsko om hvor lett antennelig også vår del av verden er. Innhold Tema sikkerhetsbransjen I et av verdens tryggeste land omsetter vakt- og sikkerhetsbransjen for 10 milliarder kroner årlig. Hva er det som har skjedd med det norske samfunnet som gjør at vi føler oss så utrygge? side politiråd bidrar til tryggere samfunn Etter å ha lest enkelte oppslag i mediene kan det lett feste seg et inntrykk av at det er stadig flere unge som begår kriminalitet, og at det kan være utrygt både på skoler og i områder av sentrum i byene, skriver politimester Marie Benedicte Bjørnland. POrtrettet: gro brækken For åtte år siden hoppet Brækken av som viseadministrerende direktør i NHO og ble generalsekretær i Redd Barna. Siden har hun vært godt synlig som barnas vaktbikkje. Hun har talt der andre har tiet. vendepunkt mot overgrep 11. januar i år kunne politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo fotelle et fulltallig pressekorps at «Lommemannen» endelig var tatt. Politiadvokat Jorid Kile Berg er kvinnen som fronter saken. livvakttjeneste i kabul 14. januar stormet to eller tre bevæpnede selvmordsbombere inn på Serena Hotel i Kabul. Åtte personer ble drept i skuddvekslingen. I et rom i kjelleren satt den norske utenriksministeren og hans delegasjon i et møte med en afghaner. Med seg til Afghanistan hadde Jonas Gahr Støre tre livvakter. 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 sett innenfra Marie Benedicte Bjørnland Politimester, Vestfold Etter å ha lest enkelte oppslag i mediene kan det lett feste seg et inntrykk av at det er stadig flere unge som begår kriminalitet, og at det kan være utrygt både på skoler og i områder av sentrum i byene. Er denne utryggheten bare medieskapt? Hva kan samfunnet gjøre for å motvirke ungdomskriminalitet? Den klare majoritet av Vestfold-ungdommen har ikke begått kriminalitet og kommer heller ikke til å gjøre det. Men vi ser noen utviklingstrekk som ikke bare er av det gode. I Vestfold politidistrikt registrerte vi i 2006 til sammen 1815 straffesaker begått av ungdom mellom 15 og 18 år. I 2007 er det registrert 1613 saker (pr ). Tall for tidligere år viser at antallet registrerte straffesaker for denne aldersgruppen holder seg på et stabilt nivå. Vi står likevel overfor til dels store utfordringer utfordringer politiet ikke kan eller skal løse alene. For selv om antallet straffbare handlinger begått av ungdom holder seg stabilt og da tar jeg utgangspunkt i Vestfold politidistrikt er politiets inntrykk at i enkelte miljøer er terskelen lav for å begå overgrep, og for å bruke til dels grov vold og trusler. Det er også en foruroligende utvikling at unge jenter i enkelte miljøer er innblandet i alvorlig volds- og trusselkriminalitet et område som tidligere har vært forbeholdt gutter. Om vi ikke har alle svar, har vi i dag en god del kunnskap om hvorfor det er slik at enkelte ungdommer faller utenfor samfunnets normer og begynner å begå kriminelle handlinger. Mitt budskap til kommunene er at godt forebyggende arbeid blant unge vil føre til et bedre og tryggere lokalsamfunn. Flere faktorer. Det er enkelte risikofaktorer som kan spores hos barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet. Det kan være utrygg tilknytning til omsorgspersoner, adferdsvansker, rusmiddelmisbruk og språkvansker. Risikofaktorer i tilknytning til foreldre eller andre omsorgspersoner kan bero på psykiske problemer, rusproblemer Politiråd bidrar til tryggere lokalsamfunn Barn helt ned i 13-14års alderen begår alvorlige straffbare handlinger som ran, vold eller trusler ofte mot andre barn eller unge. og levekårsproblemer. Av risikofaktorer tilknyttet nærmiljøet finner man blant annet antisosiale eller kriminelle venner/gjenger samt høy rusmiddelbruk. Av beskyttelsesfaktorer tilknyttet foreldre eller omsorgspersoner er blant annet høy grad av grensesetting og evne til å vise varme, stabil og harmonisk relasjon mellom barn og omsorgsperson, samt høy grad av integrering i samfunnets sentrale verdier og normer. Beskyttelsesfaktorer i nærmiljøet, er blant annet lite kriminalitet, positiv sosial kontroll, skoler som gir utviklingsmuligheter ut fra den enkeltes forutsetninger og lovlydige venner. 24-timers regel. Det er ikke lett å omsette kunnskap om hva som virker kriminalitetsforebyggende, til praktiske tiltak. Politiet sitter på noen virkemidler i form av bl.a. rask etterforskning og reaksjon ofte i tett samarbeid med foreldre, barnevern Illustrasjonsfoto og konfliktråd. Fra en sak blir anmeldt til den er avgjort av politiet, bruker vi i gjennomsnitt 22 dager i Vestfold politidistrikt. I Sandefjord har vi en ungdomsgruppe som arbeider ut fra en «24-timers regel». Fra det straffbare forhold har skjedd, til politiet har vært i kontakt med både gjerningsmann og fornærmet, skal det ikke gå mer enn ett døgn. Vi hadde nylig en sak i konfliktrådet hvor det gikk mindre enn én uke fra straffbar handling til saken var meglet mellom ungdommene. Vi har dedikerte ungdomsetterforskere og egne ungdomsjurister. Straffbare forhold begått av barn under kriminell lavalder blir alltid etterforsket. Politiråd. Politiet er tydelige rådgivere for kommunene når det gjelder forebyggende arbeid. I samtlige kommuner i Vestfold politidistrikt har vi etablert politiråd. Erfaringene med de nyetablerte politirådene et samarbeid på flere nivåer mellom kommunen og det lokale politi er så langt gode. Politirådene er forankret hos den enkelte ordfører og lensmann/stasjonssjef samt politimester. Politiråd med SLT (samordnende lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) eller TLS (trygge lokalsamfunn) som grunnmur skal bidra til at riktige tiltak raskt settes inn overfor ungdom i risikosonen. I politiet ser vi klart betydningen av et velfungerende barnevern og forebyggende ungdomsteam med tilstrekkelige ressurser. Vi kunne også ønske å se dem mer ute hvor risikoungdommen ferdes. Det er viktig med rask og adekvat helsehjelp til barn og unge med psykiske lidelser. Vi ønsker oss skoler med forutsigbare og klare rammer. Begår en elev en straffbar handling, må det følges opp med konsekvente reaksjoner fra skolens side ikke minst av hensyn til de øvrige elevene. Vi ser betydningen av velfungerende ungdomsklubber. Ungdom i risikosonen driver sjelden med idrett, spiller ikke i korps, og er ikke engasjert i frivillig arbeid. En ungdomsklubb med et attraktivt aktivitetstilbud og med tilstrekkelig bemanning i form av skolerte miljøarbeidere som er tydelige, voksne rollemodeller, vil kunne utøve den sosiale kontroll risikoungdommen ofte mangler. Felles ansvar Også enkeltpersoner naboer og nærmiljø kan bidra til å utøve sosial kontroll og omsorg overfor barn og unge som sliter. Det er lov å bry seg. Vi har et felles ansvar for vår oppvoksende slekt. Ungdom i risikosonen driver sjelden med idrett, spiller ikke i korps og er ikke engasjert i frivillig arbeid. faglig sett Ingelin Killengreen, politidirektør Politiet vil fortsatt utvikle toppledere program videreføres: De siste to årene har Politidirektoratet (POD) utviklet og gjennomført et eget program for kandidater til topplederstillinger i etaten. 20 kandidater har vært igjennom fem samlinger, over en periode på to år. Programmet skal videreføres, nå i regi av Politihøgskolen (PHS). Kravene til lederrollen, og ikke minst topplederrollen, er høyere enn noen gang. Moderne ledelse og lederutvikling er en forutsetning for en virksomhets fremgang i et komplekst samfunn, hvor flere sider av virksomheten også eksponeres offentlig, hurtig og med voldsom kraft i vårt mediedrevne samfunn. Det var med dette som bakteppe at POD så behovet for et løft i arbeidet med å bevisstgjøre og utvikle flere fremtidige topplederkandidater internt i politiet, sammen med PHS. Det kvalitative innholdet i kursene har vært temaer som samfunnsutvikling og politiets rolle, strategisk ledelse, endringsprosesser, organisasjonskultur, verdibasert ledelse, teamarbeid, omdømme og strategisk kommunikasjon. Kandidatene har hørt på forelesninger. De har samarbeidet, lagt frem sine oppgaver, og de har fått veiledning, tilbakemeldinger og trening i å mestre moderne ledelse. Styrke og svakhet er avdekket, og de er blitt veiledet i hva som kunne være en gunstig vei for bedre og bredere kompetanse. Flere målsetninger Det har aldri vært målet at samtlige som har deltatt på disse kursene, skulle bli politimestere. Det har aldri vært gitt at kandidatene etterpå skulle ha «krav» på neste ledige toppjobb. Politiet skal velge den beste søkeren, internt eller eksternt, og den beste søkeren må gjerne være en kvinne. Men gjennom tiltak som Topplederkandidatprogrammet har flere nåværende og fremtidige ledere fått et ekstra løft. Vi har flere og bedre interne kandidater, men den generelle kompetansen inn mot ledergrupper og i lederteam er også blitt styrket. Det er av stor betydning, også i den daglige oppgaveutførelsen. Flere av kandidatene har søkt seg til andre typer lederjobber enn den de hadde, og noen har fått disse. Til sammen har i hvert fall syv åtte kandidater i programmet flyttet på seg, til andre lederjobber eller inn i toppjobber det siste året, og det kan godt være at flere følger etter. Noen kandidater har kanskje gjennom programmet kommet frem til at de egentlig er mest komfortable med å være på det ledernivået de er, eller at de ønsker å gå i en annen og kanskje mer faglig retning. Det er også en viktig erfaring å ta med seg. Når topplederkandidatprogrammet nå videreføres på PHS, er dette naturlig, og også ønsket av både politimesterne og direktoratet. PHS har vært sentrale i arbeidet med kandidatprogrammet, og det er naturlig at man nå tar dette inn i eksisterende strukturer. Det er gjort en ekstra investering, økonomisk og faglig, som vi kan dra nytte av i årene som kommer, også i den øvrige lederutdanningen som politiet har på flere nivåer. Flere nye politimestere Det siste halve året har det vært utlyst 13 ledige stillinger som politimester, etter hvert som åremål har gått ut eller enkelte har gått over i pensjonistenes rekker. Det har vært stor interesse offentlig for disse stillingene, ikke minst etter at noen søknader fra sittende politimestere ble trukket, og stillinger ble lyst ut på nytt. Interessen er forståelig, og gledelig. Noen steder har det vært få søkere. Dette er «utsatte» og krevende stillinger, med stort fokus allerede i søkerprosessen. Når vi er vel ferdige med hele denne runden, vil åtte politimestere fortsette, og fem vil være nye. Det har også vært noen enkeltutlysninger de siste par årene, som har ført til nye utnevnelser av politimestere. Norsk politi er i endring, og vi jakter hele tiden på kandidater til å bekle våre toppjobber, inkludert politimesterstillingene. Vi utvikler sittende ledere, og vi utvikler kandidater internt, samtidig som vi ansetter eksterne kandidater. Politiets arbeid med å utvikle ledelse, ledere og toppledere vil fortsette. 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 Tema vakt og sikkerhetsbransjen Tekst: Siv Ellen Omland Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen T trygg i fryktens by I et av verdens tryggeste land omsetter vakt- og sikkerhetsbransjen for 10 milliarder kroner i året i følge en av de store aktørene i Norge. Og mens kriminalitets statistikken synker, fortsetter omsetningen for bransjen å øke, særlig i Oslo. Trygghet er mer enn fakta, det er følelser. Det kan være grunn til å spørre om hva det norske samfunnet frykter. Er frykten begrunnet i økt kriminalitet, eller bekrefter den det bildet mange har av Norge et samfunn så mettet av overflod at det vi frykter mest, er å miste tingene vi omgir oss med? 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 T vakt og sikkerhetsbransjen vekterbransjen er større enn politiet I dag jobber det anslagsvis ansatte innen vakt- og sikkerhetsbransjen i Norge, i følge bransjeorganisasjonen NHO Service. Til sammenligning er 8100 med politiutdanning ansatt i politi- og lensmannsetaten. I løpet av de siste par tiårene har vakt- og sikkerhetsbransjen har en eksplosiv økning i antall ansatte og omsetning i Norge. Antall vektere er seksdoblet siden 80-tallet, og det er i dag flere vektere enn polititjenestemenn og -kvinner. Sikkerhet er uten tvil god butikk. Så god butikk at det må være lov å spørre om hva som har endret seg så drastisk i det norske samfunnet i løpet av noen få år. Reflekterer økningen et mer tilspisset trusselbilde, eller er vi rett og slett blitt mer engstelige? Svarene er mer sammensatt enn som så. Noe av det økte fokuset på sikkerhet kan trolig tilskrives etterdønningene etter terroranslaget mot USA 9. september Men er det terrorister det norske samfunnet i hovedsak sikrer seg mot? Legger vi vakt- og sikkerhetsbransjens omsetningstall til grunn er det lite som tyder på akkurat det. Kriminolog Heidi Mork Lomell ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo mener veksten i vekterbransjen er en kombinasjon av flere faktorer. Vi har hatt flere år med høykonjunktur samtidig som teknologien blir billigere. Dessuten driver bransjen aggressiv markedsføring, mener hun. Nylig møtte jeg en selger av boligalarmer som hevdet at det var økning i antall boliginnbrudd. Sannheten er det motsatte. Bransjen klarer å selge et bilde av samfunnet som utrygt, sier Lomell, og viser til at antall anmeldelser har gått ned de siste årene. Dette gjelder også for vinningskriminalitet. Tall fra SSBs kriminalitetsstatistikk og politiets egen statistikk i perioden viser en nedgang i anmeldelser. I 2007 var nedgangen på 3,1 prosent. Også vinningskriminalitet på landsbasis har vist jevn nedgang over en lengre periode. Sykkeltyverier, tyveri fra kjøretøy, fra villa, leilighet og fra butikk har alle vist sterk tilbakegang. Når det gjelder tyveri fra villa, leilighet og motorkjøretøy er tallene halvert de siste ti årene. Butikktyverier blir i all hovedsak anmeldt av butikkene, og nedgangen kan også skyldes at butikkene i mindre grad anmelder. Smitteeffekt Lomell mener at folks subjektive opplevelse av utrygghet har en viss smitteeffekt. Når mange naboer får boligalarm, frykter de som er uten alarm at tyvene kommer til dem i stedet, sier Lomell. Hun mener at bransjen har fått god hjelp i terrorfrykten etter 11. september, fulgt av internasjonale sikkerhetsdirektiver. Vi kjøper følelsen av trygghet fremfor reell trygghet. Vi er aldri garantert full trygghet uansett. Slik sett er vi kanskje naive. Vi tror på vaktselskapenes historier. Samtidig har vi en høyere terskel for å be naboene om hjelp. Vi har råd til å kjøpe oss ut av problemene via vaktselskapene, mener Lomell. Men det er ikke kun innen privatmarkedet at vakt- og sikkerhetsbransjen selger etterspurte tjenester. Store internasjonale vaktselskaper tjener i dag penger på oppgaver som for noen tiår siden var forbeholdt staten. Flere selskaper er internasjonale aktører, som driver fengsler, vektervirksomhet, pengetransport, store asylsentre og de gjennomfører FN-finansierte oppdrag. Militæroppgaver i Irak er ikke lenger forbeholdt statlige aktører. Og her hjemme har sikkerhetsbransjen overtatt flere oppgaver som man tradisjonelt forbinder med politiarbeid. Så hva synes politiet selv om den hjemlige utviklingen? Det er helt naturlig at vekterne overtar politiets jobb på enkelte områder. I 70-årene skrev politiet parkeringsbøter, og satt selv i kjøreportene på politistasjonene. Det er ikke logisk at disse oppgavene skal utføres av polititjenestemenn med tre års høgskoleutdannelse. Å bruke andre yrkesgrupper til slike oppgaver er mer hensiktsmessig, mener assisterende politidirektør Vidar Refvik. Han viser til at politiet selv bruker vektere i resepsjonene. Refvik mener det er naturlig at behovet for vektere har økt. I årene var butikkene mindre og kriminaliteten lavere. Antall forbrytelser er syvdoblet siden 1960, selv om anmeldte lovbrudd for vinningskriminalitet har gått ned de siste årene. Lokalbutikkene på hjørnet må vike for store kjøpesentre. Det er ikke unaturlig at eierne tar ansvar for eget vakthold på egen eiendom. Det er helt naturlig at vekterne overtar politiets jobb på enkelte områder. assisterende politidirektør Vidar Refvik Antall vektere i Norge har økt fra 2000 til siden 80-tallet, og det er i dag flere vektere enn polititjenestemenn. (Illustrasjonsfoto) 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 T vakt og sikkerhetsbransjen // fakta Vakt- og sikkerhetsbransjen er i sterk vekst. Det er nå flere vektere enn politiutdannede i politi- og lensmannsetaten. Her er en oversikt over hvem de er, hva de gjør, og hvilken rolle politi og myndigheter har overfor denne bransjen. flere vektere enn polititjenestemenn Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) har tariffavtale med 17 bedrifter i bransjen, og medlemmer i til sammen 28 vaktbedrifter. NAF anslår at det i dag finnes om lag 8600 vektere. Til sammenligning anslår Politidirektoratet at det er ca politiutdannede i Politi- og lensmannsetaten. Dette er forsiktige tall, og bransjen selv er ikke enige om statistikken. Vaktbedrifter i NHO Service har om lag 6000 årsverk, men landsforeningen anslår at det finnes totalt vektere i Norge. DE SEKS STORE 83 prosent av vekterne er ansatt i seks store selskaper; Securitas består av flere virksomheter; Securitas AS, Securitas Transport Aviation Security AS, Securitas Systems AS (Niscayah) Loomis Norge Verditransport (en del av Securitas-konsernet) Vakt Service består av flere virksomheter; Vakt Service AS, Vakt Service Verdi AS, Vakt Service Teknikk AS. G4S (tidligere Falken og Falck) Hafslund Infratec ASA består av flere virksomheter; Hafslund Sikkerhet Vakt AS, Hafslund Sikkerhet Privat AS, Hafslund Sikkerhet Teknikk AS. Adecco Airport Security AS, vakthold Gardermoen. Selskapet opphører 1. mars, og G4S overtar kontrakten. GOD OMSETNING, men vage tall Mens Norsk Arbeidsmandsforbund mener at bransjen omsatte for nærmere fire milliarder kroner i fjor, hevder NHO Service at medlemsbedriftene omsatte for seks milliarder kroner. Sector Alarm, som er en av de store aktørene anslår omsetnigen til 10 milliarder kroner. Til sammenligning var den disponible rammen for hele Politi- og lensmannsetaten i fjor på drøyt 9,4 milliarder kroner, inkludert tilleggsbevilgninger og administrative fullmakter. terrorfrykt og oppgangstider NHO Service opplyser på sin nettside at veksten i bransjen har vært på syv-åtte prosent siden NAF anslår en årlig økning på fem prosent. Fra 1992 til 2005 var veksten på 12 prosent i året. NHO Service mener at veksten er båret frem av terrorfrykt og økte sikkerhetskrav i det offentlige rom. Den generelle oppkonjunkturen kan forklare noe av omsetningsøkningen, samt forbrukernes økende bekymring for brann og innbrudd i privat boliger Vakt og vektertjenester 41 % Boligalarmer 15% Verdihåndtering/ -transport 15 % Drift og vedlikehold 29 % Antall vektere og utdannede polititjenestemenn * Politiet Vekterbransjen Tallene er basert på opplysninger fra NHO Service, og gjenspeiler fordeling av omsetning mellom organisasjonens medlemsbedrifter MANGE selskaper er IKKE GODKJENT NHO Service anslår at det er totalt mellom 250 og 260 vaktselskaper, med og uten godkjenning. I januar i fjor telte NAF 241 selskaper godkjent av politiet. Forbundssekretær Trond Karlsen i NAF tror antall godkjente selskaper ville gått ned dersom alle selskapene måtte søke godkjenning på nytt. POD har ikke et tilfredsstillende register over samtlige vaktselskaper. Ifølge Brønnøysund-registrene er mange vaktselskaper oppløst. Noen har byttet navn, andre er til konkursbehandling *Tall fra forarbeidet til Bemanningsprosjektet. Økt bemanning i politiet er ikke nødvendigvis en reell økning i personressurser. Dette påvirkes av arbeidsmiljølov, økt ferie og omfang av oppgaveløsing. Tallene for bransjen angir kun økningen fra begynnelsen av 80-tallet og frem til i dag. Arbeidsgruppe skal gjennomgå bransjen En arbeidsgruppe ned satt av Justisdepartementet skal blant annet vurdere: om lovens virkeområde skal utvides hvilke type vaktselskaper loven skal omfatte hvilke type oppdrag som skal omfattes av loven krav til vekterne opplæring av vekterne vurdere krav til dokumentert opplæring ved såkalte ledsageroppdrag redegjøre for økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene GODT SAMARBEID med bransjen Vaktselskapene rapporterer årlig til det politidistriktet hvor hovedkontoret ligger, og de fleste ligger i Oslo. Derfor får Oslo politidistrikt også ansvar for kontroll av vaktselskapenes lokalkontorer. Ettersom politidistriktet har flest kontrolloppgaver i forhold til vaktselskapene, fikk distriktet tildelt en egen stillingshjemmel til formålet i forbindelse med politireformen. I praksis kan seksjonssjef Bjørn Vandvik i Utlendings- og forvaltningsseksjonen benytte hele sitt operative avsnitt til kontroll hvis nødvendig. Han mener kontrolloppgaven tas på alvor. Vandvik karakteriserer Oslopolitiets register over vaktselskapene som lite tidsmessig. Registeret gir dårlig oversikt over vekterne, og politiet kan ikke sjekke om en mistenkt er ansatt som vektere i eget eller i andre politidistrikter. Vekterne spiller på lag med politiet. Samtidig har vektere vært involvert i uheldige episoder. Politiet bør kontrollere bransjen i større grad, mener Vandvik. Han tror manglende kontroll i andre politidistrikter også kan være en konsekvens av at forvaltningsoppgaver ikke har stor status i politiet. Det finnes ingen måltall for kontroll av vaktselskaper i politimesternes styringsverktøy (PSV), sier Bjørn Vandvik. lov om pågripelse Vektere har i prinsippet ingen andre fullmakter enn en vanlig borger. Ifølge straffeprosesslovens paragraf 176 kan sivile pågripe mistenkte dersom de tas på fersken, eller som det heter i loven; «treffes eller forfølges på fersk gjerning eller på ferske spor.» Sivile skal straks overgi den pågrepne til politiet. I paragraf 171 heter det at man kan pågripe en person dersom det er skjellig grunn til mistanke, og at en eller flere handlinger kan medføre mer enn seks måneders fengsel. KRITISK SØKELYS Vekterbransjen har måttet tåle et kritisk søkelys fra mediene i de senere årene. Blant de mange sakene er vekteren i Stavanger, som ble dømt for medvirkning til grovt ran og grov økonomisk utroskap i Nokas-saken. Og nylig brukte to vektere mageleiegrepet for å legge en «salattyv» i bakken. NHO Service slår fast at vaktselskapene er de første som ønsker å rydde opp hvis det avsløres utilfredsstillende vandel. POD HAR i dag LITEN KONTROLL Politidirektoratet vil på sikt innføre automatisert vandelskontroll av ansatte i vekterbransjen. I fremtiden skal vaskingen fullautomatiseres ved å legge inn parametere for relevante dommer og bøter i datasystemet. Et pilotprosjektet skal iverksettes på landsbasis innen 31.mars i år. Finansieringen er ennå ikke avklart. POD mener at vaktselskapene selv bør betale for et tilsyn som kontrollerer selskapene. POD godkjenner opplæring Det er uenighet om hvem som bør ha ansvaret for å godkjenne opplæringsprogram for vekterutdanningen. Politidirektoratet sitter i dag med dette ansvaret. Steinar Talgø, seksjonssjef i juridisk seksjon i POD mener at dette ansvaret naturlig hører inn under Kunnskapsdepartementet. Departementet påpeker på sin side at Utdanningsdirektoratet kun har ansvar for lærefag i videregående skole. Bransjen selv er komfortable med godkjenningsordningen slik den er i dag. vekterskolen NAF og NHO Service etablerte Vekterskolen i Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig opplæring av vektere. Det første trinnet består av 15 timers teoretisk opplæring. Trinn to består av 30-timers praksis i et godkjent vaktselskap, mens trinn tre består av 50 timers teoretisk opplæring. 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 T vakt og sikkerhetsbransjen // maktutøvelse vekterne kan ikke holde tilbake mistenkte som fortar handlinger som de ikke kan pågripes for. professor Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen Reaksjonene lot ikke vente på seg da en mann ble utsatt for mageleiegrepet av noen vektere etter at mannen ble tatt for å ha stjålet en salat til 50 kroner i en Vekterbransjen har de siste årene måttet tåle et kritisk søkelys fra mediene for å ha gått for langt i sin maktutøvelse. Bransjen skal ikke benytte vektere som bryter loven, og vil gjøre sitt beste for at ansatte skal ha god vandel. Samtidig kan opplevelsen av maktmisbruk være subjektiv, sier Petter Furulund, adm. direktør i NHO Service. Selskapet representerer arbeidsgiversiden til 28 medlemmer i sikkerhetsbransjen. Vektere kommer til tider i konfliktsituasjoner som krever rask handling. Samtidig har vekterne i prinsippet ikke andre maktmidler enn en vanlig borger. Det kan være vanskelig å vurdere hva som er ulovlig frihetsberøvelse i betente situasjoner. Juridisk sett befinner vekterne seg i grumsete farvann. Dette bør lovgiverne vurdere. Ifølge loven kan vekterne ikke holde tilbake mistenkte som fortar handlinger som de ikke kan pågripes for. Verdien av varen og omstendigheten rundt naskingen er dessuten også av vesentlig betydning for om pågripelse vil være et forholdsmessig inngrep. For eksempel kan utenlandske, organiserte ligaer pågripes for tyveri selv om de stjeler lite på hvert sted. For en tenåring som ved et enkelttilfelle stjeler en leppestift stiller det seg annerledes, sier Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen. Vekteren plikter å ringe politiet straks noen er pågrepet. Men i mange tilfeller kommer ikke politiet raskt nok. Da må vekteren bruke skjønn og vurdere om fortsatt anholdelse er et «uforholdsmessig inngrep». Hvis det er tilfelle plikter vekteren å slippe løs den pågrepne. Jeg forstår vekternes dilemmaer. Den pågrepne har ikke plikt til å oppgi navn, adresse og alder. Vekterne har ikke lov å ransake vedkommende, og de kan ikke pågripe noen under 15 år. I praksis har samfunnet lite spillerom i forhold til barn som stjeler, sier Vidar Refvik, og legger til: Vektere har i prinsippet ingen andre fullmakter enn en vanlig borger, og er ikke et B-politi. Politiet er det eneste legale maktapparat i fredstid. Jeg mener at vekterne i prinsippet skal beskytte gjenstander, ikke mennesker. Den eneste forskjellen på vektere og andre sivile er at vekterne kan søke om å få bruke kiosk i Oslo før jul i fjor. (Foto: Scanpix) utsatt for negativ oppmerksomhet batong. Det finnes ingen regler for bruk av håndjern. Refvik mener at bruk av mageleiegrepet på en person som stjeler litt mat ikke er akseptabelt. Komplisert Professor Tor-Geir Myhrer mener grensen for vekternes maktutøvelse kompliseres av prinsippet om egenvakthold. Foreldre som leier vektere til å passe huset når tenåringen skal ha hjemme-alene fest kan bestemme at vekteren får kaste ut uønskede gjester. Det er uklart juridisk om eiere av kjøpesentra kan gjøre det samme. Enda vanskeligere er det ved offentlig eierskap. Noen mener kjøpesentre har private gater, og at vekterne kan gripe inn på vegne av eierne. Uansett er det et viktig prinsipielt standpunkt at maktanvendelse på det som anses som offentlige sted tillegges politiet, hevder Myhrer. Han mener vekterne kan pågripe mennesker som begår straffbare handlinger, men jo mer offentlige et bygg eller et område blir, jo mindre er muligheten for å begrense ferdselen på annet grunnlag. Kjøpesentra er typiske gråsoner, mener Tor-Geir Myhrer. Forventningspress Grensen for maktutøvelse kan være vanskelig å definere, sier forbundssekretær Trond Karlsen i Norsk Arbeidsmandsforbund. Teoretisk sett kan vekteren i noen tilfeller påberope seg nødverge, og bruke nødvendig fysisk makt for å roe ned personer som går til angrep. I de fleste tilfeller handler jobben om å observere og tilkalle politiet, men ofte må vekterne la tyven eller bråkmakeren gå fordi politiet ikke kommer. Dette kan være vanskelig å forklare overfor andre som har forventninger til vekteren. 200 vektere har anmerkninger 200 vektere må sjekkes nærmere etter at politiet i Oslo foretok en elektronisk vandels kontroll i fjor høst. Om lag 8000 vektere ble kontrollert. Oslo: Seksjonssjef Bjørn Vandvik i Utlendings- og forvaltningsseksjonen karakteriserer ikke tallet som urovekkende høyt. 97,5 prosent av de kontrollerte har god vandel. Jeg ønsker ikke å svartmale bransjen, selv om vi har anmerkninger på ansatte i alle vaktselskapene, sier Vandvik. Ansattelistene er vasket elektronisk mot strafferegisteret, bøteregisteret og Strasak. Vaskingen plukker ut alle mistenkte/siktede og hva slags forhold de er registrert med, men gir ikke svar på hvordan saken er avgjort. Etter en innledende gjennomgang sitter politiet igjen med 200 vektere som må sjekkes manuelt, for å være sikre på at sakene tilsier rapportering til vaktselskapene. I utgangspunktet bør alle vektere ha plettfri vandel, men politiet må se på hva slags anmerkinger som er relevant for yrket. Det kan være et tillitsbrudd hvis vekteren har anmerkninger for nasking eller fartsovertredelse, samtidig som han har nøkkel til private hjem eller kjører i vaktselskapets bil. Vanskelig grensegang Det kan være en vanskelig grensegang å be selskapet selv ta oppgjør med egne ansatte. Vi har god dialog med de største selskapene, og vi har fastsatt noen absolutte minstekrav, sier Vandvik. Som eksempel nevner han at vakter på utesteder de siste fem årene ikke må ha vært ilagt straff for narkotika, vold, trusler, sedelighet, bedrageri, ran, utpresning, naskeri, skadeverk, ordensforstyrrelser eller brudd på våpenloven. Vi mener vel at vi kan stille strengere krav til vaktselskapene. De store selskapene praktiserer imidlertid et krav om plettfri vandel, sier Bjørn Vandvik, og lover heretter en årlig elektronisk vandelskontroll. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 T vakt og sikkerhetsbransjen // kontroll POD skal kontrollere sliter med oversikten Politidirektoratet (POD) har overordnet ansvar for at politiet registrerer og kontrollerer vekterbransjen. I dag foreligger ikke en tilfredsstillende oversikt over antall vaktselskaper. Et sentralt register over bransjen og en fullautomatisert vandelskontroll planlegges. Men det er uvisst når planene blir en realitet. oslo: I 2006 sendte Politidirektoratet ut et rundskriv til politidistriktene om politiets kontroll med vaktselskapene. Vaktselskapene må foreta en årlig innrapportering til politiet innen utgangen av mars. Innrapporteringen skal skje i det politidistriktet hvor selskapet har sitt hovedkontor. Vaktselskapene må blant annet svare på om de har innhentet politiattest i forkant av ansettelser, dokumentasjon på opplæring, og hva slags type tjenester selskapet utfører. Automatisert vandelskontroll POD vil på sikt innføre automatisert vandelskontroll av ansatte i vekterbransjen. I fremtiden skal vaskingen fullautomatiseres ved å legge inn parametere for relevante dommer og bøter i datasystemet. Det er viktig å reagere på anmerkninger som har betydning for jobben, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik. Et pilotprosjektet skal iverksettes på landsbasis innen 31.mars i år. Finansieringen av den fullautomatiserte vandelskontrollen og av registeret er ennå ikke avklart. Det er ikke utenkelig at IKT-løsningenen blir en del av det nye elektroniske straffesakssystemet, som på sikt skal innføres i etaten. Løsningen følger en planlagt revidering av Straffeloven. Refvik mener at vaktselskapene selv bør betale for et tilsyn som kontrollerer selskapene. Det er betenkelig at politiet skal bruke ressurser på å vokte vekterne. Bransjen må betale uansett om kontrollordningen legges til politiet eller til et uavhengig organ. Politiet må også forvente at bransjen gjør en langt større innsats selv med å kontrollere ansattes vandel, selv om bransjen den senere tid har blitt bedre på dette området, sier Refvik. I dag sender vaktselskapene lister over ansatte til politiet. Bransjen har også etablert Sikker Vakt, der forbundssekretær Trond Karlsen i Norsk Arbeidsforbund (NAF) er leder. Sikker Vakt er bransjens eget kontrollerende og rådgivende organ. Formålet er å sikre en positiv utvikling av vaktbransjen. Vaktbedrifter kan søke om å bli godkjente medlemmer. Bør søke om årlig godkjenning Trond Karlsen mener det er politiets oppgave å kontrollere vaktselskapene. Selskapene bør helst søke politiet om godkjenning på nytt hvert år, og samtidig sende lister over ansatte for vandelssjekk. Mange vaktselskaper har i dag gode sikkerhetsprosedyrer ved ansettelser. Søkere til stillinger må skrive egenerklæring med minst to referanser, samt overlevere vandelsattest fra politiet. Ansatte plikter å si ifra hvis de ikke lenger har tilfredsstillende vandel. Arbeidstakere innenfor verditransport kredittsjekkes, sier Karlsen. Politiet må kontrollere Administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service er trygg på at politiet er mest kvalifisert og har best ressurser til å kontrollere vekterbransjen. Politiet har gjort en dårlig kontrolljobb hittil. Oppgaven er lavt prioritert. Behandlingen av vekterne i landsdelene er ikke ensartet. Alternativet til politiet er en uavhengig virksomhet som klassifiserer bransjen etter modell av Det Norske Veritas. Jeg har ikke tro på et eget tilsyn, som fort kan bli en «papirtiger». Oslopolitiet har nettopp foretatt en vandelskontroll av vekterbransjen i hovedstaden. Det er et godt tegn at politiet har vist vilje til kontroll, sier Furulund, men reagerer på at resultatet blir offentliggjort i pressen før bedriftene selv får innsyn i saken. Han mener også at de jevnlige samarbeidsmøtene mellom POD og NHO Service er positive. Vil rydde opp Vaktselskapene er de første som ønsker å rydde opp hvis det avsløres utilfredsstillende vandel, men kontrollen må bygges på lovhjemler og enklere systemer. Tilsynsmyndighetene motsier hverandre. Datatilsynet nekter bransjen å lagre vandelsattester, samt foreta rutinemessige etterkontroller. Det har hendt at politiet har klandret vaktselskaper for ikke å lagre vandelsattestene når de skal utøve kontroll. Det skjer også at politiet ikke varsler vaktselskapene ved mistanke om kriminell adferd blant vekterne, noe som er vanskelig å forstå, sier Petter Furulund. Han understreker at bransjen er villig til å betale for å bli kontrollert. Samtidig er bransjen redd for at avgiften kan bli en vilkårlig innsamlingspost, og ikke dekning av faktiske kostnader. Politiet må kunne forvente at bransjen gjør en langt større innsats selv med å kontrollere ansattes vandel assisterende politidirektør Vidar Refvik Foto: Truls Brekke 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 T vakt og sikkerhetsbransjen // arbeidsgruppe alt om bransjen skal opp på bordet Alle sider ved vekterbransjen skal gjennomgås av en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet. Målet er å sende forslag til endringer i lov om vaktvirksomhet på høring i juni. oslo: I Regjeringens politiske plattform, Soria Moria erklæringen, heter det at loven skal gjennomgås med sikte på en klarere regulering. Bakgrunnen er at søkere med belastede rulleblad fikk jobb som vektere. Vi skal se på om loven sikrer kvaliteten i bransjen godt nok, om den sikrer rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med bransjen, og om kontrollreguleringen er tilstrekkelig, sier Knut Fosli, avdelingsdirektør i Politiavdelingen i Justisdepartementet. Gruppen vil blant annet vurdere: om lovens virkeområde skal utvides hvilke type vaktselskaper loven skal omfatte hvilke type oppdrag som skal omfattes av loven krav til vekterne opplæring av vekterne vurdere krav til dokumentert opplæring ved såkalte ledsageroppdrag redegjøre for økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene Flere vaktselskaper har utenlandske eiere, og gruppen diskuterer hvordan kontrollen og kvalitetssikringen kan bedres tross særskilte forhold ved eierstrukturen. Vi legger ikke opp til endringer når det gjelder vekternes adgang til maktbruk. Det blir ikke aktuelt å gi dem begrenset politimyndighet, men vi må vurdere å beskrive nøyere hvor grensene for maktutøvelsen går, sier Fosli. Han mener politidistriktene ikke har kontrollert vekterbransjen godt nok de siste årene. Det står heller ingen ting i loven om hvor hyppig kontrollen skal utøves. Et mindretall av politidistriktene har de siste årene hatt tilfredsstillende oppfølging av bransjen. Arbeidsgruppen diskuterer hvem som skal Arbeidsgruppen i Justisdepartementet skal gjennomgå alle sider ved vaktvirksomhetsloven. F.v avdelingsdirektør Knut Fosli i Justisdepartementet, Bente Huse Agder politidistrikt, Astrid Birgitte Borge fra Asker og Bærum politidistrikt og Ida Beate Fengsrud i Justisdepartementet. (Foto: Siv Ellen Omland) ha ansvar for å kontrollere vekterbransjen. Foreløpig ser vi på hvordan politiets rolle kan styrkes. Det er ressursbesparende å legge kontrollen til en etat som allerede er landsdekkende. For å bedre kontrollen vurderer gruppen om det skal innføres en særskilt gebyrordning for politiets kontroll med vaktselskapene, og om gebyret bør innbetales årlig istedenfor et engangsgebyr som i dag. Det kan være naturlig at bransjen selv betaler for å bli kontrollert, mener Fosli. Kunnskapsdepartementet deltar ikke i arbeidsgruppen, og har heller ikke svart på brevet Justisdepartementet sendte i juni 2006 om opplæring av vektere. Vi tar kontakter med Kunnskapsdepartementet når vi skal gjennomgå skoleringen av vekterne. Men allerede nå ser vi at det blir et for stort økonomisk løft å opprette en egen vekterskole. Det er nok heller ikke hensiktsmessig. Vi kan heller ikke stille obligatorisk krav om undervisning og gjennomført eksamen fra i vekterfaget på videregående skoler, selv om noen skoler tilbyr denne undervisningen i dag. Det skyldes bl.a. at svært mange har midlertidig jobb som vekter, og at mange allerede er studenter. Likevel ser vi at vekterne har for få opplæringstimer. Ett av temaene vi vil diskutere er om opplæring kan tilbys gjennom Friundervisningens landsomfattende opplegg, sier Knut Fosli. i POD, Trond Karlsen i NAF, Rolf Gunnar Reisænen i G4S og representant for NHO Service, Tom Eklund fra Rollene flyter Politikerne må våge å tydeliggjøre grensene mellom politiet og vekterne. I dag er rollene flytende. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund (PF), etterlyser en prinsipiell diskusjon om vekterbransjen. oslo: Mange PF-medlemmer mener at politiet har tapt kontrollen i det offentlige rom. Publikumsundersøkelser viser at folk vil at politiet skal være synlig. I dag ser vi at stadig flere vektere patruljerer i Karl Johan. Vekternes rolle er objektsikring, ikke kontroll av mennesker. Det er prinsipielt viktig å slå fast at det offentlige rom er politiets ansvar. Det skal være et klart skille mellom privat og offentlig maktutøvelse. Vekterne er betalt av oppdragsgivere, og må derfor ikke få flere fullmakter til å utøve makt. Den som har makt må ha det på vegne av samfunnet, ikke på vegne av private aktører, mener Arne Johannessen. Han vektlegger at Politihøgskolen bør tilby utdannelse eller faglig samarbeid til den delen av vekterbransjen som utøver oppgaver med grenseflater til politiet. Vekterne har i dag ikke god nok utdannelse til å håndtere vanskelige konfliktsituasjoner, i motsetning til polititjenestemenn med 3-årige høgskoleutdanning. Uheldige episoder innenfor vekterbransjen medfører mye kritikk. Derfor er det en klar forvaltningsoppgave for Politidirektoratet å kontrollere vekterbransjen. Bransjen bør selv dekke utgiftene ved å betale gebyrer, mener Arne Johannessen. 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 T vakt og sikkerhetsbransjen // utdanning vil ikke ha ansvar for utdanningen lyssky aktivitet på internett Politidirektoratet (POD) har flere ganger via Justisdepartementet bedt Kunnskapsdepartementet om å ta ansvar for vekterutdanningen, uten å få gjennomslag. oslo: POD har ansvar for å godkjenne opplæringsprogram for vekterutdanningen. I dag har Utdanningsdirektoratet kun ansvar for vekteropplæring i den videregående skolen. Saken har vært tatt opp med Kunnskapsdepartementet flere ganger uten resultat. Vi må ta avgjørelser vi ikke har tilstrekkelig kompetanse til. Er det riktig at POD skal vurdere lærernes faglige og pedagogiske kvalifikasjoner? Er det ikke mer naturlig at et Utdanningsdirektorat kontrollerer et undervisningsopplegg? spør Steinar Talgø, seksjonssjef i juridisk seksjon i POD. Ifølge Talgø har POD vært klar på at opplæring av vektere naturlig hører inn under departementet helt siden lov om vaktvirksomhet av 2001 ble vedtatt. POD mener at et offentlig godkjent opplæringsprogram må ligger til grunn for undervisningen. I dag kan det enkelte vaktselskap selv stå for opplæringen, men må få undervisningsopplegget godkjent av POD. Det må utarbeides en læreplan som setter krav til instruktører, utdannelsens innhold og varighet. Kursene må avsluttes med offentlig godkjent eksamen. Det bør vurderes å kombinere det offentlige opplegget med en praktisk opplæring internt i vaktselskapene, mener Talgø. Informasjonsrådgiver Magnus Ridola i Kunnskapsdepartementet påpeker at grunnskole og videregående opplæring, samt opplæringsloven er Utdanningsdirektoratets ansvarsområde. Utdanningsdirektoratet har kun ansvar for lærefag i videregående skole. Det er utarbeidet læreplaner for vekterfaget i tråd med opplæringsloven, og elevene kan få fagbrev som vekter. Vekterskolen er kursvirksomhet som faller utenfor opplæringsloven. Vekterskolen Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og NHO Service etablerte sammen Vekterskolen i Bakgrunnen var uheldige episoder der vektere var involvert, samt uforsvarlig opplæring i mange vaktselskaper. Målet er å utdanne vektere årlig. Kurstilbud settes opp over hele landet etter bransjens behov. Virksomheten finansieres gjennom avgifter fra medlemsbedrifter, samt kursavgifter. Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig opplæring av vektere. Kurs gjennomført for forsvaret og Nav utgjør 46 prosent av virksomheten. Første trinn består av 15 timers teoretisk opplæring. Trinn to av 30-timers praksis i et godkjent vaktselskap, mens trinn tre består av 50 timers teoretisk opplæring. Forbundssekretær Trond Karlsen i N.A.F mener ansvaret for å godkjenne utdannelsen bør ligge hos POD som i dag. Jeg begrunner dette med at lov om vakthold ligger under Justisdepartementet. Dessuten har politiet et landsdekkende apparat som kan kontrollere om opplæringsprogrammet følges, sier Karlsen. Administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service er enig med Karlsen, og mener PODs godkjenning fungerer i dag. Men han vil styrke den teoretiske delen av Vekterskolen, og ser gjerne at Politihøgskolen og Fengselsskolen tilbyr kurs for vekterne. Vaktselskaper, som ikke er godkjent, tilbyr sine tjenester via Internett. Ansatte er avbildet med våpen og flotte biler, og oppgir at de har meget høy kompetanse med skytevåpen. Flere deltar på skytterstevner i innog utland. oslo: Politiet i Oslo er kjent med hvordan ikke-godkjente selskaper eksponerer seg via Internett. Men vi etterforsker for tiden ingen vaktselskaper for brudd på vaktvirksomhetslovens regler om ledsagertjenester, sier Bjørn Vandvik, seksjonssjef ved Utlendings- og forvaltningsseksjonen. Han vektlegger at norsk lov ikke gjelder for utenlandskregistrerte selskaper. I den grad politiet kommer i kontakt med slike vaktselskaper er det i forbindelse med andre kriminelle handlinger. Han har registrert at selskaper tilbyr ledsageropplæring i Øst-Europa eller ledsagertjenester i Irak. Politiet får tips om at mennesker med lett tilgang til våpen og skytebaner tilbyr ledsagertjenester, men Vandvik kan ikke opplyse om konkrete saker. Administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service opplyser at medlemsbedriftene i liten grad tilbyr ledsagertjenester. Hvis noen skal tilby slike tjenester bør det så fall være vektere med lengst erfaring. De bør få tilbud om kurs, fortrinnsvis på Politihøgskolen, mener Furulund. Trond Karlsen i NAF har hørt om selskaper som driver ledsagertjenester, men kjenner ikke til omfanget. NAF har ikke medlemmer innenfor denne type virksomhet. Jeg hører at noen tilbyr servicefunksjoner som sjåfør, dørvert og livvakttjenester. Via Internett ser jeg at flere vaktselskaper opererer i utlandet, men har forgreininger i Norge. Jeg observerer også at personer fra Forsvaret opptrer på flere av disse nettsidene. De har tilgang til våpen og skytebaner, sier Karlsen. Den spesialiserte bransjen Pressen bruker fra tid til annen begrepet «den spesialiserte sikkerhetsbransjen» om ulovlige tjenester. Begrepet brukes ikke av politiet, eller innenfor den mer seriøse delen av vakt- og sikkerhetsbransjen. Nettstedet E24 skrev i fjor om flere kilder som kjenner «den svarte» delen av sikkerhetsbransjen. Ifølge kildene spør oppdragsgiverne etter alt fra sprengningseksperter til spesialister på annen form for beskyttelse, samt livvakter og rene leiesoldater. Det er stadig behov for spesialister som kan ransake et hus uten å sette spor etter seg. Dette har både kriminelle og andre har behov for, ifølge kildene. Internasjonale avdelinger i Norge Den tidligere pengeinnkreveren og torpedoen Espen Lie etablerte i 1992 en norsk avdeling av det internasjonale vaktselskapet Omega Group. Til Dagsavisen uttalte han for en tid siden at selskapet har leid ut 15 nordmenn, som tilbyr sine væpnede tjenester i Irak. Mange har bakgrunn fra Forsvaret. På spørsmålet om hvordan han sikrer at internasjonale lover ikke brytes svarer Espen Lie at «vi har sånn noenlunde peiling på hva som er internasjonal lov». På nettsiden forsikrer imidlertid selskapet at de ikke tar på seg oppdrag som strider mot internasjonale lover. Praktisk vanskelig oslo: I prinsippet er det ikke noe i veien for at Politihøgskolen kan utdanne vektere i fag som maktbruk, konflikthåndtering og yrkesetikk. Vi har god kompetanse til å undervise i disse fagene, men i praksis kan jeg ikke se at dette lar seg gjøre, sier Rektor Hans Sverre Sjøvold. Skolen opplever presset, og streber etter å tilfredsstille krav fra egen etat. Vi klarer ikke å tilby vekterutdanning i tillegg, selv om bransjen betaler selv. Dette blir også en volumdiskusjon, ettersom det er omtrent like mange vektere som polititjenestemenn. Rektoren mener også at det er helt utenkelig å gi vektere begrenset politimyndighet. Det er prinsipielt viktig at kun politiet kan anvende makt mot borgerne. Professor ved PHS ønsker ikke B-politi Vekterne bør ikke få begrenset politimyndighet som i Sverige. Kun politiet skal være samfunnets sivile maktapparat. Det mener Tor-Geir Myhrer, professor ved Politihøgskolen (PHS). oslo: Selv om begrenset politimyndighet ikke er en aktuell politisk problemstilling i dag, kan dette endre seg i fremtiden. Det gjelder særlig hvis antall vektere langt overstiger antall polititjenestemenn. Begrenset politimyndighet vil gi oss et B-politi, noe som ikke er ønskelig. Likevel er det viktig å reflektere over temaet. Jeg ser noen argumenter som kan tale for å gi vekterne økte fullmakter. Begrenset politimyndighet betyr at vekterne må rapportere direkte til politimesterne i hvert distrikt. Politiets kontroll med sikkerhetsbransjen forsterkes. Vaktselskapene blir mer engstelige for å miste myndighet. Dette kan skjerpe standarden i bransjen. Kanskje medfører begrenset politimyndighet at bransjen også blir mer effektiv, sier Myhrer. Myhrer mener deler av vekternes utdannelse med fordel kan legges til PHS, særlig fag som har grenseflater til politiets virksomhet. Det er naturlig at politiet underviser vekterne om maktutøvelse og konflikthåndtering i det offentlige rom. Politiet er ikke nødvendigvis best egnet til å undervise vektere som skal sitte i bomringene eller resepsjoner. Dersom vekterne får begrenset politimyndighet, er politiet etter dagens regelverk forpliktet til å ta et ansvar for utdanningen, fremholder Myhrer. Samme personer i ulike selskaper Security West Ans i Bergen ble i 2006 anmeldt for å ha utført ulovlig ledsagertjeneste i forbindelse med fotballspiller Diego Maradonas besøk i Oslo. Ledelsen ville ikke forklare seg i Maradonasaken. Politiets godkjenning av selskapet ble tilbakekalt på grunnlag av at hele 23 ansatte var, eller hadde vært, registrert straffet. 17 ansatte hadde vandelsanmerkninger som ikke var forenlige med vektertjenesten. Anmerkningene omhandlet blant annet ran, underslag, bedrageri, grov vold, seksualforbrytelser, brudd på våpenloven og forulemping av offentlig tjenestemann. Politiet påpekte at selskapet bevisst unnlot å kreve inn vandelsattester av de ansatte. I ett tilfelle unnlot ledelsen å fjerne en vekter fra stillingen, til tross for kjennskap til tidligere straffedommer. Selskapet kunne heller ikke dokumentere at de ansatte hadde fullført vekterkurs. Ifølge Trond Karlsen i NAF var det forgreininger mellom Security West Ans og flere andre selskaper som er i virksomhet i dag. Security West Ans kan også knyttes til utenlandsregistrerte vaktselskaper (NUF) og treningsstudioer. Tidligere politiinspektør og sjef for forvaltningsseksjonen, Øyvind Tenold i Hordaland politidistrikt, ledet granskningen av Security West Ans. Han mener at politiet møter mange dilemmaer hvis de krever at vaktselskapene skal si opp ansatte på grunn av tidligere og verserende kriminelle handlinger. Ved alvorlige, uoppgjorte saker kan selskapet påpeke at den ansatte ennå ikke er dømt, og at vedkommende kan gå til sak grunnet usakelig oppsigelse. Det er også vanskelig for selskapet å vurdere skikkethet når for eksempel et ran ligger langt bak i tid, og den ansatte ikke har begått straffbare handlinger siden. 23 ansatte var, eller hadde vært, registrert straffet 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 P portrettet gro brækken Barnas beskytter Redd Barna-sjef Gro Brækken sier hun har stor respekt for politiets arbeid, men mener politietaten må reagere raskere og tydeligere når barn er utsatt for vold og mishandling. Jan P. Solberg (tekst), Hans Fredrik Asbjørnsen (foto) Navn: Gro Brækken Alder: 55 Sivilstatus: Gift, tre barn fra tidligere ekteskap (17, 22 og 26). stilling: Generalsekretær i Redd Barna. Bakgrunn: Oppvokst i Mo i Rana og Trondheim, utdannet sivilingeniør ved NTH, startet karrieren i oljeselskapet Shell. Var viseadministrerende direktør i NHO da hun i 1999 overtok roret i Redd Barna. Gro Brækken smiler lunt og forteller hun har beundring for politiets arbeid. Smilet hennes blir bredere, og hun legger til: Datteren min går siste året på politihøgskolen, og det er jeg stolt av. Jeg tenker at det er et yrke som passer for henne. Hun er fysisk sterk og flink til å håndtere kriser. Dessuten har hun høye idealer. Det jeg er litt bekymret for, er at jobben skal bli for tøff for henne, men håper hun får det bra. Jeg tror det er en god lagånd i politiet, jeg innbiller meg at kolleger er flinke til å ta vare på hverandre og snakke sammen om det som er vanskelig. Hoppet av næringslivet Selv valgte Gro Brækken å utdanne seg til sivilingeniør. Mesteparten av sitt yrkesaktive liv 24 år har hun jobbet i næringslivet, hvor hun var kjent for sin dyktighet, og sin uredde måte å opptre på. Blant annet banet hun vei for ammende kvinner i styrerommene. Karl Glad forteller at han aldri glemmer den dagen Gro Brækken møtte opp på styremøte i Norsk Forsvarsteknologi (nå Kongsberg Gruppen) med dokumentmappe og baby. Innimellom slagene måtte hun ta ammepauser. Vi var en gjeng eldre menn som satt der, og situasjonen var noe uvanlig den gang, minnes Glad. Men bevares, møtene varte jo i timevis, det var helt nødvendig med pupp. Daværende NHO-leder Glad og de andre mektige mennene med stramme slips fikk bekreftet at Gro Brækken ikke var av det skvetne slaget. Hun var en dame man kunne regne med. For åtte år siden hoppet Brækken av som viseadministrerende direktør i NHO og ble generalsekretær i Redd Barna. Siden har hun vært godt synlig som barnas vaktbikkje. Hun har talt der andre har tiet. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 Da vi i slutten av januar spurte daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen hva hun syntes om politiets håndtering av «Lommemann-saken» og likende saker med misbruk av barn, svarte Ramin-Osmundsen at hun ikke ville kommentere enkeltsaker, og vred intervjuet i en annen lei. Gro Brækken og Redd Barna derimot, har krevd gransking av politiets håndtering av «Lommemann-saken». Både Riksadvokaten og politidirektøren har varlset gjennomgang av saken. Vi har reagert på informasjon som er kommet frem om etterforskningen av «Lommemann-saken», utdyper Brækken. Barn i anmeldte forhold er ikke blitt avhørt, eller avhørene er kommet først ett år etter at hendelsene har skjedd. Det ser vi på som svært alvorlig. Av etterforskningshensyn bør politiet være interessert i å avhøre mens sporene ennå er ferske. For barnas skyld er det viktig å vise at man tar dem på alvor, så de ikke blir sittende alene med tankene sine. Barn som har vært utsatt for overgrep, tenker ofte at de selv har skyld i overgrepene, og det er fryktelig. Redd Barna har henvendt seg til fire statsråder med oppfordring om at ungene som har vært utsatt for overgrep i «Lommemannsaken», blir kontaktet slik at de får fortalt om sine erfaringer fra møtet med politi, rettsapparat og hjelpeapparat. Barn må tas på alvor Ifølge Brækken har det ikke vært særlig tradisjon i politiet for å følge opp vold og overgrep mot barn. Men dette tror hun er i ferd med å endre seg. Har det noen betydning at det er kommet flere kvinner i etaten? Det vet jeg ikke. Jeg kjenner flere menn i politiet som blir råforbannet av overgrep mot barn. Når det er sagt, må jeg si at jeg er svært positiv til mangfold. Jeg tror det gagner de fleste arbeidsplasser at de ansatte har forskjellig alder, kjønn og erfaringsbakgrunn. En god miks stimulerer til kreativitet. Har det påvirket saken at ofrene i Lommemann-saken var små gutter og ikke jenter? Det er mulig. Om det hadde vært snakk om voldtekt av småjenter, tror jeg anmeldelsene ville fått en annen behandling av politiet. Hva håper du vil komme ut av den varslede gjennomgangen av saken? Jeg håper på bedre rutiner slik at barn blir tatt på alvor og får hjelp straks. Når det skjer overgrep mot barn, bør barna avhøres med en gang. Jeg håper også at bedre forbygging blir et resultat. Politi, helsevesen, utekontakt og barnevern bør være på banen overfor barn som er i risikogruppen. Man behøver ikke vente til noe skjer. Erfaringene viser at barn som utsettes for overgrep gjerne er barn som er i flere typer risiko. For eksempel rus. Dette er gjerne barn som mangler gode nettverk med voksne, de er søkende og utprøvende. Foreldrene deres dropper foreldremøter og informasjonsmøter på skolen. Disse ungene har ekstra behov for oppfølging. Brækken mener politiet har en unik mulighet til å drive forebygging blant barn og unge, også for å hindre overgrep. Vi har et politi som nyter stor respekt og som sitter med mye kunnskap. Dessuten snakker politifolk på en fin og direkte måte, det vet vi som har vært på en del foreldremøter og informasjonsmøter. Politiet når frem med budskapet, og denne muligheten syns jeg burde utnyttes bedre. For eksempel mener Brækken at politiet kan lære barn og unge hvordan de trygt kan bruke Internett. For ett år siden vedtok Stortinget en lov mot «grooming» (voksne som «Jeg tror det gagner de fleste arbeidsplasser at de ansatte har forskjellig alder, kjønn og erfaringsbakgrunn.» oppretter vennskaplig kontakt med barn for å ha sex med dem). Grooming kan nå straffeforfølges, men Brækken mener en lov ikke er nok. Forebygging er minst like viktig. Barna må lære seg forsiktighet på nettet. Ifølge tall fra organisasjonen SAFT har barn fysisk møtt en person de er blitt kjent med på nettet, og 6000 av barna rapporterte at det var ubehageligheter under møtet. Redd Barna har dokumentert at barn som har skaffet seg en hemmelig voksen venn på nettet, vet at det vil innbære seksuelle ytelser hvis de avtaler å møtes. Barna føler at de skylder den voksne noe. Privatlivets fred Gro Brækken er opptatt av at barn skal betraktes som egne mennesker fra den dagen de er født. Hun sier det er mange voksne som ikke skjønner dette, de ser på barn som en slags eiendom, omtrent som kjæledyr. Barn trenger derfor hjelp til å beskytte rettighetene sine, men dette er en vanskelig kamp. Blant annet fordi «privatlivets fred» står så sterkt. Ifølge en undersøkelse som Redd Barna har fått utført, har hver fjerde voksne nordmann sett eller hørt barn bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra voksne. Brækken sier det er et stort dilemma for både politiet og Redd Barna at overgrep mot barn ofte foregår i nær relasjoner, og at det kan være vanskelig å gripe inn i privatsfæren. Like fullt er det nødvendig og viktig å avdekke misbruk og ta vare på de barna det gjelder. At barn er lojale mot sine foreldre, gjør politiets oppgave enda vanskeligere. Undersøkelser viser at mer enn halvparten av barna som er utsatt for voldshandlinger, mener de selv har skylden. Brækken er bekymret for dagens barn. I gamle dager var barn omgitt av tanter og onkler og besteforeldre som kunne ta barna i forsvar og korrigere foreldre som gikk over streken. I våre dager flytter folk oftere, og familier lever mer isolert. Det bekymrer meg at barns nettverk er blitt dårligere. Familiene er blitt mindre og mer private. Dette gjelder både norske familier og familier med innvandrerbakgrunn. Sertifikat for å ha barn Mens adoptivforeldre gjennomgår screening og en rekke intervjuer for å bli godkjent, kan biologiske foreldre gjøre det i en grøft i fylla og vips er de foreldre. Burde myndighetene innføre et slags sertifikatordning på foreldreskap? Gro Brækken humrer litt av spørsmålet. Jo da, hun har tenkt liknende tanker. For å gå på rypejakt, kreves jegerprøve. For å kjøre bil, må man bestå kjøreprøver. Mens foreldrerollen kan inntas helt uten videre. Et sertifikat er kanskje ikke et realistisk mål, sier hun. Det vi kan gjøre er å jobbe for å forsterke hjelpeapparatet slik at det når frem til barn som trenger det. Barns rettigheter avhenger av at det finnes voksne som tør si ifra og gripe inn. Altså sladre på familie og naboer som svikter i omsorgsrollen? Jeg ser ikke på det som sladring, men omsorg og positiv innblanding. Barnet er den svake part, og er avhengig av voksne som bryr seg. Ville du ha sagt ifra om du hadde mistanke om at en nabo mishandlet barna? Ja! Uansett hvem det var, om det var venner og familie, ville jeg ha sagt ifra. Mishandling av barn er ingen privatsak! Vi har alle et ansvar for barna. Politiet vet mye om familier som sliter, fortsetter Brækken. Når politiet rykker ut på husbråk, ser de barn som ikke har det bra. Kanskje skriver de bekymringsmelding de første gangene. Men når det ikke skjer noe videre, er det lett å tenke at det ikke nytter å si fra. «Det bekymrer meg at barns nettverk er blitt dårligere. Familiene er blitt mindre og mer private.» Trygghet på nettet I jobben har hun sett eksempler på mishandling av barn som hun aldri glemmer. Noen bilder og filmsnutter fra Internett har brent seg fast i sjelen hennes. På Internett finnes fotomateriale av barn som er blir misbrukt på det verste. For eksempel bitte små jenter som penetreres av voksne menn. Det blir kalt barneporno, men dette har ingen ting med sex å gjøre. Dette er ren mishandling. Noen ganger med døden til følge. Hun får et ubekvemt uttrykk og snur seg halv vekk. Hun forteller om menn som sitter i andre enden og betaler for å få tilgang til dette materialet. Det er disse mennene, konsumentene, som er årsak til at industrien eksisterer. Brækken rister på hodet og uttrykker klar misnøye med politiets innsats på området. Det har vært tilfeller der politiet har inndratt pc-er. Det er bra at det gjøres beslag. Det som ikke er bra, er at politiet mangler kompetanse og ressurser til å identifisere disse barna og få dem ut av overgrepssituasjonen. De har heller ikke ressurser til å etterforskere sakene og ta ut tiltale. Å stoppe slike seksuelle overgrep mot barn, krever et godt internasjonalt politisamarbeid. Men forutsetningen er at besluttende myndigheter tar inn over seg at problemet eksisterer, og finnes som følge av de mulighetene Internett gir. Brækken mener politi og rettsvesen må være kreative i straffefølging av denne typen barnemishandling. Hun viser til en sak som pågår med en mann fra Midt-Norge som skal ha misbrukt unge gutter i Thailand. Det snakkes om å gi guttene en økonomisk erstatning, som for eksempel kan brukes til psykologhjelp og skolegang. Dette er ideer Gro Brækken liker, det er barnas ved og vel som kommer i fokus. Straffeforfølging må ikke bare handle om straff, men også hjelp til ofrene. Henter kaffe selv Noen var nok skeptisk da Gro Brækken gikk fra Næringslivets Hovedorganisasjon for å lede Redd Barna, men tvilerne har ikke fått vann på mølla. Borger Lenth, som ble styreleder i Redd Barna flere år etter at Brækken ble sjef, har bare godt å si om kvinnen ved roret. Hun er realist, samtidig har hun hjertet på riktig sted. Det er en god kombinasjon når man skal lede en humanitær organisasjon. Gro Brækken er dessuten modig og ikke redd for å gå på. Hun hevder barns rettigheter på en eksemplarisk måte. Minst like begeistret er bestevenninnen Lise Dalen: Jeg husker godt første gangen jeg skjønte hvor smart hun er: Det var på gymnaset, og Gro hadde skrevet særoppgave om oljeindustrien som blåste oss alle av banen. Da slo det meg virkelig at den damen har mye å fare med. Gro Brækken er en slik kvinne som bærer tyve hatter, og kler dem alle like godt. I stedet for å mase på sekretæren, ordner hun selv med kaffe til oss. Etter intervjuet rydder hun av bordet, og setter koppene i oppvaskmaskinen. Da fotografen ber om å få ta bilder av henne, løper hun på toalettet for å kjemme seg, noe hun visstnok ikke har hatt tid til den dagen. Leppene hennes er røde da hun kommer hastende tilbake, og hun slenger fotografens bag på egen rygg og løper foran oss til åstedet for fotograferingen. På hjemmebane er Gro like allsidig. Hun legger fliser og snekrer og er familiens handyman. Når hun skal slappe av, leser hun romaner. Interessen for skjønnlitteratur begynte allerede på gymnaset. Mens bestevenninnen Lise Dalen stod på bredden og fisket, lå Gro i gresset ved siden av og slukte bøker. Førti år senere er de fortsatt bestevenninner. Lise fisker og Gro leser. Forresten var det en roman i oppveksten som fikk Gro til å tenke på urettferdigheten som barn er utsatt for. Gabriel Scotts De vergeløse fikk sinnet hennes til å koke. Omtrent samtidig hengte hun seg opp i et uttrykk som ble mye brukt i Nord-Norge på den tiden: Uekte barn. Gro forstod det var slike barn som presten ikke ville døpe, men nektet å godta retorikken. Hva er et uekte barn? Jeg tror ikke jeg var et ekstra sart eller følsomt barn. Nei, jeg tror dagens barn reagerer på urettferdighet på samme måte. Overalt ser man at barn lager basarer og samler inn penger til barn som har det vondt. Jeg tror vi må bli flinkere til å lytte til barna rundt oss. De vet ofte hva som er feil. 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 «lommemann» saken Vendepunkt mot overgrep Det er fredag 11. januar To timer igjen til pressekonferansen klokken Mediene ringer som besatt. Minuttene teller, også for dem. Kan vi bekrefte det som VG Nett skriver og tydeligvis har bilde av, at en person er pågrepet i saken mot «Lommemannen»? Nei, vi kan verken bekrefte eller avkrefte, men vi mener å ha et gjennombrudd i saken. Mer om det på pressekonferansen om kun kort tid. Ski/Follo: På pressekonferansen klokken i en fullsatt storsal på Thon Hotel Ski innleder politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo: «Lommemannen er endelig tatt». Den personen politiet har karakterisert som «Lommemannen», personen det er bilde av fra overvåkingskameraet i blokka i en bydel i Trondheim. Fem DNA-funn knytter den pågrepne til fem ulike saker over en periode på 12 år. Saker med samme modus, samme fremgangsmåte, samme kjennetegn. Seksuelt misbruk av unge gutter over mange, mange år. Han lokker, han utnytter spenning og tillit, og forgriper seg på guttene på ulike måter. Politiet har registrert nesten 160 saker som man mener har «Lommemannens» kjennetegn. Man legger til grunn at dette også er den tidligere «Bandasjemannen», mannen som forgrep seg på gutter i badstuer og i svømmeanlegg, og som lokket guttene til å hjelpe ham å skifte bandasje på låret på 90-tallet. Da opererte han på Vestlandet, og mye i Bergensområdet. Så forsvant han, men det dukket opp en overgriper andre steder i Sør- Norge, som lokket guttene til å kjenne i lommene hans. Lommene var uten fôr, og den seksuelle kontakten ble lokket frem, for mange unge gutter stoppet den ikke i lommene. Massiv mediedekning. Er marerittet over nå? Så mange som gutter kan være involvert, mange av dem skulle holde vakt mens en i gutteflokken skulle «hjelpe» mannen. 160 saker, 160 overgrep mot små gutter, små enkeltindivider. Over hele Sør-Norge har han vært, utallige lokalsamfunn har vært berørt, kanskje over en periode på 20 år. 30 år? Uhygge, frykt blant foreldre. Har han vært her? Kommer han hit også? Barna hentes på skolen, de voksne passer på så godt de kan. Knapt noen har lagt merke til ham, han har gått i ett med omgivelsene. Med noen få unntak. En far husker hvordan han så ut, faren glemmer det aldri. Da han kom inn i garderoben på bak nyhetene runar kvernen redaktør svømmeanlegget var guttene hans hysteriske, de hadde blitt utsatt for «Lommemannen». Han husket mannen som nettopp hadde gått ut, men han var søkk vekk. Som sunket i jorden. Han etterlater seg knapt noen spor, men DNA-teknologien har innhentet ham. Noen spor har han altså etterlatt på åsteder, og politiet kan nå koble ham til fem saker. Men hva med alle de andre? Mange år er gått, mangt er gått i glemmeboken. Det er vanskelig å spole tiden tilbake og være presis. Er det mulig? Ja, det kan gå an, men det er en omfattende jobb. Tiden vil vise. Pressen kaster seg over nyheten fra Thon Hotel, Ski. Politiets representanter gjennomintervjues. Politimester Olafsen, politiadvokat og påtaleansvarlig Jorid Kile Berg, kvinnen som skal fronte saken og som leder etterforskningen. Politioverbetjent Håvard Aksnes fra Kripos er ettertraktet. Det er han og hans team som har nøstet opp dette «ute i felten», etter år med skuffelser og stillstand. Politiet har flere på banen også, og pressetjenesten er under press. Det knaker, men det holder. Politier er lettet, på egne vegne, men først og fremst på vegne av ofrene. Pressekonferansen går direkte, på TV2 Nyhetskanalen og i mange nettmedier. Radio og aviser er på plass, flere TV-kanaler selvsagt, nett og nett-tv. Mediene, som i flere timer denne fredagen har antatt at noen skal være tatt i saken, får det bekreftet. Nyheten går Norge rundt, og den går til utlandet. Saken blir værende på topp i Norge frem til attentatet mot Serena Hotel i Kabul mandag 14. januar, og blir også omtalt i utlandet, over noen hektiske døgn. Region- og lokalavisene ringer, ikke alle kan være i Ski. NTB sender ut samlesaker, og det sakses fra politi.no, og man sakser fra hverandre. Tema, «alt om», vignetter, kart, tips alt er på plass i alle medier. TV Follo Politidistrikt innkalte til pressekonferanse på Thon Hotell Ski fredag 11. januar etter at «Lommemannen» var arrestert i sin bopel i Bergen. Politiadvokat Jorid Kile Berg var blant dem som informerte pressen. (Foto: Scanpix) 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 «Lommemannens» forsvarer, Tor Erling Staff, hisset raskt på seg de fleste med uttalelser om at forholdene hans klient siktes for ikke er så kritikkverdige aktiviteter. (Foto: Scanpix) sender, ikke minst TV2, som benytter Nyhetskanalen for alt det den er verdt i slike sammenhenger. Fra fredag 11. januar klokken og til utpå dagen tirsdag 14. februar registrerer vårt medieanalysebyrå nesten 2200 oppslag om «Lommemannen», i medier over hele landet. Dansk TV sender mye, og andre danske medier følger opp. Svenske medier er på banen, «Fickmannen». BBC og Al Jazeera. Saken er stor, den er omfattende, preger mediene i Norge og går i mange land. Politiet er forbredt på dette, og på den massive interessen. Politiet har tatt en seksualforbryter, en overgriper, det er en stor kriminalsak. Men hva er det som skjer? Saken som har alt. I utgangspunktet har denne saken alle elementer som gjør at «det tar av». Det er overgrep mot barn, alle foreldres mareritt er at det skal skje noe slikt med deres barn. Det skaker opp ofre, familier og nærmiljø. Saken har forgreninger over hele Sør-Norge, men i slike saker stopper ikke interessen der. Har han vært flere steder enn det som til nå er kjent? Har han vært i utlandet? Det er en ukjent gjerningsperson, over flere tiår. Sakene er ikke oppklart; nag, skam og tvil får leve. Sinne og frustrasjon også. Omfanget, det lange tidsspennet, mysteriet gjerningsmannen, ofrene, de svakeste av oss. Over hele det sørlige Norge. Er det mer, er det mer vi ikke vet? De mange detaljene, muligheten for medienes dekning er kolossal, dette angår alle. Knapt en vinkel er lite relevant. Politiet har selv brukt mediene for å få inn tips og for å kaste lys over saken de siste årene, etter at man ble klar over at det måtte være en forbindelse mellom sakene. Politiet har vist frem «fantomtegninger», Kripos har opprettet egen nettside, etterforskningsteamet har delt sine håp og sine frustrasjoner med publikum. Saken har vært mye omtalt, den er godt kjent fra før, og mediene har mye kunnskap og detaljer i saken. Og politiet har foretatt hemmelig ransaking hjemme hos mannen! Nå er en mann pågrepet, og alt kommer til overflaten. Ganske raskt også om manglende politiarbeid, utilstrekkelig samarbeid over distriktsgrenser, og kanskje er ikke sakene blitt tatt alvorlig. Blotting, tukling. Nei, det er jo ikke bra, men Henlagte saker, ofre som ikke er avhørt eller ikke fulgt opp. Men også sparsomme opplysninger og reelle vansker med å koble sakene. Personer som står frem og har nytt å fortelle, vitner som pekte ut mannen alt for flere år siden. «Politiet hadde ham jo», det er bare det at da var det ingen «Lommemann»-sak, det var en mann som ble anholdt mistenkt for å ha forgrepet seg på noen gutter. Saken ble henlagt. Og kanskje var det vanskelig å bevise også, men kunne man ikke holdt ham under oppsikt, hvorfor tok det så lang tid? Det demper ikke akkurat interessen og spekulasjonene at den pågrepnes bror er en tidligere profilert politileder fra Bergens-området. Spesialenheten kobles inn, og det undersøkes også om hvorfor VG står utenfor den pågrepnes bopel når han blir arrestert grytidlig om morgenen? Det vekker også oppsikt at den pågrepne har vært gift, har to barn og er en relativt fremgangsrik forretningsmann. Til overmål med et engasjement på fritiden hvor han hadde mye kontakt med unge gutter i motorsporten, og han skal også ha hatt et deltidsengasjement som støttekontakt i kommunen. Det demper heller ikke saken, for å si det forsiktig, at forsvarer Saken har alt, absolutt alt. Men den har enda mer enn det. Tor Erling Staff kommer på banen i løpet av lørdagen. Han hisser på seg de fleste med uttalelser om at dette da ikke er så kritikkverdige aktiviteter, som hans klient eventuelt har bedrevet. Han refser politiet, selvsagt, «min klient er forhåndsdømt». Staffs holdninger til seksuelle overgrep mot barn gjør at saken skjærer ut og over i neste dimensjon. Saken har alt, absolutt alt. Men den har enda mer enn det. Vendepunkt mot overgrep. Politiet har slitt i denne saken, men mener nå å ha tatt riktig mann. To fengslingsmøter senere er han fortsatt siktet for 11 forhold, hvorav de fem DNA-sakene er sentrale. Politiet arbeider med å sette den siktede i forbindelse med flere saker i sakskomplekset, selv om mange er gamle saker og selv om hele omfanget neppe kommer med i en senere tiltale. Dette vil ta tid, kanskje år, og noen vil bli skuffet. Men uansett vil denne saken bli et vendepunkt mot overgrep mot barn. Den skal evalueres, etter klare signaler fra både Riksadvokaten og Politidirektøren. Det er vanlig i større saker, i et læringsperspektiv. Her er det nok en del å lære om fortiden, men kanskje først og fremst i den hensikt å hindre at en slik overgriper igjen kan holde på så lenge, uten at sammenhenger ses og etableres. Etter politireformen er samarbeidet mellom distriktene blitt bedre, og hvert distrikt besitter nå en større total kompetanse på de viktigste saksfeltene. Politiet har fått et felles etterretningssystem, Indicia, som gjør at kunnskap og opplysninger kan deles på samme plattform. Økt bruk av DNA kommer, og det var DNA som koblet den pågrepne til sakene. Men også selve saken, oppmerksomheten, omtalen i mediene, trykket mot politiet. En slik sak kan ikke skje igjen, ikke på samme måte. Oppmerksomheten rundt overgrepssaken har, uansett hva Staff måtte mene, bidratt til å flytte på oppfatninger, holdninger og politiets handlemåte. Som med det som før var husbråk. Nå er det vold i nære relasjoner, som samfunnet og politiet håndterer på en helt annen måte. Tukling, blotting, episoder; det er overgrep mot barn. Og i noen tilfeller er det grove overgrep, svært grove. Prioritert og håndtert på en annen måte enn før. Ildsjeler og utholdende enkeltpersoner i politiet. Ja, så absolutt. Men systemet har også sakte men sikkert fungert, og hjelpemidlene er blitt bedre. Lærdommen likeså. Hva ser man? Det spørs hvor nøye man ser, og hva man ser etter. Den massive interessen i mediene og blant publikum i denne saken, hjulpet frem av politiet, har endret forutsetningene. Alle besværlighetene, politiets famling i blinde over lang tid, all lidelsen knyttet til sakene. Alt dette gjør at «Lommemannen» og politiets langvarige jakt på ham ironisk nok har gjort det bortimot umulig at slike saker kan oppstå på samme måte og i samme omfang, uten at dette fanges opp og håndteres på en helt annen måte. «Lommemannen» er innhentet til slutt, og det at han greide å holde på over tid, gjør at overgrep av denne typen vil bli vanskeligere i fremtiden. Selvsagt en fattig trøst for ofrene, og en absurd kreditt som aldri vil bli delt ut, til det er saken for tragisk. Men «Lommemann»- saken har bidratt til et vendepunkt i overgrep mot barn. Dette er nok et eksempel på saken som har alt, absolutt alt. Og enda mer enn det. 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 Avslører overgripere på nettet Ett bilde av et overgrep som ligger i en datamaskin på Løten, kan felle en internasjonal pedofililiga. oslo: Politiet i Norge må bli flinkere til å dele informasjon, sier Kristin Ottesen Kvigne i Interpol. I en malstrøm av overgrepsbilder fra hele verden står hun fast ved at barneporno på nett lar seg bekjempe. Norsk Politi møtte henne i Oslo da hun nylig var på et arbeidsmøte i Politidirektoratet. Hvilket språk er det de snakker? Etterforskerne hører på lydsporet igjen og igjen. Filmen har kommet til Interpol fra Australia, men det er da ikke engelsk? Ansiktene til småjentene er tydelige, men dialogen er uklar. Er vi i Vest- Europa, på Atlanterhavskysten? I Nederland? I Belgia? Etterforskerne kobler inn en belgisk kollega. Brügge, sier kollegaen, denne dialekten snakker de bare i Brügge. Fakta Kristin Ottesen Kvigne Seksjonssjef i Trafficking in Human Beings Sub-Directorate i Interpol i Lyon siden 2006 Sekondert fra stilling i Internasjonal seksjon i Politidirektoratet Har tidligere arbeidet i Justisdepartementet og som påtalejurist i Oslo politidistrikt Vi tror på at politiets tilstedeværelse på nett vil ha en preventiv effekt og på sikt bidra til at det blir mindre overgrepsbilder tilgjengelig, sier Kristin Kvigne, seksjonsleder for Trafficking in Human Beings Sub-Directorate i Interpol i Lyon. Sekondert fra Politidirektoratet har hun siden 2006 ledet seksjonen som arbeider mot menneskesmugling, trafficking og forbrytelser mot barn, herunder seksuelle overgrep og bilder av dette. Kampen mot det siste virker uoverkommelig. Det finnes hundretusener av bilder og filmsnutter og en mengde lukkede nettfora der pedofile kan dele materiale og erfaringer. Hvordan skal nasjonalt politi med mange oppgaver og begrensede teknologiske ressurser kunne ta opp kampen mot dette? Dele informasjon Det viktigste politiet kan gjøre, er å dele informasjon, mener Kristin Kvigne. Når en enkeltsak er ferdig etterforsket, er det viktig at etterforskerne går den ekstra milen og sender informasjonen til kolleger og til Interpol. Der blir informasjonen lagt inn i Interpol Child Abuse Image Database (ICAID). Databasene er Interpols viktigste bidrag til de 186 medlemslandene, men basene blir aldri bedre enn det materialet som blir lagt inn i dem. Målet er å få flere til å tenke at «den informasjonen jeg sitter med i min sak, kan ha stor betydning for oppklaring av andre saker både hjemme og ute». Et bilde som ligger i en datamaskin i Norge, kan være den brikken som gjør at vi løser puslespillet et eller annet sted i Europa, sier Kvigne. Hun krever ikke at alle politifolk skal kjenne alle prosedyrene, men at alle skal vite hvor de får hjelp. Du trenger ikke å kjenne menyen, men du må kjenne kelneren. I Norge er det Kripos som er kelneren når det gjelder internasjonalt samarbeid, sier hun og legger til at Norge ligger langt framme i arbeidet mot barneporno på nettet. Kripos blokkering av nettsider med ulovlig innhold er internasjonalt kjent og anerkjent. Andre land ser på mulighetene for å utvikle noe liknende. En del politifolk vegrer seg for å dele bilder. De vil ikke utsette barnet for ytterligere belastning, så når etterforskningen er ferdig, legger de dokumentene vekk. Kvigne og kollegene i Interpol mener dette er misforstått snillhet. Jeg har forståelse for at dette gjøres i beste mening, men et bilde som er tatt, vil alltid finne veien til Internett. Vi kan spare mye ressurser dersom kolleger deler bilder av barn som er identifisert. Neste gang det dukker opp et bilde av det samme barnet, kan vi raskt si at «det barnet er identifisert, og sa- Kristin Ottesen Kvigne jobber sentralt i Interpol med å avsløre overgripere på nettet, over hele verden. Fra hovedsetet i Lyon leder Kvigne arbeidet med å identifisere barn og deres overgripere. Et krevende arbeid, på alle måter. 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 finner man barnet, finner man gjerningsmannen. Lydsporet og bildene av småjentene blir sendt til politiet i Brügge. Jentenes ansikter er godt synlige på filmen, og det lokale politiet mener å ha sett dem før. Hva var det nå med den familien? Har noen sett denne mannen? I de fleste overgrepssaker står barnet og overgriperen nær hverandre. Finner man barnet, finner man gjerningsmannen. I noen saker er det imidlertid ikke annet enn forbrytelsen som binder barn og overgriper sammen. En slik sak ble i fjor en av Interpols største medie saker noensinne. Canadiske Christopher Paul Neil var identifisert på rundt 200 bilder sammen med unge gutter fra Thailand, Vietnam og Kambodsja, og saken fikk navnet Vico. Interpol hadde fått bildene fra tysk politi, som hadde lyktes i å tilbakemanipulere overgrepsbildene og få fram et gjenkjennbart ansikt. Problemet var at man ikke visste hvor i verden ansiktet befant seg. Kristin Kvigne og hennes seksjon argumenterte for å sende bildet til pressen. Vi mente at argumentene for å publisere bildet var tyngre enn argumentene mot, rett og slett. Dette var kontroversielt, men vi fikk gjennomslag for det, sier Kvigne. I løpet av det første døgnet fikk bildene over oppslag i pressen verden over, og Neil ble arrestert av thailandsk politi ti dager senere. Offentliggjøringen av bildene var langt fra noen selvfølge. Politiet er generelt svært varsom med å offentliggjøre bilder av antatte overgripere. Hensynet til barnets sikkerhet har høyeste prioritet, og nettopp fordi gjerningsmann og offer ofte lever nær på hverandre, kan offentliggjøring sette barnet i fare. I tillegg kommer risikoen for at personer som likner overgriperen, skal bli feilaktig identifisert, og til slutt risikoen for at harme borgere skal ta loven i egne hender overfor overgriperen. Nylig var Kristin Ottesen Kvigne i Norge for å orientere om sitt arbeid i Interpol. Norsk politi ligger i følge Kvigne langt fremme i arbeidet mot barneporno på nettet. I denne saken mente vi at hensynet til mulige nye ofre veide tyngst, sier Kristin Kvigne. Brügge-politiet studerer bildene. Filmen som kom til Brügge via Interpol fra Australia, viser ganske riktig to lokale jenter på 9 og 11 år som politiet kjenner til. Finner man offeret, finner man overgriperen. Suksesshistoriene motiverer Vico-saken ble en suksess, og det kan saktens være grunn til å feste seg ved de suksessene etterforskerne opplever. Interpols bildedatabase inneholder rundt en halv million bilder. Hvert år blir cirka hundre barn identifisert. Samtidig produseres nye bilder over hele verden, hele tiden. Hvordan holder de ut? Vi er glad i suksesshistoriene våre, de gir inspirasjon. I tillegg har vi sterk tro på at politiets tilstedeværelse på Internett på sikt vil føre til at det blir mindre distribusjon av slike bilder. Det er også inspirerende å se hvor mye vilje og gode løsninger som kommer fra industrien; it-bransjen er interessert i å hjelpe politiet med dette, sier Kvigne. Det finnes tall som støtter tanken om at det er mulig å kjempe imot. Siden databasen ble opprettet i 2001, har det totale antall identifiserte barn økt radikalt. Den gang var tallet 33, i dag er det over 600. Det er imidlertid et stykke mellom suksesshistoriene, og i hverdagen konsentrerer seksjonen seg mer om å bearbeide sterke inntrykk enn om å feire oppklarte saker. Kvigne har innført pliktige psykologsamtaler hvert halvår for alle som er i befatning med overgrepsbildene. Det er mye ondskap, av og til blir vi stilt overfor helt uforståelige ting. Vi har et godt miljø der det er rom for å snakke om saker, men det er helt essensielt å få inn fagpersoner i dette arbeidet. Samtidig vil jeg understreke at dette er etterforskning på samme måte som annen etterforskning, og jeg vil ikke lage myter om hvor hardt det er eller hvor påvirket man blir, sier hun. Brüggepolitiet finner jentene i filmen som ble oppdaget i Australia. Finner man ofrene, finner man overgriperen. Faren til jentene blir arrestert. Det blir også italieneren som holdt kameraet. Jentene blir reddet ut av misbruket. Tekst: Karoline Johnsrud Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Tiltak mot voldtekt ut på høring Rapporten som det såkalte Voldtektsutvalget leverte til Justisdepartementet 24. januar i år, skal på høring. Det bekrefter departementet overfor Norsk Politi. Rapporten fra utvalget hadde hovedtittelen Fra ord til handling, og nå skal altså først de foreslåtte tiltakene ut på høring hos naturlige høringsinstanser, inkludert politi og høyere påtalemyndighet. Rapporten ble omfattet med stor interesse da den ble lagt frem. Utvalget foreslo en rekke nye tiltak som vil innebære store endringer, også for politiet. SEPOL? Blant annet foreslo utvalget en ny sentral landsdekkende spesialenhet i politiet (SEPOL), som skal ha ansvaret for seksualisert vold. Det foreslås at enheten skal være operativ 24 timer i døgnet i nært samarbeid med landets politidistrikter. Den nye enheten skal sikre rutiner informasjonsutveksling, bearbeiding og analyse, i tillegg til å kvalitetssikre enkeltsaker. Utvalgets leder, Rita Sletner, som nå er ass. generalsekretær i Venstre, mener dessuten at det kan vurderes å inkludere også nærliggende sakstyper som vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep mot barn, tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlestelse i den nye enheten. Utvalget har en rekke andre forslag, blant emnet utbygging og styrking av de såkalte SO-teamene, som skal opprettes i hvert politidistrikt. Dessuten obligatorisk opptak av avhør i voldtektssaker, noe som også berører politimetoder og organisering. Mer hjelp til ofrene Utvalget foreslår også flere tiltak for å gi ofrene bedre støtte: Rådgivningskontoret for kriminalofre skal få en landsdekkende støttefunksjon, gratis helsehjelp ved overgrepsmottak, gratis oppfølging av psykolog eller psykiater i inntil ett år, uavhengig av om hjelpen ytes av spesialist med eller uten avtale med det offentlige. Det foreslås også at det gis adgang til å få oversatt sakens dokumenter, og at ofrene får dekket reise og opphold i forbindelse med en eventuell rettssak, når voldtekten skjer i utlandet. En nettportal som formidler kontakt med politiet og hjelpeapparatet, er også blant tiltakene. Forskning og undervisning Det er ifølge utvalget viktig å heve kompetansen, både i rettsapparatet, på overgrepsmottakene, i lærerutdanningen og i helse- og sosialutdanningen, Temaet seksuelle overgrep skal inn i undervisningen både i grunnskolen og i den videregående skole, og forebyggende tiltak for nyankomne innvandrere skal styrkes. Det skal forskes mer på å kartlegge omfanget av voldtekter, og det skal forskes på unge som forgriper seg og på sedelighetsdømte generelt. Det er en stor grad av enighet om at det sannsynligvis er store mørketall når det gjelder seksualforbrytelser. Utvalget mener selv at mellom 8000 og personer hvert år blir voldtatt eller forsøkt voldtatt. I 2006 ble det anmeldt 974 voldtekter og voldtektsforsøk. Debatt Vi kan ikke leve med at færre enn én prosent av gjerningspersonene i voldtektssaker blir domfelt. Vi må gi bedre hjelp til ofre, få opp oppklaringsprosenten og forebygge bedre, slik at færre opplever å få liv, helse og integritet ødelagt, sa justisminister Knut Storberget da han mottok rapporten. Et tiltak som nok vil vekke debatt, er at utvalget åpner for at det settes i gang et prøveprosjekt med tilrettelagt samtale mellom offer og gjerningsperson. Så spørs det da om hvordan dette og de øvrige tiltakene som foreslås i rapporten, blir vurdert i høringsrunden, og hva som blir det endelige resultatet etter den påfølgende behandling i Justisdepartementet. Les hele NOU-rapporten på: Tekst: Runar Kvernen 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 livvakttjenesten i kabul Under angrepet på Serena hotel valgte livvaktene å gjennomføre en kontrollert evakuering av blant andre utenriksminister Jonas Gahr Støre til et rom som var mer sikkert og lenger unna der skytingen foregikk, opplyser Sjur Bakken, leder for livvakttjenesten ved PST. Mangeårig trening sikret kontrollert evakuering 14. januar stormet to eller tre bevæpnede selvmordsbombere inn på Serena Hotell i Kabul. Åtte personer ble drept i skuddvekslingen. I et rom i kjelleren satt den norske utenriksministeren og hans delegasjon i et møte med en afghaner. Med seg til Afghanistan hadde Jonas Gahr Støre tre livvakter fra PST som skulle ivareta hans sikkerhet. Det var en kaotisk situasjon på Serena denne ettermiddagen. Livvaktene forteller at de først hørte skyting utenfor hotellet, så eksplosjoner fra noe som antagelig var håndgranater, etter hvert skyting som nærmet seg resepsjonsområdet, og til sist kraftige smell og skyting i inngangspartiet og i resepsjonsområdet til hotellet. Flere personer ble skutt, og livvaktene visste ikke om hotellet var tatt over av andre styrker. Blant de mange som befant seg i lobbyen, var det flere afghanske polititjenestemenn og noen som var kledd som afghanske polititjenestemenn, men ettersom alle var i samme uniform, var det vanskelig å skille venner fra fiender. Det var en veldig uoversiktlig, akutt og krevende situasjon for livvaktene, sier Sjur Bakken, som er leder for livvakttjenesten ved PST. Livvaktene som var på reisen, er skjermet fra mediene, men Bakken har gått med på å formidle noen av inntrykkene fra det som skjedde. Evakuering I en slik situasjon er det viktig å organisere seg raskt og effektivt for å forsterke nærsikringen rundt beskyttelsespersonen (VIP) optimalt. Livvaktene sørger for å få VIP i dekning og sjekker at han er uskadd. All taktikk bygger på å gjøre det vanskeligst mulig for en eventuell attentatsmann å ramme VIP. Samtidig må livvaktleder prøve å skaffe seg essensiell informasjon om situasjonen før han beslutter hva de skal gjøre videre, forklarer han. Livvaktlederen må avgjøre om det er tryggest å bli på stedet eller om de skal ta seg ut, og finne ut hvordan dette i så fall skal gjøres. Noen ganger er det best med en rask evakuering, andre ganger er det bedre å forflytte seg rolig og kontrollert. På Serena valgte livvaktene å gjennomføre en kontrollert evakuering til et rom som var mer sikkert og lenger unna stedet der skytingen foregikk. Vi har i mange år trent på lignende scenarier både med hurtigevakuering og forberedt evakuering. Det er ikke akkurat som på film med Whitney Houston og Kevin Cosner der ser det ut som jo fortere, jo bedre. Det kan være lurt noen ganger, men som regel er det tryggest å forflytte seg etter at området er sikret. Dilemma Etter hvert ble det klart at det var flere skadde personer i lobbyen, blant dem en tjenestemann fra Utenriksdepartementet. Det satte livvaktene i et vanskelig dilemma. Hva skal man gjøre hvis man har VIP i et sikkert rom og skjønner at det er en person som er skadd utenfor? Hvis det vesentlig reduserer sikkerheten til den livvakten passer på, kan vi ikke avgi ressurser for å redde andre uansett om det er en tilfeldig tredjeperson, andre i en norsk delegasjon eller egne kolleger som er alvorlig skadd. Livvakten må vurdere bistanden opp mot hvor mye dette reduserer sikkerheten til den det passes på. Det er en veldig vanskelig avgjørelse, og de fleste forventer at politiet skal bistå når det er fare for at menneskeliv kan gå tapt. Det 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 Denne hendelsen har vært krevende for mange i vår tjeneste. Likevel tror jeg også at vi har lært mye underveis. Sjur Bakken, leder for livvakttjenesten ved PST ligger i ryggmargen på politifolk å hjelpe andre mennesker i nød. Dette er en viktig og god egenskap som vi ønsker at også livvakter skal ha, men den må som sagt vurderes opp mot det primære oppdraget nemlig å få VIP uskadd hjem til Norge, sier Bakken. Livvaktene fikk opprettet kontakt med de norske ISAF-styrkene og anmodet om bistand. Livvaktleder valgte i tillegg å avgi en livvakt i et forsøk på å lokalisere og gi førstehjelp til den skadde UD-ansatte. Livvakten og noen andre tok seg helt opp i resepsjonsområdet for å yte bistand, men ble stoppet av afghansk politi med klar beskjed om å trekke seg tilbake. I tillegg fikk de beskjed om at det høyst sannsynlig var en selvmordsbomber til som ennå ikke var lokalisert i lokalet. Ingen visste om personen var på vei mot det sikre rommet. I den situasjonen var det riktig å gå tilbake til Gahr Støre, sier Bakken. Etter hvert som ting roet seg på hotellet, fikk livvaktene fysisk kontakt med enhetene fra forsvaret. Et pansret kjøretøy med en MP, en sykepleier, en geværmann og en sjåfør fra de norske ISAF-styrkene kom fra Kabul International Airport (KAIA), samt et pansret personellkjøretøy (SISU) som ble brukt til å evakuere de skadde. Det førstnevnte kjøretøyet hadde allerede vært med under den mest utsatte delen av oppholdet transporten fra flyplassen til hotellet. Da det ble klart at utenriksministeren skulle bli på hotellet for resten av kvelden, dro militærkjøretøyet derfor tilbake til forlegningen på KAIA. Serena var ansett som et av de tryggeste overnattingsstedene i Kabul et slikt angrep har så vidt jeg vet, aldri før skjedd i denne byen, sier han. Etter attentatet ble besøket i Afghanistan kortet ned. Utenriksministeren gjennomførte et besøk hos president Hamid Karzai, men avsluttet reisen etter det. Oppfølging De tre livvaktene fikk grundig oppfølging da de kom hjem til Norge. Vi hadde fortløpende kontakt med livvaktene mens de var der nede. Ti minutter etter at vi hadde fått beskjed om hva som hendte, tok vi kontakt med de pårørende. Det er ofte mange journalister med på slike turer, og med Internett og mobiltelefoner kommer informasjon raskt ut. Vi visste at livvaktene var uskadde og at situasjonen var noenlunde under kontroll selv om det fremdeles var en Fakta livvakttjenesten Er en del av PST og har sikkerhetsansvar overfor myndighetspersoner fra Storting, regjering og Høyesterett og evt. andre etter departementets bestemmelser. Livvakt beskyttelse gis på bakgrunn av en konkret trusselvurdering. I tillegg private og offisielle VIP-besøk til Norge. PST har drevet livvakttjeneste siden 1950-tallet. Først som en nærmest liaisontjeneste til den besøkendes sikkerhetsrepresentanter. Et av de første besøkene var fra Israel, siden Khrusjtsjovs statsbesøk i 1964 medførte et større sikkerhetsopplegg. Svart september på 70-tallet, Munchen 72, Lillehammer 73 satte nytt fokus på terrorisme. Beredskapstroppen operativ fra Jevn utvikling til midten av 90-tallet. I 1995 ble Israels statsminister Rabin skutt, og behov for mer trening ble tydeligere for mange livvakttjenester. I dag er det grundigere psykiske og fysiske tester, språk-, personlighetstester og kurs sammen med den kongelige politieskorte. Fra 2002/2003 går kursene i regi av PHS. Grunnkurset er på 370 timer, deretter minst 300 timer trening årlig. Kongefamilien beskyttes av Den Kongelige Politieskorte, som ligger under Oslo politidistrikt. uavklart situasjon. Derfor var det viktig at ektefeller og samboere raskt fikk melding om at livvaktene var uskadde, forklarer Bakken. I dag er de tre tilbake på jobb. Da de kom hjem til Norge, ble de tatt imot på Gardermoen og gikk igjennom en debrief sammen med ledelse, tillitsvalgte og informasjonssiden i PST. Alle ble så kjørt hjem. Siden ble det gjennomført en grundigere debrief med profesjonell bistand som gikk mer på den følelsesmessige siden. Krevende hendelse Vi ønsker ikke å sette folk rett ut igjen i tjeneste etter sterke belastninger, men la de få litt tid i nære og trygge omgivelser før dem er tilbake i arbeid. Vi venter også litt tid etter en slik hendelse før vi sender livvaktene ut i krevende oppdrag i konfliktfylte områder i utlandet. Denne hendelsen har vært krevende for mange i vår tjeneste. Likevel tror jeg også at vi har lært mye underveis, sier Bakken. Livvaktene som var med i Kabul, framhever betydning av treningen for at det gikk så bra som det gjorde. De fikk en situasjon som nesten var vanskeligere enn noe av det vi har trent på. Vi trener på mange overraskende scenarier med alt fra håndgranater og brann til beskytning, stikkvåpen og angrep under eskortering. Livvaktene som var i Kabul forteller at de har sett for seg slike situasjoner før, som de har trent på så mange ganger at selv om det smalt høyt, kunne de konsentrere seg om arbeidsoppgavene sine og arbeide etter et innlært system. Det var en veldig krevende situasjon som få norske livvakter har vært i tidligere, sier Bakken. Livvaktene i PST har relativt mange utenlandsoppdrag, og i løpet av de siste ti årene har antall oppdrag i konfliktfylte områder økt vesentlig. Trusselbildet i Kabul er veldig forskjellig fra Oslo. Erfaringene fra Norge er at det er mer sinnslidende personer som er utfordringen. Det er det som er trusselbildet her hjemme, og det vi har mest erfaring med: For eksempel i valgkamper, folkemøter og ved opptredener i det offentlige rom der det er kjent at politikere skal stille opp. Da dukker det noen ganger opp personer som kan være brysomme. Som oftest er de ufarlige, men enkelte kan være aggressive. Det kan være noe som har hendt i deres nærmiljø eller i deres egen virkelighetsoppfatning som gjør at de kan få fokus på visse politikere. Utfordringen er å oppdage slike personer på forhånd. Det er viktig å ha god posisjon og god observasjon, samt å være mentalt godt forberedt for å rekke å reagere. Å være på stedet før VIP ankommer er viktig. Snakke med folk, være en god observatør og menneskekjenner er også viktig. Det aller viktigste er likevel å spille på lag med kolleger rundt omkring i hele Politi- Norge. Deres lokalkunnskap og samarbeid er av stor betydning for oss. Skjer det noe uforutsett og alvorlig for VIP-ens sikkerhet, kan man forvente at det skjer på kort hold. Erfaringen viser at de fleste angrep skjer på overraskende kort hold, sier Bakken. Tekst: Truls Brekke Foto: Scanpix Afghansk politi sperret gatene rundt Serena Hotel etter selvmordsbombere gikk til angrep på hotellet 14. januar. (Foto: Scanpix) 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 Den kongelige politieskorte På vakt for de kongelige Som livvakt er du i alarmberedskap hele tiden. Selv i søvne ligger du klar til å rykke ut, sier Jarle, livvakt i den kongelige politieskorte. Burundi: Det er tredje dag av kronprins Haakons besøk i det vesle sentralafrikanske landet Burundi. Med seg fra Norge har han tre livvakter; Jarle (39), Eivind (34) og Atle (37). Dekker du ryggen hans? spør Jarle kollegaen diskret mens han skuer utover folkehavet som omgir kronprinsen. Vi befinner oss ved grensen til Tanzania, i Rutana-provinsen hvor opprørsgeriljaen FNL fremdeles herjer. Helt til i dag morges var det usikkert om kronprinsen skulle gå eller kjøre i pansret bil noen få hundre meter. Til slutt klareres strekningen. Lokale politimenn står oppmarsjert hver tiende meter da vår neste konge spaserer under den stekende sola. Som livvaktleder for turen reiste Jarle ned fire dager før kronprinsen, for å kjøre gjennom programmet på detaljnivå. Offisielt heter han «politibetjent tre», og jobber i den kongelige eskortetjenesten (DKP) på niende året. Etter åtte år i vanlig polititjeneste, først og fremst på Manglerud, var det ønsket om å spesialisere meg og bli god på noe som gjorde at jeg ville jobbe i eskorten. Man kommer ofte til et metningspunkt hvor man ikke vil krangle hele tida. Som politi kan du bli litt lei av å se samfunnets skyggesider. Jeg tror det er sunt å komme til et annet miljø. I denne jobben får du se mange av livets lyse sider, forteller han. Ansatte i DKP får ekstra opplæring i operative disipliner som taktikk, bilkjøring, førstehjelp og skyting. Evnen til å gå fra null til hundre på et nanosekund er essensiell. Derfor trener de kontinuerlig på å respondere adekvat på alle mulige situasjoner. Planlegging er alfa og omega Forberedelser til en tur som den til Burundi starter tidlig, og bygger på direktiver gitt av Justisdepartementet. De er grunnpilarene og et godt arbeidsredskap. Følger vi dem, får vi et opplegg som funker med ønsket grad av sikkerhet. Politimessig er planlegging spesielt viktig. Før turen til Afrika hadde plankontoret og Jarle møter med representanter for Slottet, UD og UNDP. Kontakt med samarbeidspartnere i Burundi kom også raskt i gang. Spørsmål han ønsket svar på, var for eksempel tidligere erfaringer fra bostedet og ulike prosjekter og områder de skulle besøke, hvordan disse skulle sikres, hvor mange biler som skulle være med i kortesjen, og landets generelle sikkerhetssituasjon. På utstyrssiden må vi planlegge alt fra hvor mange underbukser vi skal ha med, til bevæpning. Det går fra den ene ytterligheten til den andre. Før avreise prøver vi å nullstille oss så vi ikke blir påvirket i særlig grad. Målet er å jobbe som om vi befant oss i Norge. Vi diskuterer internt hva som venter oss, psyker oss opp og går igjennom hva som kan skje også i ekstreme tilfeller. Trafikkulykker er ofte den største faren, særlig i land med dårlig kjøreopplæring. «Hva om» er en grunntanke i beredskapsarbeidet. Ifølge Jarle kverner disse to ordene hele tiden i bakhodet. Etter en slik reise er du ganske sliten. Kronprins Haakon ankommer et barnehjem i den lutfattige bydelen Kanyosha i Bujumbura. Når de er på slike oppdrag, har livvaktene alltid på seg skuddsikre vester. Jarle går lengst til venstre i bildet. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 Som politi kan du bli litt lei av å se samfunnets skyggesider. Jeg tror det er sunt å komme til et annet miljø. Vi er egentlig ikke-personer som skal være diskrete skygger. Det er et rent arbeidsforhold. I Rutana, øst i Burundi. Området blir fortsatt herjet av opprørsstyrker. Det var derfor lenge usikkert om kronprinsen kunne gå de få hundre meterne dit en seremoni skulle holdes. Atle og Eivind tar seg av nærsikringen, mens Jarle går i forveien. Selv om du tilsynelatende «bare» har gått bak kronprinsen eller stått og ventet. Som livvakt er du i alarmberedskap hele tiden. Selv i søvne ligger du klar til å rykke ut. Vi har aldri fri på et sånt besøk. Gift med jobben Denne gangen var han hjemmefra i ti dager. En normalvakt ligger på 15 timer. Det er et kjent og omdiskutert faktum at DKP og PST er avdelingene med mest overtid. Vi er nødt til å ha med oss dem hjemme, ellers funker det ikke å jobbe her. Til tider er vi veldig mye borte. Vi er litt gift med jobben. Selv opplever jeg at det kanskje til tider er sunt å være mye borte. Da blir man så glad for å se hverandre igjen, og skjønner dessuten hva det er man har hjemme! Han påpeker at DKP både har lavere skilsmissehyppighet og sykefravær enn resten av politiet. Dessuten er det få som slutter. Det er vel et tegn på at folk trives? «Dette er kongens millioneskorte»; VG slo forleden stort opp at flere ansatte i DKP tjener gode penger. Vi har vanlig politilønn etter normale satser. Det er ikke noe hokuspokus i at noen tjener mye. Det er ren overtidsjobbing. Det er et dilemma hvordan vi eventuelt skal løse det, særlig på utenlandsturer, forklarer Jarle. Frynsegoder Turen til Rutana beviste for meg at det trengs stabilt blodsukker og en stor blære? He, he. Den som har evnen til å pine seg litt, har en fordel. En av utfordringene på slike turer er faren for at en av våre egne blir syk. I jobben vår er det utrolig viktig å holde fokus. Sliter du med deg selv, for eksempel med magesjau, har du et problem. Mannskapsmessig har vi egentlig ikke råd til at noen faller fra. DKP har et nasjonalt rådgiveransvar for kongefamilien og deres besøkende, inkludert offisielle statsbesøk. Avdelingen har ansvaret for nærsikringen, det lokale politidistriktet skal ta seg av den generelle sikkerheten. I et land som Burundi kan det være en utfordring. Vi så eksempler på helt ufyselig våpenbruk fra politiet der nede. Da jeg kom ned, var det mange som hadde veldig mye å si om opplegget. Vi ønsket å få det opp på et sikkerhetsnivå vi var fornøyde med. Det fikk vi. I motsetning til hverdagen her hjemme, hvor vi ofte ikke aner hva dagen vil bringe, er en slik tur planlagt fra a til å. Rutana er den fattigste regionen i et av verdens fattigste land. Men for de besøkende kom sult, fattigdom og en 13 år lang borgerkrig nærmest i skyggen av den overveldende velkomsten. Å besøke et land som Burundi er et frynsegode. Vi får se kulturer og land vi ellers aldri ville sett, og får et videre syn på livet, sier Jarle da vi titter på bilder derfra. Ikke for tett Det er klare rammer for hva slags forhold livvaktene skal ha til de kongelige. Vi er egentlig ikke-personer som skal være diskrete skygger. Det er et rent arbeidsforhold, vi skal ikke bli kompiser, for å si det sånn. Blir det for tett, blir det galt. Vi må være oss bevisste akkurat det, påpeker Jarle. Det er én av grunnene til at de ansatte i DKP roterer med hvilken kongelig de passer på. En annen grunn er at det er verdifullt å kjenne flere VIP-ers rutiner. Er du typen som går i fistel av en kjendis, er du ikke den rette for DKP, understreker han. VIP-er er en del av jobben. Må ta hensyn Tilbake i Rutana står kronprinsen og overværer frenetisk danseglede til hans ære. De tre livvaktene har klart for seg hva de skal gjøre hvis noe uønsket skulle skje. Nærsikringen av kronprinsen sørger Eivind og Atle for. Jarle selv har tatt oppstilling litt lenger unna for å ha oversyn over situasjonen. Som eskorte er det hans oppgave å balansere hensynet til de kongeliges sikkerhet med ønsket om å gi dem rom til å leve et tilnærmet normalt liv. I Burundi er det nødvendig med nærbeskyttelse, på en privat skitur i Nordmarka trengs ikke samme tetthet. Det å se an situasjonen er viktig. Vi har et stort ansvar i å skjønne at de må få leve så normalt som mulig. Vi må ta mer hensyn enn PST. De kongelige skal ikke ha livvakter i en begrenset periode, men hele livet. Tenk alltid å ha oss rundt seg! Jarle rister på hodet i medfølelse. Tekst: Marte Glanville Foto: Kristin Svorte Mens andre ser på underholdningen, holder Jarle oppsikt med området rundt. Fakta den kongelige politieskorte (DKP) DKP og PST har et felles seks-ukers grunnkurs i regi av Politihøgskolen. PST har ansvaret for statsministeren, ministre og innkommende besøk til disse, samt offentlige personer som trenger livvakt. Bortsett fra statsministeren, som sitter i en fireårsperiode, vil det for de fleste andre være snakk om å ha livvakt i en relativt begrenset tid. DKP har ansvaret for kongefamilien og deres gjester, inkludert offisielle statsbesøk. Grunnlagt som egen avdeling i november Cirka ti prosent av de ansatte er kvinner. Alderen er fra 30 til 53, gjennomsnittet er 39 år. Etter fylte 50 år kan man ikke lenger jobbe som operativ livvakt. Det er da mulig å gå over til plankontoret, bli divisjonsleder eller arbeide med treningsdelen. I utlandet kaller de seg Close protection officer (CPO) eller Personal protection officer (PPO), ikke det mer suspekte Royal Escort Service. Det er ingen planer om navneendring her til lands. Aldersgrensen for opptak er 36 år. Opptak etter behov, etter 2001 har avdelingen tatt opp folk hvert år. Ligger under spesialavdelingavsnittet til Oslo politidistrikt. Avdelingen har et eget budsjett, i likhet med alle andre avdelinger. De ansatte må bestå fysiske tester hvert år. Den fysiske formen må den enkelte selv sørge for å holde ved like. Avdelingen er kjent for å ha brukbart med kurs og trening, og blir til dels prioritert utstyrsmessig. 38 NORSK POLITI NORSK POLITI